OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 7/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 9. januar 2013 PS 8/13 Referatsaker PS 9/13 Lokal forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager med satser for PS 10/13 Marsimartnan budsjett og søknad om tilskudd PS 11/13 Pilegrimsprosjekt "Ytre led" - eierskap og støtte Levanger, den 31. januar 2013 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 7/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 9. januar PS 8/13 Referatsaker... 2 Lokal forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager med satser for Marsimartnan budsjett og søknad om tilskudd... 9 Pilegrimsprosjekt "Ytre led" - eierskap og støtte PS 7/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 9. januar 2013 PS 8/13 Referatsaker RS 3/13 Kvartalsrapportering 4. kvartal 2012, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag RS 4/13 Tack för gott vänortsarbete; Kramfors kommune v/anita Bergström Side 2 av 21

3 Levanger kommune Sakspapir Lokal forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager med satser for 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ /A10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til Levanger kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager med kommunale satser for driftstilskudd for 2013 vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. Vedlegg: Forslag til avtale med virkning fra Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fra og med 1. januar 2011 overtok kommunene ansvaret for finansiering av kommunale og ikke- kommunale barnehager som var godkjent før 1. januar Kommunalt driftstilskudd 1.1. Kommunes forpliktelser Kommunen har fra 2013 plikt til å gi tilskudd til ikke-kommunale barnehager tilsvarende mellom 92 og 100 prosent av hva som tildeles egne barnehager per heltidsplass. I Levanger gir vi 100% finansiering. Vi er forpliktet til full finansiering da vi før vedtatt rammefinansiering hadde gjennomført dette. Levanger kommune er da forpliktet til samme finansiering av ikke-kommunale barnehager målt mot kommunale barnehager som i Ikke-kommunale barnehager skal i tillegg gis en tilskuddssats for kapital (renter og avskrivninger).. Her velger Levanger, som de fleste andre kommuner, nasjonal sats. I tillegg til vedtatte satser, beregnes i samsvar med gjeldene forskrift om likeverdig behandling, 4% påslag på driftskostnadene for administrasjon til ikke-kommunale barnehager. Side 3 av 21

4 I 2013 er forskriften om likeverdig behandling i all hovedsak lik fjorårets. Kunnskapsdepartementet har med bakgrunn i erfaringer og høringer gjort noen endringer. Den viktigste i denne sammenheng er ny 14 a: Krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Denne slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, og at barnehageeier kan ta ut verdier i barnehagedriften gjennom et rimelig årsresultat. I dag må alle barnehageeiere hvert år levere et regnskap gjennom en egen portal (Basil). Regner med at denne blir noe endret fra 2013 som følge av lovendringen. Dette vil da innebære at det trolig blir lettere for kommunen å føre kontroll med at tilskuddene er brukt i samsvar med lovverket Satser Det er vedtatt nasjonale satser for drifts- og kapitaltilskudd. Kommunene velger om en ønsker å benytte lokale eller nasjonale satser for beregning av drifts- og kapitaltilskudd. Ikke-kommunale barnehager skal underrettes om satsene seinest 1. februar. Vi har underrettet private barnehager om at våre foreslåtte satser vil foreligge i slutten av januar, men at det formelle vedtaket først vil bli fattet 6.februar Levanger har i likhet med mange andre kommuner i landet vedtatt lavere satser enn nasjonal sats. Denne satsen har Telemarksforskning tidligere kommet fram til er et realistisk anslag for utgifter i barnehagene. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett for kommunale barnehager er det foretatt en beregning av satser for barn over 3 år og barn under 3 år. En slik heltidsplass er beregnet til 45t/u. Det har en viss betydning for nivået på satsene at vår kommune definerer alle barn som fyller 3år i kalenderåret som små barn hele året, mens Telemarksforskning regner 3-åringene som store fra etter sommerferien Nasjonale sats for 2012 var kr for barn under 3 år og kr for barn over 3 år pr. heltidsplass. Levanger kommunes satser var tilsvarende kr / Kapitalsatsen var kr. Nasjonale sats for 2013 er / kr. Kapitalsats er kr ,- Forslag til satser i Levanger kommune for 2013 er Kr / Det tilsvarer en økning på 1,5-2,0% i forhold til foreløpige satser i 2012, og marginalt høyere enn de antatte endelige satsene for 2012 (dvs inkludert etterjustering for lønnsoppgjøret i 2012) Private eiere som driver familiebarnehager og åpne barnehager skal følge nasjonale satser da Levanger kommune ikke har slike tilbud. Satsene for 2013 er kr / , kapitalsats kr ,- og åpne barnehager kr kr) Kommunale barnehager -foreløpig regnskap 2012 Tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager tar utgangspunkt i budsjett-2013 for kommunale barnehager, samt oppnådd regnskapsresultat for Etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager, skal de ikke-kommunale barnehagene ha en etterkalkulert kompensasjon dersom de kommunale barnehagene har et merforbruk i Side 4 av 21

