TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ TILTAKSSTRATEGI FOR SKOG OG KLIMA DØNNA OG HERØY Høringsutkast

2 Innhold 1 MÅLSETTING OG RAMMER MÅLSETTING RAMMER FOR ARBEIDET ORGANISERING AV ARBEIDET OG PROSESS LANDBRUKET PÅ DØNNA OG HERØY KULTURLANDSKAP OG MILJØ KMP RMP SMIL SKOG RSK UTFORDRINGER OG STATUS I KOMMUNENE KLIMA OG MILJØ Avrenning til kyst og vassdrag Punktutslipp Plantevernmidler Utslipp til luft Avfallshåndtering JORDVERN JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Lokalt verdifulle jordbrukslandskap Viktige kulturhistoriske områder KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bygninger i landbrukets kulturlandskap BIOLOGISK MANGFOLD Fremmede skadelige arter TILRETTELEGGING FOR ALLMENNHETEN ØKOLOGISK JORDBRUK GÅS UTFORDRINGER PÅ INNMARK REINBEITE ROVDYR SKOGBRUKET SATSINGSOMRÅDER I JORD- OG SKOGBRUK SATSINGSOMRÅDER I JORDBRUKET SATSINGSOMRÅDER FOR SKOG LOKALE RETNINGSLINJER FOR STRATEGIENE PRIORITERING AV SMIL-TILTAK I DØNNA OG HERØY PRIORITERING AV NMSK-TILTAK I DØNNA OG HERØY KILDER/BAKGRUNNSMATERIALE: TILTAKSSTRATEGI av 34

3 Forsidebilde: Kulturlandskap i Husvær, Herøy TILTAKSSTRATEGI av 34

4 Bakgrunn Regionalt miljøprogram for jordbruket , forlenget ut 2018, (RMP) og Regionalt skog og klimaprogram (RSK) utgjør sammen regionalt bygdeutviklingsprogram og legger føringer for hvordan SMIL- og NMSK- midlene skal forvaltes. På bakgrunn av disse må kommunenes tiltaksstrategier revideres i dialog med landbruksnæringa. Dønna og Herøy har tidligere utarbeidet felles tiltaksstrategi med bakgrunn i de mange natur- og kulturgitte likhetene i kommunene. Landbruksforvaltningen i de to kommunene ivaretas av et felles landbrukskontor etter vertskommunemodell med Dønna som vertskommune. Det vurderes som formålstjenlig å videreføre en felles tiltaksstrategi for de to kommunene. Det er valgt å utarbeide en felles strategi for kulturlandskap og miljø samt skog og klima i samme dokument. Bilde 1: Sau med lam på beite på Slapøy i Dønna. Etter mange års fravær av beitedyr er det tilrettelagt for beiting med sau i kulturlandskapet ved hjelp av bl.a. SMIL-midler. (Foto Jørn Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 34

5 1 Målsetting og rammer 1.1 Målsetting En langsiktig tiltaksstrategi for Dønna og Herøy skal redusere forurensning fra landbruket utover det som kan forventes gjennom vanlig landbruksdrift, basert på bærekraftig ressursutnyttelse og med hensyn til klima og miljø. Videre skal tiltaksstrategien stimulere til å sikre at biologiske, landskapsmessige og kulturhistoriske verdier i landbrukets kulturlandskap samt skog ivaretas gjennom skjøtsel og bruk. 1.2 Rammer for arbeidet En felles tiltaksstrategi for Herøy og Dønna styrker saksbehandlingen i de to kommunene og bidrar til bedre tilrettelegging for brukerne. En felles pott gir mulighet til en mer fleksibel bruk av midlene. Tiltaksstrategien skal ha: langsiktighet på 4 år og rulleres i sammenheng med rullering av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland og Regionalt skog og klimaprogram. størst mulig grad av lokal forankring hos brukerne i landbruksnæringa og landbrukets lokale organisasjoner være basert på føringer gitt i Regionalt miljøprogram for jordbruket , forlenget ut 2018 (RMP) være basert på føringer gitt i Regionalt skog og klimaprogram (RSK) være basert på føringer gitt i Nasjonalt miljøprogram 2012 utarbeides på bakgrunn av bestemmelser i aktuelle forskrifter og rundskriv Ved endringer i relevante lover og forskrifter, samt nasjonale og regionale føringer, kan tiltaksstrategien revideres administrativt før rullering. Bilde 2: Tømmerlunne på Dønnes. (Foto: Dønnes gård) TILTAKSSTRATEGI av 34

6 1.3 Organisering av arbeidet og prosess Tiltaksstrategien er utarbeidet av de ansatte på landbrukskontoret, og er utarbeidet på bakgrunn av gjeldende føringer med utgangspunkt i tidligere tiltaksstrategier. Tiltaksstrategien sendes ved rullering på høring til følgende organisasjoner: * Dønna bondelag v/ Ole Christian Wik, 8820 Dønna * Herøy bondelag v/ Sigve Edvardsen, 8850 Herøy * Løkta bondelag v/ Inge Mikalsen, 8813 Løkta * Dønna beitelag og Dønna sauavlslag v/ Endre Østbø, 8820 Dønna * Herøy og Alstahaug Saualslag v/ Finn Grønnevik, 8854 Austbø * Herøy grunneierlag v/ Kornelius Dahl, 8850 Herøy * Herøy Beiteforening v/ Ketil Pettersen, 8850 Herøy * Ytre Helgeland Skogeierlag v/ Svein Erling Meisfjord * Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, her * Løkta Bygdekvinnelag v/rigmor Brox Antonsen, 8813 Løkta * Helgeland museum, v/avdeling Dønna, 8820 Dønna Bilde 3: Lysthuset på Dønnes gård restaurert med hjelp av SMIL- midler (foto: Dønnes gård) TILTAKSSTRATEGI av 34

