Viltsykdommer (CWD og harepest). Om hvordan alt er forandret, eller alt er som før etter at skrantesjuken kom.

Transkript

1 Viltsykdommer (CWD og harepest). Om hvordan alt er forandret, eller alt er som før etter at skrantesjuken kom. Fellesmøte om viltforvaltning i Agder 13. mars 2018, Dyreparken hotell, Kristiansand Bjørnar Ytrehus dyrlege, dr.med.vet., European vet. specialist in wildlife population health

2 Dette prater vi om idag: Litt om utviklingen i verden og hvordan alt henger sammen med alt Bittelitt om zoonoser i Norge Harepest Skrantesjuke Er alt, det meste eller ingenting som før?

3 Zoonose Infeksjonssjukdom som smitter fra dyr til mennesker (eller omvendt) Hvem får slikt Folk som jobber med eller har dyr Jegere Folk som er mye ute Folk som bor på bygda Men alle kan få!

4 GK ZOONOSER SMITTET I NORGE MSIS Giardia Listeria Musepest Yersinia Tularemi E. coli Borrelia Salmonella Campylobacter Bilde lånt fra Georg Kapperud, Folkehelseinstituttet, 2017

5 Emerging Infectious Diseases (EIDs) Nipah, Hendra, Ebola, AIDS, SARS, MERS, fugleinfluensa, svineinfluensa, Lyme borreliosis, tuberkulose, rabies, harepest og mange flere økende (topp på åttitallet) 60-70% fra dyr ( ) 42% fra vilt økende andel!! mangel på kunnskap og oversikt Antall utbrudd av alle infeksjonssykdommer hos mennesker på verdensbasis i perioden 1980 til Smith et al., 2014, J R Soc Interface 11:

6 det økologiske vippepunktet? enorm befolkningsvekst betydelig urbanisering forflytting av produksjon økt transport av folk av dyr av landbruksprodukter endringer i landbruk sosioøkonomisk struktur i U-land stadig utvidelse av kulturlandskap i I-land gjengroing endringer i arealbruk - fragmentering av leveområder tette viltbestander global oppvarming endring av klima medisinbruk resistens og immunsuppresjon

7

8

9 Figur fra Webster, Peiris, Chen and Guan, 2006, Emerging Infectious Diseases 12, 1: 3-8

10 Bilder: B. Ytrehus

11 Bilder: B. Ytrehus

12 Hong Kong 1997 Bilde hentet fra:

13 Figur: B. Ytrehus/

14 «Gro Harlem Brundtland » av Photo: Harry Wad. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons

15

16 Harepest Lemensott, lemensyke, musepest Tularemi Epidemier Fra: Zieglers Schondia fra

17

18 Harepest Lemensott, lemensyke, musepest Tularemi Epidemier Dyrlæge Horne Men amerikanerne Francisella tularensis This Photo by Unknown Author is licensed under CC BY-SA

19 To typer Type A Type B Type A mer virulent ikke hos oss

20

21 Antall tilfeller Tularemi (MSIS Folkehelseinstituttet) Trøndelag Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold

22

23 Haren er et offer! Museår Vann Dårlige drikkevannskilder Mygg i Sverige Klegg og flått i USA This Photo by Unknown Author is licensed under CC BY-SA

24 Sjukdom hos hare Akutt Blodforgiftning Små betennelsesprosesser i lever, milt, beinmarg mm. Andre ting som likner: Bilde: Veterinærinstituttets arkiv. Yersiniose Pasteurellose Toxoplasmose

25 Sjukdom hos folk Ulike former Orofaryngeal Ulceroglandulær Glandulær Oculoglandulær Tyføs Pneumoni This Photo by Unknown Author is licensed under CC BY

26 Ting man ikke skal gjøre Slakte og spise hare som løper tregt eller blir tatt av hunden Drikke vann fra usikre vannkilder i museår Koste muselort La katt og hund som spiser smågnagere slikke sår Men kan behandles Bilderettigheter: Hans Christian Pedersen, NINA