5 regnskapet (ut over den beregnede satsen for driftstilskudd pr. barn). For 2012 viser det foreløpige resultatet for de kommunale barnehagene samlet sett blir på nivå med budsjett for Dette innebærer at det sannsynligvis ikke blir noe tilleggs justering til de private barnehagene for Budsjett 2013 Etter en foreløpig gjennomgang av regnskap 2012 samt vedtatt budsjett 2013 for kommunale barnehager, vil Rådmannen foreslå følgende satser for 2013: Driftstilskudd inkl adm. for barn 0-3år kr for store barn kr Eventuelle budsjettjusteringer i 2013 som følge av lønnsoppgjøret m.v. i kommunale barnehager vil medføre en tilsvarende justering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I satsberegningene for 2013 er det lagt til grunn samme barnetall i de kommunale barnehagene som i Forhold i kommunale og ikke-kommunale barnehager som kan påvirke totalt forbruk av ramme i 2013 er følgende: Struktur og barnetallsutvikling I Levanger har vi en kommunal barnehagestruktur med tre relativt store sentrumsnære barnehager, de seks øvrige kommunale barnehagene er distriktsbarnehager som har et barnetall mellom 14 og 34. Nedlegging av Mule barnehage fra høsten er beregnet gitt en innsparing på ca kr ved innsparing av 25% styrerstilling (5/12 virkning i 2013). Dette vil få overslag i redusert utbetaling til private og dermed en total innsparing på kr. I budsjettet foreslo rådmannen å legge ned Okkenhaug barnehage og dermed få en tilsvarende innsparing der og en total effektivisering på kr. Kommunestyret vedtok å beholde Okkenhaug barnehage, men opprettholdt innsparingskravet på kr. Den vedtatte utbygging av Momarka barnehage vil lite trolig få full effekt i år, da ferdigstillelse vil skje i I 2013 blir det derfor en generell innstramming på kr. I 2014 blir det helårseffekt av strukturendringen på kr. I kommunale barnehager var barnetallet 310 barn pr og 293 barn og 256 barn pr Nedgangen i kommunale barnehageplasser skyldes i all vesentlige at Momarka barnehage tok inn færre unger grunnet utsettelse av vedtak om utbygging. Til sammenligning gikk det 912 barn pr , 913 barn pr og 905 pr i ikkekommunale barnehager. Kostnaden til barnehagedrift gikk likevel ikke ned fordi det var flere småbarn i 2012 enn i Fødselstall og prognoser viser ganske stabile tall framover. En endring av kommunal barnehagestruktur med påfølgende reduksjon av ramme til barnehagene vil også trolig føre endringer i de ikke-kommunale barnehager. Vi går nå derfor inn i en periode som kan bli er noe uoversiktlig hva gjelder tilgjengelige plasser. Kommunen har uansett ansvar for å tilby plass til alle barn med lovfestet rett til barnehageplass og arbeide for å ha best mulig prognoser på behov og tilbud. 2. Lokal forskrift Kommunen hadde møte med AU (arbeidsutvalget for private barnehager) i november, Side 5 av 21

6 hvor vi gikk gjennom den lokale forskriften for I møtet var en mest opptatt av et forslag sentralt om å regne årskullet f som 3-åringer i tilskudds-sammenheng fra høsten. Dette ble diskutert i felles styrermøte. Både kommunale og private barnehager konkluderte her med at en ønsket å videreføre dagens praksis, hvor barnet får småbarnssats hele det året en fyller 3år. Forskriften fra 2012 videreføres i 2013, med kun en endring knyttet til varighet: Varighet Avtalen følger kalenderåret. Av regnskaps- og budsjettekniske årsaker er det imidlertid ikke mulig å ha vedtatte satsene før tidligst i februar. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at lokale forskrifter for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager med kommunale satser for driftstilskudd vedtas i tråd med vedlagte forslag. Side 6 av 21

