ny 66 kv kraftledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon, og Solheim koblingsstasjon

Transkript

1 NVEs bakgrunnsnotat for vedtak om ny 66 kv kraftledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon, og Solheim koblingsstasjon Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag fylke

2 Side 2

3 Side 3 Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: NTE Nett AS/Nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk Nord-Trøndelag fylke, Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner Siv Sannem Inderberg Solveig Willgohs Dato: Vår ref.: NVE KN: 27/2014 Orientering til: Tiltakshaver, grunneiere/rettighetshavere, hørings- og orienteringsinstanser (offentliggjøres på Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi NTE Nett AS konsesjon for å tilknytte Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon med en ny, ca. 34 km lang 66 kv kraftledning, via nye Solheim koblingsstasjon. Ledningen skal gå i trasé 1a fra Solheim til Daltrøa. Ledningen skal være en luftledning, med unntak for en sjøkabel på strekningen fra Hoddøya til Otterøya. NTE Nett får tillatelse til å bygge en ny koblingsstasjon på Solheim med et areal på ca. 0,8 daa og tilhørende adkomstvei. NTE Nett får også tillatelse til å bygge en transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 66/22 kv og ett 66 kv ledningsfelt i Innvordfjellet transformatorstasjon. NTE Nett får tillatelse til å rive den ca. 32 km lange 66 kv-ledningen Lauvsnes Bratlie når de nye anleggene og ny 22 kv ledning fra Innvordfjellet til Lauvsnes er satt i drift. Anleggene berører Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag fylke. NVE gir samtidig konsesjon til Zephyr AS for Innvordfjellet vindkraftverk, se egne vurderinger for Innvordfjellet vindkraftverk i notatet Bakgrunn for vedtak, NVE NVE fastslår at SAE Vind DA har varslet avslutning av planleggingen av Breivikfjellet vindkraftverk i Namsos og Namdalseid kommuner, som var omsøkt samtidig med Innvordfjellet vindkraftverk. Etter NVEs vurdering er ledningen nødvendig for å tilknytte Innvordfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 90 MW, som en del av Norges mål om økt andel fornybar energiproduksjon innen NVE mener at å tilknytte vindkraftverket til Daltrøa transformatorstasjon, er den løsningen som gir minst konsekvenser for allmennheten og naturmangfoldet. Konsekvensene vil hovedsakelig være for fugl i form av forstyrrelser i anleggsfasen og kollisjonsfare i driftsfasen, men NVE vurderer likevel virkningene til å være akseptable. Ved bebyggelsen ved Halsvegen i Namsos kommune, stiller NVE vilkår om avbøtende tiltak for å redusere magnetfelt. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn

4 Side 2 også meddele NTE Nett AS ekspropriasjonstillatelse for nødvendige areal til Solheim koblingsstasjon og til traseen for ny ledning. Innhold 1 Søknaden Søknad etter energiloven Søknad etter oreigningslova Beskrivelse av tiltaket Trasé 66 kv ledning Innvordfjellet Daltrøa Anlegg i Innvordfjellet transformatorstasjon Solheim koblingsstasjon Lovverk og behandlingsprosess Høring av melding og forslag til utredningsprogram Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Innkomne merknader NVEs vurdering av tiltaket Vurdering av konsekvensutredningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk Teknisk og økonomisk vurdering Visuelle virkninger og friluftsliv Trasé Innvordfjellet Daltrøa Solheim koblingsstasjon Oppsummering Kulturminner Reindrift Naturmangfold Vurdering av virkninger for naturmangfold Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 12 kostnadene ved miljøforringelse Naturmangfoldloven 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Oppsummering naturmangfold Bebyggelse Elektromagnetiske felt Annet Oppsummering og konklusjon NVEs konsesjonsvedtak NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av tiltaket Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon... 30

5 Side Forhåndstiltredelse Vedlegg i eget dokument: Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og konsekvensutredning

6 Side 4 1 Søknaden 1.1 Søknad etter energiloven NTE Nett AS, TrønderEnergi Nett, SAE Vind DA og Zephyr AS søkte den 15. september 2010 i medhold av energiloven 3-1 om konsesjon for samordnet nettløsning for planlagte vindkraftverk på Nord-Fosen. Søknaden inkluderte samordnet nettløsning for vindkraftverkene Innvordfjellet og Breivikfjellet. NVE fastslår at SAE Vind DA har varslet avslutning av videre planlegging av Breivikfjellet vindkraftverk. NVE vil derfor vurdere den separate nettløsningen for Innvordfjellet som gitt i systemløsning 3 i dette notatet. NTE Nett er søker for separat nettløsning for Innvordfjellet vindkraftverk. Det søkes om en ny, ca. 34 km lang 66 kv kraftledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon i Namsos. Dette inkluderer en ca. 4,3 km lang sjøkabel fra Hoddøya til Otterøya (Kart 1). Det søkes videre om en 66 kv koblingsstasjon på Solheim med ett 66 kv koblingsfelt og skillebryter. NTE Nett oppgir at koblingsstasjonen vil ha et arealbehov på ca. 0,7 0,8 daa. I tilknytning til Innvordfjellet vindkraftverk søkes det om å bygge og drive ett 66 kv ledningsfelt og en transformator med ytelse 66/22 kv og omsetning 15 MVA til lokal last fra Innvordfjellet transformatorstasjon og til Lauvsnes. Søknaden er begrunnet i behovet for å tilknytte Innvordfjellet vindkraftverk til strømnettet. Anleggene berører Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Søknadene for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk skulle etter planen behandles samtidig. Samtidig som NVE gir konsesjon til Zephyr AS for Innvordfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning, fastslår NVE at SAE Vind DA varsler avslutning av videre planlegging av Breivikfjellet vindkraftverk. Se vurderinger og egne vedtak for Innvordfjellet vindkraftverk, NVE Kart 1: Trasékart 66 kv ledning Innvordfjellet Daltrøa og koblingsstasjon på Solheim. Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi og Zephyr, 2010.

