SAK NR 85/06: KLAGE FRA ADVOKAT A PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 85/06: KLAGE FRA ADVOKAT A PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 11. desember 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Rita Sletner, Trine Buttingsrud Mathiesen og Inger Lise Gjørv. Rita Sletner og Inger Lise Gjørv møtte som varamedlemmer for henholdsvis Halvor Kjølstad og Wenche Frogn Sellæg, som meldte forfall til møtet. Ved brev av 16. august 2006 har advokat A inngitt klage på tingrettsdommer B ved X tingrett. Klagen gjelder dommeratferd. Klagen er forelagt tingrettsdommer B. Han har avgitt uttalelse ved brev av 7. september 2006 med vedlegg, brev av 14. september 2006, 19. september 2006 og e-post av 22. september Utvalget har videre innhentet uttalelse fra advokat C og saksbehandler D ved X tingrett. Sorenskriver E, embetsleder ved X tingrett, er orientert om klagen, og har den 11. september 2006 og 3. oktober 2006 avgitt uttalelse. Saksforholdet er i korthet følgende: I rettsmøte den 18. juli 2006 behandlet tingrettsdommer B X politidistrikts begjæring om opprettholdelse av beslutning om besøksforbud. Advokat A var bistandsadvokat for kvinnen som beslutningen om besøksforbud var ment å beskytte. Klager advokat A har i hovedsak vist til følgende: Tingrettsdommer B forsømte sine lovpålagte plikter som dommer i rettsmøtet. Videre håndterte han saken på en måte som både var kritikkverdig, og svært lite hensynsfull overfor fornærmede i en meget alvorlig sak. Dommeren innledet rettsmøtet med å forklare at han ikke hadde lest sakens dokumenter, og nevnte spesielt at han ikke hadde sett på dommen fra X tingrett hvor mannen som var ilagt besøksforbud, ble domfelt for voldtekt av kvinnen besøksforbudet beskyttet. Dette er i strid med dommerens plikt til å sette seg inn i saken på forhånd. Dommeren startet direkte på avhøret av mannen uten å foreholde ham hans rett til å nekte å forklare seg. Det videre avhøret foregikk fullstendig uformelt, uten styring. Dette er i strid med straffeprosessloven 91. Dommeren startet også avhøret av fornærmede uten å oppta forsikring fra henne eller gjøre henne oppmerksom på retten til å nekte å forklare seg etter straffeprosessloven 122. Tingrettsdommer B tok ikke hensyn til at fornærmede ikke var forberedt på å møte i retten, herunder å møte sin mann for første gang på én måned. Hun var meget skjelven og Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 engstelig. Han brukte lang tid på å argumentere med henne i forhold til hennes uføregrad. Videre nærmest harselerte han med at fornærmede kalte seg journalist til tross for at hun ikke hadde formell utdanning. Han insinuerte kraftig at fornærmede hadde lekket dommen til avisen Verden Gang. Han avbrøt henne hele tiden, nærmest konsekvent, og kom med ytringer som var både belastende og direkte upassende. Blant annet sa han: Nå er det mulig at jeg er veldig mye mann, men er det virkelig voldtekt når en mann putter fingrene inn i kona si, selv om hun ikke vil? Videre antydet han at mannen kunne ha oppfattet det som en seksuell invitt at hun solte seg i bikini og smurte seg inn med solkrem. Han stilte videre spørsmålstegn ved hvorfor fornærmede har særeie på boligen, og uttalte at dommen mannen fikk i tingretten var altfor streng. Han uttalte at det var synd at konflikten hadde oppstått, og at det hadde vært fint om de kunne sette seg ned alle sammen og snakke om problemene dem i mellom. Disse uttalelsene er helt uakseptable. De er sterkt krenkende mot fornærmede, og vitner om manglende kunnskap om sentrale bestemmelser i straffelovens sedelighetskapittel. Videre viser han en manglende forståelse for hvilke spørsmål som stod til prøving for retten angjeldende dag. Underveis i rettsmøtet ble fornærmede mer og mer fortvilet. Hun gråt og ville kaste opp. Tingrettsdommer B sa at han skjønte dette var vanskelig for henne, men at dersom hun hadde møtt fra morgenen, ville hun vært forberedt. Fornærmede fikk i etterkant av møtet en sterk psykisk reaksjon. Hun ble nærmest apatisk og beskrev at dette var verre enn selve voldtekten. Dommeren sa videre at utspillet fra klager om at hun ville klage til