Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget

Transkript

1 Sakskart 2 Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 94/17 Tittel Regionreform (saken utsettes til senere møte) PS 95/17 Rapport 2. tertial 2017 PS 96/17 Framtidens skolestruktur mot fase 3 PS 97/ Eikeli vgs - Byggeprogram PS 98/17 Prosjekt skolepsykolog - justering av vedtakspunkt i FT sak 55/16 PS 99/17 PS 100/17 PS 101/17 PS 102/17 PS 103/17 PS 104/17 Konsekvenser av fylkestingets vedtak om økologisk andel i skolekantiner og justering av mål og løsninger Styrking av samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivsog forskningsmiljøene i fylket Oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon Endring fra forskrifter til retningslinjer om skoleskyss - Akershus fylkeskommune Vurdering av sykkeltiltak langs fv. 33 i Feiring Akershusfondets fremtid PS 105/17 Oppfølging av oversendelsesforslag i FT sak 92/15 pkt 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg (ekstraordinært fylkesutvalg lager innstilling samme dag) PS 106/17 PS 107/17 PS 108/17 Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier Nannestad tannklinikk nye lokaler (ny sak) SP 16/17 SP 17/17 SP 18/17 INT 9/17 NOT 5/17 NOT 6/17 Spørsmål Spørsmål fra representanten Nikki Schei (MDG) om innføringen av General Data Protection Regulation Spørsmål fra representanten Vibeke Limi (FrP) til fylkesordfører om skolevei Spørsmål fra representanten Amund Kjernli (FrP) om fylkesveier i Ski Interpellasjoner Interpellasjon fra representanten Solveig Schytz (V) om bærekraftig biodrivstoff Orienteringssaker Akershusstatistikk 2017, Tall og fakta om befolkningen i Akershus Alternative befolkningsutviklinger og mulige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi (Tilleggsforslag fra Jan Sandal) (ny sak) 2

3 FT-sak 95/17 Rapport 2. tertial 2017 Behandling i fylkesutvalget Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra fylkesutvalget: 1. Fylkestinget tar rapport pr. 2. tertial 2017 til orientering. 2. Som følge av ny prognose for investeringer og rebudsjetteringer pr. 2. tertial 2017, foreslås rammen for finansiering med lån justert ned med 225,3 mill. kr inntil 118,2 mill. kr. 3. Innspart beløp til reguleringspremie på 52 mill. kr avsettes til premieavviksfond for å redusere underdekningen på fondet. 4 Tilbakebetaling av for mye innbetalt premie til statens pensjonskasse på 12,7 mill. kr avsettes til pensjonspremiefond. 5. Av innsparinger på renteutgifter på 10 mill. kr bevilges 0,2 mill. kr til AFK eiendom FKF til utredning av bruk av solceller i fylkeskommunale bygg og 1,2 mill. kr til økte utgifter pga. økt lærlingsats. Resterende beløp på 8,6 mill. kr avsettes disposisjonsfond. 6 Økt utbytte fra Akershus Energi på 15 mill. kr avsettes til investeringsfond. 7. Fylkestinget tar oversikten for 5 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 8 Salgssum for Ås tannklinikk, kr , benyttes til å dekke overskridelse på prosjekt Diverse tannklinikker - vedlikehold. (se neste side) 3

4 9. Det foretas følgende budsjettreguleringer: Ansvar Prosjekt Beløp Tekst DRIFTSBUDSJETT AFK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger ,00 Lavere renteutgifter pga rebudsjetteringer/lavere låneopptak ,00 Avsetning til disposisjonsfond ,00 Utredning bruk av solceller i fylkeskommunale bygg (overføres AFK eiendom FKF) ,00 Økt utbytte Akerhus Energi ,00 Økt utbytte Akerhus Energi - avsetning til investeringsfond ,00 PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Rammeøkning pga. økning lærlingsats på kr (revidert statsbudsjett 2017) ,00 PO7 Samferdsel og transport ,00 Redusert billettprispåslag ,00 Redusert billettprispåslag ,00 Redusert renteinntekt fra Oslo vognselskap ,00 Redusert renteinntekt fra Oslo vognselskap 0,00 PO8 Sektoruavhengige utgifter/inntekter ,00 Reguleringspremie ,00 Avsetning til premieavviksfond (til balansekonto ) ,00 Statens pensjonskasse ,00 Avsetning til pensjonspremiefond (til balansekonto )) 0,00 0,00 Sum - Driftsbudsjett AFK INVESTERINGSBUDSJETT AFK PO9 Frie inntekter/finans/avsetninger ,00 Reduksjon mva-kompensasjon investeringer (reduserte inntekter) ,00 Bruk av lån (oppjustering i 2017) pga. lavere mva-kompensasjon ,00 Økt utbytte Akerhus Energi ,00 Økt utbytte Akerhus Energi - avsetning til investeringsfond 0,00 PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Nedjustering Alle institusjoner - ombygging for økt elevtallskapasitet (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Erverv av tomter og infrastruktur (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Programmering / prosjektering (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Sørumsand vgs ombygging for elevtallsutvidelse - utstyr og inventar (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Jessheim vgs, ny skole (Offentlig/privat samarbeid) (rebudsjetteres 2018) ,00 Nedjustering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system (rebudsjetteres 2018) ,00 Bruk av lån (nedjustering 2017, rebudsjetteres i 2018) ,00 Bruk av lån (nedjustering i 2017, rebudsjetteres i 2018) (AFK eiendom FKF) ,00 Overføring av lånemidler til AFK Eiendom 0,00 PO4 Tannhelse ,00 Nedjustering investering utstyr (rebudsjetteres i 2018) ,00 Nedjustering elektronisk bildebehandlingssystem (rebudsjettering tannhelse AFK) ,00 Bruk av lån (nedjustering i 2017, rebudsjetteres i 2018) (AFK) ,00 Bruk av lån (nedjustering i 2017, rebudsjetteres i 2018) (AFK eiendom FKF) ,00 Overføring av lånemidler til AFK Eiendom ,00 Diverse tannklinikker - vedlikehold ,00 Salgssum for Ås tannklinikk overføres prosjekt Diverse tannklinikker - vedlikehold ,00 Salgssum for Ås tannklinikk regnskapsført i AFK føres tilbake til AFK eiendom FKF ,00 Salgssum for Ås tannklinikk regnskapsført i AFK føres tilbake til AFK eiendom FKF 0,00 4

5 5

6 FT-sak 96/17 Framtidens skolestruktur mot fase 3 Behandling i fylkesutvalgets og hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra fylkesutvalget: Dønski videregående skole avhendes ikke. Skolen viderefører tilbudet innen studiespesialiserende utdanningsprogram, og med tilbud innenfor tilrettelagt opplæring. I tråd med vedtak i FT-sak 1/16 flyttes tilbudet innenfor idrettsfag til Rud videregående skole når utbygging av Rud er gjennomført i Ny videregående skole på Fornebu ferdigstilles til skolestart i 2024/2025. Endelig lokalisering av skolen avklares i løpet av våren Eksisterende elevplasser på Stabekk integreres i skolen. Ås videregående skole bygges ut med 450 elevplasser, til samlet 1650 elevplasser. Utbyggingen gjennomføres til skolestart i Utbyggingen ses i sammenheng med inneklimatiltak. Byggeprogram for siste fase legges frem til behandling våren Ny videregående skole i Ski sentrum med 1100 elevplasser, inkludert eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole, planlegges ferdigstil til skolestart i Utbyggingen gjennomføres i samarbeid med Ski kommune. Skolen skal inneholde kommunale funksjoner som folkebibliotek og kulturskole i tråd med vedtak i Ski kommune. Byggeprogram og sambruksavtale med Ski kommune legges fram til politisk behandling i Ny videregående skole sentralt i Lillestrøm utredes. Bussterminaltomta kan være en alternativ lokalisering. Det legges fram en sak for fylkestinget i løpet av Den planlagte utbyggingen på Skedsmo videregående skole stilles i bero. Innhold i skolen, antall elevplasser og framdrift vurderes på ny. Vurderingen ses i sammenheng med mulig etablering av ny videregående skole sentralt i Lillestrøm Framdrift for utbygging av Lørenskog vurderes, og ses i sammenheng med utbygging av Skedsmo videregående og mulig ny videregående skole i Lillestrøm. Utbygginger av Eikeli, Bleiker, Rud, Sørumsand og Jessheim videreføres i tråd med tidligere vedtak. 6

7 FT-sak 97/ Eikeli vgs Byggeprogram Behandling i fylkesutvalget og hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra fylkesutvalget: 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram Eikeli videregående skole tilbygg og ombygging, datert Byggeprogrammet vedtas med følgende kostnader og finansiering: Brutto inv utg (1000 kr) Tilbygg og utomhusarbeider Ombygging inkl. universell utforming Flerbrukshall Inventar og utstyr Sum Finansiering Bærum kommune Spillemidler Mva kompensasjon AFKs finansieringsandel* Sum Budsjettmessig dekning hentes fra prosjekt Ombygging og utbygging for økt elevkapasitet. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalgets behandling: Leder, Finn Terje Tønnessen (FrP), foreslo at rådet tar saken til orientering og fikk rådets tilslutning til dette. Votering: Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Saken tas til orientering. 7

8 FT-sak 98/17 Prosjekt skolepsykolog - justering av vedtakspunkt i FT sak 55/16 Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalget: Vedtakspunkt 3 i FT sak 55/16 endres fra: Skolepsykologen tilsettes ved veiledningssenteret på Romerike og skal jobbe i tett dialog med skolehelsetjenesten på skolene. til: Skolepsykologene tilsettes av en kommune på Romerike. Vedkommende skal jobbe i tett dialog med skolehelsetjenesten ved de videregående skolene på øvre Romerike. 8

9 FT-sak 99/17 Konsekvenser av fylkestingets vedtak om økologisk andel i skolekantiner og justering av mål og løsninger Fylkesrådmannens forslag til vedtak - Målsetting om andel økologisk mat, 25% av verdi av innkjøpte varer, videreføres fram til Satsningen på økologisk mat organiseres som prosjekt fra Det øremerkes kr årlig til satsing på økologisk mat i kantinene, som innarbeides i budsjett og økonomiplan for 2018 til Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Eline Stokstad Oserud (Sp) fremmet følgende tilleggsforslag: Den økologiske maten som kjøpes inn skal i størst mulig grad være kortreist mat. Votering: 1. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 2. Oseruds (Sp) forslag fikk 6 stemmer (Ap, MDG, Sp, SV) og falt. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: - Målsetting om andel økologisk mat, 25% av verdi av innkjøpte varer, videreføres fram til Satsningen på økologisk mat organiseres som prosjekt fra Det øremerkes kr årlig til satsing på økologisk mat i kantinene, som innarbeides i budsjett og økonomiplan for 2018 til