7 Side Søknad etter oreigningslova NTE Nett søker samtidig om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2, punkt 19, og forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25 for å bygge tiltakene det søkes konsesjon for. 1.3 Beskrivelse av tiltaket Trasé 66 kv ledning Innvordfjellet Daltrøa NTE Nett søker om bygge en ny, ca. 34 km lang 66 kv kraftledning mellom Innvordfjellet vindkraftverk og Daltrøa transformatorstasjon (Kart 1). Ledningen planlegges som luftledning fram til Strandval, med en ca. 400 meter lang fjordkryssing parallelt med eksisterende ledning fra Breivikneset til Hoddøya vest for Leirvika. Fra Strandval på Hoddøya planlegges ledningen som en ca. 4,3 km lang sjøkabel med ilandføring ved Oterdalen på Otterøya. Derfra går ledningen som luftledning med en ca. 400 meter lang fjordkryssing over Lokkaren fra Otterøya til nye Solheim koblingsstasjon. Fra Solheim har NTE Nett søkt om to traséalternativer, alternativ 1a som vil bygges parallelt med trasé til eksisterende 66 kv ledning Jøa Daltrøa, og alternativ 1b som er ny trasé øst for eksisterende ledning Jøa Daltrøa og riksvei (rv.) 769 (Kart 2). Fra Tordskardfjellet bygges ledningen i ny trasé uavhengig av valgt alternativ. For begge alternativene kobles ledningen Jøa Daltrøa over på ny ledning fra Solheim til Daltrøa. Eksisterende ledning kan rives på denne strekningen etter at ny ledning er bygget og satt i drift. Kart 2: Traséalternativ 1a og 1b fra Solheim koblingsstasjon til Daltrøa transformatorstasjon. Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord- Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi Nett og Zephyr, NTE Nett planlegger å bruke H-master i tre med tre faseliner, og hengeisolatorer i herdet glass (Figur 1). Det vil være behov for et rettighetsbelte på ca. 29 meter for luftledningen. For sjøkabelen planlegges det PEX-isolert kabel som vil være nedspylt/nedgravd i landtakene i en kabelgrøft med ca. 1 meters dybde. Rettighetsbeltet for sjøkabelen vil være ca. 5 meter. I overgangen mellom luftledning og kabel på Hoddøya og Otterøya planlegges det en kabelendemast (Figur 1). NTE Nett skriver i søknaden at i sjøen vil kabelen bli spylt ned i sjøbunnen dersom de finner en trasé egnet for dette. Dersom dette blir vanskelig, kan kabelen beskyttes med pukk eller armerte betongplater.

8 Side 6 Figur 1: Til venstre omsøkt mastetype for 66 kv ledning Innvordfjellet Daltrøa. Til høyre eksempel på kabelendemast, her med 132 kv spenning. Kilde: Konsesjonssøknad for samordnet nettløsning Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord- Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi Nett og Zephyr, Anlegg i Innvordfjellet transformatorstasjon I forbindelse med Innvordfjellet vindkraftverk søker NTE Nett om å sette inn en transformator med omsetning 66/22 kv og ytelse 15 MVA og ett 66 kv ledningsfelt i Innvordfjellet transformatorstasjon, som vil etableres i sammenheng med vindkraftverket i Flatanger kommune. Dette vil være for intern forsyning i Innvordfjellet og forsyning til Lauvsnes med ny 22 kv ledning fra Innvordfjellet. Ny 22 kv ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Lauvsnes kan bygges i medhold av NTE Netts områdekonsesjon, og behandles ikke av NVE utover hva som er relevant for vurderingene av søknaden for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk Solheim koblingsstasjon NTE Nett søker om å etablere en koblingsstasjon på Solheim i Namsos kommune. Stasjonen vil bestå av ett 66 kv koblingsfelt mot Innvordfjellet, en skillebryter mot Jøa, ett 66 kv innstrekkstativ og tilhørende bygg for styring og kontrollanlegg (Kart 3). Stasjonen har behov for et areal på ca. 0,7 0,8 daa. NTE Nett opplyser i søknaden at hensikten med å etablere en koblingsstasjon her er å unngå måtte gjøre utvidelser i Daltrøa transformatorstasjon, da det i Daltrøa allerede er trangt om plassen og tett opp til bebyggelsen. Kontrollhuset på Solheim vil ha en et areal på ca m 2. NTE Nett søker om å bygge en ca. 25 meter lang og 5 meter bred adkomstvei fra rv. 767 til Solheim koblingsstasjon. Kart 3: Plassering av Solheim koblingsstasjon. Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord- Fosen, NTE Nett, SAE Vind, TrønderEnergi Nett og Zephyr, 2010.

9 Side Lovverk og behandlingsprosess NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover, som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 1.5 Høring av melding og forslag til utredningsprogram NTE Nett, TrønderEnergi Nett, SAE Vind og Zephyr sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for de planlagte vindkraftverkene og samordnet nettilknytning, inkludert den planlagte kraftledningen mellom Innvordfjellet og Daltrøa, den 13. november Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 14. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat «Bakgrunn for utredningsprogram» av 4. desember 2008 (NVE ref ). NVE fastsatte utredningsprogrammet etter at det var forelagt Miljøverndepartementet. 1.6 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning ble sendt på høring den 28. september Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 26. november De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Namdalsavisa, Adresseavisa og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Flatanger kommune den 18. oktober 2010 på Lauvsnes, med Namdalseid kommune den 19. oktober 2010 i Namdalseid, og Namsos kommune den 19. oktober 2010 i Overhalla. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden med konsekvensutredning på Statland den 18. oktober 2010, og i Namsos den 19. oktober I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene. I tillegg til dette, arrangerte NVE en sluttbefaring av Innvordfjellet vindkraftverk med omsøkte nettilknytning, og sluttmøte den 5. november 2014 på Utvorda i Flatanger kommune. I forbindelse med befaringen var Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner, samt fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune invitert. I tillegg var grunneiere og andre som hadde uttalt seg til saken invitert. Totalt deltok 10 høringsparter på befaringen, i tillegg til representanter fra Zephyr og NTE Nett. Befaringen foregikk hovedsakelig i buss, og det var vindkraftverket som hovedsakelig skulle befares. 1.7 Innkomne merknader Det har kommet inn 32 høringsuttalelser til søknaden, som inkluderer uttalelser som ikke er relevant for nettløsningen for Innvordfjellet vindkraftverk. NVE vil i dette dokumentet kun sammenfatte og omtale kommentarer som er relevante for tilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk og systemløsning 3, som behandles i dette dokumentet. Det vil likevel være vedlagt noen kommentarer som omhandler

