Jakten på kilowatten BESLUTNINGSVERKTØY FOR ENERGIOPPGRADERING AV ELDRE BYGNINGER

Transkript

1 Jakten på kilowatten BESLUTNINGSVERKTØY FOR ENERGIOPPGRADERING AV ELDRE BYGNINGER

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Sammendrag Bakgrunn Prosjektorganisering OM BYGG OG BEVAR SAMARBEIDSPARTNERE FINANSIERING Målsetting Jakten på kilowatten PROBLEMSTILLING MÅLGRUPPER METODE INNHOLDSUTVIDELSE TRAFIKK DIGITALE VERKTØY FORMIDLING Videre arbeid Kildehenvisninger Rapport: Christel Eline Wigen Grøndahl Bygg og Bevar, november 2017 ref. 2016/ /

3 1 Forord Dette er sluttrapport i forbindelse med prosjektet Jakten på kilowatten del 2 som er finansiert med midler fra Husbanken og utført av Bygg og Bevar. Bygg og Bevar er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Byggenæringens Landsforening. Programmet utvikler og driver et nettsted for dem som bor i - eller jobber med gamle hus. 2 Sammendrag DETTE ER DEL 2 AV PROSJEKTET "JAKTEN PÅ KILOWATTEN". "Jakten på kilowatten" ble i 2014 etablert sammen med samarbeidspartnere i bransjeorganisasjonene i byggenæringen, bedrifter og kulturminnevernet. Prosjektet ble støttet av Klima og miljødepartementet. Det ble etablert som en portal hvor erfaringer fra ulike energisparetiltak ble samlet og kunne videreformidles. I 2016 ble prosjektets del 2 igangsatt med midler fra Husbanken. Prosjektet har vært tredelt. I andre fase skulle den første delen evalueres og videreutvikles. Innholdet på temaet energieffektivisering skulle utvides og prosjektet skulle utvikle et verktøy som lettet tilgangen til informasjon om ulike energisparende tiltak på eldre bygningskonstruksjoner. Våren 2017 ble nye nettsider og verktøy utviklet og brukertestet. Innholdsutvikling omfattet artikler, illustrasjoner og erfaringsinnsamling. Verktøyet ble lansert på bransjemessen Bygg Reis Deg i medio oktober Nettsidene og verktøyet vil fortsatt bli utvidet og utviklet i årene fremover. Programvaren og systemet som ligger bak verktøyene. "Huset" vil bli brukt på tema som giftig byggavfall og avfallshåndtering. Vi ser også for oss flere muligheter til å benytte "Jakten" verktøyet på andre tema, ikke minst utvikle innholdet til å omfatte flere konkrete energisparetiltak og isoleringsløsninger. Tak og loft er områder som skal dekkes bedre. 3 Bakgrunn ELDRE BYGNINGER HAR STORT ENERGIFORBRUK. DET ØNSKES OFTE OPPGRADERING MED TANKE PÅ ENERGISPARING, FOR Å ØKE BOKOMFORT, MARKEDSVERDI OG REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP. Bygninger som er oppført før midten av 1950-tallet er bygget med en helt annen byggeteknikk, og med andre materialer og bygningsfysiske prinsipper enn nybygg. I tillegg er risikoen for byggetekniske skader i etterkant av energieffektiviserende tiltak høy og veldokumentert. I tillegg skjer det ofte et betydelig tap av kulturhistoriske verdier i form av endrede arkitektoniske uttrykk og utskifting av originale bygningsdeler. I svært mange tilfeller ser man at huseierne har for liten kunnskap til å planlegge de mest effektive tiltakene, for sitt bygg, i riktig rekkefølge, noe som også fører med seg unødige kostnader for eier i forhold til den faktiske energisparingen. Både globale behov, nasjonale mål og interesser i markedet gjør at energibruk i eksisterende bygninger er et stadig etterspurt tema blant både forbrukere og bedrifter. En undersøkelse gjennomført av Ipsos (tidligere MMI) for Bygg og Bevar i 2014 bekrefter våre erfaringer som viser et behov for informasjon om energisparetiltak. 37% av respondentene (eiere av eldre bygninger) hadde søkt etter gode råd om energisparing for sin bolig de siste to årene. 2

