Oppsummering fra innspill til Prosedyrekodeverk for patologi

Transkript

1 Oppsummering fra innspill til Prosedyrekodeverk for patologi Det ble sendt ut invitasjon til RHF, fagmiljø og andre interessenter om å komme med innspill til utkast til prosedyrekodeverk for patologi. Frist for tilbakemelding var Dette dokumentet inneholder en samlet oppsummering av innspill og E-helse sin håndtering av disse. Dokumentet inneholder innspillene fra Kreftregisteret og NIKT/ prosjekt Digital patologi med E- helses kommentarer til disse innspillene. For øvrige innspill har vi laget en kort felles oppsummering av disse med E-helses kommentarer. Alle inn-meldere har fått direkte tilbakemelding på sine innspill. For mer informasjon om "Forespørsel om innspill på prosedyrekodeverk for patologi" med tilhørende dokumenter, se Helsefaglige kodeverk/ Norsk patologikodeverk. Det er kommet inn tilbakemelding og innspill fra følgende interessenter: Helse Nord RHF Nasjonal IKT HF Prosjekt Digital patologi, Nasjonal IKT Universitetssykehuset Nord-Norge HF Unilabs laboratoriemedisin AS Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet (FHI) Sykehuset Innlandet HF Akershus Universitetssykehus HF (Ahus) Vestre Viken HF Roche Diagnostics Norge AS Kreftregisteret Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset Østfold HF Fürst medisinsk laboratorium AS Den norske patologforening, DNP Representant for referansegruppa for patologi i NLK Innspill fra Kreftregisteret Prosedyrekodeverk for patologi Kreftregisteret takker for muligheten til å gi innspill til prosedyrekodeverk for patologi. Det er behov for verktøy i patologiavdelingene som kan klassifisere arbeidsprosessene og gi grunnlag for å rapportere på aktivitetene. Dette er viktig både for kvalitetskontroll, styring og administrasjon, for primærbrukere av patologiinformasjon og for sekundærbruk (f.eks. rapportering til registrene og gjenfinning av materiale til forskningsprosjekter). I tillegg er det behov for en god modell for finansiering av det arbeidet som utføres i patologiavdelingene. Forslaget fra Direktoratet

2 for e-helse til nytt prosedyrekodeverk er et viktig steg i riktig retning for å få en bedre og mer enhetlig oversikt over relevante arbeidsprosesser og aktiviteter. Forslaget kan også bidra til å løse flere problemer knyttet til rapportering av spesifikke prosedyrer og patologiinformasjon til blant annet Kreftregisteret. I tillegg er et nasjonalt, strukturert kodeverk for prosedyrer en forutsetning for å få til en nasjonal samhandling mellom patologiavdelingene slik Digital Patologi-prosjektet legger opp til. Vi anser det også som positivt at patologikodeverket tar i bruk SNOMED CT. Det er et internasjonalt kodeverk som vedlikeholdes jevnlig. Det er også positivt at det samordnes med Norsk patologikodeverk (NORPAT) og bruker kodeoppbyggingen derfra, slik at det ikke blir for mange ulike kodeverk å forholde seg til, og slik at vi har et fungerende kodeverk om det, mot formodning, skulle vise seg at Norge ikke ønsker å benytte SNOMED CT. Kreftregisteret velger i dette høringssvaret å fokusere hovedsakelig på behov for sekundærbruk av patologiinformasjon. Bruk av kodeverket Under overskriften «Vil det bli obligatorisk å registrere aktivitetene i patologilaboratoriet med det nye kodeverket» i dokumentet Informasjon om prosedyrekodeverk for patologi står det beskrevet at det ennå ikke foreligger noen krav til registrering eller rapportering til helseregistre. Kreftregisteret benytter imidlertid NORPAT-kodene, som prosedyrekodene skal inn i, som spesifikasjon for hvilke patologisvar Kreftregisteret skal motta kopi av. Dette gjelder både for screeningprogrammene i Kreftregisteret (Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet, tarmscreeningpiloten og det kommende nasjonale tarmscreeningprogrammet) og rapporteringen til insidensdatabasen