Transaksjoner med nærstående

Transkript

1 Transaksjoner med nærstående

2 Agenda Problemstillinger Egenkapital og utbytteutdeling Datterselskap og tilknyttet selskap Transaksjons- og opptjeningsprinsippet Egenkapitaltransaksjoner - Inntektsføring av utbytte - Kostmetoden vs. egenkapitalmetoden Salgstransaksjoner med nærstående

3 Problemstillinger Utbytte og konsernbidrag - Regnskapsmessig behandling? Saglstransaksjoner - Varer og tjenester Agent eller kommisjonær - Lån og garantier, inkl. renter - Leie av driftsmidler - Salg av driftsmidler/aksjer - Salg av virksomhet Omorganisering

5 Egenkapital i aksjeselskap risiko Problemstilling - Tilstrekkelig egenkapital? Utbytte må ikke være for stort? - VURDER ALLTID REEALITET i tillegg til formalia! Må dokumenteres! Asl. 3-4: - Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet Styrets ansvar å følge opp denne bestemmelsen Styret har handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav - Asl. 3-5

6 Utbytte hvor mye? Asl. 8-1 setter opp to begrensninger for hvor mye som kan utdeles som utbytte til aksjonærene: - En teknisk beregning (1. 3. ledd) - En subjektiv vurdering (4. ledd): Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet (jfr. Asl. 3-4) Merk følgende: - Overkurs er fri egenkapital - Bundet egenkapital (i tillegg til aksjekapital): Fond for vurderingsforskjeller (Asl. 3-3) Fond for urealisert gevinster (Asl. 3-3a)

7 Teknisk beregning (Asl. 8-1)

8 Case: Beregning av utbytte Anta følgende - Et aksjeselskap har følgende tall før eventuelt utbytte - Sum eiendeler Aksjekapital Årsoverskudd Sum gjeld Hva er maksimalt utbytte? - Vis resultatdisponeringen, gitt et utbytte på

9 Case: Beregning av utbytte løsning Maksimalt utbytte Sum eiendeler Sum Gjeld Aksjekapital = Maksimalt utbytte Resultatdisponering, gitt utbytte Til utbytte Fra annen egenkapital

10 Forsvarlig likviditet risikoområder Helhetsvurdering Kunne dekke forpliktelser Forventet utvikling Forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten Hensyn til forventet tap Likviditetsbudsjett Likviditetsbuffer Bransjerelatert risiko Selskapets reelle EK Forholdet mellom EK og gjeld Gjeldens sammensetning Sammensetning av eiendeler Går med overskudd eller underskudd Likviditet: Kan selskapet betale sine regninger ved forfall? Formalia tidspunkt for vurdering er viktig!

11 Ekstraordinært utbytte Kan beslutte utbytte basert på fjorårets regnskapet Utbytte kan deles ut på det siste fastsatte, selv om man passerer årsskiftet Styret kan få fullmakt - Må registreres i Foretaksregisteret Utbytte kan utdeles på grunnlag av revidert mellombalanse som ikke er eldre enn 6 måneder. - Krever full revisjon, også for selskaper som ellers ikke revideres - Mellombalansen registreres ikke i regnskapsregisteret

13 Datter- vs. tilknyttet selskap Datterselskap - Bestemmende innflytelse > 50 % eie Stemmeflertall Rett til å velge et flertall av styrets medlemmer Juridisk kontroll - Selskapene vil da utgjøre et (regnskapsmessig) konsern (RL 1-3) Felleskontrollert selskap (FKV) («joint venture») - Økonomisk virksomhet som er regulert ved avtale mellom to eller flere deltakere slik at de har felles kontroll over virksomheten - Ingen av deltakerne kan ha bestemmende innflytelse/kontroll - Samarbeidsavtale Tilknyttet selskap (TS) - Betydelig innflytelse uten at det foreligger konsernforhold eller er FKV - Eierforhold > 20 %, men ikke datterselskap