4 Den samme undersøkelsen avslører at huseierne ønsker å få troverdige råd om oppussing av sitt eldre hus av håndverkere (35%) eller fra offentlige aktører (27%), mens informasjon fra byggevarehandel (7%) og direkte fra leverandører (5%) scorer svært lavt på troverdighet. Håndverksbedriftene i byggenæringen uttrykker på sin side stor usikkerhet rundt hvilke tiltak man bør anbefale, og få ville stille opp som rådgivere når artikler om temaet skulle skrives og spres. Dette er bakgrunnen for at Bygg og Bevar etablerte "Jakten på kilowatten" gjennom et prosjekt støttet av Klima og miljødepartementet i Prosjektorganisering 4.1 OM BYGG OG BEVAR BYGG OG BEVAR ER ET PROGRAM, INITIERT AV KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET, LOKALISERT TIL BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING. Bygg og Bevar skal bidra til at eldre bygninger blir brukt, forvaltet, satt i stand og utviklet på en god måte. Bygg og Bevar er et virkemiddel for å redusere byggskader og tap av kulturhistoriske verdier. Verdiene bak programmet er bevaring, fagkompetanse og bærekraftig bygningsforvaltning. Gjennom dette arbeidet ønsker Bygg og Bevar å bidra til å redusere tap av kulturminner og å bedre rammevilkårene for private eiere. Bygg og Bevars mandat har frem til nå vært avgrenset til å gjelde bygninger oppført før den store endringen i byggeteknikk og materialbruk som skjedde etter 1950, inkludert fredete og verneverdige bygninger. Prosjektet har vært bemannet fra Bygg og Bevar-redaksjonen av 6 ulike personer i perioden, og disse har hatt forskjellig kompetanse innen kommunikasjon, prosjektstyring og miljø. Til sammen har disse tilført prosjektet den nødvendige kunnskapen for å skape et godt verktøy. 4.2 SAMARBEIDSPARTNERE DET HAR VÆRT VIKTIG FOR PROSJEKTET Å INNVOLVERE FAGMILJØ PÅ ENERGI OG MILJØ, SAMT DRA NYTTE AV TIDLIGERE PROSJEKTER OG RAPPORTER. De tekniske og kommunikasjonsfaglige samarbeidspartnerne har vært Kreativ Strek og Godt Sagt. I formidlingen av verktøyet blir det også laget noen små filmer. Disse produseres av Catapult Film. Bygg og Bevar har i prosjektet hentet inn erfaringer, veiledninger og rapporter utarbeidet av Riksantikvaren, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), SINTEF Byggforsk, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), bransjeforeninger, fagmiljø (Mycoteam, Teleteknisk Institutt, m.fl.) og håndverksbedrifter. Vi har også sett på erfaringer bygningsantikvarer og Kulturminnefondet har gjort når de har vært ute på befaringer og sett på skader. Bygg og Bevar har også inngått en samarbeidsavtale med Energimyndighetene i Sveriges forskningsprogram Spara och Bevara, og vi har en avtale om lenking fra ENOVA sine nettsider. Vi har benyttet materiale, både bilder og tekst, fra våre samarbeidspartnere. Vi skal også videreføre en del materiale som har ligget på Lavenergiprogrammet sine nettsider, ettersom de nå avsluttes ved nyttår

