Måleprogram Revac AS Utgave:3 Dato: Utarbeidet av: JS Godkjent av: GH

Transkript

1 Hensikt Dette måleprogrammet er utarbeidet i henhold til kapitel 12 og 13 av tillatelse nr T til virksomhet etter forurensningsloven for Revac AS, Linnestad næringsområde, datert Det er gitt et særskilt krav i pkt 13.3 til utarbeidelse av måleprogram for utslipp til vann. I forhold til søknad om endring i utslippstillatelse dater er det også lagt inn forslag til måleprogram for det nye metallfragmenteringsanlegget Omfang Måleprogrammet omfatter overvåking av alle mulige utslippskilder fra anlegget. Dette innebær følgende: Støy Utslipp til luft Utslipp til vann Det er i tillegg laget egne rutiner for prøvetaking av aktuelle utslipp til luft, vann og støy, som er beskrevet i vårt styringssystem. 1. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved støyfølsom bebyggelse (T-1442/2012) skal dokumenteres. Det skal gjennomføres ved utførelse av støyberegninger i tråd med nordisk beregningsmetode for industristøy. Det er gjennomført nærfeltsmålinger for ulike støyende aktiviteter ved anlegget og videre utført støyberegninger som viser støynivå ved støyfølsom bebyggelse. Det er utarbeidet støykart med angivelse av gul og rød støysone i tråd med støyretningslinjen T-1442/2012. Det skal også gjøres en vurdering av om støy skal karakteriseres som impulsstøy Støykartlegging og rapportering er utført av uavhengig støykonsulent (Sweco AS). Kartleggingen foregår ved nærfeltsmålinger av støykilder og beregning av frittfeltsnivå ved mest støyutsatte fasade på bolig (støyfølsom bebyggelse). Støykartlegging er oppdatert i forhold til de omsøkte endringer i ny utslippstillatelse med etablering av metallfragmenteringsenhet. Støynivåene skal ikke overskride følgende grenser: Hverdager (kl ) Lørdager (kl ) Kveld (kl.19-23), hverdager Natt (kl ), alle døgn Natt (kl ), alle døgn 55 L day 50L day 50 L evening L night 45 L AFmax 60 Tabell 1. Støynivå uttrykkelig regulert i tillatelsen. Det skal gjennomføres en årlig gjennomgang av kartlagte støykilder og prosesser. Ved vesentlige endringer i driften som medfører endrede eller nye støykilder så skal det utføres nye støyberegninger med utarbeidelse av oppdaterte støykart (jf T-1442/2012) Alle støyrapporter arkiveres i bedriftens Styringssystemet 1