27 Bilder: Roy Andersen, NINA

28 Tamdyr på beite Endringer i beiteplante- samfunn/- innhold Varmere, våtere, villere klima Økt parasittbelastning Inngrep Mineral-/ vitaminbalanse Habitatfragmentering Forstyrrelse Invaderende arter Konkurranse Stress Nye smittestoffer Villy Villrein Infeksjonssykdommer Willy Villrein i Villrede

29 Nordfjella

30 Video 15. mars fra Nordfjella, (Lars Nesse, Nordfjella villreinutval)

31 Bilde: Lars Nesse, Nordfjella villreinutval

32 innledning TSE Bilde: Lars Nesse, Nordfjella villreinutval transmissible spongiform encephalopathy

33 innledning Bilde: Bjørnar Ytrehus TSE transmissible spongiform encephalopathy

34 prioner Bilde: Histologisk snitt fra hjernen til nordamerikansk hjort med CWD. Materiale gitt av Dr. Terry Spraker. Bilde: Bjørnar Ytrehus, NINA TSE transmissible spongiform encephalopathy

35 Bilde: Roslin Glass Slide Collections ( prioner skrapesyke

36 prioner Bilde: APHIS, USDA by Dr. Art Davis kugalskap (BSE)

37 prioner sporadisk familiær iatrogen Creutzfeldt-Jakobs variant Bilder: Wikimedia Commons.

38 prioner Bilder fra Liberski, PP: 2013: Pathogens 2(3), (opprinnelig tatt av Gajdusek) kuru

39 prioner Bilde fra Liberski, PP: 2013: Pathogens 2(3), (opprinnelig tatt av Gajdusek)

40 prioner Prion Bilde fra McKintosh et al., Journal of NeuroVirology, 9: ,

41 prioner Bilde: Histologisk snitt fra hjernen til nordamerikansk hjort med CWD. Materiale gitt av Dr. Terry Spraker. Bilde: Bjørnar Ytrehus; NINA

42 prioner Prionsykdom 1. arvelig 2. spontan/sporadisk 3. infeksiøs McKintosh et al., Journal of NeuroVirology, 9: ,

43 CWD - spredning Chronic Wasting Disease Wikimedia Commons - Yathin S Krishnappa By Jerry Segraves , Copyrighted free use, Greg Tally - User: (WT-shared) WineCountryInn at wts wikivoyage Wikimedia Commons - MONGO

44 1. Mid 1960 s first observed in deer pens managed by CSU these deer CWD were - spredning captured on the western slope. They could not keep some mule deer alive for more than 4-5 years. 2. In 1969 Colorado Division of Wildlife started to built the deer pens Bilde: Terry Spraker, Colorado State University

45 Figur fra: Saunders SE, Bartelt-Hunt SL, Bartz JC. Occurrence, transmission, and zoonotic potential of chronic wasting disease. Emerg Infect Dis 2012 Mar.

46 CWD - spredning Kart laget av Mark Ball & Margo Pybus, Alberta Fish and Wildlife

47 1996/ Alberta s CWD surveillance data: number of animals tested (hunter) or collected (control programs) # tested # positive Proportion w CWD Hunter Surveillance 1996/ deer, 1 moose ,670 Winter Surveillance & Control 2001* * 320 deer 0 3 elk 2005 spring** fall TOTAL 7591 (05-08) * targeted surveillance ** [cumulative control : 3663 MD; 3928 WTD: TOTAL 7591] OVERALL TOTAL TESTED: 56,754 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Control program % CWD+ (Data delt av Margo Pybus og Mark Ball, Alberta Fish and Wildlife)

48 CWD PrP Sc tas opp gjennom munn eller nese Spres i kroppen ofte (ikke alltid) i lymfesystemet ikke antistoff-respons Skilles ut med neseslim, spytt, urin, avføring Etter hvert i hjernen hoper seg opp der Inkubasjonstid 16 mnd 4 år< Wilson et al., Journal of Wildlife Diseases,

49 CWD hos hjortedyr mesteparten av tiden helt normalt sykdom fra uker opptil et år i regelen 3 4 mnd lite tydelige tegn i tidlig fase kort sluttfase: magrer av, sikler, urinerer mye, utvidet spiserør dør i forbindelse med stress av andre årsaker vinterdødelighet jaging fôrmangel Bilde: Olav Strand, NINA

