Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 2012

Transkript

1

2 INNHOLD: Innhold s. 2 Stortingsvalget 85 - ny listetopp s. 3 Høsten ingen KK-kampanje i Oslo s. 4 Annonse s. 6 Åpent møte om Klassekampen s. 6 Trenger vi skolering i partiet eller er situasjonen glimrende s. 7 Kvinneutvalg i Oslo s. 8 En etterlysning s. 9 Plagsomt?Plagsomt! På AKPs venteværelse s. 10 Filippinene s. 11 Kritikk av sentrale organer s. 12 Gjør Oslo-partiet til en ekstern politisk ledelse s. 13 Det store problemet s. 14 Jeg - en høyremann - alene i verden? s. 16 ISE s. 18 KK-rytene som ble massearbeid og bl. a. førte til Rødt Forum s. 19 En ukritisk selvkritikk s. 22 VÅG Å KJEMP! VÅG Å VINN! HILSEN RED. Frist for innlevering til neste. nummer: 11. oktober 2

3 STORTINGSVALGET 85 - NY LISTETOPP For DS/Hans Aa. Behandlinga av listetopp i 1985 i nartiet viste at ønsket om Unni på topp er stort. Unni har nå sagt klart fra at hun ikke er aktuell for topplassen. Tron Ør 3 har også gitt beskjed om at han ikke er aktuell for en plass høyt på lista. Dette er endelige standpunkter fra kameratene og det må partiet respektere. DS har på bakgrunn av dette behandla listetopp på nytt, og gjort følgende vedtak som forslag til listetopp: DS ønsker fortsatt å legge stor vekt på kvinneprofilen på listetoppen. Jorun G i leder partiets kvinneutvalg, hun er høyt respektert i kvinnebevegelsen. Hun er politisk sterk og allsidig, og har drivi fagforeningsarbeid i mange år. God agitator og dyktig til å analysere. Liv F har også sin styrke i arbeidet i kvinnebevegelsen, samtidig som hun er en allsidig politiker, gjennom arbeidet i bystyret, kjent i byen. DS mener disse to kameratene utfyller hverandre, og et sterkt par på toppen av lista. Begge kameratene har sagt seg villig til å stå på de plassene de er foreslått. Avdelingene må raskt diskutere forslaget. Ta alvorlig på listetoppen - partimedlemmenes mening må fram! Rod Valgallianse Jorun Liv F_ J. (LF har gitt bekjed om at hun ikke er aktuell på 1. plass). Under behandlinga i DS blei det også reist forslag til plassene etter de to første: Siri J 1, Ada e, Unni R.d, Erling E i, Håkon E: i Gulbrand HE Ta også stilling til plassene etter de 2 første. Kom gjerne med andre forslag. 3

4 HØSTEN -84 INGEN KK-KAMPANJE I OSLO KK-utvalget. Ja, vi MENER det, sjøl om vi også mener at denne høsten skal Oslo-partiet prioritere KK på topp i det eksterne arbeidet sitt. Det vi mener med ikke kampanje, er at vi vil legge hovedvekta på framgang i det faste, jevne arbeidet som ikke bare opprettholdes i 14 dager eller 2 måneder, men noe som kan gjøre oss i stand til å spre avisa til flere folk både høsten -84, våren 85, og videre. KNYTT KK-ARBEIDET SAMMEN MED DISKUSJONEN OM INNHOLDET I AVISA. Borgerskapet har forlengst starta den ideologiske offensiven foran neste års valg. Oslo er fattig, Norge er fattig, folk må vise ansvar og moderasjon, og slett ikke slåss. Hva har vi å stille opp med: avsløringer av hvordan krisa rammer, store og små, hvem stikker av med rikdommen, i Norge og utenlands, eksempler på folk som tar kampen opp, avsløring av sosialdemokratiet, perspektivene på revolusjon og sosialisme. Hva vil vi at folk i Oslo skal få vite om nedskjæring på sjukehusa, Sovjets krigsføring i Afghanistan, kullgruvestreiken i England, hvorfor DNA ikke lover gjeninnføring av minst 6 egenmeldinger i året? Og hvordan synes vi at avisa fungerer 4 på viktige områder? Vi håper at KK-møtet den 16. september (se egen annonse, red.) skal åpne for synspunkter og kritikk av innholdet i avisa, og at denne diskusjonen kan bli ført videre lokalt, både på arbeidsplasser og i boligstrøk. NØKKELORD: ORGANISERING. Men for at kritikk og forslag ikke bare skal bli ørkesløst prat, må vi ta alvorlig på organiseringa. Når vi ser spredning av KK som MASSEARBEID, ikke bare "å selge noen aviser", er det klart at det ikke kan overlates til noen få enkeltpersoner som gjør sine skippertak hver gang dec er kampanje. Lada må ta samla ansvar for propagandaarbeidet sitt, ta utgangspunkt i hvor de står i dag, og sette egne målsettinger for utvikling.