7 2 Landbruket på Dønna og Herøy Per januar 2018 er det totalt 91 aktive gårdsbruk på Herøy (28) og Dønna (63) I perioden hadde Herøy og Dønna en økning av jordbruksareal i drift på over 10 %, mens Nordland som helhet hadde en nedgang i jordbruksarealer i drift på 4,8 %. Dette viser at det er en betydelig aktivitet i jordbruket i kommunene. Dønna og Herøy får årlig tildelt SMIL-midler fra Fylkesmannen i Nordland. Den ordinære SMIL- potten i 2016 og 2017 var på kr , mens den i 2018 er redusert til kr I perioden har Dønna fått kr og Herøy fått kr ved ordinær tildeling av tilskudd til drenering. 3 Kulturlandskap og miljø 3.1 KMP Klima- og miljøprogrammet (KMP) skal bidra til å nå landbrukspolitikkens målsettinger innenfor klima og miljø. Programmet omhandler de fire kategoriene klimatilpassing, klimautslipp/karbonbinding, naturmangfold/kulturminner og forurensing. Målene er å bidra til At produksjon av mat skal foregå med god ressursbruk og minst mulig forurensning, klimagassutslipp og tap av naturmangfold Å øke landbrukets miljøbidrag, som kulturlandskap, naturmangfold, binding av karbon og produksjon av biogass Å tilpasse agronomi og dyrkingssystem til endrede klimaforhold, med sikte på å opprettholde eller øke matproduksjonen og ivareta produksjonsressursene Kommuner, organisasjoner, institusjoner m.fl. kan søke om støtte til prosjekter, og da hovedsakelig til prosjekter som omhandler spørsmål med nasjonal overføringsverdi. 3.2 RMP Regionalt miljøprogram for Nordland , forlenget ut 2018, (RMP) skal bidra til å gjennomføre nasjonale og regionale miljøprioriteringer for jordbruket i Nordland og samsvarer med de nasjonale føringene gitt i nasjonalt miljøprogram. Hovedmål i RMP er å bidra til å redusere klimautslipp og forurensing, og sikre at biologiske, landskapsmessige og kulturhistoriske verdier i jordbrukets kulturlandskap ivaretas. Delmål: 1. Egenart og identitet: Stimulere til jordbruk og skjøtsel som tar vare på den landskapsmessige egenarten i kommunene og fylket. TILTAKSSTRATEGI av 34

8 2. Natur- og kulturverdier: Ta vare på verdifulle kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer, naturtyper og leveområder for planter og dyr. 3. Miljøpåvirkning: Redusere miljøbelastningen fra jordbruket til vann, luft og jord. 4. Ressursforvaltning: Ta vare på genressurser og redusere tap av næringsstoffer og jord. Ta vare på jordbrukets kulturlandskap som ressurs for økt matproduksjon, ny næringsutvikling, opplevelser og helsebringende aktiviteter. De strategiske satsingsområdene i Nordland for perioden er: 1. Hindre gjengroing av prioriterte arter 2. Motvirke tap av biologisk mangfold og kulturminner 3. Redusere klimautslipp og forurensning 4. Ivareta kulturlandskapet som ressurs for næringsutvikling, helse og trivsel Bilde 4: Kulturlandskap, Brasøy beita og ubeita innmark. (Foto Karsten Vang) SMIL Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tilskudd skal gis til tiltak som går utover det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. SMIL-midlene skal støtte opp under de strategiske satsingsområdene i RMP og skal om mulig ses i sammenheng med miljøtilskudd, slik at investeringene kan ivaretas gjennom årlig skjøtsel. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. TILTAKSSTRATEGI av 34

9 Kommunen skal prioritere tiltak med god miljøeffekt. Håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske tiltak er viktige klimatilpassinger. I SMIL-ordningen inngår også rydding og beiting på gammel kulturmark, rundt kulturminner og i kulturmiljøer, tiltak for å fremme biologisk mangfold, tilrettelegging med turstier i jordbrukslandskapet og istandsetting av verneverdige bygninger eller anlegg. 4 Skog 4.1 RSK Regionalt skog og klimaprogram (RSK) er forankret i Strategisk plan for Nordlandsskogbruket Sammen med Strategisk plan for Nordlandsskogbruket danner Regionalt skog- og klimaprogram basis for Fylkesmannen i Nordlands prioritereringer på skog- og klimaområdet. Bilde 5: Hogstmaskin på oppdrag i Dønna. (Foto Dønnes gård) Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak samt veibygging i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. TILTAKSSTRATEGI av 34

10 Hovedmål RSK Visjon Hovedmål Resultatmål Strategi Levende Nordlandsbygder Skogressursene i Nordland skal gi grunnlag for høg lokal og regionale verdiskaping. På gården i bygda - i Nordland. Øke aktiviteten på alle områder i skogen gjennom effektiv og målretta tilskuddsforvaltning Sats på de satsningsvillige Virkemidlene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av ordningene * Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer * Tilskudd til skogsveier og drift med taubane og hest Bilde 6: Spredning av sitkagran ved naturlig frøspredning fra plantefelt. (Foto Jørn Høberg) Klima Nordland har naturgitte gode forutsetninger for CO2 binding i skog. Derfor er det et mål for kommunene og Fylkesmannen i Nordland å arbeide for å styrke langsiktige investeringer som er knyttet til oppbygging og skjøtsel av ny skog. Hensyn til skogproduksjon og framtidig verdiskaping vil være vesentlig. TILTAKSSTRATEGI av 34

11 Ved å legge til rette for økt aktivitet i skog og økt bruk av trevirke vil dette virke positivt. I tiden fremover vil det i større grad fokuseres på dette og virkemidlene vil trolig spisses i denne retningen. Det vil foretas klimavurderinger ved tiltak for å bidra i riktig retning. 5 Utfordringer og status i kommunene Regionalt miljøprogram for Nordland lister opp en rekke med utfordringer for landbruket, og i det følgende er det tatt utgangspunkt i utfordringene nevnt i RMP. 5.1 Klima og miljø Jordbruket har viktige oppgaver i møte med miljø- og klimautfordringer. Det handler både om produksjon av miljøgoder, nødvendig klimatilpasning for å sikre norsk matproduksjon i fremtiden, og redusere jordbrukets utslipp av klimagasser. Klimahensyn vil bli tillagt større vekt i kommende år. Miljøansvaret er delegert til kommunalt nivå. Krav til gjødslingsplanlegging sikrer landbruksnæringas fokus på miljøarbeid. Kommunen kontrollerer disse ved stikkprøvekontroll i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd Avrenning til kyst og vassdrag Norge har forpliktet seg til å bedre tilstanden i vann og vassdrag gjennom EUs Vanndirektiv. I nasjonalt miljøprogram er det et mål at vannforekomster i jordbruks dominerte områder skal ha en god økologisk status innen 2021 og redusere miljø- og helserisikoen ved bruk av plantevernmidler. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er det viktigste verktøyet i vannforvaltningen. Hovedformålet med vannforskriften er å sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Påvirkningen fra landbruk består hovedsakelig av økt tilførsel av næringssalter og partikkelavrenning ved overflateerosjon. Dette kan medføre stor tilgroing og oppslamming, som kan få utilsiktede negative konsekvenser for vannforekomsten. Endringer i klima med mer nedbør vil kunne øke risikoen for avrenning og dermed også øke risiko for forurensing av vann. Drenering av jordbruksjord er et bidrag for å få kontroll med vann og kan redusere overflateavrenning, noe som er bra både for å nå vannmiljømål og for å være forberedt på endret klima med mer nedbør. Status: Dønna og Herøy tilhører Vefsenfjorden/Leirfjorden vannområde. Begge kommunene har potensiale i å forbedre vannkvalitet som følge av uheldig påvirkning fra landbruket, men det er på Dønna at problemene er best kartlagt. Dønna har en pågående dialog med Fylkesmannen vedrørende tiltak i et av vassdragene. I Dønna kommune er det en bestand av elvemusling som kan være utsatt for avrenning fra jordbruksarealer, og det er ønskelig å sikre at bestandene ikke blir utsatt for uheldig påvirkning fra landbruket. TILTAKSSTRATEGI av 34

