SAK 50/06: KLAGE FRA A PÅ DOMMERFULLMEKTIG B OG SORENSKRIVER C VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK 50/06: KLAGE FRA A PÅ DOMMERFULLMEKTIG B OG SORENSKRIVER C VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 26. juni 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Halvor Kjølstad, Trine Buttingsrud Mathiesen og Wenche Frogn Sellæg. Ved brev av 26. april 2006 har A inngitt klage på dommerfullmektig B ved X tingrett. Klagen gjelder påstått manglende oppfølging av bostyrer i dødsbo. Klagen er forelagt for dommerfullmektig B, som ved brev av 15. mai 2006 har avgitt uttalelse. Sorenskriver C er orientert om klagen og har den 15. mai 2006 avgitt uttalelse. A har i tilleggsuttalelse av 13. juni 2006 presisert at klagen også omfatter sorenskriver C. Saksforholdet er i korthet følgende: A er arving i et dødsbo, som den 17. januar 2003 ble tatt under offentlig skifte ved X tingrett. Dommerfullmektig B overtok saken ved sin tiltredelse 23. november Advokat D har vært bostyrer. Saken ble avsluttet ved slutning og utlodning den 20. januar Klager A - har i hovedsak vist til følgende: I løpet av den offentlige skifteprosessen, som tok tre år, ble det ikke sendt innberetninger eller regnskap for boet i hht skiftelovens bestemmelser. Dommeren unnlot å etterlyse de lovbestemte innberetningene, og henvendte seg først til bostyrer etter at han (klager) ba retten om framdrift. Etter en samtale han hadde med dommerfullmektig B den 10. mars 2004, henvendte retten seg til bostyrer. Dette forverret forholdet hans til bostyrer, og bostyrer reagerte med usaklige og følelsesmessige angrep mot han. Det vises blant annet til rettens brev til bostyrer av 22. mars 2004 og bostyrers svar til retten av 24. mars Han meldte flere ganger om sin bekymring til dommeren, og ba blant annet om at det ble innkalt til skiftesamling. Han fikk ikke gjennomslag for dette, til tross for at dommeren hadde informasjon om bostyrers tendensiøse saksbehandling m.m. I sluttfasen ble saken uthalt med et halvt år, med diskusjon om verdsetting av aksjer og bedriftsandeler. Han ga den 15. juni 2005 bud på aksjene og andelene. Det gikk måneder uten at budet ble behandlet. Han sendte e-post til retten den 17. oktober 2005, da det ikke var mulig å få kontakt med bostyrer. Han ba om møte med retten, men fikk avslag. Retten purret på bostyrer i brev av 18. oktober I e-post av 9. november 2005, etter fem måneder, meddelte bostyrer at budet var godtatt. Fra klagen siteres følgende: Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 Jeg mener at dommerfullmektig B ikke har sett til at boet ble behandlet slik skifteloven bestemmer. Han har ikke sørget for forsvarlig saksbehandling etter god forvaltningsskikk, med å ha unnlatt å gripe inn mot bostyrers partiske, følelsesstyrte og sendrektige saksbehandling og manglende lovbestemte innberetninger og regnskap. Det var åpenbart at bostyrer var følelsesmessig engasjert i saken og forskjellsbehandlet arvingene. Dommerfullmektigen godtok åpenbare feil og urimeligheter i bostyrers utkast til utlodning, og avsa kjennelse på dette grunnlag. I nevnte samtale med dommerfullmektig B den 10. mars 2004 ble han grundig informert om situasjonen, bl.a gjennom kopi av hans personlige hendelseslogg for , samt muntlig orientering. Avslutningsvis uttales følgende: Etter min oppfatning har dommerfullmektig B med sin mangelfulle oppfølging og kvalitetssikring av saksbehandlingen og med å ha unnlatt å ta avstand fra bostyrers støtende uttalelser om meg, opptrådt i strid med god dommerskikk. Skiftesaka har tatt uforholdsmessig lang tid, kostet meg mye arbeid og penger og har påført meg og min familie unødige påkjenninger. I tilleggsuttalelse av 13. juni 2006 