SAK NR 72/06: KLAGE FRA ADVOKAT A PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 72/06: KLAGE FRA ADVOKAT A PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 26. oktober 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Halvor Kjølstad, Trine Buttingsrud Mathiesen og Wenche Frogn Sellæg. Ved brev av 25. mai 2006 har advokat A inngitt klage på tingrettsdommer B ved X tingrett. Klagen gjelder dommeratferd. Klagen er forelagt tingrettsdommer B, som ved brev av 11. juli 2006 har avgitt uttalelse. Sorenskriver C ved X tingrett er orientert om klagen, og har den 19. juli 2006 avgitt uttalelse. Utvalget har videre innhentet uttalelse fra politiadvokat D, samt meddommerne E og F. Saksforholdet er i korthet følgende: Advokat A var advokat for en kvinne som var tiltalt i en sak som gjaldt ikke vedtatt forelegg. Tiltalte møtte ikke til hovedforhandling ved X tingrett 31. januar 2006, og saken ble fremmet i hennes fravær. Tiltalte ble dømt i henhold til forelegget, samt idømt saksomkostninger. Saken ble senere tatt opp til ny behandling, og hovedforhandling ble avholdt på nytt 27. april Tiltalte møtte da med advokat A. Tingrettsdommer B var dommer ved begge anledninger. Klager advokat A - har i hovedsak vist til følgende: Hans klient ville først ikke vedta forelegget på kr 4 000,- som X politikammer hadde utferdiget mot henne. Etter samtale med ham og i henhold til hans råd, vedtok kvinnen likevel forelegget, men protesterte på botens størrelse. Forelegget ble returnert politiet åtte dager før hovedforhandling. Det kom ingen tilbakemelding på at vedtakelsen var uklar eller at forelegget var vedtatt for sent. Kvinnen møtte ikke til hovedforhandling, og ble ved uteblivelsesdom ilagt kr 5 000,- i bot, samt saksomkostninger med kr 5 000,-. Overfor klienten påtok advokat A seg straks ansvaret for de kr 6 000,- ekstra som avgjørelsen påførte henne i bot og omkostninger. Etter samråd med politiet ble begjæring om gjenopptagelse fremsatt. Da han under hovedforhandlingen i gjenopptagelsessaken forsøkte å gjennomgå vedtakelsen, ville dommeren ikke finne denne frem. Vedrørende saksomkostningsspørsmålet viste han til at saken aldri burde vært reist for retten, og at politiet burde kontaktet ham eller kvinnen selv, dersom man mente vedtakelsen var uklar. Han la ingen skyld på dommeren, som jo også kunne hindret at saken kom for retten ved å ta kontakt med ham eller kvinnen selv, eller eventuelt utsatt saken. Boten ble satt til samme beløp, og saksomkostningene likeså. Til tross for at avgjørelsen ikke krevde annen begrunnelse enn i den opprinnelige dommen, ble det i dommen uttalt følgende: Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 I denne saken har hun dessverre fått et meget dårlig råd fra sin advokat. Hadde han opptrådt og gitt et slikt råd som han burde, hadde det vært unødvendig å bringe saken inn for retten. Dessverre har ikke retten anledning til å ilegge ham saksomkostninger, men han burde betale de saksomkostninger som tiltalte blir ilagt. Retten vil gjøre tiltalte oppmerksom på at hun kan bringe spørsmålet om eventuell refusjon for dette inn for Advokatforeningen i tillegg til rent sivilt søksmål. Uttalelsen skapte stor interesse, og han fikk problemer med å svare avisene på en fornuftig måte. Hvis uttalelsen retter seg mot gjenopptagelsessaken er den uten mening, da kvinnen ikke hadde noen omkostninger ved denne saken. Hvis den retter seg mot uteblivelsesdommen, kan han ikke se at den har noe med gjenopptagelsessaken å gjøre. Uttalelsen indikerer at han hadde et uoppgjort forhold til kvinnen, noe dommeren ikke visste noe om, og som han heller ikke hadde. Uttalelsen er ikke nærmere begrunnet, og det er ikke mulig for en utenforstående å se hva galt han har gjort. Han er ikke part i saken, og dommerens uttalelser om ham kan ikke overprøves. En dommer har ikke rett til å trekke forholdet mellom advokaten og hans klient inn som en del av dommen. Ekstra galt blir dette når advokaten ikke har handlet kritikkverdig overfor klienten. Det tilføyes at dommeren oppførte seg så ubehagelig under hovedforhandlingen at klienten etterpå antydet at advokat A hadde noe uoppgjort med dommeren fra før. Innklagede tingrettsdommer B - har i hovedsak vist til følgende: Det fremgikk ikke av saksdokumentene som retten fikk fra politiet at advokat