12 Tabell 1. Tabellen viser vannforekomstene i Dønna som har en økologisk tilstand på moderat, dårlig og svært dårlig. Tabellen er hentet fra VannNett.no Vannforekomst- ID Navn Kommune Risiko Økologisk tilstand L Altervatnet Dønna Risiko Dårlig R Bekker i lavlandet langs vestsida av Dønna Dønna Risiko Moderat R Elv mellom Storgleinsvatnet og Skeisvatnet Dønna Risiko Svært dårlig R Inn- og utløpselv til Stavsengvatnet Dønna Risiko Svært dårlig L Litlgleinsvatnet Dønna Risiko Svært dårlig L Skeisvatnet Dønna Risiko Dårlig L Storgleinsvatnet Dønna Risiko Moderat C Sundstraumen Dønna Risiko Moderat Svært R Utløpselv fra Skeisvatnet Dønna Risiko dårlig Aktuelle tiltak for å hindre avrenning kan være: Kontroll av gjødslingsplaner og sprøytejournal Informasjon, veiledning og kompetansebygging Tilsyn og oppfølgning Frivillige landbrukstiltak, dvs. miljøforbedrende tiltak som ikke er lovpålagte Gjødselstiltak, f.eks. ugjødsla randsoner, gjødselplanlegging mv. Miljøtilpasset jordarbeiding (redusert/endret) Kunnskapshenting (problemkartlegging) Forurensingstiltak som reduserer avrenning av jord og næringssalter fra jordbruket vil ha høy prioritet. Dette for å bidra til å holde jorda på jordet og bedre miljøtilstanden i jordbrukspåvirkede bekker, elver og innsjøer. TILTAKSSTRATEGI av 34

13 5.1.2 Punktutslipp Punktutslipp fra landbruket kan for eksempel være lekkasjer fra gjødsellager, avrenning fra silo og rundballer Status: Avrenning fra gjødsellager er i stor grad eliminert bort, men forekommer. Bilde 7 og 8: Avrenning fra gjødsellager til vassdrag i Dønna. Et fenomen som i dag er sjelden, men som dessverre forekommer. (Foto. Jørn Høberg) Plantevernmidler Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler har som mål å redusere risiko for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø. Det har vist seg at store deler av plantevernmidler gjenfunnet i overflatevann kan stamme fra punktutslipp. Det er viktig å være klar over at punktutslipp kan gi et betydelig bidrag til plantevernmidler på avveie. Status: Alle som vil bruke eller kjøpe plantevernmidler i yrkessammenheng må ha gyldig autorisasjonsbevis. Norsk landbruksrådgiving gjennomfører årlig autorisasjonskurs for bruk av plantevernmidler i regionen Utslipp til luft Jordbruket inkludert husdyrhold står for 9 % av de samlede norske utslippene av klimagasser. Det er kommet sterke signaler på at det skal arbeides for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser og gradvis legge om jordbrukspolitikken i en mer klimavennlig retning. Landbruket har tilrådning om å spre husdyrgjødsel under forhold som fører til minimering av utslipp til luft Avfallshåndtering Landbruket er en stor produsent av avfall. Avfallet omfattes i stor grad av plast fra rundballer, olje/kjemikalier og jern med mer, og slikt avfall skal til lovlig avfallsmottak. TILTAKSSTRATEGI av 34

14 Avfallshåndtering fungerer godt i begge kommuner. Gratis innlevering av rundballeplast til SMIHL har gjort det enkelt å kvitte seg med rundballeplast og man unngår nyetablering av private søppeldeponier. Avfallsplan er utarbeidet for de fleste gårdsbruk og legger grunnlag for god avfallshåndtering. Fra tid til annen får kommunen henvendelser angående forsøpling. Forsøpling er brudd på forurensingsloven og kommunen kan i slike tilfeller gi varsel om avkorting i produksjonstilskudd hvis ikke forholdene ordnes opp i. 5.2 Jordvern Jordvern handler om å sikre muligheten til å dyrke egen mat. Denne muligheten oppnås med et sterkt jordvern. Samtidig må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. I forbindelse med jordvern er det sentralt å unngå omdisponering av jordbruksjord, og at driveplikten blir håndhevet. I Nordland er det et mål at det ikke skal omdisponeres mer enn 400 dekar dyrka/dyrkbar jord årlig i fylket Status: Dønna og Herøy fører en restriktiv politikk vedrørende omdisponering og fradeling av jordbruksareal. 5.3 Jordbrukets kulturlandskap Det er et mål å ta vare på jordbrukets kulturlandskap. Dette innebærer å ta vare på et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, landskapstyper, spesielle biotoper og kulturmiljøer. Opphør av beite og påfølgende gjengroing, blir regnet for å være de største truslene mot trua arter i jordbrukslandskapet. Status: Både Dønna og Herøy opplever en svak reduksjon i antall aktive bruk, samtidig har begge kommunene hatt relativt mange bruksutbygginger og stor økning av beitedyr de senere år. Dette kan bidra til at mer gammel kulturmark blir skjøttet gjennom aktiv beiting. Det er fortsatt ønskelig å sikre driften av flest mulig bruk og opprettholde antall beitedyr for å reduserer gjengroing av kulturlandskapet. I forrige tiltaksstrategi har tilrettelegging for beite i gammel kulturmark vært en av prioriteringene. Dette har resultert i at kommunenes jordbruksarealer i drift har økt med 10% i perioden (Nordlandsforskning 2016). TILTAKSSTRATEGI av 34