2 2. Utslipp til luft Det er 6 utslippspunkter for støv ved anlegget på Linnestad, hvor avtrekksluften kommer fra støvfilterrenseanlegg ved de ulike prosessene. Molab AS har utført spredningsberegninger og kjemisk karakterisering av støvet. Følgende parametere skal inngå i den kjemiske karakteriseringen av støvet: Metaller: Sb, As, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, V, Cd, Tl og Hg. Videre skal det også måles Hg i gassform. Det er vurdert etter anbefalinger fra Molab at karakterisering av PAH, brommerte flammehemmere, PCB og ftalater ikke er egnet i forhold til støv avsatt på filteret ved metoden for kartlegging av støv etter rensetrinn, da støvmengden er for liten til å få gjort en total oppslutning av støvet. Støv fanget opp i renseanlegget vil kunne gi en bedre analyse av hva støvet inneholder, da støvmengden som tas ut er større og kan gis en annen og sterkere oppslutning av prøven. Dette er tidligere utført og resultatet viste meget lavt innhold av PAH, brommerte flammehemmere og PCB. På bakgrunn av dette og råd fra Molab AS er det derfor valgt at PAH, brommerte flammehemmere, PCB og Ftalater ikke skal inngå i den kjemiske karakteriseringen av støvet. Det er stilt følgende krav til utslipp til luft. Parameter Utslippskilde Utslippsgrense Konsentrasjon Midlingstid Støv Hvert utslippspunkt 20 mg/nm 3 1 time Tabell 2. Krav til utslipp av støv regulert i tillatelsen. Dokumentasjon av utslipp til luft vil bli utført av Molab AS som er akkreditert, i tråd med NS-EN :2001 Utslipp fra stasjonære kilder bestemmelse av lave støvkonsentrasjoner. Det er etablert rutiner i forhold til drift og vedlikehold av filterrenseanlegg. Ved vesentlige endringer i produksjonen som berører utslippsforhold så vil det bli utført nye støvmålinger. Resultatene fra målinger av støv vil bli brukt ved rapportering av årlige utslipp i vår rapportering til Fylkesmannen. Nytt metallfragmenteringsanlegg Det vil bli et nytt utslippspunkt for støv fra det nye metallfragmenteringsanalegget som skal etableres. Dette utslippspunktet vil ha et mer omfattende rensesystem, da shredderen er omfattet av krav til «Best tilgjengelig teknologi» (BAT) som følge av industriutslippsdirektivet. Det vil årlig bli foretatt prøvetaking av avtrekksluften fra anlegget. Måleparameterne og prøvetakingsfrekvens vil bli fastsatt i utslippstillatelsen i forhold til utslippsgrenser i samsvar med BAT referansedokument for shredderanlegg. 3. Utslipp til vann 3.1 Bakgrunn Revac har ingen utslipp av prosessvann fra aktiviteter knyttet til behandling av EE-avfall. På utendørsområde er det etablert et tett betongdekke, hvor overflatevannvann ved nedbør drenerer via kumsystem til sandfang og lamelloljeutskiller, og ut i et sedimentasjonsbasseng før videre rensetrinn i oljeutskiller (klasse 1) og utslipp til terreng. 2

3 Ved fastsettelsen av måleprogram for vann og valg av parametere er det brukt resultater fra våre tidligere målinger av overflatevann, i forhold til hvilke parametere det vil være aktuelt å måle på. Det er også gjort en vurdering av stoffer som er på prioriteringslista (ref. utslippstillatelsen), slik at det kun måles på de stoffer som det er sannsynliggjort kan finnes i overflatevannet fra vårt behandlingsanlegg og som kan ha en miljømessig betydning. Det er også estimert usikkerhet ved de ulike trinnene i målingene i tråd med veilederen om industrielle måleprogram M-6/2013. Se tabell 4, samt vedlegg Hensikt og ansvar Måleprogrammet og rutiner for prøvetaking av vann er utarbeidet i henhold til NS og beskriver hvordan prøveuttaket av avløpsvann fra sedimentasjonsbassenget blir utført, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er satt til utslippskonsentrasjoner. Kvalitetsleder er ansvarlig for at prøvetaking gjennomføres. 3.3 Utslippsgrenser Det er stilt følgende krav til utslipp til vann. Utslippskomponent Olje Tabell 3. Krav til utslipp til vann regulert i tillatelsen. Utslippsgrense 10 mg/l Videre kan det settes andre utslippsgrenser på bakgrunn av oppfølgende målinger i overflatevannet. 3.4 Utslippskomponenter i måleprogrammet Tillatelsen fra Fylkesmannen stiller krav til at utslippskontroll og målinger for utslipp til vann skal omfatte: Komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter. Komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Videre er det gjort en vurdering av stoffene som er på myndighetenes prioriteringsliste og hvilke av de som er sannsynlig å finne i vårt utslipp av overflatevann, på bakgrunn av tidligere utslippsdata og erfaringer fra vår type virksomhet med behandling av EE-avfall. Disse stoffene skal også inngå i utslippskontrollen. Usikkerhet for enkeltmåling Utslippskomponent Prøvetakingskvens Usikkerhet i Usikkerhet Usikkerhet i utslipp % i volum u v* konsentrasjon, u c* u m* U m* Olje i vann 4 ganger pr. år 15,3 % 43,67 % 46,27 92,55 Arsen (As) 4 ganger pr. år 15,3 % 30,12 % 33,78 67,57 Bly (Pb) 4 ganger pr. år 15,3% 32,90 % 36,28 72,56 Kadmium (Cd) 4 ganger pr. år 15,3 % 30,12 % 33,78 67,57 Kobber (Cu) 4 ganger pr. år 15,3 % 36,16 % 39,26 78,52 3