og kvalitetsregistrene. Det er derfor av stor viktighet at kodeverket tas i bruk av alle patologiavdelinger og brukes på en ensartet måte. Det er en lovpålagt plikt å rapportere til de fleste sentrale helseregistrene, og Kreftregisterforskriftens 2-2 inneholder følgende formulering: Departementet kan gi pålegg om bruk av bestemte klassifikasjonssystemer og kodeverk ved registrering av opplysningene, og gi pålegg om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene For rapportering til helseregistre ville det derfor være hensiktsmessig om Helsedirektoratet og/eller Direktoratet for e-helse sørget for at det fulgte med et pålegg fra Helse- og omsorgsdepartementet om obligatorisk bruk av dette kodeverket. Det vil øke kvaliteten på opplysningene og sikre bedre kompletthet i rapporteringen og dermed mindre ressursbruk hos alle parter med å etterspørre og gjenfinne informasjon som er nødvendig for registrene. Under overskriften «Registreringsbyrden er stor nok allerede. Blir dette mer administrasjon?» står det også omtalt at «laboratorium som ikke har behov for å registrere egen aktivitet» likevel må registrere i behandlerkravmeldingen for å få refusjon. Vi ønsker at også rapporteringsplikt (for eksempel til registre) blir inkludert her, slik at alle laboratoriene må registrere et minimum av informasjon for refusjon og rapportering. Dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og kompletthet i registrene. Under overskriften «Hvilken endring fører det nye kodeverket med seg» står det at når og hvordan aktivitetene skal registreres vil være opp til det enkelte laboratorium og fagsystem. Vi forstå at det er behov for noe fleksibilitet rundt arbeidsprosessene i ulike avdelinger, men for at kodeverket skal fungere etter hensikten mener vi det er viktig at det er en forholdvis bestemt ramme rundt hvordan kodene skal registreres. NORPAT vs. SNOMED v1.4 Det er omtalt i dokumentet Informasjon om prosedyrekodeverk for patologi at det vil publiseres mappingtabeller til både NORPAT-kodeverket og til det gamle SNOMED v1.4-kodeverket. De fleste patologiavdelingene benytter fortsatt SNOMED v1.4 og vi er klar over at det er flere grunner (for eksempel økonomi og prioritering mht. at avdelingene skal innføre et nytt patologisystem) til at NORPAT-kodeverket ikke er tatt i bruk ennå. Vi ønsker imidlertid at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse bruker innføringen av prosedyrekodeverket som et ekstra insentiv til å få patologiavdelingene til å gå over til NORPAT så raskt som mulig. SNOMED v1.4 oppdateres ikke lenger, og ved å tilby mappingtabeller til SNOMED v1.4 kan det oppleves som at man legitimerer

3 bruken av et utdatert kodeverk. Det syns vi er uheldig, selv om vi som sagt forstår problematikken som ligger til grunn. Administrative forhold Vi savner noe mer konkret informasjon om når kodeverket må være implementert i fagsystemene. Foreløpig står det at det er opp til helseforetakene i samråd med leverandørene å bestemme når det skal inn i fagsystemene, og det er omtalt at første versjon av kodeverket skal stå klart og at aktivitetsbasert finansiering skal innføres Erfaring fra innføring av NORPAT er imidlertid at helseforetakene og leverandørene bruker svært lang tid på å innføre nye kodeverk og at vi ikke kan regne med at alle systemene har kodeverkene implementert fra den datoen kodeverket er klart eller en ny ordning innføres. For registrene er det en utfordring at kodeverk tas i bruk enkelte steder men ikke andre og at det ikke er en spesifikk dato vi kan forholde oss til hvor vi vet at alle bruker samme kodeverk. Vi savner også mer konkret informasjon om hvordan man har tenkt å holde kodeverket oppdatert, hvor ofte det kommer nye versjoner, hvem som skal godkjenne forslag til nye koder m.m. Siden prosedyrekodene skal inn i NORPAT antar vi at oppdatering og