10 Side 8 alle løsninger, da de er vurdert sammen av høringspartene. Relevante høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. NTE Nett har kommentert uttalelsene i brev av 28. januar Uttalelsene dreier seg hovedsakelig om konsekvenser for naturmangfold og reindrift på Otterøya og mellom Solheim og Daltrøa. Riksantikvaren påpeker også at det er potensial for å finne ukjente samiske kulturminner på Hoddøya og på Solheim. Kystverket ber om at forhold rundt skred- og utglidningsfare ved ilandføring av sjøkabel over Namsfjorden og andre forhold knyttet til fjordkryssingene, blir ivaretatt. 2 NVEs vurdering av tiltaket I dette kapittelet vil NVE redegjøre for sin vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først vurdere om behovet for omsøkte tiltak og valg av systemteknisk løsning. Videre vurderes anleggenes visuelle påvirkning på landskapet, friluftsliv, naturmangfold, reindrift, forholdet til bebyggelse og kulturminner. I kapittel 3 oppsummeres NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 4 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. For beskrivelse av hva som er omsøkt bygget, herunder dimensjoner og utforming av master, vises til kapittel 1 ovenfor. 2.1 Vurdering av konsekvensutredningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk NVE vil i dette kapittelet vurdere den delen av konsekvensutredningen som omhandler systemløsning 3 og ny 66 kv ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa, og ny koblingsstasjon på Solheim, og temaer som ble kommentert generelt for hele konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk er utarbeidet i henhold til forskrift om konsekvensutredning og utredningsprogram fastsatt av NVE 4. desember På bakgrunn av innkomne merknader, befaringer, tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene oppfyller kravene i utredningsprogrammet og om det har kommet frem nye forslag og tema som må belyses. Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant for å vurdere om tiltaket kan gis konsesjon eller ikke, og eventuelt på hvilke vilkår det skal gis konsesjon. Konsekvensutredningen vurderer tre systemløsninger for tilknytning av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk. Ettersom SAE Vind AS varsler avslutning av planleggingen av Breivikfjellet vindkraftverk, vil det derfor kun være den separate løsningen for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa i systemløsning 3, som vil være aktuelt å vurdere i dette vedtaket. Kraftledningens trasé er utredet og vurdert i følgende rapporter: «Teknisk og økonomisk», «Reindrift», «Landskap», «Magnetfelt og nærføring», «Landbruk», «Kulturminner og kulturmiljø», «Friluftsliv, turisme og reiseliv», «Biologisk mangfold» - offentlig rapport og rapport unntatt offentlighet. I behandlingen av konsesjonssøknaden for nettilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk, mottok NVE innspill fra Direktorat for Naturforvaltning nå Miljødirektoratet, om at de mener utredningene for samlet belastning på naturmangfoldet ikke er tilfredsstillende. Utredningene for nettilknytningen nevnes ikke spesifikt. Når det gjelder samlet belastning på naturmangfoldet viser NVE til at konsekvensutredninger til andre konsesjonssøkte og konsesjonsgitte vindkraftprosjekter og kraftledninger i regionen inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med vurdering av samlet belastning og NVEs vurdering a samlede virkninger for disse, se for eksempel NVE ref Dette gir etter NVEs vurdering et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag i saken. NVE mener foreliggende informasjon er godt nok til det videre arbeidet med søknaden om konsesjon etter energiloven 3-1.

11 Side 9 Vern Fosenhalvøya mener at konsekvensutredningen er utilstrekkelig for friluftsliv, helse og livskvalitet. De mener videre at konsekvensutredningen er utilstrekkelig for reiseliv og turisme. De synes at turisme er overfladisk behandlet i søknaden. Vern Fosenhalvøya nevner ikke nettilknytningen spesifikt for noen av utredningene. Etter NVEs vurdering er utredningen som er gjort for temaet «Friluftsliv og ferdsel» i tilstrekkelig grad beskrevet og vurdert i henhold til meddelt utredningsprogram. NVE har ikke stilt spesifikke krav om utredninger av virkninger for helse og livskvalitet, og vil heller ikke be om tilleggsutredninger for dette. Etter NVEs vurdering kan helse og livskvalitet anses å sammenfalle med flere andre temaer, som for eksempel støy, friluftsliv og andre samfunnsvirkninger, som er utredet som selvstendige temaer i konsekvensutredningene. NVE viser til at det er gjennomført separate utredninger for temaet «Friluftsliv og ferdsel» og temaet «Reiseliv og turisme» for vindkraftverket, og egen utredning for nettilknytningen, «Friluftsliv, turisme og reiseliv». Når det er snakk om naturbasert reiselivsvirksomhet er det naturlig at deler av temaene overlapper hverandre. Etter NVEs vurdering er virkninger for reiseliv i tilstrekkelig grad utredet for at det kan fattes vedtak i saken. NVE vil ikke be om tilleggsutredninger for temaet. NVE mener at søknaden, konsekvensutredninger, innkomne merknader, tiltakshavers kommentarer til disse og gjennomførte befaringer gir tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at NVE kan fatte et vedtak i saken. NVE mener kravene i forskrift om konsekvensutredninger og i det fastsatte konsekvensutredningsprogrammet er oppfylt. 2.2 Teknisk og økonomisk vurdering NVE sluttbehandler nå Innvordfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. For Innvordfjellet er det kun ett separat nettilknytningsalternativ, som er en del av det som er omtalt som systemløsning 3 i konsesjonssøknaden. Dette innebærer en 66 kv ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk til Daltrøa transformatorstasjon. Ifølge NTE Nett er det plass til 90 MW ny installert effekt i Daltrøa transformatorstasjon. Innvordfjellet vindkraftverk er omsøkt med en installert effekt på 115 MW, noe som betyr at effekten i vindkraftverket må reduseres dersom det skal tilknyttes Daltrøa. De andre nettløsningen som NTE Nett har søkt om, forutsetter at Breivikfjellet vindkraftverk blir realisert. Da SAE Vind DA varsler avslutning av planleggingen av Breivikfjellet vindkraftverk, er det ikke relevant å vurderer de øvrige nettløsningene som er presentert i søknaden. I kraftsystemutredningen for Nord- Trøndelag 2014, beskrives vindkraftverkene og de ulike alternative nettilknytningene. Statnett uttaler i sin høringsuttalelse at det bør tilstrebes løsninger som også styrker forsyningssikkerheten, og at systemløsning 1 er den som vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Statnett uttaler også at vindkraftverkene isolert sett er uproblematiske med hensyn til kapasiteten i sentralnettet i området, men at det er begrensninger på hvor mye eksisterende sentralnett har kapasitet til å ta imot. Imidlertid vil en bygging av konsesjonsgitte Namsos Storheia Snillfjord Trollheim åpne opp for mer kraftutbygging i regionen. NVE påpeker at for systemløsning 1 var ny transformatorstasjon på Spillum og ny 132 kv ledning Spillum Namsos S en del av løsningen. Dette tiltaket ble siden omsøkt separat av hensyn til forsyningssikkerheten i området, og endelig konsesjon ble gitt av Olje- og energidepartementet 12. november Det er fremdeles usikkert om og hvor mye vindkraft som vil bli realisert på Fosen, og om det som en konsekvens av vindkraftproduksjon på Fosen bygges nytt sentralnett til Roan. Av de ulike nettløsningene som er omsøkt, er det kun alternativ 1 og 3 som kan realiseres uavhengig av om konsesjonsgitte vindkraftverk på Fosen blir utbygd. Alternativene påvirkes likevel indirekte ved at nettkapasiteten som Bessakerfjellet vindkraftverk bruker inn mot Namsos vil frigjøres dersom Bessakerfjellet kobles direkte til Roan. Ved bygging av sentralnett til Roan vil det dermed bli noe bedre kapasitet i regionalnettet på Nord-Fosen til ny vindkraft.