5 4.3 FINANSIERING Prosjektet er finansiert av egne driftsmidler samt prosjektmidler fra Husbanken. Se attestert regnskap. Den største utgiftsposten dekker teknisk produksjon av nettsider og verktøy, samt spørreundersøkelser, evaluering og testing av innhold samt markedsføring og messe. 5 Målsetting VI ØNSKET MED VERKTØYET "JAKTEN PÅ KILOWATTEN" Å GI BRUKERVENNLIG VEILEDNING OM ET KOMPLISERT TEMA. Målet er å gi huseiere og håndverkere god kunnskap slik at de kan planlegge de mest effektive tiltakene, for sitt bygg, i riktig rekkefølge. Ved å informere gjennom artikler og i sosiale medier, skal Bygg og Bevar stimulere til at tiltakene gjennomføres. 6 Jakten på kilowatten 6.1 PROBLEMSTILLING DET HERSKER STOR TVIL OM HVA MAN SKAL GJØRE FOR Å UNNGÅ ALVORLIGE SKADER NÅR MAN ETTERISOLERER EN ELDRE BYGNING. DETTE SKREMMER FOLK FRA Å GJØRE NOE. Huseiere har for liten kunnskap til å planlegge de mest effektive tiltakene for sitt bygg, i riktig rekkefølge. Det fører med seg unødige kostnader for eier. Huseiere ønsker å få troverdige råd av håndverkere om oppussing av sitt eldre hus, men håndverksbedrifter i byggenæringen føler stor usikkerhet rundt hvilke tiltak de bør anbefale. Informasjonen som gis må være produktnøytral, objektiv og nyttig. I prosessen med å energieffektivisere, er det også fare for at bygningsarven påføres store tap. Derfor er forståelse for stil, håndverk, materialkvaliteter, konstruksjoner, bygningsfysikk og produktegenskaper viktig å ta med i informasjonen. 6.2 MÅLGRUPPER DET ER HUSEIER SOM BESTILLER OG HÅNDVERKER SOM UTFØRER. Valg av målgruppe for del 2 av "Jakten på kilowatten" er som i del 1; huseier med hus eller eiendom bygget før 1950 og håndverker som tar eller ønsker å ta oppdrag med å energioppgradere denne bygningsmassen. Vi har valgt disse målgruppene ut fra tilbakemeldingene vi har fått, gjennom undersøkelsene og gjennom direkte henvendelser til redaksjonen i Bygg og Bevar. Huseierne er den gruppen som er mest usikker på valg av løsninger ved etterisolere av gamle hus. 62% ville rådført seg med håndverker. 42 % har søkt informasjon om energisparing i gamle hus. Likevel mener 71% at fukt- og råteskader er et resultat av feil utført arbeid eller mangelfull kompetanse hos utførende. Håndverkerne som tar oppdrag i dette markedet oppfatter selv isolasjon og tetting som det mest krevende oppdraget å utføre (28 %). Samtidig oppfatter 81% at de har svært god/god kompetanse på området. Manglende samsvar mellom huseiers manglende tillit og håndverkers oppfattelse av egen kompetanse gir ulike tilnærminger til problemstillingene. Huseier er usikker og søkende samtidig som håndverker er trygg, men trenger bedre informasjon for å heve kompetansen på området. 4

6 6.3 METODE "STARTER ALLE ARBEIDSOPPGAVER PÅ NETT?" Vi startet med å spørre målgruppen våre. Det var viktig å få utredet hva det er huseiere og håndverkere egentlig lurer på når det gjelder energispørsmål. Hvordan leter de etter informasjon? (Det viktigste av alle spørsmålene for oss) Hva er de redde for? Hva stopper eier fra å gjøre tiltak på huset sitt? Hva forventer de av kompetanse hos håndverker? Undersøkelsen i 2014 viste at huseiere leter på internett etter informasjon når de skal gjøre noe med huset sitt. Men de stoler mest på håndverkere, dernest på offentlige etater. Den troverdige informasjonen på nett må derfor ha en klar avsender fra det offentlige samtidig som den kommer fra håndverkeren. Håndverkere letter også på internett når de søker løsninger på oppdrag der de er usikre på beste løsning. I utvidelsen av prosjektet ville vi ha svar på flere spørsmål, og da spesielt innen energieffektivisering. Hva oppfattet de som de mest effektive tiltakene Hva ønsket de å gjøre Hva lurte de på før de tar beslutningene Hvilke begreper ville de brukt Høsten 2016 gjennomførte vi en tredelt spørreundersøkelser utført av Ipsos AS. Et spørsmålssett var rettet mot håndverkere, et mot huseiere, samt et par spørsmål som inngikk som en del av en større omnibusundersøkelse. Svarene denne siste undersøkelsen ga ble sammenholdt med svarene på samme spørsmål fra undersøkelsen i Er det viktig å beholde originalitet ved oppussing? Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Figur 1: Tallene er lite endret på to år, men det kan synes som om man er mer bevisst problemstillingen. Andelen "vet ikke" har gått ned. Engasjementet for å bevare er stort. Kanskje det også har vært mer omtale i media om energieffektivisering og mer interesse blant forbrukerne rundt temaet, som skaper mer bevisstgjøring og engasjement? 5