10 FT-sak 100/17 Styrking av samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivs- og forskningsmiljøene i fylket Fylkesrådmannens forslag til vedtak Styrking av samarbeidet mellom de videregående skolene og de strategisk viktige nærings- og forskningsmiljøene i regionen sees i sammenheng med og integreres i videre arbeid med Regional plan for kompetanse. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Ida Ohme Pedersen (FrP) fremmet på vegne av H, V, Sp og KrF følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 1: Fylkestinget ber Rådmannen videreføre og forsterke det arbeidet som skjer i dag mellom videregående skoler og næringslivs- og forskningsmiljøene. Votering: 1. Pedersens (FrP) forslag ble enstemmig vedtatt. 2. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Fylkestinget ber Rådmannen videreføre og forsterke det arbeidet som skjer i dag mellom videregående skoler og næringslivs- og forskningsmiljøene. Styrking av samarbeidet mellom de videregående skolene og de strategisk viktige nærings- og forskningsmiljøene i regionen sees i sammenheng med og integreres i videre arbeid med Regional plan for kompetanse. Behandling i yrkesopplæringsnemnda Utvalgets behandling: Representant Arne-Rune Gjelsvik (KS) fremmet et alternativ forslag: YON ber rådmannen videreføre og forsterke det arbeidet som skjer i dag mellom VGS og næringsliv/forskning. Votering: Ved alternativ votering mellom Gjelsvik (KS) forslag og fylkesrådmannens innstilling, ble innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 1 (KS). Innspill fra yrkesopplæringsnemnda: Styrking av samarbeidet mellom de videregående skolene og de strategisk viktige nærings- og forskningsmiljøene i regionen sees i sammenheng med og integreres i videre arbeid med Regional plan for kompetanse. 10

11 FT-sak 101/17 Oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon Innstilling fra kontrollutvalget Fylkestinget ber AFK og SVRØ jobbe videre med å gjennomføre forbedringer for å sikre en målrettet og effektiv virksomhet på samferdselsområdet med utgangspunkt i blant annet de forhold som er avdekket gjennom denne oppfølgingsrapporten. 11

12 FT-sak 102/17 Endring fra forskrifter til retningslinjer om skoleskyss - Akershus fylkeskommune Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalget: 1. Fylkestinget vedtar vedlagte retningslinjer vedrørende skoleskyss for videregående skole, Akershus fylkeskommune 2. Fylkestinget opphever forskrift om skoleskyss for videregående skole, Akershus fylkeskommune (FOR ) 3. Fylkestinget vedtar vedlagte retningslinjer vedrørende skoleskyss for grunnskolen, Akershus fylkeskommune 4. Fylkestinget opphever forskrift om skoleskyss for grunnskolen, Akershus fylkeskommune (FOR ) 5. Fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til å gjøre endringer i retningslinjene som er av praktisk art, og som ikke medfører endringer i rettigheter gitt av fylkestinget 12

13 13

14 14

15 15

16 FT-sak 103/17 Vurdering av sykkeltiltak langs fv. 33 i Feiring Behandling i hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalget: Fylkeskommunen ber Statens vegvesen Region Øst vurdere tiltak som skilting, for eksempel «del veien»-kampanjer, bedre veibelysning og punktvise tiltak på fylkesvei 33 for å ivareta syklister der det ikke er gang- /sykkelvei. 16

17 FT-sak 104/17 Akershusfondets fremtid Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til kr. 2. Fylkesutvalget gir fondsstyret fullmakt til å bygge ned grunnkapitalen. 3. Fullmakten gjelder inntil grunnkapitalen er bygget helt ned. 4. Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) godkjennes. Behandling i fylkesutvalget Utvalgets behandling: Representanten Vibeke Limi (FrP) gjenopptok sitt alternative forslag fra hovedutvalg for frivillighet, kultur og folkehelse: Akershusfondet trappes raskere ned, den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til inntil kr. 1,2 mill. Votering: 1. Ved alternativ votering ble Limis (FrP) vedtatt med 12 mot 1 stemme (V). 2. Fylkesrådmannens forslag punktene 2-4 ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra fylkesutvalget: 1. Akershusfondet trappes raskere ned, den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til inntil kr. 1,2 mill. 2. Fylkesutvalget gir fondsstyret fullmakt til å bygge ned grunnkapitalen. 3. Fullmakten gjelder inntil grunnkapitalen er bygget helt ned. 4. Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet)godkjennes. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Hovedutvalgets leder Vibeke Limi (FrP) fremmet følgende alternative forslag til punkt 1: Akershusfondet trappes raskere ned, den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til inntil kr. 1,2 mill. Votering: 1. Ved alternativ votering mellom Limis forslag og innstillingens punkt 1, ble innstillingen vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Ap + FrP). 2. Fylkesrådmannens innstilling for øvrig ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalget: 1. Den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til kr. 17

18 2. Fylkesutvalget gir fondsstyret fullmakt til å bygge ned grunnkapitalen. 3. Fullmakten gjelder inntil grunnkapitalen er bygget helt ned. 4. Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) godkjennes. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalgets behandling: Representanten, Torunn Skottevik (Ap), fremmet på vegne av rådet følgende endringsforslag: Punkt 1: Den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til Votering: Skotteviks (Ap) endringsforslag til punkt 1 fikk enstemmig tilslutning. Fylkesrådmannens forslag til vedtak punk 2, 3 og 4 fikk enstemmig tilslutning. Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 1. Den årlige tildelingsrammen fra Akershusfondet fastsettes til kr. 2. Fylkesutvalget gir fondsstyret fullmakt til å bygge ned grunnkapitalen. 3. Fullmakten gjelder inntil grunnkapitalen er bygget helt ned. 4. Retningslinjer for tilskudd til tiltak for utviklingshemmede (Akershusfondet) godkjennes. 18

19 FT-sak 105/17 Oppfølging av oversendelsesforslag i FT sak 92/15 pkt 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg (krever innstilling fra fylkesutvalget) Fylkesrådmannens forslag til vedtak Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides derfor ingen egen plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides derfor ingen egen plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Representanten Amund Kjernli (Ap) fremmet følgende alternativ til innstillingens 2. avnsitt: Det utarbeides en plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg i henhold til krav i «TEK 17». Votering: 1. Fylkesrådmannens innstilling 1. avsnitt ble enstemmig vedtatt. 2. Ved alternativ votering mellom Kjernlis forslag og innstillingens 2. avsnitt, ble innstillingen vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap + MDG). Innspill fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse: 19

20 Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse, forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides derfor ingen egen plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalgets behandling: Representanten, Torunn Skottevik (Ap), fremmet på vegne av rådet følgende endringsforslag: Endre avsnitt 2 til «Det utarbeides en plan som kartlegger hvordan fylkeskommale kulturbygg og idrettsanlegg er universelt utformet. Administrasjonen vurderer hvilke bygg/anlegg det er hensiktsmessig å kartlegge.» Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak punkt 1 fikk enstemmig tilslutning. Skotteviks (Ap) endringsforslag fikk enstemmig tilslutning. Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse, forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides en plan som kartlegger hvordan fylkeskommale kulturbygg og idrettsanlegg er universelt utformet. Administrasjonen vurderer hvilke bygg/anlegg det er hensiktsmessig å kartlegge. Behandling i eldrerådet Utvalgets behandling: Leder Jan Bye Iversen foreslo å ta saken til orientering. Votering: Innspill fra eldrerådet: Eldrerådet tar saker til orientering. 20

21 FT-sak 106/17 Forvaltningsrevisjon - Kartleggingsprosjekt kulturminnevern Innstilling fra kontrollutvalget Fylkestinget tar forvaltningsrapport - Etterlevelse av rutiner innen kulturminnevernet i Akershus fylkeskommune til orientering. Fylkestinget ser med tilfredshet på at det er arbeidet systematisk og målrettet siden fylkestinget i 2012 ga kulturminnevernet i Akershus 9 punkter til forbedringer. 21

22 FT-sak 107/17 Revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier Innstilling fra kontrollutvalget Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere tilbake innen utgangen av november 2018 hvilke tiltak/utbedringer som er gjort i forhold til rapportens anbefalinger. Fylkestinget ber rådmannen vurdere tiltakene og prioritere tiltakene som gjelder de ansatte og elevenes sikkerhet først. Fylkestinget tar rapporten til orientering. 22

23 FT-sak 108/17 Nannestad tannklinikk nye lokaler (ny sak) Fylkesrådmannens forslag til vedtak Klinikkstrukturen på Øvre Romerike tilpasses slik at det samlede tjenestetilbudet blir faglig bredt og driften kostnadseffektiv. Tjenestetilbudet på øvre Romerike deles på to tannklinikker på henholdsvis Eidsvoll og Jessheim som beskrevet i alternativ 1, og Nannestad tannklinikk legges ned. Innstilling fra fylkesutvalget Utvalgets behandling: Fylkesrådmannen orienterte kort om dialog med Nannestad kommune ref. stortingsvedtak nr.847 og 849. Nannestad kommune har ikke mulighet til å besvare spørsmålet om en prøveordning før dette er tatt opp til politisk behandling. Leder Anette Solli (H) foreslo at fylkesutvalget realitetsbehandlet saken, og at saken settes på sakskartet til førstkommende fylkesting og fikk tilslutning til dette. Representanten Amund Kjernli (Ap) og Vibeke Limi (FrP) fremmet følgende alternative forslag på vegne av FrP, Ap, Sp, MDG og SV: Nannestad tannklinikk opprettholdes slik det er vist i alternativ 2 i saken. Representanten Solveig Schytz (V) gjenopptok representanten Camilla Hilles (V) tilleggsforslag i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse: Det vises til Stortingsvedtak nr. 847 ( ) «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta tannhelsetjenesten fra 2020», og 849 «Stortinget ber regjeringen vurdere økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.». Administrasjonen bes om å ta kontakt med Nannestad kommune for å undersøke om de ønsker å delta i denne prøveordningen før fylkesutvalgets møte 23. oktober. Votering: 1. Kjernlis (Ap) og Limis (FrP) alternative forslag ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (H) 2. Schytz (V) gjennopptatte tilleggsforslag vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Ap, MDG, Sp, SV) Innstilling fra fylkesutvalget: Nannestad tannklinikk opprettholdes slik det er vist i alternativ 2 i saken. Det vises til Stortingsvedtak nr. 847 ( ) «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta tannhelsetjenesten fra 2020», og 849 «Stortinget ber regjeringen vurdere økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten».. 23

24 Innspill fra hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Representanten Sebastian Næss Langaas (H) å ta saken til foreløpig orientering. Hovedutvalgets leder Vibeke Limi (FrP) fremmet følgende alternative forslag på vegne av FrP og Sp: Fylkesrådmannens alternativ 2 støttes. Pasienter med spesielle behov vil fortsatt kunne få behandling ved en av de større klinikkene, slik praksisen har vært tidligere. Representanten Amund Kjernli (Ap) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Ap og MDG: Tannklinikken i Nannestad opprettholdes. Representanten Camilla Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Det vises til Stortingsvedtak nr. 847 ( ) «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta tannhelsetjenesten fra 2020», og 849 «Stortinget ber regjeringen vurdere økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.». Administrasjonen bes om å ta kontakt med Nannestad kommune for å undersøke om de ønsker å delta i denne prøveordningen før fylkesutvalgets møte 23. oktober. Votering: 1. Fylkesrådmannens innstilling fikk ingen stemmer og falt. 2. Ap og MDGs forslag ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (H + V) 3. FrP og Sps forslag ble vedtatt med 9 mot 4 stemmer (H). 4. Hilles forslag ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Ap, MDG + Sp). 5. Langaas forslag fikk 4 stemmer (H) og falt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: Fylkesrådmannens alternativ 2 jf. saksframlegget. Tannklinikken i Nannestad opprettholdes. Pasienter med spesielle behov vil fortsatt kunne få behandling ved en av de større klinikkene, slik praksisen har vært tidligere. Det vises forøvrig til Stortingsvedtak nr. 847 ( ) «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta tannhelsetjenesten fra 2020», og 849 «Stortinget ber regjeringen vurdere økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.». Administrasjonen bes om å ta kontakt med Nannestad kommune for å undersøke om de ønsker å delta i denne prøveordningen før fylkesutvalgets møte 23. oktober. Innspill fra administrasjonsutvalget Utvalgets behandling: Representanten Jonill Engesæther (Delta) fremmet følgende innspill: 24