4 Krom (Cr) 4 ganger pr. år 15,3 % 30,12 % 33,78 67,57 Kvikksølv (Hg) 4 ganger pr. år 15,3 % 27,97 % 31,88 63,76 Nikkel (Ni) 4 ganger pr. år 15,3 % 30,12 % 33,78 67,57 Sink (Zn) 4 ganger pr. år 15,3 % 36,16 % 39,26 78,52 PAH 16 EPA 4 ganger pr. år 15,3 % 39,78 % 42,62 85,24 PCB 7 4 ganger pr. år 15,3 % 36,16 % 39,26 78,52 Brommerte 15,3 % 32,90 % 36,28 72,56 4 ganger pr. år flammehemmere Kortkjedede 15,3 % 32,90 % 36,28 72,56 4 ganger pr. år klorparafiner Mellomkjedede 15,3 % 32,90 % 36,28 72,56 4 ganger pr. år klorparafiner Tabell 4 Målefrekvens og usikkerhetsbidrag for de komponenter som er regulert i utslippstillatelsen og de andre komponentene som må rapporteres i tråd med tillatelsen. * Se vedlegg 1 for beskrivelse av fremgangsmåte for anslag av usikkerhetsbidrag fra volum, konsentrasjon og utslipp for enkelt prøver. Målemetodene valgt for å analysere de ulike utslippskomponentene, samt usikkerheten i analysemetodene er angitt i tabell 5. Utslippskomponent Målemetode Metodeusikkerhet Olje i vann ISO % Arsen (As) NS EN ISO % Bly (Pb) NS EN ISO % Kadmium (Cd) NS EN ISO % Kobber (Cu) NS EN ISO % Krom (Cr) NS EN ISO % Kvikksølv (Hg) NS-EN ISO % Nikkel (Ni) NS EN ISO % Sink (Zn) NS EN ISO % PAH 16 EPA Intern metode 30 % PCB 7 Intern metode 25 % Intern metode, LLE / GC/MS/NCI 20 % Brommerte flammehemmere Kortkjedede klorparafiner Intern metode, GC/MS-NCI 20 % Mellomkjedede klorparafiner Intern metode, GC/MS-NCI 20 % Tabell 5. Valgte standarder og oppgitte usikkerheter fra Eurofins. 4