12 Side 10 NVE mottok et notat fra NTE Nett datert 16. september 2014, der de beskriver utfordringer ved å tilknytte Innvordfjellet til Daltrøa ved full utbygging av 115 MW. Det er mulig å mate inn 90 MW fra Innvordfjellet vindkraftverk i eksisterende nett ved at det gjøres små endringer i nettet. NTE nett ser for seg at det kan være ett eller flere av følgende tiltak: Temperaturoppgradere ledningene Daltrøa Namsos S, Daltrøa Namsos og Namsos Spillum. Direkte kontroll fra NTE Nett sin driftssentral på effektproduksjonen i Innvordfjellet vindkraftverk slik at produksjonen raskt kan reduseres ved utfall av ledninger i Namsosområdet. Utkobling av effektbryter på Solheim slik at Innvordfjellet vindkraftverk kan kobles bort ved redusert ytelse i Namsosområdet. Ved feil eller revisjon av ledningene fra Namsos by til sentralnettspunktet Namsos S, vil man altså måtte redusere eller koble bort Innvordfjellet for å hindre overlast på resterende ledninger. NVE har justert kostnadene fra konsesjonssøknaden til 2014-nivå. Samlede investeringskostnader for tilknytning av Innvordfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 90 MW og systemløsning 3, er beregnet til ca. 90 MNOK. Det er den billigste av de omsøkte nettløsningene, men også den som åpner for minst ny kraftproduksjon. Kostnadene må dekkes av vindkraftutbygger og ikke NTE Nett sine nettkunder. Skal vindkraftverket oppskaleres til å ta imot 115 MW, må ledningen Daltrøa Namsos S oppgraderes. Denne ledningen går i områder med kvikkleire, og NTE Nett ønsker ikke å forsterke ledningen, men heller finne en erstatning for eksisterende ledning på sikt. NTE Nett opplyser også i konsesjonssøknad av 2012 for ny transformatorstasjon på Spillum og ny 132 kv ledning Spillum Namsos S, at Daltrøa transformatorstasjon er plassert på kvikkleire av middels faregrad. De ønsker derfor å unngå reinvesteringer i stasjonen og på sikt vurdere å rive stasjonen. NTE Nett opplyser imidlertid i e-post av 2. oktober 2014 at de har lagt bort planen om å rive Daltrøa, men at de heller ønsker å redusere antall transformatorer til én. Den eksisterende 66 kv-ledningen fra Namsos S til Namsos fikk konsesjon til å rives når ny 132 kv ledning Spillum Namsos S er satt i drift. Dette betyr at tilknytning av Innvordfjellet mot Daltrøa innebærer liten reell sjanse for at produksjonen i Innvordfjellet kan bli større enn 90 MW, uten at dette gir store ekstra kostnader på grunn av behov for store endringer i eksisterende nett. Hvis løsningen NTE Nett skisserer med tiltak i andre deler av nettet skal velges, forutsetter NVE at NTE Nett søker om og tilrettelegger for dette. For alle de omsøkte nettløsningene søkes det om å rive den eksisterende 66 kv-ledningen Lauvsnes Bratli, og å forsyne Lauvsnes fra Innvordfjellet med en 22 kv ledning. En slik radial kan bygges i medhold av NTE Netts områdekonsesjon. NTE Nett opplyser at deler av 66 kv-ledningen Lauvsnes Bratli er gammel. Det er derfor sannsynlig at det vil være behov for vedlikehold og oppgradering de neste årene. NVE har vurdert NTE Nett sine kostnadssammenligninger for fortsatt drift av 66 kv-ledningen og forsyning av Lauvsnes fra Innvordfjellet, og kostnadene er estimert til henholdsvis ca. 60 MNOK og 35 MNOK. NVE er enig i NTE Netts konklusjon om at ny forsyning fra Innvordfjellet til Lauvsnes er å foretrekke ut i fra økonomiske grunner. Etter NVEs vurdering er Innvordfjellet vindkraftverk et relativt godt teknisk og økonomisk prosjekt. For å sikre rasjonell tilknytning av vindkraftverket til eksisterende nett mener NVE at det ved en eventuell konsesjon til vindkraftverket også må gis konsesjon for nettilknytning av Innvordfjellet til Daltrøa transformatorstasjon som omsøkt i systemløsning 3. NVE mener det er rasjonelt å redusere effekten i Innvordfjellet til 90 MW for å tilpasses tilknytning til Daltrøa transformatorstasjon. NVE mener at det ved en eventuell konsesjon også vil være hensiktsmessig å rive eksisterende 66 kv

13 Side 11 ledning Lauvsnes Bratli da denne ledningen etter hvert må fornyes på grunn av alder. Fremtidig forsyning til Lauvsnes vil da kunne gå fra/via Innvordfjellet vindkraftverk. 2.3 Visuelle virkninger og friluftsliv Med visuelle virkninger menes vurderinger av hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer. NVE vil redegjøre for landskaps- og visuelle virkninger ved de ulike deltraseene i avsnittene under. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser som konkret omtaler kraftledningen med hensyn til friluftsliv og visuelle virkninger. Kraftledningen er imidlertid nevnt i flere uttalelser til vindkraftverket for disse temaene Trasé Innvordfjellet Daltrøa Luftledningstraseen fra Innvordfjellet til den går over i sjøkabel på Hoddøya går hovedsakelig tilbaketrukket i fjell- og kupert terreng, lite synlig fra bebyggelse og veier (Kart 4). Leirfjorden og Granheim i Namdalseid kommune er de stedene der ledningen kommer nærmest bebyggelse. Namdalseid kommune ønsker ikke systemløsning 3, da de påpeker at den vil berøre uberørte friluftsområder innenfor Statland. Kart 4: Kartutsnitt av trasé fra Innvordfjellet til Hoddøya og trasé fra Hoddøya til Daltrøa. Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, Etter NVEs mening vil ledningen ha så stor avstand til bebyggelsen og ligge så tett opp til fjell- og skogpartier at den ikke vil være særlig synlig. En eventuelt ny ledning vil berøre fjellområder som i dag i liten grad er berørt av tekniske inngrep, men NVE vurderer likevel at området ikke vil miste sin verdi som turområde, da ledningen er planlagt lagt tilbaketrukket og en 66 kv ledning i et slikt kupert landskap ikke fremstår som dominerende.