5 Vi ønsker jo også å organisere massene. Ett nivå er å organisere kjøpere til å bli abonnenter, videre ønsker vi å organisere flere abonnenter til å spre avisa sjøl, som bud og som selgere. Og vi ønsker åorganisere folk til RVgrupper, studiesirkler, eller politiske diskusjoner. Med dette perspektivet tror vi at nettopp styrking av arbeidet med KK kan utvikle partilagets lokale arbeid og innflytelse. ER DET IKKE LOV MED SPESIELLE AKSJONER OG OPPLEGG? Tvert imot - det er nødvendig! Avisa har sin årlige høstaksjon i perioden 15/8-1/11. Den omfatter tilbud til nye abonnenter, brev til forhenværende abonnenter, annonser, og en vervebrosjyre. Vervebrosjyren vil være klar ca. 1. sept., se i KK for melding og bestilling. Det er mulig å bestille utdelingsaviser til billig pris for verveaksjoner i boligstrøk eller på arbeidsplasser. Fornyingsansvarlige i bydeler vil få tilsendt lister over stoppa abonnenter - og når vi skal snu stagnasjon i abonnentallet til ny framgang, kommer vi ikke utenom diskusjoner med de gamle. Bruk tilbudet og vervemateriellet! Målsettinga for høstaksjonen er at vi skal verve 430 nye abonnenter i Oslo. Ingen voldsom oppgave, hvis flere enn KK-ansvarlige deltar. Og nettopp for å trekke med de som ikke har solgt eller verva på lang tid, er det viktig med FELLES aksjoner lokalt, enten det er en fin tema-stand med flere folk på det vanlige salgsstedet, konsentrert oppsøking av ALLE gamle abonnenter i strøket i løpet av ei uke (gå to og to), utdeling av aviser med verveslipp på en arbeidsplass der vi ikke har solgt før, eller andre ideer. Skal høsten bety: større omland rundt partiet, flere lesere og abonnenter for KK, flere aktivister i kampene som kommer? Det står på oss. HVA ER LIVET? HVEM 5. A N ER FG? HVORFOR. ER JEG HER? g.01.1' ;..,'E N, N!,»...),P2iRSiANT z.::., P..;!. ER j S 1.91:. ),::fy31:-.j nvari.,/,.,"; 1i. -// ----'.,r1/1;/.an,.. "., ---, f--7 s.. ( It' Ar 5

6 ANNONSE KK-utvalget i Oslo trenger flere medlemmer! Vi ønsker en person med spesiell interesse for arbeidsplass-salg, og en person som er interessert i salgs- og verveaksjoner på møter, andre samlingssteder, vil være med på å utvikle nye metoder. Siden vi ikke kjenner alle i byen, ønsker vi forslag fra dere. NB: det er lov til å foreslå seg sjøl! Kontakt KK-utvalget på kontoret i Bernt Ankersgt. 6, der er vi hver torsdag kl , eller Vigdis, tlf ÅPENT MØTE OM KLASSEKAMPEN. Søndag 16. september kl inviterer vi til møte om avisa. Innledere hlir Rolf I og Magnhild Fr J, som representerer noen av oss som bruker avisa, og Sigurd A, fra redaksjonen. Vi ønsker å legge spesiell vekt på innholdet og de politiske retningslinjene for avisa, og åpne for en diskusjon om hva vi ønsker av avisa, og hvordan den fungerer i dag. Bygg Band vil spille, og vi har også andre fine kulturinnslag. Se nærmere annonse og omtale i KK, men sett av datoen allerede, og tenk hvem av arbeidskamerater eller naboer du kan få med deg! 6 SØNDAG 16. SEPT

7 TRENGER VI SKOLERING I PARTIET ELLER ER SITUASJONEN GLIMRENDE? Olaf 5 Jeg mener at vi trenger en partiskole for ALLE medlemmene av partiet, dvs. at det kjøres obligatoriske kurs for alle medlemmene med jevne mellomrom. A drive praksis uten å ha grep over marxismenleninismen eller hvordan verden rundt oss ser ut vil i beste fall føre til perspektivløshet, i verste fall til mye famling og masse feil. Altså trenger vi skolering for å drive en kommunistisk praksis. En like sjølsagt ting er at det ikke holder å lære mye dersom en ikke driver praksis. De fleste partimedlemmene har savna mulighetene til skolering og har ønska en partiskole. Derfor er ikke de motsigelsene som har kommet mot innsamlinga retta mot det å ha skolering. Motsigelsene er først og fremst retta mot at en ikke forstår helt hvordan dette skal fungere. Men dette er spørsmål som hele partiet skal være med på å bestemme. Partiet må gi beskjed om hva slags skolering de har behov for, hvilke typer kurs og emner som bør prioriteres, hvilke emner skal grunnkursene ta opp, hvordan organisere skolen, praktiske problemer dere ser i forbindelse med kursene som f.eks. sikkerhetsproblemer, hva slags studiemariell, bør en bruke tekniske hjelpemidler (video o.l.) som del av kursvirksomheten, hvilke grupper i partiet bør prioriteres i partiskolens opplegg? Det har vært nevnt at lagslederskolering og grunnkurs for nye medlemmer er kurser som det sentrale studieutvalget kunne tenke seg å komme raskt igang med. Denne innsamlinga skal sette igang dette arbeidet, men 1/5 av målsettinga i de enkelte fylkene skal gå til lokalt arbeide. Dette er under betingelse av at målsettinga oppnåes. I Oslo vil dette kunne bety en styrking av Oslo-partiets eksterne propaganda, f.eks. radiosendinger i nærradio. Men det sier seg sjøl at Oslo 7