14 Finansielle anleggsmidler Vurdering etter hovedregelen i (RL 5-3) - Betinget nedskrivningsplikt Nedskrivning til virkelig verdi Datterselskap og tilknyttet selskap (RL 5-17) - Kostmetoden eller egenkapitalmetoden Felles kontrollert virksomhet (RL 5-18) - Kostmetoden, egenkapitalmetoden eller bruttometoden Bruttometoden blir ikke gjennomgått i denne presentasjonen NRS(F) Investering i TS og deltakelse i FKV

15 Konsernregnskapet Datterselskap (DS) Konsolidering Tilknyttet selskap (TS) Felles kontrollert virksomhet (FKV) Egenkapitalmetoden Egenkapitalmetoden eller bruttometoden

16 Notekrav i selskapsregnskapet RL 7-15 (datterselskap, TS og FKV) og 7-16 (egenkapitalmetoden) - Opplysninger om hver investering enkeltvis RL 7-18 (andeler/aksjer i andre selskaper) RL 7-22 (fordringer/gjeld på selskaper i samme konsern, TS og FKV) Små foretak: RL 7-36, men fangebestemmelsen (RL 7-1) bør vurderes

18 Inntekter Sentrale spørsmål - Når har transaksjonen funnet sted? - Hvor mye er opptjent? Hvilket beløp skal inntektsføres? - Hva er verdien på kundefordringene Ikke uvanlig å se at manipulerte inntekter kan identifiseres gjennom urovekkende store kundefordringer (og/eller betydelig økning i kundefordringer eller andre omsetningsrelaterte fordringer) - Fordringer ovenfor nærstående MEN husk å vurdere selskapets inntekter i lys av lønnsomhet i forhold til konkurrenter, og forsøk å forstå selskapets konkurransesituasjon

19 Tidspunkt og verdi Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget (måling) på transaksjonstidspunktet (tidspunkt) - Tidspunkt Overføring av både risiko og kontroll (for tjenester er dette det tidspunkt hvor selger har etablert en rett til vederlag) - Substans og økonomiske realiteter - Virkelig verdi Kredittsalg: Pengenes tidsverdi Pålitelig måling av kostnader Risiko for at inntekt resultatføres for tidlig og med feil beløp samt resultatføring av ikke opptjent inntekt.

20 Opptjeningsprinsippet Ifølge opptjeningsprinsippet skal inntekten resultatføres når den er opptjent MEN er dette ved inngåelse av kontrakten, overlevering eller betaling? - I de fleste tilfeller anses ikke en inntekt å være opptjent før det har funnet sted en transaksjon (dvs. overføring av både risiko og kontroll) Transaksjonstidspunktet Fremskutt resultatføring Utsatt resultatføring

21 Verdibasert inntekt Inntekt kan være opptjent og kan således resultatføres UTEN at inntektsføringen er relatert ved en transaksjon - Markedsbaserte finansielle omløpsmidler (RL 5-8) - Pengeposter i utenlands valuta (RL 5-9) - Verdiregulering av aksjer mv. - Anleggsmidler Verdireguleringsmodellen - Investeringseiendom

23 Egenkapitaltransaksjoner Egenkapitaltransaksjoner fra foretak til eiere kan regnskapsmessig være - tilbakebetaling av innskutt kapital, - utdeling av resultater eller - utdeling av merverdier Hvordan transaksjonen regnskapsføres, avgjøres av transaksjonens reelle innhold, ikke transaksjonens formelle form - Etter de grunnleggende regnskapsprinsippene for inntektsføring må investor skille mellom utbetaling som er opptjent inntekt for investor, det vil si avkastning på investeringen etter investeringstidspunktet, og utbetaling som er tilbakebetaling av investert kapital Kun opptjent inntekt kan inntektsføres