14 Side 12 Kart 5: Kartutsnitt av trasé fra Hoddøya til Daltrøa. Kilde: Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, Fra ilandføring av sjøkabelen ved Oterdalen på Otterøya krysser ledningen rv. 767 og fortsetter på oversiden av veien parallelt med eksisterende ledningstrasé (Kart 5). Ved Hovik er imidlertid den nye ledningen planlagt lenger fra bebyggelsen enn eksisterende ledning. Videre går traseen i fjellsiden parallelt med veien fram til Lokkaren, der ledningen vil krysse fjorden i luftspenn parallelt med broen over til Solheim. Fra Hovik og Bjørndalen til Solheim er det lite bebyggelse og relativt bratt terreng, og NVE vurderer at ledningen ikke vil gi særlig endrede virkninger for friluftsliv og allmenne interesser på strekningen. Fra Solheim er ledningen planlagt i samme trasé som eksisterende 66 kv ledning Jøa Daltrøa fram til Lænnåsen. Derfra søker NTE Nett om to ulike traseer: 1a som følger eksisterende ledningstrasé fram til Torvmyra, der ledningen planlegges i ny trasé over Torskardsfjellet. I stedet for å gå mellom bebyggelsen på Daltrøa og Havikvegen legges den nord for bebyggelsen i Havikvegen og ned mot Daltrøa transformatorstasjon i skogholtet parallelt med Havikvegen mot øst. Traséalternativ 1b går fra Lænnåsen mot sørøst over rv. 769, før den knekker noe mot vest og krysser over Havikvegen ved Toddomsaksla over Torvmyra og møter traséalternativ 1a, for så å følge samme trasé som denne inn til Daltrøa transformatorstasjon. Konsekvensutredningen for friluftsliv, konkluderer med at alternativ 1b vil være å foretrekke fra Solheim til Daltrøa, da en kan flytte eksisterende trasé lengre unna Lokkaren og hyttene som ligger i dette området. Strekningen fra Solheim til Daltrøa er preget av spredt bebyggelse og jordbruksland. Alternativ 1a vil berøre jordbruksland i større grad en alternativ 1b, og vil ligge nærmere bebyggelsen og være mer synlig, også fra Lokkaren. Etter NVEs mening vil imidlertid ikke situasjonen endres fra i dag, da det allerede går en ledning gjennom området i dag, gitt en ny ledning vil erstatte eksisterende ledning i samme trasé på strekningen. For alternativ 1b vil eksisterende ledning på samme strekning rives, og arealer nær bebyggelse og over jordbruksland frigjøres. Samtidig vil det etableres en ny ledning i områder som kan være viktige for lokalt friluftsliv nær sentrum av Namsos. NVE har imidlertid ikke mottatt høringsinnspill som omtaler friluftsliv i dette området Solheim koblingsstasjon NTE Nett søker om å etablere en ny koblingsstasjon på Solheim rett nord for rv. 767, der ledningen Jøa Daltrøa krysser veien. Stasjonen er tenkt plassert i et skogsområde uten innsyn fra bebyggelse,

15 Side 13 men vil sannsynligvis bli synlig fra veien. NTE Nett opplyser at de ikke har avgjort utforming på kontrollhuset enda, men en mulig utforming er med villmarkspanel og gresstak (Figur 2) og med et areal på ca m 2. Etter NVEs mening vil ikke Solheim koblingsstasjon bli særlig fremtredende i landskapet. Figur 2: Fasadetegninger av mulig utførelse av kontrollbygg på Solheim, her vist med villmarkspanel og gress på taket. Kilde: Tilleggsopplysninger av e-post 23. oktober 2014, NTE Nett AS Oppsummering NVE mener at en ny ledning og nye Solheim koblingsstasjon totalt sett vil gi små visuelle virkninger og konsekvenser for friluftsliv og allmennheten. Alternativ 1b gir etter NVEs syn minst negative visuelle virkninger sett fra bebyggelse og veier fra Solheim til Daltrøa og Lokkaren. Med hensyn til friluftsliv mener imidlertid NVE at alternativ 1a gir minst negative virkninger, da denne hovedsakelig vil gå i samme trasé som dagens ledning og ikke berøre nye utmarksområder. 2.4 Kulturminner I konsekvensutredningen beskrives traseen med fjordspenn fra Breivikneset til Hoddøya, og på Hoddøya til å ha middels til stort potensial for ukjente kulturminner, og sjøkabeltraseen og luftledningstraseen fra Hovikbukta til Daltrøa til å ha middels potensial for ukjente kulturminner. Fra ilandføring av sjøkabelen til Hovikbukta er potensialet vurdert til å være lite til middels. Avbøtende tiltak ved eventuelle funn kan være å flytte mastepunkt og traséjusteringer. Riksantikvaren skriver i sin uttalelse at det ifølge tradisjon skal være gammeplasser på Hoddøya, og at det er potensial for å finne ukjente samiske kulturminner rundt koblingsstasjonen på Solheim. Flere av minnene vil ikke bli direkte berørt, men indirekte da det vil komme fremmedelementer inn i kulturmiljøet. I følge Riksantikvaren vil dette blant annet medføre redusert lesbarhet av kulturminnenes betydning i det tradisjonelle kulturlandskapet. Videre skriver Riksantikvaren at de ikke anser undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 for oppfylt i konsekvensutredningen. NTE Nett skriver i sin kommentar til uttalelsen at hensynet til kulturminner og kulturmiljø vil innarbeides i miljø-, transport- og anleggsplanen, og at det tas sikte på å gjennomføre nødvendige undersøkelser i henhold til kulturminneloven 9 før anleggsarbeidet begynner. NTE Nett påpeker videre at det for en kraftledning er lett å flytte master for å unngå å komme i direkte konflikt med eventuelle kulturminner. Riksantikvaren eller andre har ikke stadfestet hvor på Hoddøya det etter tradisjon skal finnes gammeplasser. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvorvidt den omsøkte traseen kommer i konflikt med