8 med et stort partidistrikt vil være en stor bruker av partiskolen. Diskusjonen om kampanja skulle vært avholdt i avdelingene lenge før sommeren (gitt beskjed fra SK til alle lagsstyrer i mars). Erfaringa er at mange ikke har tatt denne diskusjonen. Ta diskusjonen nå, få fram forslag og ideer og eventuelle motsigelser og kritikk. Og sett igang med å samle inn penger. Oslo har i skrivende stund bare samla inn 1/3 av sin målsetting. Erfaring fra andre steder er at uorganiserte gir til innsamlinga dersom en forklarer at bedre skolering av partikaderen vil i neste omgang gi bedre eksterne kurser/møter hvor uorganiserte også kan delta. Og husk: all overoppfylling går til lokalt arbeide. Kom også med forslag om formål for de midlene som er øremerka lokalt. Fram for en diskusjon og for en god innsamling. MASEKOPP... MASEKOPP... MASEKOPP... KVINNEUTVALG 1 OSLO Randi, kvinneansvarlig i DS. Det er i gang arbeid med å lage et kvinneutvalg i Oslo, under ledelse av Oslo DS. Det forrige distriktsmøtet vedtok å opprette et kvinneutvalg. Inntil nå har flere jenter sagt seg villige til å delta, men det trengs flere! Det finnes mange jenter i byen som arbeider med 8 kvinnepolitikk og har gjort det i mange år. Vi vil oppfordre dere, og nye jenter som er interesserte til å bli med i kvinneutvalget. For å utvikle partiets kvinnepolitikk videre, trenger vi jenter som organiserer dette, og det gjelder absolutt ikke bare folk med teoretisk bakgrunn. Kvinneutvalget skal bl.a. arbeide videre med utvikling av faglig kvinnepolitikk og gå igang med å få fram virkningene av den økonomiske krisa i Oslo, for

9 kvinnene i byen. Vi trenger dessuten at utvalget tar opp kampen mot kvinneundertrykking I partiet. Her regner vi med at det finnes en god del jenter som er opptatt av akkurat dette området. Partiets kvinnepolitikk idag går tjukt utapå de andre partienes politikk på dette området. Er du interessert i å bli med på å spre denne politikken, og utvikle den videre, så meld fra til DS-kontakten din, eller ta kontakt med Jorun G. på partikontoret. Det vil bli tatt kontakt med avdelinga, for å høre om det er i orden. EN ETTERLYSNING Hilsen SKs kvinneutvalg. Sentralkomiteens kvinneutvalg lurer på om det er noen kvinner i partiet som kan skrive på maskin, og som er interessert i å hjelpe kvinneutvalget med å skrive. Vi har mange artikler og innledninger som kan bli hefter og andre trykksaker, men det blir til at vi bare sitter på dem uten å få dem publisert. Ingen av oss er skrivemaskindamer, det går seint og trått, og da blir det til at sånt arbeid lett utsettes. På partikontoret har vi alt slags utstyr, men det er jo noen som har skrivemaskin hjemme også. Noen oppgaver er store, noen er små. Har du lyst til bare å skrive, er det flott. Har du lyst til å være med på mere diskusjoner og annet arbeid er det også flott. Du velger. Du får ikke betaling for å skrive på maskin. Interesserte kan henvende seg på partikontoret, spør etter Jorun. 9

10 4PLAGSOMT? iplagsomt!. PÅ AKPs VENTEVÆRELSE: For DS - Kim. Det kommer nå inn mange søknader om partimedlemskap. Det tar alt for ofte alt for lang tid før disse blir oppsøkt. Noen ganger tar det flere måneder. Det finns jo ulike årsaker til at ting tar tid, ikke minst DS er plaget med det. Men vi finner grunn til å be hver enkelt avdeling til å være kjapp med å oppsøke, når det kommer søknad om medlemsskap (og overføringer). Til å være spesielt oppmerksomme på disse. Det er INGEN grunn til at de nye medlemmene vi er så hardt ute etter, skal gå i uvisse om hvem, hvor og hva de melder seg inn i. DET er plagsomt det. Tenk på det nye medlemmet! Søknaden er sjelden skrevet samme dagen som dere får den i hende, ventetida (og spenningen?) har vart en stund allerede. Vi kommer i neste nummer tilbake med en personlig appell om nye medlemmer. D DE i- 412_ FJUII ET CPP Dom' E.R. DA SILEN Å' J Er LESIE OM DET 1 Er J Ak, liicriaæ IE PÅ VEST-EROMHEA DITT.'./ I I0