har han i hovedsak vist til følgende: Sorenskriver C tar i sin uttalelse ansvar for saken, og må derfor betraktes som innklaget. Som domstolleder forutsettes C å ha ansvar for å påse at normert saksbehandlingstid overholdes noenlunde. For øvrig kan ikke C s sarkastiske sluttkommentar være i samsvar med god dommerskikk. Sorenskriveren har i sin uttalelse utstedt vandelsattester, i stedet for å sette seg inn i hva bostyreren og dommerfullmektigen har gjort og ikke gjort i denne saken. At andre arvinger ikke er misfornøyde er ikke ensbetydende med at bostyrer har gjort en god jobb, eller at tingretten har fulgt opp saken i tilstrekkelig grad. Tidsbruken: Bostyrer kunne redusert korrespondansen og tidsbruken i saken dersom han hadde tatt bedre tak i saken fra starten, og orientert arvingene om hva et offentlig skifte innebærer. Når han fire måneder etter åpning av skiftet ikke hadde hørt fra bostyrer, spurte han om saken. Bostyrers svar i e-post av 13. juni 2006, samt hans brev av 19. desember 2003, viser en avvisende holdning til å informere om saksgang, rettigheter og plikter. Etter at bostyrer ba retten om å henvende seg til namsmannen for å få gjennomført registreringsforretning, gikk det fem måneder før bostyrer igjen purret på namsmannen. Så vidt han kan se, har heller ikke retten tatt initiativ overfor namsmannen. Etter tolv måneder hadde bostyrer brukt 14 timer på saken. Fra mottak av registreringsforretning og eiendomstakst i desember 2003, og fram til retten formidlet hans (klagers) etterlysning i mars 2004, hadde bostyrer arbeidet fire timer. I 2004 gikk det over fire måneder fra bostyrer åpnet budrunde og til siste bud. Retten hjalp ikke til, men avslo anmodning om skiftesamling, og saken stod ellers i stampe i disse månedene. I 2005 medgikk 10 måneder på å diskutere verdien på boets aksjer og bedriftsandeler. Denne diskusjonen ble holdt liv i like mye av hans bror og bostyrer, som han selv. Retten ble holdt orientert, men grep ikke inn før han den 17. oktober 2005 kontaktet dommerfullmektigen og ba om hjelp.

3 3 Uansett burde retten ha reagert på eget initiativ da det gikk langt utover normert saksbehandlingstid uten at saken ble avsluttet. I hvert fall burde retten gått grundigere inn i saken etter hans bekymringsmeldinger. Innberetning til retten: Bostyrers innberetning av 24. mars 2004 er mer en mishagsytring overfor han, enn en innberetning etter skifteloven 91 b) eller d). Den inneholder ingen oversikt over boets eiendeler/gjeld eller regnskap, til tross for at bostyrer hadde mottatt registreringsforretningen tre måneder tidligere. Støtende omtale: Det oppfattes som støtende omtale, når bostyrer har gitt ham skylden for tidsbruken og framstilt ham som vanskelig å samarbeide med. Det vises til bostyrers brev til retten av 24. mars 2004, 14. juni 2004 og 16. januar Bostyrer harselerer over diskusjon av løsørefordeling. Det er også støtende at bostyrer konferer med de andre arvingene om hans person, og bruker det som bevis på at han har mest skyld i den kostbare og tidkrevende bobehandlingen. Han ber til slutt om at rettens svar av 26. april 2006 på hans anmodning om råd for å få innsyn i boets regnskap, tas med i klagebehandlingen. Brevet oppfattes som tvetydig. Innklagede - dommerfullmektig B - har i hovedsak vist til følgende: I klagen anføres at han har forsømt seg ved mangelfull oppfølging og kvalitetssikring av saksbehandlingen. Det antas at det med mangelfull oppfølging siktes til hans kontroll med bostyrers fremdrift og tidsbruk. I et møte mellom han og klager i mars 2004 mottok han første gang klagers innvendinger mot bostyrers behandling av saken. Innvendingene ble forelagt bostyrer, som ble bedt om en redegjørelse. Bostyrers