7 Noen av resultatene fra 2016-undersøkelsen: 61 % mener at ikke alle energitiltak må lønne seg økonomisk. Men samtidig er det like mange som sier at høye utgifter er det de frykter mest! 80% ville koblet inn fagfolk dersom de skulle gjort boligen mer energieffektiv. Og 24 % planlegger å oppgradere, tilbakeføre eller restaurere i nærmeste framtid. Nordmenn er verdensmestere når det kommer til oppussing. Derfor overrasker det ikke at nesten 1 av 4 skal gjøre noe med eiendommen sin i nær framtid. En oppussing trenger ikke ha så mye med energioppgradering å gjøre. Men skal man først gjøre noe, er det lurt å se på hva mere man bør gjøre samtidig. (se vedlegg1-4 i ) "DEN SOM SPØR FÅR SVAR!" Den neste fasen besto av brukertesting i referansegrupper, intervjuer og praktiske oppgaver utført av Godt Sagt AS. Målet var å: Utrede og forbedre brukervennlighet Se hvorvidt språket fungerte godt Trenger forbrukere mer informasjon Hvordan og når de søkte forbrukere etter informasjon Hvordan vil forbrukere ha informasjon presentert. Det var også viktig for kvaliteten å avklare hvor brukerne oppfattet seg selv fagmessig, om de ville ha flere bilder, tegninger, osv. Prosjektet etablerte to referansegrupper for å kartlegge innholdet og behovet for omstrukturering. De ene gruppen besto av boligeiere som hadde ulike typer hus bygget før 1950, blant annet en sveitservilla, en 40-taller i tre og et murhus. Deltagerne måtte ha faktisk ansvar for boligen/gården. Den andre testgruppen besto av håndverkere som ofte arbeidet på eldre bygningsmasse. Det var viktig for oss at de hadde kunnskap om bygningsvern og forsto ønsket om å ta hensyn til bevaring, samtidig som de var erfarne på temaene etterisolering og energi. I tillegg ble en arkitekt intervjuet over telefon. Begge testgruppene gikk igjennom navigasjonen på nettsidene og hvordan å bruke verktøyene. De så på artiklene spesielt, og gikk igjennom flere av de mest leste artiklene med tanke på å revidere språk og begrepsbruk, hvor omfattende de er, billedbruk osv. Vi fikk mange gode tilbakemeldinger, både ris, ros og gode forslag til forbedringer. Det vi trodde var enkle tema, ble oppfattet som komplisert og vanskelig å forstå. De ønsket konkret informasjon om løsninger, og det var viktig at bildene var gode. De ville fristes til å gjøre noe med huset sitt inspirert av artiklene. Det ble også avdekket stor bekymring rundt sopp og råteskader. Vi fikk også tilbakemeldinger om at de ville ha begrepsforklaringer og gjerne filmer som viser hvordan tiltakene utføres. 6

8 6.4 INNHOLDSUTVIDELSE DEN DOMINERENDE DELEN AV INNHOLDET PÅ NETTSIDEN ER ARTIKKELSTOFFET. Selv om film og infografikk er godt egnet til å kommunisere tydelig rundt kompliserte tema, vil det ofte alene komme til kort når man arbeider med så kompliserte emner som etterisolering og energioppgradering av eldre bygningsmasse. Informasjonen er strukturert slik at man på Bygg og Bevar Energi kan finne enkle innganger til oversiktsstoff. Dette materialet lenker igjen til artikler som beskriver problemstillingene grundigere og som igjen lenker til forskningsrapporter, veiledninger og andre primære kilder (se tabell under). Filmer og grafikk er viktig det samme er tydelige tegninger som også kan forstås av eiere som ikke er faglærte innen byggefagene. Begrepsbruk må tilpasses mottakers kunnskapsnivå. Nivå 1 ARTIKKEL FILM GRAFIKK Nivå 2 EGNE ARTIKLER FORDYPNING FORSKNING VEILEDNING ANDRE KILDER ERFARINGSBASERT INFO (HÅNDVERKERE) EGNE UNDERSØKELSER Nivå 3 EKSTERNE KILDER ANDRE PROSJEKT REGELVERK FORSKNING FAGARTIKLER TEK / PBL Figur2: Tabellen viser hvordan artiklene er satt opp og lenket til fordypningsstoff. Artiklene henter materiale fra alle våre samarbeidspartnere og vil bli kontinuerlig oppdatert og vedlikeholdt. Sidene har ikke nyheter, men ny forskning, teknologi og pilotprosjekter som er aktuelle for målgruppene vil bli dekket redaksjonelt. Myndighetene har pekt på at det er i den eksisterende bygningsmassen hvor man fremover kan hente ut den største innsparingen i energibruk for å oppnå målet med reduksjon på 10 TWh innen Bygg og Bevar vil ha en viktig rolle i dette arbeidet. Dette er et omfattende arbeid. Vi ser også behovet for å følge opp ytterligere på tema som alternativ prosjektering, tilskudd, sirkulærøkonomi og bygningsavfall TRAFIKK Fra januar 2016 til slutten av oktober 2017 har byggogbevar.no hatt besøk og leste sider. Gjennomsnittlig leser hver besøkende 1,8 sider og bruker 1:34 min på hver side. Artiklene om etterisolering, oppvarming og utbedring av vinduer er godt representert blant de 30 mest leste. "Isolasjonsmaterialer A-Å" er en av sakene som er mye lest, den ligger på 8. plass. Vi måler besøkene på nettsiden av flere grunner. De kan blant annet fortelle oss hvilke typer artikler folk foretrekker, slik at vi kan gi materialet og budskapet en utforming som gjør at det blir mye lest. 7

