SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: Møtested: Møterom Garsjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Nesje, Robert Utvalgsleder

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 058/17 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL GBNR. 24/1/8 ELVENES SØKER TIL FEFO ER GEIR JOHAN PETTERSEN 17/2435 Saksordfører: Britt Helen N. Slagtern, tlf /17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KIRKENES NORHAVN I LEIRPOLLEN 15/206 Saksordfører: Frank Emil Trasti, frankemil@trasti.no, tlf /17 DETALJREGULERING FOR SKYTTERHUSFJELLET FELT FK - MONUMENTVEIEN 2 FORSLAG TIL 1.GANGS BEHANDLING 16/3193 Saksordfører: Eilif Johannesen, eilif.johannesen@airservice.no, tlf /17 BEHANDLING AV SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG PÅ GBN 29/21 FREDDY STÆRK 17/1692 Saksordfører: Hanne Kalliainen, fagermogartneri@hotmail.no, tlf /17 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER - SØR-VARANGER KOMMUNE 16/541 Saksordfører: Robert Nesje, rne@svk.no, tlf

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Hansen, Anja Enhetsleder: Hansen, Anja, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Slagtern, Britt Helen N. Dato: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for plan og samferdsel 058/ SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL GBNR. 24/1/8 ELVENES Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM TILLATELSE ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KART Dokumenter i saken: SVAR PÅ MANGELBREV MANGELBREV - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL GBNR. 24/1/ SØKNAD OM TILLATELSE ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kort sammendrag: Finnmarkseiendommen søker om fradeling av tilleggsareal til gbnr. 24/1/8 som skal benyttes til garasje. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel LNFR. I ny kommuneplan som er under behandling er omsøkte område avsatt til spredt boligbygging og tiltak vil etter dette være i tråd med planen. Faktiske opplysninger: Finnmarkseiendommen søker om fradeling av tilleggsareal til gbnr. 24/1/8 som skal benyttes til garasje. Søker til Finnmarkseiendommen er Geir Johan Pettersen.

4 Omsøkt areal er på ca. 960 m2. I kommuneplanens arealdel bestemmelser for LNFRomfattes ikke beboelseshus med tilhørende byggninger dersom disse ikke er nødvendige for landbruksdrift på driftsenhet. Det søkes derfor om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel LNFR. Uttalelser fra høringsinstanser I forbindelse med behandling av ny kommuneplan er endringen fra LNFR til formål SB 23 vært sendt for uttalelse til alle aktuelle høringsinstanser. Kommunen har ikke mottatt merknader for denne endringen. Omsøkte fradeling vil etter dette være i tråd med bestemmelser i den nye kommuneplanens arealdel. Finnmarkseiendommen har behandlet saken i tråd med Finnmarksloven og gitt tillatelse til endret bruk av utmark, da omsøkt tiltak er i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Reinbeitedistrikt er blitt varslet og har ingen innvendinger til omsøkt tiltak. Vurderinger: Da tiltaket er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningslovens 20-1m) og i strid med kommuneplanens arealdel tiltak I LNFR, må søknaden behandles etter plan- og bygningslovens kapittel 19, hvor 19-2 gir kommunen anledning til å gi dispensasjon. I Plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd står følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det skjønn kommunen skal utøve når det vurderes om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Dette kommer klart fram i lovkommentaren til ny Plan- og bygningslov. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. For å innvilge dispensasjon må det således foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Som angitt i paragrafkommentarene i ny lov vil vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier være rettsanvendelse, og gjelder: Om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt

5 Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet Om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderinger etter første, andre eller siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderinger etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en eventuell klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Administrasjonens vurdering etter første strekpunkt: Det søkes om fradeling av tomt til garasje i tilknytning til gbnr. 24/1/8. Omsøkte areal er på ca 960 m2. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNFR. I forbindelse med pågående behandling av ny kommuneplan er dette området endret fra LNFR til formål SB 23 spredt boligbygging og omsøkte tiltak vil etter dette være i henold til bestemmelsene i ny kommuneplan. I forbindelse med behandling av ny kommuneplan har endring av formål vært sendt for uttalelse til alle aktuelle høringsinstanser. Kommunen har ikke mottatt merknader for denne endringen. Finnmarkseiendommen har behandlet saken i tråd med Finnmarksloven og gitt tillatelse til endret bruk av utmark, da omsøkt tiltak er i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Reinbeitedistrikt er blitt varslet og har ingen innvendinger til omsøkt tiltak. Administrasjonens vurdering etter andre strekpunkt: En eventuell gjennomføring av tiltaket vil ikke forandre noe med bruken av området. Omsøkt tomt er i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Området vil i ny kommuneplan være avsatt til spredt bebyggelse hvor tiltaket vil være i tråd med plan. Etter en samlet vurdering av første og andre strekpunkt anser administrasjonen at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon synes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Administrasjonens vurdering etter naturmangfoldslovens 8-12, jf 7: I henhold til naturmangfoldslovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn ved

6 utøving av offentlig myndighet. Lovens 8 stiller krav om kunnskap til naturmangfoldet, søk i naturbase og artsdatabanken viser ingen freda dyre eller plantearter i området. Ut i fra dette anser administrasjonen at kunnskapsgrunnlaget i denne sak er tilstrekkelig og lovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Administrasjonen kan ut i fra innhentet kunnskap ikke se at tiltaket vil påvirke økosystemet i vesentlig grad, jf. 10. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Med medhold i plan og bygningslovens 19-2 avslår utvalg for plan- og samferdsel dispensasjons fra kommuneplanens arealdel bestemmelser for LNFR, for fradeling av tilleggsareal til garasje til gnr. 24 bnr. 1 fnr. 8, Elvenes. Begrunnelse:. Forslag til innstilling: Med medhold i plan og bygningslovens 19-2 gir utvalg for plan- og samferdsel dispensasjons fra kommuneplanens arealdel bestemmelser for LNFR, og fradeling av tilleggsareal til garasje til gnr. 24 bnr. 1 fnr. 8, Elvenes.

7 Begrunnelse: Omsøkte areal på ca 960 m2 er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNFR. I forbindelse med pågående behandling av ny kommuneplan er dette området endret fra LNFR til formål SB 23 spredt boligbygging og omsøkte tiltak vil etter dette være i henold til bestemmelsene i ny kommuneplan. Kommunen har ikke mottatt merknader i forbindelse med endringer i ny kommuneplan. Finnmarkseiendommen har behandlet saken i tråd med Finnmarksloven og gitt tillatelse til endret bruk av utmark, da omsøkt tiltak er i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Reinbeitedistrikt er blitt varslet og har ingen innvendinger til omsøkt tiltak. Utvalg for plan- og samferdsel anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon synes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jfr. pbl Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

8 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj / /24/1/0 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. Sør-Varanger kommune Pb KIRKENES SØKNAD OM TILLATELSE ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Søker til FeFo er: Geir Johan Pettersen. Søknaden gjelder: Fradeling av tilleggsareal til gnr 24 bnr 1 fnr 8 i Sør-Varanger kommune. FeFo har behandlet saken i tråd med Finnmarksloven og gitt tillatelse til endret bruk av utmark, da omsøkt tiltak er i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Berørt reinbeitedistrikt har blitt varslet. De har ingen innvendinger til omsøkt tiltaket. Dersom kommunen gir tillatelse etter plan- og bygningsloven vil FeFo sende tilbudsbrev til søker, rekvirere oppmåling og deretter opprette festekontrakt. Ved spørsmål, kontakt saksbehandler Marit Krokmogen på telefon Med hilsen/dearvvuođaiguin Sverre Pavel leder grunn og rettigheter Marit Krokmogen grunnforvalter Tel: Dette dokumentet er elektronisk signert Vedlegg: Søknad Kart Kopi til: Geir Johan Pettersen Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ NO MVA

9 Kartverket Se eiendom informasjon fra matrikkel og grunnboken 21/ Utskrift Side 1 av 1 20 ft..,,..,-- II , ' A

10 141. lie)1936.«

11 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trasti, Vegar Nilsen Enhetsleder: Trasti, Vegar Nilsen, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Trasti, Frank Emil Dato: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for plan og samferdsel 059/ FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KIRKENES NORHAVN I LEIRPOLLEN Vedlagte dokumenter: Kirkenes Norhavn - Forslag til planprogram Notat fra regionalt planforum i Vadsø Kommuneplanens arealdel Vedlegg1 Planavgrensning Kirkenes Norhavn Planavgrensning Kirkenes Norhavn Ortofoto Dokumenter i saken: NOTAT FRA OPPSTARTSMØTE - OMRÅDEREGULERING FOR KIRKENES NORHAVN I LEIRPOLLEN MØTENOTAT INFORMASJONSMØTE OM OMRÅDEREGULERING FOR KIRKENES NORHAVN I LEIRPOLLEN MØTENOTAT FRA INFORMASJONSMØTE OM OMRÅDEREGULERING FOR KIRKENES NORHAVN I LEIRPOLLEN SVAR PÅ KLAGE VEDRØRENDE URIMELIG TIDSFRIST PÅ INVITASJON TIL INFORMASJONSMØTE KLAGE PÅ URIMELIG TIDSFRIST PÅ INVITASJON TIL INFORMASJONSMØTE INFORMASJONSMØTE OM PLANARBEID I LEIRPOLLEN SVAR TIL KLAGE PÅ INVITASJON KLAGE PÅ KORT FRIST FOR MØTEINNKALLING KLAGE PÅ INVITASJON INVITASJON TIL INFORMASJONSMØTE OM PLANARBEID FOR KIRKENES NORHAVN AS I LEIRPOLLEN GRUNNUNDERSØKELSER LEIRPOLLEN, M.M.

12 ANMODNING OM KULTURMINNEBEFARING FOR DELER AV VEISTREKNING ALTERNATIV 1B PÅ VEGNE AV KIRKENES NORHAVN SUS SIGNERT AVTALE OM UTARBEIDELSE AV OMRÅDEREGULERING I LEIRPOLLEN AVTALE OM UTARBEIDELSE AV OMRÅDEREGULERING I LEIRPOLLEN FORSLAG TIL AVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG KIRKENES NORHAVN SUS VEDR. OMRÅDEREGULERING VED LEIRPOLLEN - ARKIVSAK 15/ VEDRØRENDE PLANSTATUS FOR LEIRPOLLEN UTTALELSE ETTER BEFARING VEDRØRENDE VEITRASE KILA- LEIRPOLLEN UTTALELSE ETTER BEFARINGER HHV TRASEENE 1A OG 2B/2C - TØMMERNESET SIGNERT BETALINGSAKSEPT - FOR KULTURMINNEBEFARING TØMMERNESET/LEIRPOLLEN SIGNERT BETALINGSAKSEPT - FOR KULTURMINNEBEFARING TØMMERNESET/LEIRPOLLEN VEDRØRENDE MARINARKEOLOGISK BEFARING - HÅNDTERING AV SKIPSVRAKET OLSA AKSEPTERING AV KOSTNADSOVERSLAG LEIPOLLEN/VEGTRASEER - VARSEL OM BEFARING ANMODNING OM KULTURMINNEBEFARING I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLANARBEID - VARSEL OM BEFARING UTTALELSE VEDR ANMODNING OM KULTURMINNEBEFARING IFM REGULERINGSPLANARBEID ORIENTERING OM PLANLAGTE TILTAK SOM BERØRER SKIPSVRAKET D/S OLSA EID AV SAGA SHIPPING, LEIRPOLLEN, SØR-VARANGER KOMMUNE ANMODNING OM KULTURMINNEBEFARING IFM REGULERINGSPLANARBEID FOR TØMMERNESET/LEIRPOLLEN VEDRØRENDE KRAV OM BEFARING I LEIRPOLLEN IFM OMRÅDEREGULERING VEDRØRENDE KRAV OM BEFARING I LEIRPOLLEN IFM OMRÅDEREGULERING LEIRPOLLEN OMRÅDEREGULERING - ETTERSPØR RÅD OG INFORMASJON FOR HÅNDTERING AV SKI PSVRAKET OLSA Kort sammendrag: Kirkenes Norhavn AS planlegger å etablere et havne- og næringsområde i Leirpollen på østsiden av Tømmerneset, i Sør-Varanger kommune. Det skal igangsettes arbeid med en områderegulering med konsekvensutredning, iht. avtale mellom kommunen og tiltakshaver av Som et første ledd i denne planprosessen er det utarbeidet et forslag til planprogram. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, vesentlige problemstillinger, hvilke alternativer som vil bli utredet, behovet for utredninger og hvordan planprosessen skal gjennomføres, spesielt medvirkningsdelen. Forslag til planprogram for Kirkenes Norhavn legges her fram for behandling i Utvalg for Plan og Samferdsel etter reglene i plan- og bygningslovens 12-9 og forskrift om konsekvensutredninger kapittel 4.

13 Faktiske opplysninger: Bakgrunn/formål: Kirkenes Norhavn AS planlegger å etablere et havne- og næringsområde i Leirpollen på østsiden av Tømmerneset, i Sør-Varanger kommune. Dette nye havne- og næringsområdet vil ligge til indre del av Bøkfjorden. Tiltakshaver og planforslagsstiller for havne- og næringsutbygging i Leirpollen er Kirkenes Norhavn AS. Planfaglig konsulent: Norconsult AS. Avtale om utarbeidelse av områderegulering mellom kommunen og tiltakshaver ble inngått Tiltakshaver ønsker å tilrettelegge for havne- og industriutbygging til petroleumsrelatert næring på egnede lokaliteter på Tømmerneset. Kirkenes med kaier og havnearealer som i dag benyttes til sjørelatert og annen industri, har ikke utbyggingsmuligheter i den størrelsesorden som er påkrevd for større petroleumsrelaterte aktører. Det er derfor nødvendig å legge slik aktivitet utenfor det eksisterende havneområdet. Kirkenes Norhavn havne- og næringsområde vil inneholde supplerende servicefunksjoner til omlastingsterminalen på Gamnes, som f. eks. miljø- og beredskapsdepot, beredskapsbåter og havn for slepebåter. I tillegg vil området bli lagt til rette som offshorebase og for petroleumsrelatert industrivirksomhet samt container- og næringsfunksjoner. Det er ønskelig at denne aktiviteten etableres med en viss nærhet til annen type industri og næringsaktivitet og bysentrum med tilhørende boligområder. Mulige veiadkomster til Leirpollen: Alt. 1A Veitilknytning over Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) til Leirpollen via veiforbindelse direkte inn til Kirkenes, alternativt knyttet til E6 ved Hesseng. Alt. 1B Ny veitrase fra E6 ved Strømmen bru til Leirpollen Gjeldende arealplaner: Planområdet er i Kommuneplanens arealdel ( ) avsatt til framtidig havneformål, benevnt HF2 Leirpollen og LNFR-formål på land, samt kombinert formål for Natur- Frilufts-, Fiske- og Ferdselsområde i sjø. Den vedtok kommunestyret Kommunedelplan for Tømmernes og Områderegulering for Norterminal omlastningsterminal på Gamnes. Disse planene

14 regulerer vei- og kraftframføring til Gamnes samt arealer til omlastningsterminal for olje og gass på Gamnes, se figur 1. Figur 1: Kartutsnitt gjeldende arealplaner: Kommuneplanens arealdel ( ) og Kommunedelplan for Tømmerneset ( ). Forslag til planprogram: Forslag til planprogram for Kirkenes Norhavn (datert ) følger vedlagt, i tillegg til kartutsnitt med planavgrensning. Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, vesentlige problemstillinger, hvilke alternativer som vil bli utredet, behovet for utredninger og hvordan planprosessen skal gjennomføres, spesielt medvirkningsdelen. Rådmannen viser til kapittelinndelingen i planprogrammet for nærmere informasjon. Videre forventes det at Utvalg for Plan og Samferdsel setter seg inn i planprogrammet og det gjengis derfor ikke i detalj her. Planens avgrensning er vesentlig utvidet i forhold til behovet for planlagte tiltak, denne avgrensningen er satt for å kunne ta inn alle relevante forhold slik at konsekvensene blir synliggjort. Planavgrensningen vil bli redusert gjennom planprosessen når de aktuelle problemstillinger er belyst og arealbehovet nærmere avklart.

15 Medvirkning: Det ble avholdt informasjonsmøter i Kirkenes med berørte grunneiere (fritidseiendommer på Tømmerneset) og representanter for reindriftsnæringen. Notat fra dette møtet er journalført i saken (ikke vedlagt). Det ble avholdt regionalt planforum, notat fra dette møtet følger vedlagt. I planprogrammet foreslås det å avholde flere møte i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn av forslag til planprogram (og seinere i prosessen), se planprogrammets kapittel 8. Utdrag fra forskrift om konsekvensutredninger: «14.Krav til innholdet i planprogram og melding med forslag til utredningsprogram Et planprogram og en melding med forslag til utredningsprogram skal inneholde en beskrivelse av: a. planen eller tiltaket, det berørte området og de problemstillingene som i den konkrete saken anses viktige for miljø og samfunn b. forholdene som etter kapittel 5 skal utredes, og hvilke metoder som er tenkt benyttet for å skaffe nødvendig kunnskap c. relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen d. plan- eller søknadsprosessen, med frister i prosessen, deltakere og plan for medvirkning fra særlig berørte grupper og andre. Planprogrammet eller meldingen skal også inneholde kart over det berørte området» Rådmannens vurdering: Planarbeidet er i hovedsak i tråd med overordna planverk, hvor området for planlagte utbygging er avsatt til framtidig havn (HF2 Leirpollen) med tilhørende vei- og infrastrukturtilknytning fra Kirkeneshalvøya. Vedlagt saken følger vedlegg 1 til kommuneplanens arealdel (vedtatt ) som gir beskrivelse og bakgrunn for utvelgelsen av havneområdet. Alternativ veiatkomst fra Strømmen bru (Alt. 1B) er ikke i tråd med gjeldende arealplan, hvor området er avsatt til LNFR-formål (Landbruks-, Natur- og Friluftsformål, samt Reindrift) som en korridor mellom Langfjorden og Forsvarets øvingsfelt. Det kan imidlertid sies at et poeng med denne korridoren ved utarbeidelsen av kommuneplanen var å muliggjøre en evt. framtidig veitrasé. Det vil i planarbeidet være viktig å få utredet konsekvensene av denne veiløsningen, noe også planprogrammet legger opp til. Forslag til planprogram synes utarbeidet i tråd med kravene i forskrift om konsekvensutredninger. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle

16 deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Planarbeidet er i tråd med satsningsområde 7.2 i Kommuneplanens samfunnsdel, hvor det står at; Støy- og arealkrevende industri skal lokaliseres utenfor Kirkenes, men sentrumsnært: Fremtidig havnerelatert industriutvikling skal foregå på Tømmerneset. Her tilbys det basefunksjoner overfor norsk og russisk petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det legges til grunn en knutepunkttilnærming for industrirealisering av Tømmerneset Støy- og arealkrevende industri lokaliseres på Tømmerneset/KILA Kirkenes posisjoneres som en viktig havn i den nordlige sjørute og som en nasjonal knutepunktshavn for godsomslag i samhandel med Russland. ( ) Infrastruktur: Planarbeidet er i tråd med satsningsområde 7.3 i Kommuneplanens samfunnsdel, hvor det står at; Sør-Varanger kommune har en forutsigbar næringsretta infrastruktursatsning: I prioritert rekkefølge skal det særskilt satses på: 1. Havne og industri-/næringsareal 2. Fremtidsretta innfartsløsning til Kirkenes ( ) Barn og ungdom: Utredes særskilt i planarbeidet. Folkehelse: Utredes særskilt i planarbeidet. Kompetansebygging: Etablering av et havne- og industriområde som her, vil kreve at det bygges eller tilføres kompetanse innenfor flere fagfelt. Sør-Varanger kommune har i kommuneplanens samfunnsdel nedfelt flere delmål med strategier for kompetanseutvikling. Det må arbeides aktivt for å nå disse delmålene som også vil ha relevans for denne saken. Økonomi: Ikke relevant i denne sak. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan og bygningslov:

17 Ikke relevant på dette plannivået. Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 og forskrift om konsekvensutredninger 15, vedtar Utvalg for Plan og Samferdsel at Forslag til planprogram for Kirkenes Norhavn (datert ) legges ut til høring/offentlig ettersyn i seks uker. Det varsles samtidig om oppstart av planarbeidet (planid ). Begrunnelse: Utvalget finner at forslag til planprogram tilfredsstiller kravene i forskrift om konsekvensutredninger. Planarbeidet er i hovedsak i tråd med overordna planverk, hvor området for planlagte utbygging er avsatt til framtidig havn (HF2 Leirpollen). Utvalget støtter seg til innholdet i forslag til planprogram og rådmannens vurderinger i saken. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

18 KIRKENES NORHAVN Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Oppdragsnr.: Planid.: Versjon:

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Oppdragsgiver: Kirkenes Norhavn Oppdragsgivers kontaktperson: Arne Ramstad Rådgiver: Norconsult AS Oppdragsleder: Snorre Hultgren Navjord (SHN) Fagansvarlig: Eirik Wiggen (EWI) Andre nøkkelpersoner: Behandling i planutvalget Varsel, off. ettersyn/høring planprogram Dato for siste revisjon 2. gangs behandling i planutvalget Fastsatt i kommunestyret Forslag til planprogram - Kirkenes Norhavn - Leirpollen EWI/SHN EWI SHN Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 2 av 50

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Innhold Innledning 6 Formål og bakgrunn 6 Planområdet 6 Planprosess og valg av plantype 7 Foreliggende planer og alternativer 9 Foreløpige planer for havne- og næringsområdet 9 Dagens situasjon 13 Beliggenhet 13 Eiendomsforhold 14 Topografi og landskap 15 Grunnforhold 15 Arealbruk og bebyggelse 15 Kulturminner og kulturmiljø 16 Naturmiljø 16 Naturmiljø på land 16 Naturmiljø i sjø 16 Reindrift 16 Trafikale forhold 17 Veiforbindelser til Leirpollen 17 Maritime forhold 17 Teknisk infrastruktur 17 Grunnforholdene ved Leirpollen 18 Innledning 18 Grunnforholdene ved Leirpollen 19 Egnethet for utbygging 20 Planstatus 21 Nasjonale mål og retningslinjer 21 Regjeringens nordområdestrategi 22 Gass- og oljeutvinning i Barentshavet 22 Internasjonal skipstrafikk 23 Den nordlige sjørute 23 c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 3 av 50

21 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Regionale mål og retningslinjer 23 Kommuneplan Leirpollen havneområde 25 Kommunedelplaner 26 Kommunedelplan for Tømmernes - Infrastruktur for fremtidig havne- og industriutbygging 26 Konseptvalgutredning (KVU) E6 Høybuktmoen - Kirkenes 27 Reguleringsplaner 27 Olje-omlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden 27 Områderegulering Kirkenes Industrial Logistics Area AS (KILA) 28 Veiadkomst KILA fra E6 ved Hesseng 29 Veiadkomst til KILA fra Kirkenes sentrum 29 Områderegulering Norterminals anlegg på Gamnes 30 Alternativer 31 KU-forskriftens krav om alternativvurderinger 31 Alternativvurderinger 31 Leirpollens egnethet som havne- og næringsområde 31 Tidligere vedtak om næringsutvikling i området 31 Vesentlige problemstillinger og utredningsoppgaver 33 Innledning 33 Allerede gjennomførte undersøkelser 33 Metodikk 33 Naturmiljø på land 34 Naturmiljø i sjø 34 Landskaps- og terrengforming 36 Kulturminner 36 Kulturminner på land 36 Marin arkeologi 36 Utslipp til sjø 37 Forurensning til grunn og vann 38 Friluftsliv og rekreasjon 38 Reindrift og samiske interesser 39 Veg og trafikk 39 Teknisk infrastruktur 40 Folkehelse 40 Barn og unges oppvekstmiljø 40 c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 4 av 50

22 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Samfunnsmessige konsekvenser 41 Risiko og sårbarhet 41 Miljøovervåking og miljøoppfølging 42 Forholdet til overordnede mål og retningslinjer 43 Forholdet til Kirkenes lufthavn 43 Forholdet til forsvaret 43 Planprosessen 44 Planprosessen for Kirkenes Norhavn 44 Parallelle planprosesser 45 Medvirkning 45 Generelt 45 Informasjonsmøter grunneiere og reinnæringen 46 Tidsplan for planprosessen 47 Kilder 50 c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 5 av 50

23 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Innledning Formål og bakgrunn Kirkenes Norhavn AS planlegger å etablere et havne- og næringsområde i Leirpollen på østsiden av Tømmerneset, i Sør-Varanger kommune. Dette nye havne- og næringsområdet vil ligge til indre del av Bøkfjorden. Kommuneplanens arealdel for er fortsatt gjeldende vedtok kommunestyret kommunedelplan for Tømmernes som viste vei- og kraftforsyningsløsninger frem til Norterminals planlagte gass- og oljeomlastningsterminal på Gamnes. I samme møte, , vedtok også kommunestyret områderegulering for Norterminals omlastningsterminal for olje og gass på Gamnes Tiltakshaver og planforslagsstiller for havne- og næringsutbygging i Leirpollen er Kirkenes Norhavn AS. Planfaglig konsulent: Norconsult AS. Bakgrunn Tiltakshaver ønsker å tilrettelegge for havne- og industriutbygging til petroleumsrelatert næring på egnede lokaliteter på Tømmerneset. Kirkenes med kaier og havnearealer som i dag benyttes til sjørelatert og annen industri, har ikke utbyggingsmuligheter i den størrelsesorden som er påkrevd for større petroleumsrelaterte aktører. Det er derfor nødvendig å legge slik aktivitet utenfor det eksisterende havneområdet. Kirkenes Norhavn havne- og næringsområde vil inneholde supplerende servicefunksjoner til omlastingsterminalen på Gamnes, som f. eks. miljø- og beredskapsdepot, beredskapsbåter og havn for slepebåter. I tillegg vil området bli lagt til rette som offshorebase og for petroleumsrelatert industrivirksomhet samt container- og næringsfunksjoner. Det er ønskelig at denne aktiviteten etableres med en viss nærhet til annen type industri og næringsaktivitet og bysentrum med tilhørende boligområder. Mulige veiadkomster til Leirpollen: Alt. 1A Veitilknytning over Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) til Leirpollen via veiforbindelse direkte inn til Kirkenes, alternativt knyttet til E6 ved Hesseng. Alt. 1B Ny veitrase fra E6 ved Strømmen bru til Leirpollen Planområdet Planområdet er i utgangspunktet definert slik at vi med stor sikkerhet vil kunne føre frem nødvendig infrastruktur til havneområdet i Leirpollen. Etter at planprogram har vært lagt ut til offentlig ettersyn og merknader til planprogrammet er kommet inn, samt aktuelle vegløsninger frem til Leirpollen er vurdert, vil det være aktuelt å stramme inn planområdet i betydelig grad. Grensene for planområdet er lagt slik at de ikke berører sikkerhetssonene til skytefeltene som forsvaret har på Høybuktmoen. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 6 av 50

24 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Figur 1-1. Avgrensing av planområdet Det utredes to ulike korridorer for veiadkomst frem til Leirpollen: Alt. 1A - Adkomst fra KILA (og Kirkenes sentrum/ alternativt E6 ved Hesseng) via bro over Langfjorden Alt. 1B - Adkomst fra Strømmen bru, med ny veitrase på østsiden av Tømmerneset og på vestsiden av Langfjorden Planprosess og valg av plantype Det er den formelle planlegging for områdeplan med konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven (PBL) som igangsettes med dette planprogrammet. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, vesentlige problemstillinger, hvilke alternativer som vil bli utredet, behovet for utredninger og hvordan planprosessen skal gjennomføres, spesielt medvirkningsdelen. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 7 av 50

25 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Etter at planprogrammet har ligget ute til offentlig høring vil alle innkomne bemerkninger bli vurdert, og eventuelle endringer vil bli innarbeidet før endelig planprogram fastsettes av kommunestyret. Fastsatt planprogram vil danne grunnlag for det videre arbeidet med konsekvensutredninger og områdereguleringen. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 8 av 50

26 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Foreliggende planer og alternativer Foreløpige planer for havne- og næringsområdet De foreliggende skisser og illustrasjoner av anlegget som tenkes bygget ved Leirpollen er laget i forbindelse med tidlige mulighetsstudier. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å planlegge terminalen, samtidig som man vurderer de muligheter beliggenheten gir. Illustrasjonene er derfor ikke endelige, men må sees på som illustrasjoner fra en forberedende fase i planleggingen. Det er sannsynlig at anlegget bygges i to faser. Figur 2-1 under viser en foreløpig avgrensing av tiltaksområdet for selve terminalen, samt grenser for utbyggingen for fasene. FASE 2 FASE 1 Figur 2-1. Oversikt over planlagt utbyggingsområde - fase 1 og 2 c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 9 av 50

27 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Figur 2-2. Illustrasjon av fase 1-utbyggingen Havne- og næringsområdet ved Leirpollen sammen med Norterminals olje- og gassterminal på Gamnes legges til rette for å kunne bli kjerneområde for kommunens og regionens satsing innenfor olje- og gass i nordområdene. Det totale omfanget vil avhenge av markedet og aktørenes interesse og vilje til å satse i området. Industriområdet og havneområdet kan omfatte følgende funksjoner: Offshorebase Beredskapshavn Slepebåthavn Container-/næringsfunksjoner. I tillegg vil det bak kaiene utvikles næringsarealer i tilknytning til havnefunksjonene, som vil vokse etter behov. Her vil det som nevnt foran kunne etableres en servicebase for olje- og gassvirksomheten. Her vil det kunne bygges nye kaier i takt med etterspørselen, og med utvikling av arealene i bakkant vil det bli betydelig plass for ny næringsvirksomhet. Det vil bli anlagt kaier med ulike størrelse og dybder foran kaifront. Lengst i sør, fase 1-området, 350 daa areal, vil to kaier ha dybde 25 m i kaifront (kan betjene skip opp til dwt) og to kaier lengre nord med dybde 15 m i kaifront. Kaiene plasseres slik i forhold til hverandre at ved behov for lengre kaifront så kan kaiene bygges helt eller delvis sammen. Dvs. samme opplegg som for oljeforsyningsbasen i Sandnessjøen. I fase 2-området beregnes det å kunne innvinne opp til daa ved utfylling. Her vil kaiene, sannsynligvis 3-4 kaier a m, ha dybde på 15 m i kaifront. Dette fordi kostnadene forventes å bli uforholdsmessig mye større ved forlengelse av tilhørende utfyllinger til større dyp. Dette forhold vil imidlertid bli utredet nærmere. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 10 av 50

28 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Adkomstalternativer Det er per dags dato flere mulige scenarioer for løsning av adkomst til terminalområdet i Leirpollen. I gjeldende kommuneplanen (fra 2005) er løsningen veiadkomst fra KILA, med bro over Langfjorden til Tømmerneset. I planens merknader er det også vist til mulig veiatkomst fra Strømmen bru via Langfjordens vestside. Det foreligger godkjente reguleringsplaner for veitilknytning til E6 ved Hesseng og videre føring av vei via KILA og tunnel inn til Kirkenes sentrum. Det valgte veialternativet for Norterminal på Gamneset er via Leirpollen. En veitilknytning fra E6 til Kirkenes Norhavn, Leirpollen, vil derfor også kunne gi en veiutløsning for Norterminals planlagte anlegg på Gamnes. Veitilknytning fra E6 til Leirpollen vil i utgangspunktet bli bygget ut i privat regi, men etter standard i henhold til de statlige vegnormaler. Dette vil åpne for mulighet til at veien kan når den er ferdigstilt overdras til offentlige virksomhet/etat for videre drift og vedlikehold. Dersom det ligger til rette for offentlig/privat samarbeid for bygging av atkomstveg til Leirpollen, vil tiltakshaver vurdere inngåelse av Utbyggingsavtale i henhold til Plan- og bygningslovens kap. 17. Kommunen ferdigstilte i 2015 kommunedelplan for infrastruktur til framtidig havne- og industriutbygging på Tømmerneset. Her inngikk både alternative forbindelser til E6 og alternative traseer inne på Tømmerneset, som ble underlagt en bred vurderings- og silingsprosess. KILA er tidligere planlagt med veiforbindelser både mot Kirkenes sentrum i nord og mot E6 ved Hesseng i syd. Figur 2-3 Alternative veitraseer som er vurdert i KDP Tømmerneset Dersom korridoren langs Langfjorden velges som hovedadkomst er det i utgangspunktet alt. 1B som skal legges til grunn for Leirpollen-utbyggingen. Dette er utredet og beskrevet i tilknytning til kommunedelplanen, og er et alternativ som det ikke er knyttet vesentlige konflikter til. Det var ingen spesielle merknader fra forsvaret eller reindriftsnæringen til dette alternativet. Veien til Leirpollen vil ligge utenfor sikkerhetssonen til forsvarets eksisterende skyte- og øvingsfelt. Ifølge tilbakemelding fra c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 11 av 50

29 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Sametinget og Finnmark fylkeskommune til kommunedelplanen har disse forvaltningsorganene, på bakgrunn av befaring av området, ikke kulturminnefaglige merknader til dette alternativet. Alternativt vil veitilknytning til Leirpollen over KILA i henhold til Alt. 1A også bli vurdert. Ny vei tilknyttes alternativt E6 like vest for Strømmen bru, og etableres langs strandlinjen på vestsiden av Langfjorden. Veilinja er i utgangspunktet plassert forholdsvis tungt i terrenget for å unngå store fyllingsflater ned mot strandkanten. Forslagsstiller/tiltakshaver vil i forbindelse med planleggingen av veiadkomstene nedsette et arbeidsutvalg der reinbeitedistriktene 5A og 4/5B blir invitert til å delta/gi innspill til arbeidet med planleggingen av veitraseen til Leirpollen før endelig forslag fremmes. Målet er å utforme veiføringen slik at rein og vilt har fluktmulighet ved kryssing av veien. Grunneierne langs veitraseen vil også bli orientert under planleggingen og invitert til å komme med innspill før endelig forslag utformes. Figur 2-4 Planskisse alternativ 1B fra Strømmen bru og alt. 1A over KILA (Kilde: Kommunedelplan Tømmernes (2015) c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 12 av 50

30 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Dagens situasjon Beliggenhet Planområdet for havne- og næringsområdet Leirpollen på Tømmerneset i Sør-Varanger kommune er ca dekar (mål) stort. I tillegg kommer området som omfatter en korridor for fremtidig atkomstvei fra Strømmen mot Leirpollen på østsiden av Tømmerneset, samt forbindelser over Langfjorden mot KILA. Figur 3-1. Planområdets avgrensning med rød stiplet linje. Plassering av terminalområdet er avklart, men endelig valg av veitilknytning mellom næringsområdet og E6 er ikke avklart. Det vises til kapittel 2.2. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 13 av 50

31 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Eiendomsforhold Planområdet eies hovedsakelig av Finnmarkseiendommen (FeFo). Forsvaret fester store områder på Tømmerneset av FeFo. Grensen for eiendommen som Forsvaret fester i planområdet går langs Langfjorden og Bøkfjorden der formålsgrensen mellom forsvarets øvingsområde og LNFR-området er vist på gjeldende kommuneplan av I strandsonen langs Langfjorden og Bøkfjorden ligger det en del i dag fritidseiendommer i privat eie eller festet av FeFo. Planområdet grenser opp mot området som forsvaret fester av Fefo. Tiltaket til Kirkenes Norhavn vil ikke berøre sikkerhetssonene til skytebanene som forsvaret har på Høybuktmoen. Tiltaket vil ventelig heller ikke berøre forsvarets øvingsområde langs Langfjorden/Bøkfjorden. Eiendommer langs Langfjorden og Bøkfjorden Oversikt over eiendommer som kan bli berørt av en eventuell utbygging: (Tabellen beskriver kommunenummer Gårdsnr./Bruksnr./Festenr.) Knr.- Gnr./Bnr./Fnr. Eier/kontaktperson FINNMARKSEIENDOMMEN (FEFO) FINNMARKSEIENDOMMEN (FEFO) /1/29 FORSVARSBYGG /47 FORSVARSBYGG /23 LILLEBIL BJØRGUNN ANGELSEN /1/11 FAGERVIK PER ARVID /32 GUTTU PER /23 HAAGENSEN LEIF ARNE /29 HANSEN ELISABETH /29 HANSEN SISSEL ANNE /1/37 HENRIKSEN INGAR GUSTAV /1/3 IVERSEN ERLEND /1/10 IVERSEN JOHNNY /1/2 OG 11/1/14 IVERSEN ROGER /30 JENSEN ELI /33 JOHANSEN STIG TORE /1/18 JØRGENSEN KETIL /1/7 KOLPUS BJØRG LISBETH /1/7 KOLPUS WALTER /23 KRANGE MAY VILGUNN /7 LARSEN ARILD /39 LARSEN SØLVI /26 MOEN SOLFRID JOHANNE /23/1 MORTENSEN ERNST ROBERT /40 MUOTKA JACK STURE HANSEN /1/7 NORMANSETH KARI H K /54 PETTERSEN BENTE JOHANSEN /40 RESBERG MAI-LISS /47 RØSSETH MARY /1/37 SOTKAJÆRVI GUNN VIGDIS c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 14 av 50

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram /52 STRAND HÅKON /46 STRAND STEINAR /1/17 SØRENSEN EVA LILL /30 TANNVIK KIRSTI JENSEN /1/12 ULVANG STIG HENNING /1/6 WILLE KIRSTEN FRØYDIS S Topografi og landskap Planområdet har kystalpint landskap, typisk for denne delen av Finnmark. Landskapsformene er avrundede, med en høyde mellom 100 og 150 m. I forbindelse med kommunedelplanen for Tømmerneset ble det utarbeidet en beskrivelse av landskapsbildet på Tømmerneset. Her ble også enkelte av de tiltak som lå inne i planen visualisert. Figuren nedenfor viser et eksempel på slik visualisering. Figur 3-2 Visualisering av den planlagte veitraseen KILA Leirpollen, sett fra Kirkenes (Kilde: Kommunedelplan Tømmernes) Grunnforhold Det er gjennomført omfattende undersøkelser om geologi og geotekniske forhold på land så vel som i sjø. Det er redegjort nærmere for resultatene fra disse undersøkelsene i kapittel 4. Arealbruk og bebyggelse Det ligger flere eldre bygninger på vestsiden av Langfjorden. Disse brukes i dag som fritidsboliger. Ut over disse er det ikke bebyggelse innenfor planområdet. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNFR-område) og øvingsområde for forsvaret, samt fremtidig havn (Leirpollen). c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 15 av 50