25 Delta vil gjerne komme med følgende innspill når det gjelder saken til Administrasjonsutvalget om Nannestad tannklinikk-nye lokaler. Delta vil støtte forslag til vedtak som beskrevet i saken, det vil si alternativ 1. Delta er opptatt av at vi skal gi et best mulig tilbud til våre pasienter og at vi fortsetter arbeidet med å bygge større klinikker. Dette vil styrke fagmiljøene, være mindre sårbart og det vil gi et bedre tilbud til våre pasienter. Delta har forståelse for at det blir et tap for Nannestad å miste tannklinikken og at pasientene får noe lenger reisevei, dette kan likevel ikke veie opp mot at tilbudet på en større klinikk vil bli bedre. Lang reisevei er vel heller ikke et argument man kan bruke da de fleste av våre pasienter ikke er på tannklinikken mer enn en gang pr. år. Vår bekymring rundt dette at Nannestad legges ned og at det skal bygges ny klinikk er at det blir tatt tilstrekkelig høyde for befolkningsveksten i området. Vi må sikre at vi får nok kapasitet. Organisasjonene sluttet seg til innspillet fra Delta. Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo at administrasjonsutvalget tok saken til foreløpig orientering og at Deltas innspill følger saken. Votering: Sollis forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra administrasjonsutvalget: Saken tas til foreløpig orientering. Deltas og organisasjonenes innspill følger med videre behandling av saken: Delta vil støtte forslag til vedtak som beskrevet i saken, det vil si alternativ 1. Delta er opptatt av at vi skal gi et best mulig tilbud til våre pasienter og at vi fortsetter arbeidet med å bygge større klinikker. Dette vil styrke fagmiljøene, være mindre sårbart og det vil gi et bedre tilbud til våre pasienter. Delta har forståelse for at det blir et tap for Nannestad å miste tannklinikken og at pasientene får noe lenger reisevei, dette kan likevel ikke veie opp mot at tilbudet på en større klinikk vil bli bedre. Lang reisevei er vel heller ikke et argument man kan bruke da de fleste av våre pasienter ikke er på tannklinikken mer enn en gang pr. år. Vår bekymring rundt dette at Nannestad legges ned og at det skal bygges ny klinikk er at det blir tatt tilstrekkelig høyde for befolkningsveksten i området. Vi må sikre at vi får nok kapasitet Innspill fra Tannhelsetjenesten - AMU 18/ Nannestad tannklinikk nye lokaler Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 25

26 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 168/17 Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 20/17 Administrasjonsutvalget /17 Tannhelsetjenesten - AMU Nannestad tannklinikk nye lokaler Forslag til vedtak Klinikkstrukturen på Øvre Romerike tilpasses slik at det samlede tjenestetilbudet blir faglig bredt og driften kostnadseffektiv. Tjenestetilbudet på øvre Romerike deles på to tannklinikker på henholdsvis Eidsvoll og Jessheim som beskrevet i alternativ 1, og Nannestad tannklinikk legges ned. Sammendrag Saken må ses i sammenheng med PS 92/17 Tannklinikker og investeringsprosjekter i ØP perioden , behandlet av fylkestinget 18/9-17. Tannhelsetjenesten har et ansvar for å tilby befolkningen i Nannestad et tjenestetilbud på en tannklinikk som ivaretar eksisterende krav til brannsikkerhet. Dagens klinikk mangler både rømningsveier og brannskiller, og det er ikke tilfredsstillende. I denne saken foreligger det to alternative løsninger. Den ene er å foreta en ny og helhetlig fordeling av pasientgrunnlaget basert på valgkretsene i området, og ta utgangspunkt i en optimal utnyttelse av behandlingskapasiteten på henholdsvis Jessheim tannklinikk og ny tannklinikk på Eidsvoll. Den nye tannklinikken som planlegges på Eidsvoll må da utvides med et behandlingsrom. Samlet anslått kostnad blir om lag 24 millioner kr. Dette er alternativ 1. Alternativ 2 er å etablere av ny klinikk i Nannestad med en kostnad på om lag 8-8,5 mill. i tillegg til klinikken på Eidsvoll. Basert på en helhetlig vurdering vil alternativ 1 være det faglig sett beste, minst sårbare og mest kostnadseffektive alternativet. Alternativ 2 gir et mer begrenset tjenestetilbud, større grad av sårbarhet knyttet til fravær og vil være det mest kostbare alternativet, men vil ha en lokal plassering. Kostnader til alternativ 1 anslås til 24 mill. kr, mens alternativ 2 anslås til samlet drøyt 29 mill. kr. 26

27 Saksutredning Sak om sammenslåing av tannklinikkene i Nannestad og på Eidsvoll ble behandlet av fylkestinget i november Fylkesrådmannens forslag om å slå klinikkene sammen ble ikke vedtatt. Etablering av ny tannklinikk på Eidsvoll ble vedtatt av fylkestinget 18/9-17, PS 92/17, og vil ha stor betydning når det skal besluttes hva som er mest tjenlig i forhold til tannhelse-tjenestetilbudet i området. Nannestad tannklinikk tilfredsstiller ikke eksisterende krav til brannsikring. Eiendomsforetaket i Akershus fylkeskommune har fulgt opp brannsikkerhetskravene overfor byggets eier. For å ivareta gjeldende krav til brannsikring må det installeres rømningstrapp og brannskiller til en anslått kostnad på kr. Årlige leiekostnader for klinikken er kr. Eiendoms-foretaket tilrår ikke at denne investeringen gjøres i nåværende lokaler, fordi kostnadene utgjør mer enn 2 x årlig husleie for lokalene og klinikken er av eldre dato, hvor verken ventilasjon eller planløsning er samsvarende med dagens krav. Leiekontrakten utløper , og det er ikke aktuelt å forlenge denne. Det er nødvendig å gjøre en ny helhetlig vurdering av hva som gir det beste tjenestetilbudet og den mest kostnadseffektive løsningen i området. Det foreligger to alternative løsninger. Alternativ 1 Omfordeling av pasientgrunnlaget og optimalisering av ressursene på Jessheim tannklinikk og på den planlagte klinikken på Eidsvoll. Eidsvoll tannklinikk er planlagt med 9 behandlingsrom for å ivareta befolkningsveksten i øvre del av Romerike. Med en endret fordeling av pasientgrunnlag og ressurser vil det være mulig å tilby pasienter fra Nannestad som bor i grenseflaten mot Ullensaker kommune, tannbehandling på Jessheim tannklinikk, og de øvrige vil tilbys tannbehandling på den nye klinikken i Eidsvoll. Eidsvoll tannklinikk må ved et slikt alternativ planlegges med ti behandlingsrom, og den blir en stor klinikk med et bredt faglig behandlingstilbud og mye kompetanse. Klinikken planlegges utstyrt med avansert teknisk utsyr som panoramarøntgen, mikroskop og kirurgisk utstyr for å kunne tilby et faglig bredt tjenestetilbud, samtidig som den vil framstå som en attraktiv arbeidsplass for fagpersonell. En stor klinikk har stordriftsfordeler, god beredskap i forhold til behov for akutt hjelp og ha liten grad av sårbarhet i forhold til fravær og ledighet hos personalet. Det er avsatt 21 mill. kr til ny klinikk på Eidsvoll, og en økning med et behandlingsrom vil gi en merkostnad på om lag 3 mill. kr. Samlet anslag utgjør 24 mill. kr. Dette alternativet vil medføre lavere samlede kostnader, fordi merkostnaden ved å øke antall behandlingsrom på en ny klinikk er relativt sett lav sammenlignet med etablering av en helt ny liten klinikk. Alternativ 2 Dette alternativet innebærer etablering av ny klinikk i Nannestad i tillegg til den som etableres i Eidsvoll. Pasientgrunnlaget i Nannestad tilsier en klinikk med maksimalt 3 behandlingsrom, og samlet ressursbehov vil være 1,6 årsverk tannlegeteam og 0,9 tannpleierårsverk. Dette vil være en liten klinikk som ikke kan utrustes på samme måte som en større når det gjelder røntgenutstyr, kirurgiutstyr, mikroskop og andre avanserte hjelpemidler. Det faglige tilbudet på en liten klinikk vil være begrenset i forhold til en større klinikk, og tilsvarende gjelder for sårbarhet ved ledighet og fravær hos personalet. Det har vært flere perioder med lav rekruttering til ledige stillinger i Nannestad, og dette er en utfordring. Anslått kostnad vil være om lag 8-8,5 mill. kr. Ny tannklinikk i Nannestad vil imidlertid gi kortere reiseavstand for brukere av klinikken enn om klinikken plasseres utenfor kommunen. Samlet kostnad for de to klinikkene blir 29 mill. kr. 27

28 Fylkeskommunen har et stort investeringsbehov i årene som kommer og sett fra et økonomisk perspektiv vil det totalt sett beste alternativet være alternativ 1. Alternativ 2 blir dyrere for fylkeskommunen og vil gi et mer begrenset tjenestetilbud til befolkningen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kirsten Nerheim Ahlsen 28

29 Orienteringsnotat 5/17 Akershusstatistikk 2017, Tall og fakta om befolkningen i Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak Notatet tas til orientering Behandling i fylkesutvalget Notatet tas til orientering Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Notatet tas til orientering Behandling i hovedutvalg for samferdsel Notatet tas til orientering Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Notatet tas til orientering Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Notatet tas til orientering Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Notatet tas til orientering Behandling i eldrerådet Notatet tas til orientering 29

30 Orienteringsnotat 6/17 Alternative befolkningsutviklinger og mulige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi (tilleggsforslag fra Jan Sandal) (ny sak) Behandling i fylkesutvalget Notatet tas til orientering. 30

31 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Fylkesutvalg Alternative befolkningsutviklinger og mulige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi (Tilleggsforslag fra Jan Sandal) Notatet gjelder Tilleggsforslag til fylkestingssak 59/17 fra Jan Sandal. «f) Det lages en utredning med alternative befolkingsframskrivninger for det kommende tiår og sammenhørende vurderinger av de konsekvenser disse vil kunne få for fylkeskommunens økonomi drift og investeringsbehov. Utredningen legges frem i god tid før den politiske behandlingen i høst av ØP » Redegjørelse Så langt ser befolkningsutviklingen i Akershus fortsatt ut til å følge hovedalternativet utarbeidet av AFK i Innvandringen til Norge har riktignok gått kraftig ned, noe vi også ser for Akershus, men innenlands nettoflytting til fylket vårt har økt mer enn nedgangen i innvandring. Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus er fortsatt på et veldig høyt nivå historisk sett. Selv om vi mest sannsynlige vil fortsette å ha høy befolkningsvekst i fylket, i hvert fall på kort sikt, ser dette notatet på hvilke konsekvenser det kan få om befolkningsveksten blir betydelig lavere. I lavalternativet som brukes her er befolkningsveksten satt tilbake til et nivå vi ikke har sett siden slutten av 1990-tallet. I hovedalternativet vil befolkningen i 2030 være og i lavalternativet Også i det nye lavalternativet vil Akershus få befolkningsvekst og en økende andel av befolkningen i landet når vi ser fram til Dette betyr at AFK også i lavalternativet vil ha et økende utgiftsbehov og økte inntekter. Grove anslag viser at det vil bli om lag balanse mellom inntekter og utgifter forutsatt at investeringer og drift tilpasses et lavere inntektsnivå som følger av lavere befolkningsvekst. Fylkeskommunens inntekter vil, basert på grove anslag, reduseres med 50 mill. kr i 2021 økende til 150 mill. kr i 2030 i lavalternativet i forhold til hovedalternativet. Innen videregående opplæring har fylkeskommunen en lovfestet forpliktelse til å gi et tjenestetilbud til gitte aldersgrupper. Det samme gjelder innen tannhelse, men dette er av 31