A var engasjert i saken. Under hovedforhandling 31. januar 2006 møtte ikke tiltalte. Tiltalte var lovlig stevnet, og man kjente ikke til at hun hadde gyldig forfall. Saken ble besluttet fremmet. Senere i rettsmøtet fremla aktor forelegget som var vedtatt, samtidig som det var krysset av for at botens størrelse ikke ble godtatt. Forelegget var da ikke vedtatt. Aktor så ingen grunn til å avlyse hovedforhandlingen, for så å fremme saken som enedommersak. Dom ble avsagt 31. januar Advokat A fremsatte den 15. februar 2006 begjæring om ny behandling. Begjæringen var knapp, og han tok kontakt med advokat A på telefon, og fikk fortalt at advokat A hadde sagt til sin klient forut for hovedforhandlingen 31. januar 2006 at hun ikke behøvde å møte på grunn av at saken var ferdig. Advokat A opplyste også at han var blitt oppsøkt av sin klient etter at hun hadde mottatt innkalling til hovedforhandling. Begjæring om ny behandling ble tatt til følge, og retten ble på ny satt med de samme dommerne. Retten var enstemmig av den mening at advokat A straks skulle ha underrettet retten og/eller politiet om at forelegget var vedtatt. På dette tidspunkt var advokat A kjent med at hovedforhandling var berammet. Dette kunne spart klienten for saksomkostninger. Det er helt uforsvarlig av en advokat i et slikt tilfelle å gi beskjed til klienten at hun ikke behøver å møte til hovedforhandlingen uten å forvisse seg om at det ikke blir noen hovedforhandling. Uttalelsen i domspremissene, slik de er gjengitt i klagen, opprettholdes.

3 3 Fra hovedforhandlingen nevnes at advokat A ved eksaminasjonen av et politivitne stilte det samme spørsmålet 3-5 ganger. Dette til tross for at vitnet forklarte seg greit og klart. Vitnet henvendte seg til ham, og uttalte at det ikke kunne uttrykke seg klarere. Han uttalte da at vitnet hadde forklart seg klart, og at de var ferdig med dette spørsmålet. Embetsleder sorenskriver C har i hovedsak uttalt følgende: Grunnen til at saken ble tatt opp til ny behandling var at tiltalte ble ansett for å ha gyldig forfall på grunn av hva hennes advokat hadde sagt til henne. Etter sorenskriver C s syn var saken fra advokat A s side usedvanlig klossete håndtert. Møtende aktor har overfor ham uttalt at han ikke reagerte på administrators opptreden, men at denne snarere var berettiget særlig ut fra advokat A s egen opptreden under sin utspørring av et vitne. Slik han har forstått hendelsesforløpet ville det vært en unnlatelse fra rettens side dersom det ikke var reagert på forsvarers utidige gjentakelse av samme spørsmål. Sett fra domstolens synspunkt ble det som følge av advokatens håndtering av saken avholdt to unødvendige hovedforhandlinger. I et slikt tilfelle må advokaten finne seg i en noe biskere karakteristikk av sin handlemåte enn det som ellers er vanlig å uttrykke i domspremissene. Meddommer F har i hovedsak uttalt følgende: Hun så at advokat A ble nervøs og følte seg utilpass under gjenopptagelsessaken, og hun kan være enig i at tingettsdommer B til tider opptrådte noe irritert og arrogant. Meddommer E har i hovedsak uttalt følgende: Det fremkom aldri i saksgangen at advokat A påtok seg ansvaret for det han kaller fadesen og de kr 6 000,- som kvinnen hadde fått i ekstra utgifter i forhold til forelegget på kr 4 000,-. Tingrettsdommer B hadde til tider en hissig/irritert tone overfor advokat A. Han undret seg over dette, uten å kommentere det overfor B. Advokat A kunne informert om at han påtok seg ansvar for den feilaktige behandling av forelegget og de ekstrakostnadene kvinnen ble påført. Med den informasjonen ville det ikke være aktuelt å kommentere advokat A s opptreden i saksgangen. Om det var riktig/lovlig å komme med krititkk av advokat A i dommen, forventet han at tingrettsdommer B tok en korrekt avgjørelse på. Aktor politiadvokat D har i hovedsak uttalt følgende: Slik han opplevde hovedforhandlingen 27. april 2006 kjenner han ikke igjen advokat A s beskrivelse. Han tar ikke stilling til domspremissene, og dommerens vurderinger i så henseende. Han deler ikke advokat A s oppfatning av at dommeren oppførte seg ubehagelig mot ham. Han har vært aktor ved en rekke anledninger med tingrettsdommer B som administrator. B ledet også denne hovedforhandlingen på en slik måte at det ikke er grunnlag for å kritisere hans dommergjerning.

