Samisk statistikk 2018 Sámi statistihkka 2018

Transkript

1 Rapporter Reports 208/5 Anders Sønstebø Samisk statistikk 208 Sámi statistihkka 208

2

3 Rapporter 208/5 Anders Sønstebø Samisk statistikk 208 Sámi statistihkka 208 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter Raporttatt I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Dán ráiddus almmuhuvvojit sierranas guorahallamiid analysat ja ilgejuvvon statistihkkalaš bohtosat. Guorahallamat leat leamaš sihke dihto válljema vuo ustuvvon guorahallamat, lohkamat ja registtárvuo ustuvvon guorahallamat. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert 6. februar 208. ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn, Stándardmearkkat tabeallain Symbol Ii sáhte leat lohku. Die ut váilot.... Die ut váilot vuos Lohku ii sáhte almmuhuvvot : : Nolla - Unnit go 0,5 adnojuvvon ovttadagas 0 Unnit go 0,05 adnojuvvon ovttadagas 0,0 Gaskaboddosaš lohku * Ceakkoráiddu gaskalduvvan Vealuráiddu gaskalduvvan Desimálamearka,

5 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Forord Samisk statistikk 208 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008, 200, 202, 204 og 206. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk. Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. En oppdatert versjon av Samisk statistikk utgis annet hvert år. I tillegg kan Statistisk sentralbyrå fortløpende publisere nyutviklet samisk statistikk via På dette nettstedet finnes også Samisk statistikk 208 som pdf-fil. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av seniorrådgiver Anders Sønstebø. Ansvarlig seksjonsleder er Paul Inge Severeide, Seksjon for befolkningsstatistikk. Publikasjonens innledning er en oppdatert versjon av innledningen som tidligere prosjektleder Torunn Pettersen ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole skrev til utgivelsen i 202. Statistisk sentralbyrå, 29. januar 208 Torstein Bye Statistisk sentralbyrå 3

6 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Sammendrag Publikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk. Den dekker de fleste relevante områder. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Abstract The publication gives an overall and up-to-date presentation of official Sami statistics. It covers most of the relevant areas. The statistics have a primarily geographical approach, with emphasis on Sami settlement areas north of the Saltfjellet mountain range, which is in the Arctic Circle. This is because there is no data basis for creating individual-based statistics on people of Sami ethnicity since no information is recorded on the ethnicity of Norwegian residents. Some nationwide Sami statistics are also included. The publication is based partly on statistics already collated and published by Statistics Norway, and partly on data provided by a variety of Sami institutions. The publication contains statistics on Sami Parliament elections, size and composition of the population, education, the use of Sami languages in kindergartens and schools, income and personal finances, employment, reindeer husbandry, agriculture and fishing and catch. Statistisk sentralbyrå 5

8 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Bakgrunn og datagrunnlag Valg av geografisk statistikkgrunnlag Beskrivelse av det geografiske statistikk-grunnlaget Bruk av samiske og norske navn Presentasjon av statistikken Kartmateriale Mer informasjon Geografiske inndelinger Det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling per. januar Endringer i det geografiske virkeområdet Regionalisert inndeling per fylke Valgkretser ved valg til Sametinget i Norge... 7 Kart. STN-områder i Norge nord for Saltfjellet... 8 Kart 2. STN-områder i Finnmark... 9 Kart 3. STN-områder i Troms Kart 4. STN-områder i Nordland... 2 Kart 5. Sametingets valgkretser Kart 6. Personer innmeldt i Sametingets valgmanntall kommunevis per 30/ Kart 7. Tettsteder i Norge nord for Saltfjellet. Tettsteder per. januar Tabellregister Samisk del Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208. Innledning.. Bakgrunn og datagrunnlag Publikasjonen Samisk statistikk 208 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge i dag. Publisering av Samisk statistikk er ett av resultatene av prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge innhold, organisering og drift. Dette prosjektet pågikk i årene og var et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og daværende Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (nå samordnet med Sámi allaskuvla / Samisk høgskole). Prosjektets oppdragsgiver var Sametinget. Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet og løpende framstilling av eksisterende offisiell statistikk med samisk relevans. Statistikkene i publikasjonen er i hovedsak geografisk basert. Grunnen til dette er at det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. Dermed finnes det ikke noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, det vil si statistikk om samene som gruppe eller om grupper av samer. Det geografiske statistikkgrunnlaget består av kommuner og delkommuneområder som etter visse kriterier er definert som samiske bosettingsområder i Norge nord for Saltfjellet. Tematisk dekker den geografisk baserte statistikken ulike aspekter ved befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold samt næringsog arbeidsliv. Publikasjonen inneholder også noe statistikk hvor den geografiske rammen er hele landet. Tematisk gjelder dette sametingsvalg, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntektsforhold, reindrift, samt sjø- og elvefiske..2. Valg av geografisk statistikkgrunnlag På samisk kalles samenes tradisjonelle bosettingsområde for Sápmi. Dette er et sammenhengende geografisk område som strekker seg gjennom deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Kilde: Sámi Instituhtta. Selv om det ikke foreligger offisielle data om samenes bosettingsmønster, er det alminnelig kjent at mange samer i dag er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet, samtidig som mange ikke-samer er bosatt innenfor. Det er derfor ikke selvsagt hva som kan utgjøre et geografisk statistikkgrunnlag for samiskrelatert statistikk. Statistisk sentralbyrå 7

10 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 For denne publikasjonens formål er det bestemt at geografisk basert samisk statistikk skal omfatte det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Samisk utviklingsfond (SUF). Hovedargumentet for dette valget er at dette området omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte virkemidler for dette. Og for å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av disse virkemidlene, har Sametinget behov for data som kan belyse så vel dagens tilstand som endringer over tid. Et viktig poeng er at den geografisk baserte statistikken kun omfatter den delen av STNs virkeområde hvor hele befolkningen er målgruppe for virkemidlene. I noen områder (på Senja, i resten av Lenvik kommune og i sørsameområdet) er virkemidlene reservert for den samiske befolkningen. Grunnen til at disse områdene ikke er med i statistikkgrunnlaget, er at den samiske bosettingen der antas å være så vidt spredt at områdene som helhet ikke har blitt oppfattet som samiske lokalsamfunn. Det å avgrense det geografiske grunnlaget for samisk statistikk på denne måten har noen åpenbare svakheter. Én svakhet er at det geografiske virkeområdet for STN kun dekker områder nord for Saltfjellet. Dermed faller hele det sørsamiske bosettingsområdet utenfor. Det er foreløpig heller ikke utviklet alternative metoder for å konkretisere sørsamiske lokalsamfunn på en slik måte at det kan lages særskilt samisk statistikk om dem. En annen svakhet med den valgte geografiske avgrensningen er at samisk bosetting i byer og større tettsteder ikke fanges inn verken nord eller sør for Saltfjellet..3. Beskrivelse av det geografiske statistikk-grunnlaget Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) har sin forløper i Utviklingsfondet for de sentrale samiske bosettingsområder. Dette fondet ble opprettet av Stortinget i 975. Det omfattet da fem kommuner i indre Finnmark og var underlagt Landbruksdepartementet. Senere har fondets geografiske virkeområde blitt utvidet flere ganger, senest i 202, jamfør avsnitt 2.2. Fondet har også skiftet navn og det har blitt forvaltet av ulike institusjoner. Fra 989 er det Sametinget som har hatt ansvar for de aktuelle tilskuddene. Fra og med 2009 blir det geografiske virkeområdet for STN fastsatt i Sametingets årlige budsjettvedtak. Disse vedtakene er tilgjengelig på Historien viser altså at virkeområdets geografiske grenser ikke er fastsatt en gang for alle. I publikasjonen benyttes gjennomgående områdeavgrensningen fra 202. Tabeller med tidsserier vil dermed kunne ha med tall som gjelder tidspunkter før gitte kommuner og kommunedelområder ble inkludert i virkeområdet for STN. Den delen av det geografiske området som utgjør statistikkgrunnlaget omtales i publikasjonen som STN-området. Per. januar 208 omfatter STN-området 2 hele kommuner og 0 kommunedelområder. Av disse 3 kommunene ligger tretten i Finnmark, fjorten i Troms og fire i den nordlige delen av Nordland. I oversikten nedenfor er de delvis inkluderte kommunene kursivert og merket med *. I avsnitt 2. beskrives disse delområdene mer spesifikt ved at det listes opp hvilke grunnkretser de omfatter. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 208/5 Samisk statistikk Finnmark 20 Kautokeino 202 Alta* 204 Loppa 207 Kvalsund 208 Måsøy* 209 Nordkapp* 2020 Porsanger 202 Karasjok 2022 Lebesby* 2023 Gamvik 2025 Tana 2027 Nesseby 2030 Sør-Varanger* 9 Troms 902 Tromsø* 93 Skånland 99 Gratangen 920 Lavangen 923 Salangen 925 Sørreisa* 933 Balsfjord 936 Karlsøy 938 Lyngen 939 Storfjord 940 Kåfjord 94 Skjervøy 942 Nordreisa 943 Kvænangen 8 Nordland 805 Narvik* 849 Hamarøy* 850 Tysfjord 853 Evenes*.4. Bruk av samiske og norske navn De fleste geografiske enhetene som inngår i statistikken, har i dagligtale både et samisk og et norsk navn. Flertallet av disse navnene har også en normert samisk skrivemåte. For noen kommuner og fylkeskommuner er det gjort formelle vedtak om offisielle to- eller trespråklige navneformer, i blant som en sammenstilling av begge språkformene. Når det gjelder navn på Sametingets valgkretser, framgår både den samiske og den norske varianten i "Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold" (sameloven). I denne publikasjonen benyttes den navneformen som samsvarer med språket i løpeteksten; norske navn brukes når teksten er på norsk, mens nordsamiske navn benyttes når teksten er på nordsamisk. Dette gjelder også for de enhetene som har sammensatte to- eller trespråklige navn. For kommuner som ikke har et alminnelig brukt eller kjent samisk navn og/eller ikke har en normert skrivemåte på samisk, er kilden for navn og skrivemåte de formene som framgår i den samiske oversettelsen av sameloven. Statistisk sentralbyrå 9

12 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5.5. Presentasjon av statistikken Statistikk for STN-området presenteres på forskjellige geografiske nivå. Valg av nivå bestemmes av hva som synes mest hensiktsmessig i forhold til informasjon og lesbarhet. Mest brukt er a) STN-området samlet, b) de ulike kommunene og kommunedelområdene innenfor STN-området, samt c) regionaliserte STN-områder per fylke. De regionaliserte områdene er konstruert for å være et alternativ når tallene på kommunenivå er for små til å publiseres. Den regionaliserte inndelingen per fylke er gjengitt i avsnitt 2.3. Et alternativt geografisk nivå er valgkretsene som benyttes ved sametingsvalg. Beskrivelse av disse valgkretsene finnes i avsnitt 2.4. I tabellene benyttes forkortelsen STN om områder som ligger innenfor STNområdet. Områder som ligger utenfor dette området, benevnes som Øvrige områder. For å kunne foreta sammenligninger over tid må en tabell inneholde en tidsserie, det vil si inneholde data for flere tidspunkt. Geografiske tidsserier på grunnkretsnivå begrenser seg bakover til 990 da det ble vanlig å produsere statistikk på dette nivået..6. Kartmateriale Det er utarbeidet ulike typer kart over STN-området. I publikasjonen gjengis et oversiktskart over hele STN-området, samt et kart for STN-området i hvert av de tre berørte fylkene. Videre finnes kart over Sametingets valgkretser, samt over den kommunevise fordelingen av antall personer innmeldt i Sametingets valgmanntall. I tillegg gjengis et kart over tettsteder i Norge nord for Saltfjellet..7. Mer informasjon Mer informasjon finnes på Statistisk sentralbyrås nettside Dette inkluderenavn på kontaktpersoner for spørsmål og tilbakemeldinger vedrørende samisk statistikk generelt og om denne publikasjonen spesielt. Fra nettsiden er det også tilrettelagt for viderebehandling av tabellene i Statistikkbanken. 2. Geografiske inndelinger 2.. Det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling per. januar 208 For kommuner som bare delvis inngår i det geografiske virkeområdet, avgrenses det inkluderte området ved bruk av såkalte grunnkretser. En grunnkrets er den minste geografiske enheten som Statistisk sentralbyrå kan lage statistikk for. Grunnkretser består av et geografisk sammenhengende område som er mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Bruk av grunnkretser for å beskrive det geografiske virkeområdet for STN er et direkte resultat av arbeidet med å utvikle offisiell samisk statistikk i Norge. Merk at denne metoden gjør at bare områder og bygder som kan skilles ut som en eller flere egne grunnkretser, kan inngå i statistikkgrunnlaget (av den grunn er bygda Sarnes i Nordkapp kommune ikke inkludert i statistikkgrunnlaget). 0 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Per omfatter det geografiske virkeområdet følgende kommuner og delkommuneområder/grunnkretser: 20 Kautokeino, hele kommunen 202 Alta, følgende grunnkretser: 00 Stjernøy 002 Seiland 003 Lille Lerresfjord 004 Store Lerresfjord 005 Komagfjord 006 Korsfjord 007 Nyvoll 008 Storekorsnes 00 Kongshus 020 Isnestoften 0202 Tappeluft/Riverbukt 0203 Langfjordbotn 0204 Talvik 0205 Vasbotnelv 204 Loppa, hele kommunen 207 Kvalsund, hele kommunen 208 Måsøy, følgende grunnkretser: 09 Snefjorden 020 Litlefjord 02 Slåtten 022 Gunnarnes 023 Tufjord 024 Ingøy 209 Nordkapp, følgende grunnkretser: 03 Vestersida-Botnområdet 04 Nordvågnesområdet 05 Kjelvik-Helnesområdet 07 Skuotanjargga 08 Mannskarvik-Repvåg 09 Sværholthalvøya 020 Gjesvær 0202 Knivskjellodden 0203 Tufjorden 0204 Magerøystua 0205 Finnvik 0206 Vannfjordnæringen 2020 Porsanger, hele kommunen 202 Karasjok, hele kommunen Statistisk sentralbyrå

14 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/ Lebesby, følgende grunnkretser: 003 Dyfjord 004 Kifjord/Normanset/Mårøyfjord 005 Torskefjord/Bekkarfjord 006 Lebesby 007 Ifjord 008 Friarfjord/Adamsfjord 009 Laksefjordbotn/Kunes 00 Veidnesklubben/Godviknes 0 Vadasbaksæibos 02 Gappatvarri 03 Eretoaivit 04 Vuonjalrassa 2023 Gamvik, hele kommunen 2025 Tana, hele kommunen 2027 Nesseby, hele kommunen 2030 Sør-Varanger, følgende grunnkretser: 00 Bugøynes 002 Bugøyfjord 003 Spurvnes/Skogerøya 004 Neiden 0402 Jakobsnes 0403 Ropelv 0404 Jarfjord 0405 Grense Jakobselv 0503 Svanvik 0504 Melkefoss/Skrotnes 0505 Øvre Pasvik 902 Tromsø, følgende grunnkretser: 330 Jøvik 3302 Olderbakken 3303 Lakselvbukt 3304 Lakselvdalen 3305 Sjøvassbotn 3306 Stordal 3307 Sjursnes 3308 Reiervik 3309 Breivika 330 Ullsfjordmoane 93 Skånland, hele kommunen 99 Gratangen, hele kommunen 920 Lavangen, hele kommunen 923 Salangen, hele kommunen 2 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 208/5 Samisk statistikk Sørreisa, følgende grunnkretser: 00 Gumpedal 002 Øvre Bakkejord 003 Skøelvdal 004 Smørsgård 020 Storlia/Rabbås 0207 Reinelv 0208 Andsvatn 933 Balsfjord, hele kommunen 936 Karlsøy, hele kommunen 938 Lyngen, hele kommunen 939 Storfjord, hele kommunen 940 Kåfjord, hele kommunen 94 Skjervøy, hele kommunen 942 Nordreisa, hele kommunen 943 Kvænangen, hele kommunen 805 Narvik, følgende grunnkretser: 00 Veggen - overført til Evenes i Herjangen 009 Vassdal 00 Elvegården 0 Kvandal 849 Hamarøy, følgende grunnkretser 06 Innhavet 07 Veggfjell 08 Sagvatnan 09 Grensefjellene 850 Tysfjord, hele kommunen 853 Evenes, følgende grunnkretser 009 Evenesmark 00 Myrnes 0 Osmark 04 Lenvik/Lenvikmark 07 Veggen - overført fra Narvik i 999 I tillegg inngår den samiske befolkningen i bygda Sarnes i Nordkapp i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Dette området er imidlertid ikke med i statistikkgrunnlaget. Det samme gjaldt den samiske befolkningen på Senja, i resten av Lenvik kommune og den samiske befolkningen i sørsameområdet fram til og med 20. Se punkt.2 og begynnelsen av dette avsnittet. Statistisk sentralbyrå 3

16 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/ Endringer i det geografiske virkeområdet Siden etableringen i 976 er det geografiske virkeområdet blitt utvidet seks ganger. Dette er gjort ved å enten a) inkludere hele eller deler av nye kommuner, b) inkludere et utvidet område i allerede inkluderte kommer, eller c) inkludere de resterende delene av allerede delvis inkluderte kommuner. Tabellen som følger viser status for antall inkluderte kommuner etter de respektive utvidelsene, samt hvilke endringer som ble gjort i hvert tilfelle kommuner (5 helt inkluderte) Opprinnelig inkludert: 20 Kautokeino 2020 Porsanger 202 Karasjok 2025 Tana 2027 Nesseby Folketall..976: kommuner (9 helt inkl. + delvis) 5 nye, 3 endra: 202 Alta* 208 Måsøy (+) 2022 Lebesby (+) 902 Tromsø* 99 Gratangen* 939 Storfjord 940 Kåfjord (#) 805 Narvik* Folketall..2004: kommuner (2 helt inkl. + 0 delvis) 5 nye: 923 Salangen (#) 933 Balsfjord (#) 936 Karlsøy (#) 94 Skjervøy (#) 942 Nordreisa (#) kommuner (6 helt inkl. + 7 delvis) 8 nye: 207 Kvalsund 2022 Lebesby* 2023 Gamvik* 93 Skånland* 920 Lavangen* 940 Kåfjord* 850 Tysfjord* 853 Evenes* Folketall kan ikke beregnes kommuner (4 helt inkl. + 2 delvis) 6 nye, 8 endra: 202 Alta (+) 204 Loppa 208 Måsøy (+) 209 Nordkapp* 2023 Gamvik (+) 2030 Sør-Varanger* 93 Skånland (#) 99 Gratangen (+) 920 Lavangen (#) 925 Sørreisa* 938 Lyngen 805 Narvik (+) 849 Hamarøy* 850 Tysfjord (#) Folketall..2005: kommuner (7 helt inkl. + 8 delvis) 2 nye: 208 Måsøy* 943 Kvænangen Folketall kan ikke beregnes kommuner (6 helt inkl. + 0 delvis) 2 endra: 2023 Gamvik (#) 99 Gratangen (#) Folketall..2009: Folketall..203: * Deler av kommunen ble inkludert (+) Utvidet område av kommunen ble inkludert (#) Kommunen gikk fra å være delvis til helt inkludert 4 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 208/5 Samisk statistikk Regionalisert inndeling per fylke En del tall i samisk statistikk er for små til å publiseres på kommunenivå. Som et alternativt publiseringsnivå mellom kommune- og fylkesnivå er det konstruert en regionalisert inndeling av henholdsvis STN-områder og Øvrige områder per fylke. Inndelingen framgår av oversikten under. De kommuner som bare delvis inngår i STN-området, er merket med STN i oversiktene over STN-områder, og med * i oversiktene over Øvrige områder. Øst-Finnmark, STN 2022 Lebesby, STN 2023 Gamvik 2027 Nesseby 2030 Sør-Varanger, STN Øst-Finnmark, Øvrige områder 2002 Vardø 2003 Vadsø 2022 Lebesby* 2024 Berlevåg 2028 Båtsfjord 2030 Sør-Varanger* Indre Finnmark, STN 20 Kautokeino 2020 Porsanger 202 Karasjok 2025 Tana Vest-Finnmark, STN 202 Alta, STN 204 Loppa 207 Kvalsund 208 Måsøy, STN 209 Nordkapp, STN Vest-Finnmark, Øvrige områder 2004 Hammerfest 202 Alta* 205 Hasvik 208 Måsøy* 209 Nordkapp* Nord-Troms, STN 936 Karlsøy 938 Lyngen 939 Storfjord 940 Kåfjord 943 Kvænangen 94 Skjervøy 942 Nordreisa Statistisk sentralbyrå 5

18 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Sør-/Midt-Troms, STN 902 Tromsø, STN 93 Skånland 99 Gratangen 920 Lavangen 923 Salangen 925 Sørreisa, STN 933 Balsfjord Sør-/Midt-Troms, øvrige områder 90 Harstad 902 Tromsø* 9 Kvæfjord 95 Bjarkøy 97 Ibestad 922 Bardu 924 Målselv 925 Sørreisa* 926 Dyrøy 927 Tranøy 928 Torsken 929 Berg 93 Lenvik Nordre Nordland, STN 805 Narvik, STN 849 Hamarøy, STN 850 Tysfjord 853 Evenes, STN Nordre Nordland, Øvrige områder 804 Bodø 805 Narvik* 837 Meløy 838 Gildeskål 839 Beiarn 840 Saltdal 84 Fauske 845 Sørfold 848 Steigen 849 Hamarøy* 85 Lødingen 852 Tjeldsund 853 Evenes* 854 Ballangen 856 Røst 857 Værøy 859 Flakstad 860 Vestvågøy 865 Vågan 866 Hadsel 867 Bø 868 Øksnes 870 Sortland 87 Andøy 874 Moskenes 6 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 208/5 Samisk statistikk Valgkretser ved valg til Sametinget i Norge Ved de fem første valgene til Sametinget i Norge var landet delt inn i 3 valgkretser. Før valget i 2009 ble antall valgkretser redusert til syv, jf. samelovens 2-4. Valgkretser og mandatfordeling. Nedenfor gjengis en oversikt over hvilke kommuner og/eller fylker som inngår i hver valgkrets. Kommuner som helt eller delvis inngår i STNområdet, er markert med kursiv. De kommunene som bare delvis er med i området, er i tillegg merket med *. For de fem kretsene som omfatter STNkommuner, er det også tatt med i parentes hvor mange av valgkretsens kommuner dette gjelder.. Østre valgkrets Sør-Varanger*, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby* og Gamvik i Finnmark fylke (5 av 9 er STN-kommuner) 2. Ávjovári valgkrets Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke (3 av 3 er STN-kommuner) 3. Nordre valgkrets Nordkapp*, Måsøy*, Kvalsund, Hammerfest, Alta*, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke (6 av 0 er STNkommuner) 4. Gáisi valgkrets Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø*, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa* i Troms fylke (5 av 3 er STN-kommuner) 5. Vesthavet valgkrets Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [området inkluderer Evenes*, Tysfjord, Hamarøy*, Narvik*] (7 av 38 er STN-kommuner) 6. Sørsamisk valgkrets Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke. 7. Sør-Norge valgkrets De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo. Statistisk sentralbyrå 7

20 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Kart. STN-områder i Norge nord for Saltfjellet 8 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Kart 2. STN-områder i Finnmark Statistisk sentralbyrå 9

22 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Kart 3. STN-områder i Troms 20 Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Kart 4. STN-områder i Nordland Statistisk sentralbyrå 2

24 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Kart 5. Sametingets valgkretser 22 Statistisk sentralbyrå

25 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Kart 6. Personer innmeldt i Sametingets valgmanntall kommunevis per 30/6-207 Statistisk sentralbyrå 23

26 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Kart 7. Tettsteder i Norge nord for Saltfjellet. Tettsteder per. januar Statistisk sentralbyrå

27 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell. Valgkrets Sametingsvalget 207. Valgte representanter, etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets I alt I alt Kvinner Parti/valgliste A NSR ÁRJA FRP H SP I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner Hele landet Østre Ávjovári Nordre Gáisi Vesthavet Sørsamisk Sør-Norge NSR/SPF JOHT NORDK ÅSG FASTB SFP I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner Hele landet Østre Ávjovári Nordre Gáisi Vesthavet Sørsamisk Sør-Norge A (Det norske Arbeiderparti), NSR (Norske samers riksforbund), FRP (Fremskrittspartiet), H (Høyre), SP (Senterpartiet), NSR/SPF (Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste), JOHT (Johttisápmelaccaid listu), NORDK (Nordkalottfolket), ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG), FASTB (Dáloniid listu/fastboende Liste og SFP (Samefolkets parti). Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 2. Valgkrets Sametingsvalget 207. Personer med stemmerett, godkjente stemmegivninger og valgdeltaking i prosent, etter valgkrets Godkjente stemmegivninger Personer med stemmerett Godkjente stemmegivninger per representant Valgdeltaking i I alt På valgting Forhåndsstemmer prosent Hele landet ,3 30. Østre , Ávjovári , Nordre , Gáisi , Vesthavet , Sørsamisk , Sør-Norge ,4 296 Et kryss i manntallet gir en godkjent stemmegivning. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 3. Sametingsvalget 207. Godkjente stemmer, vrakede og blanke stemmer, etter valgkrets Godkjente stemmer Vrakede stemmer Blanke stemmer Valgkrets På Forhåndsstemmer På Forhånds- På Forhånds- I alt valgting I alt valgting stemmer I alt valgting stemmer Hele landet Østre Ávjovári Nordre Gáisi Vesthavet Sørsamisk Sør-Norge Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 25

28 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 4. Sametingsvalget 207. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets Valgkrets Hele Parti/valgliste landet 5. Vest- 6. Sør- 7. Sør-. Østre 2. Ávjovári 3. Nordre 4. Gáisi havet samisk Norge I alt NSR Norske Samers Riksforbund Senterpartiet Samefolkets parti Det norske Arbeiderparti Árja Fremskrittspartiet Høyre Fastboendes Liste på Sametinget Fastboende Liste / Guovdageainnu Dálon searvi Johttisápmelaccaid listu Sosialistisk Venstreparti Nordkalottfolket Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste Samenes Folkeforbund (tidl Samenes Valgforbund) Siella Jiehkkevárri Sámieana Samedemokratene og Siella Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 5. Parti/valgliste Sametingsvalget 207. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets. Prosent Hele landet Valgkrets 7. Sør- Norge. Østre 2. Ávjovári 3. Nordre 4. Gáisi 5. Vesthavet 6. Sørsamisk NSR Norske Samers Riksforbund 28, - 27,9 2,8 38,0 44,3 38,3 38, Senterpartiet 7,6 4,6 8,0 7,9 6,9 3,7 6,8 2,7 Samefolkets parti 2,0-2, ,4 Det norske Arbeiderparti 7,0 25,,6 6,8 8,0 4,0 20,4 7,2 Árja 7,7 9, 2, 6,7 6,5 4, - 7,4 Fremskrittspartiet 7,5 7, 3,6 7,2 7,8 5,4 3, 7,2 Høyre 6,4 6,2 4,5 7,4 5, 6,6 4,6 4, Fastboendes Liste på Sametinget,5-6, Fastboende Liste / Guovdageainnu Dálon searvi 0,6-2, Johttisápmelaccaid listu 2,5-0, Sosialistisk Venstreparti 0,2-0, ,8 Nordkalottfolket 6,6-4,2 20,7 6, ,9 Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG), ,8 - Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste 4,2 27, Samenes Folkeforbund (tidl Samenes Valgforbund),7 3, ,6 5,2 - - Siella 2,3-2,9,4 2,2 6,8-2,9 Jiehkkevárri 0, , Sámieana 0,7-2, Samedemokratene og Siella,0 6, Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 26 Statistisk sentralbyrå