32 relativt liten økonomisk betydning. I lavalternativet vil det være 800 færre åringer i 2026 enn i hovedalternativet. Denne reduksjonen vil fordele seg over hele fylket. Utbyggingen av de videregående skolene, dvs. investeringsutgiftene, må nedjusteres i forhold til denne reduksjonen hvis fylkeskommunens drifts- og finansutgifter skal kunne tilpasses reduserte inntekter. Etter 2026 er det en moderat økning i antall åringer som trolig vil kunne absorberes innenfor den kapasitet som da er bygget ut. I hovedalternativet øker antall åringer også etter 2026 i et omfang som gjør det nødvendig med ytterligere utbygging av videregående skoler. Hvis investeringsutgiftene tilpasses færre åringer vil de kunne reduseres med mill. kr. Dette tilsvarer reduserte finansutgifter med mill. kr. Videre vil driftsutgiftene kunne reduseres med anslagsvis mill. kr. Dette vil gi om lag balanse mellom utgifter og inntekter i Innen samferdsel kan man si at befolkningsveksten bare er en av flere faktorer som bestemmer fremtidige samferdselsbudsjetter. Det er mye ledig kapasitet i transportsystemet som kan utnyttes hvis man tar i bruk virkemidler som styrer transportstrømmene mer effektivt. Det er også mulig å la innbyggerne betale mer for transporttjenester. Hvis man holder fast på at transport skal løses fortløpende på den samme måten som vi gjør i dag, kan redusert befolkningsvekst gi oss et lavere behov for å finansiere flere kollektivreiser. I motsatt retning peker det at en del store vedtatte investeringer vil gå sin gang og måtte finansieres av relativt sett færre innbyggere. Hovedalternativet med sterk befolkningsvekst vil være mer økonomisk utfordrende enn lavalternativet. Når kapasiteten innen skole når et metningspunkt og må bygges opp gjennom store investeringer vil ikke inntektene umiddelbart være tilpasset utgiftsnivået. Dette krever at budsjettene tilpasses ved nøktern drift og avsetning til egenkapital før investeringene gjennomføres, slik fylkeskommunen har tatt sikte på de siste årene. En liknende situasjon med motsatt fortegn vil en få hvis befolkningen skulle gå ned. Da vil inntektene reduseres raskt mens det vil ta tid å bygge ned kapasiteten. Denne situasjonen er det imidlertid vanskelig å se for seg i Akershus de nærmeste årene. Det viktigste er at fylkeskommunen er forberedt på endringer som kan komme gjennom gode befolkningsprognoser. Aldersfordelingen blant dem som flytter til Akershus er sentral her og det anbefales å overvåke utvikling i flyttingen til fylket for å tidlig kunne justere store investeringer ved behov. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg 1 Alternative befolkningsutviklinger og mulige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi (Tilleggsforslag fra Jan Sandal) 32

33 Alternative befolkningsutviklinger og mulige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi Svar på tilleggsforslag til Fylkestingssak 59/17 Internt notat. Skrevet av Cathrine Bergjordet, analysestaben. Juni

34 1 Bakgrunn og innledning På Fylkestingets møte 12.juni 2017 ble det vedtatt et tilleggsforslag til sak 59/17, forslått av Jan Sandal fra Arbeiderpartiet: «f) Det lages en utredning med alternative befolkingsframskrivninger for det kommende tiår og sammenhørende vurderinger av de konsekvenser disse vil kunne få for fylkeskommunens økonomi drift og investeringsbehov. Utredningen legges frem i god tid før den politiske behandlingen i høst av ØP » Dette notatet går gjennom trender i flytting til Akershus de siste årene, og peker på argumenter både for og mot en fortsatt sterk befolkningsvekst. Videre skisseres mulige konsekvenser for fylkeskommunens økonomi, sett i lys av to ulike prognoser. Her brukes Akershus fylkeskommunes hovedprognose fra 2016, samt et nytt lavalternativ som er utarbeidet i forbindelse med dette notatet. Dette alternativet er ellers utarbeidet etter samme grunnleggende metode som prognosene fra Dette notatet tar ikke høyde for kommunesammenslåingene vi vet kommer fra Disse sammenslåingene vil selvfølgelig ha konsekvenser for Akershus Fylkeskommune, men disse konsekvensene vil ikke variere så mye mellom de ulike prognosealternativene. 2 Oppsummering Så langt ser befolkningsutviklingen i Akershus fortsatt ut til å følge hovedalternativet utarbeidet av AFK i Innvandringen til Norge har riktignok gått kraftig ned, noe vi også ser for Akershus, men innenlands nettoflytting til fylket vårt har økt mer enn nedgangen i innvandring. Nettoflytting inkludert innvandring til Akershus er fortsatt på et veldig høyt nivå historisk sett. Selv om vi mest sannsynlige vil forsette å ha høy befolkningsvekst i fylket, i hvert fall på kort sikt, ser dette notatet på hvilke konsekvenser det kan få om befolkningsveksten blir betydelig lavere. I lavalternativet som brukes her er befolkningsveksten satt tilbake til et nivå vi ikke har sett siden slutten av 1990-tallet. Når det gjelder investeringsbehov innen videregående opplæring vil en slik lav befolkningsvekst ikke endre dagens anslåtte behov for skoler ti år fram i tid. Elevplassbehovet på de ulike skolene vil imidlertid bli noe lavere. For driftssiden av videregående opplæring isolert sett er det mindre avgjørende om antall elever går opp eller ned, innenfor det intervallet vi her snakker om, såfremt antall elevplasser tilpasses behovet. Innen samferdsel er det slik at de investeringene som allerede er vedtatt/planlagt (kollektiv og vei) i liten grad vil påvirkes av endring i befolkningsvekst. Hvis man holder fast på at transport skal løses fortløpende på den samme måten som vi gjør i dag, kan redusert befolkningsvekst gi oss et lite pusterom med henhold til å finansiere flere kollektivreiser. I motsatt retning peker det at en del store vedtatte investeringer vil gå sin gang og måtte finansieres av relativt sett færre innbyggere. En redusert befolkningsvekst vil derfor ikke isolert sett ha store konsekvenser for fylkeskommunens totale økonomi, og i den grad vi påvirkes vil effekten ikke være utelukkende i negativ retning. Aldersfordelingen blant de som flytter til Akershus er imidlertid sentral her og det anbefales å overvåke utvikling i flyttingen til fylket for å tidlig kunne justere store investeringer ved behov. 34

35 3 Befolkningsutvikling og prognoser. Våre prognoser, og SSBs framskrivinger, tar utgangspunkt i historisk utvikling. Forskjellen mellom vår prognose og SSBs framskriving er at vi i tillegg tar hensyn til antatt framtidig boligbygging og hvilken effekt boligbygging har hatt på innflyttingen til de ulike kommunene i fylket vårt. Vi har også et kortere tidsperspektiv og trenger ikke ta hensyn til hvordan dette går om samme utvikling fortsetter fram til år Vi tar heller ikke hensyn til hvordan dette vil slå ut for andre regioner, eller Norge samlet sett, om de samme prinsippene legges til grunn for befolkningsutviklingen der. For mer informasjon om befolkningsprognoser vises det til Akershusstatistikk 3/2016 «Befolkningsprognoser for Akershus ». De siste to årene har nettoinnvandringen til Norge vært mye lavere enn før og dette har reist spørsmål om prognosene som ble laget i 2016 kan være for optimistiske. Nettoinnvandringen til Norge er nå litt over nivået før utvidelsen av EU i Kilde: SSB Den lave innvandringen til Norge nå skyldes dels at det kommer færre arbeidsinnvandrere (og at litt flere utvandrer), og dels en nedgang i antall asylsøkere som får innvilget asyl 1. Spørsmålet er om dagens relativt sett lave innvandring vil stabiliserer seg på dette nivået, eller om man vil se en ytterligere nedgang, eller en vekst. Ved en eventuell ny høykonjunktur i Norge vil sannsynligvis arbeidsinnvandringen øke igjen, men konjunkturer er vanskelig å forutse. Når det gjelder flyktninger er det også vanskelig å si noe om hvordan utviklingen vil bli, men det antas at ankomster grunnet familiegjenforening vil øke noe i tiden som kommer. En utvikling på nasjonalt nivå trenger ikke å bety mye for Akershus, i hvert fall på kort sikt. Innvandringen til Akershus har falt kraftig, men samtidig har innenlands flytting økt slik at 1 Antall kvoteflyktninger er imidlertid noe høyere enn tidligere. 35

36 nivået på flytting inkludert innvandring for Akershus er rekordhøyt. Dette mønsteret har fortsatt i førstehalvår i Det har også vært et rekordhøyt antall boliger med byggetillatelser i fylket vårt de siste årene. Alt dette tyder på at nettoflytting inkludert innvandring til Akershus ikke vil gå særlig ned på kort sikt. Kilde: SSB Kilde: SSB Alt flytteoverskudd innenlands til Akershus kommer fra Oslo, og man har gått ut fra at mye av denne flyttingen er skapt av høyt press i boligmarkedet i Oslo. De siste månedene har man sett en nedgang i boligprisene i Oslo, og antall byggetillatelser for boliger i Oslo har samtidig nådd rekordhøyt nivå i løpet av sommeren Man kan tenke seg at lavere boligpriser i Oslo, og flere tilgjengelige boliger, kan dempe flyttelekkasjen fra Oslo til Akershus. Dette vil i så fall dempe befolkningsveksten i Akershus. 36