11 FILIPPINENE mai G, og Per G Vi har tenkt å sette igang solidaritetsarbeid med den revolusjonære kampen på Filippinene. Bevegelsen er sterk. Den organiserer halvparten av benda, har en sterk frigjøringshær og et faglig arbeid i stor vekst. Solidaritetsarbeidet i Europa har kommet kort. Samtidig er det åpenbart at USA ikke ser rolig på denne revolusjonen. Det er viktig at vi utvikler en solidaritetsbevegelse som gir revisjonistene minst mulig spillerom. Vi har et spesielt ønske om å komme ut med dette stoffet i fagforeninger. Er et lysbildeforedrag noe for foreninga di, eller for noen av arbeidskameratene dine en kveld? Vi vil at folk som har lest reportasjene i KK, kanskje har hørt foredrag på leirene kontakter oss så vi kan diskutere muligheten for sånt arbeid. ønsker du å være med på lysbildeforedrag så si fra. De som er oradert for det, kan ringe Per G på partikontoret. Andre må gå gjennom interne kanaler. WILLY HEMME1,akETEW VED ET ConT LIV. E ver.f.e ET L'I5ENDE CKSEMPEi.

12 KRITIKK AV SENTRALE ORGANER Frustrert faglig leder i Posten. Denne kritikken gjelder Oslo FU, Oslo DS, FU, SK og KKs passivitet (og dårlige dekning) under streiken i offentlig sektor 24/5-29/ Initiativ fra partiet kom først siste streikedag i form av et KK-flak noen timer før avblåsninga av streiken. Det er å svikte når det gjelder. Jeg satt i streikeledelsen for Norsk Postforbund (Oslo krets) med over 900 medlemmer i streik (30%). Behovet for kontakt med sentrale organer var skrikende, men forsøkene mislyktes. Selv partiformannen visste ikke hvordan han skulle formidle kontakt eller hvem som hadde ansvaret fra partiets side. Noen timer før avblåsinga av streiken avholdt Statstjenestemannskartellet et åpent møte. Flere dusin partimedlemmer var til stede, der i blant gjengangere i KK, men den eneste som tok ordet var et menig medlem som ikke var i streik. Han holdt et bra innlegg og fikk stor applaus. Møtet ble likevel kjempe-pr for DNA, KK-flak utdeling etter møtet til tross. KK hadde bra oppslag 25/5-84, men fulgte ikke opp før streiken var over. Se f. eks. Arbeiderbladet og Ny Tid 26/5-84. Mener partiets sentrale organer at streiken var mindre viktig?!!! Det gjorde ikke saken bedre at også vår lokale avdeling sviktet totalt til tross for at halve avdelinga deltok fra grunnplanet til ledelsen i Oslo. Dette er et sorgens kapittel i partiets historie. Første streik i Postverket (tariffstreik) siden starten i 1647 er uinteressant for partiet lokalt og sentralt. BILLY -.; b2. 1+tff5 6'1 Tb SKAL 1 Fc24 n1diqwer MED K 3N4JE FoR5711 1, 7E41 ELLER MED hte4 r,,:.<3,.iernvrofte, mr DET i j i ---, 5E 4G NOEN FoICAW t *,..,., -7R imge-r. 12

13 GJØR OSLO-PARTIET TIL EN EKSTERN POLITISK LEDELSE Rikard. AKP(m-1) er et parti som ønsker sosialistisk revolusjon. Om nødvendig skal det skje med våpen i hånd. Vi må være forberedt på omfattende undertrykking fra borgerskapet. I tilfelle krig og sovjetisk invasjon vil partiet bli et av de første angrepsmåla som Kreml vil sette ut av spill. Sjøl i et fredelig Norge av i dag må vi ta hensyn til denne meget aktuelle framtida og holde store deler av partiets organisasjon unna borgerskapets øyne. Vi må drive illegalt arbeid. Samtidig er vi (iallefall en god del) enig i at om vi skal vinne oppslutning i Norge i dag og så langt mulig bevisstgjøre og mobilisere arbeiderklassen og dens allierte i kampen for sosialismen så må vi jobbe med de legale midlene som finnes, inklusive innafor de parlamentariske organa. Vi skal drive videre en dagsavis, jobbe i fagforeninger osv. Partiet må evne å kombinere grundig illegalt arbeid med et omfattende og offensivt eksternt arbeid. Da vil vi både kunne bygge organisasjonen og vinne fram med politikken. Hva skjer i Oslo? Jeg spør fordi jeg syns partiet her i byen ikke evner å være den politiske ledelsen for legalt og illegalt arbeid som du kunne vente. Kanskje stiller jeg for store krav, men med unntak av kameratene i RV, knytta til bystyret og enkeltkamerater knytta til borettslag og andre interessekamper så er mitt inntrykk at partiets eksterne profil i Oslo, som en politisk ledelse for hele byen, som en inspirator og drivkraft, et kraftsentrum er fraværende. Fra flere hold har jeg inntrykk at enkeltkamerater går på gress, føler at de ikke er til nytte, ser liten vits i å være organisert og kanskje melder seg ut. Utmeldinger fordi du har politiske motsigelser til partiets politikk er en sak, utmeldinger fordi du føler deg nytteløs burde vi være forskåna for. Dette er ikke bare en kritikk som rammer ledelsen for partiet i byen. Det rammer situasjonen i lokallaga og det rammer ledelsen på landet. Nedprioriteringa som over lengre tid har funnet sted når det gjelder grunnorganisasjonenes arbeid har fått konsekvenser. men: En partiledelse som ikke markerer seg som ekstern politisk ledelse, som tar initiativer og mobiliserer til felles innsats vil 13