29 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 6. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet.. januar 207. Prosent Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Andel av arealet Andel av befolkningen Andel av tettsteder Andel av befolkningen i tettsteder Personer per km 2 Norge nord for Saltfjellet i alt 00,0 00,0 00,0 00,0 4,2 STN-området 2 i alt 58,5 3,8 22,7 7,4,0 Øvrige områder 3 i alt 4,5 86,2 77,3 92,6 8,8 Finnmark 5,3 8,8 24,4 20,,6 STN 40,8 5,0 7,6 2,9 0,5 Øvrige områder 0,4 3,8 6,8 7, 5,6 Troms 27,2 40,7 34,5 39,6 6,4 STN 5,2 8, 2,6 4,0 2,3 Øvrige områder 2,0 32,6 2,8 35,6,5 Nordland 4 2,5 40,5 4,2 40,3 8,0 STN 2,5 0,7 2,5 0,4,2 Øvrige områder 9,0 39,8 38,7 39,9 8,9 En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet kan likevel tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 4 Inkluderer bare områdene nord for Saltfjellet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 7. Folkemengde per. januar, fødte, døde og flyttinger. STN-området i alt Folkemengde per. januar Fødsels- Folketilvekst 4 Levende- overskudd Inn- Ut- Netto I alt Menn Kvinner fødte 2 Døde flyttinger 3 flyttinger 3 innflytting I alt Prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 3 Gjelder flyttinger til/fra andre steder i Norge og utlandet. 4 Folketilveksten regnes som differansen mellom. januar i det aktuelle året og. januar det påfølgende året. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødtedøde+innflytting-utflytting vise andre tall. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for STN-områdene. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 27

30 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 8. Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Folkemengde. januar 207 og endringene i 206, Norge nord for Saltfjellet Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Endringer i 206 Innflyttinger 2 Utflyttinger 2 I alt Av dette fra utlandet I alt Av dette til utlandet Nettoinnflytting Folketilvekst 3 I alt Prosent Folkemengde Norge nord for Saltfjellet i alt , STN-området 4 i alt , Øvrige områder 5 i alt , Øst-Finnmark , STN , Øvrige områder , Indre Finnmark , 2 56 STN , 2 56 Vest-Finnmark , STN , Øvrige områder , Nord-Troms , STN , Sør-/Midt-Troms , STN , Øvrige områder , Nordre Nordland , STN , Øvrige områder , Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 2 Gjelder flyttinger til/fra andre steder i Norge og utlandet, og flyttinger innen området. 3 Folketilveksten regnes som differansen mellom. januar i det aktuelle året og. januar det påfølgende året. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte-døde+innflytting-utflytting vise andre tall. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for STN-områdene. 4 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 5 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 9. Folkemengde per. januar, areal og folketetthet, Norge nord for Saltfjellet Regional inndeling, Innb. per Folkemengde. januar Norge nord for Areal km 2 Saltfjellet Norge nord for Saltfjellet i alt ,3 STN-området i alt ,0 Øvrige områder 2 i alt ,9 Øst-Finnmark ,7 STN ,4 Øvrige områder , Indre Finnmark ,5 STN ,5 Vest-Finnmark ,9 STN ,7 Øvrige områder ,4 Nord-Troms ,7 STN ,7 Sør-/Midt-Troms ,6 STN ,6 Øvrige områder ,6 Nordre Nordland ,0 STN ,2 Øvrige områder ,9 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk. 28 Statistisk sentralbyrå

31 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 0. Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Norge nord for Saltfjellet.. januar 207 Absolutte tall Prosent Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet I alt I alt Tettbygde strøk Tettsteder 4 med færre enn bosatte Tettsteder 4 med minst bosatte Spredtbygde strøk#5 I alt I alt Tettbygde strøk Tettsteder 4 med færre enn bosatte Tettsteder 4 med minst bosatte Spredtbygde strøk 5 Norge nord for Saltfjellet i alt ,0 72,5 6,0 56,5 27,5 STN-området 2 i alt ,0 38,9 30,3 8,5 6, Øvrige områder 3 i alt ,0 77,8 3,7 64, 22,2 Øst-Finnmark ,0 8,3 27,9 53,4 8,7 STN ,0 20, 20, - 79,9 Øvrige områder ,0 92,5 29,4 63,2 7,5 Indre Finnmark ,0 50,3 32, 8,2 49,7 STN ,0 50,3 32, 8,2 49,7 Vest-Finnmark ,0 83,6 7,0 66,6 6,4 STN ,0 42,5 42,5-57,5 Øvrige områder ,0 87,8 4,3 73,5 2,2 Nord-Troms ,0 43,5 30,0 3,5 56,5 STN ,0 43,5 30,0 3,5 56,5 Sør-/Midt-Troms ,0 74,0,2 62,8 26,0 STN ,0 26,2 26,2-73,8 Øvrige områder ,0 79,2 9,6 69,6 20,8 Nordre Nordland ,0 72, 5,5 56,6 27,9 STN ,0 44, 44, - 55,9 Øvrige områder ,0 72,6 5,0 57,5 27,4 Tettbygde strøk er bebyggelse innenfor tettsteder. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 4 En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet kan likevel tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 5 Medregnet i alt 488 personer som er uplasserte på bostedsstrøk. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 29

32 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell. Folkemengde. januar, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området Folketilvekst Kommune , prosent STN-området i alt , Sør-Varanger, STN , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby , Tana , Gamvik , Lebesby, STN , Lebesby, øvrige områder ,3 202 Karasjok , Porsanger ,3 209 Nordkapp, STN ,6 209 Nordkapp, øvrige områder ,4 208 Måsøy, STN ,6 208 Måsøy, øvrige områder ,6 207 Kvalsund ,3 204 Loppa ,6 202 Alta, STN ,0 202 Alta, øvrige områder ,9 20 Kautokeino ,5 943 Kvænangen ,7 942 Nordreisa ,7 94 Skjervøy ,5 940 Kåfjord ,4 939 Storfjord ,9 938 Lyngen ,0 936 Karlsøy , 933 Balsfjord ,9 925 Sørreisa, STN ,0 925 Sørreisa, øvrige områder , 923 Salangen ,2 920 Lavangen ,4 99 Gratangen ,4 93 Skånland ,6 902 Tromsø, STN ,6 902 Tromsø, øvrige områder , 853 Evenes, STN ,4 853 Evenes, øvrige områder ,0 850 Tysfjord ,2 849 Hamarøy, STN ,2 849 Hamarøy, øvrige områder ,0 805 Narvik, STN ,0 805 Narvik, øvrige områder ,8 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 30 Statistisk sentralbyrå

33 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 2. Folkemengde, etter valgkrets, kjønn og alder.. januar 207 Valgkrets. Østre valgkrets 2. Ávjovári valgkrets 3. Nordre valgkrets 4. Gáisi valgkrets 5. Vesthavet valgkrets 6. Sørsamisk valgkrets 7. Sør-Norge valgkrets I alt år år år år år år år år år år og eldre Menn år år år år år år år år år år og eldre Kvinner år år år år år år år år år år og eldre Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 3

34 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 3. Folkemengde, landareal og folketetthet, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området.. januar 207 Folketetthet, Kommune I alt Menn Kvinner Areal km2 personer per km 2 STN-området i alt , Sør-Varanger, STN , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby , Tana , Gamvik , Lebesby, STN , 2022 Lebesby, øvrige områder ,6 202 Karasjok , Porsanger ,8 209 Nordkapp, STN ,8 209 Nordkapp, øvrige områder , 208 Måsøy, STN ,3 208 Måsøy, øvrige områder ,7 207 Kvalsund ,6 204 Loppa ,4 202 Alta, STN ,7 202 Alta, øvrige områder ,8 20 Kautokeino ,3 943 Kvænangen ,6 942 Nordreisa ,4 94 Skjervøy , 940 Kåfjord ,2 939 Storfjord ,2 938 Lyngen ,5 936 Karlsøy , 933 Balsfjord ,8 925 Sørreisa, STN ,2 925 Sørreisa, øvrige områder ,5 923 Salangen ,9 920 Lavangen ,6 99 Gratangen ,6 93 Skånland ,2 902 Tromsø, STN ,2 902 Tromsø, øvrige områder ,6 853 Evenes, STN ,7 853 Evenes, øvrige områder ,2 850 Tysfjord ,3 849 Hamarøy, STN ,4 849 Hamarøy, øvrige områder ,7 805 Narvik, STN ,2 805 Narvik, øvrige områder ,3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 32 Statistisk sentralbyrå

35 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 4. Befolkningen fordelt etter alder og kjønn. Norge nord for Saltfjellet og valgkrets -5.. januar 207. Prosent Statistisk sentralbyrå 33

36 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 4 (forts.). Befolkningen fordelt etter alder og kjønn. Norge nord for Saltfjellet og valgkrets -5.. januar 207. Prosent Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 34 Statistisk sentralbyrå

37 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 5. Folkemengde i STN-området, etter kjønn og alder per. januar Kjønn Alder i prosent I alt ,0 0-9 år ,4 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år ,4 90 år og eldre ,0 0-5 år ,4 6-5 år , år ,2 67 år og eldre ,9 Menn ,0 0-9 år ,0 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år ,6 90 år og eldre ,6 0-5 år , 6-5 år , år ,0 67 år og eldre ,6 Kvinner ,0 0-9 år ,9 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år ,4 90 år og eldre ,4 0-5 år ,6 6-5 år , år ,2 67 år og eldre ,4 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 35

38 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 6. Privathusholdning, etter husholdningstype. Norge nord for Saltfjellet. Antall og prosent Husholdningstype Antall husholdninger Prosent I alt STN-området ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Enfamiliehusholdning i alt ,7 94,7 94,0 93,7 93,3 Aleneboende ,4 38,3 38,9 4,3 4,0 Par 3 uten hjemmeboende barn ,3 7,7 9,0 20,7 2, Par 3 med barn (yngste barn 0-7 år) ,7 9,5 7,6 5,8 5,6 Mor/far med barn (yngste barn 0-7 år) , 6,2 6, 5,4 5,0 Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 8 år og over) ,3 3, 2,5 0,7 0,5 Flerfamiliehusholdninger i alt ,3 5,3 6,0 6,3 6,7 Øvrige områder ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Enfamiliehusholdning i alt ,2 96,6 96,4 95,5 95,5 Aleneboende ,8 37,6 39, 4,3 4,0 Par 3 uten hjemmeboende barn ,0 9,5 20,2 2,9 22,4 Par 3 med barn (yngste barn 0-7 år) ,4 22,9 2,2 9, 9, Mor/far med barn (yngste barn 0-7 år) ,8 6,9 6,8 5,7 5,2 Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 8 år og over) ,2 9,7 9,0 7,6 7,8 Flerfamiliehusholdninger i alt ,8 3,4 3,6 4,5 4,5 Gjelder ikke personer bosatt på alders- eller sykehjem. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /- 202 er lagt til grunn. 3 Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. 4 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 5 Statistikk fra og med 204 er ikke direkte sammenlignbar med tidligere årganger. Ugifte studenter som var registrert bosatt hos foreldrene, ble tidligere talt opp i foreldrenes husholdning, selv om de i studietiden oppholdt seg andre steder. Basert på informasjon fra alternative adressekilder, og ved hjelp av en statistisk metode, har vi fra og med 204 statistikken plassert disse studentene i husholdninger på studiestedet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 7. Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. STN-området Levendefødte per 000 kvinner. Kvinnenes alder Samlet fruktbarhetstall år år år år år år år Hele landet STNområde ,5 02,9 36,2 93,3 43,4,7,8,93 2, ,3 96,3 35,2 90, 44,4 9,2,5,87, ,5 77,7 42,7 99,8 54,5 6,3 0,0,85 2, ,7 75,3 22,3 96,9 44,4 6,6,6,78, ,8 75,6 06,4 97,8 52, 0, 2,3,75, , 63,5 0,3 9, 44,7 2,0 0,0,80, ,8 67,8 05,9 90,9 59,0 3,0 0,0,83, ,2 58,5 2, 0, 60,0 4,0 0,8,84, ,7 76,9 09,5 09,8 50,6,0 0,8,90, , 72,3 0,6 07,6 53,5 2,4 0,8,90, ,0 59,9 29,9 8,8 64,5 0,6 0,8,96, , 72,5 09,4 06,8 52,6 2,7 0,9,98, ,7 67,3 93, 5,5 46,4 5,6 0,8,95, ,7 65,0 25,2 03,0 4,3,8 0,0,88, ,5 68,7 94,9 84,4 48,0 7,5 0,6,85, ,6 59,5 2,9 02,9 53,4 5,4 0,6,78, ,7 55,2 0, 97,7 56,7 9,9 2,7,76, ,0 57,9 04,9 95,2 50,9 4,4,6,73, ,0 49, 0,6 00,9 54,8 9, 0,0,7,6 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndelingen av STN området per /-202 er lagt til grunn. For årene er inndelingen av SUF-området for 2005 lagt til grunn og for årene er inndelingen per /-20 lagt til grunn. 2 Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 5-49 år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 36 Statistisk sentralbyrå

39 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 8. Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. Øvrige områder nord for Saltfjellet Levendefødte per 000 kvinner. Kvinnenes alder Samlet fruktbarhetstall år år år år år år år Hele landet Øvrige områder ,4 06,2 34,3 9,0 32,8 5,8 0,2,93, ,2 97,5 32,8 09,4 44,0 6,6 0,2,87 2, ,5 84,5 9,9 04,3 49,0 8,9 0,4,85, ,2 72,5 8,0 98, 45,3 9,4 0,3,78, ,0 74,2 8,6 0,8 44, 8,8 0,2,75, ,7 70, 3,6 02,3 47, 9,2 0,2,80, ,3 70, 2,8 09,7 44,6 8,4 0,3,83, , 74, 25,6 07,9 46, 9,6 0,2,84, , 73,3 24,7 3,0 46,2 8,8 0,3,90, ,5 79,6 27, 4, 53, 9,5 0,3,90 2, ,8 78,3 35,7 5,5 52,7 0,3 0,0,96 2, ,5 80,7 32, 8,2 55, 9, 0,3,98 2, ,0 83,6 23,8 7,9 53, 9,6 0,2,95 2, ,8 70,3 22,9,5 50,8 8,8 0,7,88, ,0 68,7 7,8 07,5 52,3 9,3 0,3,85, ,4 6,7 2,3 0,2 53,9 9,4 0,2,78, ,5 55,6 08,7 05,6 5,9 9,8 0,3,76, ,0 56,9 04,7 0,4 60,4 8,3 0,5,73, ,3 52,7,7 0,0 55,,8 0,6,7,70 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndelingen av STN området per /-202 er lagt til grunn. For årene er inndelingen av SUF-området for 2005 lagt til grunn og for årene er inndelingen per /-20 lagt til grunn. 2 Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 5-49 år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 9 Aldersavhengige dødelighetsrater per middelfolkemengde. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet. 206 Menn Kvinner Alder Hele STNområdet Øvrige STN- Øvrige landet områder 2 Hele landet området områder 2 I alt år år år år år år år år år Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 20. Forventet gjenstående levetid for utvalgte aldere. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Menn Kvinner Alder Hele landet STNområdet Øvrige områder 3 Hele landet STNområdet Øvrige områder 3 0 år 80,6 77,7 79,7 84,2 82,4 84, år 79,8 76,8 78,7 83,3 8,7 83,3 5 år 75,8 72,9 74,8 79,4 77,7 79,3 0 år 70,8 67,9 69,8 74,4 72,8 74,3 20 år 6,0 58,0 60,0 64,5 62,9 64,3 30 år 5,3 48,8 50,4 54,6 53,0 54,5 40 år 4,7 39,3 40,9 44,8 43,3 44,8 50 år 32,2 29,8 3,5 35,2 33,9 35, 60 år 23,2 2,3 22,7 26,0 24,8 26,0 70 år 5,2 3,8 4,8 7,4 6,3 7,5 80 år 8,4 7,8 7,9 9,9 9,4 9,7 Tall for STN-området er gjennomsnitt for årene , mens hele landet og øvrige områder nord for Saltfjellet er for Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 37

40 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 2. Innflytting og utflytting til/fra STN-området, etter kjønn og alder. 206 Flytting til/fra Alder Øvrige områder nord for Norge i alt Saltfjellet 2 Resten av Norge Utlandet I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Innflytting i alt år år år år år år Utflytting i alt år år år år år år Nettoinnflytting i alt år år år år år år Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 22. Flytting mellom og innen kommuner i STN-området, etter kjønn og alder Antall Flytting i forhold til 000 middelfolkemengde I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Alder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. For årgangene 200 og tidligere er inndelingen av STN-området per /-20 lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 38 Statistisk sentralbyrå

41 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 23. Flytting til og fra områder i Norge nord for Saltfjellet, etter ulike geografiske områder i Norge og utlandet. 206 Regional inndeling, Flytting til/fra Norge nord for Saltfjellet I alt STN-området Øvrige områder 2 Resten av landet Utlandet Innflytting Norge nord for Saltfjellet i alt STN-område i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Utflytting Norge nord for Saltfjellet i alt STN-området i alt Øvrige områder i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Nettoinnflytting Norge nord for Saltfjellet i alt STN-området i alt Øvrige områder i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 39

42 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 24. Nettoinnflytting, Norge nord for Saltfjellet, etter kjønn og til-/fraflyttingssted. 206 Regionale inndelinger, Norge nord for I alt STN-området Øvrige områder 2 Resten av landet Utlandet Saltfjellet Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Norge nord for Saltfjellet i alt STN-området i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 40 Statistisk sentralbyrå

43 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 25. Innvandring Innvandring og utvandring til/fra STN-området, etter til-/fraflyttingsregion Til-/fraflyttingsregion I alt Norden Vest- Europa Øst- Europa Afrika Nord- Asia med Amerika og Tyrkia Oceania Sør- og Mellom- Statsløse og Amerika uoppgitt Utvandring Nettoinnvandring Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 4

44 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 26. Skilsmisser i alt, etter barnetall og prosent. Norge nord for Saltfjellet. 206 Antall barn 2 ved skilsmissen Prosent Skilsmisser i alt Barn under 8 år i alt eller 3 eller 0 2 flere flere I alt Norge nord for Saltfjellet i alt ,8 22,6 8, 7,5 00,0 STN-området 3 i alt ,4 4,6,2 5,7 00,0 Øvrige områder 4 i alt ,8 23,8 9,2 6,2 00,0 Finnmark i alt ,5 20,8 9,4 6,3 00,0 STN ,8 2,9 7,6 7,6 00,0 Øvrige områder ,9 26,4 20,0 2,7 00,0 Troms i alt ,6 25,3 5,2 8,9 00,0 STN ,0 24,5 8,2 6,3 00,0 Øvrige områder ,5 25,5 6,8 7,3 00,0 Nordland i alt ,2 20,8 20,4 6,7 00,0 STN , ,0 Øvrige områder ,0 2,3 20,9 6,8 00,0 Etter bosted der mannen (faren) var bosatt da skillsmissen ble innvilget. 2 Tallet på felles barn (under 8 år) i ekteskap oppløst ved skilsmisse. 3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 4 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 27. Folkemengde etter landbakgrunn. Norge nord for Saltfjellet og resten av Norge.. januar 207 Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet og resten av Norge Folkemengde. Landbakgrunn I alt Norge Sverige Finland Russland Øvrig Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Norge nord for Saltfjellet i alt ,7 82,4 2,0 2,0,,4 0,6, 4,6 3, STN-området 2 i alt ,0 83,4 2,0 2,2 2,4 2,8 0,5,2,0 0,4 Øvrige områder 3 i alt ,3 82,2 2,0 2,0 0,9, 0,6, 5,2 3,6 Øst-Finnmark ,3 74,0,2,4 3,9 5,0 2, 4,2 8,4 5,4 STN ,8 74,5,0 0,9 4,3 6,, 3, 7,8 5,4 Øvrige områder , 73,9,3,5 3,8 4,9 2,3 4,4 8,5 5,4 Indre Finnmark ,9 79,7 2,2 2,5 7,3 7,5 0,7 2,0 7,9 8,2 STN ,9 79,7 2,2 2,5 7,3 7,5 0,7 2,0 7,9 8,2 Vest-Finnmark ,4 80,0,9,6 2,2 2,6 0,8,7 5,8 4, STN ,7 8,3,3,3,2 2,3 0,4 0,7 2,4 4,5 Øvrige områder ,8 79,8 2,0,7 2,3 2,6 0,8,8 6, 4, Nord-Troms ,3 85,9,7,8,0,2 0,4 0,7 0,7 0,5 STN ,3 85,9,7,8,0,2 0,4 0,7 0,7 0,5 Sør-/Midt-Troms ,0 82,0 2, 2,2 0,7 0,9 0,5,0 5,6 4,0 STN ,9 86,3 2,2 2,5 0,3 0,3 0,4 0,9 2, 0,0 Øvrige områder ,6 8,5 2, 2, 0,8,0 0,5,0 6,0 4,4 Nordre Nordland ,4 84,4 2, 2,0 0,4 0,5 0,3 0,7 3,8 2,5 STN , 84, 4,5 3,7,3,5 0, 0,7 9,0 0,0 Øvrige områder ,4 84,4 2,0,9 0,4 0,5 0,3 0,7 3,9 2,5 Resten av Norge ,9 73,6 2,4 2,3 0,3 0,3 0,4 0,5 25,0 23,3 Landbakgrunn er eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 42 Statistisk sentralbyrå

45 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 28. Folkemengde etter fødefylke i Norge. Norge nord for Saltfjellet og resten av Norge.. januar 207 Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet og resten av Norge Folkemengde. Fødte i Norge. Fødefylke I alt Finnmark Troms Nordland Resten av Norge Uoppgitt Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Norge nord for Saltfjellet i alt ,8 5,8 33,7 32,8 34,3 34, 8,9 9, 7,4 8,2 STN-området i alt ,8 29,2 49,4 48,9 8,8 8,8 6, 6,9 5,9 6,3 Øvrige områder 2 i alt ,4 3,7 3,0 30,3 38,6 38,0 9,3 9,5 7,7 8,5 Øst-Finnmark ,9 75, 6,4 6,3 4, 3,2 0,3 0, 5,3 5,3 STN ,5 78,4 4,6 4,9 3,3 3,5 9,4 8,9 3,4 4,3 Øvrige områder ,8 74,6 6,8 6,5 4,2 3,2 0,5 0,4 5,7 5,4 Indre Finnmark ,2 79,3 6,8 6,7 2, 2,0 6,7 8,4 3,3 3,6 STN ,2 79,3 6,8 6,7 2, 2,0 6,7 8,4 3,3 3,6 Vest-Finnmark ,8 7,9 9,3 8,9 3,3 3,2 8,0 9,0 6,6 7,0 STN ,2 70,2 8,0 8,9 3,6 3,0 6,6 8,3,6 9,5 Øvrige områder ,2 72, 9,4 8,9 3,2 3,2 8,2 9,0 6,0 6,7 Nord-Troms ,3 5,6 83,4 8,6 2,6 2,8 5,2 5,7 4,4 4,4 STN ,3 5,6 83,4 8,6 2,6 2,8 5,2 5,7 4,4 4,4 Sør-/Midt-Troms ,7 4,7 7,8 69,4 7,8 8,5 9,5 9,2 7,2 8,2 STN ,2 3,5 7,5 67,5,2,7 5,9 6,7 9,2 0,7 Øvrige områder ,8 4,8 7,8 69,6 7,4 8, 9,9 9,5 7,0 7,9 Nordre Nordland ,7 2,0 5,8 6,3 74,8 72,8 8,9 9,4 8,8 9,5 STN ,3,3 7,7 8,8 79,0 79,4 5,5 5,7 5,5 4,8 Øvrige områder ,7 2, 5,8 6,2 74,8 72,7 9,0 9,4 8,8 9,6 Resten av Norge ,7 0,8,,2 3,0 3, 86,5 85,3 8,7 9,6 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 43

46 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 29 Alder/kjønn/ geografisk område STN-området 6 Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over, etter kjønn og aldersgrupper. Norge nord for Saltfjellet.. oktober 206 I alt Grunnskolenivå Videregående skolenivå 3 Antall Prosent 2 Universitets- og høgskolenivå, kort 4 Universitets- og høgskolenivå, lang 5 Ingen eller uoppgitt utdanning I alt Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang I alt ,00 38,30 40,20 7,70 3, år ,00 90,30 9,70 0, år ,00 40,50 46,80 2,30 0, år ,00 35,0 33,90 24,40 6, år ,00 30,20 35,90 25,80 8, år ,00 23,40 45,90 25,40 5, år ,00 30,0 43,0 22,30 4, år ,00 29,80 49,0 8,0 3,00 67 år og over ,00 48,90 39,80 9,60,70 Menn i alt ,00 40,0 44,40 2,20 3, år ,00 92,30 7,60 0, år ,00 46,50 46,50 6,80 0, år ,00 40,80 40,0 4,80 4, år ,00 35,90 42,40 5,0 6, år ,00 27,80 52,90 5,00 4, år ,00 34,00 46,80 5,20 4, år ,00 30,90 5,90 3,70 3,50 67 år og over ,00 43,60 44,30 9,80 2,40 Kvinner i alt ,00 36,30 35,70 23,80 4, år ,00 88,00 2, år ,00 33,20 47,20 9,0 0, år ,00 28,40 26,70 35,60 9, år ,00 23,40 28,30 38,20 0, år ,00 8,30 38,0 37,00 6, år ,00 25,60 38,70 30,50 5, år ,00 28,50 45,90 23,20 2,50 67 år og over ,00 54,00 35,60 9,40,00 Øvrige områder 7 I alt ,00 29,90 40,0 22,20 7, år ,00 88,60,40 0, år ,00 34,20 48,00 7,00 0, år ,00 27,20 32,40 29,20, år ,00 22,90 32,90 29,0 5, år ,00 6,70 40,90 3,30, år ,00 23,00 43,40 25,20 8, år ,00 2,90 50,00 2,80 6,30 67 år og over ,00 36,80 46,80 2,90 3,50 Menn i alt ,00 30,90 44,00 7,30 7, år ,00 9,30 8,70 0, år ,00 39,80 48,80 0,80 0, år ,00 30,70 38,50 2,80 9, år ,00 27,0 39,0 20,70 3, år ,00 8,90 47,40 23,20 0, år ,00 23,60 48,00 9,60 8, år ,00 2,70 5,70 8,60 8,00 67 år og over ,00 30,40 50,30 3,50 5,80 Kvinner i alt ,00 29,00 36,20 27,0 7, år ,00 85,70 4,30 0, år ,00 28,00 47,00 24,20 0, år ,00 23,40 25,70 37,20 3, år ,00 8,20 26,20 38,30 7, år ,00 4,50 34,00 39,80, år ,00 22,50 38,70 30,90 7, år ,00 22,0 48,20 25,0 4,60 67 år og over ,00 42,30 43,70 2,40,50 Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå, ble endret i Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 3 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 4 Universitets- og høgskolenivå, kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år. 5 Universitets- og høgskolenivå, lang, omfatter utdanninger på mer enn fire år, samt forskerutdanninger. 6 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STNområdet for 202 er lagt til grunn. 7 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 44 Statistisk sentralbyrå