15 Bilde 9: Gjerdematriell fraktes med flåte og bæres i land på Slapøya for å ivareta kulturlandskapet (Foto Grete Vang Lokalt verdifulle jordbrukslandskap Kommunene kan for perioden (2018) definere inntil 2 % av jordbruksarealet i drift pr som lokalt verdifulle jordbrukslandskap. For Dønna utgjør dette 350 dekar, og for Herøy 130 dekar. Ordningen er fortsatt gjeldende i I RMP er ordningen videreført som to ordninger: Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap. Områdene som velges ut skal oppfylle minst ett av de følgende kriteriene: Viktige biologiske verdier Viktige landskapskvaliteter Helhetlige kulturmiljø Nærhet til viktige turistmål Viktige frilufts- og rekreasjonsverdier I tillegg må hvert område kunne plasseres i en av følgende tiltaksklassene: Bygdenært Øyer/holmer/veiløse områder Fjellområder Areal med spesielle verdier TILTAKSSTRATEGI av 34

16 Status: Det har tidligere vært gjort utvelgelse av lokalt verdifullt jordbruksareal ut fra andre kriterier. Under arbeidet ved forrige tiltaksplan ble det gjort en revidering av de tidligere utvalgt områdene ut fra hvilke områder som inneholder relevante kriterier for å fortsatt være definert som utvalgt landskap. Dette gjelder viktige biologiske-, kulturhistoriske- og landskapsmessige kvaliteter. Det ble i tillegg gjort vurderinger av hvilke nye områder som kvalifiserer og prioriteres inn i den ordningen. Av nye områder som oppfylte kravene ble fulldyrka områder på fraflytta øyer uten veiforbindelse prioritert. Dette er områder som er krevende å skjøtte og kan være områder som er mest utsatt for gjengroing på grunn av fravær av aktiv landbruksdrift. Beiting er i praksis den enkleste skjøtselsformen. Skjøtsel av disse områdene bidrar til å gjøre områdene mer attraktive for gjess, noe som bidrar til at gjessene i større grad oppholder seg på disse områdene i stedet for å trekke inn på de mer aktive jordbruksområdene på Dønna, Løkta og Herøy. Hvis vilkårene for utvelgelse av lokalt verdifulle jordbrukslandskap endrer seg, eller hvis ordningen ikke blir utnyttet på de utvalgte områdene, kan landbrukskontoret i Dønna og Herøy årlig revidere lista over lokalt verdifulle jordbrukslandskap. Lokalt verdifulle jordbrukslandskap i Dønna kommune Lista over lokalt verdifulle jordbrukslandskap er revidert, hovedsakelig på bakgrunn av at ordningen ikke ble utnyttet på de utvalgte områdene og dermed ikke skjøttet ihht vilkår. Fylkesarkeologen og Norsk landbruksrådgiving ble kontaktet for innspill angående lokalt verdifulle jordbruksområder. Område Antall daa Tiltaksklasse Eier/Leier 1 Kopardal 36 Areal med spesielle verdier/bygdenært Erlend Bye 2 Skolpen, Hovsvågen 30 Areal med spesielle verdier Per Arne Husvik 3 Glein 20 Areal med spesielle Petter Pettersen verdier/bygdenært 4 Dønnes 47 Areal med spesielle verdier Jens Carlsen 5 Nordvika 30 Areal med spesielle verdier Stina Hermansen 6 Sør-Åkvik 29 Areal med spesielle verdier Rolf Edvardsen 7 Skorpa 48 Øyer/holmer/veiløse områder Dønna beitelag 8 Lille Lauvøy 15 Øyer/holmer/veiløse områder Dønna beitelag 9 Slapøy 95 Øyer/holmer/veiløse områder Dønna beitelag 10 SUM 350 Bakgrunnen for at noen av de tidligere utvalgte områdene fortsatt er med i ordningen er basert på en totalvurdering av områdenes kvaliteter basert på føringene i RMP. Kriteriene viktige kulturmiljø og viktige turistmål er særlig vektlagt i denne vurderingen. TILTAKSSTRATEGI av 34

17 Lokalt verdifulle jordbrukslandskap i Herøy kommune Ved arbeidet med forrige tiltaksstrategi ble fulldyrka områder på fraflytta øyer prioritert Ved supplering av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i Herøy i 2016 ble fulldyrka arealer i tiltaksklasse bygdenært valgt ut på bakgrunn av helhetlig kulturlandskap og nærhet til turistmål. Område Antall da Tiltaksklasse Eier/Leier 1 Sanderøya 11 Øyer/holmer/veiløse områder Jan Johansen 2 Andøya 33 Øyer/holmer/veiløse områder Ketil Pettersen 3 Hjelmsøya 41 Øyer/holmer/veiløse områder Sven M Reinertsen 4 Naustøya 9 Øyer/holmer/veiløse områder og Kornelius Dahl Areal med spesielle verdier 5 Hjartøya 13 Øyer/holmer/veiløse områder Olaf Paulsen 6 Husvær 6 Bygdenært Per Dahlheim 7 Husvær 6 Bygdenært Asbjørn Nilssen 8 Husvær 6 Bygdenært Arne Kjell Karlsen 9 Husvær 5 Bygdenært Helge Zahl SUM 130 Bilde 10: Fallosen på Valhaugen på Glein. Fallosen er en del av et kulturmiljø som inngår i et større utvalgt jordbrukslandskap. Bilde fra årlig kulturarrangement der fallosen pakkes ut etter vinteren og vaskes for sesongen. (Foto Jørn Høberg). TILTAKSSTRATEGI av 34

18 5.3.2 Viktige kulturhistoriske områder I 2015 kom miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder med i miljøtilskuddet. Oversikt over viktige kulturhistoriske områder som kan få tilskudd til vegetasjonsskjøtsel: Område Maksimalt antall daa Kommune 1 Lysthushaugen på Dønnes gård 7 Dønna 2 Hestskaret i Nordvika 15 Dønna 3 Herøy bygdesamling på Herøy prestegård 4 Herøy SUM Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner er spor etter mennesker som har levd før oss, og kulturminnene inngår ofte i en større helhet, og kalles da kulturmiljøer. Kulturminner og kulturmiljøer som tas vare på er viktig for kunnskap og opplevelser, utvikling av lokalsamfunn og som mulighet til verdiskaping for næringslivet. Status: Dønna er spesielt rik på kulturminner fra steinalder og tiden til og med jernalder. Det er svært mange fornminner knyttet til en lang tidsperiode. Herøy har begrenset antall slike kulturminner. På bakgrunn av de store verdiene som kommunen har er det viktig at kommunen fører en føre var tilnærming i forhold til inngrep i kulturlandskapet for å ikke bidra til ødeleggelse av slike verdier. Dette krever en fortsatt tett dialog med Fylkeskommunen og øvrige fagmiljø. Skog og enkelt trær som vokser for nært kulturminner kan være en trussel. På bakgrunn av dette bør det stimuleres til slik hogst for å bedre ivareta disse verdiene. Det er også viktig å formidle at landbruket bidrar til å ta vare på kulturminner og formidle at de utgjør en viktig verdi. Etter hogst er det ofte ønskelig med videre skjøtsel, gjerne i form av beiting. Dette skjer gjennom utarbeidelse av skjøtselsplan og i samråd med fagmiljøet hos Nordland fylkeskommune, Norsk Landbruksrådgiving og Helgeland museum avdeling Dønna og Herøy. TILTAKSSTRATEGI av 34