14 aldri greie å aktivisere lokallaga i noen særlig grad. Etter min mening må vi jo før jo heller grave fram Oslo-ledelsen til kamp på barrikadene for å pumpe mer liv inn i organisasjonen og dermed også livsgnisten i enkeltkameratene. Se bare på den innsamlingskampanja Rød Ungdom nettopp har satt i gang til Afghanistan - utfordrende for borgerskapet og mobiliserende på egne medlemmer. La oss beholde det illegale arbeidet som drives i Oslo, men la ikke resultatet bli at partiet som helhet forblir nedgravd. Da kan vi måtte sende bud på noen arkeologer og resultatet av utgravningene er ikke gitt. DET STORE PROBLEMET ELLER VINN AKP FOR ARBEIDSFOLK! VINN ARBEIDSFOLK FOR AKP! John M Partiet har en politikk for arbeidsfolk, men stilen, kulturen, miljøet i AKP er den intelektuelles, virker undertrykkende på arbeidsfolk eller er med på å holde dem unna partiet. Dette slår sjømann Kit C fast i det han 14 etter mange år ute, igjen setter føttene på AKP-jord. Han skal ha ros for å prøve og dra igang denne debatten, denne kampen om partiet. For til tross for at den kanskje er noe av det vi trenger mest, blir denne debatten aldri noe av. Det er liksom aldri plass til den på noen dagsorden eller i noen beretning. Den nevnes i forbifarten når det skal sies noe tankefullt om rekruttering til partiet fra arbeiderklassen. Men det blir bare for å ta livet av debatten i fødselen. "Dette er et gammelt problem". Punktum. "Dette rei-

15 ser flere spørsmål enn det gir svar". Punktum. Cr sparker ballen, ikke til de som er uenige, men til ev. meningsfeller. Det er mer vanlig å se på MOM-sida til Arbeiderbladet enn i internbladene til AKP. Ta det som et kompliment. Jeg skal prøve å sparke videre: Påstander: standpunkter eller måter å formulere dem på. En slags intellektualisert utgave av småungers: "jeg har finere sykkel enn deg, så!". Mange partimedlemmer i industrien har et "skille" i livet sitt. Jobben på en side, omgangskrets på den andre. I den første delen: arbeiderklassen. I den andre delen: intelektuelle, småborgere, og sist men ikke minst: partifeller, gamle, nye og eks-. Tross aktivt politisk arbeid på industriarbeidsplassen ligger partiforankringen på den andre sida av klasseskillet. For kamerater med intelektuelle eller småborgerlige yrker blir tilknytninga til arbeiderklassen ennå mindre eller ingen. Fasit: partiet domineres av intelektuelle og småborgerskapet. Så noen kritiske ord om ei avis som jeg i hovedsak er svært stolt av: Klassekampen. Den skjemmes av sekterisk bruk av forkortelser og uttrykksmåter for de intelektuelle og spesielt innvidde. Jeg kunne fylle 14 FFP med eksempler hvis det ikke hadde vært så deprimerende. Nesten daglig spør jeg meg sjøl: Er det derfor den heter Dagsavis FOR AKP m-l? (Og ingen andre). Nytt tankesprang: Knus-ogkvæl-dcbattstilen har hatt sin glansperiode og er på vei ut. Men fortsatt har vi stilen med å imponere med uttrykksmåter. Skryte med noen leker med leker, noen leker med ord Et eksempel som ikke er av de verste: Pål S, i polemikk mot Kjersti B. der han plasserer henne i en eller annen "tradisjon" på 25 eller 38 bokstaver. Den moderne utopisk-sosialistiske, var det visst. Fordi hun mener sånn og sånn. (Se KK ). Hun får sikkert ikke varig men av det på noen måte. Men det jeg vil spørre om er: Assen opplever en ikke-intelektuell ikke-akp-er debattstilen vår? Hvilke signaler får han/hun av uttrykksmåtene våre? Jeg vil ikke undervurdere arbeiderklassen med å si at de lar seg skremme av denne stilen. De fatter bare ikke interesse. Jeg syns mye av det er snobberi. Sikkert ikke BEVISST, fordi tenke- og talemåtene er innlært med morsmelka. Likevel vil jeg kalle det BEVISSTLØST av kommunister å ikke tenke mer på åssen de uttrykker seg i tale og skrift. Ja, og så kroppsspråket: Dir- 15

