SAK NR 57/06: KLAGE FRA A, B OG C PÅ SORENSKRIVER E VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 57/06: KLAGE FRA A, B OG C PÅ SORENSKRIVER E VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 28. august 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Halvor Kjølstad, Trine Buttingsrud Mathiesen og Wenche Frogn Sellæg. Ved brev av 15. juni 2006 har kommandørkaptein D inngitt klage på sorenskriver E ved X tingrett. Klagen er inngitt på vegne av kapteinløytnant A, fiskeriinspektør B og fiskeriinspektør C. Vedlagt klagen var uttalelse fra de ovennevnte vitnene til Kystvaktskvadron Y. Klagen gjelder dommeratferd. Klagen er forelagt sorenskriver E, som ved brev av 22. juni 2006 har avgitt uttalelse. Utvalget har videre innhentet uttalelse fra advokat F, politiadvokat G og meddommerne H og I. Klagen er supplert ved brev av 27. juni Saksforholdet er i korthet følgende: Den april 2006 ble det holdt hovedforhandling i straffesak ved X tingrett. Saken gjaldt tiltale for flere overtredelser av lov om saltvannsfiske mot fiskefartøyet J AS og skipperen på fartøyet. Sorenskriver E administrerte retten. Meddommerne var I og H. Den offentlige påtalemyndighet var representert ved politiadvokat G fra X politidistrikt. Forsvarer for tiltalte var advokat F. Fra påtalemyndighetens side ble det ført tre vitner fra KV Y. Vitnene var kapteinløytnant A, fiskeriinspektør B og fiskeriinspektør C. X tingrett avsa dom den 28. april 2006 hvor fiskefartøyet J AS og skipperen ble frifunnet etter tiltalen i sin helhet. Klager A, B og C ved kommandørkaptein D ved Kystvaktskvadron Y, har i hovedsak vist til følgende: Sorenskriver E administrerte hovedforhandlingen på en slik måte at vitnene fra Kystvakten følte seg både uthengt og trakassert. I tillegg fikk ikke vitnene fremført sitt vitnemål i sin helhet, ved at de hele tiden ble avbrutt av administrator. Kapteinløytnant A har fortalt at hans vitneforklaring gjentatte ganger ble avbrutt av administrator. Dommeren hindret A i å komme med relevante opplysninger. De tiltalte fikk anledning til å kommentere under vitneforklaringen. Fiskeriinspektør B opplyser at han uttallige ganger ble avbrutt av rettens administrator for å avgi nærmere forklaring. Han opplyser at hans klare oppfatning er at administrator hadde en forutinntatt oppfatning av saken, da han i sin spørsmålsstilling søkte å renvaske tiltalte. Etter hans oppfatning stilte administrator spørsmål om hans troverdighet da han Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 spurte om hvordan han kunne huske ting som ble sagt under den aktuelle inspeksjonen tre år tilbake. Fiskeriinspektør C opplyser at han i sin forklaring ble avbrutt av nye spørsmål, og at dette førte til at retten ikke fikk høre det han var i ferd med å forklare seg om. På et punkt i hans forklaring la administrator frem en teori som han lurte på kunne være mulig i forhold til føring av fangstboken. C svarte ja, det er en mulighet, hvorpå rettens formann lurte på om han bare satt og spekulerte. Hans hovedinntrykk er at rettens formanns opptreden minnet om en forsvarer som ønsker å forvirre. Innklagede sorenskriver E - har i hovedsak vist til følgende: Vitneavhørene skjedde ved at aktor først fikk anledning til å stille spørsmål. Deretter fikk forsvarer stille spørsmål, før dommerne stilte spørsmål. Som rettens administrator noterer han ned det meste av vitneforklaringene, og han spør opp igjen dersom det er noe han ikke får med seg. I den sammenheng kan det bli behov for å stille utdypende spørsmål. Han husker at han, overfor ett av vitnene fra KV Y, strammet opp spørsmålsstillingen til å gjelde saken. Første del av forklaringen var av generell art om kystvaktens rolle og betydning for bevaring av fiskebestanden i norske farvann. Dette hadde retten tilstrekkelig kunnskap om. Tidsprogrammet var stramt, og det var derfor viktig at forklaringen angikk de konkrete tiltalepunkter. Han leser brevene fra A, B og C som uttrykk for ubehag ved å stille i retten som vitner og forklare seg om kontroller de foretok for mer enn tre år siden. Ingen av vitnene har i brevene gitt uttrykk for å ha blitt trakassert og uthengt. Alle avhørene var lange, og de fikk alle anledning til å gi en uttømmende forklaring knyttet til temaet i saken, tiltalebeslutningen. Forsvarer - advokat F - har i hovedsak uttalt følgende: Han kjenner seg ikke igjen i den virkelighetsoppfatning som fremkommer i klagen. Påstanden om at vitnene fra Kystvakten ble uthengt og trakassert savner enhver forankring i hva som passerte under hovedforhandlingen. Det