7 LOKAL FORSKRIFT LEVANGER KOMMUNE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Rammefinansiering av barnehager Lokal forskrift Levanger kommune og private barnehager en likebehandling av kommunale og private barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette innebærer har vi laget følgende lokale forskrift:. 1. Kvalitet Følgende kvalitetskrav legges som grunnlag for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene forplikter seg til: 1. Oppfylle gjeldende sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Delta i ulike felles kompetansehevende tiltak i tråd med vedtatt nasjonale føringer og i kommunens oppvekstplan. 4. Delta i nettverkene som tilbys. 5. Delta på styrermøter, ressursteam og andre aktuelle møter. 6. Følge gjeldende opptaksprosedyrer. 7. Følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage -skole. 8. Følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 9. Følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og årsplaner/virksomhetsplaner 10. Ikke-kommunale barnehager og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. 2. Fordeling av midler til drift av barnehager. Barnehagepengene skal fordeles ut fra en felles fordelingsnøkkel. Denne fordelingsnøkkelen skal evalueres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen, og legges til grunn for tildeling av tilskudd det påfølgende året. Midler avsatt til barnehageformål finansieres: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser 1. Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Side 7 av 21

8 a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger i tråd med oppvekstplanen osv ). b) Drifting av felles opptakssystem. c) Søskenmoderasjon (telledatoer og 01.12). Barnehagene sender lister sjekkes mot info/tall i Hypernett. d) Kompensasjon minoritetsspråklige utover det som barnehagen får i statlig tilskudd. e) Mer-/mindreinntak (telledato 15.03,15.06,15,09 og 15.12). Tilskudd vil bli korrigert opp/ned i forhold til endringer i barnehageplasser. Barnehageeier er ansvarlig at tilsendt skjema blir utfylt riktig. Feilrapportering vil kunne få konsekvenser for tilskuddet. f) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner g) En buffer til andre uforutsette utgifter/større variasjoner. 2. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser. Kommunen benytter nasjonale satser. 3. Driftskostnader etter antall barnehageplasser Kommunen bruker nasjonale satser for familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære private barnehager brukes kommunal satser. 3. Opptak av barn i barnehage. a ) Opptak i barnehage skjer gjennom det regelverket som kommunen har for samordnet opptak. b) Antall barn som rapporteres som grunnlag for utbetaling av tilskudd må til enhver tid stemme med antall barn som er plassert i dataprogrammet som benyttes av alle barnehager. Finner eier/styrer uoverensstemmelser her må en umiddelbart ta kontakt med barnehageadministrasjonen. Varighet Avtalen gjelder fra Av regnskaps- og budsjettekniske årsaker er det imidlertid ikke mulig å ha vedtatte satser før tidligst i februar. Dersom en barnehageeier mener at overnevnte lokale forskrift med beregningsmodell gir urimelige utslag i driftsvilkårene kan barnehagen ta dette opp med kommunen med sikte på en framtidig endring av modellen. Nødvendige budsjettjusteringer i kommunale barnehager skal justere tilskudd til private barnehager så snart som mulig. Side 8 av 21

9 Levanger kommune Sakspapir Marsimartnan budsjett og søknad om tilskudd Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/641 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjettet for Marsimartnan 2013 godkjennes 2. Marsimartnan 2013 innvilges kr i tilskudd fra formannskapets tilskuddskonto Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Marsimartnan 2013 arrangeres 28. februar til 2. mars. Åpningsarrangementet finner sted torsdag 28. februar kl på Torvet. Rapport og regnskapssammendrag for Marsimartnan 2013 vil bli forelagt Formannskapet i løpet av august Etter behandling av søknad om festivalstøtte fra Nord Trøndelag fylke på kr har en blitt gjort kjent med at det fremlegges sak om innvilgning av støtte på kr til Marsimartnan. Budsjettet hensyntar dette. I juli 2012 ble det søkt til Norsk Kulturarv om tildeling av kvalitetsbetegnelsen Olavsrosa for Marsimartnan og for Trehusbyen. Saken er under behandling og juryen fra Norsk Kulturarv har varslet sin ankomst til årets Marsimartna for vurdering av begge søknadene. Juryen vil sogar delta i Fakkelnatta. Det vil bli laget eget opplegg for dette besøket. Side 9 av 21