37 Mindre press på boligmarkedet og lavere priser i Oslo, kan gjøre at flere som i dag leier bolig har mulighet til å kjøpe, og at færre unge voksne velger å bo i flerfamiliehusholdninger eller utsetter å flytte fra foreldrene 2. Det vil også fortsatt være slik at man generelt sett får «mer for pengene» i Akershus enn i Oslo. Å flytte fra Oslo til Akershus gir heller ikke automatisk lengre reisevei til jobb/skole, og med dobbeltspor til Ski vil flere områder i Akershus få kort reisevei inn til Oslo sentrum. Dette er momenter som taler for at Oslo kan fortsette å ha en høy flyttelekkasje til fylket vårt, selv om presset i boligmarkedet der blir lavere. For en nøyere gjennomgang av utvikling i flytting til Akershus viser vi til Akershusstatistikk 2/2017 «Tall og fakta om befolkningen i Akershus». 3.1 Befolkningsprognoser I grafen under har vi samlet ulike prognosealternativer for Akershus. Grafen viser mulighetsrommet for befolkningsutviklingen i Akershus, fra et alternativ med ingen flytting (verken innvandring eller innenlands flytting), til et scenario hvor kommunenes boligplaner i veldig stor grad blir realisert. Avstanden mellom disse to alternativene i 2030 er i underkant av personer, men ingen av disse to alternativene er særlig realistiske. Kilde: SSB og AFK En mer sannsynlig utvikling i befolkningsvekst i Akershus ligger mellom alternativet «AFK nytt lavalternativ» 3 og «AFK hovedalternativ». Hovedalternativet ble laget i 2016, men det nye lavalternativet er laget i forbindelse med denne saken. Dette lavalternativet skal representere en situasjon hvor boligbyggingen i fylket blir kraftig redusert sammenlignet 2 Andel flerfamiliehusholdninger og familier med voksne barn har økt mye i både Oslo og Akershus, samtidig som aleneboende under 30 år kun har hatt en svak vekst i Akershus og en nedgang i Oslo. Se mer om dette i Akershusstatistikk 2/2017 «Tall og fakta om befolkningen i Akershus». 3 Prognosene er laget med utgangspunkt i lavalternativet som ble utarbeidet i Flytteestimatene i denne prognosen er kuttet med 20 prosent i Bærum, Vestby, Ås, Ski, Aurskog-Høland, Sørum. Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes, Eidsvoll og Nannestad. For Asker, Frogn, Nesodden, Oppegård, Enebakk, Fet, Rælingen, Nittedal, Gjerdrum og Hurdal er flytteestimatene kuttet med 35 prosent. Kommunene i de to gruppene er valgt ut på grunnlag av historisk mønster i flytting. Lørenskog og Ski ble flyttet fra gruppen med «stort kutt» til den med «mindre kutt» da kjent informasjon om boligbygging (Lørenskog) og infrastruktur (Ski) øker sannsynligheten for at disse kommunene vil ha høyere innflytting enn de tidligere har hatt. 37

38 med dagens boligplaner. Den årlige befolkningsveksten mot slutten av prognoseperioden er under 1 prosent i lavalternativet, et nivå vi ikke har sett i Akershus siden slutten av 1990-tallet. Hovedalternativet legger til grunn at den faktiske boligbyggingen blir noe lavere enn kommunene planlegger for. I dette alternativet holder befolkningsveksten seg rundt 1,5 prosent årlig og er derfor en videreføring av dagens nivå. Folketallet i 2030 vil være i hovedalternativet og i lavalternativet. Et år ut i prognoseperioden ( ) var befolkningsutviklingen helt i tråd med hovedalternativet (et avvik på ca 300 personer for Akershus samlet). Denne tendensen har fortsatt slik at folketallet i Akershus ligger an til å følge hovedalternativet også i Kilde: AFK Kilde: AFK 38

39 4 Konsekvenser for drift og investeringer Gjennomgangen av befolkningsvekst og flyttemønster viser at det mest sannsynlig vil fortsette å være høy innflytting, og høy befolkningsvekst, i Akershus særlig på kort sikt. Vi har likevel valgt å se på hvordan et tenkt lavscenario vil slå ut i fylkeskommunens økonomi. Selv om fortsatt høy befolkningsvekst er det mest sannsynlige scenario, kan man aldri utelukke andre alternativer. En fullstendig gjennomgang av dette vil være svært omfattende, og likevel beheftet med stor usikkerhet. Kommentarene under er derfor av overordnet karakter, og ser spesielt kun på to områder, nemlig samferdsel og videregående opplæring. 4.1 Fylkeskommunens inntekter Det er naturlig nok en vanskelig oppgave å anslå fylkeskommunens inntekter 10 år fram i tid, fordi inntektene avhenger av svært mange faktorer som alle er usikre. Inntektsanslagene blir følgelig svært usikre. Skatteinntektene avhenger særlig av utviklingen i yrkesaktiv befolkning og det skattenivået statlige myndigheter fastsetter for fylkeskommunene gjennom skattøren. I tillegg kan endringer i skattesystemet/skattereglene ha betydning. Rammetilskuddet består av inntektsutjevning og utgiftutjevning. Akershus er blant de fylkeskommuner som får trekk i rammetilskuddet for å finansiere det minsteinntektsnivået som er fastsatt for fylkeskommunene. Akershus fylkeskommunens bidrag til inntektsutjevningen er følgelig avhengig av skatteinntektene i de andre fylkeskommunene. Utgiftsutjevningen består av en rekke såkalte objektive kriterier som skal sette fylkeskommunene i stand til å gi et likeverdig tjenestetilbud. Mange av disse kriteriene er basert på befolkningsutvikling. Hvilket utgiftsbehov Akershus fylkeskommune har er avhengig av fylkeskommunen andel av fylkeskommunene samlet sett på de ulike kriteriene. Inntektsrammene for kommunesektoren er sterkt styrt av staten, som gjennom årlige statsbudsjetter setter rammer for inntektene. Hvilken realvekst staten fastsetter for kommunesektorens inntekter vil naturlig nok ha betydning for fylkeskommunens inntekter. Hvis befolkningsveksten blir lavere i Akershus må det forutsettes at den blir lavere også for landet totalt sett. Vi har derfor valgt å legge til grunn SSB s framskrivning med lav innvandring (MMML) når vi ser på konsekvenser av nytt lavalternativ for Akershus. Også i det nye lavalternativet vil Akershus fylkeskommune få befolkningsvekst og en økende andel av befolkningen når vi ser fram til Dette betyr at AFK også i lavalternativet vil ha et økende utgiftsbehov, og få en større andel av de midlene som fordeles gjennom utgiftsutjevningen, men inntektene vil bli lavere enn i hovedalternativet. Et grovt anslag 4 viser reduserte inntekter med ca. 50 mill. kr i 2021 økende til 150 mill. kr i I praksis er inntektene avhengig av så mange faktorer at disse tallene kun gir en antydning om inntektsnivået 4 Med forutsetning om en moderat årlig realvekst i de fri inntektene, uendret fordeling mellom skatt og rammetilskudd og uendrede kriterier i inntektssystemet. 39

40 4.2 Fylkeskommunens utgifter Det er særlig fylkeskommunes utgifter til videregående opplæring og tannhelse som er direkte påvirket av befolkningsutvikling. Innen disse områdene er fylkeskommunen forpliktet av lov til å gi et tjenestetilbud til gitte aldersgrupper. Tannhelse utgjør imidlertid en så liten del av budsjettet at denne sektoren er forbundet med relativt lite økonomisk risiko. Finansieringen av kollektivtrafikk gjennom inntektssystemet er også i stor grad basert på befolkningskriterier. Fylkeskommunen har på dette området ikke samme lovmessige forpliktelse til å gi et tjenestetilbud bortsett fra lovbestemt skoleskyss. Det er også fylkeskommunens synspunkt at kriteriene i inntektssystemet ikke i tilstrekkelig grad fanger opp utgiftsbehovet i Oslo- og Akershusregionen og ikke ivaretar nullvekstmålet om at veksten i trafikken skal tas ved kollektivtrafikk, sykkel og gange. Finansieringen er følgelig i stor grad basert også på bruk av bompenger og på belønningsmidler fra staten. Disse inntektene er i større grad lokalt bestemt (selv om bruk av bompenger må godkjennes av Stortinget) og på avtaler som forhandles med staten (bymiljøavtale, byvekstavtale) Videregående opplæring Lavalternativet er ingen «kollaps». Befolkningen vokser og antall 16 18åringer går opp med 2400 fra I hovedalternativet øker antall åringer med ca 3200 personer, en differanse på 800 personer. Etter 2026 blir forskjellen mellom alternativene større, og differansen mellom alternativene øker med ca 1100, til åringer i Inntektene våre vil være lavere i lavscenario, men det vil også utgiftene til videregående opplæring. Når reduksjonen i elevtallet fordeles jevnt over fylket vil driftsutgiftene reduseres med ca. kr pr elev (2017-kr) ut fra dagen sammensetning av elevmassen (totalt ca 65 mill i 2026, økende til 50 mill i 2030). Investeringer i skolesektoren Skolestrukturprosjektet har planer for skoleanlegg i et 10-årsperspektiv fram til 2026/27. Etter 2025 er det ikke planer for å bygge nye skoleanlegg bortsett fra evt ny skole/utbygging på Romerike. De som begynner på videregående skole fram til 2026 er i stor grad barn/unge som allerede bor i Akershus. Det skiller kun åringer mellom hovedalternativet og lavalternativet i 2026 og disse fordeler seg over hele fylket. En slik reduksjon i elevgrunnlag vil ikke ha konsekvenser for antall videregående skoler vi trenger i fylket, da reduksjonen sannsynligvis vil fordele seg jevnt over. En slik reduksjon kan derimot ha noe å for selve dimensjoneringen av skolene. Med forutsetning om 15 m2 pr.elev, en differanse på 800 elever og pris på kr m2 skulle vi da kunne redusere arealbehovet med m2. Dette tilsvarer 600 mill. kr som igjen gir mill. kr i reduserte finansutgifter. Med en slik mekanisk tilnærming kan det være fare for at besparelsen overdrives, men med 800 elever færre og reduserte inntekter må investeringsnivået reduseres. Går man lengre enn 10 år fram i tid blir anslaget for elevgrunnlaget mer usikkert og usikkerheten øker for hvert år. Årsaken til dette er at endringer i flytting vil ha klart større effekt lengre frem i tid. Avstanden mellom hovedalternativet og lavalternativet blir derfor større utover i prognoseperioden. I lavalternativet øker antall åringer med ca. 250 fra 2026 til Denne økningen vil trolig kunne absorberes i de skoleanleggene vi da har bygget ut. I høyalternativet som vi nå planlegger etter er tilsvarende økning ca For å absorbere dette må det investeres i nye elevplasser. 40