Tilsynsutvalget for dommere, var svært uheldig, og at han uten dette ville forsøkt å megle mellom partene. Innklagede tingrettsdommer B har i hovedsak vist til følgende: Kvinnen var varslet om rettsmøtet, men møtte ikke. Etter advokatenes innledningsforedrag fant han flere motstridende opplysninger i forhold til det faktiske hendelsesforløp, og han ba derfor advokat A om å kontakte sin klient for å høre om hun ville avgi forklaring. Han understreket at hun ikke hadde møteplikt. Under utspørringen måtte han flere ganger gjøre fornærmede oppmerksom på at hun måtte forsøke å svare så godt som mulig på spørsmålene som ble stilt. Han merket en stigende irritasjon hos fornærmede og hennes advokat, A. Han mener at spørsmål han stilte, lå innenfor hva hun måtte regne med. Han mener han opptrådte høflig og ordentlig overfor fornærmede. Han sa ikke at han ville forsøke å megle mellom partene, men på slutten av saken sa han at han håpet at partene klarte å få til en bedre dialog, ikke minst av hensyn til datteren. Han har ikke kommet med de uttalelser som klager har sitert i klagen. Blant annet som leder av kontrollkommisjon ved psykiatrisk sykehus, har han opparbeidet seg mye kunnskap om traumer fra seksuelle overgrep. Det ligger ham fjernt at han skulle ha bagatellisert følger av slike overgrep. I ettertid ser han at det er betimelig å stille spørsmål om det var riktig av ham å innkalle fornærmede. Han fikk imidlertid ingen indikasjon fra advokat A om at hun ikke var frisk nok til å møte.

3 3 Han ga uttrykk for at dommen av 24. april 2006 virket relativt streng, men tok forbehold om at han ikke kjente saken. I ettertid innser han at han ikke burde kommet med denne uttalelsen. Dette beklager han. Det er riktig at han i starten av rettsmøtet opplyste at han ikke hadde lest sakens dokumenter. Han opplyste om dette av hensyn til hvordan advokatene skulle forholde seg i retten. Han hadde imidlertid lest politiets påtegning i saken, og visste hva saken gikk ut på. Dersom han har unnlatt å minne partene om at de ikke har plikt til å forklare seg, beklager han dette. Det er videre riktig at han spurte fornærmede om hun hadde utdannelse som journalist, da han tok opp hennes personalia. Han harselerte imidlertid ikke med henne. Han husker videre at det var snakk om uføregrad, men han gjorde ikke noe forsøk på å argumentere med henne om uføregraden. Han spurte fornærmede om inntekts- og formuesforhold, og det var da hun opplyste å ha særeie på halvparten av huset på Y. Han spurte henne deretter hva som var bakgrunnen for at hun hadde slik særeie, og hun svarte på dette. Han formulerte seg ikke på en slik måte at det kunne forstås som at han mente bakgrunnen for særeiet var suspekt. Både fornærmede og hennes tidligere mann ble spurt om VG oppslaget, og de konsekvenser dette angivelig hadde fått for mannens arbeidsforhold. Han insinuerte ikke at det var fornærmede som var kilden. Det er ikke korrekt at voldtekt har en minstestraff på ett års fengsel, slik klager hevder. Tilsynsutvalget for dommere bør innhente uttalelse fra advokat C. Embetsleder sorenskriver E har i hovedsak uttalt følgende: For å få opplyst hva som faktisk skjedde i rettsmøtet, bør Tilsynsutvalget innhente uttalelse fra advokat C og saksbehandler D. Siktedes forsvarer advokat C har i hovedsak uttalt følgende: Advokat C oppfattet det slik at dommeren i begrenset grad hadde hatt anledning til å gjennomgå saksdokumentene på forhånd. Han husker ikke om dommeren gjorde partene oppmerksom på retten til ikke å forklare seg. Han kjenner ikke igjen det som anføres under delen av klagen som er kalt dommerens generelle håndtering av saken. Det som klager anfører var argumentering og harselering oppfattet han som aktiv oppfølging av fornærmedes uklare svar. Hennes uklare svar var også grunnen til at dommeren måtte gripe inn flere ganger under kvinnens forklaring, noe hun ble frustrert over. Han oppfattet ikke at dommeren kom med sine egne meninger, men det var i og for seg et særtrekk at han tidvis resonnerte høyt omkring de spørsmål saken reiste. Advokat C reagerte ikke negativt på dette. Han kjenner ikke igjen de påberopte utsagn i sitatform i klagen.