24 Inntektsføring av utbytte Avsetningsåret eller vedtakstidspunktet - God regnskapsskikk vs. IFRS ulik løsning! Periodisering ved konsernforhold - Bestemmende innflytelse Periodisering ved TS eller FKV - Utbytte fra TS og FKV som regnskapsføres etter kostmetoden kan inntektsføres i det året det avsettes, gitt at det er betydelig sannsynlighetsovervekt for slik utdeling. Med betydelig sannsynlighetsovervekt menes et sannsynlighetsintervall mellom 70% og 90% (jfr. NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler). Dette representerer en høy terskel for resultatføring før vedtaksåret. - Må foreligge på balansedagen - Lavere grad av innflytelse KUN UNNTAKSVIS grunnlag for inntektsrøring i avsetningsåret

25 Inntektsføring av konsernbidrag Aksjelovenes bestemmelser for utbytte gjelder tilsvarende for oppstrøms konsernbidrag - Med skattemessig virkning krever at man eier mer enn 90 % av selskapet som gir konsernbidraget

26 Case: Konsernbidrag fra Datter til Mor Anta kostmetoden - Konsernbidrag på gis med skattemessig virkning fra et heleid datterselskap (100 %) Anta en skattesats på 20 % og mottaker går med skattemessig underskudd (positiv utsatt skattefordel) - Hvis regnskapsføringen hos både mottaker og giver

27 Case: Regnskapsføring løsning Regnskapsføring for mottaker (Mor) Inntekt på investering (Res) (K) Fordring konsernbidrag (D) Skattekostnad (Res) 200 (D) Utsatt skattefordel 200 (K) Regnskapsføring for giver (Datter) Annen egenkapital Betalbar skatt Skyldig konsernbidrag 800 (D) 200 (D) (K)

28 Case: Konsernbidrag fra Mor til Datter Anta kostmetoden - Konsernbidrag på gis med skattemessig virkning fra Mor AS til et heleid datterselskap (100 %) Anta en skattesats på 20 % og mottaker går med skattemessig underskudd (positiv utsatt skattefordel) - Hvis regnskapsføringen hos både mottaker og giver

29 Case: Regnskapsføring løsning Regnskapsføring for mottaker (Datter) Fordring konsernbidrag (D) Utsatt skattefordel 400 (K) Innskutt annen egenkapital (K) Regnskapsføring for giver (Mor) Aksjer i Datter Betalbar skatt Skyldig konsernbidrag (D) 400 (D) (K) Dersom datterselskapets verdi ikke kan forsvare en økning i den balanseførte verdien på aksjene i Mor, må en eventuell differanse resultatføres som en nedskrivning. Små foretak kan etter NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak i stedet korrigere konsernbidraget direkte mot annen egenkapital, dersom konsernbidraget dekker regnskapsmessig underskudd i datterselskapet.

30 Konsernbidrag mellom datterselskaper Konsernbidrag som gis direkte mellom datterselskaper regnskapsføres ikke som om det er overført via morselskapet - Hvis konsernbidrag som blir gitt ligger innenfor opptjente resultater i morselskapets eierperiode, regnskapsføres ikke konsernbidraget i morselskapet. I de tilfeller konsernbidraget overstiger resultater i morselskapets eierperiode, omfordeles anskaffelseskost. Dersom konsernbidraget formelt gis via morselskapet, behandles dette som to separate transaksjoner.

31 Case: Konsernbidrag fra D2 til D1 Anta kostmetoden - Mor eier 100 % av to datterselskaper, hhv. D1 og D2 - I første driftsår, går D1 med et underskudd på 100 før skattekostnad, og D2 med et overskudd på 100 før skattekostnad. Anta en skattesats på 20 %. D2 gir D1 et konsernbidrag på Hvis regnskapsføringen hos både mottaker og giver

32 Case: Regnskapsføring løsning Regnskapsføring for mottaker (D1) Fordring konsernbidrag D2 Utsatt skattefordel Innskutt annen egenkapital Regnskapsføring for giver (D2) Annen egenkapital Betalbar skatt Skyldig konsernbidrag D1 100 (D) 20 (K) 80 (K) 80 (D) 20 (D) 100 (K)