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Kulturminner og kulturmiljø Finnmark fylkeskommune og Sametinget befarte den aktuelle strekningen mellom Strømmen og Leirpollen (trase 1 B) i Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner, og fylkeskommunen og Sametinget har i sine uttalelser ingen merknader til tiltaket. Naturmiljø Naturmiljø på land I forbindelse med planleggingen av Norterminal ble det sommeren 2012 gjennomført en kartlegging av vegetasjon og naturtyper langs veialternativ 1A på Tømmerneset. Området viste seg å ha en god variasjon i landskapsformer og vegetasjonstyper. Det må gjennomføres tilsvarende registrering for resterende del av alt. 1B. Det vil bli gjennomført naturmiljøregistreringer på strekningen Strømmen bru Leirpollen samt vurdert konsekvensene ved bygging av vei gjennom området. Naturmiljø i sjø Det meste av fjordsystemet, med Bøkfjorden og Korsfjorden, inngår i den nasjonale laksefjorden med utgangspunkt i Neidenfjorden/Neidenelva. Inneværende år avsluttes omfattende registreringer av anadrome laksefiskers opphold og vandring i fjordsystemet. Det samme gjelder overvåkning av en rekke sjøfuglers opphold i fjordsystemet. Resultatene fra disse undersøkelsen skal legges til grunn for de vurderinger som gjøres. Det er tidligere etablert et miljøovervåkingsprogram i fjordsystemene ved Kirkenes. Naturverdiene i området gir føringer for miljøovervåkingen i anleggsfasen. Avbøtende tiltak som følge av ordinære utslipp så vel som forurensning, vil beskrives i miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø. Reindrift I dag drives det reindrift i området. Tømmernes benyttes både som sommerbeiteområde og vinterbeiteområde. Området brukes for tiden av to distrikter Pasvik reinbeitedistrikt 5A og Spurveneset og Skogerøy reinbeitedistrikt 4/5B. Området fungerer som beiteområde for rein selv om Høybuktmoen flyplass ligger innenfor området. Forsvaret driver skyteaktivitet på skytebaner innenfor forsvarets område på Tømmernes. I tilknytning til kommunedelplanen for Tømmerneset, som ble behandlet i kommunestyret , ble det gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) en omfattende konsekvensutredning for konsekvensene for reindrift av aktuelle tiltak på Tømmerneset. Utformingen av utbyggingsområdene i Leirpollen vil ha konsekvenser for reindriften. Disse forhold vil også bli tatt opp/konsultert med reindriftsnæringen før endelig forslag til plan blir utformet og fremmet. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 16 av 50

34 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Trafikale forhold Veiforbindelser til Leirpollen Det er ikke adkomstvei til planområdet i dag. I godkjent kommuneplan av 2005 er det vist en veitilknytning til Leirpollen via KILA. Sør-Varanger kommune har under utarbeidelsen av kommunedelplan for Tømmernes, utredet ulike løsninger for adkomst til de aktuelle utbyggingsområdene som er utredet, inklusiv adkomst til Leirpollen. Maritime forhold Kystverket har i forbindelse med KVU E6 Høybuktmoen Kirkenes utarbeidet en farledsutredning der det er gjort rede for maritime krav samt en vurdering av alternative lokaliteter for lokalisering av en stamnetterminal. Lokalitetene er vurdert ut fra Kystverkets egne krav til farled frem til en ny stamnetterminal. Konklusjon: Leirpollen er egnet som omlastingsterminal for oljeprodukter og store godsmengder. Dvs. at området også dekker kravet til de maritime forhold for en stamnetterminal. Det vil bli utredet mer detaljert grunnlag knyttet til de maritime forhold for fastleggelse av egnet sted for lokalisering av kaier, havnetekniske anlegg, se pkt Teknisk infrastruktur. Teknisk infrastruktur Det er lite av teknisk infrastruktur i planområdet i dag. En 22 kv kraftledning krysser Tømmerneset ca. 1 km sør for Kirkenes Norhavns område. Denne kraftledningen har for dårlig kapasitet til å betjene Norterminals planlagte anlegg på Gamnes og i Leirpollen. I forbindelse med disse utbyggingsplanene er det utredet infrastrukturløsninger. Det er i denne sammenheng foreslått ny kraftledning til Tømmerneset. Traseen er planlagt å gå fra påkoblingspunkt på Toppenfjellet, krysse Langfjorden for så og videreføres til Leirpollen langs veiadkomsten som planlegges til Leirpollen. Traséen er vist i godkjent kommunedelplan for Tømmerneset. Denne planen for utbygging av ny infrastruktur må ses i sammenheng med planene for Leirpollen og gass- og oljeterminalen på Gamnes. Vannforsyning av området ble også utredet i forbindelse med kommunedelplanen for Tømmerneset. Nedslagsfeltet til kommunens vannforsyningsanlegg i Sandnesdalen gir tilstrekkelig vannforsyning til utbygging av Gamnes og Leirpollen. Selve vannforsyningsledningen planlegges påkoblet en hovedvannledning som kommunen planlegger å etablere samtidig med utbyggingen av KILA dette for å sikre vannforsyningen til Kirkenes sentrum, sykehus, skoler og institusjoner. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 17 av 50

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Grunnforholdene ved Leirpollen Innledning I forbindelse med planer for havneanlegg og næringsområder utenfor Kirkenes er det gjort undersøkelser av grunnforholdene ved blant annet Gamnes, Leirpollen, Pulkneset og Høybukta vest. Det er utført geotekniske grunnundersøkelser i områdene, hvor man har registrert dybder til berg, omfanget av marin leire samt tatt opp prøver av løsmassene. I Leirpollen er det også gjort en ingeniørgeologisk vurdering av bergartene i området og deres egnethet som bygningsmateriale og utfyllingsmasse. Undersøkelsene av grunnforholdene i de fire områdene er gjort med tanke på egnethet for etablering av fylling i sjø knyttet til etablering av havneanlegg og næringsområder. En av forutsetningene er at man kan etablere kai med dybder ved kaifront i størrelsesorden minimum 25 m. Det er utført grunnundersøkelser av Multiconsult i de tre områdene. Norconsult har også gjennomført grunnundersøkelser i Leirpollenområdet. I tilknytning til plansaken for Leirpollen kan det henvises til følgende geotekniske datarapporter: Leirpollen RIG01 datert 7. desember 2016 utarbeidet av Norconsult [1] KVU Kirkenes Leirpollen RIG-RAP-004 datert 7. desember 2016 utarbeidet av Multiconsult [2] Figur 4-1: Oversiktskart over de ulike områdene hvor det er gjennomført nærmere grunnundersøkelser. (Kilde: Multiconsult geoteknisk datarapport) c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 18 av 50

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Grunnforholdene ved Leirpollen Ut fra NGUs kvartærgeologiske kart består løsmassene i området hovedsakelig av bart fjell (lyse rosa), noe tykk marin avsetning (blå) og noe tynn morene (lyse grønn). 1 Området presentert i [2] 2 Området ikke presentert i [2] Figur 4-2 NGUs kvartærgeologisk kart for Leirpollen Det er utført grunnundersøkelser i to omganger. Hvert enkelt område strekker seg ca. 1 km. Områdene er videre omtalt som område 1 og område 2. Det ble først utført grunnundersøkelser i område 1 av Norconsult AS for Kirkenes Norhavn (Norterminal) i mai Men på grunn av dårlige grunnforhold inne i viken ble det utført supplerende grunnundersøkelser lengre sør, område 2. De supplerende grunnundersøkelsene for Kirkenes Norhavn ble utført av Multiconsult (oktober/november 2016), siden de også skulle utføre grunnundersøkelser ved Leirpollen på oppdrag fra Kystverket. Kystverket fikk tilgang til de tidligere utførte grunnundersøkelsene utført av Kirkenes Norhavn for område 1, i tillegg utførte de noen supplerende boringer. Prøvene av løsmassene som ble tatt opp henholdsvis i område 1 og område 2 ble analysert i laboratorium hos NGI og Multiconsult. Begge to områdene er omtalt i referanserapporter [1] mens i referanserapport [2] er kun det nordligste området (1) omtalt. Basert på geoteknisk datarapport [1] og [2] så er det i området 1 et lag med bløte løsmasser som har en tykkelse mellom 1-18 m, over et fast lag (morene) og berg. Laget med morene varierer og har en tykkelse mellom 1-23 m. Videre sørover (område 2) avtar tykkelsen av laget med bløte løsmasser. Det er registrert mellom 2 8 m bløte løsmasser over morene og berg. I dette området er laget med morene inntil 4 m tykt. Størst tykkelse på det bløte løsmasselaget er på den nordligste delen av område 2. Lengre sør er det registrert inntil 2 3 m med bløte løsmasser over morene eller berg. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 19 av 50

37 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Område 1 Område 2 Figur 4-3: Oversikt grunnundersøkelser utført for Kirkenes Norhavn, Leirpollen Det er tatt opp prøver av løsmassene i området 1 og 2. For område 1 ble det tatt opp prøver på land og en til sjøs. På land i område 1 ble det avdekket leire og kvikkleire og i sjøen bløt leire. I område 2 består løsmassene hovedsakelig av bløt leire og den er stedvis kvikk. Det ble påvist kvikkleire/sprøbruddmateriale i et par borpunkt i den nordlige delen av område 2. I områdene hvor det er utført grunnundersøkelser er det vanndybder på henholdsvis mellom 3 15 m for område 1 og mellom 7,5 30 m for område 2. På bakgrunn av utførte grunnundersøkelser vil en utbygging kunne gjøres enklest og rimeligst i område 2. Masseutskiftingen kan utførers hovedsakelig fra land med spesialutstyr med stor rekkevidde, men det kan være behov for noe arbeid fra flåte, der det blir for stort vanndyp. Utforming av området vil legge føringer for dette. Egnethet for utbygging For de ulike områdene er det tenkt å etablere fyllinger i sjø for å få tilstrekkelig vanndybde ved kaifront. For etablering av fyllinger i sjø, anbefales det at man fjerner de bløte leirmassene og erstatter disse med grov stein suksessivt utover fra strandsonen. Dersom det blir for store dybder for å kunne fjerne løsmasser med gravemaskin, kan man evt. gå over til mudring eller massefortrenging med sprenging. For Leirpollen vil område 2 som ligger i den sørlige delen av området være best egnet for å etablere fylling i sjø. Det finnes stor forekomst av synlig berg i området og det ingeniørgeologiske notatet [5] omtaler bergarten som god og egnet til utsprenging, som utfyllingsmasser og som tåler stor belastning. Omtalt område har en størrelse på mer enn 350 dekar. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 20 av 50

38 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Planstatus Nasjonale mål og retningslinjer Planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Samordnet areal- og transportplanlegging er nær knyttet til areal- og transportpolitiske vedtak. De nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra skal sikre nødvendig samordning innenfor planleggingen, og bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere. Denne planretningslinjen erstatter rundskriv T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Barn og planlegging I plan- og bygningslovens formålsparagraf ( 2) står det at det skal legges spesielt til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår. Det er også utarbeidet egne rikspolitiske retningslinjer på området. Formålet med rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (T-1/95) er å: synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinjene stiller krav om det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og unge bruker dersom disse bygges ned. Klima- og energiplanlegging Den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100- metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk (som Finnmark) er større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer, spesielt til næringsutvikling, som for eksempel sjørettede reiselivsanlegg. Nasjonale laksefjorder Beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder er gitt av begrensningen Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen tillates ikke. I St.prp. nr. 32 (2006) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale vassdrag og laksefjorder" gis det en mer detaljerte redegjørelse for beskyttelsesregimet utover det som tidligere har fremkommet i St.prp. 79 og i Innstilling til Stortinget nr c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 21 av 50

39 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Neidenfjorden/Korsfjorden/Bøkfjorden er opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Neidenelva. Neidenelva er Finnmarks tredje beste og blant landets ti beste laksevassdrag. To andre laksevassdrag munner ut i denne nasjonale laksefjorden. Neidenfjorden og Bøkfjorden utgjør et fjordsystem på om lag 35 km lengde. Regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord, neste trinn i regjeringens nordområdestrategi, innebærer en kraftig satsning på næringsutvikling til lands og til havs og en opptrapping på investeringer til samferdsel, farleder og havner i nord. Dokumentet er et styringsdokument, med en oppsummering av alt arbeidet med nordområdestrategien frem til nå, og veien videre. Med nordområdesatsingen vil regjeringen: a) Utvikle kunnskap om klima og miljø i nordområdene b) Styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder c) Stimulere til bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs d) Fremme landbasert næringsutvikling i nord e) Videreutvikle infrastrukturen i nord f) Opprettholde en fast suverenitetshevdelse og styrke samarbeidet over grensene i nord g) Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag Gass- og oljeutvinning i Barentshavet Januar 2015 ble 23. konsesjonsrunde lyst ut hvorav 34 blokker i Barentshavet sørøst og 20 blokker i den øvrige del av Barentshavet, totalt 54 blokker utlyst 32 blokker innenfor forhåndsdefinerte områder (TFO) (se figur nye konsesjonsrunder for leteaktivitet i Barentshavet, Nordlige sjørute, mm. Mai 2017 utlyst ytterligere 53 blokker innenfor TFO i Barentshavet. Tildeling forventes i begynnelsen av 2018 Juni 2017 utlyste regjeringen 24. konsesjonsrunde hvorav 93 blokker er i Barentshavet Dvs. at regjeringen satser stort på leting etter olje- og gass i Barentshavet. Dette vil normalt gi store ringvirkninger for Finnmark dersom resultatet av all letevirksomhet blir positiv. Tilgangen til gode kaier, god plass på land og god transportinfrastruktur til og fra havnen er en vesentlig forutsetning for at Kirkenes skal kunne framstå som en attraktiv tjenesteleverandør for petroleumsindustrien og internasjonale transportører og vareeiere. En utbygging av Kirkenes Norhavn og Norterminals olje- og gassterminal på Gamnes kan sees på som en viktig del av nordområdesatsingen for denne regionen. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 22 av 50

40 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Figur 5-1. Utsnitt av olje- og energidepartementets blokker for leting etter gass- og olje i Barentshavet Internasjonal skipstrafikk Den internasjonale skipstrafikken mellom Tromsø og Russland har økt med 35 % siden 2012 og utgjorde i fartøybevegelser. Tre fjerdedeler av denne trafikken er internasjonal transitt til og fra Russland, eller trafikk mellom Russland og norske havner. En vesentlig del av denne trafikken er petroleumsprodukter. Her vil Kirkenes kunne ha et betydelig utviklingspotensiale i forbindelse med frakt av petroleumsprodukter fra russiske terminaler i Pechoraog Karahavet til internasjonale kunder. Den nordlige sjørute Den nordlige sjøruten strekkes seg fra innløpet til Karahavet i vest og østover langs kysten av Sibir frem til stredet mellom Tsjukotkahalvøya og Saint Lawrence Island, sør for Beringstredet. Den nordlige sjørute representerer i dagens situasjon ikke et utviklingspotensiale for Kirkenes på kort og mellomlang sikt. Dog bør Sør-Varanger følge med i utviklingen og mulighetene ved kysten langs den nordlige sjørute nå som isen i løpet av året trekker seg stadig tidligere tilbake. Regionale mål og retningslinjer Fylkesplan for Finnmark Planens del om arealpolitikken er forlenget og gjelder inntil det foreligger vedtatt «Regional plan for arealutvikling». Fra den foreliggende plan: c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 23 av 50

41 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Visjon: Finnmark der drømmer blir virkelighet Utfordringer: Arbeid arbeid - arbeid Arealpolitiske hovedmål: Finnmark der vi tar vare på miljøet, sikrer en langsiktig og bærekraftig arealpolitikk og en fornuftig bruk av naturressurser og kulturarv. Næringspolitisk hovedmål: Finnmark der næringslivet er framtidsrettet og konkurransedyktig med økt verdiskaping og sysselsetting basert på fylkets fortrinn og muligheter. Fylkesplanen gir retningslinjer for en rekke områder, blant annet retningslinjer for naturvern retningslinjer for hyttebygging, anleggsutbygging og masseuttak retningslinjer for reindriftens arealvern retningslinjer for stedsutvikling retningslinjer for fiskeri og kystsoneforvaltning En viktig faktor i forhold til utvikling av arbeidsplasser i Finnmark har vært satsingen mot Nordvest- Russland på områdene servicenæringer og produksjon for det russiske markedet. Den geografiske nærheten til Russland med stor befolkning og store markeder gir muligheter innen flere sektorer. Fremtidens Finnmark - RUP Følgende områder prioriteres, vedtatt av fylkestinget : 1. Finnmark fylkeskommune mener økt samarbeid, både mellom bedrifter og andre nettverksaktører er viktig for å fremme og utvikle en konkurransedyktig verdiskapning i Finnmark. Samarbeidet bør fremmes mellom aktører både på tvers av bransjer og regioner. Spesielt vil det være viktig å fremme samarbeidet mellom ulike næringsaktører, forvaltning og FoU-miljø. 2. Verdiskapningen i Finnmark blir realisert gjennom samhandling, og i konkurranse med store og internasjonale aktører. En av de viktigste innsatsfaktor i verdiskapningen vil være den kunnskap og kompetanse den enkelt aktør besitter. Finnmark fylkeskommune mener derfor det er viktig at næringsaktørene blir gjort best mulig i stand til å tilegne og utvikle seg nødvendig kunnskapen og kompetanse, da disse vil være viktige drivere for forutsigbar og bærekraftig verdiskapning i fylket. 3. Et styrket regionalt omdømme vil være viktig både for å kunne tiltrekke seg nødvendig kompetanse, og styrke bedriftenes konkurransemessige posisjon. Finnmark fylkeskommune mener derfor det er nødvendig at arbeidet med å styrke og utvikle det regionale omdømme prioriteres. Regional planstrategi for Finnmark Regional planstrategi for Finnmark er et overordnet, helhetlig og målrettet verktøy som skal gi retning for det videre planarbeidet og kartlegg hvilke planer og strategier som skal utarbeides i inneværende valgperiode. Strategier: - Oppfordre til plansamarbeid mellom kommunene - Samarbeide for å heve plankompetansen og kapasiteten i kommunene - Legge opp til tettere samarbeid mellom kommuner og sektormyndigheter - Legge til rette via regionale føringer som muliggjør samarbeid mellom kommunene - Skape forutsigbarhet for næringsaktører som ønsker å starte og utvikle en bedrift i Finnmark c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 24 av 50

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Kommuneplan I tilknytning til samfunnsdelen til kommuneplanen er følgende hovedmål vedtatt: «Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekt i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv» Næringsutvikling er et av hovedsatsningsområdene til kommunen i perioden. Det skal settes av areal for næringslivets behov og nye næringsareal skal fortrinnsvis lokaliseres i nærheten av eksisterende areal til samme formål. Leirpollen havneområde Leirpollen ble allerede i kommuneplanen fra 2005 avsatt til framtidig havneområde. I kommuneplanens arealplan angis det allerede i vedtaksgrunnlaget fra 2005 at arealsituasjonen for havna og havnetilknyttede funksjoner på Kirkeneshalvøya er presset. Begrensingen gjelder flere faktorer som f. eks. tilgjengelig areal, arealbrukskonflikter, dårlig veitilknytning og uhensiktsmessig utnyttelse og arealbruk. I planen antydes det at tilgjengelig areal ved utfylling utgjør i størrelsesorden daa og 3 km kai med stor dybde. I kommuneplanens merknader et begge veialternativ for utløsing av Leirpollen, alt. A over KILA og alt. B langs Langfjordens vestside, angitt. Som mulige konfliktpunkter er angitt: En utvikling av området vil medføre at området helt mister sin natur- og rekreasjonsverdi Aktivitet i området vil påvirke noen eksisterende hytter og vei vil komme i konflikt med disse Havneaktivitet vil berøre et område med historisk verdi fra krigstiden En utfylling og planering av området krever store masse forflytninger som vil påvirke landskapets form vesentlig Som områdets egnethet påpekes: Basefunksjoner mot olje- og gassvirksomhet pga. store mulige kailengder Servicevirksomhet mot skip Etablering av maritime konstruksjoner Kommuneplanens konklusjon: En utbygging vil vanskeliggjøre bruken av dette området som rekreasjonsområde. En kombinasjon med forsvarets øvingsområde burde ikke skape konflikter. Videre kreves det delvis store investeringer for å kunne ta i bruk området. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 25 av 50

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Figur 5-2. Utsnitt av gjeldende kommuneplan , vedtatt Kommunedelplaner Kommunedelplan for Tømmernes - Infrastruktur for fremtidig havne- og industriutbygging Sør-Varanger kommune har utarbeidet kommunedelplan for Tømmernes som ble vedtatt i kommunestyret Bakgrunnen for utarbeidelse av denne kommunedelplanen er at kommunen ønsker en overordnet koordinering av planlagte tiltak på Tømmerneset: Forsvaret på Høybuktmoen, Avinors planlagte utvidelse av flyplassen, Kirkenes Maritime Park AS på Pulkneset, Norterminals anlegg på Gamnes, nye havne- og næringsområder i Leirpollen, samt avklaring av trase for føring av ny E6 inn mot Kirkenes og offentlig vei til utbyggingsområdene. I kommunedelplanen er det vurdert areal til havne- og industriområder ved Leirpollen, Gamneset og Pulkneset. I tillegg ble det vurdert veitraseer samt traseer for strømforsyning og vannforsyning. Planen ble vedtatt og er innarbeidet i forslag til arealdelens plankart og bestemmelser. Planbeskrivelse og konsekvensutredninger er fortsatt gjeldende. Kommunedelplanen setter plan- og rekkefølgekrav om følgende: Det skal utarbeides områderegulering for alle industri- og havneområder som grunnlag for senere detaljregulering. Det skal utarbeides detaljregulering for veitraseer og andre infrastrukturanlegg (vannforsyning og kraftproduksjon). Innenfor areal for fremtidig veitrase inngår også trase for vannforsyning. Kulturminneundersøkelser i vei- og kraftlinjetraseer skal skje i detaljreguleringsplanene. Rekkefølgekrav for infrastrukturutbygging må settes i den enkelte områderegulering. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 26 av 50

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Ved den endelige behandling av kommunedelplanen ble kun Gamnes avsatt til industriområde. De andre områdene ble tatt ut av planen. Dvs. at kommuneplanen av 2005 gjelder for de øvrige områder på Tømmernes inntil nye planer er vedtatt. BI 7 Gamneset (fig. 4-1) er regulert i områderegulering for Norterminal AS vedtatt den HF 1 Slambanken (fig. 4-1) er regulert i områderegulering for KILA, vedtatt Konseptvalgutredning (KVU) E6 Høybuktmoen - Kirkenes bestilte samferdselsministeren gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for E6 Kirkenes- Høybuktmoen. 19. juni 2015 la Statens vegvesen, region nord, Kystverket, Avinor og Jernbaneverket (nå BaneNor) frem forslag til KVU E6 Høybuktmoen Kirkenes. Oppsummeringen var at både Leirpollen, Høybukta vest og Pulkneset er egnet for å etablere stamnetterminal. Tilrådningen fra Kystverket og Statens vegvesen var at det arbeides videre med konseptene Høybukta vest og Pulkneset, med en prioritering av Høybukta vest. Samferdselsdepartementet ga tilbakemelding om at det er besluttet at følgende hovedretningslinjer for videre utvikling av transportsystemet i Kirkenesområdet skal legges til grunn for videre planlegging:.. - Utbygging av eventuell ny havn i Kirkenes må finansieres av lokale myndigheter i samarbeid med private aktører, og lokale interesser må derfor vektlegges i valg av konsept. Statens bidrag til ny havn vil være begrenset til investeringsmidler til adkomstveg som er betinget av at ny havn kommer på plass. - I videre kontakt med lokale myndigheter legges Høybukta vest til grunn som statens prefererte lokaliseringsalternativ. I den grad staten skal vurdere mer kostnadskrevende alternativer for adkomstveg av hensyn til særskilte næringsinteresser, forutsettes det lokale bidrag til vegutbyggingen. Forsvarets interesser hensyntas så langt som mulig i det videre arbeid. -. Reguleringsplaner Olje-omlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden Det er godkjent reguleringsplan for deler av Kors- og Bøkfjorden I planen avsettes areal for akvakulturformål samt områder i sjøen for omlasting av olje. Figur 5-3 Oversikt over området som reguleringsplanen for deler av Korsfjorden og Bøkfjorden omfatter c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 27 av 50

45 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Områderegulering Kirkenes Industrial Logistics Area AS (KILA) Områdereguleringen ble vedtatt Figur 5-4 Eksisterende situasjon Figur 5-5 Mulig fremtidig situasjon Slambanken er dannet av fint fragmenterte steinmasser utskilt fra produksjonsanlegget ved Sydvaranger gruves fabrikk i Kirkenes. Her har grunneier Tschudi Kirkenes AS sammen med kommunen utarbeidet en områdereguleringsplan for et større havne- og industriområde Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA). Næringsområdet har en størrelse på vel daa. Veiatkomst til havne- og industriområdet ble vedtatt skal skje fra sør ved tilknytning til E6 ved Hesseng og i nord ved tunnel til Kirkenes sentrum. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 28 av 50

46 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Veiadkomst KILA fra E6 ved Hesseng Detaljreguleringsplan for atkomst til KILA fra sør Planid: , vedtatt: Planen sikrer en veiadkomst til KILA fra E6 i sør, nordvest for boligfeltet Hesseng. Veien går over Stormyra og inn til Slambanken/KILA. Det er planlagt gang- og sykkelvei langs strekningen. Videre inn mot Kirkenes sentrum er det planlagt veitunnel. Påhugget ved KILA og halve tunnelen inngår i denne planen. Resten av tunnelen og påhugget i Kirkenes sentrum behandles i egen detaljreguleringsplan som er under behandling. Etter at områdereguleringsplanen ble godkjent ble det utført ytterligere geotekniske undersøkelser, særlig for området Stormyra i sør, i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan. I tillegg er veien prosjektert og anbudsdokument i hovedsak ferdig utformet. Det er aktuelt å starte opparbeidelse av første adkomst til KILA i henhold til denne reguleringsplanen. Veiadkomst til KILA fra Kirkenes sentrum Detaljreguleringsplan for adkomst til KILA fra nord PlanID , planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn den 23. mai Reguleringsplanen er en direkte videreføring av detaljreguleringsplan for adkomst til KILA fra sør, og sikrer resterende del av tunnelen mellom KILA og Kirkenes sentrum. Denne adkomsten er viktig, da den vil gi kort vei mellom Kirkenes sentrum/kirkenes havn og KILA og fremtidige havne- og industriområder på Tømmerneset. Det etableres en ny rundkjøring i krysset Storgata/Solheimsveien (E6) og Kielland Torkildsens gate. NORDRE ATKOMST PLANID: SØRLIG ATKOMST PLANID Figur 5-6 Adkomstmulighetene til KILA c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 29 av 50

47 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Områderegulering Norterminals anlegg på Gamnes Områderegulering av Norterminals olje- og gassomlastnings- og lagringsterminal på Gamnes ble vedtatt Figur 5-7 Mulig fremtidig situasjon på Gamnes Området er regulert til i størrelsesorden daa industri-/havneområde i sjø daa industriområde daa næringsbebyggelse Anlegget er dimensjonert til å kunne ta imot skip opp til dødvekttonn (dwt). Dvs. dybde foran kai i størrelse 27 m. Terminalen er dimensjonert for å kunne ta imot i størrelsesorden 1,8 millioner m 3 råolje i tanker og kaverner. Utbygging av Norterminals anlegg på Gamnes forutsetter veiatkomst via Leirpollen. Mellom Leirpollen og Gamnes er det godkjent to alternative veiløsninger. Endelig avklaring/valg av veiløsning vil skje gjennom utarbeidelse av en detaljreguleringsplan for dette området. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 30 av 50

48 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Alternativer KU-forskriftens krav om alternativvurderinger I KU-forskriften er det gitt krav om beskrivelse av alternativer til valgt lokalisering/tiltak. Det vises til 5. Planprogram i forskriften: «Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet.» Alternativvurderinger Kommunen har latt gjøre en utredning om lokaliseringsalternativer (Asplan Viak Sør- Varanger kommune Mulighetsstudie Stamnetterminal havn. Leirpollen, Høybukta vest, Pulkneset). Konklusjonen er at På teknisk grunnlag har Leirpollen Syd det største utviklingspotensialet. Dette alternativet vurderes også å være det rimeligste alternativ å bygge ut i 1. byggetrinn. Leirpollen kan utvides nordover og mot vest for flere kaier og store massetak. Området har størst fleksibilitet på flere valg. Forholdene i sjøen er bedre egnet enn for de øvrige plasseringene for kai. Denne utredningen ble ferdigstilt Det legges til grunn at Asplan Viaks rapport vil dekke vesentlige deler av en alternativanalyse. Rapporten vil derfor inngå som vedlegg til planbeskrivelsen i områdereguleringen. Leirpollens egnethet som havne- og næringsområde Norconsult har gjennomført grunnundersøkelser supplert med Kystverkets grunnundersøkelser utført av Multiconsult. I tillegg har Norconsult gjennomført ingeniørgeologiske vurdering av tilstøtende landareal i Leirpollen så som stabilitet, massenes egnethet med hensyn til borbarhet, sprengbarhet, utfylling og fundamentering/ belastninger. Grunnforholdene i sjøen er best i det sørlige området. Det er generelt mye bergmasse av god kvalitet i Leirpollen-området. I den sørlige del av området er det registrert få svakhetsområder. Konklusjonen er at området egner seg som havne- og næringsområde. Samlet vurdert ut fra grunnforhold i sjø og på land er den sørlige del best egnet, fase 1 området. Det anbefales derfor i utgangspunktet at utbyggingen av Kirkenes Norhavn starter her. På bakgrunn av grunnundersøkelser i sjø og på land vil en utbygging kunne gjøres enkles og rimeligst innenfor Fase 1-området i sør. Her vil masseutskifting hovedsakelig kunne gjøres fra land med spesialutstyr med stor rekkevidde. Fase 2 -området egner seg også til havne- og næringsområde, men her må utfyllingene i sjø skje over noe tid slik at utfyllingsmassene får anledning til å sette seg. Tidligere vedtak om næringsutvikling i området vedtok kommunestyret følgende: c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 31 av 50

49 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Sør-Varanger kommunestyre tar til etterretning Regjeringens vedtak om å etablere en ny stamnetterminal i Høybukta vest. Vi ønsker å utvikle en stor internasjonal Barentshavn. Den nye stamnetterminalen skal på sikt samle industriell havnevirksomhet i kommunen. - Det igangsettes en prosess for å kartlegge private aktørers interesse for å utvikle nytt havneområde i Høybukta vest sammen med Sør-Varanger kommune /Havnevesenet. - Planprosessen for Høybukta Vest igangsettes så raskt som mulig. Det forutsettes at dette skjer gjennom en statlig regulering. Protokolltilførsel: Senterpartiet presiserer at vi støtter forslag om undersøkelser om det er næringsaktører som er interessert i Høybukta vest og som vil binde seg økonomisk til etablering på stamnetterminalhavna der. Sør-Varanger kommune fortsetter sitt arbeid med å tilrettelegge for havnerelaterte områder i kommunen inngikk Sør-Varanger kommune, Statens vegvesen, Kystverket og Finnmark fylkeskommune en samarbeidsavtale om planlegging av stamnetterminal i Høybukta vest, inkludert veiforbindelse til E6. På denne bakgrunn vil utviklingen av Leirpollen som havne- og næringsområdet Kirkenes Norhavn AS skje ut fra et privat initiativ, Planleggingen og utbyggingen av Leirpollen, med veiatkomst, vil skje i tråd med gjeldende kommuneplan, og er en løsning som harmonerer både med planen for utvikling av KILA og planen for utbygging av gass- og oljeterminalen på Gamnes. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 32 av 50

50 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Vesentlige problemstillinger og utredningsoppgaver Innledning Allerede gjennomførte undersøkelser Det foreligger fra tidligere mye av registreringer og konsekvensutredninger i området, som er relevant i denne plansaken. Dette er gjort i forbindelse med kommunedelplanen for Tømmernes og andre planer. Det er gjennomført konsekvensutredninger for: o Reindriften på Tømmerneset o Kulturminner på land ingen kulturminner er registrert innenfor planområdet o Kulturminner i sjø et kulturminne er registrert ved Leirpollen, men dette er ikke vernet o Naturmiljø på land og i sjø o Dyreplankton og tareskog i Bøkfjorden/Korsfjorden o Marin fisk (torsk, mv.) i fjordsystemet. Det er gjennomført omfattende geotekniske undersøkelser av forholdene på land og ute i sjøen i Leirpollen-området. Det er gjennomført 4 års registreringer av laksefiskers (anadrome laksefisker som laks, smolt, sjøørret, sjørøye) sin områdebruk og vandring i fjordsystemet i Sør-Varanger. Det er gjennomført 3 års registrering av sjøfuglers, særlig stellerand og praktærfugl, sitt opphold i området Bøkfjorden/Korsfjorden, og da særlig knyttet til omlasting av olje i området mellom Ropelv og Reinøya (SS4). Det er også registrert steinkobbe, nise og knølhvals opphold i Bøkfjorden/Korsfjorden. Teknisk infrastruktur: Det er gjort utredninger omkring aktuelle vannforsyningsløsninger, aktuelle kraftforsyningsløsninger og aktuelle veiløsninger. Det er gjennomført sårbarhetsanalyser i forbindelse med prosjekter i området. Dette innebærer at mye av kunnskapsgrunnlaget for å beskrive og vurdere tiltakets konsekvenser foreligger. Det er kort redegjort for dette under hvert temakapittel. Dette bidrar til å redusere kravene til nye registreringer og utredninger i denne planprosessen. Materialet som tidligere er utarbeidet vil være tilgjengelig som vedlegg i saken. Metodikk I forslaget til planprogram er det gitt en kort beskrivelse av antatte vesentlige virkninger av planforslaget for miljø, naturressurser og samfunn. Dette er gjort for alle aktuelle tema, og for hvert tema er det gjort en beskrivelse og presisering av hva konsekvensutredningen skal svare på. Når det gjelder hva som er vesentlige virkninger er det lagt stor vekt på hvor beslutningsrelevant virkningen antas å være. Det forutsettes at de enkelte tema utredes i henhold til de metoder som foreskrives, slik disse er beskrevet i aktuelle metodehåndbøker. Aktuelle metodebøker er: Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) og riksantikvarens veileder (2010): «Fremgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi» DN-håndbok 13: «Kartlegging av naturtyper» DN-håndbok 19: «Kartlegging av marint biologisk mangfold» DN-håndbok 25: «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 33 av 50

51 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Statens vegvesen Håndbok V712 «Konsekvensanalyser» Statens vegvesens håndbok V712 «Konsekvensanalyser» vil bli lagt til grunn for det metodiske opplegget for sammenstilling og sammenfatning av konsekvenser for de ulike tema. Den samfunnsøkonomiske delen vil omfatte både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, som sammenstilles. Analysen vil også behandle fordelingsvirkninger. Som del av sammenstillingen vil det også bli gjort vurderinger knyttet til måloppnåelse. Naturmiljø på land Definisjon av tema Temaet defineres her som mangfold av naturtyper og arter på land. Utredningen skal omfatte viktige lokaliteter, resipienter og biologiske verdier. Begrunnelse for utredning og utforming Temaet omfatter naturmangfoldet på land. I tiltaksområdet vil det bli iverksatt aktiviteter som berører nye urørte områder. Planområdet er i naturbase vist som inngrepsfritt område (INON 2008), delvis som 1-3 km og delvis 3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Naturmangfoldlovens 10 krever at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Av føre-var prinsippet følger det at når beslutningsgrunnlaget om påvirkninger på naturmangfoldet er utilstrekkelig, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade. Vannforskriften er sentralt regelverk i forhold til å kartlegge påvirkningen og bærekraften på biologisk mangfold. Det er gjennomført delvis en vegetasjonskartlegging av aktuelle områder sommeren Det er gjort funn av verdifulle og nær truede arter. Det er ikke funnet områder som kvalifiserer til å kalles prioriterte naturtyper. Registreringene må fullføres for resterende del av planområdet. Utredningens omfang Det er tidligere gjennomført forstudier med oversiktskartlegging av vegetasjon og naturtyper i planområdet. Formålet er å få en vurdering av potensialet for verdifulle naturverdier i området på bakgrunn av eksisterende informasjon og en oversiktsbefaring i området. På bakgrunn av forstudiene og supplerende registreringer utarbeides det en rapport som oversiktlig beskriver naturverdiene i området og peker på spesielle verdier som bør tas hensyn til. Det gjøres en vurdering av kunnskapsgrunnlaget i området sett i forhold til kravene i Naturmangfoldsloven, og det utarbeides en anbefaling for nødvendige oppfølgende undersøkelser. På dette grunnlag besluttes det hva som skal gjennomføres av nødvendige oppfølgende undersøkelser. Bestemmelsene 8-12 i Naturmangfoldsloven skal vurderes for tiltaket. Utredningselementene drøftes med fylkesmannen gjennom hele prosessen. Følgende styrende dokumenter gir for metodikken som er valgt for undersøkelser knyttet til utslipp til sjø/naturmiljø i sjø: - DN-håndbok 11: Viltkartlegging - DN-håndbok 13: Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold Naturmiljø i sjø Definisjon av tema c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 34 av 50