10 Vurdering: Marsimartnan er Levanger ubestridte fyrtårnsarrangement hvor våre handelstradisjoner og historie levendegjøres i 3 dager til ende. Arbeidet med Marsimartnan startet som vanlig tidlig høst. Tema for årets Marsimartnan er «BARN OG UNGE». Dette tema vil synliggjøres gjennom aktiviteter og opptredener. I tillegg til det som komiteen arrangerer vil det foregå ulike kulturaktiviteter initiert av andre. Det kan nevnes bl.a. fotoutstilling på Biblioteket, svensk/norsk visekveld på Brusve, utstilling av Levanger videregående skole media/kommunikasjonslinjes arbeider i samarbeid med Levanger Kunstforening i Gulbygget. Bymuseet vil som vanlig ha utstillere i Dampskibsbrygga, som også vil ha åpent Martnasutstillinga i 2. etg. Barnehagene vil bli invitert til åpningsarrangementet og det planlegges barnekinoforestilling og matpakkespising i Festiviteten etter åpningen. I år vil en starte opp det som er ment å bli en tradisjon med «Martnasmaskot». Det vil bli talentkonkurranse på Torvet på lørdag formiddag. Årets «Marsitalent» planlegges kåret. Det er samarbeid med BUFETAT som vil være aktive for å skaffe fosterhjem, og det vil være samarbeid med MOT. Jekta Pauline er dessverre forhindret fra å kaste glans over Marsimartnan. Dette grunnet nødvendig vedlikehold. Dermed har en besluttet å legge åpningsarrangementet til Torvet hvor en del av kulissene fra Raud Vinter er montert og vil bli brukt som scene under Marsimartnan. En har i flere år hatt åpningsarrangement onsdag kveld med påfølgende konsert i Levanger kirke. I år blir det konsert i kirken med Nidarosdomens Guttekor torsdag kveld. Dette er i korets egen regi, med Marsimartnan som samarbeidspartner. Da Levanger Håndballklubb i år har viktig kamp mot Larvik på onsdagskvelden har en heller valgt å samarbeide om å markere denne kampen som en «tjuvstart» på Marsimartnan i stedet for å konkurrere om publikum. Det er for øvrig blitt en tradisjon at LHK får hjemmekamp i Marsimartnasuka og dette tar vi med i martnasprogrammet. Kulturinnslagene vil følge slag i slag i disse dagene fra start torsdag formiddag til avslutning lørdag. Det er i hovedsak lokale krefter som vil stå for kulturinnslagene. På lørdagen vil Levanger Barnebyteater ha teaterleik rundt om på martnasområdet. Fakkelnatta forventes også i år å bli det unike høydepunktet under Marsimartnan. Fakkelnattkomiteen er også i år under ledelse av Reidun Johansen. Påmeldingene fra bodholdere er som vanlig god. Marsimartnan har som tidligere godt ry blant bodholdere da en søker å legge godt til rette for at bodholdere skal oppleve Levanger på sitt beste. Etter fjorårets endring av opprigging på Torvet pga storscenen for Raud Vinter vil en i år være tilbake til plassering av telt og boder som tidligere. Dette vet en av erfaring at fungerer utmerket på det glimrende torgområdet en er så heldig å ha midt i hjerte av Levanger. Side 10 av 21

11 Fôrbøndene fra Jämtland vil tradisjonen tro bidra under Marsimartnan, og det arbeides nå med historisk informasjon på området hvor fôrbøndene vil være med dyr og vogn. Dette for bedre å kommunisere ut det historiske fundamenet for at vi på hver Marsimartnan ønsker at fôrbøndene skal farge bybildet. Arbeidet med sponsorer utføres også i år av Markedsplassen Levanger AS. Det meddeles at det oppleves som vanskelig å få med seg næringslivet på å støtte opp om Marsimartnan med beløp av betydning. En tillater seg med dette bakteppe å søke om kr ,- i støtte fra Formannskapet. Det er tatt inn i budsjettet. Marsimartnan 2013 Budsjett Inntekter: Sponsorinntekter kr Tilskudd fra Formannskapet kr Tilskudd fra N-Trøndelag fylke kr Leieinntekter fra bodholdere, parkering, tivoli kr Fakkelsalg kr Sum kr Utgifter: Fakkeltogarrangement Kr Lyd Kr Kulturinnslag dagunderholdning Kr Teknisk avvikling/fakkelnatt Kr Markedsføring Kr Reisetilskudd fôrbønder Kr Reisetilskudd Fosen Folkehøgskole Kr Fakkelkjøp og provisjon for salg Kr Teltleie Kr Diverse Kr Sum Kr Side 11 av 21