47 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 30. Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over per. oktober, etter kjønn og områder Prosent 2 3 Grunnskolenivå Videregående skolenivå 3 Norge nord for Saltfjellet Hele landet Norge nord for Saltfjellet Hele landet Universitet- og høgskolenivå, kort 4 Norge nord for Saltfjellet Hele landet Universitet- og høgskolenivå, lang 5 Norge nord for Saltfjellet Hele landet STN- Øvrige STN- Øvrige STN- Øvrige STN- Øvrige området 6 områder 7 området 6 områder 7 området 6 områder 7 området 6 områder Begge kjønn 58,4 46,4 4,5 32,8 40, 42,9 7,8, 2,3,0 2,4 3,2 Menn 55,9 42,3 38,3 35,8 43,6 44,8 6,9 0,5,7,4 3,7 5,2 Kvinner 6,2 50,6 44,6 29,5 36,7 4, 8,9,7 2,9 0,5,,4 995 Begge kjønn 5,4 40,2 36,4 36,9 42,4 44,5 0,5 4,4 5,2,2 3,0 3,9 Menn 49, 36,5 33,3 40,6 46, 46,8 8,7 3, 4,0,6 4,3 5,8 Kvinner 53,9 43,8 39,4 32,9 38,8 42,4 2,4 5,7 6,3 0,8,7 2, Begge kjønn 48,9 37,9 33,7 37,9 42,3 44,3,7 6,2 7,2,5 3,6 4,8 Menn 47,4 35, 3,4 4,5 45,9 46,5 9,3 4, 5,3,8 4,9 6,7 Kvinner 50,4 40,7 35,9 34, 38,7 42, 4,3 8,2 9,,2 2,4 2, Begge kjønn 45,6 35,4 3,2 38,7 4,7 43,6 3,7 8,5 9,4,9 4,5 5,7 Menn 45,5 34,0 30,0 42,3 45,3 46,0 0,2 5,2 6,5 2, 5,6 7,5 Kvinner 45,6 36,7 32,4 35,0 38,2 4,3 7,6 2,7 22,3,8 3,4 4,0 200 Begge kjønn 42,4 33,2 29, 39,7 4, 42,6 5,4 20,2 2,3 2,5 5,5 7, Menn 43,4 32,9 28,6 43,2 44,8 45,3 0,9 6,0 7,6 2,5 6,3 8,5 Kvinner 4,4 33,5 29,6 35,9 37,4 39,9 20,2 24,4 24,9 2,5 4,8 5,7 20 Begge kjønn 42,0 32,6 28,6 39,7 4,0 42,3 5,8 20,6 2,7 2,6 5,8 7,4 Menn 43, 32,5 28,3 43,4 44,8 45,2 0,9 6,2 7,8 2,5 6,5 8,7 Kvinner 40,7 32,7 29,0 35,6 37,3 39,5 2, 24,9 25,4 2,6 5, 6, 202 Begge kjønn 4,3 32, 28,2 39,7 40,9 42,0 6,3 2,0 22, 2,7 6, 7,7 Menn 42,6 32,2 28,0 43,5 44,6 44,9,4 6,4 8, 2,6 6,7 9,0 Kvinner 39,9 3,9 28,4 35,5 37, 39, 2,8 25,5 26,0 2,8 5,5 6,5 203 Begge kjønn 40,7 3,8 27,9 39,9 40,7 4,7 6,6 2,2 22,4 2,8 6,3 8,0 Menn 42,2 32,2 27,8 43,7 44,4 44,7,5 6,6 8,3 2,6 6,8 9, Kvinner 39, 3,4 27,9 35,9 36,9 38,7 22, 25,8 26,4 2,9 5,9 6,9 204 Begge kjønn 40,0 3, 27,4 40,2 40,7 4,5 6,9 2,6 22,7 2,9 6,7 8,4 Menn 4,5 3,6 27,5 44,3 44,5 44,6,6 6,8 8,5 2,7 7,0 9,4 Kvinner 38,4 30,5 27,3 35,8 36,9 38,4 22,7 26,3 26,9 3, 6,3 7,4 205 Begge kjønn 39,0 30,5 26,9 40,2 40,3 40,9 7,3 2,9 23,0 3,5 7,4 9,2 Menn 40,7 3,2 27, 44,2 44,0 44,,9 7, 8,7 3,2 7,6 0,0 Kvinner 37,2 29,7 26,7 35,7 36,4 37,7 23,2 26,7 27,3 3,9 7,2 8,3 206 Begge kjønn 38,3 29,9 26,5 40,2 40, 40,6 7,7 22,2 23,4 3,8 7,8 9,5 Menn 40, 30,9 26,9 44,4 44,0 43,8 2,2 7,3 9,0 3,4 7,9 0,2 Kvinner 36,3 29,0 26,2 35,7 36,2 37,3 23,8 27, 27,8 4,2 7,7 8,7 Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå, ble endret i Definisjonen av utdanningsnivå for 2006 er lagt til grunn for alle år. 2 Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 3 SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 204 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. For mer informasjon se Om statistikken. 4 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 5 Universitets- og høgskolenivå, kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år. 6 Universitets- og høgskolenivå, lang, omfatter utdanninger på mer enn fire år, samt forskerutdanninger. 7 Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 8 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 45

48 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 3. Personer 6 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Kommuner som er helt eller delvis definert som STNområdet 2.. oktober 206. Prosent 3 Universitets- og Universitets- og Kommune Videregående høgskolenivå, høgskolenivå, Uoppgitt I alt Grunnskolenivå skole-nivå 4 kort 5 lang 6 utdanning STN-området 2 i alt 00,0 38,0 39,9 7,6 3,7 0,8 Øvrige områder 7 i alt 00,0 29,8 39,9 22, 7,7 0, Sør-Varanger,STN 00,0 37,5 42,0 5,3 4,9 0, Sør-Varanger, øvrige områder 00,0 29, 40,8 22,8 6,6 0, Nesseby 00,0 34,2 4,2 8,5 5,0, Tana 00,0 38,0 37,6 8,5 5,0 0, Gamvik 00,0 4,5 35,5 6,7 5,4, Lebesby,STN 00,0 36,2 48,4 2,5 2,2 0, Lebesby, øvrige områder 00,0 44,0 34, 7,0 3,9,0 202 Karasjok 00,0 35,4 33,4 25,3 5,2 0, Porsanger 00,0 32,6 42,8 9,8 4,0 0,8 209 Nordkapp,STN 00,0 5,5 33,4,2 2,9,0 209 Nordkapp, øvrige områder 00,0 36,6 39,8 8,0 4,7 0,9 208 Måsøy,STN 00,0 53,0 34,4 8,6 4,0-208 Måsøy, øvrige områder 00,0 39,2 4,0 4,2 4,5, 207 Kvalsund 00,0 40,5 38,9 6,2 3,0,4 204 Loppa 00,0 46,7 32,8 6,4 3,2 0,9 202 Alta,STN 00,0 39,9 40,6 6,5 2,5 0,5 202 Alta, øvrige områder 00,0 3,3 37,3 24,7 6, 0,6 20 Kautokeino 00,0 39,3 30,4 22,7 5,9,6 943 Kvænangen 00,0 39, 4,4 6,3 2,7 0,5 942 Nordreisa 00,0 34,7 4,2 9,3 3,9 0,9 94 Skjervøy 00,0 40,0 40,2 6,0 3,0 0,8 940 Kåfjord 00,0 42,8 37,2 5,8 3,6 0,6 939 Storfjord 00,0 37,5 4,0 8,2 2,8 0,5 938 Lyngen 00,0 40,9 39,5 5,9 3,0 0,7 936 Karlsøy 00,0 46,2 36,7 3,2 3,5 0,5 933 Balsfjord 00,0 39,4 43,4 4,0 2,7 0,6 925 Sørreisa,STN 00,0 35,5 43,4 8,4 2,5 0,2 925 Sørreisa, øvrige områder 00,0 29,9 45,4 20,6 3,9 0,3 923 Salangen 00,0 30,6 44, 9,8 4,9 0,6 920 Lavangen 00,0 36,4 4,9 7,5 3,5 0,6 99 Gratangen 00,0 36,7 40,7 7,6 3,8,3 93 Skånland 00,0 32,4 43,3 20, 3,7 0,5 902 Tromsø,STN 00,0 47,8 38,6,7,2 0,7 902 Tromsø, øvrige områder 00,0 23,9 35, 25,7 5,0 0,4 853 Evenes,STN 00,0 33,0 50,0 3,8 3,2-853 Evenes, øvrige områder 00,0 3,9 47,7 6,6 3,2 0,6 850 Tysfjord 00,0 37,7 42, 6,3 2,9,0 849 Hamarøy,STN 00,0 36,0 44, 5,6 3,3 0,9 849 Hamarøy, øvrige områder 00,0 30,9 4,2 2,2 5,8 0,8 805 Narvik,STN 00,0 3,5 49,8,7 5,4,6 805 Narvik, øvrige områder 00,0 25,8 44,4 22,5 6,7 0,6 Øvrige kommuner nord for Saltfjellet 00,0 3,7 4,2 20,7 5,7 0,6 Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå, ble endret i Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 204 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. 4 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 5 Universitets- og høgskolenivå, kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år. 6 Universitets- og høgskolenivå, lang, omfatter utdanninger på mer enn fire år, samt forskerutdanninger. 7 Områder nord for Saltfjellet som ikke er definert som virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 46 Statistisk sentralbyrå

49 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 32. Personer 6 år og over, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober 206 Antall Prosent Kommune Universitets- og Annen, ingen eller Universitets- og I alt høgskolenivå uoppgitt utdanning høgskolenivå I alt ,8 STN området i alt ,5 Øvrige områder 2 i alt , Sør-Varanger,STN , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby , Tana , Gamvik , Lebesby,STN , Lebesby, øvrige områder , 202 Karasjok , Porsanger ,0 209 Nordkapp,STN ,3 209 Nordkapp, øvrige områder ,9 208 Måsøy,STN ,6 208 Måsøy, øvrige områder ,9 207 Kvalsund ,8 204 Loppa ,5 202 Alta,STN , 202 Alta, øvrige områder ,0 20 Kautokeino ,2 943 Kvænangen , 942 Nordreisa ,4 94 Skjervøy ,2 940 Kåfjord ,5 939 Storfjord , 938 Lyngen , 936 Karlsøy ,7 933 Balsfjord ,8 925 Sørreisa,STN ,9 925 Sørreisa, øvrige områder ,5 923 Salangen ,9 920 Lavangen ,2 99 Gratangen ,7 93 Skånland ,9 902 Tromsø,STN ,0 902 Tromsø, øvrige områder ,8 853 Evenes,STN ,0 853 Evenes, øvrige områder ,9 850 Tysfjord ,4 849 Hamarøy,STN , 849 Hamarøy, øvrige områder ,3 805 Narvik,STN ,4 805 Narvik, øvrige områder ,3 Øvrige kommuner nord for Saltfjellet ,6 Statistisk sentralbyrå 47

50 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 32 (forts.) Kommune Menn Personer 6 år og over, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober 206 I alt Antall Universitets- og høgskolenivå Annen, ingen eller uoppgitt utdanning Prosent Universitets- og høgskolenivå I alt ,6 STN området i alt ,5 Øvrige områder 2 i alt , Sør-Varanger,STN , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby , 2025 Tana , Gamvik , Lebesby,STN , Lebesby, øvrige områder ,8 202 Karasjok , Porsanger Porsanki ,8 209 Nordkapp,STN , 209 Nordkapp, øvrige områder ,3 208 Måsøy,STN ,6 208 Måsøy, øvrige områder ,7 207 Kvalsund ,2 204 Loppa ,4 202 Alta,STN ,8 202 Alta, øvrige områder ,9 20 Kautokeino ,8 943 Kvænangen , 942 Nordreisa ,7 94 Skjervøy ,0 940 Kåfjord ,7 939 Storfjord ,2 938 Lyngen ,4 936 Karlsøy ,3 933 Balsfjord ,9 925 Sørreisa,STN , 925 Sørreisa, øvrige områder ,0 923 Salangen ,6 920 Lavangen ,3 99 Gratangen ,6 93 Skånland ,8 902 Tromsø,STN ,2 902 Tromsø, øvrige områder , 853 Evenes,STN ,6 853 Evenes, øvrige områder ,3 850 Tysfjord ,8 849 Hamarøy,STN ,9 849 Hamarøy, øvrige områder ,5 805 Narvik,STN ,3 805 Narvik, øvrige områder ,8 Øvrige kommuner nord for Saltfjellet ,7 48 Statistisk sentralbyrå

51 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 32 (forts.) Kommune Kvinner Personer 6 år og over, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober 206 I alt Antall Universitets- og høgskolenivå Annen, ingen eller uoppgitt utdanning Prosent Universitets- og høgskolenivå I alt ,8 STN området i alt ,0 Øvrige områder 2 i alt , Sør-Varanger,STN , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby , Tana , Gamvik , Lebesby,STN , Lebesby, øvrige områder ,9 202 Karasjok , Porsanger Porsanki ,5 209 Nordkapp,STN ,4 209 Nordkapp, øvrige områder ,9 208 Måsøy,STN ,8 208 Måsøy, øvrige områder ,8 207 Kvalsund ,7 204 Loppa , 202 Alta,STN ,8 202 Alta, øvrige områder ,3 20 Kautokeino ,0 943 Kvænangen ,4 942 Nordreisa ,2 94 Skjervøy ,5 940 Kåfjord ,9 939 Storfjord ,5 938 Lyngen , 936 Karlsøy ,7 933 Balsfjord ,0 925 Sørreisa,STN , 925 Sørreisa, øvrige områder ,2 923 Salangen ,7 920 Lavangen ,4 99 Gratangen ,6 93 Skånland ,4 902 Tromsø,STN ,3 902 Tromsø, øvrige områder ,5 853 Evenes,STN ,5 853 Evenes, øvrige områder ,6 850 Tysfjord ,9 849 Hamarøy,STN ,2 849 Hamarøy, øvrige områder ,2 805 Narvik,STN ,2 805 Narvik, øvrige områder ,9 Øvrige kommuner nord for Saltfjellet ,6 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 49

52 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 33. Personer år, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober 206 Personer år i alt Utdanning på universitets- og høgskolenivå. Antall Utdanning på universitets- og høgskolenivå. Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,0 25,6 45,4 STN-området i alt , 6,7 39,4 Øvrige områder i alt ,0 26,8 46, Sør-Varanger,STN ,6 2,9 42, Sør-Varanger, øvrige områder ,4 27,0 45, Nesseby ,3 8, 5, Tana ,5 2,2 37, Gamvik ,5 26,6 36, Lebesby,STN ,4 7,6 34, Lebesby, øvrige områder ,8 8,5 45,2 202 Karasjok ,5 8,0 44, Porsanger ,0 6,0 4,8 209 Nordkapp,STN ,8 5,0 8,8 209 Nordkapp, øvrige områder ,8 9,7 45, 208 Måsøy,STN ,9-20,0 208 Måsøy, øvrige områder ,2 9,4 38,2 207 Kvalsund ,5 8,0 48,8 204 Loppa ,4 7,8 34, 202 Alta,STN ,6 5,0 40,3 202 Alta, øvrige områder ,8 22,4 44,0 20 Kautokeino ,4 6,6 53,8 943 Kvænangen ,5 23,0 37,4 942 Nordreisa ,5 7,6 38,4 94 Skjervøy ,3 5,4 36,4 940 Kåfjord ,5 5,4 45, 939 Storfjord ,2 4,2 40,3 938 Lyngen ,3 5,8 35,9 936 Karlsøy ,3 5,8 34, 933 Balsfjord ,9 3,4 3,5 925 Sørreisa,STN ,2 3,9 37,3 925 Sørreisa, øvrige områder ,4 2,0 38,2 923 Salangen ,8 9,2 34,5 920 Lavangen ,6 3,4 27,4 99 Gratangen ,6 7,5 45,0 93 Skånland ,5 6,8 48,0 902 Tromsø,STN ,6 2,3 35,4 902 Tromsø, øvrige områder ,0 37,5 57,0 853 Evenes,STN ,4 23, 8,8 853 Evenes, øvrige områder ,3 6,5 32,0 850 Tysfjord ,7 7,8 38,2 849 Hamarøy,STN , 9, 30,8 849 Hamarøy, øvrige områder ,8 25,8 48,4 805 Narvik,STN ,5 2,4 26, 805 Narvik, øvrige områder ,2 28,9 44,8 Øvrige kommuner nord for Saltfjellet ,0 23,0 42, Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 50 Statistisk sentralbyrå

53 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 34 Utdanningsprogram i Videregående trinn og kjønn Elever som startet i videregående trinn for første gang høsten 20, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent Elever i alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse 2 Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis STN-området 3 i alt ,8 5,7 0, 8,4 23,0 Studieforberedende utdanningsprogram 36 64,2 3,9 4, 0,8 7,0 Menn 30 64,6 2,3 3, 3,8 6,2 Kvinner 86 64,0 5, 4,8 8,6 7,5 Studiespesialisering 27 63,8 3,3 4,8 0,7 7,4 Idrettsfag 32 59,4 2,9. 5,6 3, Musikk, dans og drama 3 84,6 7,7.. 7,7 Yrkesfaglig studieretninger ,5 6,9 4, 6,8 33,8 Menn ,3 9,0 5,9 5,5 33,2 Kvinner 85 3,9 3,5,4 8,6 34,6 Bygg- og anleggsteknikk 44 29,5 20,5 22,7 9, 8,2 Design- og håndtverk 37 2,6 0,8 5,4 24,3 37,8 Elektrofag 75 6,0 28,0 24,0 6,7 25,3 Helse- og sosialfag 92 32,6 4, 9,8 2,2 4,3 Medier og kommunikasjon 39 43,6 2,8 7,7 7,7 28,2 Naturbruk 22 40,9 9, 9, 4,5 36,4 Restaurant- og matfag 3 22,6 9,7 6, 6,5 45,2 Service og samferdsel 8 38,9 6,7,, 22,2 Teknikk og industriell produksjon 6 27,6 7,2 3,8 3,4 37,9 Øvrige områder nord for Saltfjellet 4 i alt ,0 7,5 7,5 7,2 7,9 Studieforberedende utdanningsprogram ,0 4,5 2,4 7,9 5,2 Menn ,7 4,5 3,5,7 5,5 Kvinner 20 74,2 4,5,6 4,9 4,9 Studiespesialisering ,5 4,4 2,5 7,7 4,9 Idrettsfag 290 7,4 3,4 2,8 8,6 3,8 Musikk, dans og drama 75 62,9 7,, 9, 9,7 Yrkesfaglig studieretninger ,6 20,,9 6,5 28,9 Menn ,5 23,3 2,8 6,4 3,0 Kvinner ,9 5,7 0,6 6,7 26, Bygg- og anleggsteknikk 2 26, 20,4,4 0,4 3,8 Design- og håndtverk 73 28,3 5,0 2,7 7,5 36,4 Elektrofag 40 7,0 37,2 6,2 3,7 25,9 Helse- og sosialfag ,2 8,3 9,2 8,3 22,0 Medier og kommunikasjon 97 58,4 5,7 3,0,7,2 Naturbruk 0 36,6 8,9 0,9 3,0 40,6 Restaurant- og matfag 63 2,5 6,6 6,6 4,9 40,5 Service og samferdsel 76 3,8 7,0 0,8 8,0 32,4 Teknikk og industriell produksjon 506 3,4 6,2 4,0 3,4 35,0 Elever i alternativ opplæring er inkludert. 2 Fullført opplæring betyr at eleven/lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag-/svennebrev. 3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 4 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 5

54 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 35. Elever/studenter, etter skoleslag og sosial bakgrunn. Norge nord for Saltfjellet.. oktober 206. Prosent Skoleslag/geografisk område Elever/ studenter i alt Høyere utdanning mer enn fire år Høyere utdanning t.o.m. fire år Foreldrenes utdanningsnivå Videregående nivå Grunnskolenivå Uoppgitt STN-området i alt ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Studieforberedende utdanningsprogram , 25,2 7,7 9,6,8 Yrkesfaglige utdanningsprogram 963 8,5 7,0 22,6 22,2 25,3 Lærlinger 563 6,4 9,6 3,9 2,8 8,2 Videregående utdanning i utlandet 4 0,3 0, 0,0 0,2 - Annen videregående utdanning 35,8 0,6 0,5 0,7 2,4 Folkehøgskole 70 0,9 2,0, 0,9,8 Arbeidsmarkedskurs 25 0,9 0, 0,5, 2,9 Fagskoleutdanning 66,8 2, 3,8 6,3 6,5 Universiteter og vitenskapelige høgskoler ,7 34,9 33,7 34, 30,6 Statlige høgskoler 27 4,2 5,5 4,2 0, 9,4 Andre høgskoler 3 77,5,9,4,4 0,6 Høyere utdanning i utlandet 42,8, 0,6 0,5 0,6 Øvrige områder 4 nord for Saltfjellet i alt ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Allmennfaglige studieretninger ,7 24,7 5,3 3,0 9,7 Yrkesfaglige studieretninger ,7 3,0 8,3 22,9 22,3 Lærlinger ,2 7,9 2,2,5 6,2 Videregående utdanning i utlandet 50 0,4 0, 0, 0, - Annen videregående utdanning 288 0,5 0,6 0,6,0 2,2 Folkehøgskole 449,6,5 0,9 0,5 0,3 Arbeidsmarkedskurs 284 0, 0, 0,4, 6,5 Fagskoleutdanning 948 0,8,6 3,4 4, 2,2 Universiteter og vitenskapelige høgskoler ,7 43,5 42, 39,8 47,5 Statlige høgskoler 307 3, 3,3 3,5 3,6 2,4 Andre høgskoler#3 874,9 2,5 2,4,7 0,6 Høyere utdanning i utlandet 403 2,3,2 0,7 0,5 0,2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling nord for Saltfjellet. STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Elever i alternativ opplæring er inkludert. 3 Andre høgskoler inkluderer Militære høgskoler, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler. 4 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 52 Statistisk sentralbyrå

55 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 36. Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter kurstype, studieretning/utdanningsprogram og kjønn.. oktober 206 Prosentandel Prosentandel Videregående Videregående menn av alle i kvinner av alle i Grunnkurs / kurs I / kurs II / videregående videregående Videregående Videregående Videregående I alt opplæring opplæring trinn trinn 2 trinn 3 STN-området 2 i alt ,0 46, Videregående opplæring i alt ,4 5, Idrettsfag 84 58,3 4, Musikk, dans og drama 39 4,0 59, Studiespesialisering ,5 64, Kunst, design og arkitektur 6-00, Medier og kommunikasjon, studieforberedende 8 6, 38, Byggfag- og anleggsteknikk 89 94,4 5, Design og håndverk 4 4,6 85, Elektrofag 47 89, 0, Helse- og oppvekstfag 260 6,5 83, Media og kommunikasjon 34 47, 52, Naturbruk 8 65,3 34, Restaurant- og matfag 4 39,0 6, Service og samferdsel 64 60,9 39, Teknikk og industriell produksjon 69 94, 5, Lærlinger ,6 27, Lærekandidater 23 56,5 43, Fagskoleutdanning 66 60,2 39, Elever i folkehøgskoler 70 42,9 57, Deltakere i arbeidsmarkedskurs 25 84,0 6, Elever i annen videregående utdanning 35 5,4 48, Øvrige områder 3 i alt ,0 46, Videregående opplæring i alt ,9 5, Idrettsfag ,4 40, Musikk, dans og drama ,9 67, Studiespesialisering ,4 59, Kunst, design og arkitektur 59 8,6 8, Medier og kommunikasjon, studieforberedende 49 47,7 52, Byggfag- og anleggsteknikk 572 9,8 8, Design og håndverk 320 3, 86, Elektrofag , 6, Helse- og oppvekstfag 82 8,2 8, Media og kommunikasjon ,3 50, Naturbruk ,6 37, Restaurant- og matfag ,2 47, Service og samferdsel 553 6,5 38, Teknikk og industriell produksjon ,3 0, Lærlinger ,9 5, Lærekandidater 32 64, 35, Fagskoleutdanning ,0 44, Elever i folkehøgskoler ,3 24, Deltakere i arbeidsmarkedskurs ,3 57, Elever i annen videregående utdanning 288 7,2 28, Ny struktur i videregående opplæring. Kunnskapsløftet 2006/ Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STNområdet per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 53

56 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 37. Studenter ved universitet og høgskoler, etter kjønn og formelt bosted. Norge nord for Saltfjellet.. oktober 206 Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet I alt Høgskoler 2 I alt Menn Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler 3 I alt Høgskoler Universiteter og vitenskapelige høgskoler I alt Høgskoler Universiteter og vitenskapelige høgskoler Regional inndeling i alt STN-området 4 i alt Øvrige områder 5 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Studiested er i mange tilfeller forskjellig fra formelt bosted. 2 Statlige, private og militære høgskoler. 3 Vitenskapelige høgskoler: Arkitekturog designhøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI, Misjonshøgskolen, Norges handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk. 4 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 5 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 38. Antall elever med samisk som.- og 2.-språk. Grunnskolen per. oktober. Hele landet Elever i alt Elever med samisk som opplæringsmålform 2 i alt Elever med nordsamisk som førstespråk Elever med nordsamisk som andrespråk Elever med lulesamisk som førstespråk Elever med lulesamisk som andrespråk Elever med sørsamisk som førstespråk Elever med sørsamisk som andrespråk Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå -4 og nivå -7 etter samisk lærerplan. 2 Elever som har samisk som opplæringsmålform får all undervisning på samisk. Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI): 54 Statistisk sentralbyrå

57 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 39 Samisk språk i grunnskolen per. oktober 206. Utvalgte områder Hele landet Forvaltningsområde Finnmark Troms Nordland Oslo Elever i alt Elever med samisk som opplæringsmålform 2 i alt årstrinn i alt årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn i alt årstrinn : årstrinn : 4-0. årstrinn : - - Elever med nordsamisk som førstespråk, i alt Elever med nordsamisk som andrespråk 2 3, i alt Elever med nordsamisk som andrespråk 3 4, i alt Elever med lulesamisk som førstespråk, i alt Elever med lulesamisk som andrespråk 2 3, i alt : - - Elever med lulesamisk som andrespråk 3 4, i alt Elever med sørsamisk som førstespråk, i alt : - : - Elever med sørsamisk som andrespråk 2 3, i alt Elever med sørsamisk som andrespråk 3 4, i alt 23 : Med forvaltningsområdet menes forvaltningsområdet for samisk språk, fastsatt i henhold til 3. i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). I forvaltningsområdet gjelder særskilte regler for bruk av samisk språk. Området består per. oktober 2009 av kommunene Tysfjord, Kåfjord, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana, Nesseby, Lavangen og Snåsa. I disse kommunene skal også elevene ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk. Elever innenfor forvaltningsområdet ligger også under de enkelte fylker i tabellen. 2 Elever som har samisk som opplæringsmålform får all undervisning på samisk. Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet. 3 Samisk som andrespråk 2 omfatter elever som gjennomfører nivå -7 etter samisk lærerplan. 4 Samisk som andrespråk 3 omfatter elever som gjennomfører nivå -4 etter samisk lærerplan. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI): Tabell 40 Antall elever med samisk i fagkretsen i den videregående skolen, etter fylke der hvor det er flere enn fem elever Skoleåret 20/202 Første- Andrespråk språk Totalt Skoleåret 202/203 Skoleåret 203/204 Skoleåret 204/205 Skoleåret 205/206 Skoleåret 206/207 Første- Andre- Første- Andrespråk Totalt språk språk Totalt språk språk Totalt språk språk Totalt Første- Andre- Første- Andre- Første- Andre- språk språk Totalt språk Hele landet Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Resten Resten av landet inkluderer også fylkene Nordland og Nord-Trøndelag. 2 Resten av landet inkluderer også Nord-Trøndelag. 3 Resten av landet inkluderer også Nordland Kilde: Utdanningsdirektoratet. Statistisk sentralbyrå 55

58 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 4. Kommune Samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring 2, barn i samiske barnehager og barn med samisk språkopplæring. 206 Antall samiske barnehager Samiske barnehager Antall barn i samiske barnehager Antall samiske barn i barnehagene 3 Antall barnehager med samisk språkopplæring Samisk språkopplæring Antall barn med samisk språkopplæring Hele landet i alt Sør-Varanger Nesseby Tana Karasjok Porsanger Alta Kautokeino Vadsø Nordreisa Kåfjord Lyngen : 924 Målselv Lavangen Skånland Kvæfjord Tromsø Harstad : 850 Tysfjord Saltdal Grane Snåsa 8 8 : 74 Stjørdal : 653 Melhus : 640 Røros Bjugn : 60 Trondheim : 0604 Kongsberg : 050 Lillehammer : 0432 Rendalen : 030 Oslo : Barnehager med vedtekter som viser at driften bygger på samisk språk og kultur, og som etter søknad har mottatt tilskudd fra Sametinget. 2 Barnehager som ikke er samiske barnehager, men som har mottatt tilskudd fra Sametinget for å gi særskilt tilbud om opplæring i samisk språk og kultur. 3 Samiske barnehager kan også ha avdelinger for ikke-samiske barn. Antall samiske barn omfatter de barn som etter opplysning fra barnas foreldre er samer. Kilde: Sametinget og Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 56 Statistisk sentralbyrå

59 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 42. Inntektsregnskap for husholdninger. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet. Andel husholdninger, andel av samlet inntekt og gjennomsnitt for husholdninger med beløp. 205 Hele landet STN-området 2 Øvrige områder 3 Gjennom- Gjennom- Gjennom- Andel hus- Andel av snitt for hus- Andel husholdninger Andel av snitt for hus- Andel hus- Andel av snitt for husholdninger samlet holdninger samlet holdninger holdninger samlet holdninger med beløp. inntekt. med beløp. med beløp. inntekt. med beløp. med beløp. inntekt. med beløp. Prosent Prosent Kroner Prosent Prosent Kroner Prosent Prosent Kroner Yrkesinntekt 4 77,4 67, ,5 6, ,5 66, Lønn 75,5 63, , 55, ,2 63, Netto næringsinntekt 2,4 4, ,8 5, ,5 3, Kapitalinntekt 98,7 7, ,9 2, ,7 4, Skattepliktige overføringer 5 68,9 23, ,2 33, ,2 26, Ytelser fra folketrygden 43,6 5, , 24, ,2 7, Arbeidsledighetstrygd 7,2 0, ,2 0, , 0, Sykepenger fra Folketrygden 28,0 2, ,5 3, ,7 2, Skattefrie overføringer 45, 2, ,2 2, ,3 2, Barnetrygd 29,6 0, ,3 0, , 0, Bostøtte 5,6 0, ,3 0, ,3 0, Sosialhjelp 4,7 0, ,3 0, , 0, Samlet inntekt 99,4 00, ,5 00, ,4 00, Utlignet skatt og negative overføringer 96,0 25, ,0 2, ,8 24, Inntekt etter skatt 99,4 74, ,5 78, ,4 75, Antall husholdninger Studenter er utelatt. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 4 Ekskl. sykepenger og fødselspenger. 5 Inkl. sykepenger og fødselspenger Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå. Tabell 43. Gjennomsnittlig inntekt og skatt for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet. 205 Hele landet STN-området Øvrige områder 2 Bruttoinntekt Personinntekt lønn Personinntekt pensjoner Næringsinntekt Renter bankinnskudd Mottatt aksjeutbytte Inntektsfradrag Minstefradrag Renter av gjeld Underskudd i næring, inkl. tidligere år Toppskattegrunnlag Alminnelig inntekt etter særfradrag Sum utlignet skatt Av dette 4 : Toppskatt Fellesskatt Medlemsavgift til folketrygden Antall bosatte personer 7 år og eldre Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 3 Både skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte. 4 Sum utlignet skatt (inkl. formuesskatt) er redusert med skattefradrag, mens de enkelte skattene er før skattefradrag blir trukket ut. Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 57

60 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 44. Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatt for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet. 205 Hele landet STN-området Øvrige områder 2 Skattepliktig bruttoformue Skattepliktig bruttofinanskapital Bankinnskudd Sum verdipapir Skattepliktig realkapital i alt Faste eiendommer, anlegg og skog Selveid bolig Gjeld Skattepliktig nettoformue Formuesskatt i alt Antall bosatte personer 7 år og eldre Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå. Tabell 45. Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet. 205 Hele landet STN-området Øvrige områder 2 Bruttoskatt Sum fradrag i skatt Finnmarksfradrag Fradrag for boligsparing for ungdom Skattebegrensning Skattefradrag for alderspensjonister Skattereduksjon vedr. overgangsregler for pensjonister Utlignet skatt Antall bosatte personer 7 år og eldre Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå. Tabell 46. Prosent 90 Sysselsatte 5-74 år, etter kjønn og aldersgruppe#. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal 206. Prosent STN-området². Menn STN-området². Kvinner Øvrige områder³. Menn Øvrige områder³. Kvinner 5-9 år år år år år år år år år år år år 58 Statistisk sentralbyrå

61 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 47. Sysselsatte (ikke inkludert selvstendig næringsdrivende) personer 5-74 år, etter kjønn og stillingsprosent i hovedjobben. 4. kvartal 206. Norge nord for Saltfjellet. Prosent I alt Menn Kvinner Regional inndeling, Norge Under % Under % Under % nord for Saltfjellet 50 % 99 % eller 50 % 99 % eller 50 % 99 % eller I alt stilling stilling mer I alt stilling stilling mer I alt stilling stilling mer Norge nord for Saltfjellet i alt 00,0 0,9 5,4 73,7 00,0 7,5 7,9 84,6 00,0 4,5 23, 62,3 STN-området i alt 00,0 2,5 8,0 69,5 00,0 8,2 9,0 82,8 00,0 6,9 27,4 55,7 Øvrige områder 2 i alt 00,0 0,7 5,0 74,3 00,0 7,4 7,8 84,8 00,0 4,2 22,5 63,3 Øst-Finnmark STN 00,0 3,5 6,0 70,5 00,0 9, 8,3 82,6 00,0 8,0 23,7 58,2 Øvrige områder 00,0 9,2 3,4 77,4 00,0 7,2 8,4 84,4 00,0,2 8,6 70,2 Indre Finnmark STN 00,0 2, 5,6 72,3 00,0 9,6 9,2 8,2 00,0 4,4 2,4 64,2 Vest-Finnmark STN 00,0,9 7,9 70,3 00,0 7,9 8,0 84, 00,0 6,5 29,4 54, Øvrige områder 00,0 0,2 2,8 77,0 00,0 6,7 7, 86, 00,0 3,8 8,7 67,5 Nord-Troms STN 00,0 3,4 9,4 67,2 00,0 8,6 9,7 8,7 00,0 8,4 29,4 52,2 Sør-/Midt-Troms STN 00,0,8 9,3 68,9 00,0 6,8 8,7 84,5 00,0 7,4 3,2 5,4 Øvrige områder 00,0,0 3,4 75,6 00,0 7,9 7,3 84,8 00,0 4,4 9,8 65,9 Nordre Nordland STN 00,0,0 6,2 72,8 00,0 6,6 8,0 85,4 00,0 6,5 26,6 56,9 Øvrige områder 00,0 0,8 7, 72, 00,0 7,2 8,2 84,6 00,0 4,5 26,4 59, Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Inndelingen av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 48. Næringsområde Sysselsatte personer 5-74 år, etter kjønn og næring. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Antall Prosent I alt I alt Menn Kvinner I alt I alt Menn Kvinner STN-området i alt ,0 00,0 00,0 00, Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 8,6 3,6 2, Bergverksdrift og utvinning ,2,2 2, 0, Industri ,7 7,3 0,6 3, Elektrisitet, vann og renovasjon ,5,8 2,9 0, Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 9,3 6,0, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,4 8,0 20,9 4, Informasjon og kommunikasjon ,3,2,3, Finansiering og forsikring ,5 0,3 0,3 0, Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift ,8 5,9 6,2 5,5 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring ,6 7,9 8,2 7,6 85 Undervisning ,8 9,8 5,7 4, Helse- og sosialtjenester ,8 24,7 8,6 43, Andre sosiale og personlige tjenester ,0 3,3 2,7 4, Uoppgitt ,6 0,9,0 0,7 Øvrige områder 2 i alt ,0 00,0 00,0 00, Jordbruk, skogbruk og fiske ,4 3,4 5,6, Bergverksdrift og utvinning ,,2 2,0 0, Industri ,2 5,5 8,0 2, Elektrisitet, vann og renovasjon ,4,5 2,3 0, Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 8,6 5,0, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,5 22,4 25,7 8, Informasjon og kommunikasjon ,9,6 2,2 0, Finansiering og forsikring ,3 0,9 0,9 0, Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift ,9 8,0 8,8 7, 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring ,4 8,9 9,8 8,0 85 Undervisning ,8 9,9 6,9 3, Helse- og sosialtjenester ,2 24,5 9,8 40, Andre sosiale og personlige tjenester ,0 3,2 2,5 3,9 Uoppgitt ,4 0,4 0,6 0,3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå 59

62 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 49. Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år, etter kjønn. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal 206 Personer i alt Sysselsatte I alt Menn Kvinner Antall Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,5 66,5 64,4 STN-området i alt ,3 6,5 6, Øvrige områder 2 i alt ,2 64,9 67,4 Øst-Finnmark ,2 62,8 63,5 STN ,9 57,6 58,2 Øvrige områder , 63,8 64,5 Indre Finnmark ,7 6,8 65,7 STN ,7 6,8 65,7 Vest-Finnmark ,7 66,5 64,9 STN ,6 60,6 56, Øvrige områder ,5 67,2 65,7 Nord-Troms ,6 6,9 6,3 STN ,6 6,9 6,3 Sør-/Midt-Troms ,5 68,9 66,0 STN ,3 62,9 59,6 Øvrige områder , 69,6 66,6 Nordre Nordland ,6 65,9 63,2 STN ,5 57,5 55,2 Øvrige områder ,7 66, 63,4 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 60 Statistisk sentralbyrå

63 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 50. Sysselsatte personer i alderen 5-74 år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, alder, næring og regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal 206 Næringsgruppe Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Sysselsatte personer, STN-området 2 I alt Menn Kvinner 5-74 år 5-29 år år år 5-29 år år år Prosent I alt 5-74 år STN-området i alt , Jordbruk, skogbruk og fiske , Bergverksdrift og utvinning , Industri , Elektrisitet, vann og renovasjon , Bygge- og anleggsvirksomhet , Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet , Informasjon og kommunikasjon , Finansiering og forsikring , Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift ,5 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring ,5 85 Undervisning , Helse- og sosialtjenester , Andre sosiale og personlige tjenester ,6 Uoppgitt ,3 Norge nord for Saltfjellet i alt STN-området i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 6

64 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 5 Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år i alt og med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn og regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal 206 Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Personer i alt Sysselsatte Arbeidssted utenfor bostedskommunen Antall Antall Antall I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Norge nord for Saltfjellet i alt STN-området i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 52. Virksomheter, etter næringshovedområder og størrelsesgrupper. STN-området i alt.. januar 207 Næring Ansatte Uten ansatte I alt i alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte eller flere STN-området i alt A - Jordbruk, skogbruk og fiske B - Bergverksdrift og utvinning C - Industri D - Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning E - Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet F - Bygge- og anleggsvirksomhet G - Varehandel, reparasjon av motorvogner H - Transport og lagring I - Overnattings- og serveringsvirksomhet J - Informasjon og kommunikasjon K - Finansierings- og forsikringsvirksomhet L - Omsetning og drift av fast eiendom M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting N - Forretningsmessig tjenesteyting O - Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underordnet offentlig forvaltning P - Undervisning Q - Helse- og sosialtjenester R - Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter S - Annen tjenesteyting Uoppgitt Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per..202 er lagt til grunn. Kilde: Virksomhets- og foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrå. 62 Statistisk sentralbyrå

65 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 53. Antall rein i vårflokk per 3. mars, etter reinbeiteområde. Reindriftsårene 2004/ /207 Reinbeiteområde 2004/ / / / / / 200 Hele landet Øst-Finnmark Polmak/ Varanger Karasjok Vest-Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag/ Hedmark Tamreinlagene mars benyttes fordi. april er fristen for å gi melding om reindriften det siste driftsåret til distriktsstyret. 2 Ukorrigerte tall. Kilde: Landbruksdirektoratet Tabell / 20 20/ / / / 205 Rein tatt av rovvilt, krevd erstattet og blitt erstattet, etter type rovvilt som har tatt reinen. Utvalgte områder. Reindriftsåret 205/206 Antall rein krevd erstattet etter rovvilt som tok reinen Geografisk område I alt Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Hele landet Finnmark STN Øvrige områder Troms STN Øvrige områder Nordland STN Øvrige områder nord for Saltfjellet Områder sør for Saltfjellet Resten av landet Antall rein erstattet etter rovvilt som tok reinen Andel av krevd I alt Gaupe Jerv Bjørn Ulv Uspesifisert Kongeørn fredet rovvilt 4 erstatning gitt. Prosent Hele landet ,8 Finnmark ,3 STN ,0 Øvrige områder ,4 Troms ,6 STN ,0 Øvrige områder ,0 Nordland ,8 STN ,0 Øvrige områder nord for Saltfjellet ,3 Områder sør for Saltfjellet ,6 Resten av landet ,9 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 3 Noe erstatning er gitt til reindriftslaget når det ikke har vært mulig å identifisere eieren. Både kravene og erstatningene i disse tilfellene er plassert under resten av landet da korrekt bosted ikke har vært mulig å finne. 4 Erstatning er gitt, men det er ikke fastsatt hva slags rovvilt som har tatt reinen. Kilde: Miljødirektoratet. 205/ / Statistisk sentralbyrå 63

66 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 55. Elgjakt. Tillatt felt og felte dyr. Utvalgte kommuner.990, 995, 2000, 202, 205 og Tillatt felt Felte dyr Tillatt felt Felte dyr Tillatt felt Felte dyr Tillatt felt Felte dyr Tillatt felt Felte dyr Tillatt felt Felte dyr 2030 Sør-Varanger Nesseby Tana Gamvik Lebesby Karasjok Porsanger Nordkapp Måsøy Kvalsund Loppa Alta Kautokeino Kvænangen Nordreisa Skjervøy Kåfjord Storfjord Lyngen Karlsøy Balsfjord Sørreisa Salangen Lavangen Gratangen Skånland Tromsø Evenes Tysfjord Hamarøy Narvik Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området. 2 I noen kommuner er det ikke fullt samsvar mellom arealet fellingstillatelsen gjelder for og jaktarealet for de felte dyrene. Kilde: Småvilt- og rådyrjakt, Statistisk sentralbyrå. Tabell 56. Fylke Antall felte ryper. 2005/ /207. Utvalgte fylker 2005/ / / / / Finnmark Lirype Fjellrype Troms Lirype Fjellrype Nordland Lirype Fjellrype Kilde: Småvilt- og rådyrjakt, Statistisk sentralbyrå. 200/ 20 20/ / / / / / Statistisk sentralbyrå

67 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 57. Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og gjennomsnittlig bruksstørrelse i STN-området Jordbruksbedrifter etter bruksstørrelse Gjennomsnittlig bruksstørrelse I alt 0-49 dekar dekar dekar 200 dekar og mer I alt 0-49 dekar dekar dekar 200 dekar og mer ,0 26,0 70, 40,4 258, ,7 30,7 72,3 4,2 264, ,6 30,0 73,5 44,3 279, ,8 29,7 73,9 44,3 279, , 30,5 74, 45,7 285, ,8 29,0 73,6 46, 294, ,0 30, 75,3 48,0 300, , 29,8 75,7 46,5 30, ,5 29,3 75,4 47,5 306, , 27,9 76,2 48,3 35, ,8 25,7 76, 49, 322, ,2 25,4 75,3 53,4 330, ,3 24,2 75,2 52,4 337, , 26, 74,3 50,2 345, ,5 25, 73,6 52,5 356, ,2 25,7 74,6 50,9 359, ,4 26,0 75,0 49,9 367, ,8 26,8 75, 48,9 378, , 25,3 76,0 50,4 39, ,6 23,8 75,2 5, 40,5 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 58. Jordbruksareal i drift i STN-området. Dekar Jordbruksareal i drift i alt Rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster Poteter Andre vekster på åker og i hage inkl. brakk Eng til slått og beite Av dette fulldyrka eng I alt Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 65

68 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 59. Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og etter regional inndeling Norge nord for Saltfjellet Jordbruksbedrifter i alt 0-49 dekar Jordbruksareal i drift dekar dekar 200 dekar og mer Jordbruksbedrifter i alt 0-49 dekar Jordbruksareal i drift dekar og dekar dekar mer I alt STN-område i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN : 4 : 0 Øvrige områder : 39 : 504 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 60. Jordbruksareal i drift, etter regional inndeling Norge nord for Saltfjellet Dekar Rotvekster til fôr, Jordbruksareal grønnfôr og i drift i alt silovekster Andre vekster på Poteter åker og i hage inkl. brakk Eng til slått og beite Av dette I alt fulldyrka eng I alt STN-område i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 66 Statistisk sentralbyrå

69 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 6. Jordbruksbedrifter med forskjellige husdyr og gjennomsnittlig buskapsstørrelse i STN-området Jordbruksbedrifter med Dyretall per jordbruksbedrift Storfe Sau over år Mjølkegeiter Svin Storfe Sau over år Mjølkegeiter I alt Kyr I alt Kyr ,8,3 28,5 59, ,6 3,0 46,5 64, ,0 4,0 47,4 68, ,6 3,8 49,7 70, ,4 4,0 52,9 73, ,3 4,5 55,9 77, ,9 4,7 58,9 79, ,6 5,0 63, 79, ,6 5, 68, 79, ,3 5,6 70,5 80, ,9 6,0 70,8 8, ,8 6,9 75,2 84, ,3 7,3 77,4 89, ,4 7,8 79, 95, ,6 8, 77,8 99, ,0 8,5 80,9 07, ,5 9, 84,6 2, ,2 9,5 87,8 34, ,2 9,9 9, 37, ,7 20,3 90,9 39,0 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 62. Husdyr i STN-området Storfe Svin Hester Sau over år Mjølkegeiter Høner I alt Kyr Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 67

70 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 63 Husdyr, Norge nord for Saltfjellet. 206 Regional inndeling, Norge nord for Storfe Sau over år Mjølkegeiter Avlssvin Høner Saltfjellet I alt Kyr I alt STN-område i alt Øvrige områder 2 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 64. Jordbruksbedrifter, etter hovedbruker og gjennomsnittsalder for hovedbruker i STN-området Jordbruksbedrifter i alt Mannlig hovedbruker Kvinnelig hovedbruker Upersonlig bruker Gjennomsnittsalder for hovedbruker Mannlig hovedbruker Kvinnelig hovedbruker ,8 52, ,4 48, ,4 48, ,6 49, ,6 48, ,5 48, ,0 49, ,9 48, ,3 47, ,2 47, ,7 47, ,9 48, ,5 47, ,4 47, ,0 48, ,4 49, ,3 48, ,7 48, ,9 48, ,2 48,6 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 68 Statistisk sentralbyrå

71 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 65 Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk og personer med arbeidsinnsats i jord- og hagebruk, Norge nord for Saltfjellet. 206 Av dette Personer med utført arbeid i jord- og hagebruk Antall årsverk à 875 timer utført i jordog hagebruk antall årsverk utført av selvstendig næringsdrivende Med mindre Med Med 500 Jordbruksbedrifter enn timer og Tilfeldig i alt I alt timer timer mer hjelp I alt STN-område 2 i alt Øvrige områder 3 i alt Øst-Finnmark STN Øvrige områder Indre Finnmark STN Vest-Finnmark STN Øvrige områder Nord-Troms STN Sør-/Midt-Troms STN Øvrige områder Nordre Nordland STN Øvrige områder Bruker, ektefelle, familiemedlemmer og fast ansatte er fordelt etter antall timer utført i jord- og hagebruk. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 66. Registrerte fiskebåter. Hele kommuner i STN-området 2 i alt. 205 Materiale I alt Aluminium Kompositt Plast Stål Tre I alt Informasjon fra fartøyregisteret over båter som utfra registreringsmerke befinner seg i kommuner hvor hele kommunen er definert som samiske området. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Fiskeridirektoratet. Tabell 67 Antall fiskere bosatt i STN-området, etter kjønn, yrkesdeltaking og fylker. 3. desember 205 I alt Menn Kvinner I alt Hovedyrke Biyrke I alt Hovedyrke Biyrke I alt Hovedyrke Biyrke I alt Finnmark Troms Nordland Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Fiskeridirektoratet. Tabell 68. Fangst som er levert i løpet av fangståret, etter leveringsmåned og fiskeslag. STN-området Tonn rund vekt Fiskeslag I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Blåkveite 728 : : : Brosme : : Sild : - : : : Hyse Kongekrabbe Atlantisk makrell : : : : - : Reke Rognkjeks : : Sei Torsk Uer : : Andre Fangst fra båter med hjemkommune hvor hele kommunen er definert som samisk område. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Primærnæringsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Med timer Statistisk sentralbyrå 69

72 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 69. Fangstmengde, etter ilandføringssted 2 og fiskeslag. STN-området 3 og utvalgte fylker Tonn rund vekt 4 Finnmark Troms og Nordland Fiskeslag STN-området i alt I alt STN-området I alt STN-området Fangstmengde i alt Blåkveite Breiflabb Brosme Flekksteinbit Gråsteinbit Kongekrabbe Kveite Lange Lomre Lyr Hyse Torsk Reke Rognkjeks Raudspette Sei Uer Andre Omfatter fangst som er levert av norske og utenlandske fartøy. 2 Ilandføringssted til fiskerimottaket. Det er anleggets fysiske beliggenhet som er lagt til grunn. 3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 4 Tallene er avrundet til nærmeste hele tonn. Kilde: Primærnæringsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 70 Fangstverdi, etter ilandføringssted 2 og fiskeslag. STN-området 3 og utvalgte fylker kroner 4 Finnmark Troms og Nordland Fiskeslag STN-området i alt I alt STN-området I alt STN-området Fangstverdi i alt Blåkveite Breiflabb Brosme Flekksteinbit Gråsteinbit Kongekrabbe Kveite Lange Lomre Lyr Hyse Torsk Reke Rognkjeks Raudspette Sei Uer Andre Omfatter fangst som er levert av norske og utenlandske fartøy. 2 Ilandføringssted til fiskerimottaket. Det er anleggets fysiske beliggenhet som er lagt til grunn. 3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. 4 Tallene er avrundet til nærmeste hele 000 kroner. Kilde: Primærnæringsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 70 Statistisk sentralbyrå

73 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 7 Fangstmengde og fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringssted 2. STN-området 3 fordelt på fylker Tonn rund vekt og 000 kroner Fiskeslag/gruppe Tonn rund vekt STN-området i alt Finnmark Troms og Nordland I alt Dypvannsfisk 5 : : Flatfisk og bunnfisk Torsk og torskearter Pelagisk fisk 2 : : Skaldyr og bløtdyr Annet og uspesifisert fisk 0 : : Fangstverdi i 000 kroner I alt Dypvannsfisk 25 : : Flatfisk og bunnfisk Torsk og torskearter Pelagisk fisk 0 : : Skaldyr og bløtdyr Annet og uspesifisert fisk 0 : : Omfatter fangst som er levert av norske og utenlandske fartøy. 2 Ilandføringssted til fiskerimottaket. Det er anleggets fysiske beliggenhet som er lagt til grunn. 3 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Primærnæringsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tabell 72. Sjøfiske etter laks og sjøaure. Utvalgte fylker og kommuner Kg Fangst i alt Laks Sjøaure I alt Under 3 kg 3-7 kg Over 7 kg Hele landet Finnmark i alt Sør-Varanger Unjárga Nesseby Deatnu Tana Gamvik Lebesby Porsanger Porsángu Porsanki Nordkapp Måsøy Kvalsund Loppa Alta Troms i alt Kvænangen Nordreisa Skjervøy Karlsøy : : : : : : 933 Balsfjord Tromsø Nordland i alt Evenes : : : : : : 849 Hábmer Hamarøy : : : : : : Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området, og hvor det er tre eller flere fiskere som rapporterer inn fangst. STN-området er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per /-202 er lagt til grunn. Kilde: Sjøfiske etter laks og sjøaure, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 7

74 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabell 73 Elvefiske. Fangstmengde. Finnmark, Troms og Nordland fylke I alt Laks Laks i alt Kilo Prosent under 3 kg Laks 3-7 kg Laks over 7 kg Sjøaure og sjørøye 995 Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Hele landet Finnmark Troms Nordland Kilde: Elvefiske av laks og sjøaure, Statistisk sentralbyrå. 72 Statistisk sentralbyrå

75 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 74. Elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye. Utvalgte fylker og de ti elvene med størst fangst i hvert fylke Kg Fangst Gjennomsnittsvekt Elv I alt Laks Sjøaure/sjørøye Laks Sjøaure/sjørøye Hele landet ,6,0 20 Finnmark i alt ,7,0 Tana m/bielver (norsk del) ,6,2 Altavassdraget ,0,0 Vestre Jakobselv ,9 0,9 Lakselva i Porsanger ,9,4 Repparfjordelva m/skaidijohka ,7 0,8 Syltefjordelva/Ordo ,0,3 Neidenelva (norsk del) ,2 0,9 Komagelva ,8,4 Stabburselva Vesterbotn ,0,4 Langfjordelva ,3 0,8 9 Troms i alt ,7,0 Målselvvassdraget ,6,2 Salangsvassdraget ,4,0 Reisavassdraget (Nordreiselva) ,2,4 Laukhelle (Lakselvvassdraget) ,7 0,9 Breivikvassdraget ,4 0,8 Lysbotnvassdraget ,,0 Grasmyrvassdraget , 0,9 Oksfjordvassdraget ,8 0,8 Skøelvvassdraget ,8,2 Løksebotnvassdraget , 0,8 8 Nordland i alt ,4 0,9 Beiarvassdraget ,7,2 Saltdalsvassdraget ,5 2,2 Roksdalsvassdraget ,9 0,9 Buksnesvassdraget ,9 0,6 Kobbelva ,9,3 Gårdselvvassdraget ,9 0,7 Sundsfjordelva, Gildeskål ,2, Straumevassdraget ,8 0,9 Flostrandvassdraget ,8 0,7 Spildervassdraget (Spildra) ,7, Nordland i alt, men kun de ti største fangstelvene nord for Saltfjellet. 2 Herav også fangst med annet redskap. Fangst på finsk side er ikke medregnet. Kilde: Elvefiske av laks og sjøaure, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 73

76 Samisk statistikk 208 Rapporter 208/5 Tabellregister Tabell. Sametingsvalget 207. Valgte representanter, etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets Tabell 2. Sametingsvalget 207. Personer med stemmerett, godkjente stemmegivninger og valgdeltaking i prosent, etter valgkrets Tabell 3. Sametingsvalget 207. Godkjente stemmer, vrakede og blanke stemmer, etter valgkrets Tabell 4. Sametingsvalget 207. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets Tabell 5. Sametingsvalget 207. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets. Prosent Tabell 6. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet.. januar 207. Prosent Tabell 7. Folkemengde per. januar, fødte, døde og flyttinger. STN-området i alt Tabell 8. Folkemengde. januar 207 og endringene i 206, Norge nord for Saltfjellet Tabell 9. Folkemengde per. januar, areal og folketetthet, Norge nord for Saltfjellet Tabell 0. Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Norge nord for Saltfjellet.. januar Tabell. Folkemengde. januar, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området Tabell 2. Folkemengde, etter valgkrets, kjønn og alder.. januar Tabell 3. Folkemengde, landareal og folketetthet, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STNområdet.. januar Tabell 4. Befolkningen fordelt etter alder og kjønn. Norge nord for Saltfjellet og valgkrets -5.. januar 207. Prosent Tabell 5. Folkemengde i STN-området, etter kjønn og alder per. januar Tabell 6. Privathusholdning, etter husholdningstype. Norge nord for Saltfjellet. Antall og prosent Tabell 7. Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. STN-området Tabell 8. Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. Øvrige områder nord for Saltfjellet Tabell 9 Aldersavhengige dødelighetsrater per middelfolkemengde. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Tabell 20. Forventet gjenstående levetid for utvalgte aldere. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Tabell 2. Innflytting og utflytting til/fra STN-området, etter kjønn og alder Tabell 22. Flytting mellom og innen kommuner i STN-området, etter kjønn og alder Tabell 23. Flytting til og fra områder i Norge nord for Saltfjellet, etter ulike geografiske områder i Norge og utlandet Tabell 24. Nettoinnflytting, Norge nord for Saltfjellet, etter kjønn og til-/fraflyttingssted Tabell 25. Innvandring og utvandring til/fra STN-området, etter til-/fraflyttingsregion... 4 Tabell 26. Skilsmisser i alt, etter barnetall og prosent. Norge nord for Saltfjellet Tabell 27. Folkemengde etter landbakgrunn. Norge nord for Saltfjellet og resten av Norge.. januar Tabell 28. Folkemengde etter fødefylke i Norge. Norge nord for Saltfjellet og resten av Norge.. januar Tabell 29 Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over, etter kjønn og aldersgrupper. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Tabell 30. Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over per. oktober, etter kjønn og områder Prosent Tabell 3. Personer 6 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området.. oktober 206. Prosent Tabell 32. Personer 6 år og over, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober Tabell 33. Personer år, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober Tabell 34 Elever som startet i videregående trinn for første gang høsten 20, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent... 5 Tabell 35. Elever/studenter, etter skoleslag og sosial bakgrunn. Norge nord for Saltfjellet.. oktober 206. Prosent Tabell 36. Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter kurstype, studieretning/utdanningsprogram og kjønn.. oktober Tabell 37. Studenter ved universitet og høgskoler, etter kjønn og formelt bosted. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Tabell 38. Antall elever med samisk som.- og 2.-språk. Grunnskolen per. oktober. Hele landet Tabell 39 Samisk språk i grunnskolen per. oktober 206. Utvalgte områder Tabell 40 Antall elever med samisk i fagkretsen i den videregående skolen, etter fylke der hvor det er flere enn fem elever Tabell 4. Samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring, barn i samiske barnehager og barn med samisk språkopplæring Tabell 42. Inntektsregnskap for husholdninger. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet. Andel husholdninger, andel av samlet inntekt og gjennomsnitt for husholdninger med beløp Tabell 43. Gjennomsnittlig inntekt og skatt for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Tabell 44. Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatt for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Tabell 45. Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Tabell 46. Sysselsatte 5-74 år, etter kjønn og aldersgruppe#. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal 206. Prosent Tabell 47. Sysselsatte (ikke inkludert selvstendig næringsdrivende) personer 5-74 år, etter kjønn og stillingsprosent i hovedjobben. 4. kvartal 206. Norge nord for Saltfjellet. Prosent Statistisk sentralbyrå