52 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Temaet defineres her som mangfold av naturtyper og arter i sjø. Utredningen skal omfatte viktige lokaliteter, resipienter og biologiske verdier, og tiltakets mulige konsekvenser for disse. Begrunnelse for utredning og utforming Temaet omfatter naturmangfoldet i sjø. I tiltaksområdet vil det bli iverksatt aktiviteter som berører nye urørte områder. Planområdet er i naturbase vist som inngrepsfritt område (INON 2008), delvis som 1-3 km og delvis 3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Naturmangfoldlovens 10 krever at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vannforskriften er sentralt regelverk i forhold til å kartlegge påvirkningen og bærekraften på biologisk mangfold. Korsfjordens og Bøkfjordens status som nasjonale laksefjorder er en viktig premiss for konsekvensutredningen. Det foreligger et omfattende materiale om tilstanden i fjordsystemet, og om mulige konsekvenser ved utslipp. Det er gjort mye undersøkelser gjennom årene i forbindelse med tidligere Sydvaranger Gruves virksomhet i Kirkenes og deponering av avgangsmasser i Bøkfjorden, og det ble utarbeidet en konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplan for oljeomlasting (skip til skip) i Bøkfjorden og Korsfjorden. Her ble 4 lokaliteter i Korsfjorden/Bøkfjorden avsatt/regulert for oljeomlasting. I forbindelse med tidligere planer om å fordoble produksjonen i Sydvaranger Gruve ble det utarbeidet et program for ytterligere kartlegging og utredning i det samme fjordsystemet. Dette programmet er betydelig utvidet gjennom Norterminals 3-årige registreringsprogram som omfattet kartlegging og utredning av anadrome laksefiskers opphold og vandringsmønster i fjordsystemet utenfor Kirkenes, samt kartlegging av sjøfuglers opphold og bevegelser i Bøkfjord-/Korsfjordområdet. Registreringene gjaldt især stellerand og praktærfugl, men det ble også registrert en rekke andre sjøfugler. Utredningens omfang Utredningen må vurdere konsekvenser for anadrome laksefisker, også som følge av ikke-akutte operasjonelle driftsutslipp. Neidenvassdraget vurderes i forhold til verneplan for Neidenelva som et nasjonalt elvevassdrag. Det gjøres vurderinger av utslippenes potensial for påvirkning av all anadrom fisk, særlig laks men også sjøørret og sjørøye. Nye registreringer av vandringsmønsteret til laks, sjøørret og sjørøye, legges til grunn som grunnlag for å vurdere konsekvenser. Det skal gjøres vurderinger omkring sjømattrygghet. Det vil bli lagt til grunn følgende undersøkelser i Bøkfjorden utenfor Leirpollen-området: - Anadrome laksefiskers opphold og vandring - Vannundersøkelser over ett år - Hardbunnsundersøkelse (tareskog) - Fiskeriundersøkelse - Gyteområder - Krepsdyr Bestemmelsene 8-12 i Naturmangfoldsloven skal vurderes for tiltaket. Følgende styrende dokumenter gir for føringer for metodikken som er valgt for undersøkelser knyttet til utslipp til sjø/naturmiljø i sjø: - Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften - Klif 1997: TA-1467/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Klif 2007: TA-2229/2007 Veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann - DN-håndbok 19: «Kartlegging av marint biologisk mangfold» - Standarder: o NS-EN ISO Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 35 av 50

53 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Landskaps- og terrengforming Definisjon av tema Utredningstemaet omfatter tiltakenes innvirkning på landskapsbildet, herunder landskapets egnethet for plassering av anlegg, tankanlegg, kaier, bygg, samt eventuelle tilpasninger i terrenget. Landskapsutredningen vil også omfatte veiatkomsten fra Strømmen til terminalen, samt bru fra KILA over Langfjorden. Innen dette utredningstema inngår også eventuell «lysforurensning» fra anlegg og skip, som følge av utbyggingen og virksomheten. Begrunnelse for utredning og utforming Tiltaket vil medføre store endringer i landskapsbildet. Utredningens omfang En enkel landskapsanalyse skal identifisere viktige landskapskvaliteter og områder som er spesielt sårbare for inngrep. Anleggets plassering i terrenget og tomtens egnethet skal vurderes. Det skal redegjøres for landskapskvaliteter i området. Det skal gjøres vurdering av hvilken visuell påvirkning aktuelle utbygging vil ha for omgivelsene. Fjernvirkninger fra ulike ståsteder i Kirkenes by skal vurderes spesielt, både for forskjellige årstider og tidspunkt på døgnet. Fjernvirkningen av lyssetting ved anlegget og skipstrafikken til/fra beskrives og vurderes. Kulturminner Kulturminner på land Definisjon av tema Kulturminner er spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor kulturminner inngår som en del av en større sammenheng. Det inngår både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Begrunnelse for utredning og utforming Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser, og skal forvaltes og ivaretas som bruksressurs og som grunnlag for opplevelse og kunnskap. Det er gjennomført en kartlegging av kulturminner på land, i regi av Finnmark fylkeskommune og Sametinget (2009). Utredningens omfang På bakgrunn av tidligere kartlegging og merknader fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og sametinget vil det ikke være krav om supplerende undersøkelser og kartlegging på land. Marin arkeologi Definisjon av tema Kulturminner er spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Begrunnelse for utredning og utforming c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 36 av 50

54 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Det er ikke gjennomført noen marinarkeologisk registrering i de aktuelle sjøområder. Det finnes imidlertid registrerte krigsvrak i sjøen utenfor Kirkenes. I planprogrammet for kommunedelplan Tømmerneset ble det referert til fylkeskommunens merknad med supplerende informasjon vedrørende to kjente vrak i farvannene rundt Tømmerneset. I Leirpollen ligger vraket av «Olsa», ID Skipet er nå automatisk vernet, og det må søkes om dispensasjon (fra kml 14) hvis vraket skal berøres av tiltaket. Et annet vrak i Leirpollen må også undersøkes nærmere. I grensen til foreslått planavgrensning ligger også vrakene D/S Gothia og D/S Stør, begge delvis dekt av slam fra slambanken. Utredningens omfang Det skal gjennomføres vurderinger knyttet til vrakene som ligger i/omkring Leirpollen. Det vil bli tatt kontakt med Tromsø Museum for å få foretatt de vurderinger/undersøkelser som er nødvendige. Utredningens omfang Det skal gjennomføres vurderinger knyttet til vrakene som ligger i/omkring Leirpollen. Det vil bli tatt kontakt med Tromsø Museum for å få foretatt de vurderinger/undersøkelser som er nødvendige. Støy Definisjon av tema Støy er definert som uønsket lyd. Utredningstema omfatter støy som følger av tiltaket og som berører omkringliggende områder og eventuell støyfølsom bebyggelse. Begrunnelse for utredning og utforming Planforslaget genererer økt trafikk til et område som tidligere har vært uten veitilknytning eller annen omfattende aktivitet. Det er lite bebyggelse i nærheten, men noe fritidsbebyggelse er lokalisert langs strandkanten ved Langfjorden og Bøkfjorden. Utredningens omfang Det skal gjøres en overordnet vurdering om fremtidig støysituasjon ved anlegget, på bakgrunn av støyberegninger basert på erfaringsdata om støysituasjonen ved lignende anlegg. Støyberegningen baseres på et scenario for planlagt utbygging. Det skal gjøres støyberegninger og overordnet vurdering av trafikkstøyen langs adkomstveiene til anlegget, og støyens konsekvenser for rekreasjon og friluftsliv i korridoren. Vurderingen gjøres i henhold til Veileder T-1442/2016. Det gjøres beregninger på støy både på dagtid og natt. Støyens konsekvenser for reindriften i området utredes spesielt. Dette gjelder både støy fra virksomheten innen på havne- og industriområdet, og støy knyttet til transport/trafikk til og fra Leirpollen. Utslipp til sjø Definisjon av tema Temaet omfatter nasjonal laksefjord, effekter av ikke-akutte driftsutslipp i sjø på biota og fysisk/kjemisk tilstand i resipient, og konsekvenser for annen næringsbruk av resipienten. Begrunnelse for utredning og utforming Forurensning og ivaretaking av biota og det fysisk/kjemiske miljøet i sjø reguleres av ulike lovverk og forskrifter. Forurensningsloven er sentral i forhold til tillatelse til utslipp. Utslipp skal vurderes opp mot vannforskriftens krav. Vannforskriften er særlig sentral og gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraft. Naturmangfoldsloven gir føringer som bl.a. skal sikre bærekraft ut over økologiske prosesser. Nasjonal laksefjord og vassdrag har vernestatus og dette setter premisser for påvirkning. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 37 av 50

55 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Korsfjorden og Bøkfjorden utgjør en del av nasjonal laksefjord, knyttet til Neidenelva, med krav til særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Utredningens omfang Det legges vekt på å fremskaffe en tilstrekkelig god beskrivelse av mulig utslipp til sjø som viser om tiltaket er bærekraftig. Det vises til temaet Naturmiljø i sjø vedr. kunnskap om biota og fysisk/kjemisk tilstand i sjø-resipienten. Delutredningens fokusområder: Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum som kan bli tilført sjø og identifisering av risiko for forurensning. Risiko for akutt forurensning og påvirkning på blant annet anadrome laksefisker utredes under ROS-kapitlet. Vurdering av laksestammen i nasjonal laksefjord foretas i naturmiljøutredningen. Beskrive potensialet for uakseptabel endret samlet belastning på naturmangfoldet i resipienten (influensområdet), herunder å vurdere påvirkning på biota, endringer i økologisk tilstand (forringelse) og eventuelle konflikter mot annen næringsaktivitet/bruk av resipienten. Forurensning til grunn og vann Definisjon av tema Temaet omhandler forurensning til grunnen og ferskvann fra anlegg/aktivitet på land. Begrunnelse for utreding og utforming Forurensning og ivaretaking av biota og det fysisk/kjemiske miljøet reguleres av ulike lovverk og forskrifter. Forurensningsloven er sentral i forhold til tillatelse til utslipp. Vannforskriften er særlig sentral og gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraft. Naturmangfoldsloven gir føringer som blant annet skal sikre bærekraft. Korsfjorden og Bøkfjorden er del av det fjordsystemet som inngår i den nasjonale laksefjord, knyttet til Neidenelva. Nasjonale laksefjorder har spesiell vernestatus og dette setter premisser for etablering av havne- og industrivirksomhet i området. Fjordsystemet særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i gjør at forhold omkring mulig forurensning til grunn som kan ha konsekvenser for fjordsystemet må utredes. Utredningens omfang Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum som kan bli tilført grunnen og identifisering av risiko for forurensning. Beskrive potensialet for uakseptabel endret samlet belastning på naturmangfoldet i resipienten (influensområdet), herunder å vurdere påvirkning på biota, endringer i økologisk tilstand (forringelse) og eventuelle konflikter mot annen næringsaktivitet/bruk av resipienten. Friluftsliv og rekreasjon Definisjon av tema Temaet defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, samt hytteområder og friluftsområder. Begrunnelse for utreding og utforming Etablering av et anlegg som planprogrammet beskriver vil medføre virkninger i områder som i dag benyttes til friluftsliv, hovedsakelig i sjø/fjord. Området er ikke kjent for å være viktig for rekreasjon på land. Forsvarets øvelsesområder på store deler av søndre Tømmerneset har begrenset tilgangen noe fra land. For friluftsliv på sjøen er Korsfjorden mye brukt. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 38 av 50

56 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Utredningens omfang Vurdering av virkninger for områder som er viktig for rekreasjon og friluftsliv; eventuelt lokale og regionale turområder; samt områder for eventuell rekreasjon på sjøen. Konsekvenser for fritidsbruken av hyttene langs Langfjorden og Leirpollen utredes. Konsekvensene av planforslaget for friluftslivet skal beskrives/vurderes. (DN-håndbok 25: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder) Reindrift og samiske interesser Definisjon av tema Temaet omfatter de samiske interesser i området, i hovedsak knyttet til reindrift og samiske næringsinteresser i fjordsystemet knyttet til sjølaksefiske. Konsekvenser for samiske kulturminner er også et tema. Begrunnelse for utredning og utforming Det drives i dag reindrift i området både som sommerbeite og vinterbeite. I forbindelse med kommunedelplan for Tømmerneset ble det gjennomført en relativt grundig undersøkelse om reindriften i området og mulige konsekvenser av den næringsvirksomhet som planlegges lagt til Tømmerneset. Utredningen ble gjort på bakgrunn av eksisterende informasjon om vegetasjon, trekk- og flytteleier, bruksomfang mv. og eksisterende kunnskap, eventuelt supplert med befaringer. Reindriftsnæringen og reindriftsforvaltningen ble kontaktet. Det ble forutsatt at konsekvensutredningen skulle bygge på et kunnskapsgrunnlag bestående av ulike forskningsresultater, forvaltningskunnskap og tradisjonell kunnskap. Temautredningen om samiske interesser fra KDP Tømmernes utgjør en viktig del av grunnlagsmaterialet i områdereguleringssaken for Leirpollen. For Leirpollen ble hovedresultatene i utredningen oppsummert slik: Verdivurdering: Leirpollen har strandsoner som er verdifulle for reinen både vinter og vårsommer, samt at Liene rundt delvis er frodige. Det finnes strandvegetasjon og ressurser av tang og tare i området, noe som er av stor betydning i vanskelige beitevintre og sen vår. Det foregår tidvis kalving på Tømmerneset hvert år, som gir Tømmerneset stor verdi for reindriftsnæringen. Konsekvenser: Leirpollen med tilførsels veier legges inn i et verdifullt område for reindriften, og i tillegg har området viktige beiteressurser i strandsonen. Samlet konsekvens er vurdert til stor negativ. Sammenlignet med den andre aktuelle lokaliseringen som ble vurdert, Pulkneset, kommer Leirpollen minst dårlig ut. Utredningens omfang Følgene for reindriften og samiske interesser av etableringen av tiltaket skal beskrives. Dette gjelder spesielt eventuelle konsekvenser for reinbeitedistriktene 5A og 4/5B, på bakgrunn av utforming/opparbeidelse av næringsområder og veitilknytning for Kirkenes Norhavn. Veg og trafikk Definisjon av tema Utredningsteama omfatter veg- og trafikkløsninger, herunder vegtrafikken. Begrunnelse for utreding og utforming Det er tidligere gjort en analyse av de trafikale virkningene av samtlige nye utbyggingstiltak i Kirkenesområdet. Dette er gjort for Statens vegvesen, som ønsket et samlet bilde av fremtidig vegtrafikk. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 39 av 50

57 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram I rapporten er det omtalt et mulig ilandføringsanlegg for LNG i Kirkenesområdet, og det er gitt estimater for trafikk for året Utredningens omfang Betydning av utbyggingsvolum for total trafikkgenerering skal vurderes. Trafikksikkerhet og trafikkavvikling skal beskrives. Veialternativene for Kirkenes Norhavn utredes. Dette innbefatter veialternativer på begge sider av Langfjorden, og eventuelt med bru over Langfjorden. Dimensjoneringsklasse Hø1 alternativt Hø2 tilrådes lagt til grunn for planleggingen. Teknisk infrastruktur Definisjon av tema Temaet dekker her overvann og spillvann, avløpsanlegg samt vann- og energiforsyning til planområdet. Veiinfrastruktur ble utredet i kommunedelplanen for Tømmernes. Det samme gjelder kraftforsyning og vannforsyning. I tillegg vil maritime forhold knyttet til havnefunksjonene utredet. Begrunnelse for utredning og utforming Planforslaget vil legge til rette for en stor ny utbygging. Utbygging vil kreve ny infrastruktur til Leirpollen, samt tilstrekkelig kapasitet på eksisterende offentlig teknisk infrastruktur. Utredningens omfang Konsekvensutredningen skal inneholde vurderinger av kapasitet på teknisk infrastruktur i området, håndtering av overvann, samt vurderinger av tiltak og investeringsbehov for å sikre tilstrekkelig kapasitet. De maritime forhold vil bli utredet på bakgrunn av innhentede vind-data, beregning av bølger forskjellig steder i og rundt Leirpollen, særlig der det aktuelt å anlegg kaier, strøm- og isforhold. Samlet vil det bli foretatt en analyse av mulig drift i den planlagte havnen som inkluderer vind og bølger. Folkehelse Definisjon av tema Temaet omfatter faktorer som boligforhold, ytre miljø og sikkerhet, økonomi og arbeidsliv og medvirkning i planprosessen. Begrunnelse for utredning og utforming Plan og bygningsloven krever at all planlegging etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet (Plan og bygningsloven 3-1). Utredningens omfang Det gjennomføres ikke noe omfattende utredningsarbeid innenfor dette temaet, men i planbeskrivelsen redegjøres det mer generelt for hvordan tiltaket vil påvirke folkehelsen, med fokus på ytre miljø og sikkerhet, økonomi og arbeidsliv og medvirkning i planprosessen. Barn og unges oppvekstmiljø Definisjon av tema Temaet omfatter barn og unges oppvekstmiljø, som boligforhold, ytre miljø og sikkerhet, økonomi og arbeidsliv samt medvirkning i planprosessen. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 40 av 50

58 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Begrunnelse for utredning og utforming Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (1989) har som formål å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Dette står også presisert i plan- og bygningsloven, 1-1 Lovens formål. Det skal vurderes om nye planer kommer i konflikt med barn og unges hensyn og interesser. Utredningens omfang Det gjennomføres ikke noe dyptpløyende utredningsarbeid innenfor dette temaet, men i planbeskrivelsen redegjøres det mer generelt for hvordan tiltaket vil påvirke barn og unges oppvekstmiljø. Samfunnsmessige konsekvenser Definisjon av tema Temaet omfatter samfunnsmessige konsekvenser av tiltaket, i hovedsak tiltakets virkninger på sysselsetting og næringsliv i kommunen, samt boligmarkedet og behovet for kommunal service og infrastruktur. Begrunnelse for utredning og utforming Dette vil være konsekvenser knyttet til demografiske endringer, virkninger for lokalt og regionalt arbeidsmarked, endringer i pendlingsomfang og virkninger for lokalt boligmarked. Slike endringer vil ha betydning for behovet for kommunal service og infrastruktur, som igjen vil ha betydning for kommunal økonomi. Utredningens omfang Forventede virkninger på arbeidsmarkedet og sysselsettingen i kommunen beskrives, med framskrivninger frem til Det skal også beskrives hvordan en utbygging i Leirpollen vil kunne påvirke befolkningsutvikling, arbeidsmarked/sysselsetting og næringslivets kår i kommunen. Denne beskrivelsen skal gjøres med utgangspunkt i temautredningen som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Tømmernes. Leirpollen var der en av de fremtidige havne- og næringsområder som ble vurdert. Risiko og sårbarhet Definisjon av tema Utredning av risiko- og sårbarhet har som formål å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade på og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mm. Begrunnelse for utredning og utforming Det følger av PBL 4-3 at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av det planlagte utbyggingstiltaket. Utredningens omfang Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. I ROS-analysen vurderes hvorvidt det planlagte tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier som er knyttet til spesielle forhold ved planforslaget. Gjennom en ROS-analyse gjøres en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser, og det vurderes hvilken risiko disse hendelsene representerer. Konsekvenser som følge av klimaendringer er temaer som skal inkluderes i ROSanalysen. Spesielle fokusområder i analysen vil være: Virksomhetsrisiko (driftsfase og anleggsperiode) c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 41 av 50

59 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Brann/ eksplosjon Akutt forurensning Sjøverts transport Kjemikaliehåndtering Infrastruktur (intern/ ekstern) Naturbaserte hendelser. Styrende dokumenter som legges til grunn for utredningen: Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 2008 Standard Norge Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 DSB Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2011 DSB 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Sept 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøovervåking og miljøoppfølging For ivaretaking av ytre miljø er det naturlig å legge til grunn at Kirkenes Norhavn etablerer et HMS/KSstyringsregime som skal gjelde under alle faser av prosjekterings- og utbyggingsarbeidene. Utvikling av og innholdet i et miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg, anleggs- og eiendomsnæringen (MOP) følger av Norsk Standard, NS, 3466:2009, og det er naturlig at dette legges til grunn for Kirkenes Norhavns videre detaljeringer og virksomhet. Dette planprogrammet vil kun peke på viktige forhold for ivaretakelse i et slikt regime. Slike identifiserte forhold eventuelt veiledninger, kan overføres som bestemmelser i områdereguleringsplanen. De ulike delutredninger vil bidra til å synliggjøre virkninger i anleggsperioden med hensyn til verdifulle naturressurser dette vil bli sammenfattet og ivaretatt overordnet. Tiltak for å avbøte slike tilstander (det vil si behov for planer, overvåkningstiltak, med videre) følger av etablering av MOP. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 42 av 50

60 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Forholdet til overordnede mål og retningslinjer Definisjon av tema Rammen gis av de overordnede føringer som tiltaket må vurderes i forhold til jf. kapittel Begrunnelse for utredning og utforming Det er et generelt krav om at det i alle planer på dette nivået skal redegjøres for om tiltaket er i samsvar med og/eller i konflikt med overordnede retningslinjer og planer. Dersom tiltaket er i konflikt med slike skal det begrunnes hvorfor tiltaket likevel bør gjennomføres. Utredningens omfang Beskrivelse av hvorvidt tiltaket er i samsvar med eller i strid med overordnede føringer, og dersom tiltaket er i strid skal det begrunnes hvorfor tiltaket er nødvendig å gjennomføre. Forholdet til Kirkenes lufthavn I forbindelse med høring av planprogrammet for KDP Tømmerneset hadde Avinor følgende merknad som må vurderes i planprosessen/konsekvensutredningen: For å unngå operative begrensninger for fly må ingen planlagte tiltak bryte hinderflaten som ligger 130 m over havet. Ny atkomstveg til terminalen må også legges slik at kjøretøy og eventuell gatebelysning ikke bryter hinderflaten. Det må tas hensyn til ved belysning av terminalen at lyskildene ikke stråler oppover og i retning av innflygingssektorer. Det bør utarbeides belysningsplan som forelegges Avinor for godkjenning. Dette må tas inn i bestemmelsene til planen. Eventuell svevestøvproblemer under anleggsarbeidene kan gi driftsforstyrrelser ved lufthavna. Prosedyrer og avbøtende tiltak avklares mellom tiltakshaver og Avinor. Avinor har gjentatt flere av punktene foran i sin uttalelse av til forslag til revidering av kommuneplanens arealdel. Forholdet til forsvaret Mai 2013 inviterte kommunen forsvaret til plansamarbeid i forbindelse med kommunens oppstart av utarbeidelse av kommunedelplan for Tømmerneset. Forsvaret ønsket å fremme forslag til områderegulering for sitt område som sikrer nødvendige øvings- og skytefelt for sin virksomhet i Sør- Varanger. Dette på bakgrunn av flere forslag til utbygging av havne- og næringsområder i Leirpollen, Gamnes og Pulkneset. I forbindelse med utleggelse av kommunedelplanen for Tømmerneset og områdereguleringene for Gamnes, Pulknes og forsvaret til offentlig høring, kom det inn innsigelser fra Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark mot blant annet forsvarets planer om nye øvings- og skytefelt. Forsvarsbygg valgte da, , å be kommunen om at områdeplanen for Høybuktmoen legges i bero inntil nødvendige avklaringer foreligger. I Forsvarsbyggs uttalelse av til revisjon av kommuneplanens arealdel varsles det innsigelse dersom kommunens planer innebærer en realisering av både Pulkneset og Høybukta vest havne- og næringsområder. Samtidig gir Forsvarsbygg uttrykk for at Høybukta vest vil kunne være en foretrukken lokalitet. Dette ble gjentatt under Forsvarets orientering for Sør-Varanger kommunestyres medlemmer c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 43 av 50

61 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Planprosessen Planprosessen for Kirkenes Norhavn Det legges til grunn at utviklingen av områdereguleringsplan med tilhørende tekniske planer for Kirkenes Norhavns etablering i Leirpollen skal skje gjennom en planprosess som er delt i seks faser. Dette er gjort for at særlig statlige og fylkeskommunale myndigheter og kommunestyret skal kunne komme med innspill underveis i prosessen, som sikrer at anlegget blir etablert på en måte som tjener eier og samfunn. Etterfølgende figur viser faseutviklingen i planarbeidet og tilhørende behandling i Sør-Varanger kommunes styrende organ. Sammenheng mellom prosjektutvikling og behandling i de styrende organ Prosjektutvikling Q2-Q3/2017 Q3/ Q2/2018 Q2/2018-Q2/2019 Q2/2019-Q4/2019 Q1/2020-Q4/2022 Q3/2020-Q3/2021Q4/22- Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret Utv. Plan og Samferdsel Utv. Plan og Samferdsel Utv. Plan og Samferdsel Utv. Plan og Samferdsel Utv. Plan og Samferdsel FASE 1 - Organisering av prosjektet - Fullmakter - Mandat - Omfang og forutsetninger - Framdriftsplan - Budsjett -Drøftinger med Sør-Varanger kommune - Inngåelse av avtale med kommunen om områderegulering FASE 2 PLANPROGRAM - Oppstartsmøte -Definere planområdet for områderegulering - Utarbeide forslag planprogram - Regionalt planforum - Høringer av planprogram - Saksutredning for planmyndighet - Plan og budsjettf for konsekvensutredninger - Kommunestyret fastsetter planprogram på bakgrunn av høringsuttalelser FASE 3 OMRÅDE- REGULERING MED KONSEKVENSUTR. -Gjennomføre konsekvensutredninge r over aktuelle tema iht planprogram - Avklare den områdebruk som er best egnet i hht. KU og formål - Utarbeide forslag til Områderegulering. - Høring av planforslaget - Kommunestyret tar stilling til endelig planforslag som er bearbeidet på bakgrunn av høringsuttalelser FASE 4 DETALJPLANER/- DETALJERING AV HOVEDANLEGG - Utarbeidelse av teknisk forsprosjekt - Prosjektering - Finansiering - Valg av entrepriseform - Søknad om rammetillatelse - Utlysing av entreprise FASE 5 UTBYGGING AV HOVEDANLEGG - Valg av entreprenør - Start opparbeidelse av utbyggingsområdet - Prosjekt- /byggeregnskap for hovedanlegg FASE 6 DETALJ- REGULERING AV BYGGE- OMRÅDER - Fremmelse av forslag innenfor områdereguleringens rammer - Høring av forslag - Kommunestyret tar stilling til forslagene FASE 7 UT- BYGGING AV BYGG OG ANLEGG i hht. godkjente planer Avklare Planprogram Områderegulering m/ku Forprosjekt/Detaljering Utbygging av Detaljregulering av Utbygging av rammer hovedanlegg byggeområder bygg og anlegg Tiltakshaver: Kirkenes Norhavn Figur 8-1. Oversikt over prosessen som legges til grunn for å fremme områderegulering m/ku for Kirkenes Norhavns etablering i Leirpollen c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 44 av 50

62 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Parallelle planprosesser Følgende parallelle planprosesser pågår som omhandler havne- og næringsområder: Revisjon av kommuneplanens arealdel Områderegulering av forsvarets områder på/ved Tømmernes. Forsvaret har mai 2015 og inntil videre stilt planleggingen i bero inntil nødvendige avklaringer foreligger Områderegulering av Kirkenes Maritime Park AS. Planen er juni 2015 stilt i bero for avklaring knyttet til kommunens arealplan pga. flere innsigelser mot planforslaget Detaljregulering av veiatkomst til KILA fra Kirkenes sentrum. Planen er til merknadsbehandling etter at den har vært lagt ut til offentlig ettersyn Detaljregulering av Høybukta vest vedtatt oppstart av kommunestyret 15. feb Samarbeidsavtale mellom Sør-Varanger kommune, Statens vegvesen, Kystverket og Finnmark fylkeskommune inngått 8. juni Forslag til planprogram sendt ut på høring 29. juni 2017 Detaljregulering av Jakobsnes Artic Logistics en reguleringsplan for utvikling av nytt havneog industriområde, Jakobsnes /Ytre Lid. Planprogrammet fastsatt av kommunestyret i møte 22. mars Områderegulering av Kirkenes Norhavn, Leirpollen. Oppstartsmøte 28. juni 2017 samt møte samme dag med grunneiere og reinbeitedistriktene som berøres av områdereguleringen. Møte i regionalt planforum er planlagt 3. oktober Etter møte i Utvalg for plan og samferdsel, ventelig 7. nov. 2017, vil kommunen i samarbeid med tiltakshaver holde informasjonsmøter redegjort for i pkt. 8.4 Tidsplan for planprosessen Hovedfase I. Medvirkning Generelt Planfasen med planprogrammet legger til rette for at berørte grunneiere, næringsdrivende, naboer og offentlige etater blir orientert om prosjektet i en tidlig fase, slik at de kan komme med innspill til det videre planarbeidet. Kravet til informasjon og medvirkning iht i denne planprosessen sikres gjennom: Varsel om planoppstart. Brev til samtlige berørte og avisannonser i to aviser, og informasjon på kommunens nettsted. Møte i regionalt planforum. Offentlige møter med orientering om forslag til planprogram, fremdriftsplan for planarbeidet og måten arbeidet er tenkt organisert på. Høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved avisannonse og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner. Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning. Åpent medvirkningsmøte i perioden for offentlig ettersyn. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 45 av 50

63 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Figur 8-2. Prosessflyt for områdereguleringsprosessen Den formelle planprosessen for en områderegulering starter i hovedregelen med varsling av planoppstart, med samtidig utlegging og høring av forslag til planprogram. Viktige elementer i planprogrammet er: a) Vesentlige problemstillinger b) Alternativer som skal utredes. Omfang og metode for medvirkning tilpasses situasjonen i den enkelte planprosess. I mange planprosesser vil mye av medvirkningen skje i arbeidet med utredningene. Alle planer som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal konsekvensutredes etter forskrift om konsekvensutredning. Dette innebærer at det må utarbeides med konsekvensutredning parallelt med planen, og som en integrert prosess hvor resultater fra konsekvensutredningen legges til grunn for utformingen av planen. Som grunnlag for planprosessen og konsekvensutredningene, er det krav om at det skal utarbeides et planprogram. I planprogrammet avklares de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvordan planarbeidet skal legges opp, medvirkning og hvilke utrednings temaer som må vurderes. Planprogrammet vil på denne måten skape forutsigbarhet, og gjøre det klart både hva det skal planlegges for og hvordan ulike interesser kan og skal delta i planleggingen. Planfasen med planprogrammet legger således til rette for at berørte grunneiere, naboer og offentlige etater blir orientert om prosjektet i en tidlig fase, slik at de kan komme med innspill til det videre planarbeidet. Informasjonsmøter grunneiere og reinnæringen Det ble 28. juni 2017 avholdt informasjonsmøter i Kirkenes med berørte grunneiere (fritidseiendommer på Tømmerneset) og representanter for reindriftsnæringen. I møtet med grunneierne ble det orientert om grunnlaget for utarbeidelse av et forslag til områderegulering for Leirpollen. Det ble av grunneierne stilt en rekke spørsmål knyttet til orienteringen - blant annet hvordan den videre kontakt vil skje med de grunneiere som kan bli berørt av utbyggingen. Konklusjonen ble at informasjonen som ble presentert ville bli lagt ut på kommunens hjemmeside. I tillegg vil kommunen og Kirkenes Norhavn AS invitere til et nytt orienteringsmøte når forslag til planprogram foreligger og det har vært holdt møte i det regionale planforum som fylkeskommunen er ansvarlig for. Møtet i det regionale planforum er fastsatt til 3. okt Grunneierne blir da invitert til et orienteringsmøte i nær oppfølging av møtet i det regionale planforum. c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 46 av 50

64 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Også i møtet med reindriftsnæringen ble det innledningsvis gitt en orientering om grunnlaget for utarbeidelse av et forslag til områderegulering for Leirpollen. Reindriftsnæringen påpekte at Tømmerneset benyttes både som sommer- og vinterbeite. Videre er reindriftsnæringen opptatt av at veier blir utformet slik at rein og vilt har fluktmulighet. Bruk av autovern/gjerder er problematisk fordi dette gjør at veien oppleves å ha en tunnelfunksjon. Konklusjonen ble at det inviteres til et nytt møte med reindriftsnæringen når forslag til planprogram foreligger og i nær oppfølging av møtet i det regionale planforum som fylkeskommunen har ansvaret for. Dette møtet er avtalt til 3. okt I tillegg fremmet tiltakshaver forslag om at reindriftsnæringen blir trukket inn i et eget arbeidsutvalg når planleggingen av forslag til veiløsning starter opp. Tidsplan for planprosessen Det legges til grunn følgende tidsplan for planprosessen: Hovedfase I Planprogramfasen Juni 2017 februar 2018 Aktivitet Tidsperiode Mulighetsstudie Jan mai 2017 Oppstartsmøte 28. juni 2017 Møte med grunneiere og representanter for reindriftsnæringen 28. juni 2017 Utarbeiding av forslag til planprogram Juli- sept Regionalt Planforum 3. okt Administrativ behandling av forslag til planprogram Okt Politisk behandling Utvalg for plan og samferdsel (Utv. P&S) Utlegging til høring, varsling av planoppstart 7. nov Høring av forslag til planprogram 7. nov Primo jan Møter med orientering om planprogrammet - Offentlig møte - Møte med grunneiere - Møte med reinbeitedistriktene - Møte med Forsvarsbygg Eiendom - Møte med FeFo - Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) kontaktes tidlig i høringsperioden for vurdering om forhold som kan ha påvirkning på planprogrammet Planprogrammet sendes vurderes sendt Klima- og miljødepartementet til uttalelse Medio nov nov c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 47 av 50

65 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Merknadsbehandling av forslag til planprogram Des ultimo jan Utvalg for plan og samferdsel behandler forslag til planprogram Primo feb Kommunestyret fastsetter planprogrammet Ultimo feb Hovedfase II Konsekvensutrednings- og planforslagsfasen Mars 2018 oktober 2018 Aktivitet Tidsperiode Analyser og konsekvensutredninger Mars - sept Utarbeiding av plankonsept/planskisser, med alternativanalyser Sept. okt Medvirkning: - Fagmøter/lokalt samråd/folkemøte Sept. okt Hovedfase III Planforslag og vedtaksfase Januar 2019 juni 2019 Aktivitet Ferdigstille planforslag: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Vedlegg til planbeskrivelsen: Temautredninger Administrativ behandling av planforslag Politisk behandling Utv. P&S Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn Høring av planforslag Folkemøte/åpent møte Tidsperiode Primo jan Ultimo jan Medio feb Feb. medio april 2019 Ultimo feb Merknadsbehandling og eventuell revisjon av planforslag Ultimo april medio mai 2019 Politisk behandling i Utv. P&S Primo juni 2019 Kommunestyret vedtar Områderegulering Kirkenes Norhavn - Leirpollen Medio juni 2019 Eventuelt Hovedfase IV Planforslag og vedtaksfase Eventuell ny utlegging av planforslaget til offentlig høring på grunn av endringer etter merknadsbehandlingen som betinger reguleringsendring Mai 2019 okt c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 48 av 50

66 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Aktivitet Tidsperiode Administrativ behandling av planendring Mai 2019 Politisk behandling Utv. P&S Vedtak: Utlegging av endringsforslag til offentlig ettersyn Høring av endringsforslag Folkemøte/åpent møte Juni 2019 Juni aug Merknadsbehandling og eventuell revisjon av endringsforslag Sept Politisk behandling i Utv. P&S Medio okt Kommunestyret vedtar Områderegulering Kirkenes Norhavn - Leirpollen Ultimo okt c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 49 av 50

67 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: 2 Områderegulering Kirkenes Norhavn Forslag til planprogram Kilder Finnmark fylkeskommune og Sametinget Rapport fra kulturminneundersøkelse av Høybuktmoen skytefelt Innledende befaring av nærområdene rundt Høybuktmoen lufthavn og Garnisonen i Sør-Varanger. Regional Planstrategi for Finnmark Kommuneplan for Sør-Varanger KVU E6 Høybuktmoen - Kirkenes Norconsult Kartlegging av vegetasjon og naturtyper i område for ny oljeterminal på Gamneset. Norconsult Transportanalyse på bakgrunn av økt aktivitet i Kirkenesområdet. Kommunedelplan Tømmernes Temautredningene Rapport: Knutepunkt Kirkenes Maritimt Forum Nord c:\users\shn\appdata\local\microsoft\windows\inetcache\content.mso\c0e4cd32.docx Side 50 av 50

68 SØR-VARANGER KOMMUNE Plan- og Utviklingsavdelingen Vår ref: 15/206 Dato: NOTAT FRA REGIONALT PLANFORUM I VADSØ , OM OMRÅDEREGULERING FOR LEIRPOLLEN Fylkeskommunen startet med å ønske velkommen til deltakerne. Det var deltakere fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget, Finnmarkseiendommen, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statens vegvesen og Forsvarsbygg til stede. Tiltakshaver hadde deretter en orientering om bakgrunnen for at de har valgt å satse på Leirpollen, og planprosessen videre. - Utgangspunktet for planarbeidet er overordnede myndigheters politikk med ønske om utvikling innenfor petroleumsvirksomhet i Barentshavet. - Planen for Kirkenes Norhavn må ses i sammenheng med Norterminal sin planlagte omlastningsterminal på Gamnes. - Kirkenes Norhavn har inngått intensjonsavtale med ASCO om utvikling av området. - Planarbeidet er i hovedsak i tråd med overordnede arealplan(er) for området. Etter tiltakshavers orientering delte representanter fra tiltakshaver og kommunen seg på 3 bord. På hvert bord lå det et tema/problemstilling som skulle gjennomgås: 1. Samfunnsmessige konsekvenser o Arbeidsmarked o Sosial infrastruktur (skoletilbud i forhold til olje-/ gass satsningen i Barentshavet, skoletilbud generelt, barnehager, helsetilbud, boligtilbud, o.l.) o Statlige retningslinjer av for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2. Veitilknytning til Kirkenes Norhavn (også som et ledd i veitilknytning til Norterminals gass- og oljeterminal på Gamnes), alternativer, veistandard 3. Etablering av Kirkenes Norhavn i forhold til 23. konsesjonsrunde (34 blokker), TFO 2016 (32 blokker), TFO 2017 (53 blokker) og 24. konsesjonsrunde (93 blokker) Til sammen 212 blokker på 2 år Det viste seg i ettertid at diskusjonen på de ulike bordene hadde vært ganske like. De forskjellige regionale instansene forholdt seg stort sett til sitt fagtema, og samtalene på hvert bord gled derfor over i like tema. Under er kommentarene fra de regionale planmyndighetene satt opp. Det kom ikke frem noen nye momenter på planforumet som medførte til at planprogrammet måtte endres.