12 Levanger kommune Sakspapir Pilegrimsprosjekt "Ytre led" - eierskap og støtte Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/683 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune går inn som eier av pilegrimsprosjektet «Ytre led» og forplikter seg til å bidra med ytterligere kr ,- til prosjektet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Prosjektbeskrivelse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å opprette en «ytre led», en ny pilegrimsled: Munkeby Levanger Skogn Ekne Frosta Steinvikholmen/Trondheim. Initiativet til opprettelse av en ny led på Innherred, kommer fra daglig leder Øyvind Løvrød i MiG Tautra og Frode Revhaug på Frosta. Det ble i sak 104/12 bevilget kr til MIG Tautra i tilskudd til dette prosjektet. Nord-Trøndelag Fylke som også vil bli omsøkt i dette prosjektet, presiserer imidlertid at det er nødvendig med lokal forankring i de berørte kommuner, samt at prosjektet må henge sammen med øvrig pilegrimssatsing i regionen (Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et 3-årig prosjekt for å etablere et regionalt pilegrimssenter) og at reiselivet må involveres. Prost Nils Åge Aune orienterte om arbeidet med ny pilgrimsled i kommunestyret Vurdering: Det er økende nasjonal og internasjonal interesse for pilegrimsvandring, også på Innherred. Prosjektet regionalt pilegrimssenter på Stiklestad Nasjonale Senter er godt i Side 12 av 21

13 gang, og det har vært samarbeidsmøter også om dette aktuelle prosjektet. Det regionale pilegrimssenter v/kjartan Bergslid er allerede involvert i arbeidet med Ytre led. I dag går Levangers pilegrimsled via Munkeby Markabygda og over til Stjørdal. I strekningen etter Munkeby har denne leden i dag meget mangelfull infrastruktur på tilbud til pilegrimer, både når det gjelder overnatting, kultur- og serveringstilbud. Den fremstår dermed ikke som attraktiv. I europeiske pilegrimsleder er alternative leder vanlig. Slik at pilegrimen kan velge etter interesse og lengde. Trenden for dagens pilegrimer er en økende opptatthet av å kulturopplevelser samt attraktiv infrastruktur En har stor tro på at en pilegrimsled som går fra Munkeby via Levanger sentrum og videre mot Skogn og Ekne i Levanger vil være meget interessant. En har her allerede god infrastruktur og mer vil naturlig vokse opp ved økt etterspørsel. For Levanger betyr dette at en kan tilby en pilegrimsled med historisk, kulturell og næringsmessig profil, som vil øke antallet turister i Trehusbyen betydelig. Det er behov for at hver av de berørte kommuner (Frosta, Stjørdal og Levanger) bidrar med kr hver i prosjektet, og Levanger har da allerede bevilget kr Bevilgningen forutsetter at Frosta og Stjørdal kommune bidrar med samme beløp i prosjektet. Bevilgningen forutsetter at Levanger kommune ikke forplikter seg til ytterligere kostnad i dette prosjektet. Side 13 av 21