4 4 Det kom overraskende på ham da advokat Larsen på et tidspunkt avbrøt og ga uttrykk for at dommeren trakasserte klienten. Han mener at han ga uttrykk for at han ikke delte den vurderingen. Han opplevde at saken om besøksforbud fikk en uvanlig grundig behandling, og opplevde dette som svært positivt. Saksbehandler ved X tingrett D har i hovedsak uttalt følgende: Det har gått lang tid, og det er vanskelig å huske i detalj hva som ble sagt. Sitatene i klagen velger hun derfor ikke å kommentere, da hun ikke husker ordrett hva som ble sagt. Hun kan ikke huske at klager hadde innsigelser mot at kvinnen som besøksforbudet var gitt til vern om, ble kalt inn for å forklare seg. Kvinnen virket nedbrutt, og gråt en del under rettsmøtet. Hun hadde tydeligvis problemer med å svare på en del av spørsmålene og svarte i mange tilfeller ikke på det hun ble spurt om. Dette førte til at dommeren avbrøt og stilte spørsmålene på nytt. Avhøret av både mannen og kvinnen foregikk på akkurat samme måte. Det var ingen forskjell i måten de to ble avhørt av dommeren. Slik hun oppfatter det, harselerte ikke dommeren med kvinnen, men han hadde en måte å stille spørsmål på som nok noen ganger kunne virke provoserende. Med dette mener hun at spørsmålet virket mer som en anklage enn et spørsmål. Dommeren tok også i liten grad hensyn til fornærmedes tilstand, at hun gråt og ikke klarte å svare ordentlig, og at hun tydelig hadde problemer med i det hele tatt å være tilstede under rettsmøtet. Til slutt i rettsmøtet tok advokat A opp at hun kom til å innklage dommeren til Tilsynsutvalget for dommere, noe dommeren ga uttrykk for at han syntes var leit. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Imidlertid gjelder det visse unntak fra denne myndigheten. Et viktig unntak er bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, som sier at utvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter rettspleielovgivningen for øvrig. Dette betyr at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål eller anke til høyere domstol, kan Tilsynsutvalget ikke prøve dette. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Utvalgets kompetanse til å behandle klager over uttalelser vedrørende premisser i rettsavgjørelser og opptreden i rettsmøter, er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her fremgår det at utvalget forutsettes å kunne behandle uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side. Det uttales videre at:

5 5 Dette innebærer bl.a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse.. Med dette som utgangspunkt bemerker utvalget følgende: Utvalget legger til grunn at klager, som er advokat, kjenner bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, og at klagen gjelder dommeradferd. Feil ved dommerens prosessledelse kan gi grunnlag for kjæremål eller anke over saksbehandlingen. Slike forhold kan derfor normalt ikke prøves av Tilsynsutvalget. Utvalget kan bare prøve om dommeren har opptrådt utilbørlig. Innledningsvis vil utvalget bemerke at saker om besøksforbud er preget av høyt konfliktnivå, og at dette spesielt gjør seg gjeldende når både den besøksforbudet er rettet mot, og den som vernes av besøksforbudet, skal forklare seg i retten i samme rettsmøte. Den konkrete saken tilsa videre at de berørte personene ville kunne oppleve rettsmøtet som problematisk. Utvalget viser til den forutgående alvorlige straffesaken med voldtektstiltale, som endte i domfellelse. Tilsynsutvalget finner videre å legge til grunn at klagers klient ga tydelig uttrykk for