69 - Forsvaret: Forsvarets behov vil øke i framtiden, har egen pågående plan og dialog med kommunen i forbindelse med rullering av Kommuneplanens arealdel. - Finnmark fylkeskommune: Kulturminnebefaring av selve Leirpollen var planlagt i 2009 men ble lagt på is. Derfor er det behov for å befare selve Leirpollen-området. Samtidig ble det opplyst at på nordsiden av Leirpollen er det kjente krigsminner, blant annet etter krigsfangeleir. Disse er ikke fredet men har historisk verdi. - Mattilsynet: Positiv tilbakemelding på at de gjennom informasjonen gitt i planforum får en bedre forståelse for planarbeidet og sammenhengen mellom de forskjellige planprosessene på Tømmerneset. Dette ble også påpekt som nyttig for flere instanser som vil stille bedre forberedt når saken kommer til høring. Tilgang til vann av god kvalitet og i tilstrekkelig mengde er i stor grad grunnlaget for folkehelsen og igjen et grunnlag for videre næringsutvikling. Det er med tilfredshet at Mattilsynet registrer at det planlegges en parallell vannforsyningsledning over KILA til Kirkenes sentrum. Dette vil være med å sikre vannforsyning til sentrale funksjoner som sykehus, syke- og omsorgssenter, skoler, barnehager, mv. - Fiskeridirektoratet: Anbefaler at man ser på rapporten «Nasjonal kartlegging av biologisk mangfold -kyst. Diskusjon og forslag til revidering av kriterier for verdisetting av marine naturtyper og nøkkelområder», rapport L.NR av NIVA, Havforskningsinstituttet og NGU. - Sametinget: Påpekte at planprogrammet ble mottatt først dagen før planforum og at de derfor ikke stilte så forberedt som de burde. Vil komme med egen høringsuttalelse når forslaget kommer til høring. Registrer at forslag til veiføringer er i hht. de merknader Sametinget har gitt tidligere mht. veiføringer på den østre del av Tømmerneset og som Sametinget kan slutte seg til. Sametinget registrer også at det er tatt hensyn til i organiseringen av planleggingen at reindriftsnæringen trekkes med allerede under planleggingen. Målet må være å oppnå veiføringer som har fyllinger og skjæringer som reinen kan forsere. - Fylkesmannen: Stilte spørsmål om kommunen ville gjøre noen utsiling av veiatkomster i forbindelse med planprogram-fasen. Dette ble tilbakevist av kommunen. Håpet at kommunen/forslagsstiller får til egne møter med seksjon for beredskap og reindrift om saken, ettersom disse ikke var tilstede. Påpekte at man må være oppmerksom på vannforskriften 12 mht. nye tiltak som kan påvirke vannet og vannkvaliteten. - Statens vegvesen: Det tilrås at det i plansammenheng «tas mere areal» ved Strømmen bru for å finne en god kryssløsning som samtidig gir mulighet for å koble seg på en fremtidig bruløsning. Postadresse: Telefon: Boks postmottak@svk.no 9915 Kirkenes

70 Generelt ble det under dette punkt diskutert mulige fremtidige veiløsninger/veiføringer inkl. ny Strømmen bru. Konklusjonen ble ut fra brevet fra Samferdselsdepartementet og Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan juni 2017, at det foreligger ingen statlige føringer eller prioriteringer av veiløsninger eller veiutbygging i Sør-Varanger frem til 2030 ut over vei fra E6 til en fremtidig stamnetterminal. - Statlige planretningslinjer av vedrørende samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ble generelt drøftet med flere instanser, med tanke på at kommunen har klargjort på Skytterhusfjellet grunnlagsinvesteringer for nye boliger, ny skole er bygd i sentrum, osv. Ved vurdering av lokalisering av nye havne- og næringsområder må det tas med i vurderingen den trafikk som lokaliseringen genererer. Minimalisering av transport som en ny lokalisering innebærer må være målet. Bente Jorid Evjen Referent Postadresse: Telefon: Boks postmottak@svk.no 9915 Kirkenes

71 Vedlegg 1 1. Bakgrunn for Planforslaget for havneområder. I forbindelse med at Stortinget vedtok at staten skulle trekke seg ut av malmdriften i Sydvaranger ASA, ble det også bestemt at Kirkens skulle være et nasjonalt brohode for den næringsrettede satsing mot Nordvest-Russland. Ut fra sin beliggenhet vil den maritime delen av en slik brohode-funksjon være spesielt viktig. Kirkenes har videre fått status som regionhavn for Øst-finnmark. Havnetrafikken har vist en jevn og sterk stigning de senere år, noe som i hovedsak skyldes trafikken med russiske fartøy. Videre stilles det krav til vertskommunen om god og langsiktig arealtilgang og gode adkomstforhold, samt at eventuelle konfliktflater i forhold til naboer og miljø er avklart gjennom en åpen og formelt godt forankret planprosess. Eksisterende havneområdene viser at arealsituasjonen for havna og havnetilknyttede funksjoner på Kirkenes halvøya er presset. Begrensningene gjelder flere faktorer: lite tilgjengelig areal, arealbrukskonflikter, dårlig vegtilknytning og uhensiktsmessig utnyttelse og arealbruk. Dette fører til at på sikt må nye områder tas i bruk. Det finnes svært mange områder der det er muligheter for kaiutbygging og utvikling av havneområder. Dette har en sammenheng med at fjorden gjennomgående er relativt dyp. De viktigste utviklingspotensialer for havna knytter seg til base- og servicefunksjoner: o for fiskeri- og havbruk med vekt på transit- og mellomlagerfunksjon og et fullservicetilbud når det gjelder båt og mannskap. o for petroleumssektoren med stort behov for kaier som videre kan variere fra en terminalfunksjon med mellomlagring og omlastingskapasitet og containerisert gods til et tilknyttet industriområde med behov for store næringsarealer med sjøtilknytning. Kirkenes står overfor store muligheter til å utvikle seg til et attraktivt maritimt knutepunkt med stor aktivitet. Tidsperspektivet for en slik utvikling er selvsagt svært usikker, men dersom det går relativt raskt så kan det fort bli behov for nye områder. Det er derfor nødvendig at kommunen holder et godt tempo i å etablere et plangrunnlag som gjør det mulig å realisere også disse utbygginger i takt med behovet. Kommuneplanen har som målsetting å vurdere de viktigste muligheter og begrensninger for å utvikle Kirkenes som et maritimt knutepunkt arealmessig. En hovedutfordring vil være å etablere og organisere den riktige infrastruktur i form av arealer, kaier, vei tilknytning og rammebetingelser for de nye aktiviteter. En ny jernbaneforbindelse Kirkenes Nikkel vil også ha betydning for utviklinga av nye havneområder. Men planleggingen av en slik jernbane kjøres i en egen prosess, og en har, så langt kommunen erfarer, ikke startet med endelig kartfesting av trase for jernbane forbindelse.

72 Planbeskrivelse og bakgrunnsmateriale for havneområdene 2. Beskrivelse av Planforslaget for Havneområder Med bakgrunn i overordnede planer og retningslinjer, kommunestyrets føringer, arbeidet i arbeidsgruppene og lokalbefolkningens innspill og administrasjonens egne faglige vurderinger har dette etter hvert munnet ut i et planutkast. Det har i perioden vært avholdt 7 folkemøter rundt om i kommunen. Møtet kan karakteriseres som en blanding av orienteringsmøte og arbeidsutfordring til innbyggerne hvor det blant annet ble redegjort for rammene og utfordringene i planarbeidet. Deltagerne på møtet ble deretter delt opp i arbeidsgrupper som har kommet med sine innspill og som siden har blitt vurdert av administrasjonen. Videre har det vært avholdt 3 møter med ressursgruppa for havna, sammensatt av folk med ulike næringsinteressene og brukerne med kjennskap til havna. I tillegg er det gjennomført møte med Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget og Statens Vegvesen i Vadsø den 9.juni Generelt. Arealbrukskategoriene som er benyttet i planen er viktige ledd i kommunikasjonssytemet HAVN. I tillegg kan det gis utfyllende bestemmelser om plankrav, reguleringsplan (Plan- og bygningslovens 20-4 nr. 6.) Havneområdene skal være med på å sikre en forsvarlig og langsiktig forvaltning av nye havnearealer. 3. Beskrivelse av de enkelte formålsområder. Alle nevnte områdene er egnet til havneområde og har gode maritime forhold for havneutbygging. Alle tilfredsstiller de maritime kravene, men noen områder skaper mer konflikt med dagens og framtidig bruk av området enn andre. Opparbeidelse av havneområder medfører konsekvenser og kan gi negative virkninger langt utover område. Ofte blir nyetableringer av næringsområder i strandsonen oppfattet som mer konfliktfylte enn utvikling av eksisterende næringsområder, hvor det mer eller mindre er akseptert som en del av omgivelsen. Områdene har tradisjonelt vært område for friluftsliv og rekreasjon. En omregulering til havneområde vil kunne skape konflikter mellom de ulike interessene. Men en videre vekst i havneaktiviteter, samtidig med en forventet økt aktivitet i oljesektoren, gjør det likevel nødvendig med en avklaring i forholdet til nye arealer til havneformål. På bakgrunn av PBL 20-4, nr. 6 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet, er det i planen avsatt områder til; HAVN Utvelgelse av havneområder Det finnes svært mange områder der det er muligheter for kaibygging og utvikling av havneområder. Men ikke alle er praktisk og teknisk mulig å tilrettelegge til havneformål. Vedlegg 1 side 2/

73 Planbeskrivelse og bakgrunnsmateriale for havneområdene Utvelgelse av områdene har vært basert på rapporten Areal- og behovsanalyse, havnenære områder, Kirkenes desember 1996, og bilagsrapporten, med vekt på de maritime forhold og arealmessige potensialene. Man har videre valgt arealer som er ca over 100 dekar, dette grunnet at innvesteringene må kunne stå i forhold inntjeningen. Forutsetningen for utvelgelse av områdene er også basert på den generelle kunnskapen som i dag finnes i petroleums- og havnevirksomhet. I plankartet er det avsatt 4 områder til havneformål. I planen er det ikke markert hvilke havneaktiviteter som skal kunne etablere seg i de planlagte områder. Det er avklart at områdene ikke kommer i konflikt med den vedtatte kommunedelplanen for kystsonen i Sør-Varanger kommune. Selve organiseringen av havneområdet må derfor i stor grad avklares av investorene i hvert enkelt tilfelle gjennom reguleringsplaner. Områder planlagt for havn i prioritert rekkefølge; Sydvarangers planer om utbygging på slambanken har pågått over en tid, og dette har derfor første prioritet. Det mest interessante som område nr 2 blir derfor valg av et område som er velegnet for typer av basevirksomhet. Videre må det også søkes for å samordne investeringer i områder (vei, utfylling, opparbeidelse). FH-1: Slamfyllingene FH-2: Leirpollen FH-3: Jakobsnes Ytre Li FH-4: Reinøya Vedlegg 1 side 3/

74 Planbeskrivelse og bakgrunnsmateriale for havneområdene FH2. Leirpollen Beskrivelse av området Aktuelle områder i Leirpollen består i hovedsak av fjærsone og grunntvannsområder. I området er muligheten for å bruke arealer på land begrenset, som følge av terrenget. Men dette kan jevnes litt ut og brukes til utfylling. I denne utfyllingssonen er vanndypet 8-10 meter. Området fryser ikke til. Her er det et `hverdagslandskap` og en strandlinje som har sin naturverdi. Område antas også å ha en viss rekreasjonsverdi. I nærheten befinner seg noen hytter hvorav noen står til forfall, hytteeiere bruker sjøveien fra Kirkenes sentrum for å komme frem. Videre ligger område nært opp til Forsvarets skytte- og øvingsfelt. Under andre verdenskrig har området vært brukt som sjøminelager og leir for norske og sovjetiske fanger. Området er godt synlig fra Kirkenes. Totalt areal/kailengder ny havneområde Ved utjevning av terrenget og utfylling av gruntvannssonen kan det utfylles et område på ca dekar. Området vil da ha omtrent 3 km kai med stor dybde. Nødvendige tiltak Utjevning av terrenget og utfylling av gruntvannssonen og store masseforflytninger. Området er ikke tilknyttet vann- og avløpsanlegg. I dag er det ingen veiforbindelse til området. En mulig løsning er veg langs vestsiden av Langfjorden og helt ut til aktuelt område, mens en annen og følge samme trase som til slamfyllingene og så en bru over til Leirpollen. Konfliktpunkter Området er for det meste urørt naturområde. En utvikling av området vil medføre at området helt mister sin natur- og rekreasjonsverdi. Aktivitet i området vil påvirke noen eksisterende hytter en eventuell vei vil komme i konflikt med disse. Havneaktiviteter berører et område med historisk verdi fra krigstiden. En utfylling og planering av området krever store masse forflytninger som vil påvirke landskapets form vesentlig. Egnethet / havnetype På grunn av den store mulige kailengde har området stort potensiale for basefunksjoner mot olje- og gassvirksomhet og for service mot skip og andre maritime konstruksjoner. Konklusjon. En utbygging vil vanskeliggjøre bruken av dette området som rekreasjonsområde. En kombinasjon med forsvarets øvingsområde burde ikke skape konflikter. Videre kreves det delvis store investeringer for å kunne ta i bruk området. Vedlegg 1 side 5/

75 Tømmersneset Kirkenes Hamnebuktfjellet Kirkenes lufthavn Toppenfjellet Vardhaugen Hesseng

76 Tømmersneset Kirkenes Hamnebuktfjellet Kirkenes lufthavn Toppenfjellet Vardhaugen Hesseng

77 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Tommi Wiik Enhetsleder: Tommi Wiik, tlf. Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Johannesen, Eilif Dato: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for plan og samferdsel 060/ DETALJREGULERING FOR SKYTTERHUSFJELLET FELT FK - MONUMENTVEIEN 2 Vedlagte dokumenter: REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE SKYTTERHUSFJELLET FK RISIKOVURDERING DETALJREGULERING AV MONUMENTVEIEN 2 INNSPILL VEDRØRENDE VARSEL OM OPPSTART AV DETALJPLANARBEIDE FOR MONUMENTVEIEN MONUMENTVEIEN 2, Beskrivelse Detaljregulering av Monumentveien 2 Rev Bestemmelser Detaljregulering Monumentveien 2 rev Monumentveien 2 Plankart rev Monumentveien 2 situasjonsplan Rev Monumentveien 2 Visualisering Bilder Monumentveien 2 Visualisering Terrengsnitt Detaljregulering for Monumentveien 2 Varsel om oppstart detaljregulering Monumentveien pdf Varsel om oppstart av planarbeide for Monumentveien 2 Varselkart plan Monumentveien.pdf 17/ Varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering for Monumentveien 2 - Skytterhusfjellet - gnr. 26 bnr Sør-Varanger kommune INNSPILL TIL DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN 2 VS: Bestilling av oppstartsmøte for 3 reguleringsplaner - bes registrert på sak: 16/3191, 16/3192 og 16/3193 ENDRING AV OPSJONSVILKÅR FOR NÆRINGSTOMT 26192, SKYTTERHUSFJELLET (L)(629688) TILDELING AV NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET, GBN SØKER TOTO UTVIKLING NORD AS (L)(585381)

78 Dokumenter i saken: ENDRINGER OG KORRIGERINGER MONUMENTVEIEN MONUMENTVEIEN 2 KORRIGERT DETALJREGULERING SAK MERKNADSBEHANDLING KORRIGERT DETALJREGULERING - MONUMENTVEIEN MERKNADER TIL PLANFORSLAG FOR MONUMENTVEIEN SVAR PÅ MERKNADSBEHANDLING AV MONUMENTVEIEN - TIL ARKIVSAK 16/ MONUMENTVEIEN - TILLBAKEMEDLING PÅ INNSENDT PLANFORSLAG MOMUMENTVEIEN 2 REVIDERT FORSLAG ENDRET PLANFORSLAG FOR MONUMENTVEIEN DETALJREGULERING FOR SKYTTERHUSFJELLET FELT FK DETALJPLAN MONUMEMTVEIEN 2 ENDRINGER TILBAKEMELDING REVIDERT UTKAST AV DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN TILBAKEMELDING REVIDERT UTKAST AV DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN KORRIGERING DOKUMENT MONUMENTVEIEN INNSPILL SAMETINGET KORRIGERING AV DOKUMENTER FOR MONUMENTVEIEN FORSLAG DETALJPLAN MONUMENTVEIEN INNSPILL TIL DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN 2 - SKYTTERHUSFJELLET - GNR. 26 BNR VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEIDE FOR MONUMENTVEIEN DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN 2 - SAKSNR: 16/ DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN 2 - SAKSNR: 16/ DETALJREGULERING FOR MONUMENTVEIEN VARSEL OM OPPSTART PLANARBEIDE SKYTTERHUSFJELLET FK VARSEL OM OPPSTART PLANARBEIDE SKYTTERHUSFJELLET FK SVAR PÅ SPØRSMÅL I FORKANT AV OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLAN BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR REGULERINGSPLAN BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR REGULERINGSPLAN - SKYTTERHUSFJELLET FELT FK Kort sammendrag: Kommunen har mottatt forslag til detaljregulering for skytterhusfjellet felt FK den Forslagstiller er Fiskebeck AS på vegne av tiltakshaver Toto utvikling nord AS. Overordnet reguleringsplan for Skytterhusfjellet ble vedtatt I denne planen er det avsatt et område for næringsvirksomhet. Tiltakshaver ønsker å omregulere tomta til kombinert forretning, kontor og boligformål. I formannskapsvedtak den pålegges tiltakshaver å forholde seg til opprinnelig krav for tildeling av opsjon på tomten. Med andre ord skal det gjennom bestemmelsene settes rekkefølgekrav samt tilrettelegges for fremtidig ambulansestasjon.

79 Planen legges her frem til førstegangsbehandling i Utvalg for Plan og Samferdsel. Faktiske opplysninger: Det er utarbeidet forslag til detaljregulering Monumentveien 2 på gbn 26/192, felt FK på Skytterhusfjellet. Tiltakshaver er Toto Utvikling Nord AS. Ansvarlig søker er Fiskebeck Prosjekt. Området er regulert til formål forretning/kontor. Toto Utvikling Nord AS fikk den opsjon på tomta, med krav om detaljregulering(opsjon forlenget gjennom vedtak 032/17 i formannskapet). Tiltakshaver ønsker å benytte området til et kombinert forretnings/kontorbygg samt boliger tilknyttet personell til det nye sykehuset. Da området med dagens bestemmelser ikke åpner for boligbygging, ble det i formannskapet vedtatt at tiltakshaver gjennom en detaljregulering kan planlegge for boligbygging. Endring av vedtatt reguleringsplan i tråd med planforslaget skal iht. Plan- og bygningsloven 12-3 utarbeides som en detaljregulering. Forslaget er også vurdert opp i mot PBL 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning, og faller ikke under paragrafens andre ledd. Dette begrunnes med at planforslaget i stor grad følger gjeldene områderegulering, og at det nye ikke er omfattende nok at det kreves ny konsekvensutredning. Tiltakshaver ønsker boliger på tomta grunnet nærhet til det nye sykehuset, og er i første omgang planlagt som boliger for ansatte ved sykehuset. I tillegg skal det legges til rette for kontorplasser, forretningslokale samt ambulansestasjon. Gjennom bestemmelsene åpnes opp for maksimalt 3 stk bygg til formålet. Byggene kan være i maksimalt 2 etasjer. Maks mønehøyde skal ikke overstige 10m, og gesimshøyde er på maksimalt 8m. Høyden måles ut i fra gjennomsnittlig bearbeidet terreng. Maksimal størrelse per bygning er 1000kvm BYA. Utnyttelsesgraden på tomta skal ikke overstige 50% BYA. Felt FK er i gjeldende områderegulering for Skytterhusfjellet avsatt til forretnings- og kontorformål med hovedvekt på: «lokal service- og kontorvirksomhet, kiosk, etc.». I de kommende årene vil store deler av boligbygging i kommunen skje på Skytterhusfjellet. Grunnlaget for servicefunksjoner vil dermed være til stede og er nødvendig jf. Statlige retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging. Per dags dato er nærmeste dagligvareforretning omtrent 2.5km unna boligfeltet, noe som forutsetter at beboere har tilgang til bil. Å ivareta det opprinnelige formålet med tomta vil dermed sikre servicefunksjoner innen gangavstand fra boligfeltene på Skytterhusfjellet. Det er derfor viktig at formålet ivaretas, og at det påsees at boliger ikke får hovedprioritet på dette feltet. Dette sikres gjennom vedtak 032/17 gjort i formannskapet den , og gjennom planbestemmelsene. Planforslaget: Planforslaget består av vedlagte dokumenter:

80 Planbeskrivelse, Planbestemmelser, Plankart, Selve forslaget fremkommer av plankart og bestemmelser. En beskrivelse av planlagte formål er gitt i planbeskrivelsen. Rådmannen viser til planforslagets dokumenter, og forventer at Utvalg for Plan og Samferdsel setter seg inn i plandokumentene. Disse vil derfor ikke gengis i detalj her. I tillegg er planforlslaget supplementert med situasjonskart og illustrasjoner. Varsel om oppstart: Det ble varslet om oppstart av planarbeid den Det kom inn tre merknader/innspill til varselet. Statens Vegvesen, : Ingen merknader til forslaget. Fylkesmannen i Finnmark, : Innspillene er oversendt forslagsstiler som har behandlet disse i samråd med kommunen. Se vedlagte dokument Planbeskrivelse for Detaljregulering av Monumentveien 2, s. 4. Sametinget, : Ingen merknader. KOS, : Påpeker at skilekanlegget og lysløypa må ivaretas. Kommentar: Planforslaget vil ikke berøre disse områdene. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele

81 den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Felt FK er i gjeldende områderegulering for Skytterhusfjellet avsatt kontor/forretningsformål. I et langsiktig perspektiv er det særdeles viktig at feltets opprinnelige formål opprettholdes. Infrastruktur: Avkjøring til feltet utarbeides iht. retningslinjer fra Statens Vegvesen. Øvrig teknisk infrastruktur beskrives nærmere ved byggesøknad. Barn og ungdom: Barn og unges interesser ivaretas gjennom planbestemmelsene i tråd med innspill fra Fylkesmannen i Finnmark. Folkehelse: Det er ikke gjort en egen vurdering av folkehelseperspektivet i planarbeidet. Dette ivaretas iht. gjeldende lovverk. Kompetansebygging: Ikke vurdert som relevant iht planforslaget. Økonomi: Ikke vurdert som relevant iht planforslaget. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Planforslaget oppfyller kravene satt til universell utforming i Plan- og bygningsloven 1-1. Alternative løsninger: Forslag til innstilling:

82 Utvalg for Plan og Samferdsel legger til grunn Forslag til detaljregulering for Monumentveien 2, PlanID: med tilhørende beskrivelse og bestemmelser datert I medhold av Plan- og bygningsloven vedtar Utvalg for Plan og Samferdsel å legge Forslag til detaljregulering for Monumentveien, PlanID , ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

83 SØR-VARANGER KOMMUNE Plan- og byggesaksavdeling Referat fra oppstartsmøte: Skytterhusfjellet FK 1. Om planinitiativet Arbeidstittel Detaljregulering Skytterhusfjellet FK x Privat plan Kommunal plan Initiativet gjelder Konsekvensutredning (vurdering, hjemmel for KU kravet) Utbyggingsavtale x x Områderegulering Detaljregulering Mindre reguleringsendring Ikke krav Foreløpig forhåndsvurdering x Planforslaget utarbeides iht. gjeldende bestemmelser for området. Tiltakshaver ønsker å bygge boliger i området. 2. Om forslagsstiller Planens navn Planområdets beliggenhet Skytterhusfjellet, felt FK Berørte eiendommer Gnr 26, Bnr 192 Planens formål/hensikt Kombinert bolig, forretning, kontor Forslagsstiller/tiltakshaver Toto Utvikling Nord AS Planfaglig ansvar Stilla Utvikling AS (navn, kontaktinfo) 3. Om oppstartsmøtet Møtested Toto Utvikling Nord Møtetidspunkt/ramme , kl Deltakere Fra kommunen: Bente Evjen, Vegard Trasti, Tommi Wiik Fra forslagsstiller: Rune Ulvang, Solveig Steinmo, Olav Fåsetbru Kildal Referent Saksbehandler TOWI

84 3.1 Saksopplysninger Saksnr.i WebSak 16/3193 Planident Saksbehandler TOWI Reg spm behandlet etter pbl 12-3, 2.ledd 4. Gjeldende planer Gjeldende planer innenfor planområdet Gjelder Plantype Plannavn Formål Vedtaksdato x x Fylkes(del)plan Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Områderegulering/ Reguleringsplan Detaljregulering/ Bebyggelsesplan Reguleringsplan for skytterhusfjellet Byggeområde for forretning/kontor Planinitiativet SAMSVARER med overordnet/gjeldende plan Kommentar: Planinitiativet STRIDER med overordnet/gjeldende plan Kommentar: Området er i utgangspunktet ikke regulert til boligformål. x Andre relevante planer/vedtak/prosesser i og inntil planområdet Status Navn Vedtaksdato Relevante kommunale planer, vedtekter, utredninger mm Aktuell Dokument Merknader KP samfunnsdel X Hovedplan Veg Se plan for skytterhusfjellet X Hovedplan Vann og avløp Se plan for skytterhusfjellet Parkeringsforskriften Uteromsforskriften X Byggeskikkveileder Se plan for skytterhusfjellet Geotekniske rapporter Grunn/miljøundersøkelser Kommunestyrets vedtak om utbyggingsavtaler Lokale klimarapporter Annet Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser relevante i Sør-Varanger kommune Aktuell RPR Merknad Side 2 av 8

85 Andre relevante lover, forskrifter og veiledere Aktuell Dokument Merknader I tillegg gjelder forskrifter og temaveiledere til PBL. 5. Viktige tema i planarbeidet Tabellen under angir viktige tema som må vurderes i det videre planarbeidet. Forslagsstiller må selv på bakgrunn av bla innspill i forvarslingen vurdere om det er flere forhold som er relevant å vurdere i saken. Relevant Tema Merknad X Barns interesser By- og stedsutvikling X Byggeskikk og estetikk Friluftsliv Klimatilpasning/klimaendringer Landskap Natur og miljø X Næringsinteresser Samiske interesser Reindrift Sosiale forhold X Teknisk infrastruktur X Trafikkforhold X Universell utforming X Uterom og grønnstruktur Verneverdier Annet 6. Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en ROS analyse. ROS-analyse utarbeides i tråd med reglene i plan- og bygningsloven og veiledere fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Forslagsstiller må selv på bakgrunn av blant annet innspill i forvarslingen vurdere hvilke forhold som er relevant å vurdere i ROS analysen. Side 3 av 8

86 7. Møtenotat: Bakgrunn: Tiltakshaver ønsker å bygge ut «skytterhusfjellet FK» med kontor, boliger samt næring i sammenheng med utbyggingen av det nye sykehuset. Området er per dags dato regulert til kontor og næringsformål. Formannskapet har vedtatt at tiltakshaver skal få tillatelse til boligbygging (Se vedlegg). Notat: Tiltakshaver ønsker å bygge kombinert kontor/butikk (se vedlagt illustrasjon), men er usikker på hvor mye areal kontordelen skal oppta. Tiltakshaver var derfor interessert i og eventuelt kunne overstige maks tillat BYA. Det ble i tillegg fremmet et ønske om å overstige områdets bestemmelser for bygningshøyde. Dette gjelder for bygget som er tiltenkt kombinert butikk/kontor-formål. 8. Varsel om oppstart- krav til materiale Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeidet, og er gjort kjent med maler, standardtekster og adresseliste. Forslag til varslingstekst og planavgrensning oversendes kommunen for godkjenning før varsling. Oppgave Høring av planprogram samtidig med opptartsvarsel (ved KU) Annonse i lokalavisen - kartutsnitt med planavgrensning - tydelig beskrivelse av lokalisering - redegjørelse for formålet med planen - vurdering av KU plikt - frist for uttalelser og kontaktinfo - henvisning til webside for mer info Informasjon på Internett - bør inneholde mer informasjon enn avisannonsen. - skal legges ut på kommunens hjemmeside + evt.på egen hjemmeside Brev til berørte parter: - oversiktskart - kartutsnitt med planavgrensning - berørte Gnr./Bnr. - redegjørelse for formålet med planen - dagens planstatus - ønsket planstatus - type regulering - krav om KU eller ikke - frist for uttalelser og kontaktinfo Evt informasjonsmøte/andre info-tiltak? Merknad Ved krav om KU skal teksten i annonse og brev/webinfo suppleres med informasjon om offentlig ettersyn av planprogrammet. Egen annonse i Sør-Varanger avis. Informasjonen sendes til saksbehandleren for publisering på kommunens hjemmeside. Kan inneholde henvisning til egen hjemmeside for mer informasjon. Adresselisten og utskrift av kart og evt.planprogram skal legges ved brevet. Side 4 av 8

87 9. Innlevering av planforslag krav til materiale Planforslaget leveres i utgangspunktet kun elektronisk. Kommunen kan be om utskrift av hele eller deler av planforslaget ved behov. Planforslaget skal utarbeides ihht.gjeldende PBL med tilhørende forskrifter. Planer som avviker fra gjeldende regelverk vil bli returnert. Innhold Merknad Plankart Leveres i SOSI-format (versjon 4.3) og PDF (målestokk 1:1000 eller 1:500). I PDF filen skal riktig utskriftsformat angis. Bestemmelser Utarbeides etter kommunens Sjekkliste for forslagsstillere av planforslag og leveres i Word og PDF format. Planbeskrivelse med ROS-analyse Utarbeides etter kommunens maler og leveres i Word og PDF format. Evt. Konsekvensutredning Leveres i PDF format. Visualiseringsmaterial (volumstudier) Leveres i PDF format, evt.annet bildeformat etter avtale. Kopi av varslingsbrevet med adresseliste Sendes til kommunen ifm varsling Kopi av innspill under varslingen Leveres samlet sortert etter dato i PDF format innen 3 uker etter uttalelsesfrist. Kopi av annonser Leveres i PDF format samtidig med innspillene. Forslagsstiller er gjort kjent med krav til innhold og utforming av planforslaget. Planforslaget blir ikke behandlet før materialet er komplett og i hht maler og avtale med kommunen på oppstartsmøtet. Følgende tabell skal påføres Planbeskrivelse og bestemmelser for utfylling av kommunen. Planens ID: ArkivsakID: 16/3193 Varsel om oppstart: 1.gangs behandling: Utlagt til offentlig ettersyn: Dato for siste revisjon: 2.gangs behandling: Dato for vedtak i kommunestyret: 10. Framdrift Sør-Varanger kommune har informert om saksgangen etter plan- og bygningsloven. Saksbehandlingstid fra komplett planforslag er mottatt til første gangs vedtak i saken er 12 uker med mindre annet er avtalt. Videre framdrift er bla avhengig av hvilke innspill som kommer under offentlig ettersyn. Foreløpig tas det utgangspunkt i følgende framdriftsplan: Side 5 av 8

88 1. Forslagsstiller planlegger å varsle planarbeidet i uke.. 2. Forslagsstiller planlegger å sende inn planforslag til kommunen i uke 3. Sør-Varanger kommune anslår at saken kan bli klar til første gangs behandling i planutvalget.. uker etter mottak av komplett planforslag og betalt gebyr. 1. steg i prosessen videre Ansvar Etter oppstartsmøte sendes søknaden og det varsles om oppstart av Tiltakshaver planarbeid. Forslag til varslingstekst og annonse sendes kommunen først. 11. Gebyr Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Gjeldende gebyrregulativ er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: under Planer/Forskrifter/Gebyrer. Gebyrer Fakturaadresse 12. Endringer av planmaterialet etter off. ettersyn/høring Prosess Ansvar Sammenstilling og oversendelse av merknader Saksbehandler Merknadsbehandling Planansvarlig/forslagsstiller Større endringer av planmaterialet Forslagsstillers planansvarlig Mindre endringer i planmaterialet Saksbehandler Saksframlegg for sluttbehandling Saksbehandler Endringer i planmaterialet som følge av innkomne innspill/merknader etter offentlig ettersyn/høring skal skje i dialog mellom kommunen og forslagsstiller/planansvarlig. Større endringer gjennomføres av forslagsstillers planansvarlig mens mindre endringer kan forestås av kommunen (saksbehandler) etter en konkret vurdering. Oppdatering av plankart etter behandling etter plan- og bygningsloven i kommunen gjennomføres av forslagsstiller/planansvarlig på forespørsel fra kommunen. Oppdatert plankart sendes kommunen i pdf og SOSI format med mindre annet er avtalt. 13. Godkjenning av referatet Referatet og Sør-Varanger kommunes merknader og innspill bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunktet oppstartsmøtet fant sted. Konklusjonene er derfor foreløpige, og verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Nye opplysninger, endrede rammebetingelser, rutiner og politikk kan føre til endrede planfaglige vurderinger. Innspill fra berørte parter, herunder naboer, offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner med mer kan føre til krav om endring av prosjektet, og/eller framdriften av det. Referat, datert Side 6 av 8

89 Referatet oversendes forslagsstilleren. Eventuelle merknader til referatet skal oversendes saksbehandleren innen 1 uke fra mottaksdato. Postadresse: Telefon: Boks postmottak@svk.no 9915 Kirkenes Side 7 av 8

90 RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging. Dato: Prosjekt/plan/sak: Detaljregulering av Monumentveien 2. Eiendom 26/192, Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Naturbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) Kontroll Dato Sign. IA J-ÅM OK J-ÅM OK J-ÅM IA J-ÅM UN J-ÅM OK J-ÅM Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? OK J-ÅM OK J-ÅM IA J-ÅM OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista

91 Det er gjort en enkel vurdering av risiko på grunnlag av Fylkesmannens skjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: Snøskred Flom Spesielle værforhold Elektromagnetiske felt fra kraftledninger Industrianlegg og fareforhold fra disse ROS-vurdering Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle i tilknytning til bruksendring for planområdet Monumentveien 2 i Skytterhusfjellet reguleringsplan. I denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er - konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Potensielle risikoområder Sannsynlighet Konsekvensvurdering a) Trafikkstøy Sannsynlig Ufarlig b) Trafikkstøv Lite sannsynlig Ufarlig c) Trafikkulykker Sannsynlig Kritisk d) Snøras Usannsynlig Kritisk e) Jord-/leirras (geoteknikk) Lite sannsynlig Farlig f) Flom Usannsynlig Kritisk g) Nye høyspentlinjer Usannsynlig Ufarlig a) Trafikkstøy; Bebyggelse i planområdet er i henhold til støyretningslinjen T-1442, definert som støyømfintlig bebyggelse. Planområdet ligger ved siden av kommunal vei i Skytterhusfjellet. Denne veien har fartsgrense 50 km/t. Veien kan være belastet med tungtrafikk. Nærmeste mulige bygg kan bli liggende ca. 8 m (byggegrense) fra veien. Beboere og brukere som er ved denne veien og tilstøtende veier til Monumentveien har ikke oppfattet støy fra trafikken som sjenerende. Pga. krav i TEK10 vil all ny bebyggelse bygges etter minimum klasse C ihht. Norsk Standard, NS Dette

92 anses for tilstrekkelig for å tilfredsstille innendørs støygrenser. Fartsgrensen er også lav (50 km/t) og derfor vil støy ikke oppfattes som generelt plagsom. Det vil derfor ikke være nødvendig med ekstra støytiltak for planområdene. b) Trafikkstøv; Planområdet ligger ved kommunal vei med fartsgrense 50 km/t. Veien er asfaltert. På grunn av lav fartsgrense og asfalter veg, samt at dette ikke er en gjennomfartsvei så er det lite sannsynlig med mye trafikkstøv. Det har ikke vært rapportert om støvplager tidligere i dette området. c) Trafikkulykker; Planområdet får felles avkjøring til Monumentveien (kommunal veg). Fra avkjøringen krysser man et gang- og sykkelfelt før man kjører ut på vegen i en oversiktlig tilnærmet rett strekning. Riktignok er det et kryss til felles tilførselsveg ca 60 meter unna, men det er god oversikt i begge retninger på denne veien også. I og med at man har avkjøring til en vei med fartsgrense 50 km/t, så kan det oppstå ulykker. Man må også være obs på kryssende fotgjengere og syklister. Men på grunn av veldig god oversikt, samt at det er forholdsvis lav hastighet, så er det lite sannsynlig med dødsfall verken blant kjørende, syklister eller fotgjengere. Dette er også en strekning med flere avkjøringer fra andre offentlige eiendommer og felles private boligfelt så de aller fleste er veldig observant i forhold til avkjøring og påkjøring til kommunal veg. d) Snøras; Det er ikke registrert snøras i dette området. e) Jord-/leirras (geoteknikk); Planområdet grenser ikke mot noe område for elv eller bekk. Det har ikke vært registrert utglidninger, sig eller jord- leirras i planområdet eller rundt planområdet. f) Flom; Planområdet grenser ikke mot noe område for elv eller bekk. g) Høyspentlinjer; Det er ingen høyspentlinjer som går krysser planområdet. Det er ikke planlagt nye høyspentlinjer i området. h) Radon; Ved nybygging skal man ivareta hensynet til mulighetene for radon og alle bygg for varig opphold skal sikres mot radongass avhengig av valgte byggemåte. Dette dokumenteres i byggeprosessen.