4 4 Dommeren måtte ved flere anledninger irettesette advokat A for hans utidige eksaminering av vitnene. Det kan være denne irettesettelsen som tiltalte kunne ha oppfattet som om det var noen form for uoverensstemmelse mellom dommeren og advokaten. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Tilsynsutvalget legger til grunn at klagen først og fremst gjelder formuleringene i det avsnitt i domspremissene som er sitert i klagen. Tilsynsutvalget kan etter domstolloven 236 fjerde ledd ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Dette betyr at dersom et forhold kan gjøres til gjenstand for kjæremål eller anke til overordnet domstol, kan utvalget ikke vurdere dette. Dette innebærer bl.a. at premisser for rettsavgjørelser i utgangspunktet er unntatt fra vurdering av utvalget. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Utvalgets kompetanse til å behandle klager over uttalelser i premisser i rettsavgjørelser er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her fremgår det at utvalget forutsettes å kunne behandle uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side. Det uttales videre at: Dette innebærer bl.a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse. Videre må bruk av unødvendig sterke ord og uttrykk i rettslige avgjørelser kunne føre til disiplinærtiltak, når de ord/uttrykk som er brukt er egnet til å virke klart sårende eller infamerende. Det aktuelle avsnitt i domspremissene er ikke en nødvendig del av begrunnelsen for rettsavgjørelsen. Det er imidlertid verken uvanlig eller prinsipielt betenkelig at domspremisser inneholder bemerkninger som strekker seg utover det som strengt tatt er nødvendig for å begrunne sakens resultat. Det er heller ikke i seg selv kritikkverdig at advokatens håndtering av saken, herunder forholdet til klienten, kommenteres i dommen. Den aktuelle uttalelsen bygger på en forutsetning om at advokatens håndtering av saken var uheldig/uriktig. Hvorvidt denne rettslige forutsetning er riktig eller gal, er et forhold Tilsynsutvalget ikke har kompetanse til å vurdere. Utvalget kan imidlertid, uavhengig av dette rettslige standpunkt, vurdere om uttalelsen innebærer en utilbørlig kritikk av advokaten, og om den strider mot god dommerskikk. Selv om den siterte uttalelsen kan oppfattes som kritikk mot advokaten, må den etter utvalgets oppfatning i første rekke forstås som en veiledning til tiltalte ut fra rettens forutsetning om at hun hadde hatt et økonomisk tap som følge av råd fra advokaten. Det kan ikke ses som utilbørlig eller uetisk å gjøre tiltalte oppmerksom på hvilke muligheter

5 5 hun i et slikt tilfelle hadde til å begrense dette tapet, selv om rettens bemerkninger om dette tydelig også innebar en kritikk av advokaten. Den aktuelle uttalelsen inneholder for øvrig ingen sterke ord eller uttrykk, og utvalget finner etter dette at den verken i form eller innhold er i strid med god dommerskikk. Klagen gjelder videre dommerens opptreden under hovedforhandlingen 27. april Som et generelt utgangspunkt har enhver dommer et ansvar for at rettsmøter blir gjennomført med en slik verdighet og i slike former at de innbyr til tillit og respekt. Imidlertid har også advokater et medansvar for at forhandlingene kan gjennomføres i tillitvekkende former. De innkomne uttalelser gir uttrykk for ulike oppfatninger av hvordan tingrettsdommer B og advokat A opptrådte under hovedforhandlingen. Det synes å være enighet om at dommeren var irettesettende overfor advokaten, men det fremkommer ulike synspunkter på om dette var berettiget eller ikke. Utvalget har særlig merket seg at meddommerne har uttalt at dommeren opptrådte hissig/irritert og hissig og arrogant under forhandlingen. En slik opptreden er uheldig, men utvalget har under tvil kommet til at tingrettsdommer B ikke har opptredt så utilbørlig at han har overtrådt grensene for god dommerskikk. Etter dette finner utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor tingrettsdommer B. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: Det foreligger ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor tingrettsdommer B. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes embetsleder ved X tingrett til orientering.