14 Side 14 av 21

15 1. MÅL OG RAMME 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å opprette en «ytre led», en ny pilegrimsled: Munkeby Levanger Skogn Ekne Frosta Stenviksholmen/Trondheim. Initiativet til opprettelse av en ny led på Innherred, kommer fra daglig leder Øyvind Løvrød i MiG Tautra og Frode Revhaug på Frosta. I forhold til historien om Olav den hellige er den ytre leden eller bruk av sjøen relevant. Snorre Sturlasøn skriver i Kongesagaer at liket av Olav ble stjålet og rodd til Nidaros natten etter at han ble drept. Videre forteller historien at Olavsskrinet med levningene av Olav den hellige ble fraktet fra Nidaros til Steinvikholmen i Men den ytre leden representerer også andre sentrale hendelser i Norges historie. Vi har Tinghaugen som var starten på Frostating, Falstadsenteret med sin krigshistorie, Logtun kirke, Alstadhaug kirke, Klosterruinene på Tautra, dagens Mariakloster og Steinvikholmen. Det er en økende interesse for pilegrimsvandring, også på Innherred. MiG Tautra ønsker å se dette i sammenheng med historien om pilegrimsvandring på Innherred, kirkens rolle og mulighetene for en innlemmelse av kultur og næringsliv i en ny led. MiG Tautra ønsker å være en brobygger mellom alle aktørene, og gå i bresjen for en «ytre led». Festivalen MiG sitt motto er: uten dørstokk og med ubegrenset takhøyde. Visjonen for festivalen er at den skal bidra til å rive ned murer og bygge broer, både mellom enkeltmennesker og ulike grupperinger i samfunnet. MiG Tautra er frittstående og ikke tilknyttet noen ekstern organisasjon, og slik sett egnet til å ivareta en brobyggerrolle. Se for øvrig: for mer informasjon. Det er gjennomført 3 interessemøter for et slikt prosjekt i løpet av 2011/2012. Interessegruppen har bestått av rådmann Arne Ketil Auran og ordfører Johan Petter Skogseth fra Frosta, Øyvind Løvrød fra MiG Tautra og Frode Revhaug, Berit Lånke og Heidi Brimi fra Nasjonalt Pilegrimssenter, Tone Jørstad fra Falstadsenteret, st.hanna Marie og Sheryl fra Mariaklosteret, Ståle Andersen fra Klostergården, Olav Skogen og Nils Åge Aune fra Kirken, Ole Davidsen fra Frostastien og ordfører Robert Svarva fra Levanger kommune. Engasjementet og interessen for å gå inn i prosjektet har vært stor fra alle parter. Og det har i den senere tid meldt seg flere interessenter, blant annet fra Høgskolen i Nord- Trøndelag. Underveis er Innherred Samkommune, kommunene Frosta og Stjørdal og «Båtfolket på Frosta» er blitt orientert om arbeidet. 1.2 Mål Hovedmålet med prosjektet er å etablere en ny pilegrimsled fra Munkeby Levanger - Skogn (Alstadhaug) Ekne Frosta Tautra Trondheim/Stenvikholm med historiske, kulturelle og næringsmessig profil. Gode relasjoner til lokale, regionale og internasjonale Side 15 av 21

16 samarbeidspartnere skal gi økt etterspørsel etter en pilegrimsled på Innherred. Det forutsetter etablering av kostnads og markedsmessige effektive løsninger. Prosjektmålet er å etablere og få godkjent ny pilegrimsled av Riksantikvaren med historisk, kulturell og næringsmessig profil. Prosjektet ser slik ut: Hovedprosjekt målet er å etablere ny pilegrimsled med historisk, kulturell og næringsmessig profil Gjennomføring 1.feb. 1.sept Rammer Prosjektet vil starte 1.sfeb og vil være avsluttet innen 1.september OMFANG 2.1 Oppgavebeskrivelse Det er gjennomført en omfattende kartlegging av interesse for etablering av en «ytre led» gjennom interessegruppen sine 3 møter. Det er enighet om at prosjektet søker finansiering og kan komme i gang med handlingsrettet arbeid. Prosjektet vil prioritere: 1. Etablere pilegrimsled Munkeby Levanger - Skogn - Ekne Frosta Trondheim/Stenvikholmen 2. Finne og inkludere historiske funn og beretninger om en «ytre led» 3. Innlemme kultur- og næringsliv i en «ytre led» Ad 1) Å etablere og få godkjent en ny pilegrimsled fra Munkeby Levanger - Skogn Ekne Frosta Trondheim/Stenvikholm vil ta utgangspunkt i Stiklestad. Leden vil deretter gå langs dagens led til Munkeby, for deretter å fortsette til Levanger og Alstadhaug kirke. Videre langs fylkesveien til Ekne og til Frosta og Tautra. Fra Tautra kan veien videre gå sjøveien til Trondheim og Nidaros med båt, eller fra Frosta til Stenvikholm festning på Skatval med båt. Hvilke veier og traseer pilegrimsleden vil gå på og langs, vil bli avklart under prosjektet. Det vil også bli avklart om det er mulig at «Båtfolket på Frosta» kan bidra med båtskyss fra Tautra til Trondheim eller til Stenvikholmen festning. Sentrale samarbeidspartnere vil være kommunene, representanter for Frostastien på Frosta, grunneiere og andre. En ser for seg at en ny led går i alt eksisterende infrastruktur, men prosjektet vil bidra med nødvendig rydding og dugnad for å tilrettelegge for en best mulig led. I dette arbeidet vil det være nødvendig å hente kunnskap og erfaring fra andre leder. Det vil derfor bli arrangert en studietur til Østersund og St Olavs Leden og leden fra León til Santiago de Compostela i Spania. I tillegg er det fornuftig og nødvendig med et samarbeid med prosjektet «Regionalt pilegrimssenter på Stiklestad» og samarbeid med prosjektet Green Highway: S:t Side 16 av 21