19 Bilde11: Skog truer gravfeltet på Gleinsneset. Befaring for å finne gode tiltak i samarbeidsprosjekt mellom Fylkesarkeologen, Norsk landbruksrådgiving Helgeland, Helgeland museum og Dønna kommune. (Foto Jørn. Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 34

20 5.4.1 Bygninger i landbrukets kulturlandskap Verneverdige bygninger er bygninger som er arkitektonisk eller kulturhistorisk viktige bygninger som ikke er fredet, men som likevel bør bevares antikvariske prinsipper eller metoder. Verneverdige bygninger i kulturlandskapet har både kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Ei utfordring med en del verneverdige bygninger er at de ikke er i bruk, og dermed ikke ivaretatt. Status: Det er flere områder i kommunene med kulturhistoriske og estetiske verdier knyttet til landskap, bygninger og kulturmiljø. Slike områder vil kunne ha en viktig betydning for turisme og næringsutvikling. Dønna har svært gammel bosetting, og både Herøy og Dønna har gårdsbruk med bygninger som kan være svært gamle. For de fleste av disse bygningene er det ikke dokumentert alder, men det kan være grunn til å tro at det finnes bygninger som er flere hundre år gamle. Med hjelp av midler over SMIL ble det i 2015 gjort dendrokronologiske undersøkelser for å finne alder på fire gamle bygninger på Dønna. Resultatene viste at flere av bygningene som ble undersøkt var eldre enn først antatt. To av bygningene ble datert til tidlig 1700-tallet. Kommunene har arbeidet aktivt i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving Helgeland, Helgeland museum og Kulturminnefondet. Dette gjennom felles kurs og befaringer. Som en følge av kommunenes samarbeid med disse aktørene er flere prosjekter i kommunene kommet i inngrep med betydelig midler fra Kulturminnefondet bl.a. Hov på Løkta, Dønnes Gård, Berfjord m.fl. I forrige tiltaksstrategi ble det arbeid aktivt med å benytte SMIL-midler som utløsende faktor for eksterne midler fra bl.a. kulturminnefondet. Det bør fortsatt kunne gis midler til verneverdige bygninger på både større gårder, bureisingsbruk og husmannsplasser m. fl. for å sikre mangfoldet. Det bør arbeides med å få sikret slike bygninger fra forfall og bidra til at disse kan nyttes innen næringsutvikling. TILTAKSSTRATEGI av 34

21 Bilde 12: Borgstua på Haugen på Glein. Bygningen er udatert, men trolig svært gammel. Den inneholder gammel bakerovn og øvrig gammel innredning og inventar. Det er bevilget SMILmidler for å dokumentere bygget som grunnlag for søknad om midler fra Kulturminnefondet. (Foto Jørn Høberg). Bilde 13 og 14: Sjyhaugen, Løkta restaurert med midler fra SMIL og kulturminnefondet Foto før og etter restaurering. (Foto Synnøve Breivik) TILTAKSSTRATEGI av 34

22 Bilde 15 og 16: Buret på Skarsvoll- restaurert med midler fra kulturminnefondet og SMIL (Foto: Eva N. Høberg) 5.5 Biologisk mangfold Påvirkningen fra jordbruk på naturmangfoldet kan være både gunstig og ugunstig. Alminnelig jordbruksdrift bidrar til å holde landskapet åpent ved beiting, dyrking og slått. Jordbruksdriften kan også påvirke naturmangfoldet negativt gjennom omlegging av driftsformer, bruk av plantevernmidler, avrenning til vassdrag og kyst og utslipp til luft. Opphør av bruk og gjengroing er den største påvirkningsfaktoren for de fleste truede arter i kulturlandskap, mens intensiv jordbruksdrift er en viktig påvirkningsfaktor for andre. Status: Dønna og Herøy har flere arter på rødlista. Det skal fortsatt arbeides for å sikre verdifulle biotoper i landbrukets kulturlandskap. Bl.a. skal det i perioden foretas en gjennomgang av aktuelle slåttemarker, lyngheier og andre typer kulturlandskap som er betinget av et aktivt landbruk. Kommunen har i samarbeid med landbruksrådgivinga, NIBIO og Fylkesmannen startet kartlegging av slike områder. Arbeidet vil prioriteres fremover. I forrige tiltaksstrategi var det et mål å gjennomføre kartlegging av verdifulle biotoper i arealer som landbruket disponerer. Mye av dette arbeidet er gjort, men det gjenstår fortsatt en del. I 2016 ble det gjort kartlegging av flere rikmyrer i Herøy kommune. Bakgrunnen var å prioritere områder som skal skjermes for tiltak, samtidig som andre mindre prioriterte områder kunne frigis til nye tiltak Fremmede skadelige arter En del fremmede arter gjør stor skade i området de sprer seg til, og utgjør en økologisk risiko. Det kan gis SMIL-tilskudd for å bekjempe og hindre spredning av fremmede arter eg. TILTAKSSTRATEGI av 34