endring av prosedyrekodene følger samme løp som resten av NORPAT-kodeverket (med årlige oppdateringer), men vi ønsker at dette blir spesifisert. Det er svært viktig at det er en konkret plan for drift av kodeverket, slik at vi ikke ender opp med et kodeverk som er utdatert og/eller lite relevant. Kvantifisering av arbeidsmengde Patologifaget er i endring, og kodeverket må være robust nok til å håndtere disse endringene. Ulike prosedyrer som kommer til og faller fra regner vi med blir håndtert i jevnlige oppdateringer av kodeverket. Det er imidlertid også ofte endringer i arbeidsmengde for hver enkelt prosedyre, f.eks. at der det tidligere kun ble laget noen få snitt produseres det nå flere titalls snitt. Arbeidsmengde er pr. i dag ikke en del av prosedyrekodeverket, men vi antar dette blir reflektert i den aktivitetsbaserte finansieringen og vedlikeholdes der. Hvorvidt det er behov for patologiavdelingene til å holde oversikt over tidsbruk for ulike prosedyrer ut over det som håndteres i finansieringsordningen, vet vi ikke, men vi tenker at dette er et relevant spørsmål å stille fagmiljøene. Rekvirentens angivelse av prosedyrekoder Det er naturlig å tenke seg at rekvirent også, som en del av strukturert rekvisisjon, skal benytte enkelte deler av prosedyrekodeverk for patologi. At rekvirent skal angi uttaksmetode (biopsi, operasjonspreparat, cytologi etc.) og hvor prøven er tatt fra (topografi, T-kode) er en selvfølge, men vi mener det også er en fordel om rekvirent koder enkelte andre elementer som er viktige for arbeidsprosessen i patologiavdelingen. Helt spesifikt mener vi følgende bør dekkes i prosedyrekodeverket og fylles ut av rekvirent: Indikasjon/årsak til prøve Dette er elementer som er viktige både for screeningundersøkelsene i Kreftregisteret og for kvalitetsregistrene på kreftområdet. Informasjonen bidrar både til å styre hvilken informasjon som skal sendes til Kreftregisteret og hvilken informasjon som ikke skal det, og gir viktig informasjon om årsaken til at pasienten oppsøkte legen. Vi vet også at arbeidsbelastningen på patologiavdelingen som følge av organiserte screeningprogram er stor, og det er behov for koder som kan gjenspeile dette. I Livmorhalsprogrammet benyttes allerede følgende koder: - P01537: Henvist pga. symptomer - P01538: Henvist pga. kontroll - P01540: Henvist til kontroll etter behandling Kreftregisteret har allerede meldt inn behov for disse kodene, og vi håper de implementeres i NORPAT-kodeverket fra og med neste versjon. Prioritet/hastegrad I diskusjoner vi har hatt med patologiavdelingene trekkes blant annet dårlig merking av prioritet fra rekvirent frem som ett av elementene som kan føre til økte ventetider i helsetjenesten. I tillegg kan prioritet på innsendte prøver påvirke aktiviteten og ressursbehovet i hver enkelt patologiavdeling. Vi tenker derfor det er en fordel med

4 standardiserte koder for å angi prioritet (CITO, pakkeforløp etc.). Til de konkrete spørsmålene i følgebrevet har vi følgende tilbakemeldinger: Er det aktiviteter som ikke har fått kode, men som hører med? Vi vil gjerne påpeke behov for noen tilleggskoder: Som tidligere nevnt ønsker vi at kodene P01537, P01538 og P01540 tas inn i kodeverket. Vi antar dette er ivaretatt siden de allerede er meldt inn som en del av NORPAT. I tillegg er det svært viktig for våre screeningprogram at eksisterende, relevante prosedyrekoder ivaretas. Et eksempel er kodene P06000 cytologiscreening og P06001 HPV-screening for Livmorhalsprogrammet. Under punktet «uttaksmetoder» er det listet opp 28 ulike reseksjoner/eksisjoner/ektomier. Denne listen er imidlertid ikke fullstendig, da blant annet flere av de spesifikke typene ektomier mangler, f.eks. hemikolektomi, pankreatikoduodenektomi, mastektomi og hysterektomi. Det kan potensielt bli en svært lang liste over prosedyrekoder dersom alle ulike former