17 Olav/Olof i Østersund (SÖT samarbeidet). Det er alt opprettet kontakt med begge prosjektene, og et samarbeid er nødvendig for alle parter. Ad 2) Innherred har en rik historie. Her finnes et stort antall plasser som minner om interessante hendelser fra historisk tid frem til i dag, med slaget ved Stiklestad som det mest kjente. Det er derfor nødvendig å se nærmere på pilegrimsvandring i et historisk perspektiv. En antar å finne funn på hvor en pilegrimsled gikk for flere hundre år siden. Vi kan videre anta at pilegrimer brukte ulike ferdselsveier, både til lands og vanns. Det er mye som tyder på at det fins spor etter pilegrimer ferdes langs en «ytre led». En nærmere kartlegging av historiske funn og beretninger, vil være av stor interesse og betydning ved en etablering av en ny «ytre led». Ad 3) For å lykkes med en varig og bærekraftig etablering av en «ytre led», bør kultur og næringsliv innlemmes som en samarbeidspartner i prosjektet. På denne måten vil vandringen vitaliseres og kultur og næringslivsprofilen bli fremmet. Som tidligere omtalt vil «Båtfolket på Frosta» inviteres inn i prosjektet, for å avklare mulighetene for å ro over fjorden fra Frosta til Stenvikholmen og båttransport fra Tautra til Trondheim og Nidaros. Dette vil være en kritisk suksessfaktor, som må avklares tidlig i prosjektet. Prosjektet tar høyde for å gå til anskaffelse av to robåter. Med å ro over til Stenvikholmen for å fortsette leden over Skatval til Trondheim lufthavn Værnes, vil dette åpne for spennende muligheter for vandrere utenlands. Fra Værnes vil det være mulig å knytte seg til eksisterende led inn til Nidaros. Langs pilegrimsleden fra Munkeby til Frosta, er det flere severdigheter, overnattingsmuligheter og reiselivsbedrifter som kan tilby sine tjenester og produkter. Et samspill og samarbeid for å profilere leden og regionen vil danne grunnlag for et godt og spennende produkt. Disse tre prioriterte områdene bør settes sammen i en sammenheng, og presenteres på det regionale, nasjonale og internasjonale markedet gjennom digitale medier. 3. PROSJEKTORGANISASJON 3.1 Ansvarsforhold Prosjekteier er kommunene Levanger, Frosta og Stjørdal. Prosjektansvarlig er Levanger kommune Prosjektleder er MiG Tautra v/ Øyvind Løvrød 3.2 Øvrige roller og bemanning Det vil bli opprettet en styringsgruppe med denne sammensetning: Idar Kjølsvik, HiNT Prost Nils Åge Aune, Den Norske kirke Side 17 av 21