5 3.5 Prøvetakingsfrekvens Ved valg av prøvetakingsfrekvens har det vært tatt hensyn både for å redusere usikkerheten ved målingene og for å ha en god utslippskontroll. Konsentrasjonene av utslippskomponenter fra vårt sedimentasjonsbasseng forventes å være stabilt uten store endringer. Det vil i vinterhalvåret (des-mars) med en normal vinter med snø ikke være noe utslipp, da nedbør vil komme som snø uten noen avrenning. Utløpet til sedimentasjonsbassenget vil også være stengt for å holde en konstant vannstand slik at det er tilstrekkelig vann i bassenget under en beredskapssituasjon ved kulde og isdannelse. Det er valgt lik prøvetakingsfrekvens for utslippskomponenter som er direkte regulert gjennom tillatelsen og andre komponenter som erfaringsvis kan være tilstede og som er omfattet av den årlige rapporteringsplikten til Fylkesmannen. Dette for å gjøre prøvetakingen så enkel som mulig. Det er valgt en frekvens på 4 prøverunder pr. år. Vår vurdering er at denne frekvensen er tilfredsstillende for løpende å kunne kontrollere utslipp fra sedimentasjonsbassenget, samt for å gi en god rapportering av de faktiske utslipp. 3.6 Innblandingssoner og nytt prøvetakingssted I forhold til spørsmål om innblandingssoner og hvordan vårt utslipp fra sedimentasjonsbassenget påvirker «Revacbekken» så har vi bestemt fra prøvetakingssesongen 2017 å ta parallelle prøver i selve vannforekomsten også, da det er disse analyseverdiene som kan sammenlignes direkte med den nye veilederen og EQS verdier i M-608/2016-veileder for klassifisering av miljøkvalitet. Innblandingssone er et område i en vannforekomst, i direkte tilknytning til et punktutslipp, hvor de fastsatte miljøkvalitetsstandardene kan overskrides, så lenge dette ikke påvirker resten av vannforekomsten. Vi vil derfor ta parallelle prøver i både prøvepunkt etter sedimentasjonsbasseng og i selve vannforekomsten for å sjekke om det er store endringer i utslippet. Når nytt metallfragmenteringsanlegg er etablert vil også det bli etablert et nytt renseanlegg for overflatevann som gjør at prøvetakingsstedet vil bli endret. Det vil være de samme parameterne som skal måles. 3.8 Utførelse av målinger og beregninger Volumstrømmåling Det er valgt å benytte nedbørsdata fra nærmeste klimastasjon, da det ikke er etablert noen god løsning for elektromagnetisk volumstrømmåler på utslippet etter sedimentasjonsbassenget. Dataene hentes ut elektronisk via vår brukertilgang til eklima. Det er satt en avrenningskoeffisient av VA-consult AS på 0,9 for vårt betongdekke. Dvs. at 90 % av nedbøren vil belaste overvannssystemet. Prøvetaking Det er utarbeidet en egen rutine for prøvetaking av overflatevann som beskriver selve gjennomføringen og omfanget av prøvetakingen, slik at en prøvetakingsrunde blir gjennomført likt hver gang og i tråd med gjeldene standarder. Prøvene oppbevares i riktige emballasje med hensyn til hva som skal analyseres i henhold til veileder fra akkreditert analyselaboratorium. Prøvene oppbevares lufttett, mørkt og nedkjølt (mellom 0 og 4 ºC). Prøvene sendes til laboratorium innen 24 timer etter prøvetaking. Vi bruker Eurofins som akkreditert analyselaboratorium og de deltar jevnlig i ringtester for aktuelle parameterne og utfører tredjepartskontroll. Valgte målemetoder og usikkerheter for Eurofins sine analyser er listet opp i tabell 5. 5

6 Eurofins skal sende analyserapport til oss etter hver prøvetakingsrunde med angivelse av usikkerhet for de ulike komponentene. Resultatene skal lagres i Styringssystemet. Beregning av årlige utslippsmengder Beregning av årlig utslippsmengde gjøres ved å multiplisere gjennomsnittverdien av de ulike respektive stoffenes konsentrasjon med årlig nedbørsdata fra klimastasjon, korrigert med en avrenningskoeffisient på 0,9 Resultatene skal rapporteres inn som en del av egenrapporteringen til Fylkesmannen via innen 1. mars hvert år. Revidering av måleprogram Revidering av måleprogrammet skal gjøres ved behov men alltid en gang pr år i forbindelse med årlig «Samsvarsvurdering» i forbindelse med rutiner i vårt Styringssystem. Er det aktuelt med endringer i forhold til prøvetakingsfrekvenser eller valg av utslippskomponenter så skal Fylkesmannen underrettes. Referanser M-6/2013 Veileder om industrielle måleprogram NS-ISO : 2001 Veiledning i prøvetaking av avløpsvann T-1442/2014: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Utslippstillatelsen fra Fylkesmannen, datert Vedlegg 1 Beregning av usikkerhet ved enkeltmålinger Det er krav i utslippstillatelsen punkt 12.2, at usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinnene i målingene skal vurderes. I følge veilederen om industrielle måleprogram M-6/2013, består en enkeltmåling av følgende trinn: Volumstrømmåling Prøvetaking Prøvehåndtering og analyse Beregning og rapportering av utslipp Det skal anslås usikkerheten for alle trinn, bortsett fra beregning og rapportering av utslipp, men som må være tatt i betraktning for å identifisere usikkerhetskilder og for å sikre at beregningene gjøres riktig. A - Usikkerhetsvurdering for volumstrømmåling Valg av målepunkt Det benyttes nedbørsdata fra lokal klimastasjon på Kile, den ligger 6,2 km nordvest for vårt behandlingsanlegg på Haukeveien 11, Linnestad næringsområde. Usikkerheten ved valg av nedbørsdata fra en klimastasjon istedenfor en reel måling av utslippet etter sedimentasjonsbasseng er vurdert i samråd med NIVA. Usikkerheten er anslått til 15 % Plassering av måleutstyr. Klimastasjonen er plassert på Kileveien 175 og der har den stått siden Den måler nedbør pr døgn. Usikkerhetsbidraget kan betraktes som 0 %, da den er plassert der den står. 6