redegjørelse mottatt 24. mars 2004, ble oversendt klager 26. mars 2004 sammen med et brev hvor det ble gjort klart at han på bakgrunn av klagers innvendinger ikke fant grunn til ytterligere tiltak. Etter dette har det vært en rekke henvendelser fra klager hvor det i hovedsak er uttrykt misnøye med fremdriften i bobehandlingen. Han mener å ha respondert raskt på alle henvendelser, ved å be bostyrer redegjøre for fremdriften i bobehandlingen. På bakgrunn av bostyrers redegjørelser har han verken funnet grunn til å reagere på fremdriften eller andre forhold ved bobehandlingen. Det uttales blant annet følgende: Essensen i dette er at jeg, på bakgrunn av henvendelsene fra klager, har ført en uvanlig tett kontroll med bostyrers arbeide med boet. Jeg har heller ikke funnet forhold ved bostyrers behandling som har vært av kritikkverdig art eller på annen måte har gitt grunn til noen reaksjon fra rettens side. Dette har klageren fått tilbakemeldinger om. Jeg kan derfor ikke se at jeg har forsømt mine lovpålagte plikter eller brutt god dommerskikk ved min behandling av dette boet. Det medfører riktighet, som klageren har anført, at det ikke ble levert innberetning innen tremånedersfristen jf skifteloven 91b. Slik innberetning ble sendt fra bostyrer 24. mars 2004, kort tid etter at klageren hadde gjort han oppmerksom på forholdet. Under

4 4 henvisning til et notat utarbeidet av bostyrer, kan han ikke se at oversittelsen av fristen etter omstendighetene er egnet til å foranledige kritikk av bostyrer eller ham selv. Han viser til at han overtok saken først i slutten av november Klager har anført at han har unnlatt å ta avstand fra bostyrers støtende uttalelser om klager, uten at det er pekt på hvilke uttalelser dette gjelder. Han kan ikke se at det er fremkommet noen dokumenter fra bostyrer som burde foranlediget noen reaksjon fra rettens side. Innklagede - sorenskriver C - har i hovedsak vist til følgende: Advokat D, tilhører et utvalg advokater som X tingrett bruker som bostyrere. D har vært med i en årrekke, og retten har god erfaring med han. Han har full tillit til dommerfullmektig B, som har hatt en god forståelse for hvilken rolle tingretten har i skiftesaker. B har løpende fulgt opp alle sine saker, herunder dette aktuelle boet. Han ble av B flere ganger orientert om bobehandlingen, herunder om ulike klagemål og krav fra A, og ble bedt om råd. B håndterte deretter A s klager i forståelse med han. Han så ingen grunn til noen tyngre inngripen overfor bostyrer, og så heller ikke noen grunn til selv å involvere seg mer i bobehandlingen. Han kjenner ikke bobehandlingen nok til å kunne garantere at bostyrer og tingretten har gjort alt riktig, men han er rimelig sikker på at B ikke på noen måte har vært passiv i forhold til bostyrer eller A s utspill. Hvis noe likevel har sviktet, kan dette vanskelig bebreides B, men må i tilfelle tilbakeføres til utilstrekkelig opplæring og manglende oppfølging. Eventuelle feil er da hans (embetsleders) ansvar. Avslutningsvis uttales følgende: A synes å være misfornøyd med det meste som er gjort under bobehandlingen. Og han har nokså sammenhengende gitt uttrykk for denne misnøyen både overfor bostyrer og overfor retten. At han er misfornøyd er ikke ensbetydende med at bostyrer har gjort en dårlig jobb eller med at tingretten ikke har fulgt opp bostyrer i tilstrekkelig grad. De øvrige arvinger i boet har så vidt jeg vet ikke vært misfornøyd med bostyrers eller tingrettens behandling. Deres syn, og ikke bare A s, måtte underveis naturligvis også tillegges vekt. Jeg synes for øvrig de dokumenter som har blitt fremlagt i forbindelse med klagesaken gir et godt inntrykk av hva ikke bare A, men også bostyrer og tingrett har hatt å bale med. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238, andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Det følger av domstolloven 237, fjerde ledd, at dommeren må klages inn for Tilsynsutvalget innen tre måneder etter at det påklagede forhold fant sted, eller etter at klageren ble kjent, eller burde vært kjent, med dette forholdet. Det er opp til utvalget selv å avgjøre om det vil ta opp til behandling en klage når denne fristen er utløpt. Under enhver