50 CWD - sykdom Bilde: Bjørnar Ytrehus

51 CWD - sykdom Bilde: Jan Vidar Akselberg

52 Bilde: Roy Andersen, NINA CWD - sykdom

53 CWD - sykdom Bilde:Tony Knight, Colorado State University

54 CWD - sykdom Bilde:Runar Bjøberg, Hemsedal

55

56

57

58

59

60

61

62

63 forøket dødelighet ikke effekt på reproduksjon populasjonsnedgang på 10,4% årlig mulhjort i Wyoming 21% årlig nedgang ved 20% prevalens

64 CWD farlig for mennesker eller husdyr?

65

66

67

68 Har noen dyr motstandskraft? grad av likhet mellom individets eget prionprotein og det sykdomsfremkallende avgjørende ulike genvarianter gir ulik mottakelighet, inkubasjonstid, sykdomsbilde og varighet av sykdommen ingen genvarianter hos hjortevilt gir fullstendig beskyttelse ulike stammer av prioner

69 wt/wt S96/wt PrP Sc PrP Sc tg33 tg60 tg33 tg60 disease dpi High molecular mass PrP res Widespread lesions no disease (aggr. in a few disease dpi no disease (aggr. in a few) Duque Velásquez et al., 2015 inoculation of PrP Sc from deer with different Prnp into Prnp wildtype mice (tg33) and resistant mice (tg60) different strains from different deer two strains from H95-deer raises possibility of expanded host range? tg33 disease dpi H95/wt PrP Sc tg60 disease dpi Low molecular mass PrP res Only localized lesions PrP Sc tg33 tg60 disease dpi High molecular mass PrP res Widespread lesions disease dpi H95/S96 PrP Sc tg33 tg60 disease dpi* disease dpi Low molecular mass PrP res Only localized lesions distinct strain PrP Sc tg33 tg60 disease dpi either low or high MM PrP res either localized or widespread lesions disease dpi

70 Problemet med stammer prioner endrer seg over tid avgjørende hvordan vertens PrP C er seleksjonspress mot motstandsdyktige hjortedyr stadig nye stammer ulike sykdomsbilder hos den aktuelle arten endringer i infektivitet hos andre arter? gjør det vanskelig å si noe definitivt om risiko for smitte til andre dyr og mennesker

71 Er skrantesjuke en (potensiell) zoonose? Lite sannsynlig, men vanskelig å utelukke Lekse lært av kugalskap Vannvittige konsekvenser Minmalisere eksponering for mennesker viktig del av bakgrunnen for drastisk handlingsmåte

72 Status i Nordfjella våren 2017 CWD finnes i ukjent antall dyr Sannsynligvis ikke stor andel Miljøet sannsynligvis ikke nedsmittet Vi vet ikke når eller hvordan det kom eller oppsto Men det er ingen indikasjoner på at det er noe annet enn smittsom CWD Kan spre seg hurtigere blant rein enn noen annen art Vil ikke forsvinne av seg selv Bestanden er infisert

73 Hvis vi ikke gjør noe Forekomsten vil øke vi vet ikke hvor fort ingen indikasjoner på at det stabiliserer seg på en lav forekomst av seg selv Det vil spre seg videre vi vet ikke hvor hurtig Det vil hope seg opp i miljøet vi vet ikke hvor hurtig eller i hvilken grad

74 Hva venter oss? Spredning Nedsmitting Bestandsnedgang Dyrevelferd Økende eksponering for andre arter

75 Hva vil skje Har vi mulighet til å gjøre noe? Mulig å utrydde? Økende utbredelse og forekomst i USA og Canada få unntak New York stoppet lokalt utbrudd Illinois ikke økning Canada Saskatchewan: Eradication of CWD from wild cervid populations is no longer a realistic option for the province. ( Alberta: haulted control program så ut til å ha effect, men With current management approach, CWD will continue to expand numerically and geographically in Alberta (Alberta Government, Fish and Wildlife)

76

77 Valgmulighetene Strategi 1: ingen handling økning, spredning og spillover sykdom og bestandsnedgang økt eksponering av andre arter nedsmitting av miljøet «point of no return»