16 ektører, LO-pamper o.l. veiver med hender og armer på en spesiell måte når de prater. Sikkert av behov for fysisk aktivitet. Jeg håper vi slipper å se våre egne talskvinner & menn drive sånn. Snobberiet har u llige fasonger. Oppad og nedac, intellektuelt. Er snobberi mest typisk for småborgerskapet? Noe denne klassen, midt i mellom borger og proletar, tyr til for å søke identitet? Borgerskapet har makt, ressurser, sjøltillit og trenger egentlig ikke snobberiet. De virkelig velstående elevene på skolen behøvde ikke kle seg fint, alle visste de var det. Hvilken identitet har et barn av småborgerskapet st-1 frasier seg muligheter og går industrien? Han/hun føler sikkert behov for identitet med partiet. Gjennom partiet går navlestrengen tilbake til opphavet, småborgerskapet. Men dette er ikke bare negativt. Hvis jeg ikke husker helt feil, har Lenin skrevet noe om at partiet trenger å være sekterisk i begynnelsen. For å befeste egenarten. Men har ikke vi, kamerater, kommet så langt at vi kan åpne døra på ordentlig? Apne for arbeiderklassens måte å være på, slippe disse gærningene inn på livet? Til deg som ikke har noen: kanskje du kan finne en kjæreste, til og med, bak kassa-apparatet, ved samlebåndet, på verkstedet. Eller MA han/hun jobbe på arkitektkontor eller bibliotek? En skremmende tanke, kanskje, hvis du fortsatt drar på borgerlige ideer om hva arbeiderklassen er: den grå massen. I virkeligheten er arbeiderklassen en hær av originaler. Nå skal jeg stoppe. Er flink til å kritisere andre, særlig intellektuelle for å være for lange. Vil du sparke denne ballen videre? JEG - EN HØYRE MANN - ALENE I VERDEN? Kit C Jeg er visst helt alene om det: Jeg TROR på at vi komplet' inn på Stortinget i 1985 fra Oslo. Men det forutsetter en del ting, og jeg vil kritisere partiledelsen for at det ikke er på gang. DET er jeg visst også alene om: kritisere partiledelsen i stortingsdebatten - fra HØYRE. Den nest største svakheten ved AKP er at vi ikke er på Stortinget. 16

17 Det er bare et argument jeg ikke syns er god nok latin FOR å kaste nok krefter til for å oppnå det: at det skulle være forutsetning for at revolusjonen skal seire i Norge. Det er selvsagt ingen forutsetning, selvsagt seirer revolusjonen uten at vi har Stortingserfaring. Men gudbedre så mye det teller: propaganda for partiet, politiske avsløringer, praktiske avsløringer, i støtte til dagskampen, for spredning av kommunistisk og revolusjonær ideologi. Jeg syns det er helt uten mening å si at vi avslører parlamentet best utenfra. På lang sikt ser jeg også STORE fordeler med lang erfaring fra Stortinget: kunnskap om landet, kjennskap til landets faglige ekspertise, nærere bånd til mulige alliansepartnere. Kom ikke å si at vi oppnår det like lett ifra våre posisjoner idag. Selv om jeg innser: vi må være i parlamentet lenge, og vi må være prinsippfaste for å oppnå allianser langt inn i småborgerskap (og borgerskap, spørs hvordan man definerer det) for å få alliansepartnere som er villig til å diskutere våre premisser. Forutsetningene er: en god listetopp, vanlig TV-dekning,en viss enhet i partiet og stemmer. Og så spørs det på hvordan vi legger opp valgkampen. Vi må stille oss høyere mål enn å knuffe på SV og NKP for å vinne noen av deres lusne stemmer (som en sa en dag: hvis vi gjør et innhogg på 20% i SV er det likevel ikke noe til å komme inn). Vi har ikke satt oss noe mindre mål enn at den norske massen skal gjøre revolusjon, da må vi henvende oss til den samme massen, ikke til en liten del av den. Vi må snakke til hjertet, agitere uten å bli opportunister, til massen, rive dem vekk fra Arbeiderpartiet. Selv om revisjonismen er lumsk, må ikke all vår tid gå med til å bekjempe den. Vi må bekjempe -ismen som rir landet hardest: REFORMismen. Makter vi å vinne hjertet til dem-som underordner seg reformister kan vi begynne å snakke om SPRANG i oppslutning. Jeg har altså stor tro på at vi har politikk som vi kan nå massen med - i sprang. Og jeg tror også at det er mulig å gjøre det første spranget på ett år: vinne stemmer. Inklusive dem som ikke støtter oss fullt og helt, men som mener vi bør være i manesjen - som et prinsippfast "korrektiv". Men da må ikke planen for valgforberedelsene og valgkampen smuldre bort. nøi) vagawanse I7