23 tromsøpalme, kjempespringfrø og veitistel med flere. Status: Det finnes flere uønskede arter i både Dønna og Herøy som det kan være aktuelt å innføre tiltak mot, blant annet tromsøpalme, kjempespringfrø og veitistel. Det er også ønskelig å fjerne sitkagran fra Altervatn naturreservat. 5.6 Tilrettelegging for allmennheten Jordbrukets kulturlandskap er ofte utgangspunkt for veier og stier som fører til utmark og fjell, og er viktig for rekreasjon og friluftsliv, både for fastboende og turister. Økt tilrettelegging kan føre til at man kan styre ferdsel til ønskede områder. Status: Dønna og Herøy har mange fine turområder, og mye arbeid er gjort i forbindelse med kommunenes folkehelsearbeid. Dette arbeidet bør fortsatt prioriteres. 5.7 Økologisk jordbruk I økologisk produksjon settes det ekstra krav til miljøhensyn og dyrevelferd, og økologisk produksjon kan dermed også bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og bærekraftig. Et fåtall foretak driver økologisk produksjon på Herøy og Dønna. 5.8 Gås utfordringer på innmark Status: Utfordringene knyttet til gjess på innmark er vesentlig i begge kommunene, men spesielt i Herøy. De aktuelle artene er hvitkinngås og grågås. Dønna kommune er prosjekteier for en forvaltningsplan for gås som skal gjelde for hele Nordland fylke. Denne forventes ferdig i løpet av Det er viktig å ivareta områder som kan nyttes av gjess for å hindre skader på mer viktige områder. Beiting og gjødsling av friarealer og eventuell opprettelse av nye slike arealer vil være et viktig virkemiddel. Gunstige tilleggseffekter er at man reduserer gjengroing på arealer som er mindre aktuell for dagens landbruksdrift. Ved tilrettelegging for skjøtsel på f. eks fraflyttede øyer vil en kunne legge til rette for beiting med gås der med de mer aktive jordbruksbygdene vil kunne få et mindre press. En av utfordringene er at bestandene øker med de effektene dette gir for landbruket lokalt. TILTAKSSTRATEGI av 34

24 Bilde 17: Beitende hvitkinngjess på eng på Lenningen, Sør-Herøy i mai 2009 (Foto: Paul Shimmings) 5.9 Reinbeite Herøy og Dønna er del av Nordland reinbeiteområde, og benyttes som vinterbeite av Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. På Herøy og Dønna er det ikke noen klare skiller mellom innmark og utmark, noe som i praksis fører til at rein i store deler av beiteperioden oppholder seg på dyrka mark. Spesielt når jorda er fuktig fører det til store skader på eng. Det er iverksatt dialogmøter mellom landbruket i Herøy, Dønna, Leirfjord og Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, foreløpig uten at dette har redusert konflikten med rein på innmark. Det er kommet innspill på konfliktdempende tiltak fra Beitenæringa i Dønna kommune som nå er spilt inn til Fylkesmannen. Norsk landbruksrådgiving (NRL) har kartlagt avlingstap i forbindelse med reinbeiting på innmark, mens Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har et prosjekt for å finne ut mer rundt denne problematikken. Det er startet et prosjekt i Altervatn naturreservat hvor det skal legges til rette for beiting med sau og storfe på sommeren for å hindre gjengroing. Det samme arealet kan kanskje brukes til reinbeite på vinteren. Den mest effektive sikring mot å få reinen inn på innmark, er gjerder som holder reinen ute. Berørte parter kan søke om støtte til slike gjerder gjennom ordningen med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak via Fylkesmannen i Nordland. TILTAKSSTRATEGI av 34

25 5.10 Rovdyr Dagens politikk har en todelt målsetting om å sikre bærekraftige rovdyrbestander og samtidig opprettholde aktive og levedyktige beitenæringer. Mange steder i landet er det stor konflikt mellom rovdyrforvaltning og beitenæring. Status: Av fredet rovvilt er det bare kongeørn i Dønna og Herøy, og beitenæringen har i så måte en stor fordel. Konflikten mellom husdyr og rovdyr er svært liten, men det er rapportert om noen tilfeller der lam er tapt til kongeørn Skogbruket Kommunene er gjennom skogbruksloven gitt myndighet i mange skogsaker med noen unntak Dønna og Herøy er skogreisingskommuner. Mesteparten av plantingen har skjedd på Dønna med ca dekar, mens tallet er noe usikkert for Herøy. Det er plantet mest sitkagran, samt noe norsk gran og furu. Hovedtyngden av plantingen fant sted på tallet. Unntak her er Dønnes gård der det ble utført vesentlige plantinger langt tidligere. Bilde 18: Demonstrasjon av planting av granplanter på fagdag i skogbruket, Dønna. (Foto: Dønnes gård) I Dønna og Herøy er det liten kultur og kompetanse i forhold til skog hos skogeierne. Dette resulterer i liten aktivitet i skogen i forhold til planting, tynning, veibygging og hogst. Det er likevel noen få aktører som driver en normal skjøtsel og som søker om NMSK-midler. Det blir lagt vekt på å stimulere til større aktivitet i skogbruket. Gjennom skogfaglige møter og befaringer med blant annet fylkesmannen arbeides det for å øke kompetansen og fokuset på TILTAKSSTRATEGI av 34

26 aktivt skogbruk. Det er viktig å øke forståelsen for den verdien skogen utgjør. Dette gjelder både barskog og lauvskog. Det er et vesentlig potensial i forhold til å produsere ved og øke kvaliteten på lauvskogen. Bedre skjøtsel av skogen vil bidra til økt biologisk mangfold og legge bedre til rette for beitebruk. Dønna har relativt bra dekning av skogbruksplaner. Det er likevel enkelte skogeiendommer som ikke har utarbeidet slik plan En av utfordringene for skogsdrifta tidligere var knyttet til avvirking. De senere år er det tatt ut en del skog i lettdrevne områder, men det gjenstår en del skog der det kreves vegbygging. Fokus på etablering av traktorveier er sentralt i prioriteringene, og vei som er felles for flere skogeiendommer må utredes for å minimere kostnader til veibygging Veibyggingen må optimaliseres for å få en rasjonell og lønnsom skogsdrift. Etter hvert som plantefeltene blir hogstmodne bør det stimuleres til avvirking til rett tid for å sikre lønnsom drift. Det kan være en utfordring at en del sitkagran særlig i kantsoner begynner å bli vel stor i forhold til hogstmaskiner. Pr. i dag er det behov for skjøtsel av skogen i form av ungskogpleie og tynning. For å få dette prioritert hos skogeierne må det legges til rette med tilskudd. Det er derfor lagt opp til at moderate satser i strategien vil bidra til økt fokus. Kommunene skal utføre kontroll av foryngelsesplikten, og vil fremover ha økt fokus på kontroll ved at bestemmelsene i Skogbruksloven og aktuelle forskrifter bestemmelser overholdes samt økonomireglementet i Staten. Kommunen skal foreta rutinemessig kontroll ved tiltak som krever kontroll. Ukontrollert spredning av uønskede treslag er en utfordring som har økt fokus. Dette gjelder bl.a. sitkagran og platanlønn. Disse har en utstrakt og effektiv spredning og kan true kulturlandskapet. Spredningen bør reguleres slik at dette ikke skjer på uønskede områder. Miljø- og klimaaspekt i skogbruket vil prioriteres stadig høyere. Det forventes at dette vil få økt fokus fremover og at virkemidlene kan vris over på ordninger som legger opp til mer bærekraftig skogbruk med høy fokus på slike områder. Derfor ønsker man å være forberedt ved at bl.a. uønskede treslag er prioritert i områder der dette vurderes som viktig. TILTAKSSTRATEGI av 34