33 Kost- vs. egenkapitalmetoden Kostmetoden - Generelle vurderingsregler i regnskapsloven - Utbytte innregnes som finansinntekt Egenkapitalmetoden - Introdusert tidlig på 1960-tallet - Første gang brukt av Royal Dutch Shell i sitt konsernregnskap i Hvorfor? Kostmetoden gir ikke brukerne god nok informasjon om verdien på (og avkastningen av) investeringer i TS Viser verdiskapningen i underliggende foretak langt bedre enn ved bruk av kostmetoden

34 Egenkapitalmetoden hvordan? Tilsvarende som ved utarbeidelse av konsernregnskap etter oppkjøpsmetoden Investeringen vurderes til eiers andel av egenkapitalen i AS et Resultatandelen som tilfaller eierselskapet inntektsføres (overskudd) eller kostnadsføres (underskudd) - Motposten er den balanseførte verdien av AS et Utbytte føres som en reduksjon i balanseført verdi av AS et, pga. tilbakebetaling av kapital etter egenkapitalmetoden Kalles «enlinjers» konsolidering

35 Case: Kost- vs. egenkapitalmetoden Anta følgende - AS Invest anskaffer % av aksjene i AS TS for Tilsvarer 30 % av balanseført EK i AS TS - Årsresultatet i AS TS for 2017 er AS Invest resultatandel på 300 (30 % av 1 000) mottok AS Invest 60 i utbytte fra AS TS Ingen andre transaksjoner for øvrig mellom selskapene - Hvordan behandles investeringen i AS TS etter hhv. Kostmetoden? Egenkapitalmetoden?

36 Case: Kost-/egenkapital - løsning Registering på anskaffelsestidspunktet (Debet + og kredit -) Kostmetoden: Bank Investering i AS TS Egenkapitalmetoden: Bank Investering i AS TS 3 000

37 Case: Kost-/egenkapital - løsning Registering av mottatt utbytte (Debet + og kredit -) Kostmetoden: Bank 60 Finansinntekt (Res) - 60 Egenkapitalmetoden: Bank 60 Investering i AS TS - 60 Korreksjon av balanseført verdi

38 Case: Kost-/egenkapital - løsning Regnskapsmessig behandling av resultatandelen på 300 (Debet + og kredit -) Kostmetoden: Ingen registering Egenkapitalmetoden: Investering i AS TS 300 Inntekt i AS TS (Res) Resultatføring av resultatandel

39 Case: Egenkapitalmetoden løsning Disponeringer i forbindelse med årsoppgjøret knyttet til investering i AS TS (Debet + og kredit -) Egenkapitalmetoden: Avsatt fond vurderingsforskjeller 240 Fond vurderingsforskjeller Positiv differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for TS skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller (Aasl. 3-3) Verdien på TS et i balansen er økt med 240 (= ) - Dette beløpet avsettes derfor til fond for vurderingsforskjeller Resterende mottatte verdier kan fritt disponeres, dvs. utbytte på 60 Fond for vurderingsforskjeller er bundet egenkapital

40 Case: Goodwill og transaksjon Anta følgende - Et konsern eier 30 % av aksjene i TS AS gjennom morselskapet M AS. Eierposten ble anskaffet x0 til 250. På anskaffelsestidspunktet var balanseført verdi av egenkapitalen i TS AS 350, og det ble identifisert brutto merverdier på 400 i anleggsmidler (gjenværende levetid 10 år). Eventuell goodwill avskrives over 10 år - Anta 20 % skatt og ingen utbytte - TS AS hadde et årsresultat i 20x0 på 604 En transaksjon fra morselskapet M AS til TS AS genererte en gevinst på 20. Dette er en urealisert gevinst, pga. varene ligger hos mottaker på lager. Ingen utdeling av utbytte. - Vis regnskapsføringen

