1. semester 1km Av Knut Halmrast

Transkript

1 MIKROFONER Dynamisk mikrofon: (sd 82, 90-91) 1. semester 1km Av Knut Halmrast Liten opptaksradius, (Nærfelt, Bare lydkilder nær mic en vil fanges opp). Derfor: Fin f.eks. i omgivelser med mye bakgrunnsstøy til bl.a. sang og intervju. Tåler stort lydtrykk ( fin til f.eks. skarptromme og elgitar) Rund og varm i klangen, men ikke så crisp (klar) i diskanten. Solid bygd. Takler håndstøy bra. Trenger ikke strømtilførsel, Selvdreven. Kondensatormikrofon: (sd 83-84) Større opptaksradius (trenger ikke å være så nær lydkilden / tar opp bakgrunnsstøy). Brukes til bl.a. opptak av Voiceover i studio, atmosfæreopptak, akustiske instrumenter. Crisp (klar) diskant Mer ømfintlig for støt og høye lydtrykk. Var for håndstøy, bør settes på stativ. Trenger Phantom- matning (48volt) KABLER, PLUGGER OG TILBEHØR Balansert /ubalansert kabel (audio): (Sd 93-94) Balansert: Tre ledere. Høyre venstre ( - og +) og jord. Er lite mottagelig for støy. Mic- kabler og proffutstyr. Gjerne med XLR- plugger. Ubalansert: minus og jord er slått sammen i en leder. Ubalanserte kabler har lettere for å fange opp støy. Kun til korte ledning- strekk ( opptil ca 3 m). Konsument/ amatør- utstyr. ( Phono, jack ).

2 A) Mini- jack: (stereo) Lydutgang på Pc er, kamera, små hodetelefoner. Lite holdbare B) Jack: musikkinstrumenter (mono), store hodetelefoner (stereo) C) Phono: (mono). Stereoanlegg, konsumentutstyr, osv. D) XLR: Til mikrofoner og profesjonelt utstyr. Balansert: pluss, minus, jord. Datakabler: (Sd 99) Firewire: overfører store datamengder, feks til og fra harddisk. Firewire 800 firewire 40 USB 1, 2 og 3: USB var opprinnelig ment for å overføre små datamengder. (mus, tastatur, datanøkler, osv) men har kommet i oppdaterte versjoner: USB 2, og 3 som har langt større kapasitet. Vindhette: (Sd 91-92) En sokk som trekkes over mic en for å hindre vindstøy. (gjerne utebruk) pop filter: (sd 92) En ring ( ca 20 cm I diameter) som er overspent med strømpebukse- stoff som hindrer lufttrykk ( p - er ) fra munnen å nå frem til mic en. ( oftest til studiobruk). FIL-INFORMASJON Samplerate: Antall ganger pr sekund som signalet blir registrert. CD- kvalitet: 44,1 khz ( målinger pr sekund). Videoredigering (f.eks Final Cut) alltid 48 khz. (Kalles også samplingsfrekvens). Bit- depth: Forteller hvor detaljert/nøyaktig hver registrering er. CD og video- kvalitet: 16- bit. På web kan det være vanlig med ned til 8 bit som gir dårligere lyd (men er mindre plasskrevende) Svært viktige og sensitive opptakt kan gjøres i 24 bit.