93 I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Forklaring Ikke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Menneskelig liv og helse Miljø (jord, vann, luft mm) Ufarlig Ingen personskade. Ikke Ingen forurensing av omgivelsene sykefravær En viss fare Skade som fører til kortere sykefravær Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke forårsaker skader på dyreliv eller flora Farlig En alvorlig personskade eller Utslipp til vann, luft eller jord som kan fraværskade på flere forårsake lokale uregelmessigheter Kritisk Kan resultere i død for én Utslipp til vann luft eller jord som kan person Katastrofalt Kan resultere i mange døde forårsake lokale skader Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader Kirkenes Fiskebeck Prosjekt AS

94 Toto Utvikling Nord AS c/ofiskebeck Prosjekt AS Pasvikveien KIRKENES ÁŠŠEMEANNUDEADDJI /SAKSBEHANDLER MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO Thor-Andreas Basso, / thor-andreas.basso@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved henvendelse - Innspill vedrørende varsel om oppstart av detaljplanarbeide for Monumentveien 2, Gbnr 26/192 i Kirkenes, Sør-Varanger kommune Sametinget viser til deres brev av Planarbeidets forhold til samiske interesser Et viktig hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter den nye plan- og bygningslovens plandel er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (jf. 3-1). Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf for plansystemet spesielt. Bestemmelsen er derfor også av betydning ved tolking av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget er i loven pålagt plikten å bistå i planleggingen når den berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (jf. 3-2). Sametingets plikt til å delta i planleggingen innebærer også en rett etter loven til å kunne reise innsigelse til arealplaner og å bringe regionale planer inn for departementet dersom saker av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse ikke er tilstrekkelig ivaretatt (jf. 5-4 og 8-4). Disse bestemmelsene i loven gjør det nødvendig at Sametinget klargjør grunnlaget for sin deltaking i planarbeidet. For at Sametinget skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver på en forutsigbar måte overfor planmyndighetene har Sametinget utarbeidet en planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Planveilederen begrunner og konkretiserer hensyn som bør og må tas i planleggingen for å sikre det samiske naturgrunnlaget, og kan lastes ned fra Sametingets hjemmeside Planarbeidets forhold til samiske kulturminner Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det aktuelle området. Vi har ingen merknader til planarbeidet. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

95 Vi minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kulturminneloven 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kulturminneloven 3 og 6. Det gjøres oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Finnmark fylkeskommune. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Andreas Stångberg Fágajođiheaddji /Fagleder Thor-Andreas Basso ráđđeaddi/rådgiver Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopiija/Kopi til: Finnmárkku fylkkagielda - Finnmark fylkeskommune Postboks VADSØ 2

96 Planbeskrivelse for Detaljregulering av Monumentveien 2, Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Dato: Rev: PlanID: Generelt. Planområdet er på ca. 9 daa (9096 m 2 ). Planavgrensning følger eiendomsgrenser for eiendom 26/192, adresse Monumentveien 2. Monumentveien 2 ligger i området Skytterhusfjellet utenfor Kirkenes. Eiendommen er nabo til 25/193, som er en kommunal barnehage. Planområdet er en del av områderegulering Reguleringsplan for Skytterhusfjellet. 2. Bakgrunn og eierforhold. Denne eiendommen eies av Sør-Varanger kommune. Tiltakshaver Toto Utvikling Nord AS ønsker å utvikle planområdet til utvidet bruk. I dag har området formål for forretning og kontorer. For å kunne imøtekomme endret marked for nye boliger pga. av det nye sykehuset som bygges, så ønsker tiltakshaver til å endre formål og bruk av eiendommen fra kun forretning og kontor- til også å omfatte boligformål og lokaler for ambulansepersonell. Nytt formål blir kombinert bolig/forretning/kontorer. Den fremtidige utbygging av tomten til både forretning, kontor og boliger har som ambisjon å gi positiv innvirkning på bomiljøet i området samtidig som man også tilfredsstiller et behov for nærliggende lokaler for ansatte og ambulansepersonell tilhørende Kirkenes sykehus. 3. Saksgang. Det er gjort en vurdering av konsekvensutredningsplikten av Sør-Varanger kommune for planlagte tiltak på eiendommen. Dette er gjort i oppstartsmøte den og notert i referat fra dette møte. Konklusjonen er det ikke er nødvendig med konsekvensutredning for dette planarbeidet. Igangsetting av planarbeidet er kunngjort i Sør-Varanger Avis og på Sør-Varanger kommunes nettsider i uke 1, Januar Alle naboer og offentlige etater er varslet pr. brev med kart. Følgende innspill er kommet inn; - Finnmark Fylkeskommune. Datert Fylkesmannen i Finnmark. Datert Sametinget. Datert Forhold til eksisterende planer/vedtak. Planområdet er definert som byggeområde for forretning/kontor i reguleringsplan for Skytterhusfjellet av Sør-Varanger kommune. Denne reguleringsplanen har PlanID Vurdering av kravet til konsekvensutredning. Sør-Varanger kommune har i notat fra oppstartsmøte datert , gjort en vurdering av forholdet til konsekvensutredning. Kommunen kan ikke se at detaljreguleringen kommer innunder KU-forskriftens bestemmelser. 1

97 6. Beliggenhet til planforslaget. Planområdet omfatter et areal på ca 9 daa og ligger i krysset for starten av Monumentveien på Skytterhusfjellet rett utenfor Kirkenes og består av kun eiendom 26/192. Nærmeste nabo i Sør-øst er en kommunal barnehage, mot vest er det en kommunal skiløype/barmarksløype. Gjenboere er mot nord-øst et byggefelt for leiligheter og mot nordvest ligger friområde med skileikanlegg. Hovedveg E6 som går fra Hesseng til Kirkenes er ca. 500m rett mot vest. Planområdet består av et glisent bjørkeskogsområde med tendenser til myr. 2

98 7. Beskrivelse av planforslaget. Hjemmel til grunnen har Sør-Varanger kommune. Tiltakshaver ønsker å utvikle planområdet med bygg for forretning, kontor, og bolig/leiligheter og ambulansetjenesten for det nye sykehuset. Antall enheter for boliger, areal for forretninger og kontorer begrenses av mulig plass for parkering (kommunale krav til dimensjonerende parkering) og maksimalt bebygd areal BYA. Det er planlagt ca m 2 BRA næringsareal i første byggetrinn, fordelt på ca. 750 m 2 til forretning, 750 m 2 til kontorer og litt under 1500 m 2 boligareal. Det er også planlagt et trinn 2. Derfor er det lagt inn en større utnyttelse av området slik at man har kapasitet til å foreta endringer i framtiden. Bruksmatrise for bolig/kontor/forretning med tilhørende parkering: Bruksområde 1 trinn 2 trinn Maksimal utnyttelse Forretninger 750 m 2 BRA 1600 m 2 BRA Kontorer 750 m 2 BRA 1500 m 2 BRA Boliger 1450 m 2 BRA 2100 m 2 BRA Ambulansetjenesten Parkering 1800 m 2 BYA 300 m 2 BRA Bebygd areal 3300 m 2 BYA 1200 m 2 BYA 4550 m 2 BYA De nye planene er naturlig ut fra nærheten til nye sykehuset og nærhet til eksisterende og nye boligområder i Skytterhusfjellet. Boenhetene er forbeholdt Kirkenes sykehus som gjennomgangsleiligheter, skal tilpasses denne brukere fra det nye sykehuset som vil ha sykehuset som arbeidsplass. Derfor er det naturlig å utnytte 2 etasje til boenheter sammen med ev. kontorer. Dette er også svært gunstig med hensyn på energisparing, felles utnyttelse og bedre plassutnyttelse. I tillegg ønsker man å ta inn i planen kommunens vedtak om å godkjenne at ambulansetjenesten får bruke lokaler i planområdet. Dette er fornuftig bruk av samsvarende tjenester for sykehuset hvor ambulansepersonell også trenger vaktleiligheter som dem kan også overnatt i. Tiltakshaver ønsker å øke maksimal BYA til 50 % (fra 30%) for hele planområdet, samt øke maksimal mønehøyde til 10 m og gesimshøyde til 8 m. Økt mønehøyde gjelder kun for forretningsbygg. Dette fordi for eksempel dagligvarelokaler krever stor innvendig himlingshøyde opp mot 4 meter. Og med kontorlokaler i 2 etasje samt plass til store bærende konstruksjoner og tykk isolasjon, vil det være behov for økt mønehøyde. I denne planen er det også tatt høyde for at man i framtiden vil kunne øke boligmassen i området Skytterhusfjellet betraktelig, og dermed ha brukt for en dagligvarehandel av større format som kan betjene området. Bebyggelse og alle utomhusanlegg skal plasseres og tilpasses eksisterende terreng slik at store terrenginngrep unngås og masseendringer minimaliseres. Ny beplantning skal etableres i nødvendig grad for å oppnå skjermvirkning og le mot tilgrensende områder. Planlagt bruk skal ikke utløse større miljøbelastning enn det som var planlagt i reguleringsplanen/områdeplanen. Planlagte tiltak og bruk vil ikke utløse nye krav i forhold til vegstandard eller vesentlig større trafikk enn det allerede er i dag for Skytterhusfjellet. Eksisterende byggegrense mot Monumentveien og tilførselsveg skal opprettholdes. Det er ikke planlagt nye kraftlinjer i området. 3

99 Det har aldri vært registrert snø- eller jordskred innenfor eller i nærheten av planområdet. Den allmenne ferdselen og miljøpåvirkningen skal ikke forringes vesentlig av planlagte tiltak. Derimot vil man kunne utnytte nærheten til det nye sykehuset til en vesentlig miljøgevinst, bruk av bil til og fra arbeid vil være minimalt for beboerne i planområdet. Planforslaget omfatter følgende formål: - Byggeområde for bebyggelse og anlegg, kombinert formål (BKB), bolig, kontor og forretning. 8. Innspill og merknadsbehandling. Følgende innspill kom inn og er etterfulgt; - Finnmark Fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker kopi av referat fra oppstartsmøte for plansaken. Generelt minnes det om følgende; Estetisk kvalitet skal ligge som en grunnleggende premiss i planen. Grad av utnytting må spesifiseres. Barn og unges oppvekstmiljø vektlegges. Universell utforming skal beskrives og kunne gjenfinnes i bestemmelser og drøfting. Planen skal ha PlanID. Kulturminnefaglig innspill: Det er ikke registrert noen automatisk freda kulturminner i planområdet. Aktsomhetsplikten skal beskrives i bestemmelser for planen. Kommentar: I planarbeidet er det lagt føringer for estetikk, grad av utnytting er ihht. TEK10 (PBL), Barn og unges oppvekstmiljø er beskrevet og nevnt i bestemmelser, universell utfoming er vurdert i beskrivelse og bestemmelser, planen har fått PlanID og aktsomhetsbestemmelse for automatiske freda kulturminner er ført inn i bestemmelsene. - Fylkesmannen i Finnmark har generelle innspill for reguleringsplan. Herunder er det lagt vekk på estetikk, grad av utnytting, barn og unge, trafikk og støy. Forholdet til naturmangfoldloven skal vurderes og beskrives. ROS-analysen som skal utarbeides i forkant av reguleringen vektlegges. Kommentar: I planarbeidet er det lagt inn føringer for estetikk sett i sammenheng med områdeplanen, grad av utnytting er ført inn etter PBL, områder for barn og unge er vurdert og skal planlegges, trafikksikre arealer og støy er vurdert. Forholdet til naturmangfoldloven er belyst. Det er utarbeidet en ROS-analyse. - Sametinget. Det er framført en generell beskrivelse av hvilke lover og veiledere som bør brukes i planarbeidet. Det er ikke registrert automatisk freda samiske kulturminner i planområdet, og sametinget har derfor ingen merknader til planarbeidet. Det henvises til den generelle aktsomhetsplikten for oppdagelse av kulturminner. Kommentar: Det er i planarbeidet tatt hensyn til de lover, bestemmelser og veiledere som er benevnt i innspillet. Dette er allerede belyst i planarbeidet for områdeplan til Skytterhusfjellet. Aktsomhetsbestemmelse for automatiske freda kulturminner er ført inn i bestemmelsene. 4

100 9. Virkninger av tiltaket. Forurensing. Det er offentlig vann- og avløpsnett i området. Nødvendig dimensjonering internt på planområdet, og tilgjengelig kapasitet eksternt vurderes ved søknad om tiltak (byggesøknad). Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger. Ved gjennomføring av tiltak skal Varanger Kraft kontaktes for planlegging av nødvendig el.krafttilgang. Området er klargjort for denne type bruk planlagt bruk. I Finnmark er det god tilgang på miljøvennlig og fornybar energi fra vannkraftverk. Det er gjort en grunnleggende vurdering av energi og energiløsninger i områdeplanen. For øvrig er man nødt til følge gjeldende plan- og bygningslov hvor krav til energibruk og energiløsninger er behørig belyst. Den overordnede områdeplanen har innarbeidet føringer for energiforbruk og energiløsninger som videreføres i denne planen. Kulturminner og kulturmiljø. Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Ved utarbeidelse av områdeplan er gjort en grundig vurdering og befaring i forbindelse med kulturminner og kulturmiljø. Monumentveien 2 er ikke omfattet av noen vernebestemmelser i områdeplan. Det er lagt inn varsomhetsbestemmelse i tilfellet man ved gjennomføring av tiltak oppdager verneverdige kulturminner. Naturens mangfold (dyre- og planteliv). For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at planområdet er avsatt til byggeformål i både områdereguleringsplan for Skytterhusfjellet, og kommuneplanens arealdel. Det er siden vedtatt områderegulering gjort store investeringer i vei, vann og avløp og bygget om lag 100 boenheter og barnehage i området rundt planområdet. Området rundt framstår på ingen måte som ubebygd eller urørt. Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart jf. at tiltaket berører natur. For planområdet er det noe ikke registrert spesielt dyre- og planteliv som prioriterte arter, truede eller nær truede arter. Området oppfattes som til dels slitt av midlertidige tiltak som har foregått her de siste årene. Dette vil ikke endres ved plantiltaket. Dermed vil ikke naturens mangfold endres av planlagte tiltak i planområdet. Og dermed er det ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfoldloven. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. For øvrig skal man bruke veileder Håndbok for Skytterhusfjellet av Oktober 2006 som underlag for å replante og ev. bevare dyre- og planteliv. Landskap. Det vil ved oppsetting av nybygg, garasje eller lager samt parkeringsplasser nødvendigvis gjøres noe terrenginngrep. Bebyggelse i tettbygd strøk er i samsvar med fortetningsønske fra myndighetenes side. Plassering av ev. nye bygninger og parkering legges i området hvor dette er mest hensiktsmessig først etter trafikale forhold. Dette for å redusere områder avsatt til parkering og interne veier og dermed også nødvendige terrenginngrep. Deretter må man også vurdere spesielt nødvendig dagslys i boenheter og utsikt fra disse. Dette i samråd med Miljøverndepartementets retningslinje T-5/93. For øvrig skal man bruke veileder Håndbok for Skytterhusfjellet av Oktober 2006 som underlag for å replante og ev. bevare dyre- og planteliv med hensyn på landskapet. 5

101 Sikring av jordressurser. Det er ikke registrert noen jordressurser innenfor planområdet. Dette er tettbygd strøk regulert til bebyggelse. Samisk natur- og kulturgrunnlag (vurdering i fht Finnmarksloven 4). Det har ikke vært registrert noen spesiell samisk aktivitet i dette området. Det er ingen indikasjoner som tilsier at området inngår i noen samiske næringsinteresser og reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark har ingen merknader. Sametingets planveileder er underlag for vurderingen av det samiske naturgrunnlaget i planområdet. Området er allerede regulert til område for eksisterende tettbebyggelse i kommunens område/ reguleringsplan. Derfor er også planområdet tidligere avklart med hensyn på samisk natur- og kulturgrunnlag (spesielt reindriftsutøvelse) i områdeplanen, og dette vil ikke bli beskrevet ytterligere i denne planen og heller ikke i bestemmelsene. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen. Dette tiltaket berører i liten grad befolkningens helse og helsens fordeling. Det vil ikke legges noen spesielle føringer for dette i denne planen. Men det er i områdeplanen tatt hensyn til dette ved tilrettelegging av gang- og sykkelstier samt tilgang til områder for aktivitet av forskjellig og variert grad (skiløyper, turstier, treningspark, turområder etc.) Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett. Det er god tilgjengelighet til gang- og sykkelvegnett fra og innenfor planområdet. Dette skal opprettholdes med tilpasninger for universell utforming for ev. forretninger og tilgjengelighet for boenheter som etableres i planområdet. God tilgjengelighet må veies opp mot inngrep i landskapet og det er ønskelig å ha minst mulig terrenginngrep. Siden en stor andel av leieboere er planlagt å arbeide på sykehuset, så vil man kunne unngå bilbruk til og fra jobb i sin helhet for disse, da sykehuset kun ligger noen hundre meter unna. Kriminalitetsforebygging. Tiltaket er lagt inn i eksisterende område for tettbebyggelse. Det er viktig å opprettholde lysforhold ved gangfelt, parkeringsområder og uteområder for lek etc. Det er opp til eiere å gjøre vurderinger rundt dette i forbindelse med egne bygg og eiendommer. Beredskap og ulykkesrisiko (ROS-analyse). Det er gjort en risikovurdering etter skjema fra Fylkesmannen. Faktorer som kan ha påvirkning for planområdet er trafikkstøy, trafikkstøv og trafikkulykker. Dette i forbindelse med tilførselsvegen og Monumentveien som går rett forbi. Tilførselsveg har en fartsgrense på 50 km/t og er asfaltert. Monumentveien har fartsgrense 50 km/t. Mellom planområde og veger er det gang- og sykkelveg som skiller områdene. Trafikkstøy og -støv vil derfor ikke bli noe problem. Uteområder som verandaer og oppholdsområder skal plasseres mot sør og vest slik at veier som ligger i nord og øst blir avskjermet for både støy og lette støv. Gangfelt og sykkelveier er godt merket opp og markert. Begge disse vegene krysset er svært oversiktlige og har gode trafikale forhold. Det har ikke vært rapportert om trafikale problemer med disse veiene og dette krysset fra beboerne og brukere av Skytterhusfjellet-området. Risiko ved havstigning. Planområdet ligger langt over havnivå, ca. 65 m, og vil ikke bli påvirket av en ev. havstigning innenfor noe perspektiv som er relevant. Dette vil ikke medtas i reguleringsplanen. Barn og unges oppvekstvillkår. Barn og unges oppvekstvillkår blir ikke tatt hensyn til spesielt i denne planen. Men det vil være gode forhold for både barn og unge til utfoldelse og gode oppvekstvillkår innefor områdeplanen. Det er en barnehage som nærmeste nabo med lekearealer og lekeanlegg. Eiendommen har god utomhusplass i forhold til bebygd areal. I bestemmelsene er det lag inn krav om opparbeidelse av tilrettelagt område for lek/ballspill eller lignende. Dette må sees i 6

102 sammenheng med hvilken type boenheter det planlegges (gjennomgangsboliger med svært få barn) Det er sikre trafikkforhold med forholdsvis lav fartsgrense og god infrastruktur. Det er også skiløyper, skileikanlegg og natur som kan brukes direkte fra planområdet. Dette er kvaliteter som er viktige i ved gjennomføring av byggetiltak og planarbeid for barn og unge. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Nye bygninger skal utformes etter bestemmelser i reguleringsplanen for arkitektonisk og estetisk utforming. Det er lagt inn bestemmelser for fargebruk, størrelse og høyde. Bygg skal tilpasse seg og ta inn elementer fra nærliggende eksisterende bebyggelse. Virkning av nye bygg er også belyst med visualisering av nybygg i eksisterende terreng/omgivelser. Forslagstiller: Toto Utvikling Nord AS Planforslag: Fiskebeck Prosjekt AS 7

103 Reguleringsbestemmelser for Detaljregulering av Monumentveien 2, gnr: 26, bnr: 192, Kirkenes i Sør-Varanger. Dato: Revidert: Planid: Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor reguleringsplan for Skytterhusfjellet med PlanID ved Kirkenes. I II I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området. I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-5 er området regulert til: III 1 Område for bebyggelse og anlegg. 1.1 Generelle bestemmelser 1.2 Kombinert bebyggelse og anlegg, KBK Følgende punkter gjelder for Ambulansestasjon:

104 I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: IV 1 Område for bebyggelse og anlegg. 1.1 Generelle bestemmelser a) Skulle det under arbeidet med tiltak i planområdet komme frem gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktiviteter i planområdet, må arbeidet umiddelbart stanses og Finnmark Fylkeskommune og Sametinget varsles, jfr. Lov av 9. juni 1978 nr.50 om Kulturminner (kulturminneloven) 8 andre ledd. b) Det skal sikres god tilgjengelighet for alle, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede (allergi mv.). Bygg- og uteområder med allmenn tilgjengelighet skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av brukere som mulig. c) Det skal ved søknad om tiltak utarbeides en utomhusplan i målestokk 1:200 som detaljert viser utforming og utnyttelse av planområdet, herunder bygg og uteområder samt eksisterende og framtidige terrenghøyder, terrengtilpasning, eksisterende bevart vegetasjon og ny vegetasjon. Planen skal også vise avsatt område for snødeponi og tilgang for ambulansetjenesten. Håndbok for Skytterhusfjellet skal brukes som veileder for bevaring av vegetasjon og replanting. Denne håndboken skal også brukes som veileder for vurdering av energiforbruk og energiløsninger. d) Det skal utarbeides en sol/skyggeanalyse for bygg og anlegg på planområdet som skal medfølge søknad om byggetillatelse. Denne analysen skal vise virkningen innad i planområdet og på nærliggende boligområde og bebyggelse utenfor planområdet. e) Byggegrense gjelder for alle bygninger, bortsett fra trafobygg og bygg for annen telekommunikasjon. f) Farger på bygninger skal tilpasses den fargepaletten som er på de nærliggende bygningene som er i området. Klare primærfarger tillates ikke som hovedfarger (skarp gul, rød, blå, grønn). Klare primærfarger tillates ikke brukt som hovedfarge på tak. Bygninger skal ha innslag av mørk trekledning i fasadene. g) All tilhørende utomhusareal, lekeområder og trafikkarealer for omsøkte byggetiltak, skal ferdigstilles før det gis ferdigattest. h) Det er 1 stk. felles avkjøring til planområdet. Denne avkjøringen går fra Monumentveien. Ved utforming av avkjøring til Monumentveien må Vegvesenets håndbok V121, Geometrisk utforming av veg og gatekryss legges til grunn i) Grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, tabell 3, skal ikke overstiges.

105 1.2 Kombinert bebyggelse og anlegg, KBK a) Område BKB skal benyttes til bolig, forretnings- og kontorformål. Dette inkluderer også lokaler for ambulansestasjon. b) Det tillates maksimalt 3 stk. bygg for bolig, forretnings- og kontorformål. Disse kan bygges i maksimalt 2 etasjer. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 10,0 meter, og gesimshøyde skal ikke overstige 8,0 meter. Mønehøyden skal måles ut i fra gjennomsnittlig bearbeidet terreng. Maksimal størrelse pr. bygning er 1000 m 2 bebygd areal (BYA). c) Bygg for forretningsformål skal ha dagligvarebutikk, kiosk og cafe i første etasje. d) Boliger skal lokaliseres i andre etasje. e) Kontorer kan lokaliseres i både første og andre etasje. f) Lokaler for forretning må ha midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest før lokaler for kontorer og bolig. g) Det tillates maksimalt 3 stk. underordnede bygg for garasje og carporter. Maksimal størrelse pr. bygning er 200 m 2 bebygd areal (BYA). Maksimal mønehøyde settes til 7 meter fra gjennomsnittlig bearbeidet terreng. h) Maksimal grad av utnytting for hele planområdet skal ikke overstige 50% BYA. i) Maksimalt bruksareal (BRA) for forretning er 1600 m 2. j) Maksimalt bruksareal (BRA) for kontor er 1500 m 2. k) Maksimalt bruksareal (BRA) for boliger er 2100 m 2. l) Det skal avsettes areal til parkering som følger: - 1 parkeringsplass pr. 30 m 2 grunnflate i forretnings og servicevirksomhet inkl. tilhørende lager. - 1 plass pr. 50 m 2 grunnflate kontor. - 1 plass pr. 100 m 2 grunnflate i lagervirksomhet. - Det skal tildeles 1,2 parkeringsplasser for 1- og 2- roms boenheter. Større boenheter tildeles 2 parkeringsplasser. Dette er inklusive parkeringsplasser i garasje/carport. m) Det skal etableres et tilrettelagt område for lek/ballspill og lignende for omsøkte boliger. Minste uteoppholdsareal inklusive lekeareal (MUA) skal være min. 10 % av bruksareal for boliger, hvorav minst 50 % av dette skal ligge på bakken.

106 Følgende punkter gjelder for Ambulansestasjon: n) Det tillates etablert lokaler for ambulansetjenesten innenfor planområdet. o) Disse lokalene skal plasseres innenfor en avstand på maksimalt 40 meter fra avkjøring til Monumentveien. Tilgang/vei fra ambulansetjenestens garasje til avkjøringen skal ikke krysse parkeringsplasser og gangveier som skal brukes til bolig, forretning og kontor. p) Lokalene kan være en del av en større bygningsmasse. Ambulansestasjonen kan lokaliseres i både første og andre etasje. I første etasje tillates det garasje for ambulanse. Det tillates at lokalene kan ha kontorer, lager og vaktleilighet for ambulansetjenesten. q) Maksimalt bruksareal (BRA) for ambulansetjenesten er 300 m 2. Planforslag Fiskebeck Prosjekt AS

107

108

109 VISUALISERING Dato: Detaljregulering for Monumentveien 2, eiendom 25/193. Kommunens saksnr. 16/3193. Skisse av mulig bygning er lagt inn i terreng på planområdet. Disse visualiseringene er tatt fra følgende to forskjellige himmelretninger. Visualisering fra Nord.

110 Visualisering fra Vest. Jens-Åge Mikkola Fiskebeck Prosjekt AS

111

112 Fra: Jarle Hilfred Olsen Sendt: 5. januar :50 Til: Kopi: Postmottak Emne: Detaljregulering for Monumentveien 2 Oppfølgingsflagg: Status for flagg: VS Vegar Trasti Fullført Hei Viser til detaljregulering Momentveien 2 som ligger på SVK.no Ber om at tilfredstillende underlag oversendes på epost slik at vi i god tid rekker fristen for innspill. Vårt utgangspunkt er at skilekanlegget og lysløypa må ivaretas. Slik saken er lyst ut på SVK.no er det ikke mulig å se hva som planlegges -- Hilsen Jarle Olsen Leder i KOS

113 Til naboer, offentlige instanser Og interesseorganisasjoner. Kirkenes Varsel om oppstart av planarbeid for plan «Detaljregulering for Monumentveien 2». I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 varsles det om oppstart av detaljplan for «Detaljregulering for Monumentveien 2» i Skytterhusfjellet, som er område FK (forretning/kontor) i områdeplan. Tiltakshavers tilslag på eiendommen gjennom vedtak i formannskapet den , gir tiltakshaver mulighet for å benytte området også til boligformål gjennom detaljregulering av området. Eiendom gnr. 26, bnr. 192, Skytterhusfjellet felt FK i Sør-Varanger kommune. Planområdet er lokalisert til sørsiden av tilførselsveg til Skytterhusfjellet ved Kirkenes. Endringen gjelder å tillate boligformål i tillegg til eksisterende formål i områdeplanen som er forretning/kontor. Samtidig ønsker man å øke tillatt bebygd areal og bygningshøyde. I henhold til Plan- og bygningsloven 12-5 vil reguleringsplanen omfatte; - Bebyggelse og anlegg, kombinert formål forretning/kontor/bolig Sør-Varanger kommune har vurdert endringen av planen etter forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, endringen omfattes ikke av forskriftens 2 eller 3og det stilles derfor ikke krav om konsekvensutredning eller planprogram. Kopi av kartområde er vedlagt. Innspill og andre merknader sendes til; Toto Utvikling Nord AS co/ Fiskebeck Prosjekt AS, Pasvikveien 2, 9900 Kirkenes. Med kopi til Sør-Varanger kommune, Plan- og utviklingsavdelingen, Postboks 406, 9915 Kirkenes. Svarfrist: Senest 30 Januar, Fiskebeck Prosjekt AS Jens-Åge Mikkola

114 POSTLISTE FOR VARSEL OM REGULERING. Naboer; Tomt. Adresse. Eier. 26/193 Skytterhusfjellet Sør-Varanger kommune. 26/160 Skytterhusfjellet Mamatoto AS co/ AHN, Postboks 511, 9915 Kirkenes. Andre berørte; Sør-Varanger kommune. Finnmarkseiendommen Fylkesmannen i Finnmark Finnmark Fylkeskommune. Telenor Networks Varanger Kraft. Sametinget. Statens Vegvesen Adresse. Teknisk Drift Kirkenes. e-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no Eldrerådet v/leder Henry Håkonsen Ungdomsrådet v/sekretær Gunnhild Jørginsdottir Brimheim Rådet for likestilling av funksjonshemmede v/ leder Knut Mortensen FeFo, Postboks 133, 9811 Vadsø. e-post: post@fefo.no Statens Hus Vadsø. e-post: fmfipostmottak@fylkesmannen.no Areal og kulturvern. Fylkeshuset Vadsø. e-post: postmottak@ffk.no Servicesenter for utbygging. Pb 7150, 5020 Bergen. Nyborgveien Vadsø. e-post: firmapost@varanger-kraft.no Miljø- areal- og kulturvernavd. Ãvjovãrgeaidnu Varangerbotn. e-post: samediggi@samediggi.no Region Nord. Dreyfushammarn Bodø. firmapost-nord@vegvesen.no

115 Fra: Fiskebeck Prosjekt Sendt: 4. januar :19 Til: Postmottak Emne: Varsel om oppstart av planarbeide for Monumentveien 2 Vedlegg: Varsel om oppstart detaljregulering Monumentveien pdf; Varselkart plan Monumentveien.pdf Varsel om oppstart av detaljplanarbeide for Monumentveien 2 på Skytterhusfjellet skal videresendes/viderebringes til følgende hos Sør-Varanger kommune: - Eldrerådet v/leder Henry Håkonsen - Ungdomsrådet v/sekretær Gunnhild Jørginsdottir Brimheim - Rådet for likestilling av funksjonshemmede v/ leder Knut Mortensen Ha en trivelig dag videre. Jens-Åge Mikkola Fiskebeck Prosjekt AS Telefon:

116

117 Fra: Mjelde Bjarne Sendt: søndag 22. januar Til: Fiskebeck Prosjekt; Postmottak Emne: 17/ Varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering for Monumentveien 2 - Skytterhusfjellet - gnr. 26 bnr Sør-Varanger kommune Vi viser til oppstartvarsel dat. 5. januar Vi har ikke spesielle innspill ti oppstartvarselet. Med hilsen Bjarne Mjelde Seksjon: Plan og forvaltning Postadresse: Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 BODØ Besøksadresse: Båtsfjordveien 18, VADSØ Telefon: Mobil: e-post/lync: bjarne.mjelde@vegvesen.no <mailto:bjarne.mjelde@vegvesen.no> < e-post: firmapost-nord@vegvesen.no <mailto:firmapost-nord@vegvesen.no> Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? Fra: Fiskebeck Prosjekt [<mailto:prosjekt@fiskebeck.no>] Sendt: 4. januar :28 Til: 'Finnmarkseiendommen (Post@fefo.no <mailto:post@fefo.no>)' <Post@fefo.no <mailto:post@fefo.no>>; ' Fylkesmannen i Finnmark' <fmfipostmottak@fylkesmannen.no <mailto:fmfipostmottak@fylkesmannen.no>>; 'Finnmark Fylkeskommune (postmottak@ffk.no <mailto:postmottak@ffk.no>)' <postmottak@ffk.no <mailto:postmottak@ffk.no>>; 'Varanger Kraft' <firmapost@varanger-kraft.no <mailto:firmapost@varanger-kraft.no>>; Sametinget <samediggi@samediggi.no <mailto:samediggi@samediggi.no>>; Firmapost-nord <firmapost-nord@vegvesen.no <mailto:firmapost-nord@vegvesen.no>> Emne: Varsel om oppstart av detaljplanarbeide for Monumentveien 2 Kirkenes Oversender herved varsel om oppstart av detaljplanarbeide for Monumentveien 2 på Skytterhusfjellet ved Kirkenes. Det er 2 stk. vedlegg med denne e-posten. Jens-Åge Mikkola Fiskebeck Prosjekt AS Telefon:

118 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen BirasgåhttenossMat Toto Utvikling Nord AS co/ Fiskebeck Prosjekt AS Pasvikveien KIRKENES 4/31q3 Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2017/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Harriet Reiestad Innspill til detaljregulering for Monumentveien 2 i Skytterhusfjellet Fylkesmannen viser til brev datert 3. januar Formålet med planarbeidet er å legge til rette for forretning, kontor og bolig i Monumentveien 2. Planområdet er avsatt forretning/kontor i områdeplanen for Skytterhusfjellet. Fylkesmannen har følgende merknader til planarbeidet: Reguleringsplanveileder Klima- og miljødepartementets reguleringsplanveileder ligger tilgjengelig på under "Veiledning om plan- og bygningsloven og forskrifter". Veilederen tar blant annet opp krav som gjelder i forbindelse med utarbeiding av planforslag og rammene for bruk av planbeskrivelse, arealformål, hensynssoner og bestemmelser. Vi anbefaler at veilederen benyttes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Estetikk Kommunen har et stort ansvar for å sikre estetisk kvalitet i våre omgivelser. Estetisk kvalitet skal ligge som en grunnleggende premiss i all planlegging, jf. plan- og bygningslovens 1-1. Vi anmoder kommunen om å stille krav som sikrer en god estetisk utforming av ny bebyggelse, jf. plan- og bygningslovens 12-7 nr. 1 og Klima- og miljødepartementets reguleringsplanveileder på www. lanle in.no. Grad av utnytting Grad av utnytting må føres på planen eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Andre beregningsmåter enn de som er definert i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) kapittel 5 kan ikke benyttes. Disse beregningsmåtene gir gode muligheter for å gjøre valg som gir ønsket styring innenfor et planområde. Barn og unge Det framgår av oppstartsvarselet at det planlegges nye boenheter innenfor planområdet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen har som Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

119 Side 2 av 3 intensjon å styrke innsatsen for barn og unges nærmiljø. Retningslinjene og rundskriv T-2108 Om Barn og planlegging, beskriver viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø. Retningslinjene stiller funksjonskrav til lekearealer, og skal legges til grunn for kommunens planlegging. Retningslinjene omfatter solforhold, helning, støynivå og størrelse. Det bør her legges merke til punkt 5a under «Krav til fysisk utforming» om at barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Fylkesmannen forventer at barn og unges interesser blir ivaretatt gjennom planarbeidet. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater, se Retningslinjen innebærer en forventning fra statlige myndigheter om at kommunenes arealplanlegging skal legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyplager. Kommunen må vurdere om støy er et aktuelt tema i planarbeidet. Naturmangfoldloven Hvordan naturmangfoldet er vurdert og vektlagt i saken skal framgå av planbeskrivelsen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn for kommunens beslutning i saken. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet skal ivaretas i arealplaner. For ikke å bygge inn en større sårbarhet i lokalsamfunnet er en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse viktig i alle utbyggingsplaner. Vi minner om plan- og bygningslovens 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er viktig at risiko- og sårbarhetsanalysen tar høyde for framtidige klimaendringer som sannsynligvis vil gi havnivåstigning, flere stormer, mer nedbør, økt fare for flom og skred. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for kartlegging av risiko og sårbarhet; "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging". Veilederen ligger på hjemmesidene til Fylkesmannen og på DSB sine sider. Tilbud om kvalitetssikring av arealplankart med mer Fylkesmannen viser til tilbud om kvalitetssikring av arealplankart oversendt kommunene 26. juli Kart- og planforskriften 9 stiller krav til framstillingen av endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-id. I tillegg stiller forskriften 10 særskilte krav til digital arealplan. Kravene i bestemmelsene skal følges. Kravene i forskriften er utdypet i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Vi minner blant annet om at det er klare regler for navnsetting av planer, jamfør nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister kapittel Et planforslag skal tildeles nasjonal arealplan-id så tidlig som mulig i prosessen og senest når den tas under behandling i kommunen, jamfør kart- og planforskriften 9 andre ledd. Nasjonal arealplan-id skal stå på plankartet. Vi anbefaler at nasjonal arealplan-id også angis på de andre plandokumentene. Det er viktig at produktspesifikasjonen følges for å unngå feil som kan føre til juridiske eller planfaglige uklarheter i ettertid. Av erfaring vet vi at plankart, som i utgangspunktet ser riktige ut, likevel ikke alltid er i samsvar med produktspesifikasjonen.

120 Side 3 av 3 Utarbeides plankartet etter reglene i forskriften og NPAD, vil plandataene kunne gjøres tilgjengelig for nedlasting via den nasjonale geografiske infrastrukturen (Norge digitalt), jamfør kart- og planforskriften 14 siste ledd. Plandataen vil dessuten kunne brukes til å gjennomføre ulike analyser om arealbruk i kommunen. På sikt vil plandata som følger regelverket, kunne automatisere kommunens KOSTRA-rapportering. Å følge reglene for framstilling av arealplan vil også være med på å tilrettelegge for automatisert byggesaksbehandling for enklere tiltak. Når reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn, anbefaler vi at kommunen sender ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil til Kartverket Vadsø pr. e-post: planvadso@kartverket.no. Kartverket vil da utføre en teknisk kontroll av planen og melde eventuelle rettingsbehov tilbake til kommunen. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Iris Hallen seksjonsleder Harriet Reiestad rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø

121 Fra: Vegar Trasti Sendt: 8. november :55 Til: Postmottak Emne: VS: Bestilling av oppstartsmøte for 3 reguleringsplaner - bes registrert på sak: 16/3191, 16/3192 og 16/3193 Fra: Vegar Trasti Sendt: 8. november :57 Til: 'olav@stillautvikling.no' Kopi: 'Solveig@aktiv-hus.no' Emne: SV: Bestilling av oppstartsmøte for 3 reguleringsplaner Hei. Det vises til bestilling av oppstartsmøte for tre reguleringsplaner: Detaljregulering for Boligfelt i Tangenveien Detaljregulering for Skytterhusfjellet felt B2B Detaljregulering for Skytterhusfjellet felt FK Plan- og Utviklingsavdelinga foreslår at det avholdes ett møte for de tre planene, torsdag , kl 12:00-15:00. Vi imøteser tilbakemelding for møtetidspunkt/-dato. Før møtet ber vi om ytterligere informasjon: Detaljregulering for Skytterhusfjellet felt FK Vi ber om mere informasjon om konseptet dere ønsker å planlegge for. Vi ber om en begrunnelse for ønske om boligformål. Vi ber om mere informasjon om eventuelt andre avvik fra gjeldende reguleringsplan for området. Detaljregulering for Boligfelt i Tangenveien Vi ber om mere informasjon om planen med tanke på ønsket bebyggelse. Vi ber dere vurdere behov for utbyggingsavtale etter pbl. kapittel 17. Detaljregulering for Skytterhusfjellet felt B2B Vi ber dere vurdere behov for utbyggingsavtale etter pbl. kapittel 17. Kommuneadministrasjonen ber om at informasjon iht. disse punktene sendes oss seinest en uke før oppstartsmøtet. Vi vil i forkant av møtet avholde internmøte, vi sender dere eventuelle andre merknader i forkant av oppstartsmøtet. Kommunens saksbehandling er gebyrbelagt iht. kommunens gebyrregulativ, se <

122 Vennlig hilsen Vegar Nilsen Trasti Arealplanlegger Fagansvarlig arealplan Plan- og Utvikling Sør-Varanger kommune - En grensesprengende kommune - Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf: E-post: vetr@svk.no <mailto:vetr@svk.no> Se stedbrosjyra for Kirkenes/Sør-Varanger < Fra: Olav FÃ setbru Kildal [<mailto:olav@stillautvikling.no>] Sendt: 2. november :39 Til: Postmottak Kopi: Solveig Steinmo; Rune Ulvang Emne: Bestilling av oppstartsmã te for 3 reguleringsplaner Hei, På vegne av forslagsstiller ønsker vi å bestille oppstartsmøte for 3 reguleringsplaner i Sør-Varanger kommune. Se informasjon nedenfor i mail og i vedlegg. Vi ønsker tilbakemelding på tidspunkt for et slikt oppstartsmøte. Med vennlig hilsen, Olav Fåsetbru Kildal arkitekt stilla utvikling as olav@stillautvikling.no <mailto:olav@stillautvikling.no> Kjelsåsveien 160 Postboks Oslo

123 Detaljregulering for Boligfelt i Tangenveien Skal inneholde: Gnr/Bnr: 25/29, 25/17 Antas hensiktsmessig å inkludere: Gnr/Bnr: 25/18, 25/19, 25/20, 25/79, Til vurdering i forbindelse med adkomst: Gnr/Bnr: 25/5 Forslagsstiller ønsker å detaljregulere boligfelt i et område som er regulert til boligformål i eldre reguleringsplan. Det er tidligere avholdt oppstartsmøte med Sør-Varanger kommune om tilsvarende prosjekt med annen forslagsstiller og plankonsulent den Forslaget vurderes av plankonsulent til å være i tråd med andre planer etter PBL og at det derfor ikke er krav om konsekvensutredning. Gjeldende reguleringsplan: Bjørkheim Forventede viktige tema i planarbeidet: - Løsning på adkomstvei og gang- og sykkelvei. - Løsning på V/A - Avgrensning av planområdet Se vedlagt oversiktskart. Forslagsstiller: Toto Utvikling Nord AS v/ Rune Ulvang tlf: e-post: Solveig@aktiv-hus.no <mailto:solveig@aktiv-hus.no> Plankonsulent: Stilla Utvikling AS v/ Olav Fåsetbru Kildal tlf: e-post: olav@stillautvikling.no <mailto:olav@stillautvikling.no> Detaljregulering for Skytterhusfjellet felt B2B Gnr/Bnr: 26/155

124 Forslagsstiller ønsker å detaljregulere området til konsentrert boligbebyggelse i henhold til områderegulering med BYA-utnyttelse som satt i områderegulering. Det antas ikke behov for konsekvensutredning ettersom felt B2B ligger innenfor et område som i senere tid er områderegulert. Gjeldende reguleringsplan: Reguleringsplan for Skytterhusfjellet Forventede viktige tema i planarbeidet: - Sammenheng med nabofelt B2C - Fremføring av V/A ledning ned gjennom terrengfall på tomt. Se vedlagt oversiktskart. Forslagsstiller: Toto Utvikling Nord AS v/ Solveig Steinmo tlf: e-post: Solveig@aktiv-hus.no <mailto:solveig@aktiv-hus.no> Plankonsulent: Stilla Utvikling AS v/ Olav Fåsetbru Kildal tlf: e-post: olav@stillautvikling.no <mailto:olav@stillautvikling.no> Detaljregulering for Skytterhusfjellet felt FK Gnr/Bnr: 26/192 Forslagsstiller ønsker å detaljregulere området til kombinasjon av forretning, kontor, bolig med utnyttelse i henhold til BYA satt i områderegulering. Det antas ikke behov for konsekvensutredning ettersom felt FK ligger innenfor et område som i senere tid er områderegulert. Gjeldende reguleringsplan: Reguleringsplan for Skytterhusfjellet Forventede viktige tema i planarbeidet: - Muligheter for nytting til kombinert formål - Sammenheng med tilgrensende friluftsarealer Se vedlagt oversiktskart.

