SAK NR 28/06: KLAGE FRA A PÅ JORDSKIFTEDOMMER B VED X JORDSKIFTERETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 28/06: KLAGE FRA A PÅ JORDSKIFTEDOMMER B VED X JORDSKIFTERETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 26. juni 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Trine Buttingsrud Mathiesen, Halvor Kjølstad, Wenche Frogn Sellæg og Vidar Otterstad. Sistnevnte møtte som varamedlem for Sigurd Klepp som hadde forfall. Ved brev av 30. mars 2006 har A inngitt klage på jordskiftedommer B ved X jordskifterett. Klagen gjelder dommerens behandling av en sak vedrørende eiendomsdeling. Klagen er forelagt for jordskiftedommer B, som har avgitt uttalelse i brev av 8. mai Jordskifterettsleder C er orientert om saken, og har den 12. mai 2006 avgitt uttalelse. Utvalget har videre innhentet uttalelse fra meddommerne D og E. Saksforholdet er i korthet følgende: Under rettsmøte den 28. september 2005 opptrådte A som prosessfullmektig for sin mann F i sak nr [ ]/2001 ved X jordskifterett. Jordskiftedommer B var rettens formann, og retten var for øvrig satt med to jordskiftemeddommere. Dom ble avsagt 16. januar Klager A - har i hovedsak vist til følgende: I tidligere rettsavgjørelser i jordskifteretten og lagmannsretten var det fastslått at det for den angjeldende eiendommen forelå ideelt sameie uten noen delingsavtaler mellom partene. I strid med dette avgjorde dommeren at den mest verdifulle bygningen var unntatt sameiet. Dommeren har i domspremissene foretatt a posteriori konklusjoner slik at han kan justere sitt opprinnelige utgangspunkt, og fikk på den måten de etterpå justerte premissene til å passe med dommen. Videre uttales følgende: Slik manglende ærlighet og integritet er bare juks og bedrag. For ytterligere å styrke sin konklusjon finner retten det formålstjenlig å slenge dritt (det er et faktum at rett til å utøve overgrep mot et medmenneske begrunnes med at det er et dårlig og mindreverdig individ pga rase, kjønn, religion, mening og lyte). Retten uttaler at det er vanskelig å forstå hva som menes. Den retten har problemer med å forstå hadde få måneder tidligere et slag og et fall som medførte hjerneskader. Dette forårsaket bl.a. problemer med å tenke og snakke og å gjøre seg forstått. Jeg hadde håpet på forståelse og ventet ikke dette. Slik utnyttelse av et annen persons ulykke er sjokkerende. Under Jordskifteretten ser det slik i domspremissene er det flere steder lagt til grunn et uriktig faktum. Videre er hennes mann latterliggjort ved at følgende uttalelse fra motparten ble sitert i dommen: Den påstand broren da framsatte traff ham som lyn fra klar himmel. Det Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 anses videre som usaklig personkritikk når det i dommen uttales at A s angrep stiller seg i et noe underlig lys. Dommerens kritikk av hennes innsats og timeforbruk oppleves som arrogant og ufølsomt. At dommeren avslutningsvis ba hennes mann om å komme med en morsom bemerkning, oppleves som en forulemping og harselering av ham. På grunn av hodeskader mister han lett tråden og stokker om på ordene. I tillegg til denne latterliggjøring var det en belastning for ham at hans svigerinne ble tillatt å være tilstede i rettssalen. Innklagede jordskiftedommer B - har i hovedsak vist til følgende: Sak nr [...]/2001 oppfattes som en sak med store personkonflikter mellom partene. Det var under rettsmøtene et høyt følelses- og spenningsnivå hos partene selv og deres hjelpere. Klagen oppfattes å være skrevet i frustrasjon over en dom som klageren og hennes mann er svært misfornøyd med. De leter derfor etter forhold ved dommerens opptreden som de mener er årsak til den gale avgjørelsen. Dommen er imidlertid ikke påanket. Dommen ble enstemmig avsagt av en fulltallig jordskifterett, og er ikke et enmannsverk slik klagen gir et inntrykk av. Klagen inneholder kun et par avsnitt (side 4 og side 2) som i realiteten går på jordskiftedommerens opptreden og således hører inn under Tilsynsutvalgets myndighet. Ellers brukes sterke karakteristikker og uttrykksmåter som vinkler kritikken mot dommeren som person, mens det i realiteten er forhold i selve dommen som angripes. Han kjenner seg ikke igjen i klagerens påstander om forulemping, harselering og latterliggjøring av F. Videre uttales følgende: Dersom klagerens opplevelse av rettsmøtet var slik som beskrevet, er jo det selvsagt beklagelig. En forklaring på dette kan være at utsagn som ut fra en nøytral vurdering er godt innenfor det etisk forsvarlige mht. hva som er god dommerskikk, likevel subjektivt kan oppleves som vonde eller krenkende av visse personer i visse settinger - og da særlig dersom følelses- og spenningsnivået er spesielt høyt. I slike situasjoner blir gjerne kommunikasjon en meget komplisert sak, idet det da kan være svært stor forskjell mellom det budskap som sendes og det som mottas eller absorberes. Han var forberedt på at rettsmøtet ville bli krevende å lede, og følte selv at han taklet møtet godt, og at han aldri opptrådte partisk eller i strid med god dommerskikk. Embetsleder jordskifterettsleder C har i hovedsak uttalt følgende: Han var selv ikke til stede under rettsmøtet, og har ingen bemerkninger til hvordan rettsmøtet forløp. Klagen oppfattes i alt det vesentlige å gjelde forhold som kan overprøves av lagmannsretten ved anke. Blant annet uttales følgende: Det at ein part er usamd i domspremissane har eg full forståing for, men då må i tilfelle vedkomande anke dommen. At ein rett vurderer ei sak noko annleis enn ein part, fører ikkje av den grunn til at det om fagdommaren kan seiast: "Slik manglende ærlighet og integritet er bare juks og bedrag ".

3 3 For å koma fram til eit domsresultat, må retten naturleg nok gje uttrykk for/ vurderer det partane gjer gjeldande. At ein part ikkje vil vera samd i alle desse vurderingane, er forståeleg, men trakassering er det jo ikkje. Meddommer D har i hovedsak uttalt følgende: Etter hans oppfatning ledet jordskiftedommer B saken på en ulastelig måte. B opptrådte korrekt overfor partene. Klagen oppfattes som grunnløs. Meddommer E har i hovedsak uttalt følgende: Hun kan ikke se at jordskiftedommer B i denne vanskelige saken har opptrådt klanderverdig overfor noen part. Hun oppfatter B som en ryddig person som følger lover og regler. Klagen er etter hennes syn fullstendig grunnløs. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for behandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Imidlertid gjelder det visse unntak fra denne myndigheten. Et viktig unntak er bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, som sier at utvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Dette betyr at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål eller anke til høyere domstol, kan Tilsynsutvalget ikke prøve dette. Det følger av domstolloven 237 fjerde ledd at fristen for å klage på en dommer er tre måneder etter at forholdet som er grunnlag for klagen, fant sted eller etter at klageren ble kjent med eller burde vært kjent med dette forholdet. Imidlertid gir samme bestemmelse anledning for utvalget til å ta en disiplinærsak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak, forutsatt at det ikke er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Loven er formulert slik at dette er en adgang utvalget har, etter vurdering på fritt grunnlag. Klager kan ikke påberope seg noen rett til behandling av klagen etter denne bestemmelsen. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr 44 ( )) uttaler departementet (side 179) om dette spørsmål at utvalget bl.a. kan vektlegge om klager hadde rimelig grunn til å oversitte fristen. Videre legger departementet til grunn som en forutsetning for å ta en forsinket klage til realitetsbehandling, at klagen er fremsatt så snart det forhold som umuliggjorde eller sterkt vanskeliggjorde klagen er opphørt. Som ovenfor nevnt kan Tilsynsutvalget ikke vurdere forhold som kan gjøres til gjenstand for kjæremål eller anke til overordnet domstol, jf domstolloven 236 fjerde ledd. Dette innebærer bl.a. at premisser for rettsavgjørelser i utgangspunktet er unntatt fra vurdering av utvalget. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke.

4 4 Utvalgets kompetanse til å behandle klager over uttalelser vedrørende premisser i rettsavgjørelser er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her fremgår det at utvalget forutsettes å kunne behandle uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side. Det uttales videre at: Dette innebærer bl.a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse. Videre må bruk av unødvendig sterke ord og uttrykk i rettslige avgjørelser kunne føre til disiplinærtiltak, når de ord/uttrykk som er brukt er egnet til å virke klart sårende eller infamerende. A s klage gjelder for en stor del misnøye med den aktuelle rettsavgjørelse, resultatet og det grunnlag avgjørelsen bygger på. Tilsynsutvalget kan som nevnt ikke overprøve domstolenes rettslige og faktiske vurderinger i konkrete saker. Både selve rettsavgjørelsen og den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen, kan bare prøves gjennom anvendelse av rettsmidler (anke, kjæremål, gjenopptakelse). Det er uten betydning for utvalgets prøvelsesadgang om adgangen til å anke m.v. har vært benyttet eller ikke. Tilsynsutvalget kan derfor ikke behandle den delen av klagen som gjelder misnøye med jordskifterettens avgjørelse. Klagen gjelder videre jordskiftedommer B s opptreden under rettsmøte i jordskifteretten, samt uttalelser som fremkommer i domspremissene. Rettsmøtet ble avholdt 28. september Klagen er fremsatt 30. mars 2006, dvs mer enn tre måneder etter at rettsmøtet fant sted. Klagefristen er derved utløpt for den delen av klagen som gjelder opptreden under rettsmøtet. Utvalget har allikevel etter en konkret vurdering, besluttet å ta saken til behandling av eget tiltak. Det er ved denne avgjørelsen lagt vekt på at det er gått mindre enn tre måneder fra dom ble avsagt og til klage ble inngitt. Det er også lagt en viss vekt på at adgangen til å klage en jordskiftedommer inn for Tilsynsutvalget, er en ny ordning som trådte i kraft 1. januar Klagen på B s opptreden under rettsmøtet knytter seg til bemerkninger som han skal ha latt falle, og som klageren oppfatter som forulemping og trakassering av henne og hennes mann. Tilsynsutvalget kan ut fra de uttalelser som ellers er avgitt i saken ikke se at B verken ved sin administrasjon av retten eller ved uttalelser, har overtrådt reglene for god dommerskikk. Klagen gjelder også at det i domspremissene fremkommer uttalelser som innebærer latterliggjøring av den ene parten, samt usaklig personkritikk mot klageren. De aktuelle uttalelsene er som følger: Den påstand broren da framsatte traff ham som lyn fra klar himmel, samt A s angrep stiller seg i et noe underlig lys. Etter utvalgets oppfatning fremstår uttalelsene som en naturlig og nødvendig del av rettens premisser, uten at det er brukt unødvendig sterke ord eller uttrykk. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1. Klagen avvises i den utstrekning den gjelder forhold som kunne vært gjort til ankeeller kjæremålsgrunn. 2. Det foreligger for øvrig ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor jordskiftedommer B.

5 5 * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for tingretten ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes jordskifterettsleder ved X jordskifterett til orientering.