18 i SEIO Jonas. Det går an å snu tinga på hodet. Anders (i aug -TF) gjør det til gangs. Bakgrunnen er utmeldingene i Oslo i januar. Flere av kameratene opererte med dekknavn i utmeldings-annonsa. På møter med lagsiederene ble det opplyst hvem de utmeldte var. De utmeldte ble forbanna, ringte til parti-kontoret og sa: hvis dere ikke slutter med dette så går vi til politiet og forteller alt vi veit. Dette bruker Anders til å male fanden på veggen: De utmeldte bruker alle midler for å ødelegge partiet. Kan så være at de utmeldte prøver å kjempe mot partiet, men jeg mener at det er galt å bruke dette som et eksempel på det og jeg mener at det var GROVT av DS i Oslo å spre de utmeldtes fulle navn. Hvorfor. A spre navnene på denne måten betyr å "offentliggjøre" navnene i partiet og delvis også utafor. Flere av disse kameratene har i mange år jobba "under jorda". De var ikke kjent i partiet under sitt navn, de hadde ikke markert seg som partimedlemmer utad. A offentliggjøre navnene var unødvendig og skadelig. Skadelig for de utmeldte og for partiet, sikkerhetsmessig. Det siste kan jeg ikke komme inn på - for ikke å gjøre skaden større. A si hvorfor det var skadelig for de utmeldte mener jeg er unødvendig. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå det (derfor kan jeg også langt på vei forstå deres reaksjon). Jeg vil reise en skarp kritikk av de ansvarlige for dette misgrepet! Samtidig vil jeg kjempe for retten til å melde seg ut uten at en blir uthengt med fullt navn. DSs nye praksis kan sjølsagt være et kjærkomment middel til å holde på medlemmer: hvis du melder deg ut så offentliggjør vi navnet ditt. IKKE NÅR DU JOGGER UNDER JORDEN] J ///, A , CKFSiDrilt BULLS 18

19 ERFARINGER FRA LAGSARBEIDET Dette er et forsvar (og egentlig ei oppfordring) for budruteordninga. DÅRLIG MED VIBRASJONER I LOKALMILJØET? PRØV VISJONSMETODEN KK-RUTENE SOM BLE MASSEARBEID OG SOM BL. A. FØRTE TIL RØDT FORUM Hans 0 Dette er ikke noe festskriv om den fantastiske situasjonen i bydelen vår, men ei enkel historie om å se på alle som holder KK som en mulig ressurs. For ca. 3 år sida bestemte vi oss for å få avisa på kveldstid. En ting var at vi aldri hadde hatt budrute og at verken vi eller resten av folka i bydelen kunne ha med fersk avis på jobben - vi SA liksom ikke noe til abonnentene heller. Ikke utenom "pliktløpa" omkring datoene og valg. Ihvertfall var det ikke noe VIRKELIG politisk mijø i bydelen (i forhold til antall abonnenter). Dette er ikke noen påstand om at budrute i seg sjøl fører til politisk framgang eller berger KK økonomisk. Vi begynte å tenke på at antallet aviser på rutene (vi bygde 2 ruter grunnet avstandene) kanskje betydde like mange levende, politisk tenkende vesener. Først delte 19