16 Side 14 eventuelle gammeplasser. NVE er imidlertid enig i NTE Netts påpekning om at en kraftledning er et relativt fleksibelt tiltak, og at trasé og/eller mastefester lett kan tilpasses for å unngå direkte konflikt med kulturminner. Tiltaket kan, slik Riksantikvaren påpeker redusere lesbarheten av kulturminnenes betydning i kulturlandskapet, NVE mener likevel at en eventuelt ny kraftledning visuelt ikke vil føre til utilbørlig skjemming av kulturminnene, så lenge man unngår mastefester og andre inngrep direkte i minnene, jf. kulturminneloven 3. Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Når det gjelder hvorvidt undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 er oppfylt i konsekvensutredningen, er det vanlig i kraftledningssaker at tiltakshaver kan oppfylle undersøkelsesplikten etter at konsesjonsvedtak er fattet, men før anleggsarbeidene starter. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (jf. kulturminneloven 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil ikke pålegge at undersøkelser etter kulturminneloven 9 skal gjennomføres før konsesjonsvedtak, men slike undersøkelser skal være gjennomført i god tid før anleggsstart. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø, transport- og anleggsplan, og før godkjenning av denne skal forholdet til 9- undersøkelser etter kulturminneloven være klarert med kulturminnemyndighetene. 2.5 Reindrift Nettilknytningen av Innvordfjellet vindkraftverk berører Nord-Fosen reinbeitedistrikt og Vestre- Namdal reinbeitedistrikt. Fra Innvordfjellet til Hjartvikfjellet er ledningen planlagt i ytterkanten av et vinterbeite som i dag er kategorisert med liten verdi for Nord-Fosen reinbeitedistrikt. I konsekvensvurderingen er denne delen av traseen vurdert til å ha ingen konsekvens i anleggsfasen, og liten/ubetydelig konsekvens i driftsfasen. Dette forutsetter at dagens driftsmønster ikke endres. I konsekvensutredningen påpekes det at Vestre-Namdal reinbeitedistrikt har uttalt at selv om dette inngrepet i seg selv sannsynligvis ikke vil medføre særlige konsekvenser for reindriften, så er det en del av en «bit for bit»-problematikk, der de blir utsatt for en rekke inngrep som i sum reduserer beitetilgangen. Reindriftsforvaltningen påpeker at vindkraftverkene med tilhørende nettløsning ikke burde behandles før allerede konsesjonsgitte kraftverk er ferdig klagebehandlet, og før man vet mer om virkningene av vindkraft for reindrift. NVE viser til notatet «Bakgrunn for vedtak» for Innvordfjellet vindkraft, NVE ref , der en vurdering av virkningene av vindkraftverket blir omtalt. NVE påpeker at klagebehandlingen for øvrige vindkraftverk på Fosen nå er ferdig behandlet av Olje- og energidepartementet, og NVEs vedtak opprettholdt. For Vestre-Namdal reinbeitedistrikt vil ledningen berøre ytterkanten av områder brukt til vinterbeite på Otterøya, og drivingslei over Lænn sør for Solheim. I konsekvensutredningen er virkningene for reindriften i anleggsfasen vurdert til å være ubetydelig negativ, da det ikke forventes å være dyr i området under bygging. Ifølge konsekvensutredningen blir heller ikke området brukt hver vinter, og området er i dag utsatt for relativt mye påvirkning. Anleggsarbeidene vil tilføre andre typer forstyrrelser enn dagens, men det vil kun være i en begrenset periode og ved å tilpasse arbeidene er det mulig å minimerer konsekvensene. Dette avhenger imidlertid av god kontakt med distriktet under planleggingen av blant annet helikopterarbeider, slik at man i størst mulig grad unngår slike arbeider når det er dyr i området. Fra Namsfjorden til Solheim planlegges ledningen helt inntil eksisterende vei, og vil sammen med eksisterende vei og bebyggelse ikke gi en ny barriere for bakenforliggende områder. Unntaket er områdene ned mot Andsneset og et oppsamlingsområde der. En ny ledning kan