41 Case: Goodwill og transaksjon Alle tall i MNOK 100 % 30 % EK TS AS 350,0 105,0 Merverdier 400,0 120,0 Utsatt skatt -80,0-24,0 670,0 201,0 Anskaffelseskost 250,0 Goodwill 49,0 Alle tall i MNOK 100 % 30 % Årets resultat i TS AS 604,0 120,8 Avskrivning merverdi -40,0-12,0 Interngevinst -20,0-6,0 Reversering utsatt skatt 12,0 3,6 Resultat før avskrivning goodwill 556,0 106,4 Avskrivning goodwill -4,9 Resultat 101,5

42 Agenda Problemstillinger Egenkapital og utbytteutdeling Datterselskap og tilknyttet selskap Transaksjons- og opptjeningsprinsippet Egenkapitaltransaksjoner - Inntektsføring av utbytte og konsernbidrag - Kostmetoden vs. egenkapitalmetoden Salgstransaksjoner med nærstående

43 Problemer og konsekvenser PROBLEM - Hvordan fastsette prisen på transaksjonen? Sammenliknbare transaksjonspriser KONSEKVENSER - Hva blir konsekvensen av feil behandling?

44 Økonomisk innhold og pålitelighet Transaksjonsprinsippet - Risiko (overføring av gevinst og tapspotensialet) og kontroll (overføring av råderett) Forutsetter: Økonomisk innhold - NOU 2015:10 bruker begrepet transaksjoner uten økonomisk innhold, mens Justisdepartementet kaller dette proformatransaksjoner (Ot.prp. Nr. 65 (199-99) s. 19) om transaksjoner uten økonomisk innhold Krav om pålitelig måling - I motsatt fall må resultatføringen utsettes frem til grunnlag for pålitelig måling foreligger

45 Transaksjoner med nærstående Regnskapsmessige virkninger - Transaksjon: JA konsekvens: Kjøper: «Verdiregulering» (inkl. ev. goodwill) Selger: Gevinst (tilsvarende for tingsuttak) - Ikke økonomisk innhold konsekvens: INGEN ny verdimåling, dvs. bokførte verdier skal videreføres - Eventuell kontinuitetsdifferanse regnskapsføres mot egenkapitalen Typisk usikkerhet ved målingen

46 Kontinuitetsgjennomskjæring Transaksjoner uten økonomisk innhold SKAL kontinuitetsgjennomskjæres - MEN et område med uklarheter Oppsummert: To forhold bør være tilstede for at transaksjonen skal ha reelt økonomisk innhold - Uavhengighetsdimensjonen Uavhengige parter - Innholdsdimensjonen Reelle overføring av risiko og kontroll

47 Kontinuitetsgjennomskjæring? Nærstående parter, pr. definisjon ikke uavhengige, MEN betyr dette kontinuitetsgjennomskjæring? - Det avgjørende er om transaksjonsprisen gir uttrykk for reelle markedspriser eller ikke Konklusjon: Hver part må hver for seg ivareta sin reelle økonomiske interesser - Er finansieringen på plass? Rødt flagg - Transaksjoner mellom nærstående hvor hensikten ikke er å skape inntjening, f.eks. rett før årsskiftet - Salg hvor motivet er å «øke» verdien MEN finansieringen er ikke på plass

48 Case: Konsernbidrag Anta følgende - Mor AS eier 100 % av et datterselskap (Datter AS), og gir et konsernbidrag på kr Siden eierandelen er større enn 90 %, får dette også skattemessig virkningen Mor AS og Datter AS har finansielle problemer, og det er lite som tyder på at Mor AS kan betale kr til Datter AS. Av denne grunn omklassifiseres fordringen hos Datter AS til en langsiktig fordring. - Vurder den regnskapsmessige behandlingen? Hva er risikoen, og eventuelle indikasjoner på at rapporteringen ikke er reelle?

49 Case: Konsernbidrag løsning To problemstillinger - Transaksjon eller kontinuitetsgjennomskjæring? - Gitt transaksjon, bør fordringen nedskrives? Hva med forpliktelsen (Mor AS)?