3 FREKVENSOMRÅDER (sd ) Vi mennesker hører er ca Hz, ( dvs: svingninger pr sekund). Bass har færrest svingninger, og diskant flest. Frekvens: antall forekomster av en repeterende hendelse per enhet tid. ( Herz, Hz). I dette tilfellet: svingninger pr sekund. Vi mennesker hører ca Hz, ( dvs: svingninger pr sekund). Bass har færrest svingninger, og diskant flest. Dette er ca. 10 oktaver: hz, Hz, Hz, Hz, osv. Diskantområdet ( hz) I dette frekvensområdet befinner overtone- spekteret seg. De fleste konsonanter har sin egenart i diskantområdet. Derfor er det viktig å få frem dette området i f.eks dialog/voiceover. Har en stemme for lite diskant, vil den oppleves som om det er lagt en pute over fjeset på personen som snakker. Blir det for mye diskant, vil det låte hardt, kalt eller skjærende av stemmen. I diskanten er det best plass til lyder. Det er mindre sjanse for at lydene kræsjer med hverandre enn i f.eks. i bassen. Nyttig når vi skal lydlegge film. I mellomtone- området ( hz) ligger mange av de lydene vi mennesker er trent opp til å høre etter, f.eks. stemmen. Ønsker man å få en lyd til å trenge igjennom lydmixen ( være pregnant ), bør den ha substans i mellomtoneområdet. Telefonen gjengir (et smalt) mellomtoneområde. Ved lav lytting høres mellomtoneområdet best. Ved høy lyd høres bass og diskant bedre. I bassområdet ( hz ) ligger varmen og fylden I lydbildet. Her er det dårligst plass. En lyd kan alene fylle hele området. (Dette kjenner dere band- musikere til. Én elbass- tone om gangen er nok!)

4 LYDSTYRKE decibel: (nederst sd 56-57) Lydstyrke måles i db. (altså en tiendedels Bel) db (SPL): Når lyd går igjennom luft, og når frem til våre ører som lufttrykk, måles det i db (SPL). (sound pressure level). Da er 0 db(spl) hørbarhetsgrensen (en mygg på 3 meters avstand), mens 120 db (SPL) er smertegrense for høy lyd. (Mao: lite lyd, lavt tall, høy lyd, stort tall) En vanlig samtale på en meters avstand: ca 60 db (SPL). Vi opplever at lyden blir dobbelt så høy når den øker med 10 db. dbu: På faderen på en mixer, finner vi (merkelig nok) 0- punktet nesten øverst, og høye tall under(!) ( dvs 0 står der vi får nesten det kraftigste signalet.) Forklaring: 0- punktet er ment som et ideal- nivå for lydsignalet. (mao: fullt signal uten forvrengning). Alle markeringer under (svakere enn ) 0- nivå noteres med et minustegn forran (- 30 dbu ligger derfor et stykke under 0- nivået, osv). Her måler vi ikke lydtrykk gjennom luft, men elektronisk spenning, som forvrenger om det blir sterkere enn ett visst nivå (dvs: 0- punktet). Elektroniske signaler måles derfor vanligvis i dbu. Dynamikk: Det bør ikke være for stor forskjell på de svakeste og de sterkeste lydene når vi lager produkter for media. Om vi har et moderat lyttenivå, vil de sterke lydene høres passe bra, men om vi da legger inn lyder som er veldig svake, vil jo ikke de høres! Da blir det dynamiske spennet for stort. Tv- lyd bør ikke ha et dynamisk spenn som overstiger 40 db. Lyder som er ment til å høres (kommunikative lyder) bør ikke overstige et dynamisk spenn på db. Dvs. Hodetelefoner: (Sd 141) Åpne: Fint om man skal sitte lenge og jobbe. Stenger ikke ute annen lyd i rommet. Lekker imidlertid lyd til sine omgivelser. Lukkede: Fint til opptak på settet. Skal man ut på video- opptak er dette en selvskrevet variant. Da kan man stenge ute direktelyden, og høre bare det man får inn på opptaket. Med denne typen er det lite lyd- lekasje ut i rommet fra hodetelefonen. Det er viktig med gode hodetelefoner. Skal man ta opp lyd på settet, må man vite at det låter bra! Man kan ikke risikere å måtte gjøre hele opptaket på nytt, bare for at det er dårlig lyd. Propper til å sette I ørene, duger ikke til den typen arbeid vi driver med.