77 Rapporter 208/5 Samisk statistikk 208 Tabell 48. Sysselsatte personer 5-74 år, etter kjønn og næring. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Tabell 49. Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år, etter kjønn. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Tabell 50. Sysselsatte personer i alderen 5-74 år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, alder, næring og regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Tabell 5 Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år i alt og med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn og regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Tabell 52. Virksomheter, etter næringshovedområder og størrelsesgrupper. STN-området i alt.. januar Tabell 53. Antall rein i vårflokk per 3. mars, etter reinbeiteområde. Reindriftsårene 2004/ / Tabell 54. Rein tatt av rovvilt, krevd erstattet og blitt erstattet, etter type rovvilt som har tatt reinen. Utvalgte områder. Reindriftsåret 205/ Tabell 55. Elgjakt. Tillatt felt og felte dyr. Utvalgte kommuner.990, 995, 2000, 202, 205 og Tabell 56 Antall felte ryper. 2005/ /207. Utvalgte fylker Tabell 57. Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og gjennomsnittlig bruksstørrelse i STN-området. 65 Tabell 58. Jordbruksareal i drift i STN-området. Dekar Tabell 59. Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og etter regional inndeling Norge nord for Saltfjellet Tabell 60. Jordbruksareal i drift, etter regional inndeling Norge nord for Saltfjellet Dekar Tabell 6. Jordbruksbedrifter med forskjellige husdyr og gjennomsnittlig buskapsstørrelse i STN-området Tabell 62. Husdyr i STN-området Tabell 63 Husdyr, Norge nord for Saltfjellet Tabell 64. Jordbruksbedrifter, etter hovedbruker og gjennomsnittsalder for hovedbruker i STN-området Tabell 65 Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk og personer med arbeidsinnsats i jord- og hagebruk, Norge nord for Saltfjellet Tabell 66. Registrerte fiskebåter. Hele kommuner i STN-området i alt Tabell 67 Antall fiskere bosatt i STN-området, etter kjønn, yrkesdeltaking og fylker. 3. desember Tabell 68. Fangst som er levert i løpet av fangståret, etter leveringsmåned og fiskeslag. STN-området Tonn rund vekt Tabell 69. Fangstmengde, etter ilandføringssted og fiskeslag. STN-området og utvalgte fylker Tonn rund vekt Tabell 70 Fangstverdi, etter ilandføringssted og fiskeslag. STN-området og utvalgte fylker kroner Tabell 7 Fangstmengde og fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringssted. STN-området#3 fordelt på fylker Tonn rund vekt og 000 kroner... 7 Tabell 72. Sjøfiske etter laks og sjøaure. Utvalgte fylker og kommuner Kg... 7 Tabell 73 Elvefiske. Fangstmengde. Finnmark, Troms og Nordland fylke Tabell 74. Elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye. Utvalgte fylker og de ti elvene med størst fangst i hvert fylke Kg Statistisk sentralbyrå 75

78

79 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 Ovdasátni Sámi statistihkka 208 girjjis leat statistihkat mat gusket Norgga sámi 2008s, 200s, 204s ja 206s. Girji lea sihke dáro- ja davvisámegillii. Dán jagáš girjji lea ruhtadan Sámediggi ja Gieldda- Sámi statistihkka girjjáš almmuhuvvo juohke nuppi jagi. Dasa lassin sáhttá Statistisk sentr statistihkaid neahttasiiddus Doppe gávdno maiddái Sámi statistihkka 208 pdf-fiila hámis. D Statistisk sentralbyrå (Statistihkkalaš guovddášbyråa), 29. b. 208 Torstein Bye Statistisk sentralbyrå 77

80 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Statistihkain adnojuvvo eanas geo strerejuvvo olbmuid birra teriála maid 78 Statistisk sentralbyrå

81 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 S Ovdasátni Sáme- ja dárogiela namaid atnin Statistihka ovdanbuktin Kártamateriála Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) geográfalaš doaibmaguovlu, Geográfalaš doaibmaguovllu rievdadusat j Regionaliserejuvvon juohku fylkkaid mielde Válgabiirret Sámediggeválggas Norggas Kárta. SED-guovllut Norggas Sáltoduoddara davábealde Kárta 2. SED-guovllut Finnmárkkus... 9 Kárta 3. SED-guovllut Romssas Kárta 4. SED-guovllut Nordlánddas Kárta 5. Sámedikki válgabiirret / Sáltoduoddara davábealde Statistisk sentralbyrå 79

82 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5... Jahkegirjjis Sámi statistihkka 208 leat statistihkat mat gusket sámi Sámiide guoskevaš statistihkka Norggas sisdoallu, organiseren ja doaibma - Girjji ulbmil lea almmuhit oktilaš ja áigáiguoskevaš ráhkaduvvon almmolaš geográfalaš indivii statistihka olbmuid birra geain lea sámi Sápmin Gáldu: 80 Statistisk sentralbyrå

83 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 guoskevaš statistihka v Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovlun lei Sámi ovddidanfoanda árvvoštall olles álbmot lulli guovlluid mat leat Sáltoduoddara lullisámi lullisámi báikegottiid dainna lágiin ahte sáhtálii ráhkadit sierra sámi statistihka daid - iige.3. Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid Sámi guovddáš ássanguovlluid Ovddidanfoanddas Dasa gulle vihtta Sis- bušeahttamearrádus Dán girjjis atnit jagi 202 guovlojuoguid sáhttet m ovdal girjjis SED-guovlun - Statistisk sentralbyrå 8

84 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Dás vuolábealde oainnát ahte dat suohkanat mat belohahkii gullet doaibmaguvlui finju 20 Finnmárku 202 Áltá* ri 208 Muosát* 209 Davvenjárga* 2022 Davvesiida* 2030 Mátta-Várjjat* 9 Romsa 902 Romsa* 925 Ráisavuotna* Báhccavuotna Gálsa 8 Nordlánda 805 Áhkánjárga* 849 Hábmer* 853 Evenášši*.4. - lea beaivválaš ságastallamiin sihke sáme- - muhtomin sihke sámi- " " dárogielat namat adnojuvvojit go teaksta lea dárogillii ja davvisámegielat namat go ovttastuvvon guovtte- adnojuvvon dehe dovdosis s 82 Statistisk sentralbyrå

85 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka ionaliserejuvvon juohku lea ráhkaduvvon danne vai sáhttit atnit dan dalle go suohkandási logut leat beare juvvojit SED -guovllu Suohkaniin gos dušše muhtun báikkit suohkanis ovdanbuktojuvvojit dat guovllut ren sáhttet váldojuvvo ii leat Sárrenjárgga giláš Davvenjárgga suohkanis Statistisk sentralbyrå 83

86 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 20 Guovdageaidnu, olles suohkan 202 Stierdná Sievju Gámavuotna Nyvoll - Dálbmeluokta Vasbotnelv 204 Láhppi, olles suohkan 207 Fálesnuorri, olles suohkan 208 Gunnarnes Oarjjábealli- Nuortaváhkeguovlu - Ráktonjár-guovlu Skuohttanjárga - S Geaissavearra Statistisk sentralbyrå

87 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Dáigevuotna Davvesiida - Váttesbákt-seaibbuš Vuonjalrášša Deatnu, olles gielda 2027 Unjárga, olles gielda 2030 Mátta- Njávdám Juranjohka Ruovdevuonna Skánit, olles suohkan 99 Rivttát, olles suohkan Siellat, olles suohkan 925 Ráisavuotna, Skuoddovuovdi Statistisk sentralbyrå 85

88 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 -oassa 933 Báhccavuotna, olles suohkan 936 Gálsa, olles suohkan 938 Ivgu, olles suohkan 939 Omasvuotna, olles suohkan 940 Gáivuotna, olles suohkan 94 Skiervá, olles suohkan 942 Ráisa, olles suohkan 943 Návuotna, olles suohkan 805 [00 Veaggo sirdojuvvon Evenáššái j. 999] Hearjjak 849, Strávnjunnie Jávresoalgge Rádjevárit 850 Divtasvuodna, olles suohkan 853 Gállogieddi Veaggo [sirdojuvvon Áhkánjárggas Evenáššái j. 999] s Statistisk sentralbyrå

89 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka suohkana (5 ollásiidda váldon mielde) suohkana (6 ollásiidda mielde + 7 belohahkii mielde) suohkana (7 ollásiidda mielde + 8 belohahkii) Olmmošlohku..976: suohkana (9 ollásiidda mielde + 7 belohahkii mielde) * * * 940 Gáivuotna (#) * Olmmošlohku..2004: suohkana (2 ollásiidda mielde + 0 belohahkii mielde) * * * Olmmošlogu ii sáhte meroštallat suohkana (4 ollásiidda miede + 2 belohahkii mielde) * -Várjjat* 93 Skánit (#) 920 Loabat (#) * * 850 Divtasvuodna (#) Olmmošlohku..2005: * Olmmošlogu ii sáhte meroštallat suohkana (6 ollásiidda miede + 0 belohahkii mielde) 99 Rivttát (#) Olmmošlohku..2009: * = oasit suohkanis leat fárusd (+) = viiddiduvvon guovlu suohkanis váldojuvvui fárrui (#) = viiddiduvvui nu ahte olles suohkan lea fárus Statistisk sentralbyrå 87

90 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/ suohkan- SEDguvlui ja belohahkii -guvlui leat merkejuvvon SED - birra Nuorta-Finnmárku, SED - Nuorta- Davvesiida* -Várjjat* Sis-Finnmárku, SED Oarje-Finnmárku, SED Oarje- * * * Davvi-Romsa, SED Lulli-/Gaska-Romsa, SED Lulli-/Gaska- * - * Divrrát Davvi Nordlánda, SED * * 88 Statistisk sentralbyrå

91 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Válgabiirret ja áirrasjuohku. kat gullet dan -guvlui kursiiva a - Mátta-Várjjat* Unjárga Deatnu Davvesiida* ja - - Davvenjárga*, Muosát*, Fálesnuorri Áltá* Láhppi Finnmárkku fylkkas ja Návuotna ja Ráisa Romssa fylkkas - Gaivuotna, Omasvuotna, Ivgu Romsa* Ráisavuotna* Romssa - Loabát, Rivttát, Skánit - Evenášši*, Divtasvuodna, Hápmir*, Áhkanjárga* - 6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie/lullisámi - - e- ja Romsdal 7. Lulli- - - Statistisk sentralbyrå 89

92 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5-90 Statistisk sentralbyrå

93 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Statistisk sentralbyrå 9

94 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5-92 Statistisk sentralbyrå

95 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 SED- Statistisk sentralbyrå 93

96 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 94 Statistisk sentralbyrå

97 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka /6-207 Statistisk sentralbyrå 95

98 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Kárta 7. oahkkebáikkit Norggas, Sáltoduoddara davábealde. oahkkebáikkit O ajagimánu. b Statistisk sentralbyrå

99 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 Tabealla. Válgabiire Sámediggeválga 207. Válljejuvvon áirasat, bellodaga/válgalistu mielde, sohkabealli ja válgabiire Oktiibuot Bellodat/válgalistu B NSR ÁRJA OB O GB Olles riikkas Nuorta Ávjovárri Davvi Gáisi Viesttirmearra Lullisápmi Lulli-Norga NSR/SáB JOHT NORDK ÅSG DL SáB Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Oktiibuot Nissonolbmot Olles riikkas Nuorta Ávjovárri Davvi Gáisi Viesttirmearra Lullisápmi Lulli-Norga B (Bargiidbellodat), NSR (Norgga Sámiid Riikasearvi), OB (Ovddadusbellodat), O (Olgešbellodat), GB (Guovddášbellodat), NSR/SáB (Norgga Sámiid Riikasearvi ja Sámiálbmot bellodaga searvelistu), JOHT (Johttisápmela aid listu), NORDK (Nordkalottfolket), ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh), DL (Dáloniid listu) ja SáB (Sámeálbmot Bellodat). Gáldu: Válgastatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 2. Válgabiire Sámediggeválga 207. Olbmot geain lea jienastanriekti, dohkkehuvvon jienat ja válgaoassálastin proseantta ja válgabiirre mielde Olbmot geain lea jienastan-riekti Dohkkehuvvon jienat Dohkke-huvvon jienat juohke áirasa ektui Oktiibuot VálgadikkisOvddalgihtii-jienat Válgaoassá-lastin % mielde Olles riikkas ,3 30.Nuorta , Ávjovárri , Davvi , Gáisi , Viesttirmearra , Lullisápmi , Lulli-Norga ,4 296 Ruossamearka jienastuslogus mearkkaša ahte lea dohkkehuvvon jienasteapmi. Gáldu: Válgastatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 3. Válgabiire Sámediggeválga 207. Dohkkehuvvon jienat, hilgojuvvon ja guoros jienat, válgabiirre mielde Oktiibuot Dohkkehuvvon jienat Hilgojuvvon jienat Guoros jienat Válgadikkis Ovddalgihtii jienat Oktiibuot Válgadikkis Ovddalgihtii jienat Oktiibuot Válgadikkis Ovddalgihtii jienat Olles riikkas Nuorta Ávjovárri Davvi Gáisi Viesttirmearra Lullisápmi Lulli-Norga Gáldu: Válgastatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 97

100 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 4. Sámediggeválga 207. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga/válgalistu ja válgabiirrii mielde Válgabiire Bellodat/listu Olles riika 5. Viesttirmearra 7. Lulli-. Nuorta 2. Ávjovári 3. Davvi 4. Gáisi 6. Lullisápmi Norga Oktiibuot NSR Norgga Sámiid Riikkasearvi Guovddášbellodat Sámeálbmot bellodat Norgga Bargiidbellodat Árja Ovddádusbellodat Olgešbellodat Dáloniid Listu Sámedikkis Dáloniid Listu Johttisápmela aid listu Sosialisttalaš Gurutbellodat Nordkalottfolket Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) Norgga Sámiid Riikkasearvvi ja Sámeálbmot bellodaga searvelistu Sámiid Álbmotlihttu (ovdal Sámiid Válgalihttu) Šiella Jiehkkevárri Sámieana Sámedemokráhtat ja Šiella Gáldu: Válgastatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 5. Sámediggeválga 207. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga/válgalisttu mielde. Proseanta Válgabiire Bellodat/listu Olles riika 5. Viesttirmearra 7. Lulli-. Nuorta 2. Ávjovári 3. Davvi 4. Gáisi 6. Lullisápmi Norga NSR Norske Samers Riksforbund 28, - 27,9 2,8 38,0 44,3 38,3 38, Senterpartiet 7,6 4,6 8,0 7,9 6,9 3,7 6,8 2,7 Samefolkets parti 2,0-2, ,4 Det norske Arbeiderparti 7,0 25,,6 6,8 8,0 4,0 20,4 7,2 Árja 7,7 9, 2, 6,7 6,5 4, - 7,4 Fremskrittspartiet 7,5 7, 3,6 7,2 7,8 5,4 3, 7,2 Høyre 6,4 6,2 4,5 7,4 5, 6,6 4,6 4, Fastboendes Liste på Sametinget,5-6, Fastboende Liste / Guovdageainnu Dálon searvi 0,6-2, Johttisápmelaccaid listu 2,5-0, Sosialistisk Venstreparti 0,2-0, ,8 Nordkalottfolket 6,6-4,2 20,7 6, ,9 Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG), ,8 - Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste 4,2 27, Samenes Folkeforbund (tidl Samenes Valgforbund),7 3, ,6 5,2 - - Siella 2,3-2,9,4 2,2 6,8-2,9 Jiehkkevárri 0, , Sámieana 0,7-2, Samedemokratene og Siella,0 6, Gáldu: Válgastatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 98 Statistisk sentralbyrå

101 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oassi areálas Oassi álbmogis Oassi Oassi álbmogis Olbmot juohke km 2 - SED-guovlu 2 oktiibuot 58,5 3,8 22,7 7,4,0 3 oktiibuot 4,5 86,2 77,3 92,6 8,8 Finnmarku 5,3 8,8 24,4 20,,6 SED 40,8 5,0 7,6 2,9 0,5 0,4 3,8 6,8 7, 5,6 Romsa 27,2 40,7 34,5 39,6 6,4 SED 5,2 8, 2,6 4,0 2,3 2,0 32,6 2,8 35,6,5 Nordlánda 4 2,5 40,5 4,2 40,3 8,0 SED 2,5 0,7 2,5 0,4,2 9,0 39,8 38,7 39,9 8,9 eanet go a SED-guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu olggobealde. 4 Guoská dušše guovlluide mat leat Sáltoduoddara davábealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå Riegádahttin Sisa- Eret- Netto Eallinriegádan Jápmán badjelbáza fárremat 3 fárremat 3 sisafárren Olmmošlassáneapmi 4 Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Proseanta , , , , , , , , , , , , , , , , , , , guovllu juohku / Eallinriegádan oaivvilduvvo dás ohki mii eallá dalle go riegáda. 3 Guoská sisa/eretfárremiidda eará báikkiin Norggas ja olgoriikkain. 4 Olmmošlassáneapmin rehkenastojuvvo leat dat earru mii lea gaskal dálá a dáfus, muhto sáhttet leat stuorrat muhtun suohkaniid guovlluin, nugo SED-guovlluid statistihkas. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 99

102 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 8. Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde 6 Olmmošlohku..206 Riegádahttin Eallinriegádan Jápmán badjelbáza Rievdadusat j. 206 Sisafárremat 2 Eretfárremat 2 Oktiibuot Oktiibuot Sisafárren olgoriikkas Eretfárremat olgoriikii Netto sisafárren Olmmošlassáneapmi 3 Olmmošlohku..207 Oktiibuot Proseanta SED-guovlu 4 oktiibuot , oktiibuot , Nuorta-Finnmárku , SED , , Sis-Finnmárku , 2 56 SED , 2 56 Oarje-Finnmárku , SED , Guovllut , Davvi-Romsa , SED , Lulli-/Gaska-Romsa , SED , , Davvi Nordlánda , SED , , Eallinriegádan oaivvilduvvo dás ohki mii eallá dalle go riegáda. 2 Guoská sisa- ja eretfárremiidda eará báikkiide/báikkiin Norggas ja olgoriikkain, ja fárremiidda guovllu siskkobealde. 3 Registreren ogut suohkaniid guovlluin, nugo SED-guovlluid statistihkas. 4 -guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 9. Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Ássi juohke Areála km SED-guovlu oktiib ,0 2 oktiib ,9 Nuorta-Finnmárku ,7 SED , , Sis-Finnmárku ,5 SED ,5 Oarje-Finnmárku ,9 SED , ,4 Davvi-Romsa ,7 SED ,7 Lulli-/Gaska-Romsa ,6 SED , ,6 Davvi Nordlánda ,0 SED , ,9 -guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå ja Statens kartverk. 00 Statistisk sentralbyrå

103 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Regionála juogut, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oktiibuot Oktiibuot Diehtologut báikkit 4 gos orrot unnit go olbmo báikkit 4 gos orrot unnimusat 2000 ollbmo ássanguovllut 5 Proseanta báikkit 4 gos orrot unnit Oktiibuot go olbmo báikkit 4 gos orrot unnimusat 2000 ollbmo Oktiibuot ássanguovllut SED-guovlu 2 oktiibuot ,0 38,9 30,3 8,5 6, 3 oktiibuot ,0 77,8 3,7 64, 22,2 Nuorta-Finnmárku ,0 8,3 27,9 53,4 8,7 SED ,0 20, 20, - 79, ,0 92,5 29,4 63,2 7,5 Sis-Finnmárku ,0 50,3 32, 8,2 49,7 SED ,0 50,3 32, 8,2 49,7 Oarje-Finnmárku ,0 83,6 7,0 66,6 6,4 SED ,0 42,5 42,5-57, ,0 87,8 4,3 73,5 2,2 Davvi-Romsas ,0 43,5 30,0 3,5 56,5 SED ,0 43,5 30,0 3,5 56,5 Lulli-/Gaska-Romsa ,0 74,0,2 62,8 26,0 SED ,0 26,2 26,2-73, ,0 79,2 9,6 69,6 20,8 Davvi Nordlánda ,0 72, 5,5 56,6 27,9 SED ,0 44, 44, - 55, ,0 72,6 5,0 57,5 27,4 2 -guovllu juohku j Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu olggobealde. 4 registrer 5 Dás leat maid mielde oktiibuot 643 olbmo geain ii leat merkejuvvon ássanguovlu.. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 0

104 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5. - Suohkan Olmmošlas sá-neapmi , proseanta SED Mátta-Vájjat, SED , Mátta , Unjárga , Deatnu , , Davvesiida, SED , ,3 202 Kárášjohka , ,3 209 Davvenjárga, SED , ,4 208 Muosát, SED , ,6 207 Fálesnuorri ,3 204 Láhppi ,6 202 Áltá, SED , ,9 20 Guovdageaidnu ,5 943 Návuotna ,7 942 Ráisa ,7 94 Skiervá ,5 940 Gáivuotna ,4 939 Omasvuotna ,9 938 Ivgu ,0 936 Gálsa , 933 Báhccavuotna ,9 925 Ráisavuotna, SED , , 923 Siellat ,2 920 Loabat ,4 99 Rivttát ,4 93 Skánit ,6 902 Romsa, SED , , 853 Evenášši, SED , ,0 850 Divtasvuodna ,2 849 Hábmer, SED , ,0 805 Áhkanjárga, SED ,0 805 Áhkanjárga, guovllut ,8 -guovllu juohku Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 02 Statistisk sentralbyrå

105 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Válgabiire Nuorta válgabiire 2 Ávjovári válgabiire 3 Davvi válgabiire 4 Gáisi válgabiire 5 Viesttirmeara válgabiire 6 Lullisámi válgabiire 6 Lullisámi válgabiire jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi ja boarráseappot jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi ja boarráseappot jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi ja boarráseappot Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 03

106 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/ Suohkan Oktiibuot Dievddut Nissonat Areála km 2 Olmmošvalljodat, olbmot juohke km Mátta-Vájjat, SED , Mátta , Unjárga , Deatnu , , Davvesiida, SED , ,6 202 Kárášjohka , ,8 209 Davvenjárga, SED , , 208 Muosát, SED , ,7 207 Fálesnuorri ,6 204 Láhppi ,4 202 Áltá, SED , ,8 20 Guovdageaidnu ,3 943 Návuotna ,6 942 Ráisa ,4 94 Skiervá , 940 Gáivuotna ,2 939 Omasvuotna ,2 938 Ivgu ,5 936 Gálsa , 933 Báhccavuotna ,8 925 Ráisavuotna, SED , ,5 923 Siellat ,9 920 Loabat ,6 99 Rivttát ,6 93 Skánit ,2 902 Romsa, SED , ,6 853 Evenášši, SED , ,2 850 Divtasvuodna ,3 849 Hábmer, SED , ,7 805 Áhkanjárga, SED ,2 805 Áhkanjárga ,3 -guovllu juohku j. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 04 Statistisk sentralbyrå

107 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka O 7. Statistisk sentralbyrå 05

108 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 4 (joatk.) Álbmot agi ja sohkabeali mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja válgabiirret -5. O ajagimánu. b Proseanta Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku j. 202s. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 06 Statistisk sentralbyrå

109 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Sohkabealli Ahki proseanta jagi ,4 0-9 jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi ,4 90 jagi ja boarráseappot ,0 0-5 jagi ,4 6-5 jagi , jagi ,2 67 jagi ja boarráseappot , jagi ,0 0-9 jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi ,6 90 jagi ja boarráseappot ,6 0-5 jagi , 6-5 jagi , jagi ,0 67 jagi ja boarráseappot , jagi ,9 0-9 jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi , jagi ,4 90 jagi ja boarráseappot ,4 0-5 jagi ,6 6-5 jagi , jagi ,2 67 jagi ja boarráseappot ,4 -guovllu juohku Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 07

110 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 6. Priváhta viessodoallu,viessodoallošlája mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Lohku ja proseanta Viessodoaluid lohku Proseanta Viessodoallošládja Oktiibuot SED-guovlu ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Oktabearašviessodoalut oktiibuot ,7 94,7 94,0 93,7 93,3 Aktoássit ,4 38,3 38,9 4,3 4,0 Bárat 3 geain eai leat ruovttusorru mánát ,3 7,7 9,0 20,7 2, Bárat 3 mánáiguin (nuoramus mánná 0-7 jagi) ,7 9,5 7,6 5,8 5,6 Eadni/áh i mánáiguin (nuoramus mánná 0-7 jagi) , 6,2 6, 5,4 5,0 Oktabearašviessodoalut rávis mánáiguin (nuoramus mánná 8 jagi ja boarráseabbo) ,3 3, 2,5 0,7 0,5 Má ggabearašviessodoalut oktiibuot ,3 5,3 6,0 6,3 6,7 Guovllut mu ui ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Oktabearašviessodoalut oktiibuot ,2 96,6 96,4 95,5 95,5 Aktoássit ,8 37,6 39, 4,3 4,0 Bárat 3 geain eai leat ruovttusorru mánát ,0 9,5 20,2 2,9 22,4 Bárat 3 mánáiguin (nuoramus mánná 0-7 jagi) ,4 22,9 2,2 9, 9, Eadni/áh i mánáiguin (nuoramus mánná 0-7 jagi) ,8 6,9 6,8 5,7 5,2 Oktabearašviessodoalut rávis mánáiguin (nuoramus mánná 8 jagi ja boarráseabbo) ,2 9,7 9,0 7,6 7,8 Má ggabearašviessodoalut oktiibuot ,8 3,4 3,6 4,5 4,5 Ii guoska olbmuide geat orrot boarrásiid- ja buhcciidruovttus. 2 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku / Bárran adnojuvvojit náittosbárat, ovttasássit ja registrerejuvvon guimmežat. 4 Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. 5 Statistihka jagi 204 rájes ii sáhte njuolga veardidit ovddit jagiguin. Náitalkeahtes studeanttat geat ledje registrerejuvvon orrume váhnemiid luhtte, lohkkojuvvo ovdal váhnemiid dállodollui, vaikko sii válde oahpu eará báikkiin. Molssaevttolaš ássan ujuhusaid die uid vuo ul ja statistihkalaš vugiid bokte, leat mii jagi 204 statistihkas bidjan dáid studeanttaid dállodollui mii lea oahppobáikkis. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 7. Ahkesorjevaš sahkkooasit ja sahkkologut oktiibuot. SED-guovlu Eallinriegádan mánát juohke 000 nissonis. Nissoniid ahki. Sahkkologut oktiibuot jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi Olles riikkas SEDguovllus ,5 02,9 36,2 93,3 43,4,7,8,93 2, ,3 96,3 35,2 90, 44,4 9,2,5,87, ,5 77,7 42,7 99,8 54,5 6,3 0,0,85 2, ,7 75,3 22,3 96,9 44,4 6,6,6,78, ,8 75,6 06,4 97,8 52, 0, 2,3,75, , 63,5 0,3 9, 44,7 2,0 0,0,80, ,8 67,8 05,9 90,9 59,0 3,0 0,0,83, ,2 58,5 2, 0, 60,0 4,0 0,8,84, ,7 76,9 09,5 09,8 50,6,0 0,8,90, , 72,3 0,6 07,6 53,5 2,4 0,8,90, ,0 59,9 29,9 8,8 64,5 0,6 0,8,96, , 72,5 09,4 06,8 52,6 2,7 0,9,98, ,7 67,3 93, 5,5 46,4 5,6 0,8,95, ,7 65,0 25,2 03,0 4,3,8 0,0,88, ,5 68,7 94,9 84,4 48,0 7,5 0,6,85, ,6 59,5 2,9 02,9 53,4 5,4 0,6,78, ,7 55,2 0, 97,7 56,7 9,9 2,7,76, ,0 57,9 04,9 95,2 50,9 4,4,6,73, ,0 49, 0,6 00,9 54,8 9, 0,0,7,6 Guovllut davábealde Sáltoduoddara mat eai gula Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu vuollái. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku / jagiid vuo u lea SED-guovllu jahki 2005, ja jagiid vuo u fas juohku mii lei / Ahkesorjevaš sahkkoosiid jahkásaš lohku 5-49 jahkása aide. Mánáid lohku maid guhtege nisu riegádahttá dainna eavttuin ahte sahkkovuogádat dán áigodagas bissu ja ahte mánát eai jáme. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 08 Statistisk sentralbyrå

111 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Eallinriegádan mánát juohke 000 nissonis. Nissoniid ahki. Sahkkologut oktiibuot jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi Olles riikkas Guovlluin ,4 06,2 34,3 9,0 32,8 5,8 0,2,93, ,2 97,5 32,8 09,4 44,0 6,6 0,2,87 2, ,5 84,5 9,9 04,3 49,0 8,9 0,4,85, ,2 72,5 8,0 98, 45,3 9,4 0,3,78, ,0 74,2 8,6 0,8 44, 8,8 0,2,75, ,7 70, 3,6 02,3 47, 9,2 0,2,80, ,3 70, 2,8 09,7 44,6 8,4 0,3,83, , 74, 25,6 07,9 46, 9,6 0,2,84, , 73,3 24,7 3,0 46,2 8,8 0,3,90, ,5 79,6 27, 4, 53, 9,5 0,3,90 2, ,8 78,3 35,7 5,5 52,7 0,3 0,0,96 2, ,5 80,7 32, 8,2 55, 9, 0,3,98 2, ,0 83,6 23,8 7,9 53, 9,6 0,2,95 2, ,8 70,3 22,9,5 50,8 8,8 0,7,88, ,0 68,7 7,8 07,5 52,3 9,3 0,3,85, ,4 6,7 2,3 0,2 53,9 9,4 0,2,78, ,5 55,6 08,7 05,6 5,9 9,8 0,3,76, ,0 56,9 04,7 0,4 60,4 8,3 0,5,73, ,3 52,7,7 0,0 55,,8 0,6,7,70 -guovllu juohku / guovllu jahki 2005, ja jagiid Ahkesorjevaš sahkkoosiid jahkásaš lohku 5-49 át eai jáme. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 9. Ahki Dievddut Nissonat Olles riikkas SED-guovllus 2 Olles riikkas SED-guovllus jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå Ahki Dievddut Nissonat Olles riika SED-guovlu 2 3 Olles riika SED-guovlu år 80,6 77,7 79,7 84,2 82,4 84, år 79,8 76,8 78,7 83,3 8,7 83,3 5 år 75,8 72,9 74,8 79,4 77,7 79,3 0 år 70,8 67,9 69,8 74,4 72,8 74,3 20 år 6,0 58,0 60,0 64,5 62,9 64,3 30 år 5,3 48,8 50,4 54,6 53,0 54,5 40 år 4,7 39,3 40,9 44,8 43,3 44,8 50 år 32,2 29,8 3,5 35,2 33,9 35, 60 år 23,2 2,3 22,7 26,0 24,8 26,0 70 år 5,2 3,8 4,8 7,4 6,3 7,5 80 år 8,4 7,8 7,9 9,9 9,4 9,7 SED-guovllu logut leat jagiid Sámedikki s lea SED-guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 09

112 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 2. Ahki Norggas oktiibuot Oktiibuot Dievddut Nissonat Sisa-/eretfárren Sáltoduoddara davábealde 2 Olgoriikkas Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå Lohku Fárren 000 gaskamearalašolmmošlogu ektui Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Sámedikki -guovllu juohku Jagi 200 ja jagiide ovdal lea SED-guovllu juogu. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 0 Statistisk sentralbyrå

113 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 Tabealla 23. Sisa- ja eretfárren guovlluin Norggas Sáltoduoddara davábealde, sierranas geográfalas guovlluid mielde Norggas ja olgoriikkas. 206 Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Sisafárren Sisa-/eretfárren Oktiibuot SED-guovlu Guovllut mu ui 2 riikkas Eará guovlluin Olgoriikkas Norggas Sáltoduoddara davábealde oktiibuot SED-guovlu oktiibuot Guovllut mu ui 2 oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Guovllut mu ui Sis-Finnmarku SED Oarje-Finnmárku SED Guovllut mu ui Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Guovllut mu ui Davvi Nordlánda SED Guovllut mu ui Eretfárren Norggas Sáltoduoddara davábealde oktiibuot SED-guovlu oktiibuot Guovllut mu ui oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Guovllut mu ui Sis-Finnmarku SED Oarje-Finnmárku SED Guovllut mu ui Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Guovllut mu ui Davvi Nordlánda SED Guovllut mu ui Netto sisafárren Norggas Sáltoduoddara davábealde oktiibuot SED-guovlu oktiibuot Guovllut mu ui oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Guovllut mu ui Sis-Finnmarku SED Oarje-Finnmárku SED Guovllut mu ui Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Guovllut mu ui Davvi Nordlánda SED Guovllut mu ui Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå

114 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 24. Regionála juogut, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oktiibuot SED-guovlu Guovllut mudui 2 Eará guovlluin riikkas Olgoriikkas Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat - davá SED-guovlu oktiibuot oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Sis-Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Davvi Nordlánda SED guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 2 Statistisk sentralbyrå

115 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Sisa- - - Oktiibuot Davviriikkat Oarje- Eurohpa Sisa-/eretfárrenregiuvdna Nuorta- Eurohpa Afrihká Asia oktan Turkiijain Davvi- Amerihká ja Oceania Lulli- ja Gaska- Amerihká Stáhtaheamit ja keahttá Sámedikki -guovllu juohku Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 3

116 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 26. Earra-neamit oktii-buot Mánnálohku 2 earrananáigge dehe eanet Proseanta Mánát vuollel 8 jagi oktiibuot dehe eanet Oktiibuot SED-guovlu 3 oktiibuot ,4 4,6,2 5,7 00,0 4 oktiibuot ,8 23,8 9,2 6,2 00,0 Finnmarkkus oktiibuot ,5 20,8 9,4 6,3 00,0 SED ,8 2,9 7,6 7,6 00, ,9 26,4 20,0 2,7 00,0 Romssas oktiibuot ,6 25,3 5,2 8,9 00,0 SED ,0 24,5 8,2 6,3 00, ,5 25,5 6,8 7,3 00,0 Nordlánddas oktiibuot ,2 20,8 20,4 6,7 00,0 SED , , ,0 2,3 20,9 6,8 00,0 2 Oktasaš mánáid lohku (vuolles 8 jagi) náittosbárain geat earranedje. 3 Sámedikki -guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 27. Regionála juogut, Olmmošlohku. Riikiigullevaš Norggas Sáltoduoddara Oktiibuot Norggas Suomas Ruoššas Norggas Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat Dievddut Nissonat SED-guovlu 2 oktiibuot ,0 83,4 2,0 2,2 2,4 2,8 0,5,2,0 0,4 Guovllut 3 oktiibuot ,3 82,2 2,0 2,0 0,9, 0,6, 5,2 3,6 Nuorta-Finnmárku ,3 74,0,2,4 3,9 5,0 2, 4,2 8,4 5,4 SED ,8 74,5,0 0,9 4,3 6,, 3, 7,8 5, , 73,9,3,5 3,8 4,9 2,3 4,4 8,5 5,4 Sis-Finnmárku ,9 79,7 2,2 2,5 7,3 7,5 0,7 2,0 7,9 8,2 SED ,9 79,7 2,2 2,5 7,3 7,5 0,7 2,0 7,9 8,2 Oarje-Finnmárku ,4 80,0,9,6 2,2 2,6 0,8,7 5,8 4, SED ,7 8,3,3,3,2 2,3 0,4 0,7 2,4 4, ,8 79,8 2,0,7 2,3 2,6 0,8,8 6, 4, Davvi-Romsa ,3 85,9,7,8,0,2 0,4 0,7 0,7 0,5 SED ,3 85,9,7,8,0,2 0,4 0,7 0,7 0,5 Lulli-/Gaska-Romsa ,0 82,0 2, 2,2 0,7 0,9 0,5,0 5,6 4,0 SED ,9 86,3 2,2 2,5 0,3 0,3 0,4 0,9 2, 0, ,6 8,5 2, 2, 0,8,0 0,5,0 6,0 4,4 Davvi Nordlánda ,4 84,4 2, 2,0 0,4 0,5 0,3 0,7 3,8 2,5 SED , 84, 4,5 3,7,3,5 0, 0,7 9,0 0, ,4 84,4 2,0,9 0,4 0,5 0,3 0,7 3,9 2, ,9 73,6 2,4 2,3 0,3 0,3 0,4 0,5 25,0 23,3 2 SED-guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 4 Statistisk sentralbyrå

117 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Regionála juogut, Olmmošlohku. Riegádan Norggas. Riegádanfylka. Norggas Sáltoduoddara Oktiibuot Finnmárku Romsa Nordlánda Norggas Dievdut Nissonat Dievdut Nissonat Dievdut Nissonat Dievdut Nissonat Dievdut Nissonat Dievdut Nissonat SED-guovlu oktiibuot ,8 29,2 49,4 48,9 8,8 8,8 6, 6,9 5,9 6,3 2 oktiibuot ,4 3,7 3,0 30,3 38,6 38,0 9,3 9,5 7,7 8,5 Nuorta-Finnmárku ,9 75, 6,4 6,3 4, 3,2 0,3 0, 5,3 5,3 SED ,5 78,4 4,6 4,9 3,3 3,5 9,4 8,9 3,4 4, ,8 74,6 6,8 6,5 4,2 3,2 0,5 0,4 5,7 5,4 Sis-Finnmárku ,2 79,3 6,8 6,7 2, 2,0 6,7 8,4 3,3 3,6 SED ,2 79,3 6,8 6,7 2, 2,0 6,7 8,4 3,3 3,6 Oarje-Finnmárku ,8 7,9 9,3 8,9 3,3 3,2 8,0 9,0 6,6 7,0 SED ,2 70,2 8,0 8,9 3,6 3,0 6,6 8,3,6 9, ,2 72, 9,4 8,9 3,2 3,2 8,2 9,0 6,0 6,7 Davvi-Romsa ,3 5,6 83,4 8,6 2,6 2,8 5,2 5,7 4,4 4,4 SED ,3 5,6 83,4 8,6 2,6 2,8 5,2 5,7 4,4 4,4 Lulli-/Gaska-Romsa ,7 4,7 7,8 69,4 7,8 8,5 9,5 9,2 7,2 8,2 SED ,2 3,5 7,5 67,5,2,7 5,9 6,7 9,2 0, ,8 4,8 7,8 69,6 7,4 8, 9,9 9,5 7,0 7,9 Davvi Nordlánda ,7 2,0 5,8 6,3 74,8 72,8 8,9 9,4 8,8 9,5 SED ,3,3 7,7 8,8 79,0 79,4 5,5 5,7 5,5 4, ,7 2, 5,8 6,2 74,8 72,7 9,0 9,4 8,8 9, ,7 0,8,,2 3,0 3, 86,5 85,3 8,7 9,6 -guovllu juohku Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 5

118 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 29 Ahki/sohkabealli/geográfalaš guovlu SED- 6 Oktiibuot Lohku Proseanta 2 skuvladássi Joatkka- Universi-tehtaja allaskuvlaskuvladássi 3 dássi, oane-his 4 Universi-tehtaja allaskuvladássi, guhkes 5 Ii makkár-ge keahttá oahppu Oktiibuot skuvladássi Universitehta- ja Joatkka- Universi-tehtaskuvladássdássi, oane-his dássi, ja allaskuvla- allaskuvla- guhkes jagi ,00 90,30 9,70 0, jagi ,00 40,50 46,80 2,30 0, jagi ,00 35,0 33,90 24,40 6, jagi ,00 30,20 35,90 25,80 8, jagi ,00 23,40 45,90 25,40 5, jagi ,00 30,0 43,0 22,30 4, jagi ,00 29,80 49,0 8,0 3,00 67 jagi ja boarráseappot ,00 48,90 39,80 9,60, jagi ,00 92,30 7,60 0, jagi ,00 46,50 46,50 6,80 0, jagi ,00 40,80 40,0 4,80 4, jagi ,00 35,90 42,40 5,0 6, jagi ,00 27,80 52,90 5,00 4, jagi ,00 34,00 46,80 5,20 4, jagi ,00 30,90 5,90 3,70 3,50 67 jagi ja boarráseappot ,00 43,60 44,30 9,80 2, jagi ,00 88,00 2, jagi ,00 33,20 47,20 9,0 0, jagi ,00 28,40 26,70 35,60 9, jagi ,00 23,40 28,30 38,20 0, jagi ,00 8,30 38,0 37,00 6, jagi ,00 25,60 38,70 30,50 5, jagi ,00 28,50 45,90 23,20 2,50 67 jagi ja boarráseappot ,00 54,00 35,60 9,40, jagi ,00 88,60,40 0, jagi ,00 34,20 48,00 7,00 0, jagi ,00 27,20 32,40 29,20, jagi ,00 22,90 32,90 29,0 5, jagi ,00 6,70 40,90 3,30, jagi ,00 23,00 43,40 25,20 8, jagi ,00 2,90 50,00 2,80 6,30 67 jagi ja boarráseappot ,00 36,80 46,80 2,90 3, jagi ,00 9,30 8,70 0, jagi ,00 39,80 48,80 0,80 0, jagi ,00 30,70 38,50 2,80 9, jagi ,00 27,0 39,0 20,70 3, jagi ,00 8,90 47,40 23,20 0, jagi ,00 23,60 48,00 9,60 8, jagi ,00 2,70 5,70 8,60 8,00 67 jagi ja boarráseappot ,00 30,40 50,30 3,50 5, jagi ,00 85,70 4,30 0, jagi ,00 28,00 47,00 24,20 0, jagi ,00 23,40 25,70 37,20 3, jagi ,00 8,20 26,20 38,30 7, jagi ,00 4,50 34,00 39,80, jagi ,00 22,50 38,70 30,90 7, jagi ,00 22,0 48,20 25,0 4,60 67 jagi ja boarráseappot ,00 42,30 43,70 2,40,50 Dat sierranas oahppodásiid definišuvnnat mat adnojuvvojit statistihkas álbmoga oahppodási birra, rievdaduvvojedje j.2006s. 2 Dás eai leat fárus olbmot geat eai lea 3 mat eai leat dohkkehuvvon alit oahppun. 4 Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis, mat leat alit oahput gitta 4 jagi rádjái. 5 Universitehta- ja allaskuvladássi, guhkes, mat leat oahput mat leat guhkit go 4 jagi, ja dutkanoahput. 6 ea SED-guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 6 Statistisk sentralbyrå

119 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka m Joatkkaskuvladássi 4 Norggas davábealde Sáltoduoddara Olles riikkas Norggas davábealde Sáltoduoddara Olles riikkas Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis 5 Norggas davábealde Sáltoduoddara Olles riikkas Universitehta- ja allaskuvladássi, guhkes 6 Norggas davábealde Sáltoduoddara Olles riikkas SEDguovlu Guovllut SED- Guovllut SED- Guovllut SED- Guovllut 7 8 guovlu 7 8 guovlu 7 8 guovlu Goappešat sohkabealit 58,4 46,4 4,5 32,8 40, 42,9 7,8, 2,3,0 2,4 3,2 Dievddut 55,9 42,3 38,3 35,8 43,6 44,8 6,9 0,5,7,4 3,7 5,2 Nissonat 6,2 50,6 44,6 29,5 36,7 4, 8,9,7 2,9 0,5,,4 995 Goappešat sohkabealit 5,4 40,2 36,4 36,9 42,4 44,5 0,5 4,4 5,2,2 3,0 3,9 Dievddut 49, 36,5 33,3 40,6 46, 46,8 8,7 3, 4,0,6 4,3 5,8 Nissonat 53,9 43,8 39,4 32,9 38,8 42,4 2,4 5,7 6,3 0,8,7 2, Goappešat sohkabealit 48,9 37,9 33,7 37,9 42,3 44,3,7 6,2 7,2,5 3,6 4,8 Dievddut 47,4 35, 3,4 4,5 45,9 46,5 9,3 4, 5,3,8 4,9 6,7 Nissonat 50,4 40,7 35,9 34, 38,7 42, 4,3 8,2 9,,2 2,4 2, Goappešat sohkabealit 45,6 35,4 3,2 38,7 4,7 43,6 3,7 8,5 9,4,9 4,5 5,7 Dievddut 45,5 34,0 30,0 42,3 45,3 46,0 0,2 5,2 6,5 2, 5,6 7,5 Nissonat 45,6 36,7 32,4 35,0 38,2 4,3 7,6 2,7 22,3,8 3,4 4,0 200 Goappešat sohkabealit 42,4 33,2 29, 39,7 4, 42,6 5,4 20,2 2,3 2,5 5,5 7, Dievddut 43,4 32,9 28,6 43,2 44,8 45,3 0,9 6,0 7,6 2,5 6,3 8,5 Nissonat 4,4 33,5 29,6 35,9 37,4 39,9 20,2 24,4 24,9 2,5 4,8 5,7 20 Goappešat sohkabealit 42,0 32,6 28,6 39,7 4,0 42,3 5,8 20,6 2,7 2,6 5,8 7,4 Dievddut 43, 32,5 28,3 43,4 44,8 45,2 0,9 6,2 7,8 2,5 6,5 8,7 Nissonat 40,7 32,7 29,0 35,6 37,3 39,5 2, 24,9 25,4 2,6 5, 6, 202 Goappešat sohkabealit 4,3 32, 28,2 39,7 40,9 42,0 6,3 2,0 22, 2,7 6, 7,7 Dievddut 42,6 32,2 28,0 43,5 44,6 44,9,4 6,4 8, 2,6 6,7 9,0 Nissonat 39,9 3,9 28,4 35,5 37, 39, 2,8 25,5 26,0 2,8 5,5 6,5 203 Goappešat sohkabealit 40,7 3,8 27,9 39,9 40,7 4,7 6,6 2,2 22,4 2,8 6,3 8,0 Dievddut 42,2 32,2 27,8 43,7 44,4 44,7,5 6,6 8,3 2,6 6,8 9, Nissonat 39, 3,4 27,9 35,9 36,9 38,7 22, 25,8 26,4 2,9 5,9 6,9 204 Goappešat sohkabealit 40,0 3, 27,4 40,2 40,7 4,5 6,9 2,6 22,7 2,9 6,7 8,4 Dievddut 4,5 3,6 27,5 44,3 44,5 44,6,6 6,8 8,5 2,7 7,0 9,4 Nissonat 38,4 30,5 27,3 35,8 36,9 38,4 22,7 26,3 26,9 3, 6,3 7,4 205 Goappešat sohkabealit 39,0 30,5 26,9 40,2 40,3 40,9 7,3 2,9 23,0 3,5 7,4 9,2 Dievddut 40,7 3,2 27, 44,2 44,0 44,,9 7, 8,7 3,2 7,6 0,0 Nissonat 37,2 29,7 26,7 35,7 36,4 37,7 23,2 26,7 27,3 3,9 7,2 8,3 206 Goappešat sohkabealit 38,3 29,9 26,5 40,2 40, 40,6 7,7 22,2 23,4 3,8 7,8 9,5 Dievddut 40, 30,9 26,9 44,4 44,0 43,8 2,2 7,3 9,0 3,4 7,9 0,2 Nissonat 36,3 29,0 26,2 35,7 36,2 37,3 23,8 27, 27,8 4,2 7,7 8,7 Dat sierranas oahppodásiid definišuvnnat mat adnojuvvojit statistihkas álbmoga oahppodási birra, rievdaduvvojedje j.2006s. Jagi 2006 oahppodási 2 Diehtomateriála divvumat/korrigeremat leat sivvan loguid rievddademiide ovddit almmuhusain. 3 Dás eai leat fárus 4 joatkkaskuvlla, muhto mat eai leat dohkkehuvvon alit oahppun. 5 Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis, mat leat alit oahput gitta 4 jagi rádjái. 6 Universitehtaja allaskuvladássi, guhkes, mat leat oahput mat leat guhkit go 4 jagi, ja dutkanoahput. 7 Jagiid guovllu juohku /- Sáltoduoddara davábealde. Jagi 2005 SOF- 8 Jagiid áltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki nfoandda (SOF) geográfalaš doaibmaguvlui Sáltoduoddara davábealde.. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 7

120 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 3. SED- 2 3 Suohkan Oktiibuot dássi Joatkkaskuvladássi 4 Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis 5 Universitehtaja allaskuvladássi, guhkes 6 Oktiibuot SED Mátta-Várjjat, SED 00,0 37,5 42,0 5,3 4,9 0, Mátta- 00,0 29, 40,8 22,8 6,6 0, Unjárga, SED 00,0 34,2 4,2 8,5 5,0, Deatnu 00,0 38,0 37,6 8,5 5,0 0,9 00,0 4,5 35,5 6,7 5,4, Davvesiida, SED 00,0 36,2 48,4 2,5 2,2 0,7 00,0 44,0 34, 7,0 3,9,0 202 Kárášjohka 00,0 35,4 33,4 25,3 5,2 0, Porsángu 00,0 32,6 42,8 9,8 4,0 0,8 209 Davvenjárga, SED 00,0 5,5 33,4,2 2,9, ,0 36,6 39,8 8,0 4,7 0,9 208 Muosát, SED 00,0 53,0 34,4 8,6 4,0-00,0 39,2 4,0 4,2 4,5, 207 Fálesnuorri 00,0 40,5 38,9 6,2 3,0,4 204 Láhppi 00,0 46,7 32,8 6,4 3,2 0,9 202 Áltá, SED 00,0 39,9 40,6 6,5 2,5 0,5 00,0 3,3 37,3 24,7 6, 0,6 20 Guovdageaidnu 00,0 39,3 30,4 22,7 5,9,6 943 Návuotna 00,0 39, 4,4 6,3 2,7 0,5 942 Ráisa 00,0 34,7 4,2 9,3 3,9 0,9 94 Skiervá 00,0 40,0 40,2 6,0 3,0 0,8 940 Gáivuotna 00,0 42,8 37,2 5,8 3,6 0,6 939 Omasvuotna 00,0 37,5 4,0 8,2 2,8 0,5 938 Ivgu 00,0 40,9 39,5 5,9 3,0 0,7 936 Gálsa 00,0 46,2 36,7 3,2 3,5 0,5 933 Báhccevuotna 00,0 39,4 43,4 4,0 2,7 0,6 925 Ráisavuotna,SED 00,0 35,5 43,4 8,4 2,5 0,2 00,0 29,9 45,4 20,6 3,9 0,3 923 Siellat 00,0 30,6 44, 9,8 4,9 0,6 920 Loabat 00,0 36,4 4,9 7,5 3,5 0,6 99 Rivttát 00,0 36,7 40,7 7,6 3,8,3 93 Skánit 00,0 32,4 43,3 20, 3,7 0,5 902 Romsa, SED 00,0 47,8 38,6,7,2 0,7 00,0 23,9 35, 25,7 5,0 0,4 853 Evenášši, SED 00,0 33,0 50,0 3,8 3,2-00,0 3,9 47,7 6,6 3,2 0,6 850 Divtasvuodna 00,0 37,7 42, 6,3 2,9,0 849 Hábmer, SED 00,0 36,0 44, 5,6 3,3 0,9 00,0 30,9 4,2 2,2 5,8 0,8 805 Áhkanjárga, SED 00,0 3,5 49,8,7 5,4,6 805 Áhkanjárga 00,0 25,8 44,4 22,5 6,7 0,6 Eará suohkanat Sáltoduoddara davábealde 00,0 3,7 4,2 20,7 5,7 0,6 Daid sierranas oahppodásiid definišuvnnat mat adnojuvvojit statistihkas álbmoga oahppodási birra, rievdaduvvo jagi 2006s. 2 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. -guovllu juohku / oahpu. 4 dohkkehuvvon alit oahppun. 5 Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis, mat leat alit oahput gitta 4 jagi rádjái. 6 Universitehta- ja allaskuvladássi, guhkes, mat leat oahput mat leat guhkit go 4 jagi, ja dutkanoahput. 7 Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 8 Statistisk sentralbyrå

121 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka SED- Suohkan Oktiibuot Lohku Universitehta- ja allaskuvladássi Eará, ii makkár- keahttá oahppu Proseanta Universitehta- ja allaskuvladássi SED-guovlu oktiibuot ,5 2 oktiibuot , Mátta-Várjjat, SED , Mátta , Unjárga, SED , Deatnu , , Davvesiida, SED , , 202 Kárášjohka , Porsángu ,0 209 Davvenjárga, SED , ,9 208 Muosát, SED , ,9 207 Fálesnuorri ,8 204 Láhppi ,5 202 Áltá, SED , ,0 20 Guovdageaidnu ,2 943 Návuotna , 942 Ráisa ,4 94 Skiervá ,2 940 Gáivuotna ,5 939 Omasvuotna , 938 Ivgu , 936 Gálsa ,7 933 Báhccevuotna ,8 925 Ráisavuotna,SED , ,5 923 Siellat ,9 920 Loabat ,2 99 Rivttát ,7 93 Skánit ,9 902 Romsa, SED , ,8 853 Evenášši, SED , ,9 850 Divtasvuodna ,4 849 Hábmer, SED , ,3 805 Áhkanjárga, SED ,4 805 Áhkanjárga ,3 Eará suohkanat Sáltoduoddara davábealde ,6 Statistisk sentralbyrå 9

122 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Suohkan - Oktiibuot Lohku Universitehta- ja allaskuvladássi Eará, ii makkár- keahttá oahppu Proseanta Universitehta- ja allaskuvladássi SED-guovlu oktiibuot ,5 2 oktiibuot , Mátta-Várjjat, SED , Mátta , Unjárga, SED , 2025 Deatnu , , Davvesiida, SED , ,8 202 Kárášjohka , Porsángu ,8 209 Davvenjárga, SED , ,3 208 Muosát, SED , ,7 207 Fálesnuorri ,2 204 Láhppi ,4 202 Áltá, SED , ,9 20 Guovdageaidnu ,8 943 Návuotna , 942 Ráisa ,7 94 Skiervá ,0 940 Gáivuotna ,7 939 Omasvuotna ,2 938 Ivgu ,4 936 Gálsa ,3 933 Báhccevuotna ,9 925 Ráisavuotna,SED , ,0 923 Siellat ,6 920 Loabat ,3 99 Rivttát ,6 93 Skánit ,8 902 Romsa, SED , , 853 Evenášši, SED , ,3 850 Divtasvuodna ,8 849 Hábmer, SED ,9 849 Hábmer, ,5 805 Áhkanjárga, SED ,3 805 Áhkanjárga ,8 Eará suohkanat Sáltoduoddara davábealde ,7 20 Statistisk sentralbyrå

123 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Suohkan Oktiibuot Lohku Universitehta- ja allaskuvladássi Eará, ii makkár- keahttá oahppu Proseanta Universitehta- ja allaskuvladássi SED-guovlu oktiibuot ,0 2 oktiibuot , Mátta-Várjjat, SED , Mátta , Unjárga, SED , Deatnu , , Davvesiida, SED , ,9 202 Kárášjohka , Porsángu ,5 209 Davvenjárga, SED , ,9 208 Muosát, SED , ,8 207 Fálesnuorri ,7 204 Láhppi , 202 Áltá, SED , ,3 20 Guovdageaidnu ,0 943 Návuotna ,4 942 Ráisa ,2 94 Skiervá ,5 940 Gáivuotna ,9 939 Omasvuotna ,5 938 Ivgu , 936 Gálsa ,7 933 Báhccevuotna ,0 925 Ráisavuotna,SED , 925 Ráisavuotna, ,2 923 Siellat ,7 920 Loabat ,4 99 Rivttát ,6 93 Skánit ,4 902 Romsa, SED , ,5 853 Evenášši, SED , ,6 850 Divtasvuodna ,9 849 Hábmer, SED , ,2 805 Áhkanjárga, SED ,2 805 Áhkanjárga, Guovllut ,9 Eará suohkanat Sáltoduoddara davábealde ,6 -guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 2

124 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/ Olbmot gaskal jagi oktiibuot Oahppu universitehta- ja allaskuvladásis. Lohku Oahppu universitehta- ja allaskuvladásis. Proseanta Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat SED-guovlu oktiibuot , 6,7 39, ,0 26,8 46, Mátta-Várjjat, SED ,6 2,9 42, ,4 27,0 45, Unjárga ,3 8, 5, Deatnu ,5 2,2 37, ,5 26,6 36, Davvesiida, SED ,4 7,6 34, ,8 8,5 45,2 202 Kárášjohka ,5 8,0 44, Porsángu ,0 6,0 4,8 209 Davvenjárga, SED ,8 5,0 8, ,8 9,7 45, 208 Muosát, SED ,9-20, ,2 9,4 38,2 207 Fálesnuorri ,5 8,0 48,8 204 Láhppi ,4 7,8 34, 202 Áltá, SED ,6 5,0 40, ,8 22,4 44,0 20 Guovdageaidnu ,4 6,6 53,8 943 Návuotna ,5 23,0 37,4 942 Ráisa ,5 7,6 38,4 94 Skiervá ,3 5,4 36,4 940 Gáivuotna ,5 5,4 45, 939 Omasvuotna ,2 4,2 40,3 938 Ivgu ,3 5,8 35,9 936 Gálsa ,3 5,8 34, 933 Báhccevuotna ,9 3,4 3,5 925 Ráisavuotna,SED ,2 3,9 37, ,4 2,0 38,2 923 Siellat ,8 9,2 34,5 920 Loabat ,6 3,4 27,4 99 Rivttát ,6 7,5 45,0 93 Skánit ,5 6,8 48,0 902 Romsa, SED ,6 2,3 35, ,0 37,5 57,0 853 Evenášši, SED ,4 23, 8, ,3 6,5 32,0 850 Divtasvuodna ,7 7,8 38,2 849 Hábmer, SED , 9, 30, ,8 25,8 48,4 805 Áhkanjárga, SED ,5 2,4 26, 805 Áhkanjárga ,2 28,9 44,8 Eará suohkanat Sáltoduoddara davábealde ,0 23,0 42, -guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 22 Statistisk sentralbyrå

125 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Oahppoprográmma joatkkaskuvlla. dássi ja sohkabealli Oahppit oktiibuot - dehe 2 áiggi siste go dábálaš áiggi siste Eai olihan oahppo- Ain joatkkaoahpus 5 jagi dehe váldán fágareive- dohkkehuvvon Heaitán gaskan SED Dievddut 30 64,6 2,3 3, 3,8 6,2 Nissonat 86 64,0 5, 4,8 8,6 7,5 Oahppospesialiseren 27 63,8 3,3 4,8 0,7 7,4 Falástallanfága 32 59,4 2,9. 5,6 3, Musihkka, dánsa ja dráma 3 84,6 7,7.. 7,7 474 Dievddut ,3 9,0 5,9 5,5 33,2 Nissonat 85 3,9 3,5,4 8,6 34,6 Huksen- ja rusttetteknihkka 44 29,5 20,5 22,7 9, 8,2 Hábmen- ja giehtaduodji 37 2,6 0,8 5,4 24,3 37,8 Elektrofága 75 6,0 28,0 24,0 6,7 25,3 - ja sosiálafága 92 32,6 4, 9,8 2,2 4,3 Mediija ja kommunikašuvdna 39 43,6 2,8 7,7 7,7 28,2 Luonddudoallu/-fága 22 40,9 9, 9, 4,5 36,4 - ja biebmoávnnasfága 3 22,6 9,7 6, 6,5 45,2 Bálvalus ja johtalus 8 38,9 6,7,, 22,2 Teknihkka ja industriija buvttádeapmi 6 27,6 7,2 3,8 3,4 37, Dievddut ,7 4,5 3,5,7 5,5 Nissonat 20 74,2 4,5,6 4,9 4,9 Oahppospesialiseren ,5 4,4 2,5 7,7 4,9 Falástallanfága 290 7,4 3,4 2,8 8,6 3,8 Musihkka, dánsa ja dráma 75 62,9 7,, 9, 9, Dievddut ,5 23,3 2,8 6,4 3,0 Nissonat ,9 5,7 0,6 6,7 26, Huksen- ja rusttetteknihkka 2 26, 20,4,4 0,4 3,8 Hábmen- ja giehtaduodji 73 28,3 5,0 2,7 7,5 36,4 Elektrofága 40 7,0 37,2 6,2 3,7 25,9 - ja sosiálafága ,2 8,3 9,2 8,3 22,0 Mediija ja kommunikašuvdna 97 58,4 5,7 3,0,7,2 Luonddudoallu/-fága 0 36,6 8,9 0,9 3,0 40,6 - ja biebmoávnnasfága 63 2,5 6,6 6,6 4,9 40,5 Bálvalus ja johtalus 76 3,8 7,0 0,8 8,0 32,4 Teknihkka ja industriija buvttádeapmi 506 3,4 6,2 4,0 3,4 35,0 Dás leat maiddái mielde oahppit geain lea alternatiiva oahppu. 2 3 un dás lea SED-guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 23

126 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 35. Skuvlašládja/geográfalaš guovlu Oahppit/ studeanttat oktiibuot Alit oahppu eanet go 4 jagi Váhnemiid oahppodássi Alit oahppu 4 Joatkkaskuvladássi jagi rádjái -skuvladássi SED Dábálaš fágaid oahpposuorggit , 25,2 7,7 9,6,8 Fitnofágaid oahpposuorggit 963 8,5 7,0 22,6 22,2 25,3 Oahpahallit 563 6,4 9,6 3,9 2,8 8,2 Joatkkaoahput olgoriikkas 4 0,3 0, 0,0 0,2 - Eará joatkkaoahput 35,8 0,6 0,5 0,7 2,4 Álbmotallaskuvla 70 0,9 2,0, 0,9,8 Bargomárkankurssat 25 0,9 0, 0,5, 2,9 Fágaskuvlaoahput 66,8 2, 3,8 6,3 6, ,7 34,9 33,7 34, 30,6 Stáhta allaskuvllat 27 4,2 5,5 4,2 0, 9,4 Eará allaskuvllat 3 77,5,9,4,4 0,6 Alit oahput olgoriikkas 42,8, 0,6 0,5 0, Dábálaš fágaid oahpposuorggit ,7 24,7 5,3 3,0 9,7 Fitnofágaid oahpposuorggit ,7 3,0 8,3 22,9 22,3 Oahpahallit ,2 7,9 2,2,5 6,2 Joatkkaoahput olgoriikkas 50 0,4 0, 0, 0, - Eará joatkkaoahput 288 0,5 0,6 0,6,0 2,2 Álbmotallaskuvla 449,6,5 0,9 0,5 0,3 Bargomárkankurssat 284 0, 0, 0,4, 6,5 Fágaskuvlaoahput 948 0,8,6 3,4 4, 2, ,7 43,5 42, 39,8 47,5 Stáhta allaskuvllat 307 3, 3,3 3,5 3,6 2,4 Eará allaskuvllat 3 874,9 2,5 2,4,7 0,6 Alit oahput olgoriikkas 403 2,3,2 0,7 0,5 0,2 -guovllu juohku / Dás leat maiddái mielde oahppit geain lea alternatiiva oahppu. 3 Eará allaskuvllaid searvvis leat Militeara allaskuvllat, Dáiddaallaskuvla Oslos, Dáiddaallaskuvla Bergenis, Politiijaallaskuvla ja priváhta allaskuvllat. 4 Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 24 Statistisk sentralbyrå

127 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Oktiibuot Dievdduid proseantalohku buohkanassii joatkkaoahpus Nissoniid proseantalohku buohkanassii joatkkaoahpus gursa/joatkkagurssa. dássi gursa/joatkkagurssa 2. dássi gursa/joatkkagurssa 3. dássi SED Falástallanfágat 84 58,3 4, Musihkka, dánsa ja dráma 39 4,0 59, Oahppospesiáliseren ,5 64, Dáidda, hábmen ja arkitektuvra 6-00, Mediija ja kommunikašuvdna, studerenráhkkanahttin 8 6, 38, Huksenfága- ja rusttetteknihkka 89 94,4 5, Hábmen ja giehtaduodji 4 4,6 85, Elektrofága 47 89, 0, ja sosiálafága 260 6,5 83, Mediija ja kommunikašuvdna 34 47, 52, Luonddudoallu/-fága 8 65,3 34, ja biebmofágat 4 39,0 6, Bálvalusat ja johtalus 64 60,9 39, Teknihkka ja industriija buvttadeapmi 69 94, 5, Falástallanfágat ,4 40, Musihkka, dánsa ja dráma ,9 67, Oahppospesiáliseren ,4 59, Dáidda, hábmen ja arkitektuvra 59 8,6 8, Mediija ja kommunikašuvdna, studerenráhkkanahttin 49 47,7 52, Huksenfága- ja rusttetteknihkka 572 9,8 8, Hábmen ja giehtaduodji 320 3, 86, Elektrofága , 6, ja sosiálafága 82 8,2 8, Mediija ja kommunikašuvdna ,3 50, Luonddudoallu/-fága ,6 37, ja biebmofágat ,2 47, Bálvalusat ja johtalus 553 6,5 38, Teknihkka ja industriija buvttadeapmi ,3 0, guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 25

128 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 37. Studeanttat universitehtain ja allaskuvllain, sohkabeali ja almmolaš ássanbáikki mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmánu. b. 206 Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Allaskuvllat 2 Universitehtat ja die alaš allaskuvllat 3 Oktiibuot Allaskuvllat Universitehtat ja die alaš allaskuvllat OktiibuotAlla-skuvllat Universitehtat ja die alaš allaskuvllat Regionála juohku oktiibuot SED-guovlu 4 oktiibuot Guovllut mu ui 5 oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Guovllut mu ui Sis-Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Guovllut mu ui Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Guovllut mu ui Davvi Nordlánda SED Guovllut mu ui Oahppobáiki lea má gga dáfus eará go almmolaš ássanbáiki. 2 Stáhta-, priváhta- ja militearaallaskuvllat. 3 Die alaš allaskuvllat: Arkitektuvra-ja hábmenallaskuvla Oslos, Teologalaš Menighetsfakultehta, Gávpeallaskuvla BI, Mišuvnaallaskuvla, Norgga gávpeallaskuvla, Norgga šibitdoavttirallaskuvla, Norgga faláštallanallaskuvla, Norgga musihkkaallaskuvla ja Allaskuvla Moldes - logistihka die alaš allaskuvla. [Spesialised university institutions: The Oslo School of Architecture and Design, The Norwegian Lutheran School of Theology, Norwegian School of Management, School of Mission and Theology, Norwegian School of Economics and Business Administration, Norwegian School of Veterinary Science, Norwegian School of Sport Sciences, Norwegian Academy of Music and Molde University College - specialised university of logistics.] 4 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 38. Ohppiid lohku geain lea sámegiella. ja 2. giellan. Vuo oskuvllas, golggotmánu. beaivve. Olles riikkas Oahppit oktiibuot Oahppit geain lea sámegiella oahpahusgiellan 2 oktiibuot Oahppit geain lea davvisámegiella vuosttašgiellan Oahppit geain lea davvisámegiella nubbingiellan Oahppit geain lea julevsámegiella vuosttašgiellan Oahppit geain lea julevsámegiella nubbingiellan Oahppit geain lea lullisámegiella vuosttašgiellan Oahppit geain lea lullisámegiella nubbingiellan Sámegiella nubbingiellan guoská ohppiide geat a ahit -4 dási ja -7 dási sámi oahppoplána mielde. 2 Oahppit geain lea sámegiella oahpahusgiellan ožžot buot oahpahusa sámegillii. Dat guoská ohppiide dain suohkaniin mat gullet sámegiela hálddašandoaibmaguvlui. Gáldu: Vuo oskuvlla diehtojuohkinvuogádat (GSI): 26 Statistisk sentralbyrå

129 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Olles riikkas Hálddašanguovlu Finnmárku Romsa Nordlánda Oslo jahkeluohkká jahkeluohkká jahkeluohkká jahkeluohkká jahkeluohkká jahkeluohkká jahkeluohkká jahkeluohkká : jahkeluohkká : 4-0. jahkeluohkká : - - Oahppit geain lea davvisámegiella vuosttašgiellan, oktiib Oahppit geain lea davvisámegiella nubbingiellan 2 3,oktiib Oahppit geain lea davvisámegiella nubbingiellan3 4,oktiib Oahppit geain lea julevsámegiella vuosttašgiellan, oktiib Oahppit geain lea julevsámegiella nubbingiellan2 3, oktiib : - - Oahppit geain lea julevsámegiella nubbingiellan 3 4, oktiib Oahppit geain lea lullilsámegiella vuosttašgiellan, oktiibuot : - : - Oahppit geain lea lullisámegiella nubbingiellan 2 3, oktiib Oahppit geain lea lullisámegiella nubbingiellan 3 4, oktiib. 23 : Hálddašanguovlun oaivvilduvvo sámegiela hálddašanguovlu, mearriduvvon Sámelága 3. mielde (Láhka Sámedikki ja eará sámi rie Dán hálddašanguovllus doibmet sierranas njuolggadusat sámegiela atnima dáfus. Dan guvlui gullet golggotmánu. b. 2009s dát suohkanat: Divtasvuodna, for Kunnskapsløftet - aimmahat - Sámegiella) ektui. Oahppit geat gullet hálddašanguvlui gávdnojit maiddái daid sierranas fylkkaid tabeallaid siste. 2 gullet sámegiela hálddašandoaibmaguvlui. 3-7 dási sámi oahppoplána mielde. 3 Sámegiella -4 dási sámi oahppoplána mielde. (GSI): Skuvlajahki 20/202 Skuvlajahki 202/203 Skuvlajahki 203/204 Skuvlajahki 204/205 Skuvlajahki 205/206 Skuvlajahki 206/207 Vuosttašgiellagiellabuogiellagiellabuogiellagiellabuogiellagiellabuogiellagiellabuogiellagiellabuot Nubbin-Oktii-Vuosttaš- Nubbin- Oktii-Vuosttaš-Nubbin-Oktii-Vuosttaš- Nubbin- Oktii-Vuosttaš- Nubbin- Oktii-Vuosttaš- Nubbin- Oktii Finnmárkkus Romssas Nordlánddas Davvi- Trøndelágas Trøndelága fylkkat. 2 -Trøndelága mielde. 3 Nordlánda mielde Gáldu: Oahpahusdirektoráhtta. Statistisk sentralbyrå 27

130 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 4. Sámi mánáidgárddit, mánáidgárddit gos lea sámegieloahppu 2, mánát sámi mánáidgárddiin ja mánát geat ožžot sámegieloahpu. 206 Suohkan Sámi mánáidgárddiid lohku Sámi mánáidgárddit Sámi mánáidgárddiid mánáid lohku Sámi mánáid lohku mánáid-gárddiin 3 Mánáidgárd-diid lohku gos lea sámi giellaoahpa-hus Sámi giellaoahpahus Mánáid lohku geain lea sámi giella- oahpahus Olles riikka oktiibuot Mátta-Várjjat Unjárga Deatnu Kárášjohka Porsá gu Áltá Guovdageaidnu áhesuolu Ráisa Gáivuotna Ivgu : 924 Málatvuopmi Loabat Skánit Giehtavuotna Romsa Hárstad : 850 Divtasvuodna Sálatvággi Gaala Snåase 8 8 : 74 Skierde : 653 Melhus : 640 Plassje Bjugn : 60 Tråante : 0604 Kongsberg : 050 Lillehammer : 0432 Rendalen : 030 Oslo : Mánáidgárddit main njuolggadusain uožžu ahte sin doaimma vuo un lea sámi giella ja kultuvra, ja mat ohcamiid bokte leat ožžon doarjaga Sámedikkis. 2 Mánáidgárddit mat eai leat sámi mánáidgárddit, muhto mat leat ožžon doarjaga Sámedikkis vai nákcejit addit sierra sámi giela ja kultuvrra oahppofálaldaga. 3 Sámi mánáidgárddiin sáhttet maiddái leat ossodagat mánáide geat eai leat sápmela at. Sámi mánáid logu vuo un leat die ut mánáid váhnemiin ahte sii leat sápmela at. Gáldu: Sámediggi ja Oahppostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 28 Statistisk sentralbyrå

131 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Olles riikkas SED-guovllus 2 3 Oassi dállodoaluin Oassi ollislaš Gaskameara-Oassi dállo- Oassi ollislaš Gaskameara- Oassi dállo- Oassi ollislašgaskameara sisa- doaluin sisa- doaluin sisa-- - ruhta- doaluide ruhta- doaluide ruhta- doaluide supmiin. proseanta ruhtasupmiin supmiin. pro- ruhtasupmiin supmiin. pro- ruhtasupmiin Proseanta. Ruvnnut Proseanta. seanta Ruvnnut Proseanta. seanta Ruvnnut Bargosisaboahtu 4 77,4 67, ,5 6, ,5 66, Bálká 75,5 63, , 55, ,2 63, Netto ealáhussisaboahtu 2,4 4, ,8 5, ,5 3, Kapitálasisaboahtu 98,7 7, ,9 2, ,7 4, Vearrogeatnegahttojuvvon sirdimat 5 68,9 23, ,2 33, ,2 26, Doarjagat álbmotoajus 43,6 5, , 24, ,2 7, ,2 0, ,2 0, , 0, Álbmotoajus 28,0 2, ,5 3, ,7 2, Vearuhis sirdimat 45, 2, ,2 2, ,3 2, Mánáidruhta 29,6 0, ,3 0, , 0, Ássandoarjja 5,6 0, ,3 0, ,3 0, Sosiálaveahkki 4,7 0, ,3 0, , 0, Sisaboahtu oktiibuot 99,4 00, ,5 00, ,4 00, Livdnejuvvon vearru ja negatiiva sirdimat oktiib. 96,0 25, ,0 2, ,8 24, lea gesson 99,4 74, ,5 78, ,4 75, Dállodoaluid lohku oktiibuot Studeanttat eai leat dás fárus. 2 -guovllu juohku/ Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. 4 5 Gáldu: Dállodoaluid sisaboahtostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 43. Olles riikkas SED-guovllus 2 Brutto sisaboahtu Bálkásisaboahtu Sisaboahtu penšuvnnat Ealáhussisaboahtu Reanttut Sisaboahtogeasus Vuolimusgeasus Vealgereanttut Ealáhusaid vuollebáza (oktan ovddit jagiid vuollebáhcágiin) Sisaboahtovearru oktiibuot Ja das 4 : Allavearru Oktasašvearru Miellahtudivat álbmotodjui guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. 3 Sihke vearrogeatnegas ja vearrofriddja oasusvuoitu. 4 Rehkenastojuvvon vearru oktiibuot (dás maid opmodatvearru) lea vuoliduvvon vearrogeahpádusain, ja dat ovttaskas vearut fas leat supmit ovdal vearrogeahpádusa lea gesson eret. Gáldu: Ovdalgihtiimáksiid vearrostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 29

132 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 44. Olles riikkas SED-guovllus 2 Vearrogeatnegas bruttoopmodat Vearrpgeatnegas brutto ruhtadankapitála Árvobáhpirat oktiibuot Vearrogeatnegas reálakapitála oktiibuot Fásta opmodagat, rusttegat ja vuovddit Vealgi Vearrogeatnegas nettoopmodat Opmodatvearru oktiibuot boarráseappuid lohku guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Olbmuid vearrostatistihkka, Statistisk sentralbyrå Olles riikkas SED-guovllus 2 Bruttovearru Vearrogessosat oktiibuot Finnmárkkugeasus Nuoraid ásodatseastima geasus Vearroráddjehusat Vearrogeahpádus ahkepenšunisttaide Vearrogeahpádus gaskaboddosaš njuolggadusaid dáfus penšunisttaide Livdnejuvvon vearru guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Olbmuid vearrostatistihkka, Statistisk sentralbyrå Proseanta SED-guovlu¹. Dievddut SED-guovlu¹. Nissonat jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi jagi -guovllu juohku j. 202s. 2 Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. 30 Statistisk sentralbyrå

133 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oktiibuot Dievddut Nissonat Vuollel 50 % % virgi virgi 00 % dahje eanet Oktii-buot Vuollel 50 % virgi % virgi 00 % dahje eanet Oktiibuot Oktiibuot Vuollel 50 % % virgi virgi SED-guovllus oktiibuot 00,0 2,5 8,0 69,5 00,0 8,2 9,0 82,8 00,0 6,9 27,4 55,7 2 oktiibuot 00,0 0,7 5,0 74,3 00,0 7,4 7,8 84,8 00,0 4,2 22,5 63,3 Nuorta-Finnmárku SED 00,0 3,5 6,0 70,5 00,0 9, 8,3 82,6 00,0 8,0 23,7 58,2 00,0 9,2 3,4 77,4 00,0 7,2 8,4 84,4 00,0,2 8,6 70,2 Sis Finnmárku SED 00,0 2, 5,6 72,3 00,0 9,6 9,2 8,2 00,0 4,4 2,4 64,2 Oarje-Finnmárku SED 00,0,9 7,9 70,3 00,0 7,9 8,0 84, 00,0 6,5 29,4 54, 00,0 0,2 2,8 77,0 00,0 6,7 7, 86, 00,0 3,8 8,7 67,5 Davvi-Romsa SED 00,0 3,4 9,4 67,2 00,0 8,6 9,7 8,7 00,0 8,4 29,4 52,2 Lulli-/Gaska-Romsa SED 00,0,8 9,3 68,9 00,0 6,8 8,7 84,5 00,0 7,4 3,2 5,4 00,0,0 3,4 75,6 00,0 7,9 7,3 84,8 00,0 4,4 9,8 65,9 Davvi Nordlánda SED 00,0,0 6,2 72,8 00,0 6,6 8,0 85,4 00,0 6,5 26,6 56,9 00,0 0,8 7, 72, 00,0 7,2 8,2 84,6 00,0 4,5 26,4 59, -guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde Ealáhusguovlu Lohku Proseanta 00 % dahje eanet Oktii-buot Dievddut Nissonat Oktii-buot Dievddut Nissonat SED Eanandoallu, vuovde-doallu ja guolásteapmi ,9 8,6 3,6 2, ,2,2 2, 0, Industriija ,7 7,3 0,6 3, Elfápmo ,5,8 2,9 0, Huksen- ja rusttetdoaibma ,8 9,3 6,0, ,4 8,0 20,9 4, Diehtojuohkin ja gulahallan ,3,2,3, Finansieren ja dutkan ,5 0,3 0,3 0, Gávppálaš bálvalus-doaibma, opmodatdoaibma ,8 5,9 6,2 5,5 84 Almmolaš hálddahus, suodjalus ja sosiáladáhkádusat ,6 7,9 8,2 7,6 85 Oahpahus ,8 9,8 5,7 4, ja sosiálabálvalusat ,8 24,7 8,6 43, Eará sosiála ja persovnnalaš bálvalusat ,0 3,3 2,7 4, ,6 0,9,0 0, Eanandoallu, vuovde-doallu ja guolásteapmi ,4 3,4 5,6, ,,2 2,0 0, Industriija ,2 5,5 8,0 2, Elfápmo ,4,5 2,3 0, Huksen- ja rusttetdoaibma ,5 8,6 5,0, ,5 22,4 25,7 8, Diehtojuohkin ja gulahallan ,9,6 2,2 0, Finansieren ja dutkan ,3 0,9 0,9 0, Gávppálaš bálvalus-doaibma, opmodatdoaibma ,9 8,0 8,8 7, 84 Almmolaš hálddahus, suodjalus ja sosiáladáhkádusat ,4 8,9 9,8 8,0 85 Oahpahus ,8 9,9 6,9 3, ja sosiálabálvalusat ,2 24,5 9,8 40, Eará sosiála ja persovnnalaš bálvalusat ,0 3,2 2,5 3, ,4 0,4 0,6 0,3 -guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Gáldu: Barggahanstatistihkka Statistisk sentralbyrå 3

134 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 49. Olbmot oppalohkái ja olbmot barggus geat leat gaskal 5-74 jagi, sohkabeali mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvartála 206 Olbmot oktiibuot Barggus Lohku Proseanta Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot ,5 66,5 64,4 SED-guovlu oktiibuot ,3 6,5 6, Guovllut mu ui 2 oktiibuot ,2 64,9 67,4 Nuorta-Finnmárku ,2 62,8 63,5 SED ,9 57,6 58,2 Guovllut mu ui , 63,8 64,5 Sis Finnmárku ,7 6,8 65,7 SED ,7 6,8 65,7 Oarje-Finnmárku ,7 66,5 64,9 SED ,6 60,6 56, Guovllut mu ui ,5 67,2 65,7 Davvi-Romsa ,6 6,9 6,3 SED ,6 6,9 6,3 Lulli-/Gaska-Romsa ,5 68,9 66,0 SED ,3 62,9 59,6 Guovllut mu ui , 69,6 66,6 Davvi Nordlánda ,6 65,9 63,2 SED ,5 57,5 55,2 Guovllut mu ui ,7 66, 63,4 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Barggahanstatistihkka ráhkaduvvon registtariid vuo ul, Statistisk sentralbyrå.. 32 Statistisk sentralbyrå

135 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Ealáhusjoavku Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oktiibuot 5-74 år Olbmot barggus, SED-guovlu 2 Dievddut Nissonat 5-29 år år år 5-29 år år år Proseanta Oktiibuot 5-74 år SED Eanandoallu, vuovde-doallu ja guolásteapmi ,8 05- bohkan , Industriija , Elfápmo , Huksen- ja rusttetdoaibma , Gálvovuovdin, hotealla ja , Diehtojuohkin ja gulahallan , Finansieren ja dutkan , Gávppálaš bálvalus-doaibma, opmodatdoaibma ,5 84 Almmolaš hálddahus, suodjalus ja sosiáladáhkádusat ,5 85 Oahpahus , ja sosiálabálvalusat , Eará sosiála ja persovnnalaš bálvalusat , , SED-guovlu oktiibuot oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Sis Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Davvi Nordlánda SED guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaimmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Barggahanstatistihkka ráhkaduvvon. Statistisk sentralbyrå 33

136 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 5 - Regionála juohku, Norggas Sálto-duoddara davábealde Olbmot oktiibuot Barggus Bargobáiki ássansuohkana olggobealde Lohku Lohku Lohku Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat SED-guovlu oktiibuot oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Sis Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Davvi Nordlánda SED guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde Ealáhus Oktiibuot Bargit oktiibuot Bargiid haga -4 bargi 5-9 bargi 0-9 bargi bargi bargi 00 bargi dehe eanet SED A - Eanandoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi B -Báktedoaibma ja bohkan C - Industriija D - El-rávdnje-, gássa, lievla- ja E - -, - (hivsset) ja buhtistandoaibma F - Huksen- ja rusttetdoaibma G - Gávppašeapmi, mohtorfievrruid divodeapmi H - Fievrredeapmi ja vurken I - Idjadan- ja guossohandoaibma J - Diehtojuohkin ja gulahallan K L - Fásta opmodagaid vuovdin ja doaimmaheapmi M - bálvalusat N - Gávpebálvalusat O - Almmolaš hálddahus, suodjalus ja oadjoortnegat mat gullet almmolaš hálddašeami vuollái P - Oahpahus Q - - ja sosiálabálvalusat R - Kultuvrralaš doaibma, guoimmuheapmi ja asttoáiggedoaimmat S - Eará bálvalusat guovllu juohku /-202. Gáldu: Fitnodat ja lágádusregisttar (BoF), Statistisk sentralbyrå. 34 Statistisk sentralbyrå