125 Forslagsstiller: Toto Utvikling Nord AS v/ Rune Ulvang tlf: e-post: Plankonsulent: Stilla Utvikling AS v/ Olav Fåsetbru Kildal tlf: e-post:

126 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Enhetsleder: Ellen Mari Lindkvist, tlf. Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Alstadsæter, Tove Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 032/ ENDRING AV OPSJONSVILKÅR FOR NÆRINGSTOMT 26/192, SKYTTERHUSFJELLET Vedlagte dokumenter: Forslag Bestemmelser Monumentveien 2 rev (3) Monumentveien 2 Situasjonsplan Monumentveien 2 Visualisering (2) SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/192 SØKNAD KART OG TEGNINGER NØKKELTALL KAPASITETSANALYSE VEDRØRENDE MOTTATT SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/192 TILDELING AV NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET, GBN 26/192 SØKER: TOTO UTVIKLING NORD AS Forslag fra Lena Bergeng, AP - Sak 42-16, FMSK MELDING OM VEDTAK I FORMANNSKAPSMØTE TILDELING AV NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET, GBN 26/192 SØKER: TOTO UTVIKLING NORD AS TILDELING AV NÆRINGSTOMT 26/192, SKYTTERHUSFJELLET VEDR. MANGLENDE AKSEPT PÅ TILBUD OM TOMT FK, SKYTTERHUSFJELLET PastedGraphic-1.tiff Dokumenter i saken: MANGLENDE AKSEPT PÅ TILBUD OM TOMT FK, SKYTTERHUSFJELLET TILDELING AV NÆRINGSTOMT 26/192, SKYTTERHUSFJELLET SVAR MANGLENDE AKSEPT PÅ TILBUD OM TOMT FK, SKYTTERHUSFJELLET

127 MELDING OM VEDTAK I FORMANNSKAPSMØTE TILDELING AV NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET, GBN 26/192 SØKER: TOTO UTVIKLING NORD AS TILDELING AV NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET, GBN 26/192 SØKER: TOTO UTVIKLING NORD AS VEDRØRENDE MOTTATT SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/ SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/ VEDRØRENDE SØKNAD OM NÆRINGSTOMT - GBN 26/192 SKYTTERHUSFJELLET SØKNAD OM NÆRINGSTOMT - GBN 26/192 SKYTTERHUSFJELLET Kort sammendrag: Toto Utvikling Nord fikk tildelt næringstomt 26/192, Skytterhusfjellet. Dette etter behandling i Formannskapet , da deres søknad ikke var i tråd med gjeldende reguleringsplan. Det ble stilt krav til at de måtte omregulere området for å kunne bebygge det med blant annet ambulansetjeneste. Perioden deretter har utbygger endret prosjektet flere ganger, og man har tatt inn boliger innenfor næringsområde. Spørsmålet er om kommunen ønsker boliger innenfor næringstomten, i hvilket omfang og burde eiendommen bli lyst ut for tildeling på nytt dersom man åpner for boliger innenfor tomten. Faktiske opplysninger: Tomt 26/192, Skytterhusfjellet, er i henhold til gjeldende reguleringsplan for området regulert til forretning og kontor. Utbygger ønsket i søknaden om tomt og også bygge ambulansetjeneste på tomten. Dette er å regne som en offentlig tjeneste, og ville kreve en omregulering av området. Dette godtok Formannskapet i møte da de vedtok følgende: Sør-Varanger kommune tildeler Toto Utvikling Nord AS tomt 26/192, Skytterhusfjellet, med forbehold om at tomten må omreguleres før den kan bebygges i henhold til innsendt situasjonsplan. Kostnader og risiko ved dette er søkers. Det gis ett års opsjon for å gjennomføre dette, og igangsette bygging. I etterkant av dette har prosjektet endret seg, og i siste utkast til detaljreguleringsplan for tomten, foreslår utbygger en stor andel boliger på tomten, og ambulansetjenesten er ikke tatt med. Vurderinger: For administrasjonen har det vært viktig at tomten blir brukt til det formål som man først regulerte område til, forretning og kontor. Det er en forventning blant beboerne på Skytterhusfjellet at der skal komme en nærbutikk. I den opprinnelige søknaden ble kommunen forespeilet en ambulansestasjon i tillegg til butikk og kontorer. Dette var en funksjon som man kunne se i sammenheng med i øvrige virksomhetene. I dagens forslag til detaljreguleringsplan er ambulansetjenesten tatt bort. Man har derimot føyd til en stor andel boliger. Se vedlagt situasjonsplan, visualisering og forslag til

128 bestemmelser. Utbygger har likevel i møte gitt uttrykk for at ambulansetjeneste fortsatt kan være aktuelt, og da spesielt i det 3. bygget. Før et eventuelt forslag til detaljreguleringsplan bli sendt ut på høring, vil dette være avklart. Administrasjonen har forholdt seg til gjeldende vedtak og gitt uttrykk for at selv med en ny endring av tildelingen er fortsatt ambulansetjeneste på område greit. De foreslåtte reguleringsbestemmelser som foreligger nå sier blant annet dette: 2.2 Forretning/kontor/bolig, a. Område BKB skal benyttes til forretnings-, kontor og boligformål. b. Det tillates maksimalt 3 stk. bygg. For alle bygg tillates maksimalt 2 etasjer. c. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 10,0 meter, og gesimshøyde skal ikke overstige 8,0 meter. d. Maksimal grad av utnytting skal ikke overstige 50% BYA. e. Bygg skal ha butikk(dagligvarer/kiosk), cafe og lignende typer forretninger samt kontorer i 1 etasje. Dette i henhold til gjeldende plan. f. Det tillates kun (bolig) boenheter for utleie i 2 etasje og kontorer. Boenheter skal kun brukes av personale fra Helse Finnmark, og i tillegg studenter/elever etter at ev. avtale med Helse Finnmark utløper. g. Maksimalt bruksareal (BRA) for forretning er 1800 m2. h. Maksimalt bruksareal (BRA) for kontor er 1000 m2. i. Maksimalt bruksareal (BRA) for boliger er 1600 m2. j. Det skal avsettes areal til parkering som følger: 1 parkeringsplass pr. 30 m2 grunnflate i forretnings og servicevirksomhet inkl tilhørende lager. 1 plass pr. 50 m2 grunnflate kontor. 1 plass pr. 100 m2 grunnflate i lagervirksomhet. Det skal tildeles 1,5 parkeringsplasser for 1- og 2- roms boenheter. Dette er inklusive parkeringsplasser i garasje/carport. Bestemmelser rundt ambulansetjeneste vil eventuelt komme i tillegg. Dette er den uttalelsen utbygger kom med i forbindelse med det nye forslaget til reguleringsplan. De ber i tillegg om forlengelse av opsjon til Detaljregulering av Monumentveien 2, gnr : 26 bnr: 192, Skytterhusfjellet, Sør-Varanger Vedlagt ligger forslag til reguleringsbestemmelser vedr detaljregulering av Monumentveien på Skytterhusfjellet. I første etasje ønskes det etablert arealer for forretning og kontor i tråd med gjeldende plan.

129 Vårt forslag inneholder også en endring hvor vi ønsker å bygge hybler for utleie i en andre etasje. Denne endringen er basert på at det inngås en utleieavtale med Kirkenes Sykehus. Denne avtale er pr dato under sluttforhandlinger, og for Sykehuset er det svært viktig at dette kommer på plass snarest mulig. Vi sender også en visualisering av bygningsmassen som viser hvordan vi tenker oss en fasade som ivaretar både det nye sykehuset og boligene på skytterhusfjellet. Med Hilsen Bror Jonny Bergman Sivilingeniør Aktiv-Hus as Tlf I utbyggers forslag til reguleringsbestemmelser er det ikke foreslått noen rekkefølgebestemmelser. Det vil si at utbygger kan for eksempel velge å bygge kun kontorbygg med boliger over i første runde. Ved å gi et maksimalt areal som er så stort for de ulike formålene, vil det si at de kan velge ulike løsninger og likevel utnytte tomten maksimalt. Utbygger kan blant annet unnlate å bygge forretning, eller man kan utsette byggingen av forretning på ubestemt tid, og kun bygge resten. Dette mener administrasjonen er uheldig og ikke i tråd med det man ønsker for området, og de forventninger som beboerne i området har. En mulig løsning for dette er å kreve at det settes rekkefølgebestemmelser til reguleringsplan, slik at forretningsbygget må bygges før de kan bebygge tomten med kontorbygg, ambualnsetjeneste etc. Dette for å sikre at det faktisk kommer en nærbutikk på tomten. Dersom tomten ikke blir utnyttet til dette formålet, vil det være vanskelig å senere omregulere et område for dette, og det vil også bli mer usentralt i forhold feltet. Det er i planen heller ikke tatt hensyn til grønt område for alle beboerne av hyblene/leilighetene innenfor tomten.

130 Dersom Formannskapet finner at det er greit å ha boliger innenfor denne tomten, som for eksempel i 2.etasje på næringsbygg, bli spørsmålet er om tomten skulle ha vært lyst ut på nytt. Det kan være at andre utbyggere da ville kunne se økonomi i et slikt prosjekt, da forutsetningene har endret seg. Nå var det kun Toto Utvikling Nord as som søkte på tomten i første runde, og selv om Coop Finnmark var interessert tidligere, er det bare dem som var aktuell ved sist tildeling. Derfor er det heller ikke sikkert om det er andre som vil være aktuell ved en ny utlysning. Administrasjonen foreslår at Formannskapet godkjenner utbyggers nye planer med boliger i 2.etasje på næringsbyggene. Godkjenningen bør likevel forutsette at man har rekkefølgebestemmelser i den nye planen som sier at forretningsdelen må ha midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, før kontorer og boliger får det. Dette for å sikre at en forretning faktisk blir bygd på området. Dersom Formannskapet opprettholder tilsagnet på tomten til Toto Utvikling Nord AS, vil det neste spørsmålet være om man vil innvilge dem en forlengelse av opsjonstiden. Deres opsjon utløper Planprosessen vil ta en del lengre tid enn forutsatt, da de har endret plan underveis og ikke har kommet med en fullferdig planforslag ennå. Administrasjonen foreslår, dersom Formannskapet finner at tilsagnet skal opprettholdes under de nye forutsetningene, å forlenge opsjonen med 3 måneder, til , med tilhørende opsjonspremie, slik at planprosessen blir ferdigstilt og byggingen kan starte. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging:

131 Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Sør-Varanger kommune tillater ikke boliger innenfor regulert næringstomt 26/192. området kan bebygges med forretning, kontor og evnt ambulansetjeneste dersom området omreguleres, jfr tidligere vedtak av Forslag til innstilling: Sør-Varanger kommune godtar at tomt 26/192 omreguleres til også å gjelde boliger, forutsatt at boligene er plassert i 2.etasje av næringsbyggene. Dette godtas mot at man i reguleringsplanbestemmelsene setter rekkefølgebestemmelser som sier at forretningsdelen må ha midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, før kontorer og boliger får det. Opsjonstiden forlenges til Behandling Formannskapet Saksordfører: Alstadsæter, Tove Forslag fra Høyre foreslått av Alstadsæter, Tove: Sør-Varanger kommune tillater ikke boliger innenfor regulert næringstomt 26/192. området kan bebygges med forretning, kontor og evnt ambulansetjeneste dersom området omreguleres, jfr tidligere vedtak av Ved alternativ votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 8 mot 1 stemme, som ble avgitt for Høyres forslag (H). Formannskapet sitt vedtak i sak 032/17: Sør-Varanger kommune godtar at tomt 26/192 omreguleres til også å gjelde boliger, forutsatt at boligene er plassert i 2.etasje av næringsbyggene. Dette godtas mot at man i reguleringsplanbestemmelsene setter rekkefølgebestemmelser som sier at forretningsdelen må ha midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, før kontorer og boliger får det.

132 Opsjonstiden forlenges til Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

133 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Enhetsleder: Ellen Mari Lindkvist, tlf. Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Kalliainen, Egil Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 042/ TILDELING AV NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET, GBN 26/192 SØKER: TOTO UTVIKLING NORD AS Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/192 SØKNAD KART OG TEGNINGER NØKKELTALL KAPASITETSANALYSE VEDRØRENDE MOTTATT SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/192 Dokumenter i saken: VEDRØRENDE MOTTATT SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/ SØKNAD OM NÆRINGSTOMT PÅ SKYTTERHUSFJELLET GBN 26/ VEDRØRENDE SØKNAD OM NÆRINGSTOMT - GBN 26/192 SKYTTERHUSFJELLET SØKNAD OM NÆRINGSTOMT - GBN 26/192 SKYTTERHUSFJELLET Kort sammendrag: Næringstomt 26/192 på Skytterhusfjellet ble utlyst for tildeling med søknadsfrist Sør-Varanger kommune har mottatt en søknad innen fristen, fra Toto Utvikling Nord AS. Ved gjennomgang av søknaden har planavdelingen vurdert søknaden for ikke å være i tråd med vedtatt reguleringsplan for Skytterhusfjellet. Søknaden skisserer to bygg, hvorav et er en ambulansestasjon og et er et kontor/forretningsbygg i 2 etasjer. Tomten kan dermed ikke tildeles administrativt, og søknaden sendes til politisk avgjørelse. Dersom man

134 ønsker den etableringen som er skissert i søknaden, vil dette kreve en omregulering av eiendommen. Dette vil søker måtte gjennomføre på egen risiko og kostnad, og innen byggefrist. Faktiske opplysninger: I vedtatt reguleringsplan for Skytterhusfjellet, er det regulert tomt med formålet «forretning/kontor»(fk) på 9096 kvm, gbn 26/192. I reguleringsplanbestemmelsene for området FK står det at området skal nyttes til «lokal service- og kontorvirksomhet, kiosk, etc.». Administrasjon kan tildele tomt når søknad er i henhold til vedtatt plan, og kan gi opsjon på inntil 1 år. Kommunen har tidligere tildelt området 2 ganger til ulike søkere, uten at de er kommet i gang med byggingen innen byggefrist. Vurderinger: I utlysningsteksten ble det presisert at søknad om tomt 26/192 måtte være i tråd med gjeldende reguleringsplanbestemmelser for Skytterhusfjellet. Planavdelingen finner at etablering av en ambulansestasjon innenfor tomten ikke er i henhold til vedtatt plan. Ambulansestasjon faller inn under reguleringsformålet «annen offentlig og privat tjenesteytelse», og ikke forretning/kontor. Dersom man ønsker en slik etablering på tomten, må området omreguleres. Når det gjelder bygg nr. 2, inneholdende ca 1500 kvm kontor og en butikk på ca 400 kvm, er dette i utgangspunktet i tråd med planen. Administrasjonen stiller likevel seg spørsmålet om dette bygget er i tråd med formålet bak bestemmelsene for området. Arealet avsatt til kontor er svært stort, og søker ser også på muligheten for en utvidelse av denne delen på sikt, jfr situasjonsplan. Hensynet bak området, var at man ønsket en type nærbutikk/storkiosk, med noen kontorplasser tilknyttet bygget. Dette skulle være lokalt forankret i Skytterhusfjellet. Spørsmålet er om man kan si at det er lokalt forankret dersom sykehuset skal benytte disse kontorplassene. Bruken av området er endret siden reguleringsplan for Skytterhusfjellet ble vedtatt i På dette tidspunktet var det ikke planlagt et sykehus i nærheten, så forholdene i området er ikke det samme, og dermed kan også behovene være forandret. Det man på tidspunktet for reguleringsplan la i begrepet «lokal» kan være noe annet en det man anser som lokalt i dag. Det er også et spørsmål om dersom sykehuset ikke behøver alle kontorplassene, eller sier fra seg kontorplasser, om disse vil bli tilbydd andre aktører som normalt skulle vært i Kirkenes sentrum, og dermed i konkurranse med hva sentrum tilbyr. Administrasjon vet per i dag ikke om det foreligger en avtale med sykehuset, og dette fremkommer heller ikke av søknaden. Til slutt kan man også se på størrelsen på den planlagte butikken, 400 kvm. Dette inkluderer blant annet lager, fryserom og varemottak, så selve butikklokale vil ikke være særlig stort. I tillegg er butikken plassert i hjørnet av tomten, lengst unna tenkte parkeringsplasser, og på

135 den måten litt gjemt. En videre kommentar til situasjonsplan for området, er at det i ikke er tilrettelagt for myke trafikanter innenfor tomten. Til slutt er det en tanke om dersom Helse Finnmark har et slikt behov for kontorplasser, og evnt. for ambulansetjeneste, utenfor det nye sykehuset, ville det kanskje være mer hensiktsmessig å tilby dem direkte arealene for utbygging. Området ville måtte omreguleres, men man ville ikke ha en mellommann mellom kommunen og bruker. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alt. 1 Sør-Varanger kommune tildeler Toto Utvikling Nord AS tomt 26/192, Skytterhusfjellet, med forbehold om at tomten må omreguleres før den kan bebygges i henhold til innsendt situasjonsplan. Kostnader og risiko ved dette er søkers. Det gis ett års opsjon for å gjennomføre dette, og igangsette bygging. Alt. 2 Sør-Varanger kommune avventer tildeling av tomt 26/192, da det ikke er innkommet søknad i henhold til dagens reguleringsplanbestemmelser.

136 Eiendommen lyses ut på nytt for tildeling. Alt. 3 Sør-Varanger kommune gir Toto Utvikling Nord AS anledning til å utarbeide ny situasjonsplan innen kort tid i henhold til dagens reguleringsplanbestemmelser. Dersom gitt frist og vilkår overholdes, tildeles tomten deretter Toto Utvikling Nord AS i henhold til ordinære vilkår for tildeling av næringstomt. Forslag til innstilling: Behandling Formannskapet Saksordfører: Kalliainen, Egil Forslag AP foreslått av Bergeng, Lena Norum: Sør-Varanger kommune tildeler Toto Utvikling Nord AS tomt 26/192, Skytterhusfjellet, med forbehold om at tomten må omreguleres før den kan bebygges i henhold til innsendt situasjonsplan. Kostnader og risiko ved dette er søkers. Det gis ett års opsjon for å gjennomføre dette, og igangsette bygging. Enstemmig vedtatt. Formannskapet sitt vedtak i sak 042/16: Sør-Varanger kommune tildeler Toto Utvikling Nord AS tomt 26/192, Skytterhusfjellet, med forbehold om at tomten må omreguleres før den kan bebygges i henhold til innsendt situasjonsplan. Kostnader og risiko ved dette er søkers. Det gis ett års opsjon for å gjennomføre dette, og igangsette bygging. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

137 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Kalliainen Hanne Dato: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for plan og samferdsel 061/ BEHANDLING AV SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG PÅ GBN 29/21 Dokumenter i saken: KVITTERING PÅ NABOVARSEL GBN 29/ FORELØPIG SVAR PÅ SØKNAD OM DELING AV GBN 29/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM / REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - FRADELING AV EIENDOM GBN 29/21 Kort sammendrag: Freddy Hansen Stærk søker om fradeling av eksisterende bolig med om lag 2 dekar til boligformål på gbn 29/21 i Ropelv. Faktiske opplysninger: Freddy Hansen Stærk søker om fradeling av eksisterende bolig med om lag 2 dekar til boligformål på gbn 29/21 i Ropelv. Søker har til hensikt å bytte fradelt tomt med gbn 29/83, slik at eier av 29/83 får fradelt tomt med bolig, mens søker selv overtar gbn 29/83, som er ubebygd. Eiendommen er på totalt 142,5 dekar med om lag 6 dekar tidligere innmarksbeite.

138 Eiendommen har ikke boplikt, jfr konsesjonslovens 5. Den omsøkte tomta ligger i område avsatt til LNFR i gjeldende arealplan. I kommunens forslag til ny arealplan, ligger omsøkt tomt i område avsatt til LNFR med spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv. Med bakgrunn i at dette planforslaget har vært på høring hos alle relevante instanser i 2017 uten at det kom merknader til forslaget, har rådmannen valgt å ikke sende søknaden på regional høring. Saksutredning Det fremgår av søknaden at søker vurderer at søknaden gjelder fradeling til uendret bruk. Boligen er eneste bolig på en relativt stor landbrukseiendom, som også omfatter jordbruksareal. Boligen er etter rådmannens vurdering etablert som hovedbolig på eiendommen med karakter av å være våningshus. At den de siste årene mer har fungert som (fritids)bolig uten praktisk relevans for eiendommens øvrige arealer, gir etter rådmannens vurdering ikke grunnlag for fradeling til uendret bruk. Søknaden må derfor etter rådmannens vurdering etter samtaler med Fylkesmannen i Finnmark behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens 19. Søker er informert om denne vurderingen i foreløpig svarbrev. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er rettslig avgrenset, og forutsetter at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene, og det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Lovgiver har i lovkommentaren til ny plandel i PBL utdypet hvilke hensyn og vurderinger som skal foretas: om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet om det legges forutsatt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt, kan det ikke gis dispensasjon. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt.

139 Om konklusjonen etter vurdering av de foregående kriteriene er at det rettslig er anledning til å gi dispensasjon, så skal det også foretas en vurdering om det finnes grunn til å dispensere. Kommunen må ha en saklig grunn både for å innvilge og avslå dispensasjon. Grunner for ikke å gi dispensasjon kan for eksempel være at kommunen ønsker å se saken i en større sammenheng, at det har vært mange nok dispensasjoner i området, og at det eventuelt bør utarbeides ny plan før det kan gis tillatelse til flere tiltak. Administrasjonens vurderinger etter første, tredje, fjerde og femte strekpunkt over: I forslag til ny arealplan som har vært på høring i 2017, ligger omsøkte tomt i areal som er foreslått satt av til spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Ingen av høringsinstansene har fremmet motforestillinger mot dette punktet i planforslaget. Det tolker rådmannen som en støtte for sin vurdering av at heller ikke hensynene bak dagens bestemmelse som det må dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen, blir vesentlig tilsidesatt om fradeling tillates som omsøkt. Administrasjonens vurderinger etter andre strekpunkt over Med utgangspunkt i vurderingene for første, tredje og fjerde strekpunkt over, kan administrasjonen ikke se at omsøkt fradeling innebærer ulemper, og etter en samlet vurdering finner rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. I henhold til naturmangfoldsloven skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Søk i Nina-rapport nr 829 om kartlegging av biologisk mangfold i Sør-Varanger og i naturbase og artsdatabanken viser ingen freda dyre- eller plantearter i området. Ut i fra dette anser administrasjonen at kunnskapsgrunnlaget i denne sak er tilstrekkelig, og lovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Konklusjon Det er etter rådmannens vurdering grunnlag for å dispensere fra bestemmelsene, og fradeling kan tillates som omsøkt. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.

140 Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Alternativt forslag til vedtak: Utvalg for plan og samferdsel avslår søknad fra Freddy Hansen Stærk om fradeling av inntil 2 dekar til boligformål på gbn 29/21 som beskrevet i delingssøknad datert Begrunnelse: (utvalget begrunner selv sitt vedtak). Vedtaket er gjort med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. kommunestyrets delegasjonsvedtak av og plan- og bygningslovens Forslag til innstilling: Utvalg for plan- og samferdsel innvilger fradeling av inntil 2 dekar til boligformål på gbn 29/21 som beskrevet i delingssøknad datert Det er lagt vekt på at hensynene bak formålsparagrafen og bestemmelsen det dispenseres fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Tillatelse til fradeling gis på følgende vilkår: - Kartutsnitt vedlagt søknad (saksdokument ) legges til grunn for kartforretningen Vedtaket er gjort med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. kommunestyrets delegasjonsvedtak av og plan- og bygningslovens 19-2

141 Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

142 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Tommi Wiik Enhetsleder: Sarajärvi, Trygve, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Nesje, Robert Dato: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for plan og samferdsel 062/ KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Vedlagte dokumenter: Kartlegging Kirkenes sentrum Kartlegging SVK-Kirkeneshalvøya Kartlegging SVK-Pasvik Kartlegging SVK-Sør Kartlegging SVK-Vest Kartlegging SVK-Øst rett Brev aktører friluftsliv M98 Dokumenter i saken: BRUK PÅ KIRKENESHALVØYA KART VEDRØRENDE TILRETTELEGGING AV FRILUFTSOMRÅDER TILBAKEMELDING VEDRØRENDE BRUK AV FRILUFTSOMRÅDER SVAR VEDRØRENDE KARTLEGGING AV FRILUFTSOMRÅDER TILBAKEMELDING VEDRØRENDE BRUK AV FRILUFTSOMRÅDER TILBAKEMELDING VEDRØRENDE BRUK AV FRILUFTSOMRÅDER KARTLEGGING AV FRILUFTSOMRÅDER MELDING OM VEDTAK I UTVALG FOR MILJØ OG NÆRING KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER I SØR- VARANGER KOMMUNE NETTVERKSSAMLING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIV TILRETTELEGGING AV FRILUFTSOMRÅDER INFORMASJONSBREV - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSLIVSOMRÅDER

143 NY INSPIRASJONSBROSJYRE : HVORDAN IVARETA OG TILRETTELEGGE FRILUFTSOMRÅDER Kort sammendrag: Etter vedtak av Utvalg fra miljø og næring, , 013/16, har kommunen utført en kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Sør-Varanger kommune. Arbeidet er igangsatt på bakgrunn av nasjonale føringer og innspill fra Fylkesmannen i Finnmark samt Finnmark Fylkeskommune. Arbeidet har vært et samarbeid med ovennevte myndigheter, Finnmark Friluftsråd, kommunen og frivillige lag&foreninger. Faktiske opplysninger: Kartlegging og verdisetting av friluftsområder følger Miljødirektoratet sin håndbok, Veileder M Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder og grøntområder i og nær bebyggelse og tettsteder. Skoler, barnehager og frivillige lag&foreninger har vært involvert i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en ren temakartlegging, og ikke en plan, der plan- og bygningsloven regelverk skal legges til grunn. Det vil si at det ikke vil ligge bindinger for framtidig arealplanlegging i temakartet, men skal være til hjelp i arealplanleggingen i kommunen. Det legges vekt på å følge opp kartleggingen i senere arealplanlegging. Denne kunnskapen danner grunnlaget for å vurdere friluftslivsinteresser i kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner. Tilgang på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for å utvikle gode bo- og nærmiljø, og for næringsutvikling. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en nasjonal satsing. Den er forankret i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, 2013, Handlingsplan for statlig sikring av friluftslivsområder, 2013 og St.meld. 18, Friluftsliv natur som kilde til helse og livskvalitet. Prosess: Selve kartleggingsarbeidet er utført av Sør-Varanger kommune i regi av en arbeidsgruppe satt sammen av ressurspersoner i administrasjonen, og med lokal prosjektleder. Gruppen har vurdert relevant informasjon, festet arealene til kart og gitt en beskrivelse av de ulike områdene. Områdene har deretter fått en verdi ut i fra gitte kriterier. Disse kriteriene er fastsatt av Miljødirektoratet, og har vært benyttet som grunnlag til den endelige verdisettingen. Ytterligere kunnskap har blitt innhentet lokalt i ulike deler av kommunen for å sikre en mest mulig helhetlig kartlegging av friluftslivsområdene. Eksempelvis har det blitt avholdt en

144 workshop hvor lag og foreninger ble invitert til å bidra. Det er kun friluftsliv som har vært tema i kartleggingen. Avveining mot andre interesser er ikke en del av arbeidet. Formål med kartleggingen Hensikten med arbeidet er å få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag om friluftslivsområdene i kommunen - et temakart. Friluftslivets arealer i kommunen har stor verdi for å skape identitet og trivsel. De er viktige for det helsefremmende arbeidet og en viktig ressurs også for næringslivet i kommunen. Et temakart for friluftslivsområdene, utarbeidet etter en nasjonal metodikk: 1. Sikrer god tilgang på relevant friluftslivsinformasjonen i kommunens eget arbeid og for eksterne parter 2. Sikrer et godt kunnskapsgrunnlag for utviklingsarbeid innen friluftsliv i kommunen Kartleggingen skal også brukes som grunnlag til fremtidig arealplanlegging i kommunen. Blant annet må denne kartleggingen ligge til grunn for utforming av fremtidige scooterløyper. Resultat Kartleggingen har resultert i et datasett med avgrensing av kommunens viktigste friluftsområder, og en verdisetting av disse ut i fra gitte kriterier. Resultatet er et digitalt temakart som lagres i Naturbase med kommunen som eier av datasettet. Naturbase er et datahotell i denne sammenhengen, og datasettet lastes inn i kommunens eget digitale kartverktøy ved endt kartlegging. Datasettet bør oppdateres fortløpende, og det forventes en gjennomgang hvert 4. år (Iht. veileder m-98). Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur:

145 Barn og ungdom: Se punkt om folkehelse. Folkehelse: Det er svært viktig at vi får kartlagt og verdsatt våre friluftsområder. Vi vil da få et verktøy for arealplanleggingen. Vi kan planlegge og tilrettelegge i viktige friluftsområder slik at befolkningen får gode tilbud. Det vil fremme folkehelsen for våre innbyggere. Kompetansebygging: Økonomi: Ikke relevant. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke relevant. Alternative løsninger: Alternativ til innstilling: Forslag til innstilling: Utvalg for Plan og Samferdsel godkjenner resultatet av prosjekt «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Sør-Varanger kommune». Utvalget instiller på at datasettet oversendes Miljødirektoratet for innlemming i naturbase. Resultatet legges også ut til offentlig ettersyn i 4 uker, før endelig vedtak fattes av kommunestyret. Nina Bordi Øvergaard rådmann

146 ID Kommunenr Årstall Områdenavn Områdetype Grensefoss SK Treriksrøysa GK Ødevann/Revsaksskaret SK Ellenvann/Sortbrysttjern SK Tangenfjell SK Gjøkbukta SK Jordanfoss SK Pasvik ødemarksområde AF Steinstrykan SS Kobbfoss SK Svartfjell/Mustavaara UO Skogfoss SK Rørvannsbekken/Okselva/ Sameti AF Sametielva SS Melkefoss SK Skrøytnes SK Loken UO Kultursti. Trygve sjekker Utnes SS Rekreasjonsområde Pasvik FHS LR Kirkgaardshøgda NT Holmfoss SK Sandneslangvannet AF Langvasseid AF Ørnevannet UO

147 SØR-VARANGER KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen Bjørnehiet familiebarnehage Elvenes 9900, Kirkenes Kartlegging av friluftsområder Mål: Hovedmålet er å gjennomføre en kartlegging og verdsetting av kommunens viktigste friluftsområder. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over hvilke områder i kommunen som brukes til friluftsliv og hvordan områdene brukes. Dette er viktig for å kunne ta best mulige beslutninger om bl.a. arealbruk og tilrettelegging for ulike former for friluftsliv. I første omgang vil kartleggingen vil bli brukt i forbindelse med utformingen av nye scooterløyper i kommunen. Arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Sør-Varanger kommune skal foregå etter en nasjonal standard, en veileder fra Miljødirektoratet: «M Kartlegging og Verdsetting av friluftslivsområder». Hvem deltar? Sammen med lokale lag og foreninger, er skoler og barnehager i Sør-varanger kommune de aktørene vi ønsker at deltar i prosjektet. Hva skal vi gjøre, og hvordan gjør vi det? Det praktiske arbeidet foregår slik: Hver skole og barnehage i kommunen får tilsendt dette brevet samt et kartutsnitt av kommunen. På kartet skal de friluftsområdene en anser som viktige tegnes inn. Figur 1: Eksempel på inntegnede friluftsområder Sør-Varanger kommune Telefon: Boks 406, Direkte: KIRKENES

148 Viktighetsgraden av et friluftsområde kan eksempelvis defineres av hvor ofte området brukes, og hvorvidt det er viktig for dere som brukere. Her finnes det ingen fasitsvar. Supplementer gjerne med egne kart/tekst om det tilsendte materialet ikke er dekkende! Når skal prosjektet gjennomføres? Kartet skal fylles ut og returnes senest Prosjektet i sin helhet ferdigstilles innen utgangen av juni, Hvem skal vi kontakte? Ved spørsmål, ta kontakt med arealplanlegger Tommi Wiik på: E-post: towi@svk.no, Tlf: Eller folkehelsekoordinator, Kjerstin Møllebakken på: E-post: kmo@svk.no Tlf: Ferdig utfylte kart sendes til: Scan inn og send gjerne materialet som e-post til enten Tommi eller Kjerstin. Om dette ikke lar seg gjøre sendes de til: Plan- og utviklingsavdelingen Sør-Varanger kommune Postboks 406, 9915 Kirkenes

149 M VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

150 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet M-nummer: M År: 2014 Sidetall: 44 Utgiver: Miljødirektoratet Forfatter(e): Miljødirektoratet Tittel - norsk og engelsk: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde Emneord: Friluftsliv Kartlegging Verdsetting Keywords: Outdoor recreation Mapping Valuation Forside: Foto: Midtsandtangen friluftslivsområde i Malvik, Helene Kristiansen Design: Guri Jermstad AS Kartgrunnlag i alle kart og Kartverket, Bodø kommune/ Salten Friluftsråd og Miljødirektoratet. Kart og illustrasjoner i veilederen er laget for å illustrere ulike eksempler og innholdet kan avvike fra originale data fra kartleggingene.