for ektomier skal inkluderes, men det er et sterkt ønske fra Livmorhalsprogrammet å få inn prosedyrekoder for hysterektomi og total hysterektomi. Vi ber om at det vurderes hvordan et bredere utvalg av uttaksmetoder kan ivaretas. Skal hver uttaksmetode ha sin spesifikke kode, men brukeren kun presenteres for uttaksmetoder som er relevante for den aktuelle T-koden? Eller kan man løse det på andre måter f.eks. ved bruk av topografi-spesifikke synonymer i «kortlisten» over uttaksmetoder? Dersom det blir for omfattende å inkludere et bredere utvalg av uttaksmetoder i første versjon av PK PAT, ber vi om at det som et minimum opprettes spesifikke koder for hysterektomi og total hysterektomi. Det er også et stort behov for å få på plass kodeverk for ulike immunhisto- /immuncytokjemiske analyser, molekylære analyser etc. Dette er svært viktig for kvalitetsregistrene på kreftområdet som skal vurdere i hvilken grad de anbefalte diagnostiske metoder er benyttet og eventuelt avdekke ulikheter i helsetjenesten, og hvor resultatene skal si noe om hvilke typer behandlinger som har best effekt for hvilke typer pasienter. Det er i dag utfordrende for Kreftregisteret å få all nødvendig informasjon om de analyser som gjøres i eller i tilknytning til patologiavdelingene. Dette er ofte svært viktig informasjon for å kunne vurdere om riktig behandling er gitt og om alle pasienter får det best mulige utrednings- og behandlingstilbudet uavhengig av hvor i landet de bor. Vi mener det bør prioriteres å få på plass standardiserte koder her, og at disse kodene bør knyttes til aktivitetsbasert finansiering. Er det aktiviteter som ikke trengs å registreres? Kreftregisteret har ingen kommentarer her. Er det kommentarer til de eksisterende kodene? Kreftregisteret har ingen kommentarer til de eksisterende kodene ut over det som er gitt tidligere i dokumentet. Er det kommentarer til hvordan direktoratene har løst oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet? Kreftregisteret mener Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har laget et godt utgangspunkt for videre arbeid med prosedyrekodeverk for patologi. Det er også positivt at det inviteres til en innspillsrunde underveis i prosessen og at det inviteres til en informasjonsdag der relevante aktører kan få mer informasjon. Håndtering i E-helse Direktoratet for e-helse takker for Kreftregisterets innspill til prosedyrekodeverket for patologi. Når E-helse ikke har noen myndighet til å pålegge bruk av kodeverket, er det å håpe at avdelingene finner det hensiktsmessig å registrere aktivitetene slik at vi oppnår de gevinster som gis ved bruk av felles kodeverk. Direktoratet er klar over Kreftregisterets utfordringer med at kodeverk tas i bruk til ulikt tidspunkt. Det kan komme registreringsplikt i fremtiden.

5 Når og hvordan aktivitetene skal registreres vil være opp til det enkelte laboratorium og fagsystem. Det er behov for noe fleksibilitet rundt arbeidsprosessene i ulike avdelinger. For at kodeverket skal fungere etter hensikten vil vi gjennom veileder gi en forholdvis bestemt ramme rundt hvordan kodene skal registreres. Vi tror det vil være et incentiv å gå over til NORPAT når finansieringen blir knyttet til kodeverket. Mappingtabeller til v.1.4 tilbys for de som går rett over til neste NORPAT-versjon uten å gå via 2017-utgaven. Kreftregisteret savner noe mer konkret informasjon om når kodeverket må være implementert i fagsystemene. Kodeverket bør implementeres i tid til å kunne kreve refusjon gjennom ny finansieringsordning før denne innføres. Kreftregisteret etterlyser mer konkret informasjon om hvordan man har tenkt å holde kodeverket oppdatert, hvor ofte det kommer nye versjoner, hvem som skal godkjenne forslag til nye koder m.m. Forvaltningen av prosedyrekodeverkene vil følge forvaltningen av NORPAT. Det vil oppdateres årlig i henhold til innspill til behov og dialog med fagmiljø og referansegruppa for patologi. Arbeidsmengde er indirekte en del av kodeverket, ved at f.eks. snitt og blokker kan telles. Over tid vil også kostnadsgrunnlaget bak aktivitetene beregnes. Vi er enige i at det er en fordel at rekvirenten koder topografi, uttaksmetode og andre elementer som er viktige for arbeidsprosessen i patologiavdelingen. Det ligger lenger inn i fremtiden at denne informasjonen kommer strukturert inn til patologiavdelingen. Kreftregisteret har nevnt noen spesifikke kodebehov. Disse inkluderes ikke i prosedyrekodeverket fordi de ligger utenfor hva dette prosjektet skal levere. Dette betyr at de ikke er speilet i SNOMED CT-koder. Aktivitetene er imidlertid inkludert i NORPAT, men altså uten å være en del av prosedyrekodeverket. Dette gjelder: P01541: livmorhalsprøve pga. symptomer P01542: oppfølging av unormal celleprøve eller positiv HPV-test P01543: oppfølging etter konisering Kodene P06000 cytologiscreening og P06001 HPV-screening for Livmorhalsprogrammet bevares. CITO og pakkeforløp kan kodes i NORPAT fra Dere etterlyser uttaksmetoder som inneholder topografielementer, som f.eks. hysterektomi. I stedet vil dette kodes med en kombinasjon av topografikode og kode for uttaksmetode/teknikk, fordi prøvematerialet må kodes med topografi livmor pluss uttaksmetode. Vi vil komme med eksempler i veilederen. Det er sannsynlig at det vil bli behov for egne koder for de vanlige kombinasjoner av organer. Detaljerte analysekoder vil utvikles i senere versjon av kodeverket.

6 Innspill til prosedyrekodeverk for patologi fra Nasjonal IKT HF og prosjekt Digital Patologi Bakgrunn Prosedyrekodeverket skal ha følgende oppgaver: 1. Klassifisere arbeidsprosessene, 2. Danne grunnlag for rapportering av utført patologisk aktivitet og 3. Danne grunnlag for aktivitetsbasert finansiering. PK-PAT prosjektet har utdypet følgende behov og mulige gevinster: PK-PAT skal gjøre det mulig å registrere og dokumentere aktivitet for virksomhetsstyring, kvalitetsarbeid, samhandling og sammenlikning, bestilling og rapportering til nasjonale registre. Registrering av aktivitet vil resultere i disse gevinstene: Styre arbeidsflyt og arbeidsfordeling, for eksempel fordeling til fagspesialiteter Måle og forbedre aktivitet Kunne sammenligne på aktivitetsnivå, for eksempel aktiviteter knyttet til et bestemt prøvemateriale Samhandle og forenkle ved økt digitalisering innen patologi, for eksempel bestilling av analyser hos andre laboratorier Legge til rette for lik finansiering for samme aktivitet på tvers av helseforetak Treffpunkter mellom PK PAT og Nasjonal IKTs arbeid Digital Patologi Prosjektet Digital Patologi i regi av Nasjonal IKT skal på nasjonalt nivå legge til rette for digitale løsninger i hele patologiprosessen. Gjennom prosjektets løsninger skal patologiavdelinger enkelt kunne samhandle. Patologivirksomhet skal i økt grad standardiseres. Rapportering av informasjon til helseregistre skal skje på en strukturert måte. Et prosedyrekodeverk er en av mange forutsetninger for at disse målene kan innfris. Behov og gevinster for PK PAT treffer således målbildet for Digital Patologi. Prosjektet Digital Patologi trenger kodeverk som utarbeides av PK PAT prosjektet. PK PAT sitt arbeid er uvurderlig for at prosjekt Digital Patologi skal lykkes. Digital Patologi er også positiv til at PK PAT tar i bruk SNOMED CT koder. Argumentene for bruk av dette kodeverket er at det er internasjonalt vedlikeholdt, inneholder synonymer, og tar vare på kodehistorikk. Det er kun få innspill til nåværende sammensetning av kodeverket, som utdypes i de neste kapitlene. Forvaltning av felles informasjonsmodeller Spesialisthelsetjenesten forvalter felles kliniske informasjonsmodeller i form av openehr arketyper koordinert av Nasjonal IKT. Modeller for strukturering av rekvisisjon, utførelse