50 Case: Alternativer til konsernbidrag? I stedet for konsernbidrag, kan man avgi lån dette gir følgende: - Mor AS fordring kr Datter AS gjeld kr Ingen påvirkning på egenkapitalen - Morselskapet kan fremstår som mer solid (tilsvarende gjelder for Datter AS hvis det går oppstrøms (til Mor AS))

51 Case: Salg av næringseiendom Anta følgende - SALG AS eier 60 % av aksjene i KJØP AS (øvrige aksjonærer i KJØP AS er i familie med aksjonærene i SALG AS) - Det ble i 2016 solgt en eiendom (1. mars) fra SALG AS til KJØP AS. Anta at salgssummen var 3 millioner kroner, og at inngående balanseført verdi var 1,8 millioner kroner. I følge salgsavtalen har selger opsjon på å kjøpe tilbake eiendommen for en fastsatt pris justert for en årlig KPI. SALG AS vurderte dette som en moderat salgspris som man må forvente ligger under markedsprisen. - Hvordan vil du behandle dette i regnskapet? Hva er risikoen, og eventuelt indikasjonen på at rapporteringen ikke er reelle?

52 Case: Salg av næringseiendom I forbindelse med gjennomgang av dokumentene i saken finner du følgende (utdrag av avtale): - Bakgrunnen for dette salget var å bedre likviditeten i SALG AS som følge av de negative konsekvensene av at selskapet mistet to sentrale kunder. Det ble avtalt at SALG AS hadde en opsjon på å kjøpe bygget tilbake (ingen plikt) for en fastsatt pris justert for en årlig KPi. Videre påpekes det i avtalen at prisen som legges til grunn for gjenkjøpet «ikke er basert på ordinære forretningsmessige prinsipper.» Funnet sted en transaksjon eller ikke? - Ikke reelle markedspriser Hva er hensikten med transaksjonen?

53 Mer om egenkapitaltransaksjoner Transaksjoner mellom selskap og eier - Ensidige, og det finnes ikke en uavhengig part Skinner (1987): «( ) one cannot make a gain or loss on dealing with oneself» Etter transaksjonsprinsippet SKAL tingsuttaket og tingsinnskuddet måles til virkelig verdi - NRS (V) Regnskapsføring av inntekt (pkt. 7.10) angir at innregning av gevinst ved tingsuttak har en begrensning «med mindre uttaket er gjenstand for kontinuitetsgjennomskjæring» betyr? Standarden henviser til NRS (F) Fisjon: En rimelig fortolkning er at dersom en tilsvarende fisjon skulle vært kontinuitetsgjennomskåret, skal tingsuttakket også kontinuitetsgjennomskjæres. - Uendret eierskap (jevndeling) i virksomhetene etter fisjonen SKAL det kontinuitetsgjennomskjæres

54 NRS 9 Fusjon «Tak»: Alltid kontinuitetsgjennomskjæres - Absolutt kontroll (> 90 %) eller identisk eiersammensetning «Gulv»: Alltid transaksjon til virkelig verdi - Ingen har kontroll Ikke «tak» eller «gulv» - Metodevalget må forankres i regnskapsloven på en slik måte at regnskapsføringen gir et rettvisende bilde av de økonomiske realitetene

55 Omorganiseringer Absolutt kontroll (> 90 %), kontinuitet? MEN må vurdere: - Dersom det er ytet vederlag som er ment å gi uttrykk for virkelig verdi, skal det mye til for å foreta en kontinuitetsgjennomskjæring Underliggende realiteter - Virkelig verdi: Oppregulering av eiendeler, inkl. goodwill - MEN alltid viktig å vurdere om finansieringen er i orden NOU 2015:10: - Kritiserer NRS for ikke å ha kommet til en regulatorisk løsning ved en autoritativ veiledning for når omorganiseringer skal regnskapsføres iht. kontinuitet eller virkelig verdi

56 Refleksjoner Vurder om fordringer ovenfor nærstående er reelle Egenkapitalmetoden øker eierselskapets egenkapital hvis resultatene i underliggende selskap overstiger utdelt utbytte Alltid kritisk til transaksjoner med nærstående - Er finansieringen i orden?

57 Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Terje Heskestad Epost: Mobil: