Samisk statistikk 2010 Sámi statistihkka 2010

Transkript

1 Norges offisielle statistikk D 437 Samisk statistikk 200 Sámi statistihkka 200 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også Statistisk årbok. Dán ráiddus almmuhuvvo eanas primárastatistihkka, statistihkat statistihkkalaš rehketdoallovuogádagain ja earenoamáš lohkamiid ja guorahallamiid bohtosat. Dán ráiddus lea ovddemusat referánsa- ja dokumentašuvdnaulbmil. Ovdanbuktimat leat eanas tabeallaid, govvosiid ja diehtomateriála dárbbašlaš die uid, ohkken- ja gárvvistanvugiid, ja doahpagiid ja definišuvnnaid bokte. Dasa lassin lea mielde maiddái váldobohtosiid oanehis oppalaš geah astat. Ráidui gullet maiddái Statistisk årbok. Statistisk sentralbyrå, januar 200 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN Trykt versjon Null - ISBN Elektronisk versjon Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Emne: Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn, Statistisk sentralbyrå,, juovlamánnu 200 Tabeallaid stándardmearkkat Symbola Go anát dán girjji die uid, almmut Statistisk Eai sáhte leat logut (tállat). Sentralbyråa gáldun. Diehtu váilu.. Diehtu váilu vuos... ISBN Girjehámis Logut eai sáhte almmuhuvvot : ISBN Elektronalaš hámis Nulla - Unnit go 0,5 adnojuvvon ovttadagas 0 Unnit go 0,05 adnojuvvon ovttadagas 0,0 Fáddájoavku Gaskaboddosaš logut * Boatka horisontála ráiddus Boatka vertikála ráiddus Deaddilan: Statistisk sentralbyrå Desimála earromearkkat,

3 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Forord Samisk statistikk 200 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Formålet med publikasjonen er å gi en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk. Målgruppen er alle institusjoner og enkeltpersoner som har behov og interesse for denne typen statistikk. Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006 og Årets publikasjon er finansiert av Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En oppdatert versjon av Samisk statistikk utgis annet hvert år. I tillegg kan Statistisk sentralbyrå fortløpende publisere nyutviklet samisk statistikk via På dette nettstedet finnes også Samisk statistikk 200 som pdf-fil. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av rådgiver Tove Slaastad, i samarbeid med rådgiver Even Høydahl. Ansvarlig seksjonsleder er Paul Inge Severeide, Seksjon for befolkningsstatistikk. Publikasjonens innledning er skrevet av tidligere prosjektleder Torunn Pettersen, nå forsker ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole. Kontaktperson i Sametingets administrasjon har vært rådgiver Roy Amundsen. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger 7. januar 200 Øystein Olsen Johan-Kristian Tønder Statistisk sentralbyrå 3

4 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Innhold. Innledning Bakgrunn og datagrunnlag Valg av geografisk statistikkgrunnlag Beskrivelse av det geografiske statistikkgrunnlaget Navneformer på geografiske enheter Presentasjon av statistikken Kartmateriale Mer informasjon Geografiske inndelinger Det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling per. januar Endringer i det geografiske virkeområdet Regionalisert inndeling per fylke Valgkretsene som benyttes ved valg til Sametinget i Norge... 2 Kart. STN-områder i Norge nord for Saltfjellet STN-områder i Øst-Finnmark STN-områder i indre Finnmark STN-områder i Vest-Finnmark STN-områder i Nord-Troms STN-områder i Sør- /Midt-Troms STN-områder i nordre Nordland Sametingets valgkretser Tettsteder i Norge nord for Saltfjellet. Tettsteder per. januar Personer innmeldt i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune Statistisk sentralbyrå

5 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Figur- og tabellregister 00 Sametingsvalget. Sametingsvalget Valgte representanter, etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets Sametingsvalget Personer med stemmerett, godkjente stemmegivninger og valgdeltaking i prosent, etter valgkrets Sametingsvalget Godkjente stemmer, vrakte og blanke stemmer, etter valgkrets Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets. Prosent Befolkning 6. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet.. januar Prosent Folkemengde per. januar, fødte, døde og flyttinger. STN-området i alt Folkemengde. januar 2009 og endringene i Norge nord for Saltfjellet Folkemengde per. januar, areal og folketetthet. Norge nord for Saltfjellet Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Norge nord for Saltfjellet.. januar Folkemengde. januar, etter kommune som helt eller delvis er definert som STN-området Folkemengde etter valgkrets, kjønn og alder.. januar Folkemengde, landareal og folketetthet, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området.. januar Befolkningen fordelt etter alder og kjønn. Norge nord for Saltfjellet, regionale inndelinger og valgkrets -5.. janaur Prosent Folkemengde i STN-området, etter kjønn og alder per. januar Privathusholdning,etter husholdningstype. Norge nord for Saltfjellet. Antall og prosent Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. STN-området Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. Øvrige områder nord for Saltfjellet Aldersavhengige dødelighetsrater per middelfolkemengde. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Forventet gjenstående levetid for utvalgte aldere. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Innflytting og utflytting til/fra STN-området, etter kjønn og alder Flytting mellom og innenfor kommuner i STN-området, etter kjønn og alder Flytting til og fra områder i Norge nord for Saltfjellet, etter ulike geografiske områder i Norge og utlandet Nettoinnflytting. Norge nord for Saltfjellet, etter kjønn og til-/fraflyttingssted Innvandring og utvandring til/fra STN-området, etter til-/fraflyttingsregion Skilsmisser i alt, etter barnetall og prosent. Norge nord for Saltfjellet Utdanning 27. Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over, etter kjønn og aldersgrupper. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Høyeste fullførte utdanning for personer 6 år og over per. oktober, etter kjønn og områder Prosent Personer 6 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området.. oktober Prosent Personer 6 år og over, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober Personer år, med høyere utdanning. Kommuner helt eller delvis definert som STN-området og kjønn.. oktober Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2003, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, studieretninger og kjønn. Prosent Elever/studenter, etter skoleslag og sosial bakgrunn. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Prosent Statistisk sentralbyrå 5