17 Side 15 imidlertid forsterke eventuelle barrierevirkninger av dagens infrastruktur og bebyggelse i området. I konsekvensutredningen antar man at en 66 kv ledning ikke vil gi særlig påvirkning på dyrene man ønsker å drive, men det kan likevel ikke utelukkes at det vil bli noe mer arbeidskrevende under vanskelige værforhold. Negativ påvirkning er vurdert til liten for området. Fra Solheim til Daltrøa vurderes den vestlige traseen 1a til å gi ubetydelig påvirkning i driftsfasen, da den stort sett vil gå i eksisterende trasé i nærheten av bebyggelse og annen infrastruktur. Østlig trasé 1b kommer noe lenger vekk fra bebyggelsen og hovedsakelig i ny trasé, men er likevel i områder hvor dyr sannsynligvis er vant til noe forstyrrelser, og påvirkningen antas derfor å være liten negativ. NTE Nett søker om å rive den ca. 32 km lange 66 kv-ledningen Lauvsnes Bratli dersom det bygges 22 kv ledning fra Innvordfjellet til Lauvsnes. 66 kv-ledningen ledningen berører vinterbeitene til Fosen reinbeitedistrikt ved Gongfjellet, i tillegg til drive- og trekklei til og fra disse områdene ved Engesdal. Sør for Engesdal ligger traseen i ytterkant av vinterbeitene ved Mefossheia. Verdien i konsekvensutredningen er vurdert til middels for drivleiene ved Engesdalen og Breivikfjellet, og liten for resten av strekningen. Konsekvensutredningen konkluderer med at omsøkt ledning vil gi ubetydelige negative konsekvenser for reindriften i anleggsfasen, og liten positiv konsekvens i driftsfasen, på grunn av sanering av ledningen Lauvsnes Bratli. Denne traseen er derfor vurdert til å være den beste for reindriften. Det har kommet inn flere uttalelser som omhandler reindrift. Hovedkonklusjonen i disse er at systemløsning 3 Innvordfjellet Daltrøa er den klart beste for reindriften, da den i liten grad berører områder som er aktivt i bruk i dag. Dette forutsetter at bruksmønsteret ikke endres sammenlignet med i dag. Der ledningen krysser Lokkaren fra Otterøy til fastlandet er det i dag en drivingslei, men her vurderes det at man kan tilpasse anleggsarbeidene til perioder det ikke er dyr i området. Etter NVE sin vurdering vil ikke den omsøkte kraftledningen føre til særlig påvirkning av reindriften, ettersom den er planlagt lagt i utkanten av vinterbeiter som i dag er lite i bruk og ikke kategorisert som viktige for reindriften. I innsigelsesmøte for Innvordfjellet vindkraftverk mellom NVE og Fylkesmannen den 10. oktober 2014 ble det bekreftet overfor NVE at verdien av området for reindriften ikke har endret seg siden konsekvensutredningen ble utarbeidet. At det i dag er vinterbeiter gjør også at det er lettere å tilpasse anleggsarbeidene, ettersom disse vanligvis gjennomføres fra vår til høst. I driftsfasen vil Vestre Namdal reinbeitedistrikt berøres mest ved at ledningen er planlagt lagt langs veien nord for Andsneset, som er en oppsamlingsplass for rein. Området er i dag preget av infrastruktur og boliger. NVE vurderer derfor at ledningen i liten grad vil endre forholdene i området sammenlignet med i dag, men kan eventuelt være med å forsterke barrierevirkninger av eksisterende infrastruktur. NVE har imidlertid ikke mottatt innspill som påpeker at dette er et problem med dagens infrastruktur. NVE vurderer at det vil være positivt for reindriften dersom 66 kv-ledningen Lauvnes Bratli blir revet, da det frigjør arealer. En eventuell rivning av ledningen må imidlertid legges til tider på året da det ikke er dyr i området. NVE er enig i konklusjonen i konsekvensutredningen, og at traséalternativ 1a totalt sett ikke vil medføre særlig negativ påvirkning av reindriften i driftsfasen, og ha en liten positiv konsekvens i det eksisterende 66 kv ledning Lauvsnes Bratli rives. Ved en eventuell konsesjon, vil NVE stille krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes før anleggsarbeidene starter, og planen skal også omhandle rivning av 66 kv-ledningen Lauvsnes Bratli. NVE forutsetter at NTE Nett har en dialog med de aktuelle reindriftsdistriktene med tanke på å tilpasse tiltaket til reindriften.

18 Side Naturmangfold Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies (jf. naturmangfoldloven 7, jf. 8 12). Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart og Norsk rødliste 2010, høringsuttalelser og informasjon gitt i konsesjonssøknaden og i konsekvensutredning fra NVE mottok åtte høringsuttalelser angående naturmangfold til nettilknytningen av Innvordfjellet vindkraftverk. De fleste av disse uttaler seg til påvirkning av naturmangfoldet som en direkte konsekvens av selve vindkraftverket, og ikke nettilknytningen, men ettersom nettilknytningen er en konsekvens av vindkraftverket, velger NVE likevel å inkludere uttalelsene her. NVE mener at konsesjonssøknaden, konsekvensutredningen, innkomne høringsuttalelser, tilgjengelige databaser og informasjon, og NVEs egne erfaringer og vurderinger til sammen utgjør et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven i denne saken. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I dette kapittelet vil NVE først gjøre en vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet for den omsøkte nye 66 kv ledning Innvordfjellet Daltrøa og ny koblingsstasjon på Solheim. Deretter vil NVE vurdere samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven Vurdering av virkninger for naturmangfold Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger vil i hovedsak handle om risiko for fuglekollisjoner med ledninger, og arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Det kan være konsekvenser i både anleggs- og driftsfasen. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trasé eller justering av masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. Fugle- og dyreliv I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre dyre- og fuglelivet og medføre at vilt og fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne gi opp hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning på hjortevilt, ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenlignet med tilstanden før ledningen ble anlagt.

19 Side 17 Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges i de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. Ved søk i Naturbase har NVE funnet at de omsøkte tiltakene berører eller går i kanten av områder som er registrert med naturtyper kategorisert som viktig og svært viktig, og med forekomster av fugl. Konsekvensutredningen oppgir at ledningstraseen blant annet berører leveområder og hekkeplass for havørn (norsk ansvarsart), storfugl, orrfugl, brushane (sårbar) og en hekkeplass for hubro (sterkt truet). Fra Innvordfjellet til Solheim passerer traseen flere lokaliteter med hekkeplass for havørn (middels verdi) innenfor influensområdet på 2,5 km, men det er kun to som ligger tett opp til traseen. Den passerer også områder der det er gjort observasjoner av hønsehauk (nær truet) nord for Statlandvatnet. Traseen passerer spillplasser for storfugl øst for Gongfjellet. Det er kun hønsehauk som er oppført på Norsk rødliste over truede arter av disse artene. På Hoddøya rett nord for ilandføringen av sjøkabelen på Strandval og ved koblingsstasjonen på Solheim er det registrert spill- og parringsplass for brushane og orrfugl, og på Lænn er det registrert spill- og parringsplass for orrfugl. I konsekvensutredningen vurderes konsekvensene av alternativ 1a til å være ubetydelig til liten negativ for fugl, men den vurderes som stor negativ for alternativ 1b på grunn av nærheten til hekkeplass for hubro. Konsekvensutredningen og høringsuttalelser som omhandler fugl, understreker at tiltakshaver må søke å unngå konsekvenser for hekkeplasser og spillplasser. Det er hovedsakelig på strekningen fra Innvordfjellet til Solheim, at ledningen vil komme innenfor influensområdet for hekkeplassene til havørn. Havørn ble i 2010 tatt ut av Norsk Rødliste over truede arter, da bestanden har vist seg bærekraftig og med sterk vekst de siste årene. NVE kan ikke utelukke at anleggsarbeidene kan føre til forstyrrelser av arten og at ledningen kan føre til at enkelte individer dør som følge av kollisjon med ledningen. Dette kan føre til noe lokal nedgang av bestanden, men i nasjonal sammenheng mener NVE at konsekvensene vil bli små. NVE mener også at det er mulig å redusere eventuelle konsekvenser ved å så langt det er mulig legge anleggsarbeidene utenom hekke- og paresesong for havørn og rødlistede arter, og slik redusere graden av forstyrrelser. Erfaring viser at elektrokusjon vanligvis ikke er et problem ved bruk av H-master på 66 kv spenningsnivå, men som kan være et problem for hønsehauk med 22 kv ledninger. Anleggsarbeidene vil pågå i en begrenset periode, og etter NVEs vurdering vil driftsperioden i liten grad påvirke fugl i området. Det er alltid en fare for fuglekollisjon når det etableres nye ledninger i områder med mye fugl, men NVE har ikke mottatt informasjon som tilsier at dette er et problem med eksisterende ledninger i området. Dersom det viser seg at dette blir et problem, mener NVE imidlertid at NTE Nett skal vurdere avbøtende tiltak, som for eksempel fugleavvisere på aktuelle strekninger. Fra Solheim til Daltrøa er det registrert en hekkeplass for hubro (sterkt truet). Traséalternativ 1b vil passere tett opp til hekkeplassen, mens alternativ 1a har noe større avstand. Konsekvensutredningen konkluderer med at trasé 1b bør unngås av hensyn til hekkeplass for hubro. I uttalelser som omtaler hekkeplassen for hubro, konkluderes det også med at alternativ 1a må velges for å unngå forstyrrelser. Søk i Naturbase viser at det er registrert beiteområder og trekkveier for elg og hjort enkelte steder langs hele traseen fra Innvordfjellet til Daltrøa, med unntak på Hoddøya. I anleggsarbeidene kan virke forstyrrende på viltet, men etter NVEs vurdering vil anleggsarbeidene i liten grad føre til konsekvenser for dyrene. I driftsfasen kan ryddegaten føre til bedre beiteforhold for dyrene med lav vegetasjon og

20 Side 18 småtrær. I konsekvensutredningen er det konkludert med at tiltaket ikke vil ha betydning for hjortevilt i driftsfasen. Ved Hoddøya viser Naturbase at traseen vil krysse over et lite område mellom Lervika og Svartvatnet, som er registrert som leveområde for oter (sårbar). Etter NVEs vurdering kan anleggsarbeidene virke noe forstyrrende på bestanden lokalt i yngleperioden, men vil i driftsfasen ikke endre forholdene for bestanden. NVE vurderer virkningene for oter på Hoddøya til å være ubetydelige. Naturtyper og inngrepsfrie naturområder Ny trasé vil berøre inngrepsfrie naturområder (INON). Hovedsakelig gjelder det traséstrekningen fra Innvordfjellet til Breivikneset (Kart 6). Tiltaket vil redusere arealer som ligger 1 3 km fra tyngre tekniske inngrep med 4,1 km 2, og arealer 3 5 km fra tekniske inngrep vil bli redusert med 0,7 km 2. Tiltaket vil føre til fjerning av eksisterende 66 kv ledning fra Lauvsnes til Bratli, og tilbakeføring av ca. 1,2 km 2 med INON 1 3 km fra tyngre tekniske inngrep øst for Mefossheia. Netto tap av INON blir derfor ca. 3 km 2, uavhengig om man velger trasé 1a eller 1b i Namsos kommune. Kart 6: Kart over INON som blir berørt av trasé fra Innvordfjellet til Otterøya. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet Det er registrert flere viktige naturtyper i eller i kanten av tiltaksområdet (Kart 7). Mellom Sjålimyra og Hjartvikfjellet er traseen planlagt mellom naturtypen kystgranskog, kategorisert som regionalt viktig, og rik edellauvskog, kategorisert som nasjonalt viktig. Traseen vil gå i nordøstre ytterkant av kystgranskogen ved Statlandelva sør, og i sørvestre ytterkant av edellauvskogen ved Hjartvikfjellet, men vil ikke berøre naturtypene direkte. I konsekvensutredningen er konsekvensene av tiltaket vurdert til å være ubetydelig. Etter NVEs vurdering vil ikke traseen berøre naturtypene slik den er planlagt. NVE mener likevel at NTE Nett dersom ledningen bygges må utvise hensyn i anleggsfasen, og unngå inngrep i naturtypene så langt det er mulig. Dette skal beskrives i en eventuell miljø-, transport og anleggsplan. Ved ilandføring av kabelen ved Otterdalen på Otterøya, finnes det en lokalitet med rik edellauvskog, kategorisert som regionalt viktig. Ifølge konsekvensutredningen krysser traseen over der bestanden av

21 Side 19 alm (nær truet) er tettest. For å unngå inngrep i bestanden foreslås det i konsekvensutredningen at det gjøres en traséendring. I e-post av 23. oktober 2014 skriver NTE Nett at de ved ilandføringen har tenkt å spenne ledningen over rv. 767 og naturtypen i ett langt spenn, der første mast er på kote og edellauvskogen er på kote Det vil si at ledningen spenner over naturtypen, og det blir sannsynligvis svært lite skog, om noe i det hele tatt, som må ryddes. NTE Nett har også etter nærmere vurdering sett at det er nødvendig å flytte traseen ca. 10 meter mot sørøst i forhold til det som opprinnelig var tenkt for å få en god kryssing av rv. 767 og eksisterende 22 kv ledning i området. Etter NVEs vurdering kan NTE Nett i stor grad unngå inngrep i naturtypen ved å spenne ledningen over slik de beskriver, og ved å rydde så lite skog som mulig. Dette stiller imidlertid krav til at entreprenør blir fulgt nøye opp i anleggsfasen. NVE vil ved en eventuell konsesjon stille krav om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan der det skal beskrives hvordan inngrep i naturtypen skal unngås i størst mulig grad. En slik plan skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Kart 7: Kart over viktige naturtyper i trasé for ny 66 kv ledning Innvordfjellet Daltrøa. Kilde: Fagutredning biologisk mangfold, Konsesjonssøknad samordnet nettilknytning av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen, Ask Rådgivning Ved Halsosen sør for Lænn passerer alternativ 1a den østlige kanten av naturtypen strandeng og strandsump, kategorisert som lokalt viktig, uten å komme i berøring med naturtypen, og tiltaket er vurdert til å ikke påvirke lokaliteten direkte eller indirekte. Fjerning av eksisterende 66 kv fra Lauvsnes til Bratli er vurdert i konsekvensutredningen til å gi ingen til liten positiv konsekvens, da direkte kontakt og nærføring til lokaliteter med kystgranskog og andre naturtyper vil opphøre. NVE mener at tiltaket som helhet ikke vil endre situasjonen for naturtypene, med unntak av forekomsten av rik edellauvskog ved ilandføring ved Otterdalen på Otterøya, men at inngrep i forekomsten i stor grad kan unngås ved god planlegging av anleggsarbeider og trasé.