9 Vi overvåker søk inne på nettsiden, for å fange opp begrepsbruk som ikke gjenfinnes i fagstoffet, men som benyttes av huseierne. Vi jobber også systematisk mot søkemotorene, hvor Google er den viktigste. Gjennom verktøy som Google AdWords ser vi hvor ofte begrep brukes i søk, i hvilke kombinasjoner og hvilke begrep som benyttes mest. Så tilpasser vi begrepsbruken på nettsidene etter disse analysene. Resultatet blir at når det søkes på nett, så er det vår artikkel som kommer opp. Vi gjør jevnlig tester av hvordan vi plasserer oss i søkelistene, målet er å alltid ligge på side 1, helst blant topp 4. Dette er resultater man alternativt hadde måttet betale mye for å oppnå, men som vi oppnår gratis gjennom denne søkeoptimaliseringen (SEO). Vi vil etter hvert også sette opp egne målinger på verktøyene for å se hvor mye de brukes. Dette vil gi oss informasjon om hvordan de brukes og hvordan de bør videreutvikles Antall sidevisninger per måned Figur 3: Vi har hatt en god vekt i antall besøkende på nettsiden og i leste sider. For å registreres som en lest side må man være inne i over 20 sekunder. Kjappe klikk eller feilsøk telles derfor ikke. Når vi ser på lesetid, kommer skiller artiklene om energi og etterisolering seg ut som innhold det brukes tid på. Mange av sakene ligger langt over gjennomsnittet. Nevnte artikkel over som eksempel, "Isolasjonsmaterialer A-Å", så er gjennomsnittlig tidsbruk 4:44 minutter DIGITALE VERKTØY DEN KORTESTE VEIEN TIL DEN MEST RELEVANTE INFORMASJONEN Basert på forutsetningen at huseier søker så konkret informasjon som mulig, nemlig hva han/hun kan gjøre med sitt hus, laget vi verktøyet "Jakten på kilowatten". Basert på konstruksjon og valgt tiltak gir verktøyet både informasjon og tegninger, en vurdering av effektivitet og omfang samt mulig fare for bygningsskader eller tap av kulturminner. Verktøyet lenker til ytterligere informasjon om det spesifikke tiltaket fra ledende kompetansemiljø og aktuelle erfaringer fra liknende prosjekter. Det var også viktig å få på den informasjonen leseren ikke vet han/hun trenger. Spesielt med fokus på fuktskader og tap av estetiske verdier på huset. 8