6 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 34. Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter kurstype, studieretning/utdanningsprogram og kjønn.. oktober Studenter ved universitet og høgskoler, etter kjønn og formelt bosted. Norge nord for Saltfjellet.. oktober Antall elever med samisk som. og 2. språk. Grunnskolen per. oktober. Hele landet Samisk språk i grunnskolen per. oktober Utvalgte områder Samiske barnehager, barnehager med samisk språkopplæring, barn i samiske barnehager og barn med samisk språkopplæring Inntekt og personlig økonomi 39. Inntektsstatistikk for husholdninger. Hele landet og nord for Saltfjellet Gjennomsnittlig inntekt og skatt fra ligningen for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatt for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag fra ligningen for bosatte personer 7 år og eldre. Hele landet og Norge nord for Saltfjellet Arbeidsliv 43. Sysselsatte 5-74 år, etter kjønn og aldersgruppe. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Prosent Sysselsatte personer 5-74 år, etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid per uke i hovedjobben. 4. kvartal Norge nord for Saltfjellet. Prosent Sysselsatte personer 5-74 år, etter kjønn og næring. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år, etter kjønn. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Sysselsatte personer i alderen 5-74 år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, alder, næring og regional inndeling. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Personer i alt og sysselsatte personer i alderen 5-74 år i alt og med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn og regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal Bedrifter, etter næringshovedområder og størrelsesgrupper. STN-området i alt.. januar Reindrift og jordbruk 50. Personer tilknyttet reindrift per 3. mars 2009, etter kjønn og tilhørighet til siidaandelen. Utvalgte geografiske områder Siidaandeler per 3. mars 2009, etter leders kjønn, alder og bosted. Utvalgte geografiske områder Fordeling av siidaandeler, etter alder på lederen per 3. mars Fordeling av siidaandeler, etter antall rein i siidaandelen per 3. mars Antall rein i vårflokk per 3. mars, etter reinbeiteområde. Reindriftsårene 998/ / Rein tatt av rovvilt, krevd erstattet og blitt erstattet, etter type rovvilt som har tatt reinen. Utvalgte områder. Reindriftsåret 2007/ Elgjakt. Tillatt felt og felte dyr. Utvalgte kommuner. 990, 995, 2000 og Antall felte ryper. 2003/ /2009. Utvalgte fylker Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og gjennomsnittlig bruksstørrelse i STN-området Jordbruksareal i drift i STN-området. Dekar Jordbruksbedrifter etter størrelsen på jordbruksareal i drift og etter regional inndeling. Norge nord for Saltfjellet Jordbruksareal i drift, etter regional inndeling. Norge nord for Saltfjellet Dekar Statistisk sentralbyrå

7 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Jordbruksbedrifter med forskjellige husdyr og gjennomsnittlig buskapsstørrelse i STN-området Husdyr i STN-området Husdyr. Norge nord for Saltfjellet Jordbruksbedrifter, etter hovedbruker og gjennomsnittsalder for hovedbruker i STNområdet Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk og personer med arbeidsinnsats i jord- og hagebruk. Norge nord for Saltfjellet Fiske og fangst 67. Registrerte fiskebåter. Hele kommuner i STN-området i alt Antall fiskere bosatt i STN-området, etter kjønn, yrkesdeltaking og fylker. 3. desember Fangstmengde etter leveringsmåned og fiskeslag. STN-området Tonn rund vekt Fangstmengde, etter ilandføringssted og fiskeslag. STN-området og utvalgte fylker Tonn rund vekt Fangstverdi, etter ilandføringssted og fiskeslag. STN-området og utvalgte fylker kroner Fangstmengde og fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringssted. STN-området fordelt på fylker Tonn rund vekt og 000 kroner Sjøfiske etter laks og sjøaure. Utvalgte fylker og kommuner Kg Elvefiske. Fangstmengde. Finnmark, Troms og Nordland Elvefiske etter laks, sjøaure og sjørøye. Utvalgte fylker og de ti elvene med størst fangst i hvert fylke Kg Statistisk sentralbyrå 7

8 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk. Innledning.. Bakgrunn og datagrunnlag Årboka Samisk statistikk 200 er i sin helhet viet statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge i dag. Publisering av ei slik årbok har sitt utgangspunkt i prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge innhold, organisering og drift. Dette prosjektet pågikk i årene og ble utført av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med daværende Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (nå samordnet med Sámi allaskuvla / Samisk høgskole). Prosjektets oppdragsgiver var Sametinget i Norge. Statistikken som publiseres er i hovedsak geografisk basert. Grunnen til dette er at det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet hos personer bosatt i Norge. Og når det ikke finnes datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, finnes det heller ikke data som kan benyttes som grunnlag for å lage statistikk om samene som gruppe, verken totalt eller for enkeltområder. De geografiske områdene som er valgt som statistikkgrunnlag er områder som etter visse kriterier er definert som samiske bosettingsområder i Norge nord for Saltfjellet. Tematisk dekker den geografisk baserte statistikken i hovedsak aspekter ved befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold samt nærings- og arbeidsliv. Publikasjonen inneholder i tillegg noe statistikk hvor den geografiske rammen er hele landet. Dette gjelder først og fremst sametingsvalg, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntektsstatistikk, reindrift og sjø- og elvefiske. En oppdatert versjon av Samisk statistikk skal utgis annet hvert år. Samisk statistikk 200 er den tredje årboka av denne typen. Den første kom i 2006 (Norges offisielle statistikk D 343) og den andre i 2008 (Norges offisielle statistikk D 384). Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet framstilling av det som finnes av offisiell statistikk med samisk relevans. Samtidig illustrerer publikasjonen at det er flere samiskrelaterte statistikkområder som ikke er dekket eller som eventuelt ikke er 8 Statistisk sentralbyrå

9 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 tilrettelagt for offisiell publisering. Det tas sikte på en gradvis videreutvikling av årbokas statistikkomfang. Utviklingen vil dels avhenge av behov som blir utpekt og dels av hva som er mulig å produsere..2. Valg av geografisk statistikkgrunnlag På samisk kalles samenes tradisjonelle bosettingsområde for Sápmi. Dette er et sammenhengende geografisk område som strekker seg gjennom deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Kilde: Sámi Instituhtta. Til tross for at det ikke foreligger offisielle data om samenes bosettingsmønster, er det alminnelig kjent at mange samer i dag er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet, samtidig som mange ikke-samer er bosatt innenfor. Det er derfor ikke selvsagt hva som kan utgjøre et geografisk statistikkgrunnlag for samiskrelatert statistikk. En geografisk avgrensning må likevel gjøres. Så da den første utgaven av Samisk statistikk skulle utarbeides i 2006, ble det bestemt at Statistisk sentralbyrås grunnlag for geografisk basert samisk statistikk skulle ta utgangspunkt i det geografiske virkeområdet for daværende Samisk utviklingsfond (SUF). Fra. januar 2009 ble SUF omdøpt til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). Hovedargumentet for å velge det aktuelle virkeområdet er at det omfatter lokalsamfunn Statistisk sentralbyrå 9

10 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte utviklingsvirkemidler for dette. Og for å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av de aktuelle virkemidlene, har Sametinget selv behov for data som kan belyse både dagens tilstand og endringer over tid innenfor virkeområdet. Denne måten å avgrense samiske bosettingsområder på har noen klare svakheter. Én svakhet er at det geografiske virkeområdet for STN kun dekker områder nord for Saltfjellet. Dermed faller hele det sørsamiske bosettingsområdet utenfor. Det er foreløpig heller ikke utviklet alternative metoder for å konkretisere sørsamiske lokalsamfunn på en slik måte at det kan lages særskilt samisk statistikk om dem. En annen svakhet med den valgte geografiske avgrensningen er at samisk bosetting i byer og større tettsteder ikke fanges inn verken nord eller sør for Saltfjellet..3. Beskrivelse av det geografiske statistikkgrunnlaget Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) har sin forløper i Utviklingsfondet for de sentrale samiske bosettingsområder. Dette fondet ble opprettet av Stortinget i 975. Det omfattet da fem kommuner i indre Finnmark og var underlagt Landbruksdepartementet. Senere har fondets geografiske virkeområde blitt utvidet flere ganger, senest i 2009 (jamfør avsnitt 2.2). Fondet har også skiftet navn og det har hatt ulike forvaltere. Fra 989 er det Sametinget som har forvaltet de aktuelle tilskuddsordningene. En slik historikk viser at virkemiddelområdets geografiske grenser ikke er fastsatt en gang for alle. I denne publikasjonen benyttes områdeinndelingen fra Noen tabeller med tidsserier vil dermed kunne ha med tall som gjelder tidspunkter før gitte kommuner og kommunedelområder ble inkludert i virkeområdet for STN. Geografisk virkeområde for STN skal heretter fastsettes i Sametingets årlige budsjettvedtak. Sametingets egen presentasjon av gjeldende virkeområde er gjengitt i sin helhet i avsnitt Statistisk sentralbyrå

11 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Som grunnlag for Statistisk sentralbyrås samiske statistikk benyttes imidlertid kun den delen av virkeområdet hvor hele befolkningen er målgruppe for virkemidlene. På Senja, i resten av Lenvik kommune og i sørsameområdet er virkemidlene knyttet utelukkende til den samiske befolkningen. Disse områdene er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget. Grunnen til dette er at den samiske bosettingen her antas å være så vidt spredt at områdene som helhet ikke oppfattes som samiske lokalsamfunn. Den delen av det geografiske området som utgjør statistikkgrunnlaget omtales i publikasjonen som STNområdet. STN-området omfatter i dag 6 hele kommuner og 0 kommunedelområder. Av de til sammen 26 kommunene befinner 3 seg i Finnmark, ni i Troms og fire i den nordlige delen av Nordland. De 26 kommunene er: 20 Finnmark 20 Kautokeino 202 Alta (deler) 204 Loppa 207 Kvalsund 208 Måsøy (deler) 209 Nordkapp (deler) 2020 Porsanger 202 Karasjok 2022 Lebesby (deler) 2023 Gamvik 2025 Tana 2027 Nesseby 2030 Sør-Varanger (deler) Statistisk sentralbyrå

12 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 9 Troms 902 Tromsø (deler) 93 Skånland 99 Gratangen 920 Lavangen 925 Sørreisa (deler) 938 Lyngen 939 Storfjord 940 Kåfjord 943 Kvænangen 8 Nordland 805 Narvik (deler) 849 Hamarøy (deler) 850 Tysfjord 853 Evenes (deler) For de kommunene hvor bare deler inngår i statistikkgrunnlaget, framgår det av avsnitt 2. hvilke deler av kommunen dette er. De aktuelle kommune-delområdene presenteres i form av et sett grunnkretser. En grunnkrets er den minste geografiske enheten som Statistisk sentralbyrå kan lage statistikk for. Bruk av grunnkretser for å beskrive det geografiske virkeområdet for STN er et direkte resultat av arbeidet med å utvikle offisiell samisk statstikk i Norge. Merk at denne metoden gjør at bare områder og bygder som kan skilles ut som en eller flere egne grunnkretser, kan inngå i statistikk-grunnlaget (av den grunn er bygda Sarnes i Nordkapp kommune ikke inkludert i statistikkgrunnlaget)..4. Navneformer på geografiske enheter De fleste geografiske enheter som benyttes i publikasjonen har i dagligtale både et samisk og et norsk navn. De aller fleste av disse navnene har også en normert samisk skrivemåte. For noen kommuner og fylkeskommuner er det gjort formelle vedtak om offisielle to- eller trespråklige navneformer, i blant som en sammenstilling av begge språkformene. Navn på Sametingets valgkretser framgår både på samisk og norsk i "Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold" (sameloven). I denne publikasjonen benyttes den navneformen som samsvarer med språket i løpeteksten; norske navn brukes 2 Statistisk sentralbyrå

13 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 når teksten er på norsk og nordsamiske navn når teksten er på nordsamisk. Dette gjelder også for de enhetene som har sammensatte to- eller trespråklige navn. For kommuner som ikke har et alminnelig brukt eller kjent samisk navn og/eller ikke har en normert skrivemåte på samisk, er kilden for navn og skrivemåte de formene som framgår i den samiske oversettelsen av sameloven..5. Presentasjon av statistikken Statistikk for STN-området presenteres på ulike geografiske nivå. Valg av geografisk nivå bestemmes av hva som synes mest hensiktsmessig i forhold til informasjon og lesbarhet. De mest brukte nivåene er a) STN-området samlet, b) de ulike kommunene og komunedelområdene innenfor STN-området, og c) regionaliserte STN-områder per fylke. De regionaliserte områdene er konstruert for å kunne benyttes når tallene på kommunenivå er for små til å publiseres. Den regionaliserte inndelingen per fylke er gjengitt i avsnitt 2.3. I noen få tabeller er inndelingen basert på valgkretsene som benyttes ved sametingsvalg, jamfør avsnitt 2.4. I tabellene benyttes forkortelsen STN om områder som er innenfor STN-området. For områder som er utenfor dette området benyttes uttrykket Øvrige områder. For å kunne foreta sammenligninger over tid må en tabell inneholde en tidsserie, det vil si inneholde data for flere tidspunkt. I all geografisk basert statistikk som Statistisk sentralbyrå utgir, er muligheten for tidsserier bakover i tid begrenset av at data på grunnkretsnivå først ble vanlig å produsere fra og med Kartmateriale Det er utarbeidet ulike typer kart over STN-området. I denne publikasjonen gjengis et oversiktskart som viser hele STN-området, samt et kart for STN-området i hvert av de tre berørte fylkene. Publikasjonen har også med kart som viser Sametingets valgkretser, tettsteder i Norge nord for Saltfjellet og personer innmeldt i Sametingets valgmanntall per kommune. På temasiden finnes det i tillegg kommunevise kart som gjengir grunnkretsene i de Statistisk sentralbyrå 3

14 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk respektive kommunene og kommunedelområdene. Grunnkretsene er på disse kartene kun merket med kretsnummer, men navn på kretsene kan finnes ved å sammenholde numrene med kart og tabeller i de respektive kommunehefter fra Folke- og boligtellingen 200. Disse finnes på Mer informasjon Mer informasjon finnes på Statistisk sentralbyrås temaside Samer i Norge Der finnes også navn på kontaktpersoner for spørsmål og tilbakemeldinger vedrørende samisk statistikk generelt og om denne publikasjonen spesielt. Fra temasida er det dessuten tilrettelagt for viderebehandling av tabellene i Statistikkbanken. Mer informasjon om og fra det nå avsluttede prosjektet Samiskrelatert statistikk i Norge finnes på 2. Geografiske inndelinger 2.. Det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling per. januar 2009 Det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling er følgende:. 20 Kautokeino, hele kommunen 202 Alta, følgende grunnkretser: 00 Stjernøy 002 Seiland 003 Lille Lerresfjord 004 Store Lerresfjord 005 Komagfjord 006 Korsfjord 007 Nyvoll 008 Storekorsnes 00 Kongshus 020 Isnestoften 4 Statistisk sentralbyrå