41 Det er her viktig å understreke at de fleste som begynner på videregående skole i Akershus flyttet til fylket før de begynte på grunnskolen. Endringer i flyttevolum og alderssammensetningen blant innflytterne (netto) vil ha stor effekt på behovet for elevplasser, men det tar tid før disse endringene når aldersgruppen år. Endringer i flyttemønster/alderssammensetning vil derfor være godt synlig i god tid før barna begynner på videregående skole. Det vil være viktig for fylkeskommunene å overvåke omfanget av nettoflytting inkludert innvandring etter alder, for å være i forkant av svingninger som kan ha konsekvenser for dimensjonering av skoletilbudet i fylket Samferdsel Ser man stort på denne problemstillingen, kan man si at befolkningsveksten bare er en av flere faktorer som bestemmer fremtidige samferdselsbudsjetter. Det er mye ledig kapasitet i transportsystemet som kan utnyttes hvis man tar i bruk virkemidler som styrer transportstrømmene mer effektivt. Det er også mulig å la innbyggerne betale mer for transporttjenester. Hvis man holder fast på at transport skal løses fortløpende på den samme måten som vi gjør i dag, kan redusert befolkningsvekst gi oss et lite pusterom med henhold til å finansiere flere kollektivreiser. I motsatt retning peker det at en del store vedtatte investeringer vil gå sin gang og måtte finansieres av relativt sett færre innbyggere. Halvparten av samferdselsbudsjettet brukes i dag på kjøp av kollektivtrafikktjenester (via Ruter). Vi har i utgangspunktet en stor utfordring med å dekke opp økt trafikkvekst som vil følge av stor befolkningsvekst. Problemet vil bli mindre om veksten ikke blir like stor som tidligere forutsatt. Men, fremtidig finansiering kan også løses ved å øke billettprisene, slik sett bør vi også være i stand til å møte stor befolkningsvekst. De største investeringene i kollektivnettet i Akershus er Fornebubanen og vår andel av ny sentrumstunnel. Begge finansieres med bompenger (i tillegg til statlige bidrag) og influerer ikke direkte vårt budsjett. Framdriften for Fornebubanen og ny sentrumstunnel vil neppe bli endret med redusert befolkningsvekst, men en usikkerhet kan være at private bidrag til Fornebubanen kan bli redusert hvis bolig- og næringsveksten på Fornebu skulle stoppe opp. Da må eventuelt AFK forskuttere dette bidraget i en lengre periode. Bompengeinntektene kan også bli lavere med redusert vekst. Investeringer i veinettet vil gradvis dreies mot å bygge opp knutepunkter og gatenett i de byene og tettstedene hvor fremtidig befolkningsvekst skal skje. Dette vil i praksis måtte skje i spleiselag med kommuner og utbyggere. Med redusert vekst vil dette ta lengre tid, og det kan legge noe mindre press på våre budsjetter. Utgangspunktet er dog at vi har svært lite penger til rådighet, slik at redusert vekst snarere vil redusere behovet for å finne nye finansieringsordninger enn å frigjøre midler. 41

42 5 Konklusjon Det er vår vurdering at befolkningsveksten i Akershus mest sannsynlig vil fortsette å være høy på tross av lavere innvandring til Norge, i hvert fall på kort sikt. Befolkningsprognoser vil alltid være usikre, og jo lenger frem i prognoseperioden man kommer jo mer usikre blir prognosene. De siste befolkningsprognosene fra Akershus fylkeskommune ble laget i 2016 (det skal etter planen lages nye i 2018, når SSB kommer med nye framskrivninger). Hovedalternativet viser en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig og gir en befolkning på personer i Dette er en videreføring av nivået de siste årene før prognosen ble laget. Befolkningsutviklingen i Akershus fra 2016 til i dag har i stor grad fulgt dette hovedalternativet. Det er per nå ingen trender i flyttemønsteret til Akershus som tilsier at vi bør gå bort fra dette alternativet som vår foretrukne prognose for planlegging. Det er imidlertid viktig å overvåke flyttemønsteret til Akershus for å eventuelt kunne tilpasse seg endringer. Selv om det ikke vurderes som sannsynlig, kan selvfølgelig flyttemønsteret til Akershus kan endre seg kraftig på kort tid. I dette notatet har vi derfor brukt et lavalternativ som viser befolkningsutviklingen hvis boligbyggingen i fylket faller kraftig. I dette scenario vil befolkningsveksten faller til under 1 prosent per år, et nivå Akershus ikke har hatt siden slutten av 1990-tallet. Analysen av de økonomiske konsekvensene viser at en slik endring i befolkningsvekst ikke nødvendigvis vil ha store konsekvenser for vår økonomi i et tiårsperspektiv. Går man lengre frem enn ti år vil det kunne ha konsekvenser for behovet for skoler, men dette er i så fall en endring man vil se i god tid. Det kan likevel påvirke hvor store skolene må være. For skolesektoren vil høyalternativet etter vårt syn generelt være det mest økonomisk utfordrende. Her må vi investere mye før inntektene er tilpasset utgiftsbehovet og må holde igjen på driftsutgiftene for å finansiere investeringer. Et skift fra høy befolkningsvekst til mye lavere kan imidlertid bli en økonomisk utfordring hvis det skjer fort. Vi vil da miste inntekter på kort sikt og det kan bli utfordrende å tilpasse utgiftsnivået like fort. Innen samferdselsfeltet vil lavere befolkningsvekst kunne gi mindre press på fylkeskommunenes økonomi når det gjelder investeringer i veinett og kjøp av kollektivtjenester. Når det gjelder investeringer i store baneprosjekter er det faktorer som trekker i begge retninger. Den samlede effekten kan godt bli nøytral og det er uansett en rekke andre faktorer som påvirker samferdselsbudsjettene enn utvikling i folketall. 42

43 Spørsmål Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Fylkesting Spørsmål fra representanten Nikki Schei (MDG) om innføringen av General Data Protection Regulation Fra mai 2018 trer ny lovgivning om personvern i EU i kraft, den såkalte General Data Protection Regulation (GDPR). Lovgivningen får vidtrekkende konsekvenser for private bedrifter og offentlige institusjoner som skal formalisere håndteringen av personopplysninger. Da alt mere av kommunikasjon mellom den enkelte borger/bruker og offentlige institusjoner, som nåværende Akershus fylkeskommune og ikke minst, en ev. fremtidig Viken Region går via digitale kanaler er det av største betydning at brukerne/innbyggere føler trygghet. På kort sikt er kan det bety henvendelser og svar på enkel saksbehandling til på lang sikt å omhandle billetter i Ruter-systemet som med GPS-teknologi kan fortelle om den enkelte bruker/borgers reisevaner. GDPR krever at virksomhetene treffer rimelige tiltak for databeskyttelse av følsom og personlig informasjon. GDPRs regler om personvern, for eksempel en persons rett til å få sine data slettet ( "retten til å bli glemt") er blitt tydeligere. Videre sier den nye forordningen at et personvernombud må utnevnes. Spørsmålene til fylkesordføreren blir derfor: Hva er status og beredskapen i Akershus fylkeskommune for disse endringene? Mener fylkesordføreren at utnevnelsen av personvernombud også gjelder Akershus fylkeskommunene? Hvordan ser fylkesordføreren samkjøringen av forskjellige datasystemer ved en ev. Region Viken påvirkes av denne forordningen? Mener fylkesordføreren at IT-driften bør driftes internt i Akershus Fylkeskommune, og/eller Region Viken, for om mulig forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie? 43

44 Spørsmål Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 17/17 Fylkesting Spørsmål om skolevei ved Lijordet, Bærum fra representanten Vibeke Limi (FrP) Foreldre på Eikeli barneskole vil ha opphøyd gangfelt langs skoleveien, men Statens vegvesen sier nei. Der går det bare ungdom og voksne, mener de. Foreldre har vært vitne til flere nestenulykker og biler som ikke stopper for fotgjengerne, derfor tok de affære i fjor. Nabolaget på Lijordet samlet inn mer enn 500 underskrifter for en sikrere skolevei. Det er antallet underskrifter man trenger for å få en sak behandlet av fylkeskommunen. I svaret fra Statens vegvesen skriver de blant annet at det eksisterende gangfeltet i krysset Nadderudveien/General Fleischers vei har god sikt fra begge retninger. Til orientering skriver veivesenet at «det ikke er registrert personskadeulykker i det aktuelle gangfeltet, og videre: «Ut fra de registreringer/tellinger vi har av antall kryssende i/ved det aktuelle gangfeltet, er det i hovedsak voksne og ungdom som krysser, og i liten grad barn. Dette stemmer også godt med at det for mange av beboerne i det aktuelle området vil være kortere å benytte Nadderudveien til barneskolen, fremfor øvre del av General Fleischers vei» heter det. Fylkesordfører; Statens vegvesen mener altså at barna skal gå langs trafikkerte Nadderudveien, i stedet for å gå til skolen langs en blindvei og påstanden om at det ikke går barn der er direkte feil. Vi i akershus fylkeskommune ønsker at barna våre bør gå til skolen. Samtidig vil ikke Statens vegvesen legge til rette for at det skal oppleves trygt for barna. FrP synes det er merkelig og overraskende at de setter trafikale hensyn foran sikkerheten til barna. Her er det snakk om å etablere opphøyet gangfelt. Mitt spørsmål er derfor, vil fylkesordfører sørge for en sak om dette, der realitetene blir lagt til grunn? 44

45 Spørsmål Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 18/17 Fylkesting Spørsmål fra representanten Amund Kjernli (Ap) om fylkesveier i Ski Statens vegvesen planlegger og gjennomfører på oppdrag fra Akershus fylkeskommune å bygge ut fylkesveiene Kirkeveien, Jernbaneveien og Åsveien i Ski sentrum. Arbeidene skal skje i tråd med Ski kommunes vedtatte områdeplan for Ski sentrum. Arbeidene i Nordbyveien tok uforholdsmessig lang tid og ny Nordbyveien bro over jernbanesporet åpnet flere måneder senere enn planlagt. Arbeidet i Jernbaneveien/Kirkeveien går veldig tregt og situasjonen for de næringsdrivende og kundene er nærmest uholdbar. Publikum klager til kommunen som på sin side henviser til Bane Nor og Statens vegvesen som utfører arbeidet via sine valgte entreprenører. De berørte veiene er som nevnt fylkesveier og oppdraget er gitt av Akershus fylkeskommune. Spørsmålet til fylkesordfører blir derfor: Hva vil Akershus fylkeskommune som oppdragsgiver gjøre for å få fortgang i prosjektet og hvordan kan tilgjengeligheten løses på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag og gjøre hverdagen lettere for de næringsdrivende og fotgjengere som daglig må forholde seg til det pågående arbeidet slik at ulempene kan bli minst mulig? 45

46 Interpellasjon Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Fylkesting Interpellasjon fra representanten Solveig Schytz (V) om bærekraftig biodrivstoff I henhold til vedtatt strategi "Fossilfri 2020" skal alt fossilbasert drivstoff fases ut av kollektivtrafikken i Ruter innen Arbeidet pågår for fullt og flere ulike teknologier tas i bruk for å nå målet, både batteriløsninger, hydrogen/brenselscelle, biogass og biodiesel brukes på bussene for å erstatte diesel. Biodiesel kan erstatte diesel på eksisterende busser og er derfor en viktig nøkkel til å få faset ut diesel på de bussene man ikke kan eller rekker å bytte ut før Det finnes imidlertid ulike kvaliteter biodiesel i markedet, og ikke alle er produsert på en like bærekraftig måte. Venstre legger til grunn at det bør brukes biodiesel der det ikke benyttes palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeproduksjon. Forslag til vedtak: Der bussdriften ikke elektrifiseres eller det kan benyttes biogass skal det stilles krav om bærekraftsertifisert drivstoff. Det skal ikke benyttes palmeolje eller biprodukt fra palmeoljeproduksjon som CPO og PFAD. 46

47 47

48 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 10:00 48

49 Saksliste Saksnr PS 178/17 PS 179/17 Tittel Oppfølging av oversendelsesforslag i FT sak 92/15 pkt 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg Nye styrer til de regionale helseforetakene - Forslag til folkevalgte kandidater fra Akershus fylkeskommune 49

50 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 105/17 Fylkesting /17 Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 41/17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11/17 Eldrerådet Oppfølging av oversendelsesforslag i FT sak 92/15 pkt 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg Innstilling Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse, forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides derfor ingen egen plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg. Om saken I oversendelsesforslag i FT-sak 92/15, Årsbudsjett 2016 og økonomiplan ble det i pkt. 6 vedtatt følgende: «Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg Det utarbeides en oversikt, samt en plan, for hvorvidt Akershus fylkeskommunes eksisterende bygg og anlegg er godt nok universelt utformet, med forslag til forbedringer dersom dette er nødvendig.» Saken gir en redgjørelse rundt følgende hovedpunkter: 1. Omfang av fylkeskommunens kulturbygg og idrettsanlegg og antatt status på disse. 2. Sentrale føringer for universell tilrettelegging ved kulturbygg idrettsanlegg. 3. Omfang og prinsipper for kommende kulturbygg og idrettsanlegg i regi av «Skolestruktur fram mot 2030.» 50