137 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka /205 Boazodoaloguovlu 2004/ / / / / / Nuorta-Finnmárku Buolbmát/Várjjat Kárášjohka Oarje-Finnmárku Romsa Nordlánda Davvi-Trøndelága Lulli-Trøndelágá/ Hedmárku Boazosearvvit Logut eai leat njulgejuvvon. Gáldu: Boazodoallohálddahus. 54. Geográfalaš guovlu 200/ 20 20/ / 203 Bohccuid lohku maid leat gáibidan buhtaduvvot, boraspirešlája mielde mii gottii bohcco Oktiibuot Albbas Geatki Gumpe Goaskin Finnmárku SED Romsa SED Nordlánda SED davábealde Guovllut Sáltoduoddara lulábealde Bohccuid lohku mat leat buhtaduvvon, boraspirešlája mielde mii gottii bohcco Oktiibuot Albbas Geatki Gumpe Goaskin 203/ / 205 huvvon ráfáiduhttojun boraspiire 4 205/ / Addojuvvon oassi gáibiduvvon buhtadusas. Proseanta Finnmárku ,3 SED , ,4 Romsa ,6 SED , ,0 Nordlánda ,8 SED ,0 davábealde ,3 Guovllut Sáltoduoddara lulábealde , ,9 -guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. 3 Muhtun buhtadusat leat addojuvvon boazose n 4 Buhtadus lea addojuvvon, muhto ii leat mearriduvvon makkár boraspire lea goddán bohcco. Gáldu: Luondduhálddašan Direktoráhtta/Direktoratet for Naturforvaltning. Statistisk sentralbyrå 35

138 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/ Goddinlo Goddojuvvon Goddinlo Goddo- Goddinlo Goddo- Goddinlo Goddo- Goddinlo Goddo- Goddinlo Goddo- bit bit juvvon bit juvvon bit juvvon bit juvvon bit juvvon 2030 Mátta-Várjjat Unjárga Deatnu Davvesiida Kárásjohka Davvenjárga Muosát Fálesnuorri Láhppi Áltá Guovdageaidnu Návuotna Ráisa Skiervá Gáivuotna Omasvuotna Ivgu Gálsa Báhccavuotna Ráisavuotna Siellat Loabat Rivttát Skánit Romsa Evenášši Divtasvuodna Hábmer Áhkanjárga Suohkanat mat ollásidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui. 2 Muhtun suohkaniin eai leat goddinlobiguovllut ja bivdoguovllut, gos sarvát/ealggat leat goddojuvvon, ollásiidda dat seamma. Gáldu: Smávvaelliid- ja ruoigobivdu, Statistisk sentralbyrå Fylka 2005/ / / / / Finnmárku Rievssat Giron Romsa Rievssat Giron Nordlánda Rievssat Giron Gáldu: Lodde- ja smávvaelliidbivdu ja ruoigobivdu, Statistisk sentralbyrå. 200/ 20 20/ / / / / / Statistisk sentralbyrå

139 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka t SED- Eanandoallofitnodagat doallosturrodaga mielde Gaskamearálaš doallosturrodat dekára dekára Oktiibuot0-49 dekára dekára dekára ja eanet Oktiibuot 0-49 dekára dekára dekára ja eanet ,0 26,0 70, 40,4 258, ,7 30,7 72,3 4,2 264, ,6 30,0 73,5 44,3 279, ,8 29,7 73,9 44,3 279, , 30,5 74, 45,7 285, ,8 29,0 73,6 46, 294, ,0 30, 75,3 48,0 300, , 29,8 75,7 46,5 30, ,5 29,3 75,4 47,5 306, , 27,9 76,2 48,3 35, ,8 25,7 76, 49, 322, ,2 25,4 75,3 53,4 330, ,3 24,2 75,2 52,4 337, , 26, 74,3 50,2 345, ,5 25, 73,6 52,5 356, ,2 25,7 74,6 50,9 359, ,4 26,0 75,0 49,9 367, ,8 26,8 75, 48,9 378, , 25,3 76,0 50,4 39, ,6 23,8 75,2 5, 40,5 -guovllu juohku /-202. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå SED- Eanandoalloeatnamat mat leat anus oktiibuot Ruohtasšattut - Eará šattut gittiin ja šaddogárddiin oktan gittiiguin mat eai leat anus Giettit ládjemii ja guohtumii Ja dain fas ollásiidda gilvojuvvon giettit Oktiibuot guovllu juohku /-202. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 37

140 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 59. Eanandoallofitnodagat, oktiibuot Eanandoalloeatnamiid mielde mat leat anus 0-49 dekára dekára dekára 200 dekára og mer Eanandoallofitnodagat, oktiibuot Eanandoalloeatnamiid mielde mat leat anus 0-49 dekára dekára dekára 200 dekára og mer SED-guovlu oktiibuot oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Sis Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Davvi-Nordlánda SED : 4 : : 39 : 504 -guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå. 60. Eará šattut Giettit ládjemii ja guohtumii. Eanandoalloeatnamat mat - Ja dain fas Ruohtasšattut gittiin ja šaddogárddiin oktan leat anus, ollásiidda gittiiguin mat eai oktiibuot silošattut gilvojuvvon leat anus Oktiibuot giettit SED-guovlu oktiibuot oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Sis Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Davvi-Nordlánda SED guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 38 Statistisk sentralbyrå

141 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Eanandoallofitnodagat main leat Šibitlohku juohke eanandoallofitnodagas Oamit Sávzzat, badjel gáiccat Oktiibuot Gusat jahká- gáiccat Oamit Sávzzat, badjel - Spiinnit Oktiibuot Gusat jahká ,8,3 28,5 59, ,6 3,0 46,5 64, ,0 4,0 47,4 68, ,6 3,8 49,7 70, ,4 4,0 52,9 73, ,3 4,5 55,9 77, ,9 4,7 58,9 79, ,6 5,0 63, 79, ,6 5, 68, 79, ,3 5,6 70,5 80, ,9 6,0 70,8 8, ,8 6,9 75,2 84, ,3 7,3 77,4 89, ,4 7,8 79, 95, ,6 8, 77,8 99, ,0 8,5 80,9 07, ,5 9, 84,6 2, ,2 9,5 87,8 34, ,2 9,9 9, 37, ,7 20,3 90,9 39,0 -guovllu juohku /-202. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå Oamit Sávccat badjel Spiinnit Heasttat Oktiibuot Gusat jahká- -gáiccat Vuoncát guovllu juohku /-202. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 39

142 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/ Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Oktiibuot Oamit Gusat Sávccat badjel -gáiccat Sahkko-spiinnit Vuoncát SED-guovlu oktiibuot oktiibuot Nuorta-Finnmárku SED Sis Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Davvi Nordlánda SED guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå Eanandoallofitnodagat oktiibuot Dievdoolmmoš váldodoallin Nissonolmmoš váldodoallin Ii-persovnna-laš geava-headdji Váldodoalli gaskamearálaš ahki Dievdoolmmoš váldodoallin Nissonolmmoš váldodoallin ,8 52, ,4 48, ,4 48, ,6 49, ,6 48, ,5 48, ,0 49, ,9 48, ,3 47, ,2 47, ,7 47, ,9 48, ,5 47, ,4 47, ,0 48, ,4 49, ,3 48, ,7 48, ,9 48, ,2 48,6 -guovllu juohku /-202. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå. 40 Statistisk sentralbyrå

143 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 Tabealla 65 Regionála juohku, Norggas Sáltoduoddara davábealde Eanan- ja šaddogárdebarggut ja olbmuid bargoáigi eatnamii- ja šaddogárddiiguin, Norggas Sáltoduoddara davábealde. 206 Eanandoallofitnodagat oktiibuot Jahkedoaimmaid lohku, á 875 diimmu eanan- ja šaddogárdebarggut. Ja das fas iešheanalaš fitnodatdoibmiid oassi Olbmot geat leat doaimmahan eanan- ja šaddogárdebargguid diimmu Unnit go diim. Soaittáhat Oktiibuot 00 diim. diimmu ja eanet veahkk Oktiibuot SED-guovlu 2 oktiib Guovllut mu ui 3 oktiib Nuorta-Finnmárku SED Guovllut mu ui Sis Finnmárku SED Oarje-Finnmárku SED Guovllut mu ui Davvi-Romsa SED Lulli-/Gaska-Romsa SED Guovllut mu ui Davvi Nordlánda SED Guovllut mu ui Geavaheaddji, beallelaš, bearašlahtut ja fásta bargit leat juhkkojuvvon diibmologuid mielde maid leat doaimmahan eanan- ja šaddogárdebargguid. 2 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku / Guovllut Sáltoduoddara davábealde mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid doaibmaguovllu (SED) olggobealde. Gáldu: Eanandoallostatistihkka, Statististisk sentralbyrå. Tabealla 66. Registrerejuvvon guollefatnasat. Olles suohkanat SED-guovllus 2 oktiibuot. 205 Ávnnas/Materiála Komposihtta Oktiibuot Alumiidna (seahkálas materiálat) Plastihkka Stálli Muorra Oktiibuot Diehtu fanasregisttáris fatnasiid birra mat registrerejuvvon dovdomearkka bokte gullet suohkaniidda mat ollisla at gulle sámi doaibmaguvlui. 2 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku /-202. Gáldu: Guolástusdirektorahta.. Tabealla 67 Guolásteddjiid lohku geat ásset SED-guovllus, sohkabeali, ealáhussii oassálastinoasi ja fylkka mielde. Juovlamánu 3. b. 205 Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Váldobargu Liigebargu Oktiibuot Váldobargu Liigebargu Oktiibuot Váldobargu Liigebargu Oktiibuot Finnmárku Romsa Nordlánda Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku /-202. Gáldu: Guolástusdirektorahta.. Statistisk sentralbyrå 4

144 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 68. Sálaš mii lea gáddái skihkiduvvon bivdojagis, skihkidanmánu ja guollešlája mielde. SED-guovlu Tonna jorba deaddu. O a- Guollešládja Oktiibuománnmánnmánnmánnmánnmánnu -mánnu mánnu mánnu mánnu -mánnu mánnu jagi-guovva- Njuk a- Cuo o- Miesse-Geasse- Suoidne Borge- ak a-golggot- Skábma Juovla- Oktiibuot áhcebálddis Loahkka 728 : : : Sallit/Sildi : : Diksu/Juksu : - : : : Gonagasreabbá Atllántta makrealla Reahka : : : : - : Áhkacincu/ Rundierpmis Sáidi : : Dorski Háhka/ Mearavuoskku Eará : : Guollešládja Sálaš fatnasiin maid ruovttusuohkan lea ollasiidda definerejuvvon sámi guovlun. 2 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku /-202. Gáldu: Vuo oealáhusstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. Tabealla 69. Sálašhivvodat, gáddáiskihkidanbáikki 2 ja sálaššlája mielde. SED-guovlu 3 ja válljejuvvon fylkkat Tonna jorba/olles deaddu 4 SED-guovlu, Finnmárku Romsa ja Nordlánda Guollešládja oktiibuot Oktiibuot SED-guovlu Oktiibuot SED-guovlu Sálašhivvodat, oktiibuot áhcebálddis Duorši Loahkka Girjestáinnir Stáinnir Gonagasreabbá Bálddis Lággu Finddar/ sánddatšládja Liirodorski/Liiru Diksu/Juksu Dorski Reahka Áhkabiddu/ Rundierpmis Nástefinddár Sáidi Háhka/ Mearavuosku Eará Dát lea sálaš maid norgga ja olgoriikka fatnasat leat buktán. 2 Guliid gáddáiskihkidanbáiki guolleoastinfitnodahkii. Vuo un dás lea guolleoastinfitnodatbáiki. 3 Sámedikki ealáhusdoarjjaortnegiid (SED) doaibmaguovlu. Vuo un dás lea SED-guovllu juohku / Logut leat baji- dehe vuoliduvvon lagamus olles tonnii. Gáldu: Vuo oealáhusstatistihkka, Statistisk sentralbyrå. 42 Statistisk sentralbyrå

145 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Guollešládja SED-guovlu oktiibuot Finnmárku Romsa ja Nordlánda Oktiibuot SED-guovlu Oktiibuot SED-guovlu Duorši Loahkka Girjestáinnir Stáinnir Gonagasreabbá Bálddis Lággu Finddar/ sánddatšládja Liirodorski/Liiru Diksu/Juksu Dorski Reahka Áhkabiddu/ Rundierpmis Nástefinddár Sáidi Háhka/ Mearavuosku Eará Dát lea sálaš maid norgga ja olgoriikka fatnasat leat buktán guovllu juohku / Logut leat baji- dehe vuoliduvvon lagamus olles 000 ruvdnui SED- 3 Guollešládja/joavku Tonna olles/jorba deaddu SED-guovlu, oktiibuot Finnmárku Romsa ja Nordlánda Fávleguolit 5 : : Duolba- ja bodneguolit Dorski ja dorskešlájat Pelagalaš guolit /Áhpeguolit 2 : : - ja šliedda-/šlinceealánat Eará ja namukeahtes guolit 0 : : Sálašárvu 000 ru. mielde Fávleguolit 25 : : Duolba- ja bodneguolit Dorski ja dorskešlájat Pelagalaš guolit /Áhpeguolit 0 : : - ja šliedda-/šlinceealánat Eará ja namukeahtes guolit 0 : : # Omfatter fangst som er levert av norske og utenlandske fartøy. 2 guolleoastinfitnodatbáiki. 3 -guovllu juohku /-202. Statistisk sentralbyrå 43

146 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/ Sálaš oktiibuot Luossa Oktiibuot Vuollel 3 kg 3-7 kg Badjel 7 kg Mátta-Várjjat Unjárga Deatnu Davvesiida Davvenjárga Muosát Fálesnuorri Láhppi Áltá Návuotna Ráisa Skiervá Gálsa : : : : : : 933 Báhccavuotna Romsa Evenášši : : : : : : 849 Hábmer : : : : : : Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED- leat goddán. Sámedikki -guovllu juohku Gáldu: Luossa- 44 Statistisk sentralbyrå

147 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka Oktiibuot Kilo Proseanta Luosat, oktiibuot Luosat vuollil 3 kg Luosat 3-7kg Luosat badjel 7kg gudjorat ja vallasat Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Finnmárku Romsa Nordlánda Gáldu: Luossa- Statistisk sentralbyrå 45

148 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 74. Johka Oktiibuot Sálaš Luossa valas Gaskamearálaš deaddu Luossa valas Deatnu oktan oalgejogaiguin (norgga bealde)# ,6,2 Álttáeatnu (-johka) ,0,0 Ánnejohka ,9 0, ,9,4 Riehppovuonjohka oktan Skáidejogain ,7 0,8 Oarddojohka ,0,3 Njávdánjohka (norgga bealde)# ,2 0,9 Stuorrajohka ,8,4 Rávttošjohka, Lavddejohka ,0,4 Geatnja(johka) ,3 0, Vuolit Málateatnu ,6,2 Njuorjjoeatnu ,4,0 Ráis-eatnu ,2,4 Lávkheallo (Luossajohka) ,7 0,9 Breivikvassdraget ,4 0,8 Lysbotnvassdraget (Liidditvuotna) ,,0 Grasmyrvassdraget , 0,9 Dimpparjohka/Vuovdejohka ,8 0,8 Skøelvvassdraget ,8,2 Liksojohka , 0, Bájddárjohko ,7,2 Vapstejieano ,5 2,2 Roksdalsvassdraget ,9 0,9 Buksnesvassdraget ,9 0,6 Kobbelva ,9,3 Gårdselvvassdraget ,9 0,7 Sundsfjordelva, Gildeskål ,2, Straumevassdraget ,8 0,9 Flostrandvassdraget ,8 0,7 Spildervassdraget (Spildra) ,7, Nordlánda oktiibuot, muhto dás leat fárus dušše dat logi stuorimus bivdojogat Sáltoduoddara davábealde. 2 Dás leat maid fárus sállašat bivdojuvvon eará bivdoreaidduiguin. Suoma beale sálášhivvodat ii leat dás fárus. Gáldu: Luossa- in, Statistisk sentralbyrå. 46 Statistisk sentralbyrå

149 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 Tabeallaregisttár Tabealla. Sámediggeválga 207. Válljejuvvon áirasat, bellodaga/válgalistu mielde, sohkabealli ja válgabiire...97 Tabealla 2. Sámediggeválga 207. Olbmot geain lea jienastanriekti, dohkkehuvvon jienat ja válgaoassálastin proseantta ja válgabiirre mielde...97 Tabealla 3. Sámediggeválga 207. Dohkkehuvvon jienat, hilgojuvvon ja guoros jienat, válgabiirre mielde...97 Tabealla 4. Sámediggeválga 207. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga/válgalistu ja válgabiirrii mielde...98 Tabealla 5. Sámediggeválga 207. Dohkkehuvvon jienat, bellodaga/válgalisttu mielde. Proseanta...98 Tabealla 6. Olmmošlohku, oahkkebáikkit ja areálat. Norggas Sáltoduoddara davábealde. O ajagimáni. b Proseanta...99 Tabealla 7. Olmmošlohku o ajagimánu. b., riegádan, jápmán ja fárren. SED-guovlu oktiibuot...99 Tabealla 8. Olmmošlohku o ajagimánu. b. 205 ja rievdadusat j. 206s, Norggas Sáltoduoddara davábealde...00 Tabealla 9. Olmmošlohku o ajagimánu.b., areálat ja oahkkeássan, Norggas Sáltoduoddara davábealde...00 Tabealla 0. Olmmošlohku oahkke- ja bie ggoássan guovlluin, NorggasSáltoduoddara davábealde. O ajagimánu. b Tabealla. Olmmošlohku o ajagimánu. b., suohkaniid mielde mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guovllu vuollái...02 Tabealla 2. Olmmošlohku válgabiirriid, sogabeali ja agi mielde, o ajagimánu. b Tabealla 3. Olmmošlohku, eananareála ja olmmošvalljodat, suohkaniid mielde mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guovllu vuollái. O ajagimánu. b Tabealla 4. Álbmot agi ja sohkabeali mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja válgabiirret -5. O ajagimánu. b Proseanta Tabealla 5. Olmmošlohku SED-guovllus, sohkabeali ja agi mielde, o ajagim.. b...07 Tabealla 6. Priváhta viessodoallu,viessodoallošlája mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Lohku ja proseanta...08 Tabealla 7. Ahkesorjevaš sahkkooasit ja sahkkologut oktiibuot. SED-guovlu...08 Tabealla 8. Ahkesorjevaš sahkkooasit ja sahkkologut oktiibuot. Guovllut mu ui Sáltoduoddara davábealde...09 Tabealla 9. Ahkesorjevaš jápminlogut juohke gaskamearalašolmmošlogus. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 20. Vurdojuvvon báhcán eallináigi válljejuvvon ahkejoavkkuin. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 2. Sisafárren ja eretfárren SED guvlui/guovllus eret, sohkabeali ja agi mielde Tabealla 22. Fárren SED-guovllu suohkaniid gaskka ja siskkobealde, sohkabeali ja agi mielde...0 Tabealla 23. Sisa- ja eretfárren guovlluin Norggas Sáltoduoddara davábealde, sierranas geográfalas guovlluid mielde Norggas ja olgoriikkas Tabealla 24. Nettosisafárren, Norggas Sáltoduoddara davábealde, sohkabeali ja eretfárrenbáikki mielde Tabealla 25. Sisa- ja eretfárren SED-guovllus, sisa-/eretfárrenregivunna mielde...3 Tabealla 26. Earraneamit oktiibuot, mánnálogu ja proseanta mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 27. Olmmošlohku, riikagullevašvuo a mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja riikkas mu ui. O ajagimánu. beaivve Tabealla 28. Olmmošlohku riegádanfylkka mielde, Norggas. Norggas Sáltoduoddara davábealde ja mu ui Norggas Tabealla 29 Alimus a ahuvvon oahppu, 6 jahkása at ja boarráseappot, sohkabeali ja ahkejoavkkuid mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmánu. beaivve Tabealla 30. Alimus a ahuvvon oahppu, 6 jahkása at ja boarráseappot, Golggotmánu. beaivve, sohkabeali ja guovllu mielde Proseanta...7 Tabealla 3. Olbmot, 6 jahkása at ja boarráseappot, geain lea alit oahppu. Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui. Golggotmánu. b Proseanta...8 Tabealla 32. Olbmot, 6 jahkása at ja boarráseappot, geain lea alit oahppu. Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui ja sohkabeali mielde. Golggotmánu. b Statistisk sentralbyrå 47

150 Sámi statistihkka 208 Raporttat 208/5 Tabealla 33. Tabealla 34 Tabealla 35. Tabealla 36. Tabealla 37. Tabealla 38. Tabealla 39 Tabealla 40 Tabealla 4. Tabealla 42. Olbmot, jahkása at, geain lea alit oahppu. Suohkanat mat ollásiidda dehe belohahkii gullet SED-guvlui ja sohkabealli. Golggotmánu. b Oahppit geat álge vuo okursii vuosttaš geardde ak at j. 20s, ja geat vi a jagis leat olihan joatkkaoahpu dási stáhtusa,oahpposuorggit ja sohkabealli. Proseanta...23 Oahppit/studeanttat, skuvlašlája ja sosiála duogáža mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmáni. b Proseanta...24 Joatkkaoahpu oahppit, oahpahallit, oahppokandidáhtat, studeanttat ja oasseváldit, gursašlája, oahpposuorggi/oahppoprográmma mielde ja sohkabealli. Golggotmánu. b Studeanttat universitehtain ja allaskuvllain, sohkabeali ja almmolaš ássanbáikki mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Golggotmánu. b Ohppiid lohku geain lea sámegiella. ja 2. giellan. Vuo oskuvllas, golggotmánu. beaivve. Olles riikkas Sámegiella vuo oskuvllas, golggotmánu. b Válljejuvvon guovllut.27 Ohppiid lohku geain lea sámegiella fága oahkážis joatkkaskuvllas, fylkkaid mielde gos leat eanetgo vihtta oahppi Sámi mánáidgárddit, mánáidgárddit gos lea sámegieloahppu, mánát sámi mánáidgárddiin ja mánát geat ožžot sámegieloahpu Dállodoaluid sisaboahtorehketdoallu. Olles riikkas ja Sáltoduoddara davábealde. Oassi dállodoaluin, oassi ollislaš sisaboa us ja gaskamearala at dállodoaluide ruhtasupmiin Tabealla 43. Gaskamearálaš sisaboa ut ja vearut livnnegis ássi 7 jahkása ain ja boarráseappuin. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 44. Gaskamearálaš opmodat, vealgi ja opmodatvearut ássi 7 jahkása ain ja boarráseappuin. Olles riikkas ja Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 45. Gaskamearalaš bruttovearru ja vearrogeahpádus ássiide geat leat 7 jagi ja boarráseappuide. Olles riikkas ja Norggas Sáldoduoddara davábealde Tabealla 46. Barggus: olbmot gaskal 5-74 jagi, sohkabeali ja ahkejoavkku mielde. Tabealla 47. Tabealla 48. Tabealla 49. Tabealla 50. Tabealla 5 Tabealla 52. Tabealla 53. Tabealla 54. Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvartála 206. Proseanta...30 Olbmot barggus geat leat gaskkal 5-74 jagi, sohkabeali ja váldobarggu vahkkosaš šihttojuvvon/dábálaš bargoáiggi mielde. 4. kvartála 206. Norggas Sáltoduoddara davábealde. Proseanta...3 Olbmot barggus geat leat gaskkal 5-74 jagi, sohkabeali ja ealáhusa mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvártala...3 Olbmot oppalohkái ja olbmot barggus geat leat gaskal 5-74 jagi, sohkabeali mielde. Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvartála Olbmot barggus geat leat gaskal 5-74 jagi, geain lea bargobáiki olggobealde dan suohkana gos orrot, sohkabeali, agi, ealáhusa ja regionála juogu mielde, Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvartála Olbmot oktiibuot ja olbmot barggus geat leat gaskal 5-74 jagi, geain lea bargobáiki olggobealde dan suohkana gos orrot, sohkabeali ja regionála juogu mielde, Norggas Sáltoduoddara davábealde. 4. kvartála Fitnodagat ealáhusaid váldosurggiid ja sturrodatjoavkkuid mielde. SEDguovlu oktiibuot. O ajagmánu. b Gi aealu boazolohku njuk amánu 3. b., boazoguovlluid mielde. Boazodoallojagit 2004/ / Boraspirii goddojuvvon bohccot, gáibidan buhtadusa ja buhtaduvvon, boraspirešlája mielde mii gottii bohcco. Válljejuvvon guovllut. Boazodoallojahki 205/ Tabealla 55. Sarvvá/ealgabivdu. Goddinlobiid ja goddojuvvon elliid lohku. Válljejuvvon suohkanat. 990, 995, 2000, 202, 205 og Tabealla 56 Goddon rievssahiid lohku. 2005/ /207. Válljejuvvon fylkkat...36 Tabealla 57. Eanandoallofitnodagat eanandoalloeatnamiid sturrodagaid mielde mat leat anus ja doaluid gaskamearalaš sturrodat SED-guovllus...37 Tabealla 58. Eanandoalloeatnamat mat leat anus SED-guovllus. Dekára...37 Tabealla 59. Eanandoallofitnodagat eanandoalloeatnamiid sturrodagaid mielde mat leat anus ja regionála juogu mielde Norggas Sáltoduoddara davábealde...38 Tabealla 60. Eanandoalloeatnamat mat leat anus regionála juogu mielde Norggas Sáltoduoddara davábealde Dekára...38 Tabealla 6. Eanandoallofitnodagat main leat iešgu etlágán šibihat ja gaskamearalaš šibitlohku SED-guovllus...39 Tabealla 62. Šibihat/eallit SED-guovllus...39 Tabealla 63 Biebmošibihat/-eallit, Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 64. Eanandoallofitnodagat, váldodoalli ja su gaskamearálaš agi mielde SEDguovllus Statistisk sentralbyrå

151 Raporttat 208/5 Sámi statistihkka 208 Tabealla 65 Eanan- ja šaddogárdebarggut ja olbmuid bargoáigi eatnamii- ja šaddogárddiiguin, Norggas Sáltoduoddara davábealde Tabealla 66. Registrerejuvvon guollefatnasat. Olles suohkanat SED-guovllus oktiibuot Tabealla 67 Guolásteddjiid lohku geat ásset SED-guovllus, sohkabeali, ealáhussii oassálastinoasi ja fylkka mielde. Juovlamánu 3. b Tabealla 68. Sálaš mii lea gáddái skihkiduvvon bivdojagis, skihkidanmánu ja guollešlája mielde. SED-guovlu Tonna jorba deaddu Tabealla 69. Sálašhivvodat, gáddáiskihkidanbáikki ja sálaššlája mielde. SED-guovlu ja válljejuvvon fylkkat Tonna jorba/olles deaddu...42 Tabealla 70 Sálašárvu, gáddáiskihkidanbáikki ja guollešlája mielde. SED-guovlu ja válljejuvvon fylkkat ruvnna...43 Tabealla 7 Sálašhivvodat ja sálašárvu, guollešlájaid váldojoavkku ja gáddáiskihkidanbáikki mielde. SED-guovlu fylkkaid mielde Tonna olles/jorba deattu ja 000 ru. mielde...43 Tabealla 72. Luossa- ja guvžá/gudjorbivdu mearas. Válljejuvvon fylkkat ja suohkanat Kg...44 Tabealla 73 Johkabivdu. Sálašhivvodat. Finnmárkku, Romssa ja Nordlándda fylkkat...45 Tabealla 74. Johkabivdu: luosat, guvžžát, gudjorat ja vallasat. Válljejuvvon fylkkat ja juohke fylkka logi joga gos leat eanemusat goddán guliid Kg...46 Statistisk sentralbyrå 49

152 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 83 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: Internett: Telefon: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Design: Siri Boquist/Colourbox