15 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Tappeluft/Riverbukt 0203 Langfjordbotn 0204 Talvik 0205 Vasbotnelv 204 Loppa, hele kommunen 207 Kvalsund, hele kommunen 208 Måsøy, følgende grunnkretser: 09 Snefjorden 020 Litlefjord 02 Slåtten 022 Gunnarnes 023 Tufjord 024 Ingøy 209 Nordkapp, følgende grunnkretser: 03 Vestersida-Botnområdet 04 Nordvågnesområdet 05 Kjelvik-Helnesområdet 07 Skuotanjargga 08 Mannskarvik-Repvåg 09 Sværholthalvøya 020 Gjesvær 0202 Knivskjellodden 0203 Tufjorden 0204 Magerøystua 0205 Finnvik 0206 Vannfjordnæringen Bygda sarnes 2020 Porsanger, hele kommunen 202 Karasjok, hele kommunen 2022 Lebesby, følgende grunnkretser: 003 Dyfjord 004 Kifjord/Normanset/Mårøyfjord 005 Torskefjord/Bekkarfjord 006 Lebesby 007 Ifjord 008 Friarfjord/Adamsfjord 009 Laksefjordbotn/Kunes 00 Veidnesklubben/Godviknes 0 Vadasbaksæibos Statistisk sentralbyrå 5

16 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 02 Gappatvarri 03 Eretoaivit 04 Vuonjalrassa 2023 Gamvik, hele kommunen 2025 Tana, hele kommunen 2027 Nesseby, hele kommunen 2030 Sør-Varanger, følgende grunnkretser: 00 Bugøynes 002 Bugøyfjord 003 Spurvnes/Skogerøya 004 Neiden 0402 Jakobsnes 0403 Ropelv 0404 Jarfjord 0405 Grense Jakobselv 0503 Svanvik 0504 Melkefoss/Skrotnes 0505 Øvre Pasvik 902 Tromsø, følgende grunnkretser: 330 Jøvik 3302 Olderbakken 3303 Lakselvbukt 3304 Lakselvdalen 3305 Sjøvassbotn 3306 Stordal 3307 Sjursnes 3308 Reiervik 3309 Breivika 330 Ullsfjordmoane 93 Skånland, hele kommunen 99 Gratangen, hele kommunen 920 Lavangen, hele kommunen 925 Sørreisa, følgende grunnkretser: 00 Gumpedal 002 Øvre Bakkejord 003 Skøelvdal 004 Smørsgård 6 Statistisk sentralbyrå

17 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Storlia/Rabbås 0207 Reinelv 0208 Andsvatn 938 Lyngen, hele kommunen 939 Storfjord, hele kommunen 940 Kåfjord, hele kommunen 943 Kvænangen, hele kommunen 805 Narvik, følgende grunnkretser: 00 Veggen - overført til Evenes i Herjangen 009 Vassdal 00 Elvegården 0 Kvandal 849 Hamarøy, følgende grunnkretser 06 Innhavet 07 Veggfjell 08 Sagvatnan 09 Grensefjellene 850 Tysfjord, hele kommunen 853 Evenes, følgende grunnkretser 009 Evenesmark 00 Myrnes 0 Osmark 04 Lenvik/Lenvikmark 07 Veggen - overført fra Narvik i 999 Den samiske befolkningen på Senja og i resten av Lenvik kommune, se avsnitt.3. Den samiske befolkningen i sørsameområdet, se avsnitt.3. Kilde: Statistisk sentralbyrå 7

18 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 2.2. Endringer i det geografiske virkeområdet kommuner 20 Kautokeino 2020 Porsanger 202 Karasjok 2025 Tana 2027 Nesseby 5 hele kommuner Folketall..976 ca kommuner 202 Alta (d) 208 Måsøy (d/u) 2022 Lebesby (d/u) 902 Tromsø (d) 99 Gratangen (d) 939 Storfjord 940 Kåfjord (uh) 805 Narvik (d.) (5 nye, 3 endra) 9 hele kommuner + delområder Folketall ca kommuner 207 Kvalsund 2022 Lebesby (d) 2023 Gamvik (d) 93 Skånland (d) 920 Lavangen (d) 940 Kåfjord (d) 850 Tysfjord (d) 853 Evenes (d) (8 nye) 6 hele kommuner + 7 delområder kommuner 202 Alta (d/u) 204 Loppa 208 Måsøy (d/u) 209 Nordkapp (d) 2023 Gamvik (d/u) 2030 Sør-Varanger (d) 93 Skånland (uh) 99 Gratangen (d/u) 920 Lavangen (uh) 925 Sørreisa (d.) 938 Lyngen 805 Narvik (d) 849 Hamarøy (d) 850 Tysfjord (uh) (6 nye, 8 endra) 4 hele kommuner + 2 delområder Folketall ca kommuner 208 Måsøy (d) 943 Kvænangen (2 nye) 7 hele kommuner + 8 delområder kommuner 2023 Gamvik (uh) 99 Gratangen (uh) (2 endra) 6 hele kommuner + 0 delområder Folketall ca (d) = deler av kommunen tas med (u) = utvidet område av kommunen tas med (uh) = utvidet til hele kommunen 8 Statistisk sentralbyrå

19 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Regionalisert inndeling per fylke En del tall i statistikken er for små til at de egner seg for publisering på kommunenivå. Som et alternativt publiseringsnivå mellom kommune- og fylkesnivå er det derfor konstruert en regionalisert inndeling av STNområder og Øvrige områder per fylke. Inndelingen framgår av oversikten under. Kommuner som bare delvis inngår i STN-området, er merket med STN i oversiktene over STN-områder, og med * i oversiktene over Øvrige områder. Øst-Finnmark, STN 2022 Lebesby, STN 2023 Gamvik 2027 Nesseby 2030 Sør-Varanger, STN Øst-Finnmark, Øvrige områder 2002 Vardø 2003 Vadsø 2022 Lebesby* 2024 Berlevåg 2028 Båtsfjord 2030 Sør-Varanger* Indre Finnmark, STN 20 Kautokeino 2020 Porsanger 202 Karasjok 2025 Tana Vest-Finnmark, STN 202 Alta, STN 204 Loppa 207 Kvalsund 208 Måsøy, STN 209 Nordkapp, STN Vest-Finnmark, Øvrige områder 2004 Hammerfest 202 Alta* 205 Hasvik 208 Måsøy* 209 Nordkapp* Statistisk sentralbyrå 9