18 Representanter fra kommunene: Levanger, Frosta og Stjørdal Frode Revhaug, MiG Levanger kommune Formannskapet Sakliste Prosjektleder vil også inngå i koordineringsgruppen for pilegrimsarbeidet i Nord- Trøndelag som ledes av Stiklestad menighet v/kjartan Bergsli 4. PLANLEGGING, OPPFØLGING OG RAPPORTERING 4.1 Hovedinnledning av prosjektet Denne prosjektplanen beskriver hovedprosjektet i prosjektet. 4.2 Statusmøter og beslutningspunkt Statusmøter med beslutningspunkter vil bli avholdt ved behov, og er pr i dag ikke tidfestet. Representant fra styringsgruppen deltar på alle statusmøtene. 5. RISIKOANALYSE 5.1 Kritiske suksessfaktorer Det vil være en kritisk suksessfaktor av prosjektet å oppnå finansiering. Videre må etableringen av en «ytre led» være bærekraftig gjennom samarbeid på tvers av kommune, næring og kulturliv. 5.2 Risikoevaluering Det vil alltid være en risiko for manglende måloppnåelse i utviklingsprosjekter, så også i dette prosjektet. Profilering i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked, vil sannsynligvis bli en nøkkelfaktor i forhold til hvor mye tilbudet vil bli benyttet. Et annet forhold vil være hvilke faktorer som påvirker kostnadsnivået. I forhold til de tilbud som alt eksiterer i Midt-Norge, vil dette prosjektet være noe nytt og gis til et økende antall vandrere. Mulighetene for å lykkes i prosjektet vurderes som god. 6. KVALITETSSIKRING 6.1 Organisering av kvalitetssikring Kvalitetssikring vil i hovedsak skje gjennom ordinære prosjektoppfølginger mellom prosjektansvarlig og styringsgruppen hvor representanter fra de prioriterte segmenter deltar. Side 18 av 21

19 7. GJENNOMFØRING 7.1 Kostnader og finansiering Prosjektet har disse kostnader med denne finansiering: Aktivitet Ansvarlig kostnad tidsrom Kommentarer Forberedelse møte i interessegruppe, innkallelse mm MiG interessemøte på Tautra Kr x 10 t Forberedelse og møte i interessegruppe Forberedelse og møte i interessegruppe Forberedelse og møte med formannskap Frosta, Frosta Forberedelse og møte Innherred Samkommune, Levanger Km godtgjørelse kr 3.90x80 Forberedelse og møte formannskap Stjørdal, Stjørdal Km godtgjørelse kr 3.90x90 MiG interessemøte på Frosta Kr x 10 t MiG interessemøte på Levanger Kr 650.-x 10 t MiG Kr x 2 t MiG MiG Kr x 8 t Kr 650.-x 8 t Sum Øyvind Løvrød og Frode Revhaug har deltatt på møtene Side 19 av 21

20 Aktivitet Ansvarlig kostnad tidsrom Kommentarer 1. Etablere pilegrimsled Munkeby Levanger - Skogn - Ekne Frosta Trondheim/Stenvikholm en Km godtgjørelse: Kr 3,90x 50 mil Tid: Kr x 200 t Prosjektleder sept.-12 til 1.sept-14 Samarbeid med kommuner, grunneiere, Frostastien m fl. Studiereise Østersund (2 dg) og Spania (7 dg) for 2 personer totalt kr Rydding og tilrettelegging av led 2. Finne og kartlegge historiske funn og beretninger om en «ytre led» Km godtgjørelse: Kr 3.90x50 mil Tid: Kr 650.-x200t 3. Finne og kartlegge kultur- og næringsliv som kan innlemmes i en «yte led» Km godtgjørelse: Kr 3.90x50 mil Tid: Kr 650.-x200t Møter, møtelokaler og deltakelse møter og seminar mm Prosjektleder Prosjektleder sept-12 til 1.sept sept.-12 til 1.sept Prosjektleder løpende Utarbeide sluttrapport Prosjektleder juni-14 til 1.sept-14 Totalsum , - Oppsøkende kartlegging med direkte kontakt med aktuelle historielag, høgskolemiljø, kirke, historiske interesserte personer Oppsøkende kartlegging med direkte kontakt med aktuelle næringslivsaktører, kulturliv og andre Side 20 av 21

21 Finansiering Tilskudd Frosta, Levanger, og Stjørdal kommune (kr pr kommune) kr Tilskudd Nord-Trøndelag fylkeskommune kr ,- Egen innsats dugnad MiG kr Sum kr ,- Det kan bli nødvendig med forskyvning av kostnadsbildet gjennom annen uforutsett aktivitet, men prosjektet har ambisjon om å holde kostnadsrammen på kr ,- Dette prosjektet vil ha en meget målrettet strategi, med mye og omfattende direktekontakt til samarbeidspartnere i vår region. Levanger, Rober Svarva Ordfører i Levanger Side 21 av 21