virker på ham som at Kystvakten har vanskelig for å innfinne seg med at saken ble tapt fullstendig. Tiltalte og forsvarer opplevde sorenskriver E som en kompetent dommer med god innsikt i fiskeriproblematikken som saken reiste. Han evnet å skape en åpen og positiv atmosfære og gav på ingen måte inntrykk av å være forutinntatt. Aktører i retten må finne seg i at dommeren stiller kritiske spørsmål ved blant annet vitneutsagnene. Administrators aktive administrasjon bidro til å kaste lys over saken og trenge til bunns i grunnlaget for tiltalene. Det fremkom under en pause i hovedforhandlingen at vitnene og aktor fant dommerens aktive administrasjon ubehagelig. Kystvakten misforstår rettens rolle når de nå føler seg forulempet. Utspørringen avdekket at tiltalen var tuftet på indisier, hvor flere må betegnes som rene spekulasjoner og feilslutninger. Klagen oppfattes som ubegrunnet og et utidig forsøk på å legge begrensninger på sorenskriverens administrering av fremtidige fiskerisaker. Aktor - politiadvokat G - har i hovedsak uttalt følgende: Administrators spørsmål til vitnene fra Kystvakten var til de grader kritiske, slik at deres vitnemål ble betydelig redusert i bevissammenheng. Han, som aktor, fremhevet allerede i innledningsforedraget betydningen av en helhetlig vurdering av det samlede bevisbildet idet hvert enkelt dokument i seg selv ikke ville være

3 3 tilstrekkelig for pådømmelse i henhold til tiltalene. Vitnene ble avkrevd svar på hva som var galt med konkrete sider i fangstdagboka og hvordan man kunne se dette. Svarene ble avkrevd uten at vitnene fikk anledning til å henvise til øvrige bevis i saken. Poenget er at det ikke var mulig å påvise feil i fangstdagboka uten å sammenholde opplysningene som fremkom der med øvrige bevis i saken. Vitnet A ble ved én anledning utskjelt av administrator for å spekulere, selv om det var administrator selv gjennom sin spørsmålsstilling som oppfordret til dette. Under planleggingen av hovedforhandlingens andre dag opplyste aktor at vitnet A var aktoratets mest sentrale vitne idet han styrte inspeksjonen til havs og var den som foretok de operative og taktiske vurderingene under inspeksjonen. Administrator hisset seg da opp og gav klar beskjed om at han ikke var interessert i å høre et vitne som ikke hadde vært tilstede om bord på fiskefartøyet, langt mindre høre fiskeripolitiske betraktninger fra Kystvakten omkring fiskerinæringen. Etter at aktor anmodet om å få føre vitnet, tillot administrator dette, men ga klar beskjed om at vitnet ville bli avskåret øyeblikkelig dersom han kom inn på fiskeripolitiske tema. Aktor spurte vitnene fra Kystvakten etter første dag om hva som kunne være grunnen til administrators negative og aggressive holdning til vitnene, uten at de kunne gi noe svar på det. Hovedforhandlingens andre dag startet med As vitneforklaring. Administrator tok umiddelbart over utspørringen, og fortsettelsen forløp på en måte som han som aktor aldri har opplevd tidligere. Vitnet ble kontinuerlig avbrutt og administrator hadde utbrudd mot vitnet allerede innledningsvis. Vitnet nevnte innledningsvis at rederiet som var satt under tiltale hadde vært involvert i en rekke lignende saker. Administrator avkrevde ham nøyaktige referanser, og ville ha disse dokumentert. Administrator behandlet forsvarets vitner med respekt, og aktor registrerte ikke et eneste kritisk spørsmål eller kommentar til dem fra administrator. Under aktors prosedyre fikk tiltalte og forsvarer anledning til å gi utfyllende kommentarer. Videre spurte administrator aktor om han mente at tingretten skulle dømme med grunnlag i diverse meldinger på det interne kommunikasjonssystemet på fartøyet. Etter aktors oppfatning la administrator stort press på ham for å få ham til å påstå full frifinnelse, blant annet ved å gi uttrykk for at momentene i prosedyren var spekulasjoner. En tilstedeværende journalist fra avisen spurte aktor etter andre dag hva som lå til grunn for administrators særdeles kritiske holdning til aktoratets vitner. Meddommer H har i hovedsak uttalt følgende: Sorenskriver E opptrådte korrekt fordi saken var av en slik art at retten måtte ha innsyn for å forstå hendelsesforløpet. E avbrøt flere ganger som følge av at vitnene var veldig uklare i sine utsagn, og for at hun, som meddommer for første gang, skulle forstå saken. Sorenskriver E satte etter andre dag spørsmålstegn ved behovet for ytterligere fremleggelse av bevis. Cs forklaring inneholdt ikke noe nytt. Hun synes ikke det er noe å utsette på sorenskriver E for behandlingen av saken.

4 4 Meddommer I har i hovedsak uttalt følgende: Han har ingen anmerkninger å gi i forbindelse med måten sorenskriver E styrte retten på. Han mener at E utførte saken på en ryddig og grei måte. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Det er heller ingen av partene som har bedt om å få forklare seg for utvalget. Utvalget legger til grunn at det er de ovennevnte vitner fra Kystvakten som er formelle klagere i saken, og at kommandørkaptein D ved Kystvaktskvadron Y har opptrådt på vegne av vitnene, og med fullmakt. Utvalget legger til grunn at klagerne har klagerett. Det vises til domstolloven 237 første ledd nr 1. Det følger av denne bestemmelsen at den som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i 236 og som selv har vært direkte berørt av dette har rett til å klage dommeren inn for Tilsynsutvalget. I dette tilfellet er det etter utvalgets oppfatning ikke tvilsomt at klagerne, som vitner i hovedforhandlingen, er direkte berørt, og at klagerett derfor er til stede. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Imidlertid gjelder det begrensninger i utvalgets kompetanse. Tilsynsutvalget kan etter domstolloven 236 fjerde ledd ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Dette betyr at dersom et forhold kan gjøres til gjenstand for kjæremål eller anke til overordnet domstol, kan utvalget ikke vurdere dette. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Klagen gjelder dommerens prosessledelse. Feil ved prosessledelsen er som utgangspunkt saksbehandlingsfeil som kan brukes som grunnlag for anke. En påstand om at dommeren f eks ledet forhandlingene på en slik måte at det hindret vitnene i å få frem for retten opplysninger av betydning for saken, vil kunne prøves ved anke. Under henvisning til begrensningen i Tilsynsutvalgets kompetanse, avvises derfor den del av klagen som knytter seg til dette. Utvalgets kompetanse til å behandle klager over uttalelser vedrørende premisser i rettsavgjørelser er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her fremgår det at utvalget forutsettes å kunne behandle uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side. Det uttales videre at: Dette innebærer bl.a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse

5 5 Tilsynsutvalget forstår Domstolkommisjonens uttalelser slik at ikke bare bruk av sterke ord eller uttrykk, men alle former for trakassering eller annen grovt respektløs behandling av vitner kan behandles av utvalget. Utvalget legger til grunn ut fra klagen at sorenskriver E ikke brukte ord eller uttrykk under hovedforhandlingen som var egnet til å virke klart sårende, men at det er hans generelle håndtering av klagerne som vitner som utgjør klagegrunnlaget. Generelt vil utvalget bemerke at det alltid er beklagelig når et vitne forlater retten med en opplevelse som klagerne her har gjort rede for. Imidlertid er det mange kryssende hensyn som gjør seg gjeldende ved gjennomføringen av slike forhandlinger. Det er retten, og i første rekke fagdommeren, som har ansvar for sakens opplysning, og som derfor har både rett og plikt til gripe inn i vitneførselen, f eks for å klargjøre et vitnes uttalelser, eller for å begrense en forklaring til det som har relevans for sakens avgjørelse. Her kan det se ut til at vitnene har hatt en forventning om å få gi sammenhengende forklaringer om det de oppfattet som viktig for saken. Men slik fungerer det ofte ikke. Vitner blir regelmessig avbrutt og stilt spørsmål fra retten som kan være utfordrende for vitnet, uten at det innebærer at administrator har ledet forhandlingene på kritikkverdig vis. Vitner må også finne seg i at retten stiller spørsmål som har til hensikt å kontrollere vitnets troverdighet. Tilsynsutvalget vil likevel bemerke at rettens administrator har et særlig ansvar for at parter og vitner kan føle seg ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Tilsynsutvalget kan ikke finne det godtgjort at sorenskriver E i sin prosessledelse har behandlet klagerne på en måte som kan gi grunnlag for disiplinærtiltak. Utvalget legger vekt på at uttalelsene fra sakens aktører viser en svært ulik vurdering av dommerens ledelse. I motsetning til klagerne og aktor, har forsvareren og meddommerne ikke hatt noen innvendinger mot administrasjonen av saken. De har i stedet vist til at saken krevde en særlig innsats fra dommeren for å få frem og klargjøre sakens fakta, og at sorenskriveren mestret dette. Tilsynsutvalget har dermed ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor sorenskriver E. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1. Klagen avvises for så vidt gjelder forhold som kunne vært gjort til gjenstand for anke. 2. For øvrig foreligger det ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor sorenskriver E. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239.