20 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Nord-Troms, STN 938 Lyngen 939 Storfjord 940 Kåfjord 943 Kvænangen Nord-Troms, Øvrige områder 936 Karlsøy 94 Skjervøy 942 Nordreisa Sør-/Midt-Troms, STN 902 Tromsø, STN 93 Skånland 99 Gratangen 920 Lavangen 925 Sørreisa, STN Sør-/Midt-Troms, Øvrige områder 90 Harstad 902 Tromsø* 9 Kvæfjord 95 Bjarkøy 97 Ibestad 922 Bardu 923 Salangen 924 Målselv 925 Sørreisa* 926 Dyrøy 927 Tranøy 928 Torsken 929 Berg 93 Lenvik 933 Balsfjord Nordre Nordland, STN 805 Narvik, STN 849 Hamarøy, STN 850 Tysfjord 853 Evenes, STN Nordre Nordland, Øvrige områder 804 Bodø 805 Narvik* 837 Meløy 838 Gildeskål 20 Statistisk sentralbyrå

21 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Beiarn 840 Saltdal 84 Fauske 845 Sørfold 848 Steigen 849 Hamarøy* 85 Lødingen 852 Tjeldsund 853 Evenes* 854 Ballangen 856 Røst 857 Værøy 859 Flakstad 860 Vestvågøy 865 Vågan 866 Hadsel 867 Bø 868 Øksnes 870 Sortland 87 Andøy 874 Moskenes 2.4. Valgkretsene som benyttes ved valg til Sametinget i Norge Ved de fem første valgene til Sametinget i Norge var landet delt inn i 3 valgkretser. Fra og med valget i 2009 ble antall kretser redusert til syv. Det området som dekkes av den geografisk baserte statistikken i denne publikasjonen, nemlig området nord for Saltfjellet, besto tidligere av valgkretser. Dette området er nå inndelt i fem kretser som dels krysser fylkesgrensene. De to sørligste valgkretsene er beholdt uforandret slik at tidligere krets 2 og 3 tilsvarer dagens krets 6 og 7. Nedenfor gjengis en oversikt over hvilke kommuner som inngår i hver av valgkretsene. I oppsettet er alle kommuner som helt eller delvis inngår i STN-området markert med kursiv. De kommunene som bare delvis er med i området, er i tillegg merket med *. Antall kommuner som inngår i STN-området i hver krets er gjengitt i parentes bak kommunenavnene. Statistisk sentralbyrå 2

22 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk. Østre valgkrets Sør-Varanger*, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby* og Gamvik i Finnmark fylke (5 av 9) 2. Ávjovári valgkrets Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke (3 av 3) 3. Nordre valgkrets Nordkapp*, Måsøy*, Kvalsund, Hammerfest, Alta*, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke (6 av 0) 4. Gáisi valgkrets Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø*, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa* i Troms fylke (5 av 3) 5. Vesthavet valgkrets Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [inkluderer Evenes*, Tysfjord, Hamarøy*, Narvik*] (7 av 38) 6. Sørsamisk valgkrets Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke 7. Sør-Norge valgkrets De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust- Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland og Oslo. 22 Statistisk sentralbyrå

23 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Kart. STN-områder i Norge nord for Saltfjellet STN-områder Statistisk sentralbyrå 23

24 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Kart 2. STN-områder i Øst-Finnmark STN-områder 24 Statistisk sentralbyrå

25 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Kart 3. STN-områder i indre Finnmark STN-områder Statistisk sentralbyrå 25

26 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Kart 4. STN-områder i Vest-Finnmark STN-områder 26 Statistisk sentralbyrå

27 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Kart 5. STN-områder i Nord-Troms STN-områder Statistisk sentralbyrå 27

28 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Kart 6. STN-områder i Sør- /Midt-Troms STN-områder 28 Statistisk sentralbyrå

29 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Kart 7. STN-områder i nordre Nordland STN-områder Statistisk sentralbyrå 29

30 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Kart 8. Sametingets valgkretser Nordre valgkrets Ávj ovári valgkrets Østre valgkrets Gáisi valgkrets Vesthavet valgkrets Sørsamisk valgkrets Sør-Norge valgkrets 30 Statistisk sentralbyrå

31 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200 Kart 9. Tettsteder i Norge nord for Saltfjellet. Tettsteder per. januar 2009 Antall innbyggere i tettsted STN-området Befolket område Statistisk sentralbyrå 3

32 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk Kart 0. Personer innmeldt i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune Kommuner uten stemmeberettigede 32 Statistisk sentralbyrå