5 MIXER Mic/line- switch: Mic/line- switch kommer før gain- kontrollen. Det er en knapp som lar deg velge mellom mic- inngang og line- inngang. (ikke på bildet over) Gain: styrer inngangsvolum AUX / tapninger (sd 129) En tappekran i signalgangen som sender signalet til en egen utgang på mixeren. Kan brukes til å sende signal til bl.a. monitorer på scenen, eller effekt- bokser som romklang og ekko. (Vi har omtalt tapninger som kraner på en vannslange ). EQ (Equalizer) (sd 127) Tonekontroll: regulerer styrken/nivået på de forskjellige frekvensområdene. De tre vanligste typene: 1 bass og diskant- kontroll (kalles Shelving- filtere) Vanlig på stereoannlegg. 2 Grafisk equalizer: består av flere fadere som regulerer hvert sitt faste frekvensområde. F.eks. Bass til venstre. Mellomtone I midten og diskant til høyre.

6 3 Parametrisk EQ består av tre kontroller: a) hvor mye skal man heve/ senke. b) Hvilket frekvensområde skal berøres. (som mellomtone- kontrollene på mixerne på skolen). c) Hvor bredt skal det berørte område være. Pan Panorering, (sd 130) Signalet flyttes horisontalt I lydbildet. Mao: hvor langt til venstre eller høyre i lydbildet skal lyden ligge. Mute: Avstengning av den repektive kanalen (stripa). On /off. Ikkelyd- knappen. Solo: Kun høre på de(n) respektive kanalen(e). Adresseknapper/ utgangsvelger: (sd 130). Kalles også routing. Nederst på hver stripe finner man knapper som velger hvor signalet skal gå, feks til subgruppene, eller til mix (L+R). Om ingen av disse knappene trykkes ned, kommer ikke signalet ut av mixeren. Subgrupper: På de fleste mixerne på skolen, er det 4 fadere til venstre for masterfaderen (vanlig også med 8). Man kan adressere signalet fra inngangs- kanalene til disse faderne. #1 Herifra kan man sende signalet til hva man måtte ønske, f.eks. ut av mixeren til flerspors- opptaker, alternative forsterker/høyttalere, osv. #2 Man kan også sende signalet fra gruppene til mix. Om man skal mic e opp et trommesett med f.eks 8 mic er, ruter man de respektive inngangskanalene til to grupper. Da kan man justere totalvolumet for hele trommesettet kun med to volumfadere. Fader: (sd 133) Volumkontroll konstruert som en skinne (og ikke en skruknott) Mastervolum: (sd 133) Felles volumkontroll for totalsignalet ut av mixeren. VU- meter: (sd 134) forteller hvor høyt utgangs- signalet er.

7 STEREOANLEGG: Stereo: (sd 66 og 227) betyr noe som omgir deg, men brukes vanligvis om lyd som kommer ut av to høyttalere med hver sin lyd. Et stereoanlegg er egentlig to like mono- anlegg. (en forsterker/høyttaler til hvert øre). På en god innspilling låter høyre og venstre kanal akkurat så forskjellig, at vi får en bred opplevelse av lydbildet Mono : betyr én. Alt vi lager for TV og radio, må tåle å kunne avspilles i mono, selv om det er ment å skulle avspilles i stereo, eller surround. Linje- nivå: Styrken på signalet som vanligvis går fra en lydkilde gjennom en kabel med phono eller jack- plugger. Nivået i mic- kabler er vanligvis svakere. En leder: Som regel en metalltråd inne I en ledning som leder strøm/signal. I en ubalansert kabel er det to ledere, og i en balansert er det tre. (Resten av ledningen er gummi/plastikk som ikke leder strøm). Lydkilde: Iphone/pad/CD/DVD spiller, el. Spiller av et signal i stereo. Signalet er først digitalt. (CD: 16 bit, 44,1 khz). Så går det gjennom en digital til analog- konverter (DA- konverter), som omgjør signalet til et analog- signal. Signalet går ut fra spilleren i en stereo kabel med linje- nivå, vanligvis via en phono eller minijack, til en stereokabel til med to phonoplugger i den andre enden. Så går signalet til: Forsterkeren, som består av for- forsterker og effekt- forsterker for hver av de to kanalene. (left og right). De fleste innstillinger gjøres I for- forsterkeren (kildevalg, volumkontroll, bass og diskant- kontroller, osv). Effektforsterkeren gjør stort sett ikke annet enn å forsterke signalet. To høyttalerkabler (helst tykke) (må ikke kortsluttes, for da ryker sikringen i forsterkeren) sender det forsterkede signalet til hver sin: Høyttaler. (Sd 138) Som oftest består et høyttalerkabinett av to høyttaler- elementer, et bass- element og et lite diskant element ( kalles 2- veis. 3- veis har I tillegg en mellomtone- høyttaler). Små studiomonitorer har ofte innebygd effektforsterker, slik at vi kan plugge mac/pc, mixer, osv, rett I høyttalerne.

8 En lydside kan bestå av: (Bygge opp en lydside: sd ) 1 Stemmer: Dialog: Karakterer som snakker sammen. ( én dialog- setning kalles gjerne en replikk). Viktig at dialogen kommer ordentlig frem, (til og med om det egentlig ikke er viktig det som blir sagt. Hører man ikke dialogen, blir den for tilhøreren ekstra viktig: Hva sa han?, osv). Ta s som regel opp med håndholdt bom eller mygg. Bom gir som regel varmest og best lyd. Mygger er små og gir ofte en litt harder lyd. Fordelen med mygg er bl.a. at den kommer nærmere lydkilden, og vi får derfor inn mindre lyd fra omgivelsene. Voice over: Stemmen fra studio. Som regel tatt opp med dyr kondensator- mic. Ikke så utbredt i spillefilmer, men vanlig f.eks. i TV- programmer, dokumentarer, reklamefilm, osv. Stemmer har første- prioritet i et lydbilde, og bør ligge jevnt og høyt. 2: I forgrunnen: Fokusert miljølyd: Lyden er knyttet til en hendelse i bildet. (F.eks. helle opp i glass, Dra i gang motorsag, osv.) Disse lydene kan f.eks. være: Punkteffekter (korte lyder som tydeliggjør handlinger i bildet. F.eks. spikerslag, dørslamring, osv ), eller: Ikke- språklige menneskelyder (klær, føtter, pust, osv). 3: I bakgrunnen: Atmosfærer: (generell miljølyd) er bakgrunner, eller kulisser i lydbildet, som forteller oss noe om stedet vi er på. De består gjerne av flere, mindre avstands- lyder, som sammen utgjør et hele. I et atmos- opptak er det ikke noen spesielle lyder som stikker seg ut, (f.eks. at man hører hva noen sier). Eksempler på atmosfærer: Inne i forskjellige lokaler, (pub, stue, kjeller, fjøs med og uten dyr, tomme lokaler, kontorlandskap med eller uten folk, ved sjøen - nær / fjærn, i skogen om morgenen /om kvelden, by i rushet/gågate, i regnvær, /sol, forskjellige idrettsarrangement, i skolegård eller barnehage, industri- område, osv. Som regel er atmosfærer flerkanals- opptak (i det minste stereo). Atmosfærer ligger ofte høyest i begynnelsen på en scene. Så kan den dra s svakt ned når f.eks dialogen begynner. (Vi orienterer oss i omgivelsene først, så konsentrerer vi oss på spesifikke lyder, som f.eks. dialog). Ta s vanligvis opp med kondensatormic er. Det kan med fordel være 1-3 sek. med atmos. i en scene før dialogen begynner. Viktig med atmos-opptak: at det er et langt og kontinuerlig strekk.