20 vi ut brev og oppsøkte abonnentene for å høre hva de syntes om å få avisa på kveldstid og om de kunne tenke seg å gå bud (= gjøre en innsats for avisa - mange bud = lite på hver). OK. Responsen var bra, buda ble hosta opp og den praktiske sjauen unnagjort på kort tid (sjølsagt noe arbe, men hva får en gratis...?). får melding - ringer på døra og leverer regninga. Ofte ordner det seg straks, men like ofte må en slåss for å beholde abonnenten, og det kan være ei lærerik utfordring - det krever sjølsagt en del å skaffe faste abonnenter. En bør kjenne innholdet godt og ha ei mening om åssen avisa er/er ment å være/bør være... Det var spennende arbeid. Dæven så mye OK folk. 'bet var hyggelig å treffe dere", "jøss, fins AKP rundt her" osv., osv. I det hele tatt - vi var plutselig igang med undersøkelser av omlandet... og vi presenterte oss sjøl! SØKELYSET PA LAGET SOM SJØLSTENDIG ENHET - TAKTIKK OG STRATEGI FOR LANGSIKTIG LOKAL- POLITISK ARBEID. Vi mener at det å drive budrute er ei viktig politisk oppgave og ikke ment som noe som sparer KK for masse penger. Vi bruker ofte ruta til å spre løpesedler og annet materiell, invitere til møter, samle inn penger, mobilisere til demonstrasjoner osv. Det viktige fornyingsarbeidet blir sterkere fokusert ved at folk får avisa stoppa og blir borte fra ruta. Hva har skjedd? Riktignok kjente vi forfallsdatoen fra før, men vi regna med at de betalte-- Nå forsøker vi å oppsøke STRAKS vi Når det kommer nye abonnenter blir de opsøkt snarest mulig. Reklame drives for partilaget og tilbudene i bydelen presenteres osv. Alt dette kan en sjølsagt gjøre uten budruta. Poenget mitt er at jeg trur ikke vi hadde oppnådd det oppsvinget vi har hatt i det lokalpolitiske miljøet UTEN DET PÅSKUDDET til å kontakte folk som ligger i ORGANISERINGA OG DRIFTA av budruta. Etterhvert er det blitt ei vane å fly på dører. Neste skritt var å undersøke responsen på et diskusjons- og skoleringsforum for (i utgangspunktet) KK-abonnentene i bydelen. Det skapte Rødt Forum som vi nå har hatt et par års tid. Kan komme tilbake med detaljer om forumet seinere. Vi har en 7-8 møter i året. Det drives delvis av sympere, men laget er drivkrafta. Laget oppfordrer flest mulig til å engasjere seg med temaforslag, som innledere, orge møte osv. I tilegg driver vi ukentlig KK-salg, antirasistisk arbeid, solidaritets- A HAR NETTOPP VÆRT HOS WEN- LEGE La' 20

21 arbeid og studiesirkler - altså mye eksternt arbeid. Dette øker tilliten til laget og det politiske miljøet vokser både utafor og i laget. Bl.a. hadde vi over 30 voksne på 1.mai-frokost i år - dobbelt så mye som vanlig. GJENSIDIGHETA I BUDRUTE- ARBEIDET. Vil gjerne gjenta at KK-ruta i seg sjal neppe skaper noe spesielt. Det er HVA EN GJØR DEN TIL eller hvordan en tenker på menneskene bak abonnent-numrene. Sjølsagt skaper ruta store muligheter for KOMMISJO- NÆR-virksomhet og forskjellige lure opplegg for spredning av avisa... Jeg mener at bygginga av rutene våre inspirerte oss til mye av det andre arbeidet og at det igjen har konsolidert vitsen med å ha ruter. Rutene vokser og abonnentmassen er mye mer stabil enn før. Blir til og med så kjent med betalingsevna til enkelte folk at forfallsdatoer legges til tider med god likviditet. Det fins også subsidiering av abonnement til arbeidsløse (lokalt). Etter min mening er det et stort poeng at folk føler du bryr deg om de. At du ikke bare kommer på pliktbesøk eller for å kreve inn penger, men fordi du ser på folk som en ressurs og også utfordrer de som det-- - A knytte dette til KK og Rødt Forum og ikke bare til parti-laget trur jeg er svært viktig for allianse- og enhetsarbeid. Sånn får betydninga av budrutene en visjon for meg - den samlende politiske faktor som KK tross alt er + at du daglig minnes på hvem som leser avisa. Det bør få betydning for hvem som er ansvarlig for rutene. LEVE DEN POLITISKE BETYDNIGA AV BUDRUTENE - FA FART PA A BYGGE MANGE FLERE RUTER! p.s. Mottar gjerne henvendelser om å drive ruter og om Rødt Forum. Tlf (8-16). Sep6,«MLO,Wrie-LE-14 uty Ne yring. strie EW CPM L:s 29M pavt4 5,6cole /rc 21

22 EN UKRITISK SELVKRITIKK I redaksjonen sitter det ingen kvinner (det sitter ikke så mange menn heller, men det har ikke noe med denne saken å gjøre). Plutselig, etter produksjonen av forrige nummer fikk vi helt hetta for at det aktive SKs kvinneutvalg skulle gjøre undersøkelser: INGEN av tegningene i bladet var av kvinner. Heldigvis har vi ikke hørt noe fra noen om det. Men vi har reagert selv så hensikten er jo oppnådd: kvinner skal synliggjøres, også i "FREM FOR PARTIET". Enten årsaken nå er at vi er redd kvinneutvalget eller at DISKUSJONEN har fått oss til å tenke, er resultat det samme: redaksjonen ønskeren ny stil i bladet! Men det finnes så få tegninger av kvinner, ihvertfall i de bladene og avisene vi kommer over. Og IHVERTFALL som ikke er diskriminerende. SÅ, - kan noen hjelpe oss? 22

23 SLEKTER UTVILSOMT PÅFARSSIDEN

24 P II DET «ILANER SEG 4 VÆRE MEDLEM!