33 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk 200. Sametingsvalget Valgte representanter, etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets I alt Parti/valgliste Valgkrets I alt A NSR ÁRJA FrP H I alt I alt I alt Kvinner I alt Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Hele landet Østre valgkrets Ávjovári valgkrets Nordre valgkrets Gáisi valgkrets Vesthavet valgkrets Sørsamisk valgkrets Sør-Norge valgkrets Parti/valgliste NSR/SPF JOHT NORDK SBS ÅSG I alt Kvinner Kvinner Kvin- Kvin- Kvin- Kvin- I alt I alt ner I alt ner I alt ner I alt ner Hele landet Østre valgkrets Ávjovári valgkrets Nordre valgkrets Gáisi valgkrets Vesthavet valgkrets Sørsamisk valgkrets Sør-Norge valgkrets A (Det norske Arbeiderparti), NSR (Norske samers riksforbund), FrP (Fremskrittspartiet), H (Høyre), NSR/SPF (Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste), JOHT (Johttisápmelaccaid listu), NORDK (Nordkalottfolket), SBS (Samer bosatt i Sør-Norge) og ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG). Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 2. Sametingsvalget Personer med stemmerett, godkjente stemmegivninger og valgdeltaking i prosent, etter valgkrets Godkjente stemmegivninger Valgkrets Personer med stemmerett I alt På valgting Forhåndsstemmer Valgdeltaking i prosent Godkjente stemmegivninger per representant Hele landet , Østre valgkrets , Ávjovári valgkrets , Nordre valgkrets , Gáisi valgkrets , Vesthavet valgkrets , Sørsamisk valgkrets , Sør-Norge valgkrets ,3 237 Et kryss i manntallet gir en godkjent stemmegivning. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 33

34 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 3. Sametingsvalget Godkjente stemmer, vrakte og blanke stemmer, etter valgkrets Godkjente stemmer Vrakte stemmer Blanke stemmer Valgkrets I alt På valgting I alt På valgting I alt På valgting Forhåndsstemmer Forhåndsstemmer Forhåndsstemmer Hele landet Østre valgkrets Ávjovári valgkrets Nordre valgkrets Gáisi valgkrets Vesthavet valgkrets Sørsamisk valgkrets Sør-Norge valgkrets Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 4. Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets Valgkrets Parti/liste Hele landet. Østre 2. Ávjovári 3. Nordre 4. Gáisi 5. Vesthavet 6. Sørsamisk 7. Sør- Norge I alt NSR Norske Samers Riksforbund Senterpartiet Samefolkets parti Det norske Arbeiderparti Árja Fremskrittspartiet Høyre Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste Sosialistisk Venstreparti Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund) Fastboendes Liste Felleslista Johttisápmelaccaid listu Kristelig Folkeparti Nordkalottfolket Ofelas Samer bosatt i Sør-Norge Sjaddo Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) Venstre Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 34 Statistisk sentralbyrå

35 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Sametingsvalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og valgkrets. Prosent Valgkrets Parti/valgliste Hele landet. Østre 2. Ávjovári 3. Nordre 4. Gáisi 5. Vesthavet 6. Sørsamisk 7. Sør- Norge NSR Norske Samers Riksforbund... 2,0-7,9 2,5 34,4 47,7 32,2 28, Senterpartiet... 4,9 4,6 3,6 6,2 7,5 7,7 6,6 - Samefolkets parti... 2,3-5, ,6 Det norske Arbeiderparti 26,8 35,8 7,6 25,3 33,6 24,6 30,6 29, Árja... 0,0 7,3 20,6 9,7 6, ,6 Fremskrittspartiet... 7,8 9,5 4,7 7,8 0,5 7,4 - - Høyre... 4,6 5,7 6,2 5,6 3, ,6 Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste... 3,9 2, Sosialistisk Venstreparti.. 0, , Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund)... 3, 4,3-4,6 4,6 6,5 4,0,8 Fastboendes Liste...,3-4, Felleslista...,2 6, Johttisápmelaccaid listu.. 4,4-5, Kristelig Folkeparti... 0,5 -, Nordkalottfolket..., , Ofelas... 0,8 4, Samer bosatt i Sør-Norge 2, , Sjaddo... 0, ,0 - - Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG)..., ,6 - Venstre... 0,5 -, Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 35

36 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 6. Folkemengde, tettsteder og areal. Norge nord for Saltfjellet.. januar Prosent Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Andel av arealet Andel av befolkningen Andel av tettsteder Andel av befolkningen i tettsteder Personer per km 2 Norge nord for Saltfjellet i alt... 00,0 00,0 00,0 00,0 4, STN-området 2 i alt... 5,2 0,0 3,9 3,9 0,8 Øvrige områder 3 i alt... 48,9 90,0 86, 96, 7,5 Finnmark... 5,2 8,8 22,6 20,,5 STN... 40,8 5,3 6, 2,8 0,5 Øvrige områder... 0,4 3,4 6,5 7,3 5,2 Troms... 27,3 40,2 32,2 38,3 6,0 STN... 7,9 3,9 6, 0,8 2,0 Øvrige områder... 9,3 36,3 26, 37,6 7,6 Nordland ,6 4,0 45,5 4,6 7,7 STN... 2,5 0,7,7 0,4,2 Øvrige områder... 9, 40,3 43,5 4,2 8,6 En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet kan likevel tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 2 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STNområdet for 2009 er lagt til grunn. 3 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. 4 Inkluderer bare områdene nord for Saltfjellet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 7. Folkemengde per. januar, fødte, døde og flyttinger. STN-området i alt Folkemengde per. januar Levendefødte Døde Fødselsoverskudflytting Innflyttinger Utflyttinger Nettoinn- Folketilvekst I alt Menn Kvinner I alt Prosent , , , , , , , , , , , Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området for 2009 er lagt til grunn. 2 Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 3 Gjelder flyttinger til/fra andre steder i Norge og utlandet. 4 Folketilveksten regnes som differansen mellom. januar i det aktuelle året og. januar det påfølgende året. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødtedøde+innflytting-utflytting vise andre tall. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for STN-områdene. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 36 Statistisk sentralbyrå