at hun opplevde det å møte i retten som vanskelig. Det vises til klagen og til uttalelsen både fra saksbehandler D og advokat C. Administrering av slike saker stiller store krav til dommeren. Dommeren skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, og samtidig ta hensyn til at spørsmålene kan oppleves vanskelig å svare på. Dersom spørsmålene er saklige, og stilles på en slik måte at de vanskelig kan misoppfattes, skal det mye til for at dommeren gis kritikk, selv om personen det gjelder finner situasjonen svært vanskelig. Klager har i klagen dels sitert uttalelser fra dommeren, og dels vist til spørsmål som dommeren stilte til klagers klient. Tingrettsdommer B har i sin uttalelse bekreftet flere av de tema som klager har vist til, men hevder at han ikke formulerte seg slik klager anfører. Han avviser videre at han harselerte med kvinnen. Han bestrider å ha kommet med uttalelser med seksuelt tilsnitt. Advokat C mener at tingrettsdommer B ikke formulerte seg slik sitert i klagen, mens saksbehandler D har valgt å ikke kommentere sitatene siden hun ikke husker ordrett hva som ble sagt. På bakgrunn av de uttalelser som er avgitt i anledning klagesaken, finner ikke Tilsynsutvalget det tilstrekkelig godtgjort at tingrettsdommer B har formulert seg slik som sitert i klagen. Utvalget legger imidlertid til grunn at tingrettsdommeren under spørsmålstillingen uttrykte seg på en måte som virket provoserende og anklagende. Protokollføreren i tingretten har uttalt at spørsmålene som ble stilt kunne virke mer som anklager enn som spørsmål. Protokollføreren har også uttalt at dommeren tok i liten grad hensyn til fornærmeredes tilstand, at hun gråt og ikke klarte å svare ordentlig, og at hun tydelig hadde problemer med å være til stede under rettsmøtet. Tilsynsutvalget viser til at dommeren har ansvar for at rettsmøtet foregår i ordentlige former, og at de som er til stede føler seg ivaretatt, spesielt i en sak av denne karakter. Spørsmål skal stilles nøytralt, og ikke i en provoserende og anklagende form. Det kunne i denne saken ikke komme overraskende på dommeren at situasjonen føltes svært vanskelig for fornærmede. Det er i klagen også vist til at dommeren under rettsmøtet uttalte at han syntes dommen fra X tingrett var relativt streng. Tingrettsdommer B har i sin siste uttalelse til klagen bekreftet

6 6 å ha uttalt dette. Han uttaler samtidig at han i ettertid ser at han ikke burde ha kommet med uttalelsen, og at han derfor beklager denne. Etter utvalgets vurdering var tingrettsdommerens uttalelse knyttet til straffedommen for det første unødvendig. Utvalget viser til at uttalelsen var en kommentar fra dommeren som ikke hadde betydning i forhold til sakens opplysning, og som heller ikke var ment å besvares av kvinnen. Tilsynsutvalget finner videre at uttalelsen i sin sammenheng fremstod som krenkende overfor kvinnen. Uttalelsen var egnet til å oppfattes som om dommeren dermed bagatelliserte voldtekten mot kvinnen. Det forhold at kvinnen allerede var tydelig preget av situasjonen, forsterker inntrykket av at uttalelsen var krenkende. Samlet finner Tilsynsutvalget at tingrettsdommer B s opptreden og uttalelser under rettsmøtet gir grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak i form av kritikk, jf domstolloven 236 andre ledd. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: Tingrettsdommer B gis kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes embetsleder ved X tingrett, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet til orientering.