9 Off- screenlyd: Lyden av ting/hendelser som vi ikke ser i bildet, men som kan være viktige for historien. Effektlyder: Lyder som er lagt inn som effekter, og som ikke hører til bildet på naturlig vis. Kan f.eks. være tekstplakater som er lydlagt med svisjer og svosjer som er generert fra en synth. Det kan også være eksplosjoner, kollisjoner, skudd, osv. Musikk: Score: Musikk som er komponert I etterhånd og som er ment å skulle utdype dramaturgien. (Karakterene hører den ikke). Diegetisk musikk: lyd i karakterenes omgivelser. Ment som musikk karakterene hører. (f.eks. gjennom en radio). Hvordan oppfatter vi? Hjernen prioriterer lyd: sd 45 Subjektivt /Selektivt hørsel: Når man lager lyd til film er det viktig å huske på: Vi mennesker legger kun merke til et utvalg av lydene som er rundt oss. Vi fokuserer på de lydene som for oss er interessante, og utelater andre. (Jmfr. person som bor ved motorvei: Etter en stund legger han ikke merke til bilene, men konsentrerer seg om lyd som for vedkommende har betydning). Det er grunnen til at vi kan dra ned atmos en når handlingen starter i et bilde. Maskeringseffekten: Demper det svakeste signalet til fordel for det sterke. Således kan man si at hørselen prioriterer sterke lyder. ( Hørselen har faktisk en slags innebygget kompressor: den hever et svakt lydsignal og demper de sterke). Vi er mest følsomme for frekvensområdet som ligger mellom hz

10 Pensum 2. semester 1mk: Mygger: (sd 84) små mikrofoner til å feste på klærne. Mange av dem kalles elektret- mikrofoner og drives av et lite batteri. Det finnes imidlertid også kondensator og dynamiske mygger. Mygger brukes ofte i opptakssituasjoner hvor man har behov for en mic nær ansiktet, uten at den skal synes. Låter ofte litt kalt og er svak i bassområdet. Mygger har mindre dynamikk enn kondiser. Mikrofon- karakteristikker, osv: (sd ) Nyre, Tar opp best forfra, men også noe fra siden, men ikke bakfra. Kalles kardioide. 8- tall, Tar opp forfra og bakfra, men ikke fra sidene. kule, Tar opp like bra fra alle kanter, (bortsett fra akkurat ved skaftet). Retningsstyrte mikrofoner. Vanlig til videoopptak hvor lydkilden er langt unna, eller hvor man ikke vil ta opp sidelyd. Kalles kanoner, eller super- cardioide- mic er. Tar kun opp lyd fra et smalt område midt forran mic en, ikke fra siden, og ikke bakrfa. Brukes sammen med hodetelefoner. (Greier som regel ikke å filtrere ut bass som kommer fra siden). Stereomic er: Brukes til f.eks. atmosfære- opptak, ikke til intervjuer. Må holdes rolig under opptak, så man ikke forskyver retningen på opptaket og tillhøreren blir sjøsyk. Håndstøy: Noen mic er er langt mer følsommme for håndstøy enn andre. Bruk hodetelefoner under opptak! Ledningsstøy: Lag en sløyfe på ledningen med hånden ved utgangen fra mic en. Da unngår man at Ledningsfestet blir utsatt for for mye bevegelse. Vakkel: dårlige elektriske kontakter. Et ømtåelig punkt er pluggen ut av mic en. Vindstøy: gir utslag i kraftig romling. Dekk til mic en med ulltøy eller vindhette. Utblåsninger ( pop er): Hold mic en rett til siden for munnen for å ungå at lufttrykk fra konsonanter lager smell i mic en. Ta evt. på vindhette eller popfilter. Kompressor (nivå- kompresjon) (sd ): En automatisk volumregulator som kan fjerne høye topper i signalet og heve svake partier. Ved å fjærne de høye toppene i signalet ( de som nærmer seg forvrengningsgrensen), gir man plass litt til å heve totalen opp noen decibel uten at det vrenger. Det gjør at totalopplevelsen av lyden blir høyere, ( over det som ellers ville være forvrengningsgrensen). Riktig kompressorbruk kan gi lydbildet mer trøkk og saft. Spesielt mye brukt i medialyd, kommersielle TV- kanaler og pop- musikk. Feil bruk av kompressor kan medføre at man flater ut lydbildet, ødelegger dynamikk og høydepunkter.