27 Bilde 19: Ukontrollert spredning av sitkagran til gammelt beiteområde der det ikke er ønskelig med etablering av skog. (Foto Jørn Høberg) Fellestiltak i skogbruket vil bli prioritert. Fellestiltak vil være viktig for å få til en felles fokus på skogbruk. Her kan samarbeid med det lokale skogeierlaget, Allskog og Fylkesmannen være sentral. Bilde 20: Framkjøring av tømmer på Dønna. (Foto Dønnes gård) TILTAKSSTRATEGI av 34

28 6 Satsingsområder i jord- og skogbruk Miljøutfordringer i jord- og skogbruket omtales og prioriteres hver for seg. 6.1 Satsingsområder i jordbruket For å bidra til å nå målene i klima- og miljøprogrammet, regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland og regionalt skogprogram for Nordland skal satsingsområder og tiltak prioriteres som slik: Satsingsområde 1. Klima og miljø 1. tiltak for å hindre forurensing; håndtere overflatevann, avrenning og erosjon a. utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg b. utbedring og supplering anlegg som rørgater og kummer c. erosjonssikring av bekkeløp d. ivaretakelse og skjøtsel av randsoner og restarealer 2. tiltak som reduserer risiko for tap av plantevernmidler a. hindre overflateavrenning og erosjon 3. fangdammer, andre økologiske rensetiltak og miljøplanting a. rensetiltak som etablering eller tømming av fangdammer 4. særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg a. tiltak for å redusere avrenning fra utekveer/samlingsplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer, tiltak for å hindre gasstap. Satsingsområde 2. Kulturlandskapstiltak 5. Tiltak for å bevare biologisk mangfold i gammel kulturmark a. Stimulere til beiting i. motvirke /reversere gjengroing av kulturlandskap ii. ivareta områder med høyt biologisk mangfold iii. stimulere til øybeiting, jf problematikken knyttet til gås b. Stimulere til rydding/hogst i gammel kulturmark i. Tilrettelegge for rekreasjon og friluftsliv, opplevelser ii. Ivareta områder preget av nedlegging/fraflytting Satsingsområde 3. Kulturminner og kulturmiljøer 6. Tiltak for å ivareta verneverdige bygninger med bakgrunn i antikvariske verdier a. Ivareta bygningsmessige/historiske elementer i kulturlandskapet b. Stimulere til utnytting av eldre bebyggelse i ulik næringsvirksomhet og for opplevelse c. Stimulerer til samfinansiering med Kulturminnefondet og øvrige eksterne finansieringsmuligheter samt promotere forprosjekt som kan utløse slike midler. TILTAKSSTRATEGI av 34

29 Satsingsområde 4. Tilrettelegging for større tilgjengelighet og opplevelser 7. Tiltak for å forenkle adkomst til utmark og strandsoner a. Rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområdet b. Tilrettelegge med porter og gjerdeklyv c. Fjerning av gamle gjerder som ikke er i bruk i. øke muligheten til fri ferdsel ii. tilrettelegge for ferdsel for vilt iii. hindre at mennesker og dyr som ferdes i utmark blir skadet d. Stimulere til beiting 6.2 Satsingsområder for skog Satsningsområde Skogkulturtiltak a. ungskogpleie b. skjøtsel av skogen på en miljøvennlig og bærekraftig måte c. økt avvirking for å realisere verdiene i skogen d. miljøtiltak i skog med fokus på spredning av uønskede treslag. e. beiting 2. Utarbeidelse av planer for landbruksveier a. Utarbeide kommunale planer for landbruksveier som skal være grunnlag for senere prioriteringer av de enkelte veiprosjekter 7 Lokale retningslinjer for strategiene 1. Retningslinjene er vedtatt med hjemmel i følgende forskrifter og dokumenter: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av nr 448 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av nr 447 Forskrift om tilskudd skogbruksplanlegging med miljøregistreringer av nr 449 Forskrift om berekraftig skogbruk nr 593 Retningslinjene er utarbeidet på bakgrunn av bestemmelsene i: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket av nr 1817 Forskrift om miljøtilskudd i jordbruket, Nordland av nr 593 Forskrift om rammer for vannforvaltning av nr 1446 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland Regionalt skog- og klimaprogram Nasjonalt miljøprogram Vedtak etter forskrifter under pkt. 1 og disse retningslinjer, fattes av rådmannen på bakgrunn av kommunenes delegasjonsreglement. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen, klagen skal sendes kommunen. 3. Søknader på SMIL-midler prioriteres etter den til en hver tid gjeldende TILTAKSSTRATEGI av 34

30 Tiltaksstrategi. SMIL-tilskudd kan innvilges til foretak der det foregår en tilskudds berettiget produksjon på landbrukseiendommen, og vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 3 og 4 er oppfylt Jf 2 og 3 eller 4 i forskrift nr Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kan gis tilskudd til planlegging, organisering og prosjektarbeid i forbindelse med kulturlandskaps- og miljøtiltak. Formålet med slike prosjekter er å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder. Fellestiltak støttes med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Enkelttiltak støttes med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Jf. 4 og 5 i forskrift Tilskudd til kulturlandskaps- og forurensningstiltak Tilskudd til kulturlandskapstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak som fremmer biologisk mangfold, verdier i gammel kulturmark, tilgjengelighet og opplevelseskvalitet, kulturminner og miljøer. Det skal fokuseres på å lokalisere områder som innehar egenart og verdier som er typiske for kommunene. Tilskudd til skjøtsel av kulturminner Det kan gis tilskudd til tiltak som ivaretar hensyn til kulturminner knyttet til landbrukets kulturlandskap. Det kan gis tilskudd til tiltak som fremhever kulturminner i landskapet og som gjør disse mer tilgjengelig samt tiltak som bidrar til formidling av disse. Tilskudd til forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak som hindrer/reduserer forurensing og risiko for forurensing fra landbruket. For kulturlandskapstiltak, skjøtsel av kulturminner og forurensningstiltak kan det gis tilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag for fellestiltak og 50 % for enkelttiltak. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold kan det gis tilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Jf. 5 i forskrift Tilskudd til verneverdige bygninger Det kan gis tilskudd til utvendige tiltak på bygninger som inngår i aktiv landbruksdrift eller benyttes til helårsbolig med inntil 10 % av godkjent kostnadsoverslag. Tiltak på bygninger som skal benyttes i tilleggsnæring som utleie, turisme og grønn omsorg, støttes med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag for utvendige og innvendige tiltak. Jf. 5 i forskrift 448 Tiltak som gjelder kulturminner og kulturmiljøer bør gjennomføres etter prinsipper som kulturminneforvaltninga legger til grunn. Dette er blant annet: TILTAKSSTRATEGI av 34