37 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Folkemengde. januar 2009 og endringene i Norge nord for Saltfjellet Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Folkemengde Levendefødte Døde Fød- Endringer i 2008 Innflyttinger 2 Utflyttinger 2 Nettoinnflytting Folketilvekst I alt Av I alt Prosent dette til utlandet sels- over- skudd I alt Av dette fra utlandet Folkemengde Norge nord for Saltfjellet i alt , STN-området 4 i alt , Øvrige områder 5 i alt , Øst-Finnmark , STN , Øvrige områder , Indre Finnmark , STN , Vest-Finnmark , STN , Øvrige områder , Nord-Troms , STN , 8 60 Øvrige områder , Sør-/Midt-Troms , STN , Øvrige områder , Nordre Nordland , STN , Øvrige områder , Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 2 Gjelder flyttinger til/fra andre steder i Norge og utlandet, og flyttinger innenfor området. 3 Folketilveksten regnes som differansen mellom. januar i det aktuelle året og. januar det påfølgende året. På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte-døde+innflytting-utflytting vise andre tall. På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for STN-områdene. 4 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området for 2009 er lagt til grunn. 5 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 37

38 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk 9. Folkemengde per. januar, areal og folketetthet. Norge nord for Saltfjellet Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet Folkemengde. januar Areal 2009 Innb. per km Norge nord for Saltfjellet i alt , STN-området i alt ,8 Øvrige områder 2 i alt ,5 Øst-Finnmark ,6 STN ,4 Øvrige områder ,9 Indre Finnmark ,5 STN ,5 Vest-Finnmark ,6 STN ,8 Øvrige områder ,7 Nord-Troms ,8 STN ,6 Øvrige områder ,0 Sør-/Midt-Troms ,9 STN , Øvrige områder ,7 Nordre Nordland ,7 STN ,2 Øvrige områder ,6 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området for 2009 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk. 38 Statistisk sentralbyrå

39 Norges offisielle statistikk Samisk statistikk Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Norge nord for Saltfjellet.. januar 2009 Antall Prosent Regionale inndelinger, Norge nord for Saltfjellet Tettbygde strøk I alt Tettsteder med færre enn bosatte Tettsteder 4 med minst bosatte Spredtbygde strøk Tettbygde strøk I alt Tettsteder med færre enn Tettsteder med minst bosatte bosatte Spredtbygde strøk Norge nord for Saltfjellet i alt ,0 69,4 6, 53,3 30,6 STN-området 5 i alt ,0 30,2 24,5 5,6 69,8 Øvrige områder 6 i alt ,0 73,7 5,2 58,5 26,3 Øst-Finnmark ,0 8,5 28,4 53, 8,5 STN ,0 8,2 8,2-8,8 Øvrige områder ,0 93,5 30,3 63,2 6,5 Indre Finnmark ,0 46,5 29,6 6,9 53,5 STN ,0 46,5 29,6 6,9 53,5 Vest-Finnmark ,0 78,3 4,3 64,0 2,7 STN ,0 22,8 22,8-77,2 Øvrige områder ,0 85,2 3,2 72,0 4,8 Nord-Troms ,0 37,8 25, 2,6 62,2 STN ,0 22,2 22,2-77,8 Øvrige områder ,0 5,3 27,7 23,6 48,7 Sør-/Midt-Troms ,0 70,3 0,7 59,6 29,7 STN ,0 8,3 8,3-8,7 Øvrige områder ,0 72,8 0,3 62,4 27,2 Nordre Nordland ,0 70,3 7, 53, 29,7 STN ,0 33,6 33,6-66,4 Øvrige områder ,0 70,9 6,8 54, 29, Tettbygde strøk er bebyggelse innenfor tettsteder. 2 Medregnet i alt personer som er uplasserte på bostedsstrøk. 3 Ikke medregnet personer som er uplasserte på bostedsstrøk. 4 En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet kan likevel tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 5 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området for 2009 er lagt til grunn. 6 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 39

40 Samisk statistikk 200 Norges offisielle statistikk. Folkemengde. januar, etter kommune som helt eller delvis er definert som STNområdet Kommune Folketilvekst , prosent STN-området i alt ,7 Øvrige områder 2 i alt , Sør-Varanger, STN , Sør-Varanger, øvrige områder , Nesseby , Tana , Gamvik , Lebesby, STN , Lebesby, øvrige områder ,9 202 Karasjok , 2020 Porsanger ,6 209 Nordkapp, STN ,5 209 Nordkapp, øvrige områder ,9 208 Måsøy, STN , 208 Måsøy, øvrige områder ,7 207 Kvalsund , 204 Loppa ,6 202 Alta, STN ,5 202 Alta, øvrige områder ,7 20 Kautokeino ,6 943 Kvænangen ,6 940 Kåfjord ,7 939 Storfjord ,8 938 Lyngen ,9 925 Sørreisa, STN ,5 925 Sørreisa, øvrige områder ,9 920 Lavangen ,0 99 Gratangen ,4 93 Skånland ,7 902 Tromsø, STN ,8 902 Tromsø, øvrige områder ,6 853 Evenes, STN ,5 853 Evenes, øvrige områder ,4 850 Tysfjord ,0 849 Hamarøy, STN , 849 Hamarøy, øvrige områder ,5 805 Narvik, STN ,3 805 Narvik, øvrige områder ,6 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området for 2009 er lagt til grunn. 2 Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 40 Statistisk sentralbyrå