og svar innen patologi inngår i dette arbeidet. Nasjonal IKT ser det som viktig at det utarbeides kodeverk for prosedyrer innen patologi. Dette vil påvirke informasjonsmodelleringsarbeidet innen patologi i positiv retning, da man i modelleringsprosessene da kan legge til grunn at kodeverk eksisterer og er tilgjengelig innen dette området. Videre er Nasjonal IKT positiv til at SNOMED CT er grunnlag / referanseterminologi for arbeidet. Spesifikke tilbakemeldinger Styre arbeidsprosesser ved bruk av kodeverk Hvis Prosedyrekodene tilordnes et preparat når det sendes patologiavdelingen (innsender tilordner kode) eller når det ankommer patologiavdelingen (bioingeniør tilordner kode), så kan koden brukes til å styre arbeidsprosessen. For å sette i gang riktig arbeidsprosess må koden inneholde riktig informasjon. Her er noen koder i gruppe uttaksmetoder ikke spesifikke nok og vi ber PK-PAT prosjektet å utrede dette videre. Dette illustreres med et eksempel. En nålebiopsi (P11430) fra nyre (T71000) kan enten tas ut med klinisk problem/diagnose «tumor» eller «inflammasjon». Avhengig av klinisk spørsmål settes forskjellige prosesser i gang på patologiavdelingen, preparatet tilordnes forskjellige faggrupper, og det aktiveres forskjellige strukturerte svarrapporter i laboratorieinformasjonssystemet.

7 Figur 1: En nålebiopsi fra nyre (T P11430) aktiverer forskjellige arbeidsprosesser i en patologiavdeling avhengig av klinisk problem/diagnose. For at koden skal kunne styre arbeidsprosessen er det derfor nødvendig med mer differensierte koder (P11431 for nålebiopsi mtp. inflammasjon og P11433 for nålebiopsi mtp. primærtumor). Standardisering og sammenligning av prosesser ved bruk av kodeverk Analysekoder Vi trenger differensierte analysekoder for å kunne sammenligne patologiavdelinger i forhold til aktivitet per prøvemateriale. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vite antall immunfarginger. Det er nødvendig å vite nøyaktig hvilke immunfarginger som har blitt gjennomført ved en gitt prosedyre. Det kan også gjelde andre typer analyser som for eksempel spesialfarginger og molekylærbiologiske tester. Vi ønsker at PK-PAT utvides til å inneholde et komplett analysekodeverk. Prosedyrekoder For å kunne sammenligne analysesett i en avdeling ved en gitt prosedyre med analysesett i en annen avdeling trenger vi differensierte prosedyrekoder. Et eksempel er gitt i figuren. T71000/P11431 krever et helt annet analysesett enn T71000/P Er kun kode «P11430 nålebiopsi» tilgjengelig, vil man ikke kunne finne fram informasjon om analysesettene for de 2 spesifikke prosedyrene nålebiopsi pga. 5 inflammasjon eller nålebiopsi pga. primærtumor. Svarkoden vil ikke alltid kunne gi nødvendig tilleggsinformasjon, fordi det benyttes av og til samme svarkode. Oppdatering av analysekodeverk Analysekodene endres hyppig pga. kliniske behov. Analysekodeverket måtte således kunne oppdateres jevnlig. Vi ønsker at PK-PAT utreder riktig oppdateringsfrekvens sammen med fagmiljøene. Bestilling av analyser på tvers av helseforetak I et fremtidsbilde med etablert digital patologi på nasjonalt nivå vil det være mulig å bestille analyser i et patologilaboratorium på et annet helseforetak i en annen helseregion. For å kunne realisere analysebestillinger på tvers av helseregioner trenges et differensiert nasjonalt analysekodeverk, der alle analyser er kodet spesifikt. Vi ønsker at PK-PAT utvides til å inneholde et komplett analysekodeverk. Indikasjon/problemstilling i rekvisisjon Indikasjon/problemstilling i rekvisisjon vil være ønskelig i en standardisert og strukturert rekvisisjon (ref. e-post fra PK-PAT ). Dette trengs for å styre arbeidsprosesser i patologilaboratoriet å sammenligne prosesser mellom patologiavdelinger for å oppnå økt standardisering å fordele prøvene til riktig fagnettverk å trigge riktig strukturert svarrapport