7 Valg av måleutstyr Nedbørsmålingen ved klimastasjonen benytter utstyr fra Geonor AS og er meget nøyaktig. Oppgitt usikkerhet er 0,1 %. Valg av måletidspunkt Det måles nedbør kontinuerlig hele året og mengden registreres kontinuerlig. Usikkerheten anslås til 3 %. Med kvadratisk summering av alle usikkerhetsbidragene i volumstrømmåling får vi usikkerheten i bestemmelse av volumet n 2 Uv = i=1 u i Uv = , Uv = ±15,30 % B - Usikkerhetsvurdering for målt konsentrasjon i enkelt utslipp 1. Usikkerhetsbidrag fra prøvetaking Valg av målepunkt Prøven tas fra egen prøvetakings kum etter oljeutskiller før utslipp til terreng. Det er overflatevannet fra sedimentasjonsbassenget som når dette målepunktet og målepunktet betraktes som egnet med lav usikkerhet satt til 1% Utførelse av prøvetaking Det tas vannprøver fra egen prøvetakings kum slik at prøvetakingen blir så representativ som mulig og prøvetakingen utføres i tråd med gjeldene krav og anvisninger fra Eurofins Usikkerheten settes til 5 % Valg av måletidspunkt Det velges måletidspunkt som er representativ for den normale aktiviteten på anlegget. Det må tas prøver etter nedbør slik at det er vann som når kumsystem og prøvetakings kum. Det forventes ingen store forskjeller da produksjonen er stabil og foregår under tak, slik at det vil være nedbøren som vil kunne påvirke Usikkerheten anslås til 5 % Målefrekvens Det tas ut prøver 4 ganger i året samt at det foretas månedlig prøvetaking av tungmetaller det første driftsåret. Vi vurderer at det ikke skal være store forskjeller i konsentrasjoner, men det kan være variasjoner. Usikkerheten settes til 25 % for de stoffer som skal rapporteres årlig. 2. Usikkerhetsbidrag fra analyse av prøvene Lagring av prøve Prøvene sendes til laboratorium samme dag, og senest innen 24 timer etter at prøvene ble tatt. Midlertidig lagres prøvene i kjøleskap uten sollys. Ved denne håndteringen vurderes usikkerheten, vedrørende endring av konsentrasjonsnivå, til å være lav i forhold til stoffene som det analyseres på. Det anslåes en usikkerhet på 2,5 %. Analyse og prøveopparbeidelse på eksternt laboratorium. 7

8 Laboratorium som brukes er akkreditert og usikkerhet for målemetodene er allerede beskrevet tabell nummer 4. Med kvadratisk summering av alle usikkerhetsbidragene i prøvetaking og analyse får vi usikkerheten u c som blir ulikt for hvert enkel utslippspunkt i bestemmelse av volumet. Brukt Olje i vann som regneeksempel n 2 Uc = i=1 u i Uv = , Uc = ±43,67 % Vi har nå funnet verdiene for usikkerhet i konsentrasjon (u c ) og usikkerhet i volum (u v ). Da kan vi finne usikkerheten for en enkeltmåling (u m ) av en komponent ved å gjøre en kvadratisksummering av usikkerheten i konsentrasjonen og usikkerheten i volum. Brukt olje i vann som regneeksempel. u m = u c 2 + u v 2 u m = 43, ,3 2 u m = 46,27 % For å angi utvidet måleusikkerhet U m (95 % dekningssannsynlighet) multipliseres kombinert standard usikkerhet, um med en sikkerhetsfaktor på 2: Tabell 4 i måleprogrammet viser resultatene for u v, u c, u m og U m. 8