151 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Sammendrag Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Metoden vil kunne bidra til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig. Veilederen er delt inn i tre deler. Første del beskriver mål og hensikt, klargjør viktige begrep og avklarer forhold til andre brukere og interesser. Andre del beskriver hovedtrekkene i framgangsmåten, mens siste del omhandler presentasjon, oppfølging og bruk av resultatene. I startfasen av arbeidet anbefales det å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra kommune, lag og organisasjoner. Denne må skaffe seg oversikt over ulike områdetyper for friluftsliv og bruken av disse. Etter at gruppa har gjort opp status over kartleggingen, skal områdene verdsettes som hhv svært viktig -, viktig - og registrert friluftslivsområde. Metoden er lagt opp slik at den skal være enkel og etterprøvbar. En skal lett kunne redegjøre for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn for arbeidet og det ferdige produktet. Det er et viktig mål at resultatet av arbeidet skal kunne presenteres i en hensiktsmessig form. Dataene bør digitaliseres i henhold til gjeldende standard for kartlagte friluftslivsområder og lagres i nasjonal database hos Miljødirektoratet. Da kan kommunene og andre interessenter hente data og karttjenester til egne GIS-løsninger og analysere disse sammen med annen temainformasjon. En kan også se på dataene via internett ( Innledning For å oppnå målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. Utbyggingspresset som spesielt by- og tettstedskommunene står ovenfor, utgjør ofte en trussel for egnet areal for friluftsliv. I den sammenheng er viktig å ha kartbasert dokumentasjon som viser hvor de viktigste friluftslivsområdene ligger. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en metode som er løftet fram i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Begge ble framlagt av regjeringen i Her er det et mål at flest mulig av landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen Veilederen er i hovedsak utarbeidet som en faglig veileder til bruk i arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftslivsområder i en kommune. Veilederen anbefaler primært at dette arbeidet integreres i kommunens arbeid med arealdelen til kommuneplanen og brukes som grunnlag i all arealplanlegging og virksomhetsarbeid for friluftsliv. Veilederen er derfor i første rekke rettet mot de som arbeider med arealplanlegging og forvaltning på kommunalt nivå. Veilederen er utarbeidet av Miljødirektoratet og er en revidert utgave av DN-håndbok 25 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Revisjonen omfatter i første rekke utbedring av teknisk metode. 3

152 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 3 Del en: Begrunnelse og begreper Målsetting med håndboken Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder Overordnede målsettinger og føringer Klargjøring av begreper Friluftsliv Allemannsretten Verdsettingsbegrepet Forholdet til andre brukere Idrett, fysisk aktivitet og andre fritidsbrukere Andre brukerinteresser... 9 Del to: Kartlegging og verdsetting Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde Hovedtrekk i framgangsmåten Framgangsmåte Oppstart og etablering av arbeidsgruppe Klargjøring av nivå for kartlegging og verdsetting Brukermedvirking Kartlegging av områdetyper Verdsetting av friluftslivsområder 20 Del tre: Presentasjon, oppfølging og bruk Presentasjon Oppfølging og bruk Tilrettelegging og informasjon Oppdatering og revisjon Vedlegg Områdetyper Verdsetting av friluftslivsområder Undersøkelser og feltarbeid Skriftlige kilder, informanter og bakgrunnslitteratur SOSI-koder Andre sentrale egenskapsdata på SOSI-filen Eksempel på SOSI-koding av friluftslivsområder Registreringsskjema 43 4

153 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Del en: Begrunnelse og begreper 1 Målsetting med veilederen 1.1 Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder Store deler av befolkningen har et aktivt forhold til friluftsliv. Friluftslivet er viktig for individet, og ferdsel og opphold i friluft er for mange en viktig del av tilværelsen. Friluftslivet har en verdi i form av umiddelbar glede ved selve aktiviteten, følelse av mestring, naturopplevelsen og muligheten til f.eks. fysisk aktivitet, rekreasjon, avkobling og samvær med andre. Dette gjør at friluftslivet har flere direkte nytteverdier, som bedre helse og økt livskvalitet. Det har lenge vært et nasjonalt mål for friluftslivspolitikken at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers, og derfor bør det være naturlig for en kommune å ha et bevisst forhold til egne friluftslivsområder. Ettersom samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak er det en utfordring i det å utnytte potensialet friluftslivet har som helsefremmende aktivitet. sikre god tilgang til friluftslivsområder og et godt friluftslivstilbud for befolkningen skape forutsigbarhet i arealplanleggingen unngå bit for bit utbygging og fragmentering sikre at de viktigste områdene og arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir ivaretatt etablere et godt grunnlag for: utarbeiding av kommuneplanens arealdel utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka og lignende enkeltsakssaksbehandling og konsekvensutredninger søknad om spillemidler og sikringsmidler å utarbeide sti- og løypeplaner en målrettet innsats for å bedre tilretteleggingen for friluftsliv en målrettet forvaltning av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder bør utføres som et grunnlag for arbeidet med kommuneplanen, areal og tiltaksplanlegging for grønnstrukturen, marka og kulturlandskapet. Alt areal bør kartlegges. Det er imidlertid særlig viktig der arealbrukskonfliktene er størst som i og i nærheten av byer og tettsteder og i strandsonen. Kartleggingen kan også brukes som grunnlag for andre kommunale planer som eksempelvis kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og lignende. Som ledd i arbeidet med å ivareta og utvikle gode forhold for allmennhetens friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers er målet at kommunen skal: sikre friluftslivsområder for dagens og for framtidige brukere ivareta og utvikle god tilgang til friluftslivsområder ivareta og utvikle god tilrettelegging for friluftsliv Det finnes mange gode grunner for at kommunen bør kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder, blant annet for å: Hensikten med å klassifisere og verdsette friluftsområder i Sarpsborg kommune er å tydeliggjøre hvilke friluftslivsområder som finnes i kommunen og verdsette disse. Dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne forvalte kommunens friluftslivsområder i tråd med kommunens overordnede mål om å sikre miljøet og en bærekraftig utvikling. 5

154 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Overordnede mål og føringer Den statlige friluftslivspolitikken, jf. Prop. 1 S ( ) har følgende nasjonale mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Allemannsretten skal holdes i hevd. I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv er det et mål om at det skal stimuleres til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i alle landets kommuner, med målsetning om at flest mulig av landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen Videre er det et mål om å øke satsingen på etablering av ferdselsårer for friluftsliv gjennom et samarbeid mellom sektorer og friluftslivsorganisasjonene. Det er en ambisjon om at det i alle byer og tettsteder skal være maksimalt 500 meter fra bosted til sammenhengende nettverk av ferdselsårer. For å nå dette målet er det viktig å få en oversikt over dagens situasjon, for deretter å avdekke hvor disse ferdselsårene bør gå og hvilke områder som er viktige å knytte sammen. For å løse denne oppgaven vil kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder gi oss viktig grunnleggende kunnskap og dokumentasjon. Videre gir Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder også en klar føring på at det skal stimuleres til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i alle landets kommuner. Det skal også vurderes om det fra 2018 skal stilles krav om at kartlegging og verdsetting skal ligge til grunn for utvelgelse av friluftslivsarealer som ønskes sikret med statlig medvirkning. 2 Klargjøring av begreper 2.1 Friluftsliv Følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 70-tallet: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. I lov om friluftslivet (28. juni 1957) blir følgende aspekter ved friluftslivet vektlagt: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Disse definisjonene omhandler ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilke opplevelser friluftslivutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne og for områdene de bruker. Det må understrekes at for friluftslivsutøverne er opplevelsen det sentrale. Opplevelsen er en kombinasjon av aktiviteten som utøves, de fysiske omgivelsene og forholdet til andre utøvere. For å forstå hvilken funksjon og verdi et friluftslivsområde har, er det altså nødvendig å kjenne til mer enn hvilke aktiviteter som utøves i området. Det er også viktig å være oppmerksom på den rammen opplevelsen foregår innenfor. De inntrykk friluftslivsutøverne får fra aktiviteten og det sosiale og fysiske miljøet, vil bli forstått og bedømt ut fra personlige erfaringer, sosiale normer og kulturelle tradisjoner. Selv om friluftsliv er mer enn aktiviteter, er disse en sentral del av opplevelsen. Vi har her tatt med noen avgrensinger når det gjelder hvilke aktiviteter som kan vurderes på lik linje med friluftslivsaktiviteter: 6

155 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Ulike uteaktiviteter i nærmiljøet som foregår med tilsvarende krav som friluftslivet har til områder, tilrettelegging mm, behandles i denne veilederen likt med friluftsliv. De færreste har muligheter for å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen. For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper som barn og eldre, har liten mobilitet. For å oppnå målsettingen om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen, blir nærmiljøet svært sentralt. Dette fokuseres det sterkt på både i Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Barns aksjonsradius varierer ut fra alder og modning, men er ca m for de minste og ca. 500 m for de litt større. Det hjelper lite for barn i førskolealder at det er et tilgjengelig lekeområde en kilometer fra bostedet. Det er helt avgjørende for barns og unges leke- og aktivitetsmuligheter at vi tar vare på de grønne områdene der de bor. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter (idrett mv.) tas med i kartleggingen og verdsettingen, dersom de foregår i naturomgivelser og på friluftslivets premisser. 2.2 Allemannsretten Allemannsretten er fundamentet for friluftslivet i Norge. Denne gir blant annet rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark, rett til opphold som rasting og telting, samt høsting bl.a. av bær og sopp. Allemannsretten gjelder i tillegg på sjøen, hvor det også er fritt fiske til eget bruk. De viktigste delene av Allemannsretten er lovfestet i Friluftsloven. Friluftsloven inneholder ikke bare retter, men også plikter overfor grunneiere, brukere, andre friluftslivsutøvere og ikke minst natur grunnlaget. Lovens formålsparagraf presiserer at naturgrunnlaget for friluftsliv må vernes. Loven gir oss en relativt sterk rett til å ferdes i utmark, men gir liten beskyttelse mot utbygging og andre arealbruksendringer. Selv om friluftsloven 34 gir Kongen, med Stortingets samtykke, lov til å legge ut områder til friluftsmark, gjelder dette bare statsgrunn, og paragrafen er aldri brukt. Arealdisponeringen må i all hovedsak styres gjennom plan- Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no og bygningsloven, og denne gir kommunene gode muligheter til å ivareta friluftslivsinteressene. Den viktigste faktoren for å opprettholde allemannsretten er at den blir brukt, og at folk flest har en god forståelse av dens retter og plikter. 2.3 Verdsettingsbegrepet At noe har verdi er uttrykk for at enkeltpersoner, grupper eller samfunn etterspør dette noe innenfor et aktuelt tidsrom. Verdsetting påvirkes av strømninger i tiden og kan ikke angis som en objektiv størrelse. Ser man derimot på verdibegrepet innen friluftslivet er dette relativt stabilt. Turer i nærmiljøet og skog og mark, sommer og vinter dominerer. Denne turkulturen vokste frem på slutten av 1800-tallet og har vært en stabil og allmenn aktivitet med stor oppslutning i mer enn 50 år. Samtidig har nye trender og andre verdinormer dukket opp som en del av friluftslivet. 7

156 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M For at verdsettingen skal bli mest mulig nyttig og beslutningsrelevant for kommunene, og bli et redskap for å veie ulike sektorinteresser opp mot hverandre, har veilederen lagt opp til å verdsette områdene etter en gitt skala. Fordi verdivurderingene har et innslag av skjønn, er det lagt opp til et enkelt verdsettingssystem (se kap ). For utdypende gjennomgang av teorien bak verdsetting av friluftslivsområder, se Østlandsforsknings Rapport nr. 14/2002. Ulike aspekter ved verdsetting av friluftslivsområder vil i denne veilederen være: brukerfrekvens regionale og nasjonale brukere opplevelseskvaliteter symbolverdi funksjon egnethet tilrettelegging kunnskapsverdier inngrep utstrekning tilgjengelighet lydmiljø potensiell bruk For at en verdsetting skal være etterprøvbar bør det redegjøres klart for hvilke vurderinger og kriterier som er lagt til grunn. 3 Forholdet til andre brukere 3.1 Idrett, fysisk aktivitet og andre fritidsbrukere Overgangen mellom idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er flytende. Idrett defineres av Kultur og kirkedepartementet som..aktivitet i form av konkurranse, eller trening i regi av den organiserte idretten, mens deres definisjon av fysisk aktivitet også favner om friluftsliv. Mange nordmenn driver med en form for fysisk aktivitet som ligger i grenseland mellom idrett og friluftsliv. Løping og sykling i skogen med trening som formål benytter ofte samme type tilrettelegging som turfriluftslivet. I flere idretter som turlangrenn, orientering og terrengsykling er folk avhengige av naturpregede områder for å drive sin aktivitet. Når en skal kartlegge og verdsette friluftslivsområder blir det derfor naturlig å ta hensyn til idretts- og fritidsaktiviteter som lett kombineres med friluftsliv. Det bør skilles mellom aktiviteter som 1) i stor grad foregår på samme premisser som friluftslivet (bare bidrar til begrensete konflikter) og 2) aktiviteter som krever egne anlegg i naturområdene eller arealer reservert for aktiviteten i lengre perioder / deler av året (som helt eller delvis ekskluderer andre brukere og kan gi større konflikter). Friluftsliv i nærmiljøet. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no 8

157 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Andre brukerinteresser kan påvirke friluftslivets rammevilkår. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Det må avveies i det enkelte tilfellet hvordan man skal vurdere områder med aktiviteter i kategori 2 ved kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, men slike områder bør i hovedsak sees på som idrettsanlegg, dvs. ikke som friluftslivsområde. Samtidig kan det være aktuelt å inkludere mange av idrettsområdene i en kartlegging og verdsetting for friluftsliv. Dette vil bl.a. gjelde: når området har et potensial for friluftslivsbruk og området tilpasses for å ivareta viktige funksjoner for friluftslivet, f.eks. ved etablering av passeringskorridorer eller tidsregulering av idrettens tilgang til området når området deler av året fungerer som del av et turterreng, f.eks. vinterbruk av en golfbane når bruken av et område har sterke innslag av lek, f.eks. enkle alpinanlegg Ressurs- og utstyrskrevende fritidsaktiviteter som utøves i naturpregede områder kan også tas hensyn til, men her bør det vurderes nøye om slike aktiviteter har negative konsekvenser for friluftslivet. Motorisert ferdsel i utmark er ikke friluftsliv og faller utenfor denne veilederen. 3.2 Andre brukerinteresser Areal som nyttes til friluftsliv vil ha andre brukerinteresser. Det kan f.eks. være grunneieres skogsdrift. Denne veilederen har fokus på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, og andre brukerinteresser vil bare indirekte påvirke denne. Dersom andre brukere påvirker friluftslivet i betydelig grad, bør dette tas med i diskusjonen om et område har potensiell verdi for friluftslivet. Utnytting av naturen i reiselivssammenheng vil ofte være basert på allmennhetens rett til ferdsel og opphold i utmark. Brukerinteressene påvirker områdene både ved utøvelsen av forskjellige virksomheter og ved bygging av ulike typer anlegg. Kommunen har hovedansvaret for hvordan forholdene er for friluftslivet. I tillegg er kommunen areal planmyndighet, og har også myndighet etter flere lovverk som regulerer ulike virksomheter som påvirker friluftslivets rammevilkår. Således har kommunen et hovedansvar for å sikre friluftslivsinteressene i områder som er viktige for friluftslivet. 9

158 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Del to: Kartlegging og verdsetting 4 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder 4.1 Hovedtrekk i framgangsmåten Her presenteres hovedtrekkene i en anbefalt fremgangsmåte. Den er delt inn i fire faser som blir nærmere gjennomgått i kapittel 4.2. Kommunene kan med fordel tilpasse de anbefalinger som gis her med sine egne innarbeidede opplegg for slike prosesser. Hvis kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder gjøres som ledd i planlegging av grønnstruktur eller marka, gir Miljødirektoratets håndbøker og veiledere på disse temaene råd om slike prosesser. Oppstart og etablering av arbeidsgruppe Arbeidsgruppen bør ha representasjon fra aktuelle deler av kommuneadministrasjonen i tillegg til representanter fra friluftslivsorganisasjoner og andre frivillige lag og foreninger med kunnskap om friluftslivsområder i kommunen. Det er viktig å finne personer som har gode kunnskaper om friluftsliv. Barn og unges representant i kommunen bør ha en naturlig plass i arbeidet. Kartlegging av friluftslivsområder Gruppen må skaffe seg egnet kartgrunnlag og få oversikt over tidligere kartlegginger av frilufts livsområder, grønnstruktur, idrettsanlegg og lignende, samt planstatus, vernestatus og bruk av områdene. Man bør være spesielt oppmerksom på areal som er egnet for barn og unge. Kommunens friluftslivsområder plasseres så i følgende områdetyper (se kap. 7.1 for mer detaljer): Områdetyper Oppstart og etablering av arbeidsgruppe Kartlegging av friluftslivsområder Verdisetting av friluftsområder Presentasjon, oppfølging og bruk M E D V I R K N I N G Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Jordbrukslandskap Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder Andre friluftslivsområder Verdsetting av friluftslivsområdene Etter at gruppen har gjort opp status over kartleggingen blir områdene, ved hjelp av et skjema (se kap ), verdsatt i følgende verdiklasser: Svært viktig-, viktig- og registrert friluftslivsområde. Områder som ikke gis en verdiklasse blir registrert som Ikke klassifisert. 10

159 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Husk at all utmark i utgangspunktet er tilgjengelig for allmennheten, og at ikke verdsatte områder kan ha interesse for friluftslivet i fremtiden. Presentasjon, oppfølging og bruk Både kartleggingen og verdsettingen bør presenteres i form av digitale kart. Presentasjonen bør også si noe om variasjonen i friluftslivsområder og eventuelt mangler ved tilbudet. Ved bruk av digitale verktøy i prosessen kan en bruke egenskapen kartlagt status på områdene for å definere om området har status under arbeid eller endelig. Det bør gjøres rede for hvilken oppfølging og bruk kommunen ser for seg og hvilke muligheter et slikt arbeid vil medføre for kommunen. 4.2 Framgangsmåte Oppstart og etablering av arbeidsgruppe Det er viktig å forankre arbeidet både administrativt og politisk i kommunen, samtidig som en trekker inn og oppnår forståelse og engasjement hos representanter for friluftslivsorganisasjoner og andre brukere/ interessenter. Det bør lages et oppstartsdokument som grunnlag for beslutningen om å sette i gang arbeidet. Dokumentet bør behandles politisk og være en arbeidsbeskrivelse for administrasjonen og gi et mandat for arbeidet som skal gjøres. En politisk behandling av notatet vil involvere politikere på et tidlig stadium, slik at de kan få et eierforhold til arbeidet. Et oppstartsdokument bør inneholde: formålet oversikt over eksisterende kunnskap forslag til organisering tidsplan ressursbruk oppfølging og bruk For å få en bred forankring i kommuneledelsen og -administrasjonen bør det etableres en arbeidsgruppe. Denne bør ha representasjon fra aktuelle deler av kommuneadministrasjonen som har kunnskap om og oversikt over arealbruk og friluftslivsinteresser. Det bør være med representanter fra aktuelle natur-, fritidsog friluftslivsorganisasjoner der slike finnes. Arbeidet må organiseres slik at disse gis mulighet til å delta. Det er viktig at arbeidsgruppa får utpekt en leder som har både motivasjon og ressurser tilgjengelig. Hvis kommunen har egen GIS-ansvarlig bør vedkommende involveres tidlig i arbeidet, gjerne på første arbeidsmøte. ARBEIDSGRUPPE EKSEMPEL FRA SKIEN KOMMUNE (2003) Til arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Skien kommune ble det brukt en allerede eksisterende administrativt sammensatt gruppe for friluftsliv. Denne var sammensatt med henblikk på å koordinere friluftslivssaker i kommunen og besto av: En representant for landbrukskontoret (sekretær for innlandsfiske- og viltnemnda), en representant for kulturavdelingen (kulturkonsulent), en representant for ingeniørvesenet (bygartner) og miljøvernrådgiver. Kommunen kan også organisere arbeidet med en liten arbeidsgruppe bestående hovedsakelig av kommunalt ansatte, men bør da i tillegg ha en referansegruppe med aktuelle organisasjoner og ressurspersoner med god oversikt over ulike typer friluftsliv i kommunen. Referansegruppen kan ha representanter fra andre relevante offentlige instanser og interessegrupper, men også fra frivillige organisasjoner med brukerinteresser og kunnskap om lokale forhold, f.eks. representanter for grunneierlag og skogbruksnæring. De viktigste organisasjonene på natur- og friluftslivssiden som er opptatt av friluftslivsområder, bør også være med. Det gjelder blant annet turlag, jeger- og fiske foreninger og lignende. Idretter som driver sin aktivitet i naturomgivelser og har interesser i frilufts livsområder, kan også delta (o-lag, skilag og lignende). Det er viktig å understreke at de ulike ressurspersonene og organisasjonene som 11

160 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M inviteres til å delta har som oppgave å bidra med sin kunnskap om friluftslivsinteressene, og at det ikke skal gjøres avveining av ulike brukerinteresser i selve kartleggingsarbeidet. Instanser på kommunalt og regionalt nivå som representerer helse, forurensning, natur og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, idrett, skoler og barnehager, barn og unges interesser, ev. nabokommuner osv. kan også bidra i samarbeidet. Hvordan de ulike interessene blir representert og nyttiggjøres i arbeidet, må også tilpasses deres mulighet til deltagelse og oppfølging Klargjøring av nivå for kartlegging og verdsetting Kommunestørrelsen, når det gjelder både areal og innbyggere, varierer stort, og arbeidsmengden for å gjennomføre en kartlegging og verdsetting vil også variere. Mange kommuner i Norge har få innbyggere og relativt oversiktlige arealer som brukes til friluftsliv. For slike kommuner kan det holde med en enkel kartlegging og verdsetting hvor arbeidsgruppen og enkelte ressurspersoner gjennomfører prosessen på kort tid. For kommuner med store eller flere tettsteder, press på arealene og mer kompliserte bruksmønstre vil det være nytting og nødvendig med en mer omfattende prosess hvor innbyggerne i større grad blir tatt med for å oppnå et best mulig resultat. Det er særlig viktig å utnytte personer med god kjennskap til friluftslivet lokalt, ettersom man aldri vil finne all nødvendig informasjon i skriftlige kilder. Slike personer kan delta i arbeidsgruppen eller brukes som kilde gjennom samtaler. Grunnlagsmaterialet til tidligere arbeider med relaterte planer og kartlegginger vil også påvirke hvilket nivå kommunen kan eller ønsker å legge seg på. For kommuner som ikke har laget planer for grønnstrukturen, markaområder ol, vil kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være et viktig grunnlag for å ivareta friluftslivet i arbeidet med planer etter plan- og bygningsloven. Det gjelder særlig i tilfeller der kommunen har et ansvar for å følge opp nasjonale føringer, jf. kapittel 1.2, og når: planer berører viktige områder for barn og unge slik at Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging blir overholdt planer berører 100-metersbeltet langs sjøen, jf. Plan- og bygningsloven 1-8, eller nære områder til vassdrag Bærekraftig byutvikling i Drammen med særlig fokus på de grønne strukturene langs elvebredden i sentrum. Foto: Drammen kommune 12

161 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M planer berører kyst og sjøområder jf, «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» og Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen planer berører verna vassdrag, jf. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag For å få fram friluftslivets arealbehov er det viktig at resultatet av arbeidet synliggjøres, og blir gitt som ett av flere grunnlag til kommuneplanens arealdel og andre relevante planer. Svært viktige og viktige friluftslivsområder bør innarbeides under egnede formål i kommuneplanens arealdel slik at disse hensynene blir synliggjort på linje med annen arealbruk i kommunen. Det blir enklere å ta hensyn til friluftslivsinteressene dersom kommunens samlede arealbruk er sammenstilt i et juridisk dokument Brukermedvirkning Medvirkning i offentlig planlegging er et grunnleggende demokratisk prinsipp. I tillegg gir det et bedre resultat fordi flere sider ved en sak blir belyst og mer informasjon kommer fram. På lik linje er det i denne sammenheng viktig å ta med innbyggerne på råd når det gjelder kartlegging av friluftslivsområdene. For å vitalisere deltagelsen er det viktig at kommunen går aktivt ut og innhenter bidrag og meninger fra lag og foreninger. Grunneier- og næringsorganisasjonene innen jord- og skogbruk er også viktige i den sammenheng. Det er videre viktig å motivere til samarbeid. Dersom man får til en vellykket prosess, vil de ulike aktørene ha gjensidig nytte av hverandre. Ved tidlig involvering av organisasjonene vil de bli viktige kunnskapsleverandører og kunne bidra til å avdekke eventuelle konflikter på et tidspunkt hvor løsningene ikke er fastlåste. Videre vil organisasjonene være viktige medspillere i oppfølgingen av arbeidet og i forvaltningen av friluftslivsområdene; enten som bidragsytere til gode løsninger, vaktbikkje, pådriver (tilrettelegging etter behov) eller aktiv gjennomfører (gjennom dugnad, tilrettelegging, skjøtsel ol. av områdene). Mange forskjellige typer friluftslivsorganisasjoner sitter med mye kunnskap om friluftslivsområder og deres egnethet for bruk. Denne kunnskapen sitter ofte i hodene på folk, men i mange tilfeller finnes den også i klatreguider, padleguider og andre bøker og hefter som er laget. Slike guider/hefter kan være nyttige i forbindelse med kartlegging og verdsetting. Arbeid i offentlig regi tilpasses ofte de samme aktørene, og tar i varierende grad hensyn til de frivillige organisasjonenes muligheter til å delta. Noen endringer i rutinene er ofte nødvendig for at kommunene skal greie å involvere organisasjonene på en mest mulig nyttig måte. Utfordringen blir å skape møteplasser med en så lav byråkratisk terskel som mulig. Dette kan gjøres f.eks. ved felles befaringer ute i felt, møter på kveldstid og at organisasjonene blir involvert i arbeidsgrupper. For å gjøre det lettere å sette seg inn i arbeidet er det viktig at dokumentene er kortfattede, presise og lettfattelige med gode illustrasjoner (kart/bilder ol.). De grønne frivillige organisasjonene som turlag og turistforeninger, jeger- og fiskerforeninger og naturvernlag har som mål å støtte oppunder en naturog friluftslivsvennlig arealforvaltning. Det er derfor opprettet fylkesvise Forum for natur og friluftsliv som et bidrag til arbeidet med å sikre naturverdier og friluftslivets naturgrunnlag. For å oppnå medvirkning og involvering i kartleggingsprosessen er det svært viktig at organisasjonene gis en reell mulighet til å bistå i arbeidet og at de ser resultater av arbeidsinnsatsen Kartlegging av områdetyper Innsamling av eksisterende informasjon Kartlegging av friluftslivsområder starter med å finne fram til informasjon som kan dokumentere friluftslivets bruk av arealene og planer om slik bruk. Slik informasjon kan både være muntlig informasjon fra ressurspersoner med god lokalkunnskap om friluftslivet og fra skriftlige kilder. Mye finnes i kommunen, men også andre offentlige- og private instanser, spesielt organisasjoner, kan ha verdifull kunnskap. Arbeidet med nyregistreringer og andre undersøkelser er tidkrevende og dyrt, og det er derfor både tids- og ressursbesparende å bruke litt ekstra tid til å søke etter all eksisterende informasjon som er relevant for arbeidet. Vedlegg 7.4 har en opplisting av mulige skriftlige kilder og informanter som kan være aktuelle. 13

162 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Arealer som er viktige for friluftslivet kan være behandlet i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner, grønnstrukturplan, markaplan, plan for idrett og fysisk aktivitet eller i konsekvensutredninger. Disse har ofte kartvedlegg. På regionalt nivå vil fylkeskommunen ha fylkesdelplaner eller temaplaner som omhandler friluftsliv. Fylkeskommunene driver et aktivt arbeid for å ivareta friluftslivet, og de er også høringspart for kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet og vil ha oversikt over dette arbeidet. Kart som viser sti- og løypenett og spesielle turmål, kan være av interesse. Det kan være turkart på papir, turbøker med kart, jakt- og fiskekart, orienteringskart, informasjon på nett, som for eksempel ut.no, godtur. no, lommekjent.no og skisporet.no eller kommunale/ regionale turkartløsninger. Også digitale produkter som FKB og N50 som produseres av kartverket, kan være en kilde til informasjon om stinett. Det er også etablert en nasjonal database for Tur- og friluftsruter hos Kartverket som skal lagre og distribuere detaljert og kvalitetssikret informasjon om stier og løyper. Markslagskart med arealressursinformasjon (AR5) fra Skog og landskap kan også være en nyttig kilde til informasjon. Følgende temadata vil være nyttige: Sikra friluftsområder fra Miljødirektoratet, arealplaner og planregistre, registrering av universell utforming av uteområder, barnetråkk-registreringer, 100-metersbeltet og potensielt tilgjengelig strandsoneareal for friluftsliv. Se Naturbasen til Miljødirektoratet ( har også informasjon om friluftslivsområder og annen relevant miljøinformasjon som biologisk mangfold og verneområder. Videre er det viktig å finne ut om f.eks. skoler, høgskoler, forskningsinstitusjoner eller lignende kan ha gjennomført relevante undersøkelser. I arbeidet med kartlegging av områdetyper kan enkelte områder falle utenfor de oppsatte typene. I slike tilfeller bør man finne den typen som passer best og unngå lange diskusjoner. Det er verdsettingen som blir det sentrale og om noen områder blir plassert i feil områdetype er ofte ikke så viktige. Brukerundersøkelser I områder hvor man er usikker på bruken eller av andre grunner ønsker mer informasjon kan det være aktuelt med nye undersøkelser. Generelle friluftslivsundersøkelser gir blant annet en del kunnskap om hvor stor del av befolkningen som driver ulike friluftslivsaktiviteter, hvor ofte de gjør det og hvor mye de verdsetter det. Noen undersøkelser sier også noe om hvordan utviklingen har vært og fortolker forventet utviklingsretning. I tillegg til slik generell kunnskap vil det være ønskelig å vite noe om friluftslivsmønster og bruken av spesifikke områder. For mer informasjon om undersøkelser og feltarbeid se vedlegg 7.3. På landsbasis gjennomfører Statistisk Sentralbyrå (SSB) såkalte levekårsundersøkelser som bl.a. sier noe om folks tidsbruk. Se SSBs hjemmesider under levekår for mer informasjon. Kartfesting av friluftslivsområder Kartleggingsenheten er områdetype. Fullstendige definisjoner av disse finnes i vedlegg 7.1. Områdetypen sier noe om friluftslivsområdets bruk og funksjon. Det er ikke et mål at all utmark kartfestes som friluftslivsområde. Hvis områdene ikke brukes, er uten spesielle kvaliteter og har lite potensial, så skal de ikke registreres. På grunn av framstilling av kart kan et område bare ha en områdetype. Ved tvil velges den typen som reflekterer den viktigste bruken. Har området andre funksjoner, kan dette opplyses om i egenskapstabellen. Kartfestede områder kan ikke overlappe hverandre. 14

163 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Eksempel på framgangsmåte for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Skien kommune Avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet Hvert område gis et eget Id nr Lage en egenskapstabell for hvert område med bl a Id nr og områdetype Utarbeide en verdi for hvert område. Verdsettingsskjema brukes fullt ut for områder der man er i tvil om verdien Digitalisere arealene. Kartet viser avgrensede områder / punkter og en fargekode angir verdien av området Ferdig forslag til temakart for friluftsliv Kvalitetssjekk og høring Justere områdegrenser / opprettelse av nye områder Forklaring Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i to kart over kommunen, et over bynære strøk og et kart utenfor bynære strøk. Disse to kartene ble brukt som manus-kart i arbeidsmøtene. For de bynære delene av kommunen ble også ortofoto benyttet ved at avgrensninger av friluftsområde ble tegnet direkte på et papirplott, noe som viste seg å være svært hensiktsmessig. Gruppen startet med å avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet som viste områder utenfor bynære strøk. Dette ble gjort med bakgrunn i den kunnskapen som gruppen samlet satt inne med mht. bruken av friluftsområder i Skien. Turkart over kommunen gav også viktig informasjon i dette arbeidet. (Årsaken til at man startet med områder utenfor bynære strøk var at det var her det var enklest å identifisere og avgrense større områder). Gruppen hadde også oversikt over tidligere uttalelser til kommuneplanens arealdel. Inntegning av eksisterende stier gav også et interessant bilde av bruken i området. Hvert område ble så gitt et eget løpenummer, en Id. Etter at dette var gjort ble det for hvert område lagt inn verdier i en egenskaps tabell. Verdsetting av områdene ble gjort av hele gruppen i fellesskap i egne arbeidsmøter. At man startet med å gjøre dette anses som svært viktig da man på denne måten internt i gruppen hadde muligheter til å kalibrere vurderingen av områdene mot hverandre. Dersom den enkelte hadde gjort dette for seg selv ville man nok fort kunne gjort svært forskjellige vurderinger. Under arbeidet med egenskapstabellen hendte det at det ble avdekket behov for å endre avgrensningen av områdene, evt. dele et område i to polygoner. Etter at den administrative gruppen har ferdigstillet sitt arbeid er intensjonen at resultatet skal framlegges for relevante instanser (turistforeningen, lokalutvalg med mer) for evt. justering av grenser og verdivurdering. Oversikt over områdetyper: Kode Forklaring: Områdetyper Kartfigur NT Nærturterreng Flate LR Leke- og rekreasjonsområde Flate GK Grønnkorridor Flate/kurve MA Marka Flate SS Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Flate KL Jordbrukslandskap Flate UO Utfartsområde Flate TM Store turområder med tilrettelegging Flate TU Store turområder uten tilrettelegging Flate SK Særlige kvalitetsområder Flate AF Andre friluftslivsområder Flate 15

164 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Bodø kommune Kartlagte friluftlivsområder km Områdetype Andre friluftslivsområder Grønnkorridor Leke- og rekreasjonsområde Marka Nærturterreng Særlige kvalitetsområder Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Utfartsområde Jordbrukslandskap Figur 1. Eksempel på kart over områdetyper med utgangspunkt i Bodø kommune. 16

165 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Husk også å ta med sjøområder i den grad det er relevant og områdene har en reell funksjon som friluftslivsområder. Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Farleder, havner og uthavner er svært relevant å ta med i kartleggingen. Godt kjente fiskeområder er også relevant å ta med. Figur 2. Eksempel på område (merket med rødt) som er inneklemt mellom jernbane og hovedvei og som ikke brukes til friluftsliv. Det vil være ønskelig med større detaljering og nøyaktighet i registreringene jo nærmere man kommer byer og tettsteder, hvor presset på arealene er størst. Dersom verdien vurderes forskjellig i ulike deler av et område med en områdetype, se kapitel 4.2.5, må områdetypen deles opp i mindre kartobjekter, en for hver verdi (se figur 3). Nøyaktighet Områdeavgrensningene bør være så nøyaktige som mulig. Hovedregelen er å tenke funksjonell avgrensing! Det kan for eksempel være greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget. Det er ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal i kommunen, da en god del områder ikke fungerer som friluftslivsområder! Innenfor tettstedet vil all planlegging skje i stor detalj, og et digitalt kartverk vil bli brukt i store målestokker. Det er derfor ønskelig med god nøyaktighet i avgrensingen av områdene. Nøyaktigheten vil være størst, kanskje rundt 1-2 meter, der områdene har klare grenser, som vei eller vassdrag eller bebyggelse. Hvis grensen går innenfor «grønne» arealer (i skog og lignende), blir plasseringen mer skjønnsmessig, kanskje opp mot +/- 25 meter. Områdetype Utfartsområde Verdisetting Svært viktig friluftlivsområde Viktig friluftlivsområde Figur 3. Kartet viser hvordan et utfartsområde er delt inn i to flater (polygoner) som får ulik verdi. 17

166 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Det vil være naturlig å tegne manuskart på et plott eller digitalisere/snappe direkte fra FKB-data i målestokk 1:5000 eller større, f.eks. 1:1000. Veikanter og annen arealbruk i grunnkartet vil danne naturlige grenser for områdene. Grenselinjer vil også kunne hentes fra kartfigurer i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner. Ortofoto er et svært nyttig hjelpemiddel for å trekke grensene. Ønsker man en detaljert registrering, f.eks. for en grønnstrukturanalyse, står dette beskrevet i Miljødirektoratets veileder M Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Se under publikasjoner for mer informasjon. I tettstedsnære områder vil presset på arealene normalt være størst nær tettstedsgrensen og evt. ved større hyttekonsentrasjoner, og det bør legges større vekt på nøyaktighet i grensetrekningen her. Nøyaktigheten vil derfor kunne variere: opp mot 50 meter nær tettstedet og over hundre meter lengst unna. Det samme gjelder områder på sjøen, der en også kan forvente stor variasjon i nøyaktigheten. Grensen mellom store turområder med og uten tilrettelegging kan mange steder ha en usikkerhet opp mot en kilometer (eller mer). Manus bør tegnes på N5 kartdata (utvalgte og generaliserte FKB-data), N20 (mindre detaljert enn N5), eller N50 eller mindre målestokker ut fra hvor langt fra tettbebyggelse en er. Naturlige skiller og stengsler som vann, fjorder, fjell, fjellrygger, elver, veier, jernbane og lignende, bør brukes til å avgrense områdene. Noen steder vil det være en grense mot annen arealbruk. Inntegning på kart/digitalisering Det anbefales at kartene digitaliseres og lagres i nasjonal base for kartlagte friluftslivsområder hos Miljødirektoratet. Miljødirektoratet vil tilgjengeliggjøre data gjennom webtjenester og tilby nedlastning av data på SOSI og andre format. Da kan de enkelt presenteres i ulike målestokker, sammen med annen temainformasjon, på ulike grunnkart, tematisert etter områdetype eller verdi, og legges ut på i ulike kartportaler osv. Gjeldende versjon for kartlagte og verdsatte friluftsområder er SOSI 4.1 fra august SOSI-standarden for fagområde friluftsliv og tilhørende produktspesifikasjoner revideres ved behov. Sjekk gjeldende standarder på Standarder/SOSI/. Fagområdestandarden er beskrevet i SOSI generell del II Friluftsliv, og produktspesifikasjon for Kartlagte friluftslivsområder er beskrevet i SOSI del III. Avgrensing og digitalisering av områdene På manuskartet tegnes områdegrensene med tydelig, tynn strek. Når manuskartene skal digitaliseres i et GIS-verktøy, er det viktig å legge inn informasjon om nøyaktighet på grensene. Dette kodes i dataene som..kvalitet (målemetode og nøyaktighet). Hvis en henter grensene fra et eksisterende objekt ved digitalisering (for eksempel vei eller kystkontur) beholdes opprinnelig kvalitet på objektet. Kvalitetsinformasjon skal også lagres på flatene, men her brukes egenskapen nøyaktighetsklasse (stedkvalitet). Se vedlegg 7.5 eller gjeldende produktspesifikasjon for kartlagte friluftsområder. For korrekt koding av grenser og flater, se vedlegg 7.5. Figur 4. Grensene til området er trukket langs jernbane og dyrket mark. Mange, spesielt større, friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler/mosaikk. Dette vil åpne for en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene og gi grunnlag for en mest mulig korrekt verdsetting, og 18