i laboratoriets informasjonssystem (LIS/LIMS) Et eksempel er gitt i figur 1. Et annet eksempel er reseksjon (eksisjon) av colon sigmoideum (T67700). Reseksjonen kan utføres pga. betennelsestilstand/divertikulitt eller pga. tumor. Problemstillingen er vanligvis kjent til rekvirenten pga. tidligere undersøkelser. Reseksjon pga. tumor krever en strukturert svarrapport. Templaten for denne svarrapporten vil komme automatisk frem i LIS/LIMS i patologens brukergrenseflate, om prøven får spesifikk prosedyrekode («reseksjon pga. tumor»). Automatiske prosesser basert på spesifikk prosedyrekode sikrer således alltid at riktig og

8 komplett svar lages av patologen. Per nå er ikke Digital Patologi prosjektet kommet langt nok i sin utredning til å kunne gi konkrete innspill på hvordan dette best burde løses. Vi vil kunne komme tilbake med innspill på dette når vår utredning og anbefaling er ferdig. Kobling til SNOMED CT En internasjonal terminologi som basis for kodeverket vil øke nytteverdien av kodeverket ved å gjøre det mulig å benytte relasjonene i SNOMED CT for å f.eks. aggregere data. Det vil også gjøre det enklere både å utvikle og vedlikeholde kodeverket. Dette forutsetter selvsagt at det beholdes en tett kobling til SNOMED CT, og at kodeverket ikke frikobles fra sin opprinnelse. SNOMED CT oppfyller i 6 stor grad Ciminos desiderata, noe som gjør både videreutvikling og vedlikehold enklere og mer forutsigbart. Fra Nasjonal IKT sitt ståsted ser det fornuftig ut å bygge og vedlikeholde kodeverket som et referansesett i SNOMED CT. Oppsummering Digital patologi Prosedyrekodeverket som er foreslått oppfyller stort sett behovene fra prosjekt digital patologi. Noen tilføyinger er imidlertid nødvendig: Det trengs mer differensierte prosedyrekoder for å -styre arbeidsprosesser i en patologiavdeling -sammenligne aktivitet per prøvemateriale -fordele prøven til riktig fagnettverk ved samhandling på tvers av helseforetak -trigge riktig strukturert svarrapport i LIS Det er behov for å utvide prosedyrekodeverket med et komplett sett med analysekoder for å kunne -sammenligne analysesett per prøvemateriale i patologiavdelingene -bestille analyser på tvers av helseforetak Indikasjon/problemstilling i rekvisisjon vil være ønskelig i en standardisert og strukturert rekvisisjon Riktig oppdateringsfrekvens av analysekodene burde utredes med fagmiljøene Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT støtter behovet og tiltaket for utvikling av prosedyrekodeverk for patologi, og valget av SNOMED CT som referanseterminologi for kodeverket. Det ses også som viktig at koblingen til SNOMED CT (i form av de numeriske SNOMED CT ID) beholdes slik at kodeverket kan ses på og vedlikeholdes som et referansesett innen SNOMED CT. Håndtering i E-helse E-helse takker for tilbakemeldinger fra NIKT og prosjekt Digital patologi. Vi ser at prosjektet er avhengig av prosedyrekodeverket for å lykkes. Første utgave av prosedyrekodeverket vil ikke dekke alle behovene til prosjektet. Blant annet vil det være behov for detaljerte analysekoder for bestilling av f.eks. immunhistokjemi. Dette kommer i påfølgende versjoner av prosedyrekodeverket. E-helse er avhengig av at kodebehov spilles inn til lab@ehelse.no Prosjekt Digital patologi beskriver behovet for å kode kliniske opplysninger som indikasjon for å styre arbeidsprosessene i laboratoriet. E-helse har laget koder for prøvemateriale som består av en kombinasjon av topografikode og kode for uttaksmetode/teknikk. Man har ikke blandet inn øvrige informasjonselementer som indikasjon. Indikasjon er data som genereres utenfor patologiavdelingene, så det er usikkert om dette informasjonselementet skal ha sine egne koder i et prosedyrekodeverk for patologi. E-helse arbeider med felles terminologi i helsevesenet som på sikt vil gjøre det mulig å hente disse data automatisk inn.