51 4. Antatt behov for å innhente mer informasjon / kompetanse. Totalt har fylkeskommunen 34 videregående skoler, 2 folkehøgskoler, samt Gamle Hvam museum. En potensiell løsning for å svare ut vedtaket var å engasjere ekstern kompetanse til å kartlegge disse objektene. Dette innebar en utredningskostnad på anslagsvis 2 mill. kr. Derfor har fylkesrådmannen forsøkt å begrense omfanget av en potensiell kartlegging ved å undersøke hvilke tiltak som er utført på skolene de senere årene og omfang av hvilke kulturbygg og idrettsanlegg som er i fylkeskommunalt eie. I tillegg har det vært formålstjenlig å avvente utfallet av flere parallelle utredninger som er; utarbeidelse av ny byggeteknisk forskrift (tek 17) (tidl. tek10), nye retningslinjer for spillemidler til kulturbygg, skolestruktur fram mot 2030, regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv og bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Utredningen viser at det er utført en rekke utbedringer de senere årene og at de fleste idrettsanleggene er eiet av idrettslag og kommuner gjennom leieavtaler med skolene. Videre viser utredningen at de forskrifter og retningslinjene som er fulgt og vil følges i kommende byggeprosjekter ivaretar en høy standard for universell tilrettelegging. En eventuell videre utredning bør begrenses til anslagsvis 10 skolebygg med en antatt utredningskostnad på 0,5-0,7 mill. kr avhengig av hvilke funn som måtte forekomme i utredningen. En slik utredning vil innebære en finansiering utover eksisterende rammer. En oppfølging av en slik kartlegging kan innebære betydelige kostnader i form av framtidige utbedringer avhengig av hvilke standarder man legger til grunn. Vurderinger 1. Fylkeskommunens kulturbygg og idrettsanlegg og antatt status på disse Totalt har fylkeskommunen 34 videregående skoler, 2 folkehøgskoler, samt Gamle Hvam museum. Utredningen viser at de fleste idrettsarealer som er knyttet til de videregående skolene disponeres gjennom leieavtaler med kommunene og lokale idrettslag. Dette praktiseres ved at fylkeskommunen bruker arealene på dagtid og kommunens innbyggere i helger og på kveldstid. Derfor er det er kommuner og idrettslag som er ansvarlig for de fleste idrettsanleggene fylkeskommunen disponerer. Totalt dreier dette seg om 58 ulike leieavtaler. Antall idrettsanlegg med fylkeskommunalt eierskap er begrenset til anslagsvis10 anlegg og hvorav 4-6 av anleggene kan ha et potensial for en nærmere kartlegging. Fylkeskommunen har ingen rene kulturbygg men kulturarealer på videregående skoler som benyttes til undervisning innen kunst, dans og drama, sambruk av biblioteklokaler, samt ulike aulaer tilrettelagt for scenisk bruk. Kulturlokalene stilles også i stor grad tilgjengelig for bruk av kommunens innbyggere i helger og på kveldstid, til både øving og framføring. Som skoleeier skal Akershus fylkeskommune være en ressurs for lokalsamfunnene inkludert frivillige organisasjoner. Egen forskrift for lån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ble vedtatt av Fylkestinget 16. juni 2014 og trådte i kraft 15. august Det er i disse lokalene situasjonen er mest uavklart i forhold til universell tilrettelegging. De senere årene er det for øvrig utført en rekke utbedringer på flere av skolene som tilsier at en vesentlig andel av disse lokalene allikevel er godt universelt tilrettelagt. Tidligere investerings- og rehabiliteringsplaner (IRP) og videre oppfølging av disse: Universell tilrettelegging har også tidligere vært aktualisert i flere «prosjekter». 51

52 I forbindelse med Investerings- og rehabiliteringskartlegging som ble gjort på eksisterende skoleanlegg i perioden , ble det registrert mangler med hensyn til universell utforming. Det ble i 2005 og 2006 gjennomført kartlegging av 26 anlegg, de nyeste skoleanleggene. Ombyggede nybygg fra og med 2003 ble ikke gjennomgått, da disse skoleanleggene var ivaretatt. Skolene ble delt inn i grupper, ut fra teknisk tilstand. I gruppe 1 var det 10 skoler. Det ble i forkant av sakene gjennomført kartlegging og mulighetsstudier pr skole. Fokusområder for gjennomgangene var; investeringsbehov (arealunderskudd), rehabiliteringsbehov (inneklima etc), universell utforming, lærerarbeidsplasser, miljøhensyn (varme, isolasjon, vinduer etc). Ressursgruppe for universell utforming: Fylkeskommunen ved AVO opprettet en egen ressursgruppe for universell utforming i 2005/2006. Ressursgruppen bestod av representanter fra Norges handicap-forbund, Norges blindeforbund, Norsk revmatikerforbund, Hørselshemmedes landsforbund, fylkesrådet for funksjonshemmede i AFK og AVO (skolebyggseksjonen). Det ble utarbeidet egne sjekklister for tiltak. Denne listen ble brukt som grunnlag for å vurdere tiltak. Når teknisk forskrift ble vedtatt (tek10), tok denne forskriften over for fylkeskommunens egen sjekkliste. Første sak med oppsummering av tilstanden for gruppe 1, ble lagt fram for FT , FTsak 55/06. I denne saken ble det vedtatt at prioritering og finansiering av IRP-behov skulle tas stilling til i forbindelse med behandling av ØP. I tillegg ble det vedtatt å avsette midler til utbedring av universell utforming ved et skoleanlegg. I ØP var det egne poster for midler til universell utforming og etablering av lærerarbeidsplasser, i tillegg til investering/rehabilitering. En IRP-sak med oppsummering for gruppe 2 (ytterligere 8 skoleanlegg) ble lagt frem , FT-sak 01/07. Saker for gruppe 3 (for 5 skoler) ble lagt frem , FT-sak 65/07. I denne saken fikk ytterligere 2 skoler egen bevilgninger til universell utforming. Det ble i tillegg lagt fram enkeltsaker for de 3 gjenstående skolene i I 2008 ble det skrevet 2 saker om finansieringsbehov og prioritering av tiltak i FT-sak 50/08 og FT-sak 67/08. Den siste saken ble lagt frem parallelt med ØP. Sakene som har kommet etter dette har blitt lagt frem samtidig med ØP, med en prioritering av midlene (samlepost i ØP) som vedtas i ØP pr år. Deretter har det vært lagt frem følgende saker i forbindelse med Investerings- og rehabiliteringsplan samlet prioritering; FT-sak 89/09, FT-sak 109/10, FT-sak 101/11, FT-sak 115/12, FT-sak 108/13 og 116/14. Etter 2014-saken med prioriteringer for 2015, er midler til prosjektene ivaretatt i ØP. Dersom det har vært avdekket behov for tiltak i forbindelse med universell utforming er dette tatt med i prosjektet. I forbindelse med nye større rehabiliteringsprosjekter (de 4 siste som er lagt frem i 2015 og 2016 gjelder inneklimatiltak) er det også vurdert behov for tiltak knyttet til universell utforming. Dette er også et eget punkt i alle større ombygging/utbyggingsprosjekter som har kommet i forbindelse med FT- sak 1/16 «Skolestruktur fram mot 2030.» Det ble også gjort vedtak om tiltak på flere skoler, og disse er gjennomført med unntak av tiltak ved Stabekk vgs. og Eikeli vgs. I forbindelse med byggeprosjekter på våre videregående skoler, gjøres det tiltak når vi har et byggeprosjekt. Eikeli vgs. og tiltak for universell utforming ses på i sammenheng med utbyggingssaken som utredes i Stabekk vgs. utredes for mulig avhending og prioriteres derved ikke. Lokal tilpasning: 52

53 Når det gjelder ivaretakelse av enkeltelever med behov, gjøres det lokale bygningsmessige tilpasninger og evt. innkjøp av utstyr. 2. Sentrale føringer for universell tilrettelegging ved kulturbygg og idrettsanlegg. Parallelt med utredning av denne saken har det vært ønskelig å avvente prosessene med følgende saker som legger føringer for universell tilrettelegging i idrett og kulturanlegg. Dette dreier seg om følgende forskrifter og føringer: -Fra 1 juli 2017 trådte en ny byggteknisk forskrift inn «tek17» som erstatter tidligere «tek10». Sentralt i denne forskriften er Krav om universell utforming av byggverk. Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. I «tek17» er det kommet enkelte lettelser som snusirkelen på 1,50 i diameter/snurektangel på 1,30 x 1,80 m, samt kravene til stigningsforhold på ramper. - «Retningslinjer for spillemidler kulturbygg i Akershus» gir retningslinjer og føringer for bruk av spillemidler til kulturbygg i Akershus (vedtatt ) - «Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv », gir noen føringer for prioritering og bruk av spillemidler til idrettsanlegg i Akershus. (vedtatt ) - «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2017» er en annen viktig føring ved realisering av idrettsanlegg. De fleste idrettsanleggene som er tilknyttet de videregående skolene har benyttet seg av spillemiddelordningen med disse bestemmelsene. De nye bestemmelsene av året følger også opp «tek17», blant annet ved bygging av idrettshaller. 3. Omfang og prinsipper for kommende kulturbygg og idrettsanlegg i regi av «Skolestruktur fram mot 2030.» «Skolestruktur fram mot 2030», belyser hvilke idretts- og kulturarealer knyttet til videregående skoler som skal oppgraderes eller realiseres fram mot 2030 (vedtatt 02.16) Det er vedtatt en omfattende utbygging av nye skoler og utvidelser av eksisterende skoler som følge av elevtallsvekst jf. fylkeskommunens utredning om framtidige skolestruktur i Akershus mot 2030, (vedtatt av Fylkestinget i februar 2016, sak 1/16). Målet er å få et samarbeid med kommunene slik at idretts- og kulturanleggene kan benyttes til organisert og egenorganisert aktivitet på kveldstid og helger. En rekke anlegg kan delfinansieres med spillemidler. Skolene som er omfattet av foreløpig utbyggingsplan er; Asker, Bleiker, Eikeli, Fornebu, Rud, Ski, Vestby, Ås, Lillestrøm, Lørenskog, Jessheim. Disse skolene vil følge ovennevnte føringer som vil ivareta en forskriftsmessig standard på kommende kulturarealer og idrettsanlegg ved disse skolene. 4. Omfang og antatt behov for å innhente mer informasjon / kompetanse. En eventuell kartlegging må utføres av en rådgiver som har kompetanse på universell utforming. En slik kartlegging vil kreve inntil 5 arbeidsdager pr bygg med forarbeid, befaring og etterarbeid. En kartlegging bør begrenses til anlegg med fylkeskommunalt eierskap. Fylkesrådmannen opplever at man ikke har mandat til å foreta en slik kartlegging på kommunale og private anlegg. Totalt vi dette trolig dreie seg om ulike bygg og anlegg. 53