78 Bilde: Olav Strand/Roy Andersen, NINA Valgmulighetene Strategi 2: forsøke å utrydde sykdommen og gjenopprette frisk bestand ved skrantesjuke i en avgrensbar bestand ta bort infisert bestand legge brakk introdusere friske dyr fjerne møtesteder øke avgrensing hindre forbindelse forhindre spredning med mennesker bestandsreduksjon i randsoner

79 Hva vil skje Unngå å lage/fjerne eksisterende kunstige miljøfaktorer som øker kontakten mellom dyr Bilde: A, B og C: Elg, villrein og hjort på samme saltstein i Nordfjella (foto: Lars Nesses viltkamera). Bilde D: Villreinflokk på saltsteinsplass i Forolhogna (foto: Roy Andersen, NINA)

80 Kan vi begrense spredning og forekomst? Hva vil skje Redusere bevegelse Levende dyr Materiale fra dyr (slakt, avfall, gevir) Folk og utstyr Bestandsforvaltning Redusere tetthet? Tetthetsavhengig eller frekvensavhengig spredning? Sosialitet viktigere? Bilde fra « Reingjerde langs Vestre Sipmik, Foto: Tore Tødås

81 Hva vil skje Begrense spredning med mennesker? Slakterutiner redusere eksponering for mennesker fornuftig håndtering av slakteavfall vask og/eller desinfeksjon av klær, utstyr m.v. Bilde: Olav Strand Omsetning av grovfôr? Omsetning av løsmasse? Bilde:

82 Hva vil skje Spillover tetthet av infiserte dyr i område 1 grad av overlapp bestandstetthet i område 2 mottakelighet for stammen av CWD-prion

83 Hva vil skje Spillover tetthet av infiserte dyr i område 1 grad av overlapp bestandstetthet i område 2 mottakelighet for stammen av CWD-prion

84 Strategi 3: forsøke å kontrollere sykdommen ved skrantesjuke i ikke-avgrensbare bestander målrettet utskyting kunnskap om områdebruk fjerne «hot spots» øke avgrensing hindre forbindelser forhindre spredning med mennesker bestandsreduksjon i randsoner sosiopolitiske/økonomiske kriterier ganske like

85 Hva vil skje Lokal utskyting rundt tilfeller?

86 Hva vil skje

87 Hva med Selbu, Lierne og Gjemnes? atypisk? gamle dyr hjerneforandringene laboratoriefunn ikke andre dyr funnet fornuftig å avvente strategi 1 øke overvåkingen

88 Også Finland?

89 Hva med Selbu, Lierne og Gjemnes? atypisk? gamle dyr hjerneforandringene laboratoriefunn ikke andre dyr funnet likevel smittsom? to dyr samtidig samme sted i Selbu annen variant? lang inkubasjonstid? fornuftig å avvente strategi 1 øke overvåkingen likevel «god» tid? strategi 3 økt avskyting av voksne kyr moderat bestandsreduksjon øke overvåkingen

90 Suksessfaktorer klare mål klare ansvarsforhold tilstrekkelige ressurser tidsnok sosiopolitisk aksept dialog best mulig kunnskapsgrunnlag nær «fullstendig» kartlegging må likevel handle drastisk med stor grad av usikkerhet fordi de mulige konsekvensene er enorme

91 hva hvis funn av sykdommen i andre stammer av villrein? funn av smittsom skrantesjuke hos elg, hjort eller rådyr? funn hos tamrein? tre skritt tilbake stå ved prinsippene inntil de viser seg å være feil eller ubrukelige dette er en krypende krise vi har egentlig bare to alternativer overvåke og kartlegge så godt som mulig gripe handlingsrommet!

92 Bilder fra filmen «Kongens Nei» fra Nordisk film Norge, 2016

93 Bilder fra filmen «Kongens Nei» fra Nordisk film Norge, 2016

94

95 Er alt forandret eller alt som før? Ny innsikt Sykdom påvirker faktisk viltlevende dyr Vi kan miste hjorteviltbestandene (og tamreinen) Ny hverdag Nasjonale hensyn Praktisk håndtering av fallvilt Viltkjøttkontroll Veterinærvesenet som aktør i viltforvaltningen Helhetlig helse overvåke og kartlegge så godt som mulig gripe handlingsrommet!

96