9 Vi ser for oss en oppdateringsfrekvens på en gang årlig som vil sammenfalle med oppdatering av NORPAT. E-helses oppsummering av øvrige innspill Hvordan henger de ulike kodeverkene sammen? Patologiavdelingene kjenner diagnosekodeverket Den norske SNOMED for patologi. Den ble utarbeidet på 1990-tallet på bakgrunn av en gammel versjon av den internasjonale SNOMED. I mellomtiden har den internasjonale SNOMED utviklet seg voldsomt til å dekke store deler av helsefaglig terminologi og dette kalles nå SNOMED CT. Eierorganisasjonen bak SNOMED har rettigheter til alle versjoner av SNOMED. De ville ikke tillate utvikling av Den norske SNOMED. Direktoratet besluttet å bytte navn på kodeverket til Norsk patologikodeverk (NORPAT) både av copyright-hensyn og for å ikke å skape sammenblanding med SNOMED CT som er til utprøving i norsk helsevesen. NORPAT ble revidert i Ved utarbeidelse av et prosedyrekodeverk eller aktivitetskodeverk i patologi har det vært to viktige prinsipper. 1. Kodeverket skulle presenteres i NORPAT med koder som dermed passer inn i det kodeverket som allerede er implementert. Det betyr at NORPAT består av koder som ikke er en del av aktivitetskodeverket og av koder som er en del av aktivitetskodeverket. Deler av de eksisterende NORPAT-koder (spesielt topografi og noen prosedyrer) er blitt del av aktivitetskodeverket. 2. De kodene som er en del av aktivitetskodeverket er speilet i SNOMED CT. Det betyr at kodene er internasjonale. Får vi koder for indikasjon og administrative opplysninger som hastegrad? Kodeverket skal beskrive aktiviteten i patologilaboratoriet. Aktiviteten skal knyttes til prøvematerialet som er en kombinasjon av topografi og uttaksmetode. Også indikasjon er i stor grad med å styre aktiviteten som utøves på et prøvemateriale. Foreløpig må avdelingene benytte lokale koder eller koder fra den delen av NORPAT som ligger utenfor aktivitetskodene. Kliniske opplysninger er informasjonselementer som genereres utenfor patologilaboratoriene. Det er ikke heldig at dette kodes i laboratoriene. Ideelt skulle denne informasjon kodes av rekvirent eller av det helsepersonell- eller administrative personell som først trenger informasjonen. Deretter skulle informasjonen være tilgjengelig for patologiavdelingen på en strukturert måte, gjerne kodet, og ikke som fritekst på rekvisisjon. Direktoratet for e-helse arbeider for at SNOMED CT skal bli helsevesenets felles terminologi. Vi innlemmer derfor ikke indikasjon i aktivitetskodeverket i første versjon, da dette krever mer gjennomarbeidelse av behov og løsninger. Obduksjon passer ikke som en øvrig-aktivitet. Vi vil registrere det som prøvemateriale. Obduksjon var ønsket som del av kodekategori prøvemateriale fremfor en øvrig-aktivitet. E-helse etterkommer dette ønsket. Obduksjon vil kodes ved hjelp av topografikode hele individet (eller foster) kombinert med uttaksmetode obduksjon. Uttak av vev under obduksjon kan kodes med topografikoden for organet sammen med uttaksmetode obduksjon.

10 Følgende nye aktiviteter blir en del av det nye aktivitetskodeverket Forberedende aktiviteter for elektronmikroskopi, immunfluorescensundersøkelse, digital billedanalyse, PCR smeltepunktsanalyse, vaktpostlymfeknutebiopsi, at prøvematerialet er merket for gjenfinning av lesjon eller orientering, fotografering av makropreparat, dokumentasjon av snittuttak og avstand til ulike reseksjonsrender, dokumentasjon av fysiske skader etter tortur. Andre justeringer Det er gjort en rekke andre mindre justeringer av kodeverket som følge av innspill som er etterkommet og som er innarbeidet i kodelistene.