54 Med potensielt 10 aktuelle objekter vil dette innebære arbeidstimer. Med en estimert timekostnad på kr 1500 pr time, kan dette medføre en kostnad på anslagsvis 0,5-0,7 mill. kr. Aktuelle problemstillinger knyttet til en slik kartlegging: En sentral problemstilling er hvilket ambisjonsnivå skal man legge seg på for universell utforming, herunder tiltak som merking av ledelinjer (både ute og inne), kontraster mellom dør/vegg, gulv og vegg, doble håndløpere, teleslynger i auditorier/resepsjoner og lignende tiltak. Tolking av lov og forskrift er en utfordring, samt at det er forskjell på mengde tiltak i et bygg som brukes av alle. Eksempelvis kan et museum/kulturhus og en videregående skole ikke ha det samme kravet til åpenhet for allmenheten, med unntak av noen soner i bygget. Gamle Hvam er dels fredet etter kulturminneloven og vil kunne komme i konflikt med bygningsvern. En annen viktig utfordring er om de eldste skoleanleggene skal «opp» på samme nivå som de nyeste anleggene, da de er bygget etter ulike krav. Vurderinger Basert på de kartlegginger og utbedringer som er utført, samt de retningslinjer som er fulgt og fortsatt skal følges, er det grunn til å anta at situasjonen rundt universell tilrettelegging på fylkeskommunens idrettsanlegg og kulturarealer er forskriftsmessig tilfredsstillende. Det er innkommet få innspill til utbedringer på dette området og de innspillene som er innkommet er imøtekommet basert på ulike enkeltbehov. Fylkesrådmannen ser at det kan være formålstjenlig å skaffe til veie en oppdatert oversikt som eventuelt bekrefter dette. Utfordringen er at dette vil kreve en ressursbruk på anslagsvis 0,5 0,7 mill. kr. Ettersom det allerede finnes mye kunnskap om tilstanden og gjennomførte utbedringer, mener fylkesrådmannen at ressursbruken til en slik kartlegging ikke tilsvarer nytten. Størst utfordring blir hvilken standard som skal legges til grunn og omfanget av å løfte alle skoleanleggene på samme nivå. Dette kan innebære at prioriteringene som er gjort i «Skolestruktur fram mot 2030 må vurderes på nytt. Basert på de økonomiske og organisatoriske utfordringer fylkeskommunen står ovenfor i tiden framover anbefaler fylkesrådmannen ikke at det prioriteres å sette i gang et eksternt prosjekt. Saksbehandler: Rune Winum Vedlegg: Oslo, 22.september Tron Bamrud fylkesrådmann 54

55 Saksprotokoll i Fylkesutvalg / Nye styrer til de regionale helseforetakene - Forslag til folkevalgte kandidater fra Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Fylkesutvalget fremmer forslag om følgende kandidater til de regionale helseforetakene: Utvalgets behandling: Leder Anettes Solli (H) foreslo å utsette saken og at posisjonen kan foreslår 3 kandidater og opposisjon 2 kandidater. Votering: Sollis (H) utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: Saken utsettes. Posisjonen kan foreslår 3 kandidater og opposisjon 2 kandidater. 55

56 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 171/17 Fylkesutvalg /17 Fylkesutvalg Nye styrer til de regionale helseforetakene - Forslag til kandidater fra Akershus fylkeskommune Forslag til vedtak Fylkesutvalget fremmer forslag om følgende kandidater til de regionale helseforetakene: Om saken Helse- og omsorgsdepartementet velger eieroppnevnte styremedlemmer for de regionale helseforetakene. De nåværende styrene for de regionale helseforetakene ble oppnevnt i foretaksmøter i januar Representantene ble oppnevnt for to år. Det skal velges nye eieroppnevnte styremedlemmer i foretaksmøter som avholdes i januar 2018, og Helse- og omsorgsdepartementet ber Akershus fylkeskommune om å komme med forslag til kandidater. I henhold til vedtektene skal inntil sju av styrets medlemmer velges av eier. Frist for forslaget er 1. november Bakgrunn og saksopplysninger De regionale helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet, og er store virksomheter i det norske samfunnet. Det er viktig at styremedlemmene har kompetanse som reflekterer oppgavene styret har og de utfordringene det regionale helseforetaket står overfor. Helse- og omsorgsdepartementet vektlegger at styrene for de regionale helseforetakene samlet sett må oppfylle følgende kompetansekrav: Tilknytning til/erfaring fra universitets- og høgskolesektoren Helsefaglig kompetanse og kunnskap om/erfaring fra primærhelsetjenesten Kompetanse innen IKT, økonomi og ledelse Forvaltnings- og samfunnskompetanse 56

57 De eieroppnevnte styremedlemmene skal ikke representere politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Det stilles ikke krav til at foreslåtte kandidater er folkevalgte, eller til innsending av begrunnelse og CV. Se for øvrig vedlegg for ytterligere informasjon. Vurdering Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget fremmer forslag til kandidater som oppfyller ett eller flere av departementets kompetansekrav. Saksbehandler: Benedikte Vivaas Kise Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Forespørsel om innspill på kandidater til styrene for de regionale helseforetakene 2 Nye styrer til de regionale helseforetakene - Forslag til folkevalgte kandidater fra Akershus fylkeskommune - supplerende informasjon 3 Endringer i prinsipper for oppnevning av styremedlemmer fra januar

58 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/4004 Dato 3. oktober 2017 Forespørsel om innspill på kandidater til styrene for de regionale helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet velger eieroppnevnte styremedlemmer for de regionale helseforetakene. I henhold til vedtektene skal inntil sju av styrets medlemmer velges av eier. De regionale helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet, og er store virksomheter i det norske samfunnet. Det er viktig at styremedlemmene har kompetanse som reflekterer oppgavene styret har og de utfordringene det regionale helseforetaket står overfor. Helse- og omsorgsdepartementet vektlegger at styrene for de regionale helseforetakene samlet sett må oppfylle følgende kompetansekrav: Tilknytning til/erfaring fra universitets- og høgskolesektoren Helsefaglig kompetanse og kunnskap om/erfaring fra primærhelsetjenesten Kompetanse innen IKT, økonomi og ledelse Forvaltnings- og samfunnskompetanse Helse- og omsorgsdepartementet henvender seg til landets fylkeskommuner og Sametinget med forespørsel om innspill på kandidater som kan være aktuelle som styremedlemmer i de regionale helseforetakene. Departementet understreker at formålet med denne henvendelsen er å få innspill slik at departementet får et bredt utvalg av kandidater som kan være aktuelle å vurdere. Departementet understreker at styremedlemmene i rollen som styremedlem ikke skal representere geografiske områder, partier eller andre interesser. Nåværende styremedlemmer ble oppnevnt i januar Styremedlemmene velges for to år og det skal derfor velges nye eieroppnevnte styremedlemmer i foretaksmøtet som skal Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Kontoradresse Teatergt. 9 Telefon* Org no Avdeling Eieravdelingen Saksbehandler Kai Rune Furberg

59 avholdes i januar I forbindelse med styrevalgprosessen legger departementet vekt på både kontinuitet og fornyelse i styrene. Av hensyn til prosessen med å velge nye styrer, ber Helse- og omsorgsdepartementet om at eventuelle forslag til kandidater oversendes innen 1. november Med hilsen Målfrid Bjærum (e.f.) ekspedisjonssjef Kai R. Furberg avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 59

60 Adresseliste Akershus Postboks OSLO fylkeskommune Sentrum Aust-Agder Serviceboks ARENDAL fylkeskommune Buskerud Fylkeshuset 3020 DRAMMEN fylkeskommune Finnmark Postboks VADSØ fylkeskommune Hedmark Fylkeshuset 2325 HAMAR fylkeskommune Hordaland Postboks BERGEN fylkeskommune Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Nordland Fylkeshuset 8048 BODØ fylkeskommune Nord-Trøndelag 7735 STEINKJER fylkeskommune Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER fylkeskommune Oslo kommune 0037 OSLO Rogaland Postboks STAVANGER fylkeskommune Sametinget Kautokeinoveien KARASJOK Sogn og Fjordane 6863 LEIKANGER fylkeskommune Sør-Trøndelag Postuttak 7004 TRONDHEIM fylkeskommune Telemark Fylkeshuset 3706 SKIEN fylkeskommune Troms Postboks TROMSØ fylkeskommune Vest-Agder Serviceboks KRISTIANSAND S fylkeskommune Vestfold Postboks TØNSBERG fylkeskommune Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Side 3 60

61 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Benedikte Vivaas Kise Telefon Deres dato 2011/ EMNE 080 Deres referanse E-post Til: Fra: Fylkesutvalget Fylkesrådmann Tron O. Bamrud Nye styrer til de regionale helseforetakene - forslag til kandidater fra Akershus fylkeskommune - Supplerende opplysninger. Viser til saksfremlegg til FU-sak «171/17 Nye styrer til de regionale helseforetakene - Forslag til folkevalgte kandidater fra Akershus fylkeskommune». Nedenfor følger supplerende opplysniger til saken. Departementet ber i år om innspill til kandidater til de fire regionale helseforetakene. For oss vil relevansen være størst for Helse Sør-Øst RHF som dekker vårt område. Tidligere har det vært krav om at disse er folkevalgte, at det gis tilbakemelding på et minimums antall av kandidater, samt at det sendes inn begrunnelse og CV. Denne gangen frafaller disse kravene. Viser da til endringer i prinsipper for oppnevning av styremedlemmer fra januar 2014 og brev fra departementet om forespørsel om innspill på kandidater til styrene for de regionale helseforetakene vedlagt FU-sak 171/17. Departementet understreker at styremedlemmene ikke skal representere geografisk område, partier eller andre interesser. De ønsker et bredt utvalg av kandidater som kan være aktuelle å vurdere, og understreker viktigheten av at styremedlemmene har kompetanse som reflekterer oppgavene styret har og de utfordringene det regionale helseforetaket står overfor. Utover dette står fylkeskommunen fritt til å velge det antallet kandidater de ønsker - som oppfyller ett eller flere av kompetansekravene departementet har nevnt som ønskelige i en styresammensetning. I styret til Helse Sør-Øst RHF sitter i dag følgende: Ann-Kristin Olsen (styreleder) Anne Cathrine Frøstrup Eyolf Bakke Bernadette Kumar Geir Nilsen Truls Velgaard 61

62 Sigrun Vågeng Kirsten Brubakk Christian Grimsgaard Svein Øverland. Helse Vest RHF har følgende styre: Terje Varberg (styreleder) Lise Reinertsen Ohene Aboagye Gunnar Berge Tone Bernsten Steinsvåg Olin Johanne Henden Lise Karin Strømme Bente Pilskog Tom Guldhav Helse Midt-Norge RHF har følgende styre: Ola H Strand (styreleder) Paul Steinar Valle Brit Tove Welde Liv Stette Vigdis Harsvik Tore Kristiansen Ivar Østrem Lindy Jarosch-von Schweder Anita Solberg Helse Nord RHF har følgende styre: Marianne Telle (styreleder) Inger Lise Strøm Kari Jørgensen Arnfinn Sundsfjord Line Miriam Sandberg Svenn Are Jenssen Johnny-Leo Jernsletten Sissel Alterskjær Kari Baadstrand Sandnes Fredrik Sund De to-tre siste under hver opplisting er ansatterepresentanter. Frist for innspill er som det fremgår av vedlegget til saken 1.november

63 63