167 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M vil være særlig viktig i forbindelse med etterfølgende bruk av dataene i saksbehandling og ved utarbeidelse av ulike planer. En slik oppdeling kan gjøres ved at en avgrenser de mest brukte delene av området, arealer som er spesielt egnet for enkeltaktiviteter, områder med mye tilrettelegging (stier, løyper, leder osv), viktige innfallsområder med p-plasser, områder med spesielle kunnskapsverdier mm. Disse vil ofte få en høyere verdi enn resten av området av samme type. I digitaliseringsprosessen er det er viktig å registrere en unik ID på kartobjektene. Den brukes til å koble sammen kart- og egenskapsinformasjon. Ved leveranse av data til Miljødirektoratet kobles kart- og egenskapsdata sammen og lagres i nasjonal base. Krav til leveranseformat og organisering av data for import er beskrevet i Leveranseinstruks for Kartlagte friluftslivsområder fra Miljødirektoratet. I tillegg kan en benytte seg av egenskapen Informasjon_SOSI (valgfritt). Dette feltet kan ha 100 tegn og brukes hvis en ønsker muligheten til et kort ekstrakt av innholdet i feltet områdebeskrivelse som lagres direkte på kartobjektet som..info. Det anbefales at en legger inn fritekstbeskrivelse av området og en begrunnelse for verdsettingen, jf Dette er informasjon som gir en utdypende forståelse av verdiene i området og er svært nyttig i forbindelse med bruk av datasettet. Spesielt viktig er dette for brukere av datasettet som ikke er kjent i kommunen/regionen. Egenskapsinformasjon Egenskapsinformasjon kan tegnes på manus og legges inn ved digitaliseringen, men det anbefales at en gjør prosessen digitalt helt fra starten av. Miljødirektoratet har utarbeidet et registreringsskjema (excel) for egenskaper knytta til kartobjektene med innlagte kodetabeller. Skjemaet kan lastes ned fra Det er viktig å registrere ID på hvert område i manuskartet/den digitale kartbasen og tilsvarende på registreringsskjema slik at disse kan kobles sammen. Egenskapstabellen inneholder som et minimum egenskapene (obligatorisk med to unntak): Figur 5. Egenskapstabell for registrering av friluftslivsområder i en kommune/prosjekt. For fullstendig registreringsskjema, se vedlegg løpenummer (ID) kommunenr år (kartleggingsår) eier opphav områdenavn (ikke obligatorisk) områdetype verdi nøyaktighetsklasse (stedfestingskvalitet) verdsettingskriterier områdebeskrivelse verdsetting (merknad til verdsettingen) (ikke obligatorisk) Informasjon om kvalitet og dato lagres på kartobjektet i henhold til SOSI-standarden (se gjeldende produktspesifikasjon og leveranseinstruks). Registreringsskjema for egenskaper i henhold til standard kan lastes ned fra Egenskaper og kart kobles sammen med løpenummer (ID) som koblingsnøkkel. Miljødirektoratet produserer faktaark for hvert område med all tilgjengelig informasjon og kart. Faktaarkene kan brukes i lokale GIS-system eller ved innsyn gjennom nasjonal innsynsløsning ( 19

168 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Figur 6. Eksempel på visning av kobling mellom kart- og egenskaper i et GIS-system. Området er importert til nasjonal database og har fått en unik ID (FK ) Verdsetting av friluftslivsområder Kartleggingen vil resultere i et eller flere kart med inntegnede friluftslivsområder med tilhørende områdetype. Dette danner bakgrunnen for verdsettingen av områdene. Verdsettingen gjøres ved hjelp av et sett med verdsettingskriterier der ulike kriterier vektes fra 1 til 5. Når alle relevante kriterier for et område er vurdert gjøres en endelig vurdering av verdi for det aktuelle området. Det er viktig å være klar over at alle kriteriene ikke må brukes for alle områder, da noen egner seg på små områder i byer og tettsted mens andre egner seg best på større friluftslivsområder. Spesielt varsom skal en være ved bruk av potensiell bruk, jf. omtale i 7.2. Registreringsskjemaet bør fylles ut for hvert område som er registrert i kartleggingen av friluftslivsområder. Det kan vise seg at avgrensingene som ble gjort under kartleggingen ikke er hensiktsmessige for verdivurdering og da må områder deles opp eller slåes sammen. Dette kan særlig gjelde større områder hvor kvalitetene som gir området verdi vil variere. En del av området kan f.eks. ha høy bruk, mens en annen del har store opplevelseskvaliteter. Under verdivurderingen er det en fordel å ha mest mulig homogene områder. Når en vurderer resultatet må en være oppmerksom på at skalaen ikke nødvendigvis går fra negativt til positivt. F.eks. kan det at et område ikke er tilrettelagt være negativt for noen, mens andre ser det positive i å oppsøke et område uten tilrettelegging. Under verdsettingen må man i dette eksemplet anse graden av tilrettelegging i forhold til områdets funksjon som friluftslivsområde. Se vedlegg 7.2 for utfyllende kommentarer, se også vedlegg 7.1 for prioriterte kvaliteter under de forskjellige områdetypene. Vekting og bruk av verdikriteriene Verdiene er relative og det kan være nødvendig å prøve å verdsette noen områder først før man setter en standard og gjennomfører den endelige verdsettingen. 20

169 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Verdsettingskriterier Brukerfrekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Noe Middels Ganske stor Stor Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Neste aldri Middels Ganske ofte Ofte Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Ingen Litt Middels Ganske mange Mange Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Litt Middels Ganske stor Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell funksjon Noe spesiell funksjon Middels funksjon Ganske spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig Ganske dårlig Middels Ganske godt Godt Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt Litt tilrettelagt Middels tilrettelagt Ganske godt tilrettelagt Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Få Ganske få Middels Ganske mange Mange Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? Dårlig Ganske dårlig Middels Ganske godt Godt Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Ganske utbygd Middels Ganske inngrepsfritt Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite Mangler mye Mangler noe Mangler lite Stort nok Tilgjengelighet Er tilgjengelig god, eller kan den bli god? Dårlig Ganske dårlig Middels Ganske god God Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Ganske liten Middels Ganske stor Stor Noen kommuner vil ha en begrenset andel av sine friluftslivsområder verdsatt som Svært viktig, mens andre (by)kommuner vil ha en stor andel av slike områder. Nedenfor følger anbefalinger for vekting og bruk av kriteriene. F.eks. blir et område som har fått tallverdi 5 i kategorien Egnethet et Svært viktig friluftslivsområde. Det er nok at et område får tallverdi 5 på en av sju utvalgte verdikriterier for at det skal bli svært viktig. Dvs. at et område som får tallverdi 5 på kriteriet Opplevelseskvaliteter, men bare 21

170 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M enere på resten - så vil det likevel verdsettes som et Svært viktig friluftslivsområde. Det er sju kriterier som i hovedsak styrer hvilken verdi som settes på områdene. De resterende fem kriteriene vil i hovedsak være støttende i en helhetsvurdering av områdene (generell høy/middels/lav skåre). Det er imidlertid fornuftig å foreta en vurdering av alle kriterier der det er relevant. Slike opplysninger kan vise seg å være svært viktig i etterbruken av datasettet. Se også Prioriterte kvaliteter under verdsetting for hver områdetype i vedlegg 7.1. Verdsettingen er relativ og f.eks. et areal som blir definert som stort innenfor tettstedsgrensen vil være lite når det ligger uten tilknytning til byer og tettsteder. Videre vil det kunne variere mye hvor mange brukere det skal til for at et område skal få stor bruk. Ønsker man å redusere arbeidet med verdsettingen, kan man vurdere bare enkelte av verdikriteriene ved et område. F.eks. hvis et nærturområde blir vurdert til å ha stor bruk (5), blir området svært viktig, og man trenger ikke å vurdere de andre egenskapene. En slik tilnærming vil kreve mindre arbeid, men man vil samtidig få begrenset kunnskap om områdene. Detaljert kunnskap om områdene er nyttig i plansammenheng og i forvaltningen av friluftslivsområdene i framtiden. Områder (utmark) avsatt som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder i kommuneplanen, men som ikke blir registrert med områdetype, vil nærmest alltid være tilgjengelige for allmennheten, og friluftslivsinteressene må vurderes i eventuelle utbyggings- og arealendringssaker. Dette gjelder særlig by- og tettstedsnære områder som blir eller kan bli brukt av barn og unge. Verdi Verdi Anbefalt skala A Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde Brukerfekvens = 4,5 eller Regionale/nasjonale brukere 4,5 eller Opplevelseskvaliteter =5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging =5 eller En generell høy skåre Brukerfekvens = 3 eller Regional/nasjonal bruk 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller En generell middels skåre Brukerfrekvens =2 eller Regional/nasjonal bruk 2 eller Opplevelseskvaliteter = 2 eller Symbolverdi = 2 eller Funksjon = 2 eller Egnethet = 2 eller Tilrettelegging = 2 eller En generell lav skåre D Ikke klassifisert friluftslivsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C. 22

171 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Ved revisjon av Skien kommunes arealdel ble det utarbeidet et temakart for Rekreasjon, lek, idrett og friluftsliv bynære områder med tilnærmet lik kategoriinndeling som nyttes i denne veilederen (kat. 1 = A, kat. 2 = B og kat. 3 = C). Temakartet ble brukt i forbindelse med vurdering av nye utbyggingsområder i arealdelen, i tillegg til at det er et nyttig verktøy for saksbehandlere i kommunen (hovedsakelig plan- og byggesak) i forbindelse med vurdering av foreslåtte tiltak. De foreslåtte kategoriene er det knyttet opp til anbefalte forvaltningsregler på følgende måte: Kategori 1: Meget store friluftslivsverdier: Omdisponering av arealene som forringer rekreasjonsverdiene bør ikke forekomme Kategori 2: Store verdier: Så langt det er mulig bør områdene ikke omdisponeres. Dersom ingen andre alternativer finnes, bør det foretas grundige lokale vurderinger av rekreasjonsverdiene for tilpasninger. Kategori 3: Verdier: Kan omdisponeres eller fortettes etter grundige vurderinger av rekreasjonsverdiene. Det er spesielt viktig at områder som havner i kategori 3 ved eventuell omdisponering vurderes med tanke på muligheter for barn. Bakgrunnen for dette er at den kan finnes små 100 meter- skoger som ikke nødvendigvis er registrert på kartet under kategori 1 eller 2, men som likevel kan ha betydning som lekeområde for barn eller som «grønne lunger» for flere brukergrupper. Del tre: Presentasjon, oppfølging og bruk 5 Presentasjon Resultatet av kartleggingen må presenteres i en hensiktsmessig form for kommunens arealplanlegging og -forvaltning. De fleste kommuner har i dag et digitalt kartverktøy til bruk i planlegging. Det er ønskelig at resultatet av friluftskartleggingen tilrettelegges som et kartlag i kommunens eget innsynsverktøy. Det kan også være ønskelig med en papirutgave, eller man kan plotte kart ved behov. Etater som kommunene samarbeider mye med, som for eksempel fylkesmannen, vegkontoret og fylkeskommunen er aktive GIS-brukere, og en digital utgave av registreringene vil være et meget viktig hjelpemiddel for dem. Digital utgave Verdsatte friluftsområder kan tilrettelegges som en karttjeneste (WMS/WFS) eller som et datasett i kommunens innsynsverktøy (på web eller windows). Miljødirektoratet har etablert en WMS-tjeneste og en tjeneste for faktaark, samt mulighet for nedlastning av datasettet fra den nasjonale databasen. Digital tilrettelegging av kartleggingen i et kartverktøy gir stor fleksibilitet i bruken. Brukeren kan velge å se friluftslivsområdene sammen med annen informasjon som er viktig for friluftslivet, som stier og løyper, parkeringsplasser, naturvernområder, kulturminner og andre severdigheter, plankart osv. Brukeren velger selv presentasjonsmålestokk og grunnkarttype. Ortofoto kan være svært illustrerende. Det kan plottes utsnitt etter behov, eller utsnitt kan klippes ut fra skjermbildet for å presenteres i rapporter eller sakspapirer. Beskrivende informasjon om områdene er knyttet til kartfigurene og dermed lett tilgjengelig. 23

172 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Materialet kan lett tilrettelegges for en utgave som viser verdiklasser og en annen utgave som viser områdetyper. Det digitale materialet vil være grunnlag for en trykt utgave. Materialet kan legges ut på Internett for å bli tilgjengelig for publikum, lag og organisasjoner osv. En bredere skriftlig dokumentasjon kan da knyttes til. Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Figur 7. Eksempel på presentasjon av områdetyper på ortofoto. Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Svært viktig friluftlivsområde Viktig friluftlivsområde Registrert friluftlivsområde Figur 8. Områdene ovenfor presentert på et kartgrunnlag. Legg merke til at Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag er delt inn i to flater (polygoner) for å kunne skille på verdien. 24

173 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Analog utgave Analoge kart (papirkart) som eneste presentasjon av resultatene fra arbeidet anbefales ikke, men det vil ofte være ønskelig å presentere et oversiktskart over hele kommunen. For at kartet ikke skal bli for stort, blir ofte målestokken svært liten, og detaljer i kartleggingen vil ikke komme fram. I slike tilfeller bør tettstedene med omland presenteres på et eget kart. For å få fram detaljer som små hundremeterskoger er kart i målestokk 1: : godt egnet. Hvis det lages bare én kartutgave, skal denne vise områdenes verdi. Verdsatte friluftslivsområder Bodø kommune km Verdisetting Svært viktig friluftlivsområde Viktig friluftlivsområde Registrert friluftlivsområde Ikke klassifisert friluftlivsområde Figur 9. Eksempel på kart over verdsettingen av friluftslivsområder i deler av Bodø kommune. 25

174 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M En kan vurdere å framstille kommunen eller deler av kommunen i en utgave som viser områdetype. Dette kan dokumentere spesielle problemstillinger som f.eks. mangel på viktige områdetyper. Hovedinnholdet i kartleggingen og verdsettingen bør presenteres i tekstform sammen med kartet. Kriteriene som kommunen har lagt til grunn for verdsettingen bør også klart komme fram for eksempel i form av et registreringsskjema, jf Grønnkorridor kan presenteres som kurve og den kan ha ulik utforming etter hva man ønsker å vise. I noen sammenhenger vil kanskje kurvene lages spesielt brede, som piler, for å illustrere hovedturdrag. Områdetypene skal alltid tegnes ut med den oppgitte fargekoden, men til kartfremstillingen kan man velge å bruke enten fylt flate, omriss eller skravur. Ved bruk av fylte flater kan en bruke transparent tegning. Vi anbefaler generelt at det nyttes fylte flater (evt med % transparent), med unntak av områdetype Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag der man bruker skravur eller transparent symbolisering, jf. fig. 16. Kode D Ikke klassifisert brukes i de tilfeller der hele eller deler av en kartlagt områdetype ikke har noe verdi for allmennhetens friluftsliv. For at resultatet av arbeidet skal fremstå som helhetlig er også bruken av kode D viktig for etterbruken. Hvis en områdetype som er kartlagt fremstår uten verdi(vurdering) kan det skape usikkerhet vedrørende kvaliteten på det resterende datasettet. Områdetyper Følgende koder og farger skal brukes for de forskjellige områdetypene. Kode Forklaring: Områdetyper Farge CMYK Farge - RGB NT Nærturterreng LR Leke- og rekreasjonsområde GK Grønnkorridor flate (polygon) GK Grønnkorridor kurve MA Marka SS Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag KL Jordbrukslandskap UO Utfartsområde TM Store turområder med tilrettelegging TU Store turområder uten tilrettelegging SK Særlige kvalitetsområder AF Andre friluftslivsområder Verdsetting Følgende koder og farger anbefales brukt for de forskjellige verdiene. Kode Verdi Farge CMYK Farge - RGB A Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde D Ikke klassifisert

175 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Grønnkorridor - kurve Grønnkorridor - flate Figur 10. Grønnkorridor presentert som kurve og flate. 6 Oppfølging og bruk Det anbefales at det ferdige temakartet legges frem for et politisk organ i kommunen. Resultatet legges frem i elektronisk versjon, og resultatet av kartleggingen, det digitale temakartet, tas til orientering. Samtidig med orienteringen bør det i en egen sak gjøres rede for hvilken oppfølging kommunen ser for seg og i hvilke sammenhenger det nye kunnskapsgrunnlaget skal brukes. Det er også aktuelt å fatte vedtak om innarbeiding av temakartet i kommunens kart-/gisverktøy og at kunnskapen legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag i utarbeiding av planer og i enkeltsaksbehandling. Videre bør det også gjøres vedtak om hvordan ajourhold og oppdatering av temakartet skal settes i system. 6.1 Tilrettelegging og informasjon En kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder vil ofte avdekke behov for tilretteleggingstiltak eller mangel på informasjon. Det kan f.eks. være behov for å øke eller redusere ferdselen, redusere og forebygge slitasje, tiltrekke seg nye brukergrupper eller at man ønsker å tilrettelegge for nye aktiviteter som kommunen ikke har et tilbud for. Fysisk tilrettelegging og informasjon kan f.eks. redusere slitasje og trekke til seg nye brukergrupper eller øke dagens bruk. For mer kunnskap om tilrettelegging, informasjon og sikring av friluftslivsområder, se Miljødirektoratets håndbøker og veiledere jf. vedlegg Oppdatering og revisjon Oppdatering av datasettet bør fastsettes som del av det innledende arbeidet med rullering av arealplanen, noe som vil sikre en fast oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. I tillegg vil det være mulig å gjøre mindre oppdateringer fortløpende dersom direkte feil eller mangler oppdages. Erfaringer fra arbeidet i Nordland fylke viser at for mindre kommuner med relativt lav befolkningstetthet vil en slik revidering/gjennomgang kreve lite ressurser (ca. en arbeidsdag for en begrenset arbeidsgruppe, jf. erfaringer fra Hamarøy kommunes revidering våren 2012 og tilsvarende i Meløy kommune vinteren 2013). Større bykommuner vil kreve noen dagers arbeid, antakelig rundt ett ukesverk, avhengig av hvor mye som er blitt løpende oppdatert siden opprinnelig kartlegging og verdsetting. 27

176 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Vedlegg 7.1 Områdetyper Områdetyper Kode Forklaring For å oppnå målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve sitt friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. Denne veilederen opererer med 11 områdetyper for friluftslivsområder, som synliggjør deres funksjon, innhold og størrelse. Under hver områdetype er det presisert hvilke kvaliteter man bør legge vekt på ved verdsetting av områdene. NT LR GK MA SS KL UO TM TU Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Jordbrukslandskap Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Selv om det er lagt opp til en inndeling i forskjellige områdetyper, bør ikke kommunen bruke mye tid på å plassere områder i riktig type. Det er mye viktigere at området får riktig verdi. Flere områder vil sannsynligvis også kunne passe i mer enn én områdetype. I slike tilfeller plasseres området i den typen som faller mest naturlig eller vurderes som viktigst. Er det få områder av en type i en kommune, er det viktig at dette kommer fram. Det vil da få betydning under den påfølgende verdsettingen. SK AF Særlige kvalitetsområder Andre friluftslivsområder Flere mindre områder som er forbundet med lite trafikkerte veier i grønne omgivelser og som til sammen blir større enn 200 daa, kan også regnes med. Nærturterrenget skal være allment tilgjengelig og det er den faktiske muligheten til bruk av området som er viktig, uavhengig av reguleringsstatus og eiendomsforhold. I beskrivelsen av hver områdetype er det presisert hvilke kvaliteter man bør legge vekt på i forbindelse med verdsetting av områdene. For å lokalisere og definere friluftslivsområder som strekker seg over flere kommuner bør flere kommuner og fylkesmannen/fylkeskommunen samarbeide. En overordnet analyse på fylkesnivå/landsdelsnivå vil lette arbeidet med å kartlegge områdene, samt å nivellere nivået for svært viktige og viktige friluftslivsområder. Nærturterreng Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som f.eks. boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av veier, bebyggelse eller dyrket mark. Områdetype Leke- og rekreasjonsområde Marka Nærturterreng m Figur 11. Nærturterreng som er avgrenset av bebyggelse og marka. 28

177 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Avgrensing mot andre områdetyper: Leke- og rekreasjonsområde Større områder som ligger i tilknytning til bebyggelse og som brukes aktivt, regnes i de fleste tilfeller til områdetypen Marka. Nærturterreng som ligger i strandsonen og som dekker områder på sjøen, kan kartlegges som Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Områder som utgjør smale turdrag i tilknytning til boligområder, kartlegges som Grønnkorridor. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting De viktigste områdene ivaretar en minimumsdekning av områder som gir boliger, skoler og barnehager tilgang på nærturterreng. Områdene bør ligge innen en avstand på 500 meter fra boliger, skoler og barnehager. Leke- og rekreasjonsområder Med leke- og rekreasjonsområder menes lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. Dette er spesielt viktige områder for personer med liten aksjonsradius fra bosted som barn og eldre. Områdene, eller deler av dem, kan være opparbeidet, være uten vegetasjon eller bestå av naturmark. De kan også utgjøre deler av skolenes uterom og brukes i undervisningssammenheng. Områdene skal være offentlig tilgjengelig og vil i de aller fleste tilfeller ligge innenfor tettstedsavgrensningen. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting De viktigste leke- og rekreasjonsområdene ligger innen 200 meter fra boliger, skoler og barnehager, og det skal være en trygg tilgang til disse områdene. (Trygg = uten å måtte krysse sterkt trafikkert vei med ÅDT > 2000 og hvor hastigheten er mer enn 30 km/t). I tillegg vil alle ubebygde og allment tilgjengelige områder i strandsonen innenfor tettstedsavgrensningen, uavhengig av avstand og trygg atkomst, inneha prioriterte kvaliteter m Figur 12. Leke- og rekreasjonsområde område som ligger inne i et bebygd strøk. Grønnkorridor Grønnkorridorene er i mange tilfeller viktige friluftslivsområder i seg selv, men er i tillegg en del av transportsystemet for gående og syklende og er viktige forbindelseslinjer som knytter sammen boligområder og de mest brukte og egnede friluftslivsområdene. Grønnkorridorer kan også koble boligområdene med skoler, barnehager, lekeplasser, arbeidsplassen, butikken og sentrum. Slike korridorer skal ha et grønt hovedpreg. Områdetypen kan også brukes til å kartlegge hovedlinjer som illustrerer hvordan folk beveger seg ut fra de grå arealene og til friluftslivsområdene eller grå forbindelser mellom friluftslivsområder. Se Miljødirektoratet, Veileder M Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Veilederen finnes på no under publikasjoner. 29

178 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M m Grønnkorridor - kurve Grønnkorridor - flate Jordbrukslandskap Leke- og rekreasjonsområde Marka Nærturterreng Trygge og attraktive leke- og rekreasjonsområder er viktig for barna. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Figur 13. Grønnkorridor representert som både kurve og flate. Linjene representerer hoveddrag for skiløping gjennom jordbrukslandskapet. En grønnkorridor kan både kartlegges som flate (polygon) og kurve (linje). Kurver brukes der korridorene er smale eller som illustrasjon av hovedlinjer for ferdsel, f.eks. over jorder (Jordbrukslandskap) for å vise at området om vinteren fungerer som korridor for skiløpere ut mot marka. Flater brukes der korridorene har en viss bredde og utgjør et areal som bør bevares i sin helhet. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Hovedstrukturen i byen, bydelen eller tettstedet som utgjør den grønne delen av det myke transportsystemet med tilliggende nærturterreng og leke- og rekreasjonsområder. Korridoren bør der det er mulig ha en bredde på minimum 30 meter med naturpreget areal uten bebyggelse. I tillegg prioriteres overgangssonen mellom grønnkorridorene og omliggende by- og tettstedsnære friluftslivsområder. For nærmere beskrivelse av metodikk for verdsetting av grønnstruktur, se Miljødirektoratet Veileder M Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Håndboken finnes på under publikasjoner. Marka Marka kjennetegnes ved at den omfatter noen av de viktigste områdene for friluftsliv i kommunen og/ eller regionen. Marka grenser som regel direkte opp mot byer og tettsteder og har direkte atkomst herfra. Marka består av sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med tilrettelegging som sti- og løypenett, utfartshytter osv. Jordbrukslandskapet utgjør ofte viktige deler av kvalitetene i eller i randsonen til marka. Denne kategorien kan også omfatte det nære turterrenget til større hytte- og reiselivsområder med mindre disse er svært små. 30

179 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Med strandsone med tilhørende sjø og vassdrag menes områder langs kyst, innsjøer og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv. Områder på sjøen som farleder, kystleder, fiskeplasser og lignende kartlegges, eventuelt sammen med naturlig tilgrensende områder på land, også i denne kategorien. I områder som dekkes av Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR for Oslofjorden) kan RPRs definisjon av strandsone brukes som utgangspunkt (Med strandsone forstås de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig). Grønnkorridor Leke- og rekreasjonsområde Marka Nærturterreng Utfartsområde 0 0,5 1 km Figur 14. Marka avgrenset mot bebygd areal og andre friluftslivsområder. Legg merke til nærheten til byen og antall stier. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Prioriterte deler av markaområdene er: kjerneområdene, nærsonen mot byer eller tettsteder og innfallsportene mot grønnstrukturen, hovedstrukturen av stier og løyper og turveier og kritiske sammenhenger mellom delområder, og områder med særlige opplevelseskvaliteter eller som er egnet for spesielle aktiviteter. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Tilrettelagte friluftslivsområder og områder spesielt egnet for enkeltaktiviteter (bading, fisking og lignende). Ubebygde og allment tilgjengelige områder innenfor RPR for Oslofjorden. Kyststier, samt stier med samme funksjon langs innsjøer og vassdrag. Uthavner, overnattingshavner og områder som brukes til ilandstigning (strandhugg) under normale værforhold. Kystleder og primære farleder for fritidsbåter. Jordbrukslandskap Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet, der man etter friluftslovens bestemmelser kan ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Se Friluftsloven for mer informasjon om ferdselsrett. Loven finnes på Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag m Figur 15. Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag langs et vassdrag. 31

180 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M m Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Figur 16. Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Legg merke til at områdene går både inn på land og ut i sjøen. Strandsone kan presenteres med skravur eller transparent som i figur 15. I tillegg kan ferdselsveier som er åpne for allmenn ferdsel som sti-, løype- og turveiforbindelser i jordbrukslandskapet, registreres i denne kategorien. Alternativt kan disse ferdselsårene som er åpne for allmenn ferdsel, registreres som Grønnkorridor. Ferdselsårer i jordbrukets jordbrukslandskap er ofte viktig for å binde de tettstedsnære områdene sammen med marka. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Figur 17. Jordbrukslandskap som ligger mellom bebygd område og marka. I sommerhalvåret er det stier og veier som blir brukt mens man i Leke- og rekreasjonsområde Marka Nærturterreng Grønnkorridor Jordbrukslandskap m vinterhalvåret bruker dette området til skigåing og da særlig for å komme seg til markaområdene. 32

181 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Et variert by- og tettstedsnært jordbrukslandskap med ferdselsmuligheter. Hovedstrukturen av gamle ferdselsveier som er åpne for allmenn ferdsel, sti-, løype- og turveiforbindelser, samt viktige forbindelseslinjer på frossen eller snødekt mark i perioden mellom 14. oktober og 30. april. Utfartsområder Store og små områder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til byer og tettsted, men der reisetiden ikke er lengre enn at den kan aksepteres for en dagstur. Områdene kjennetegnes ofte av at de er egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det lokalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Eksempler: båtutfartsområder, skiområder i snøfattige regioner og områder for elve- og kanopadling, klatring, rafting, grotting osv. Områdene kan også ha en (felles) markafunksjon for byer og tettsted uten egne markaområder. Utfartsområder og Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag vil ofte være to aktuelle områdetyper for friluftslivsområder i tilknytning til vann. Om området havner i den ene eller andre områdetypen er ikke så viktig, men utfartsområdene kan som regel kjennes igjen ved at de er konkrete turmål ofte med parkeringsplass, ilandstigningsbrygger, områder som egner seg for strandhugg ol. I tillegg har områdene som oftest både lokale-, regionale og til dels nasjonale brukere. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Prioriterte deler av utfartsområdene er: kjerneområdene, innfallsporter til områdene, hovedstruktur av sti-, løype- og turveiforbindelser og områder med særlige opplevelseskvaliteter eller som er egnet for spesielle aktiviteter. I utfartsområder i tilknytning til kysten (inkl. innsjøer og vassdrag) prioriteres tilrettelagte friluftslivsområder og områder spesielt egnet for enkeltaktiviteter (bading, fisking og lignende), Gode innfallsporter til utfartsområdene bidrar til økt bruk. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no 33

182 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M Utfartsområde 0 0,5 1 km Figur 18. Utfartsområde med tilrettelegging som stier og parkering ved innfallsportene. kyststier, samt stier med samme funksjon langs innsjøer og vassdrag, uthavner, overnattingshavner og områder som brukes til ilandstigning (strandhugg) under normale værforhold, samt kystleder og primære farleder for fritidsbåter. Store turområder med tilrettelegging Områdetypen dekker de nasjonalt viktigste fjell-, skogog heiområdene med tilrettelegging i form av merket sti- og løypenett med tilhørende overnattingssteder. Dette er områder som er egnet for tradisjonelle fjellturaktiviteter som lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Områdene kan innbefatte forgreininger som strekker seg helt ned mot byer og tettsted, og kan også være områder med større tekniske inngrep som offentlige veier, skogsbilveier, kraftlinjer, magasiner, med mer. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Inngangsporter og kjerneområdene til de nasjonalt viktigste tilrettelagte fjell-, skog- og heiområdene. DNT har merket løyper i store deler av landet. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Store turområder uten tilrettelegging Store områder eller systemer av delområder som er inngrepsfrie. Nord-Norge har særlig mange slike områder og som regel vil de ha begrenset ferdsel. Områdene kan innbefatte forgreininger som strekker seg helt ned mot byer og tettsteder, 34

183 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M DNT's sommerruter Områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep (2013) Figur 19. Store turområder uten tilrettelegging finner man i all hovedsak i de områdene som er markert med grønt og ikke har stier. Store turområder med tilrettelegging finner man i all hovedsak i de områdene som er markert med stier. 35

184 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M men vil kun unntaksvis inneholde større tekniske inngrep som offentlige veier, skogsbilveier, kraftlinjer, magasiner, med mer. Områdene kan inneholde enkle tilretteleggingstiltak for friluftslivet. Noen av områdene i denne kategorien bør sees i sammenheng med tilgrensende områder i Sverige og Finland. Dette er områder som er egnet for jakt, fiske og lengre turer til fots og på ski. Kvaliteter som fravær av støy og inngrep, lite ferdsel, kontinuitet og god tid er essensielle for opplevelseskvalitetene i områdene. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting Inngangsporter og kjerneområdene i de større, sammenhengende ødeområdene. Særlige kvalitetsområder Landskap, natur- eller kulturmiljø som har helt spesielle opplevelseskvaliteter eller som har spesielt stor symbolverdi. Det kan gjelde nasjonalt verdifulle kulturlandskap, vassdragsnatur, seterlandskap, mindre inngrepsfrie områder, øyer eller øygrupper, fjorder, daler og lignende, samt mindre områder med en helt spesiell symbolverdi. Eksempler på slike viktige, mindre områder er badeplasser, gamle ferdselsårer, andre kulturminner, små plasser/områder med spesiell historisk betydning mv. Områdene vil ha stor verdi som bruks- og opplevelsesområder for friluftsliv, men også for reiselivet. Særlige kvalitetsområder kan være delområder innenfor de andre områdetypene, f.eks. store turområder med og uten tilrettelegging, marka og strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Prioriterte kvaliteter ved verdsetting De spesielle opplevelseskvalitetene og/eller symbolverdiene med tilliggende områder (naturlig arrondering). Dette omfatter hovedsaklig områder med nasjonale/regionale brukere, men også områder med sterk lokal forankring. Andre friluftslivsområder Ikke alle områder lar seg plassere i de nevnte områdetypene. Disse kartlegges som Andre friluftslivsområder. Det bør tilstrebes at ikke altfor mange områder blir Andre friluftslivsområder, og for de områdene som blir plassert her er det viktig å si noe om områdets egenskaper i egenskapstabellen. 7.2 Verdsetting av friluftslivsområder forklaring til verdikriteriene Bruk Om området blir mye eller lite brukt er viktig for verdien av et område. Det er også viktig om området kan utvikles til å bli mye brukt. Videre må man ta med i betraktning om det f.eks. er årstidsvariasjoner eller døgnvariasjoner. Omfanget av bruken er relativ. Et område med Liten bruk i Oslo vil for eksempel kunne ha mange flere brukere enn et Mye brukt område i Rendalen. Det kan også være variasjoner mellom aktiviteter og årstider. Områder som hovedsakelig blir brukt av barn og unge blir ofte svært viktige, da de har kort aksjonsradius og ikke kan bevege seg langt for å finne et tilsvarende område. Regionale/nasjonale brukere Bruksfrekvensen i et område er viktig, men det er nesten like viktig å registrere hvem som bruker området og hvor de kommer fra. Brukes området hovedsakelig av lokalbefolkningen eller er det mest brukere fra en større region eller fra store deler av landet? Hvem som bruker området vil påvirke forvaltningen av området. Brukes området bare av folk i nærmiljøet, trengs kanskje ikke p-plasser. Er det mange brukere som ikke bor i nærmiljøet, må man ha en annen strategi for å informere brukerne enn om det hadde vært bare lokale brukere. Opplevelseskvaliteter Sentralt i definisjonen av friluftslivet ligger opplevelsesaspektet. Egenskaper som kulturminner, spesielle naturfenomener, landskapsformer, landskapsrom og natur-, kulturlandskap er viktig for friluftslivsutøveren. Symbolverdi Forskning viser at symbolverdien av områder er verdifull for friluftslivsbrukere. F.eks. kan et område være viktig for folks stedstilhørighet eller ha lange tradisjoner som turmål. Et slikt område blir mer 36

185 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M verdifullt enn et funksjonelt tilsvarende område uten denne symbolverdien. Funksjon Hvis området har spesielle funksjoner, kan det øke verdien. I hovedsak er funksjon et viktig kriterium for vurdering av mindre områder (eller delområder av større områder) som støtter opp om bruken av tilgrensende friluftslivsområder. Er området en atkomstsone, korridor eller parkeringsplass, vil nedbygging få store konsekvenser for bruken. Et annet eksempel på viktig funksjon er hovedturdrag. Egnethet Hvis området er spesielt godt egnet til en aktivitet som det ikke finnes alternativer til i nærheten, vil området bli mer verdifullt. Det er også viktig å ta med i betraktning om området er egnet til andre aktiviteter enn de som utøves i dag. Klatring er et eksempel på en aktivitet som er avhengig av spesielle områder, og blir disse utilgjengelige blir det vanskelig å utøve aktiviteten. Tilrettelegging Friluftslivet har lenge klart seg uten mye tilrettelegging, men i den senere tid er det blitt investert en del for å legge til rette for spesielle aktiviteter og brukergrupper. Områder hvor det er gjort store investeringer for å lette tilgjengeligheten for f.eks. funksjonshemmede, vil være verdifulle å ta vare på. Tilrettelegging i form av p-plasser er i mange tilfeller svært viktig for å sikre lett adkomst til naturen. Kunnskapsverdier Barnehager, skoler og andre institusjoner bruker naturen mer og mer i undervisning. Det blir derfor viktig å vurdere områdets kunnskapsverdier og undersøke om skoler/ barnehager bruker området i dag. Inngrep At et område er inngrepsfritt og at det er fravær av støy er viktig for naturopplevelsen for mange. Det blir stadig færre naturpregede områder, og særlig gjelder dette i nærheten av befolkningssentra. Tekniske inngrep som brede kraftgater kan ødelegge naturopplevelsen, mens gamle brukonstruksjoner og kjerreveier kan berike turen. At urørthet og fravær av Skiløype og turvei tilrettelagt som ledd i Stimuliprosjektet i Bodø. Foto: Bjørn Godal støy skal verdsettes høyt, betyr ikke nødvendigvis at dette er viktig eller oppleves som positivt av alle. For noen kan tryggheten ved det å høre byen i nærheten være viktig. Likevel betyr urørthet, stillhet og ro så mye for manges friluftslivsopplevelse, at dette må gi stor verdi. Utstrekning Størrelse og arrondering av et område er ofte avgjørende for dets kvalitet. Særlig gjelder det for små områder i byer og tettsteder. Generelt kan man si at små områder med sirkulær form er bedre friluftslivsområder enn avlange, smale områder av samme størrelse. Selv om slike områder ikke er så godt egnet til opphold, kan de være godt egnet som ferdselskorridorer. Tilgjengelighet Når man vurderer tilgjengeligheten til et område, må man ta med i betraktningen hvor brukerne kommer fra. Er det stort sett lokale brukere, er det avgjørende at atkomsten er eller kan bli trygg for gående og 37

186 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M syklende. For friluftslivsområder som ligger lengre fra tettsteder og byer, blir det mer viktig at området kan nås med offentlig kommunikasjon eller at det finnes gode parkeringsplasser ved innfallsportene. Avstanden til der folk bor er avgjørende for tilgjengeligheten, men vil også variere etter hvilken områdetype man vurderer. Husk at flere grupper (f.eks. barn og unge) har kort aksjonsradius. For barn i førskolealder er normal aksjonsradius under 100 meter, og 10-åringen beveger seg sjelden mer enn noen få hundre meter bort fra egen husvegg. Forekomsten av ulovlige stengsler blant annet i strandsonen er med på å vanskeliggjøre tilgjengeligheten til verdifulle friluftslivsområder. Lydmiljø Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv, og fravær av støy er en forutsetning for at de fleste friluftslivsområdene skal oppleves som attraktive. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. Hva som er et godt lydmiljø vil i de aller fleste tilfeller være en skjønnsmessig vurdering, og vil ofte være relatert til lydmiljøet i nærliggende områder. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) gir retningslinjer som skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter planog bygningsloven. Kapittel omhandler kartlegging av stille områder og kan brukes som utgangspunkt for bruken av dette kriteriet. Det viktigste poenget med kriteriet er at områder eller delområder med et godt lydmiljø gis en høy verdi, spesielt der hvor dette er en kvalitet som mangler i tilgrensende områder (for eksempel inne i byer og tettsted eller i Markaområder der delområder kan være skjermet fra bakgrunnsstøy fra byen). I større upåvirkede naturområder, som for eksempel store turområder med og uten tilrettelegginger vil all hørbar fremmed lyd i prinsippet være uønsket, og slike «stille» områder vil ofte skåre høyt. I slike større naturområder der det normalt er eller skal være helt stille, kan eventuelt antall støyhendelser og varighet av disse (tog, fly og lignende) registreres som grunnlag for å kunne skille mellom viktige og svært viktige områder. Potensiell bruk Områdets potensielle verdi kan tas med i betraktningen, men kriteriet må brukes meget bevisst og i begrenset grad. Tilnærmet alle utmarksområder kan gjennom tilrettelegging, etablering av adkomst og informasjon få høy bruk. Slik sett kan «alle» friluftslivsområder få høy potensiell verdi, og kriteriet blir verdiløst. Tekniske inngrep kan forringe naturopplevelsen. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no I noen sammenhenger kan likevel kriteriet være til hjelp, både under verdsettingen av områdene og i etterbruken av det ferdige resultatet. Ligger et ubrukt område f.eks. mellom to friluftslivsområder, kan det ha et stort potensiale som en korridor og bindeledd mellom de to eksisterende områdene. Forekomsten av ulovlige stengsler blant annet i strandsonen er med på å vanskeliggjøre tilgjengeligheten til verdifulle friluftslivsområder. Slike områder kan ha stor potensiell verdi ved fjerning av hinder. Ved planlagte utbygginger som nye boligfelt, hyttefelt, fortetningsområder og byfornyelse må man vurdere potensiell bruk av tilgrensende friluftslivsområder, men hvis det kun er 38