10 NÅR MAN IKKE KJENNER BYGGTEKNISKEBEGREPER HVORDAN KAN MAN SPØRRE DA? I det andre verktøyet, som vi kaller "Det røde huset" kan man klikke på de områdene eller bygningsdelene man skal gjøre tiltak på og få lenker til masse nyttig informasjon om konstruksjon, Energiløsninger, oppvarming, avfallshåndtering osv. Verktøyet skal også lages som en versjon som viser hvor man kan finne giftig byggavfall, samt informasjon om håndtering og deponering. 6.7 FORMIDLING VI HAR NOE VI VET HUSEIER VIL HA MEN HVORDAN FORTELLE AT VI HAR DET? Utfordringen med all markedsføring er å gi informasjonen så direkte som mulig til målgruppen. Her har sosiale medier gjort det enklere for oss, enn det var tidligere. Vi når over gjennom egne Facebooksider. Annonsering på Facebook mot denne gruppen og speilgrupper med samme demografi og interesser som våre følgere, er effektivt. Sosiale medier åpner for dialog. Man kan måle umiddelbart om informasjonen når ut, se hvem den når og eventuelt forbedre den på bakgrunn av tilbakemeldinger. Det er likevel en kvalitetsforskjell å møte målgruppene i virkeligheten. Derfor handlet vår deltagelse på Bygg Reis Deg 17 om energi og miljø. Messen gikk over fire dager fra 18. til 21. oktober. Vi fikk mange huseiere og håndverkere innom standen disse dagene. Deres tilbakemeldinger var entydig lettet over å finne et verktøy som ga dem svar på etterisoleringsløsninger, og et sted å lese mer om energioppgradering generelt skrevet i et språk de forsto. 9

11 Vi deltar også på en delt stand sammen med Fortidsminneforeningen under Skolemessen 1. til 3. november. Det er første året denne messen arrangeres og målgruppene er skolene og lærere. Vi ser for oss at våre verktøy kan være gode hjelpemidler også i undervisning på byggfagene. Verktøyet skal også presenteres som en del av kursopplegget til Akershus bygningsvernsenter i 2017/2018. I løpet av kort tid vil vi også møte miljøsjefen i Maxbo for å diskutere et videre samarbeid. 7 Videre arbeid Å SPRE BUDSKAPET Å HOLDE INNHOLDET FERSKT Vi gjennomgår materialet på nettsidene jevnlig, både med tanke på lenkekvalitet og oppdatert informasjon. Flere spennende prosjekter er snart klare til å presentere sine resultater, for eksempel CulClim-prosjektet til SINTEF/NIKU. Vi har også et stort uforløst potensiale i å formidle den forskningen som er gjort gjennom Spara och Bevara. Et nordisk samarbeid ville vært spennende. Mye av byggeskikken og materialbruken er ganske lik, og det ville vært nyttig å ha et forum for å dele erfaringer fra flere områder. Vi vet svenskene har gjort mye på dette emnet, men også i Finland har de de samme utfordringene. Ettersom man har blitt mer oppmerksom på faren for byggskader ved etterisolering, har også produsentene utviklet produkter som egner seg bedre i gamle hus, også når det er vanskelig å etablere en skikkelig dampsperre. Flere av disse produktene har en miljøvennlig profil. Klimaforandringene gir mildere vintre, mer vær og mer regn. Dette betyr utfordringer for den eldre bygningsmassen. Vi vil jobbe mer med enkle tiltak som håndtering av overflatevann, sikring av bygninger og informasjon om tilskudd til sikring. Bærekraft og sirkulærøkonomi også er et område vi skal levere på. Det passer godt å vise til de eldre bygningene med høy kvalitet i materialbruk som forbilder for god bærekraft. "ii Ønske om bevaring av kulturhistoriske verdier vil ofte begrense omfanget av energisparetiltak. Hvor tålegrensen er, vil variere avhengig av hvor viktig det er å bevare de kulturhistoriske verdiene." Dette skriver Riksantikvaren. Godt vern og godt vedlikehold går hånd i hånd. Bygg og Bevar har begynt et innsamlings- og formidlingsarbeid innen temaet miljø, energi og bygningsvern. Gamle hus er gode å bo i, men mange må oppgraderes for å møte moderne krav til komfort og energibruk. Ved å fokusere på løsninger som er varsomme og smarte, kan bygningsarven forvaltes på en god måte også i møte med fremtidens utfordringer. 8 Kildehenvisninger

12 i Undersøkelse knyttet til rehabilitering og enøk i hus/ bygg fra 1950 og eldre. Målgruppe "Huseier". Desember 2016 Undersøkelse knyttet til rehabilitering og enøk i hus/ bygg fra 1950 og eldre. Målgruppe "Huseier". Desember 2016 Analyserapport Proff Desember 2014 Analyserapport Forbruker Desember 2014 ii 11