11 Datakomprimering (filkomprimering): (sd 182) En mye brukt måte å redusere størrelsen på lydfiler, er å komprimere dem. (Destruktiv komprimering). Vi snakker her ikke om nivå- kompresjon (feks.) som plugin, men datakompresjon. ( MP3- filer er det mest vanlige kompresjonsformatet for lyd og j- peg er et vanlig kompresjonsformat for bilder). Når man overfører en CD til f.eks mp3, vil man miste mye av detaljene i signalet. Reverserer man prosessen, vil man ikke få tilbake det tapte. Mp3 kan ofte redusere størelsen til under en 10- del av den opprinnelige audio- cd- filen. Signal /støyforhold: Forholdet mellom det signalet vi vil ha, og støyen som følger med. Eks: I en Lyd- opptager (kamera, PC- system, osv) er det alltid noe egenstøy. Den er lav i dyre produkter, og høyere på dårlig utstyr. Gjør man et opptak som er høyt, vil støyen bli liten I forhold til det opptaket vi ønsker. Da vil man få et bra signal/støyforhold. Gjør man et lavt opptak (ikke utnytter opptakerens kapasitet), kan man forsterke signalet etterpå. Problemet er bare at da vil både signal, og maskinens egenstøy forsterkes like mye. Da vil man få et dårligere signal/støyforhold. Lyttingt (monitor): Høyttalere vi bruker I studio til å kontrolere arbeidet vi holder på med (referansemonitorer ), har andre egenskaper enn f.eks stereoanlegg- høyttalerne I stua. De skal være nøytrale, analyserende og sørge for at vi ikke får negative opplevelser når vi hører arbeidet vårt på annet utstyr. Et vanlig stereoanlegg derimot, er konstruert slik at lytteren skal få fetest mulig opplevelse av lyden. Derfor: Om vi jobber på vanlig stereoanlegg- lytting (og tror vi lager fet lyd), risikerer vi å ende opp med et produkt som ikke låter bra når det blir spilt av på annet utstyr. (Dette gjelder også hodetelefoner, særlig mindre typer som brukes sammen med walkman, mp3- spillere, osv). Dynamikk: (sd 142) Forskjellen ( ytterpunktene) mellom svakt og sterkt.

12 Overtoner: Hvorfor låter det annerledes når du sier o enn e når du faktisk synger samme tone? Det er fordi du fremhever ulike overtoner. Munnen blir som et slags filter: To stemmer (eller andre lyder) låter forskjellig bl.a. fordi de har, eller fremhever ulike overtoner. Vi kan kalle det at de har ulikt overtonespekter. Hvis du f.eks. synger C1 kaller vi det at grunntonen er C1. I tillegg klinger det (faktisk) flere andre toner. Disse kalles overtoner. De vanligste overtonene vil i dette tilfellet være: C2, G2, C3, E3, G3, Bb3, C4, D4, E4, F4 F#4, osv. Derfor kan vi si at: En overtone er en hvilkensomelst frekvens (tone) høyere enn grunntonen i en lyd. En sinustone er en klar, ren tone, som svinger helt jevnt (jevne bølger). En ren sinustone finnes ikke i i naturen, men må fremstilles elektronisk, om man vil høre den alene. (Det nærmeste vi mennesker kommer å lage en sinustone, er når vi plystrer). En stemme (eller hvilken som helst annen naturlig lyd vi hører rundt oss) er satt sammen av flere slike sinustoner. Dvs: synger en person tonen C vil det sammen med denne C- en klinge en rekke andre toner. Vi kaller disse tonene som klinger sammen med C for overtoner. Disse overtonene er med å bestemme hva slags klang hver enkelt stemme/lyd har. At to forskjellige menneske- stemmer har ulik klangfarge, beror bl.a. på sammensetningen og betoningen av de ulike overtonene. Dette (i tillegg tunge og leppelyder ) er noe av forklaringen på hvorfor det er viktig med riktig diskant- innstilling, selv om vi har med en dyp mannstemme å gjøre.