5 5 omstendighet gjelder det en absolutt frist på ett år, jf samme bestemmelse. Etter dette tidspunktet har utvalget ikke anledning til å behandle saken. Til den delen av klagen som gjelder manglende oppfølging av registreringsforretningen avholdt av namsmannen, bemerker utvalget at dette for lengst må anses som et avsluttet forhold. Det fremgår av saksdokumentene at registreringsforretningen ble oversendt bostyrer 22. desember Når det gjelder manglende innsending av tre-månedersinnberetning, må også dette anses som et avsluttet forhold, idet offentlig skifte ble åpnet i januar 2003, hvilket medfører at tre-måneders-innberetningen skulle vært sendt innen april 2003, mens den ble oversendt i april Dette medfører at den absolutte ett-årsfristen er utløpt i forhold til disse to klagepunktene. Også klage over at bostyrers innberetning av 24. mars 2004 var mangelfull og mer å anse som en mishagsytring overfor klager, må anses som et avsluttet forhold, slik at også her er ett-årsfristen utløpt. Når det derimot gjelder bostyrerens uttalelser i diverse brev, må dette ses på som et sammenhengende forhold, slik at rettens manglende avstandstagen fra uttalelsene i diverse brev fra bostyrer samt rettens uttalelse i brev av 26. april 2006, blir å realitetsbehandle. Det samme gjelder klagen over den generelle tidsbruken i bobehandlingen. Med hensyn til bostyrers salærkrav og eventuelle feil ved utlodningen, skal det bemerkes at dette er forhold som er gjenstand for anke. Etter domstolloven 236, fjerde ledd, kan utvalget ikke "vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig". Dette medfører at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål eller anke til høyere domstoler, kan Tilsynsutvalget ikke prøve dette. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Når det gjelder tidsbruken, er det riktig som påpekt av klager at dette boet har tatt lang tid. Av den redegjørelse som er gitt av dommerfullmektigen angående oppfølging som er gjort av ham, finner imidlertid Tilsynsutvalget ikke å kunne se at det har vært manglende oppfølging fra rettens side. Retten har besvart henvendelser fra klager fortløpende, og også rettet de nødvendige henvendelser til bostyrer i forhold til å følge opp hans arbeid. I forhold til bostyrers brev av henholdsvis 24. mars 2004, 14. juni 2004 og 16. januar 2006, kan Tilsynsutvalget ikke se at det er kritikkverdig at verken dommerfullmektigen eller sorenskriveren tok avstand fra det som ble anført i brevene fra bostyrer. Tilsynsutvalget finner heller ikke at rettens brev av 26. april 2006 har et slikt innhold at dommerfullmektigen/sorenskriveren har opptrådt i strid med god dommerskikk. Det samme gjelder i forhold til sorenskriverens sluttkommentar i uttalelsen til Tilsynsutvalget. Tilsynsutvalget for dommere har fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1. Klagen avvises for så vidt gjelder de forhold som er eldre enn ett år, og for de forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen. 2. For øvrig foreligger det ikke grunnlag for disiplinærtiltak overfor sorenskriver C, eller overfor dommerfullmektig B.

6 6 * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for tingretten ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239.