31 Bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige elementer eller kulturmiljøets egenart og helhet Foreta så få forandringer som mulig, reparasjoner fremfor hel utskifting Bruke tradisjonelle, stedegne materialer, håndverksteknikker og farger Prosjekter som utløser ekstern finansiering vil bli prioritert (kulturminnefondet m.fl) 7. Tilskudd til skogkultur Det kan gis tilskudd til - Ungskogpleie med inntil 50 % av godkjente faktiske kostnader, eller maks kr 500,-/da - Tynning med inntil kr 500,- pr. dekar. - Felling av nyttbar løvskog inntil kr 500,- pr. dekar. - Andre skjøtselstiltak i forbindelse med kultur- og miljøverdier inntil 50 % av godkjente kostnader. -Det er et vilkår at felt nyttbar løvskog faktisk utnyttes. Jf. 4 i forskrift Tilskudd til vegbygging Det kan gis tilskudd til veg som fremmer utnyttelsen av skog- og utmarksressursene og som er prioritert i hovedplan for vei. Traktorveg kan støttes med inntil 30 % av godkjente kostnader ved enkelttiltak og inntil 50 % av godkjente kostnader ved fellestiltak. Jf. 5 i forskrift Tilskudd til tiltak i skog ved påvisning av miljøverdier Det kan gis tilskudd til tiltak i skog hvor miljøverdier kan påvises, og der hensynet til miljøverdier medfører merkostnad eller tap i forbindelse med uttak av skog, skogkultur eller vegbygging med inntil 70 % av godkjente kostnader, maks ,- pr. skogeier. Det forutsettes avtale mellom skogeier og kommune. Det kan gis tilskudd til: Det kan gis tilskudd til felling av virke i vanskelig terreng som gir negativ lønnsomhet ved avvirking i områder med fare for uønsket spredning av uønskede treslag, inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Områder med spesielle miljøverdier prioriteres (f. eks. utvalgte kulturlandskap, naturreservat og lignende). Kommunen skal foreta vurdering om ordningen kan komme til anvendelse i hver enkelt sak. Det kan gis tilskudd til fjerning av uønsket spredning av treslag under etablering gis tilskudd med inntil 50 % av godkjent og faktisk kostnadsoverslag. Områder med spesielle miljøverdier prioriteres. Jf. 6 og 7 i forskrift Tilskudd til aktivitet og ressursutnyttelse Det kan gis tilskudd til tiltak/prosjekter som har som mål å øke aktivitet og ressursutnyttelse i og fra skog med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Jf. 8 i forskrift 447 TILTAKSSTRATEGI av 34

32 11. Merverdiavgift Foretak registrert i MVA-registeret kan søke tilskudd med bakgrunn i kostnadsoverslag eks MVA. Øvrige søkere som ikke er MVA-registeret kan søke tilskudd med bakgrunn i kostnadsoverslag inklusiv MVA. 12. Søknadsfrist er 1.mai. Innkomne søknader behandles administrativt. Søknader innkommet etter søknadsfrist behandles fortløpende. Søknad evt. forhåndssøknad ved større tiltak, skal være innkommet før tiltak igangsettes. Jf 6 i forskrift 448 og 9 i forskrift Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra disse retningslinjer. Dispensasjon fra underliggende forskrifter kan i særlige tilfeller gis av fylkesmannen. Definisjoner: Enkelttiltak: tiltak der en enkelt grunneier planlegger/utfører tiltaket Fellestiltak: tiltak der flere grunneiere/parter planlegger/utfører tiltak i fellesskap Organisert beitebruk: felles tiltak i utmark gjennom organisert lag. 7.1 Prioritering av SMIL-tiltak i Dønna og Herøy 1. tiltak for å hindre forurensing; håndtere overflatevann, avrenning og erosjon 2. tiltak som reduserer risiko for tap av plantevernmidler 3. fangdammer, andre økologiske rensetiltak og miljøplanting 4. særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg 5. tiltak for å bevare biologisk mangfold i gammel kulturmark 6. tiltak for å ivareta verneverdige bygninger med bakgrunn i antikvariske verdier 7. tiltak for å forenkle adkomst til utmark og strandsoner Generelt vil fellestiltak bli prioritert framfor enkelttiltak, og tiltak som utløser ekstern finansiering bli prioritert foran tiltak med kun SMIL-tilskudd. Videre vil planlegging og tilretteleggingstiltak som legger forholdene til rette for større og helhetlige prosjekter over større områder bli prioritert. 7.2 Prioritering av NMSK-tiltak i Dønna og Herøy 1. ungskogpleie 2. veibygging 3. skogbruksplanlegging 4. kurs/informasjon Generelt vil fellestiltak bli prioritert. TILTAKSSTRATEGI av 34

33 8 Kilder/bakgrunnsmateriale: Dalen, Jan Upublisert arbeidsdokument. Prosjektplan skog og utmarksplanlegging, Dønna kommune Fylkesmannen i Nordland Levende landskap i daglig bruk, kulturlandskapsgruppa i Nordland Fylkesmannen i Nordland 2002 Heimplassen min en ressurs Fylkesmannen i Nordland 2013 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland Fylkesmannen i Nordland 2013 Rundskriv2013/4400 Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler ( ) Landbruks- og matdepartementet Forskrift av Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Landbruksdirektoratet, Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Rundskriv Landbruksdirektoratet, Klima- og miljøprogrammet Nordlandsforskning Jordbruket i Nordland. Samfunnsmessig betydning 2016 Skog og landskap Rapport 06/10 Statens landbruksforvaltning, Nasjonalt miljøprogram 2008 Universitetet i Trondheim, Funn og fornminner i Nordland Bind 1 og 2. Vang, Karsten Dønna kommune. Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega kommuner. TILTAKSSTRATEGI av 34

34 Bilde 21. Mett og vel fornøyd. (Foto: Jørn Høberg) TILTAKSSTRATEGI av 34