Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller"

Transkript

1 Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller deltakelse i felles kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden binde en andel av den tilhørende egenkapitalen i fond for vurderingsforskjeller. Bindingsplikten gjelder for selskapsregnskapet, ikke konsernregnskapet. Dette notatet er derfor kun aktuelt for egenkapitalspesifikasjonen i selskapsregnskapet. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til anvendelsen av bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller, og formålet med dette notatet er å angi retningslinjer for anvendelsen av bestemmelsene knyttet til spesielle problemstillinger. De samme problemstillinger gjelder ved bruk av bruttometoden, og denne metoden omtales således ikke særskilt i dette notatet. Fond for vurderingsforskjeller er definert både i regnskapsloven og aksjelovgivningen. Definisjonene i de to lovene er imidlertid ikke sammenfallende. Regnskapsloven definerer fond for vurderingsforskjeller som en balansestørrelse, jf regnskapsloven 5-17: I selskapsregnskapet skal fond for vurderingsforskjeller være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost. Til sammenligning er fond for vurderingsforskjeller definert som en resultatstørrelse i aksjelovgivningen, jf asl og asal 3-3: Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Til fondet skal avsettes inntektsført resultatandel ut over utbytte etter regnskapsloven 5-17 tredje ledd nr. 4. I utgangspunktet var regnskapslovens bestemmelse identisk med gjeldende bestemmelse i aksjelovgivningen. Regnskapslovens bestemmelse ble endret ved lovendring 18 juni 1999 (lov nr 41). Lovendringen innebar i tillegg til at resultatdefinisjonen ble erstattet med en balansedefinisjon at også andre utdelinger enn utbytte skal gå til fradrag i fond for vurderingsforskjeller. Forskjellen i ordlyd mellom lovene skaper en viss usikkerhet. I tillegg skaper begge bestemmelser enkelte tolkningsproblemer. Dette gjelder spesielt avgrensningen av begrepet anskaffelseskost i regnskapsloven, og resultatandel i aksjelovene. I dette notatet redegjør vi for anvendelsen av bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller med utgangspunkt i regnskapslovens definisjon. I vår redegjørelse er det lagt vekt på intensjonen med bestemmelsene. Redegjørelsen er således et forsøk på å angi konsistente og formålstjenlige løsninger i samsvar med forarbeidene til bestemmelsene, herunder EUdirektivene. Hensikten med fondet er bl.a. beskrevet i NOU 1995:30: «Bruken av «fond for verdsettingsdifferanser» er forklart under bestemmelsene i artikkel 33 om alternative vurderingsprinsipper til historisk kost. I artikkel 33 nr. 2 a heter det at når de alternative vurderingsprinsippene (f. eks. oppskrivning) blir anvendt, «skal differansen mellom den anvendte verdsettingsmetode og verdsetting i samsvar med den alminnelige regel fastsatt i artikkel 32, inngå under posten «fond for verdsettingsdifferanser» under «passiva».» I samme artikkel bokstav c heter det om anvendelsen av fondet at «ingen del av fondet for verdsettingsdifferanser kan deles ut, verken direkte eller indirekte, med mindre den tilsvarer en merverdi som faktisk er realisert. (...) I bestemmelsene om egenkapitalmetoden i artikkel 59 nr 6 b heter det at når resultatandelen «er høyere enn beløpet for allerede mottatt eller forfalt utbytte, skal differansen føres til en reserve som ikke kan utbetales til aksjeeierne.» I bestemmelsen om egenkapitalmetoden nevnes ikke fond for vurderingsforskjeller direkte, men systemet er likt som for oppskrivning Jf. omtale i avsnitt » (s 176) Det følger av lovforarbeidene at hensikten med bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller er at investeringer og deltakelse regnskapsført etter egenkapitalmetoden ikke skal gi et høyere utbyttegrunnlag enn det som ville fulgt av kostmetoden. Med dette utgangspunkt taler mye for at 1

2 begrepet anskaffelseskost i regnskapsloven 5-17 må forstås som regnskapsført verdi etter kostmetoden. Fondets virkemåte og forarbeidene til lovendringen i regnskapsloven tilsier at avviket mellom aksjelovgivningen og regnskapsloven med hensyn til hvilke utdelinger som skal gå til fradrag i fond for vurderingsforskjeller ikke er tilsiktet. I det følgende er det derfor lagt til grunn at bestemmelsene supplerer hverandre i forståelsen av fondets virkemåte. Ut fra en gjennomgang av et utvalg konkrete situasjoner anses regnskapslovens bestemmelser å gi en god praktisk veiledning for beregning av fond for vurderingsforskjeller. Vi velger derfor å legge hovedvekten på dette regelsettet, innenfor rammen av aksjelovgivningen og EU-direktivene. Enkelte løsninger kan ikke utledes av regnskapslovens bestemmelser, men er foreslått for å sikre en konsistent behandling i samsvar med intensjonene bak bestemmelsene slik de er beskrevet i forarbeidene. Det gjelder løsningene angitt som alternativer i punkt 5, 7, 8 og 10. Finansdepartementet har i brev til Næringslivets Hovedorganisasjon med kopi til bl.a. Norsk RegnskapsStiftelse uttalt at: NHO har reist en del spørsmål knyttet til fond for vurderingsforskjeller.... Departementet legger til grunn at det ved første gangs utarbeiding av årsregnskap etter ny regnskapslov, vil måtte oppstå spørsmål som ikke er løst i detalj og som den regnskapspliktige derfor må løse etter eget skjønn.... På den annen side er loven forutsatt å skulle utfylles gjennom praksis/god regnskapsskikk.... På denne bakgrunn finner departementet ikke grunnlag for å vurdere de spørsmål NHO reiser når det gjelder fond for vurderingsforskjeller Denne uttalelsen er en del av bakgrunnen for dette notatet. Det følger av Ot.prp 43 ( ) at fond for vurderingsforskjeller aldri kan bli negativt. Det innebærer at negative fond for vurderingsforskjeller går til fradrag i utbyttegrunnlaget ettersom annen egenkapital reduseres. Et viktig prinsipielt spørsmål i forhold til aksjelovgivningens definisjon av fond for vurderingsforskjeller er således om det er anledning til å fylle opp et negativt fond før det avsettes til fond for vurderingsforskjeller ved positive resultater. Ut fra beskrivelse av fondets virkemåte i forarbeidene og beskrivelsen av forholdet mellom balansedefinisjonen i regnskapsloven og resultatdefinisjonen i aksjelovgivningen, kan det legges til grunn at negative fond for vurderingsforskjeller som er gått til fradrag i annen egenkapital skal fylles opp. Tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet I notatet redegjøres det for aktuelle problemstillinger for investeringer i datterselskaper. De samme vurderinger er relevante for deltakelse i felles kontrollert virksomhet, og for investeringer i tilknyttet selskap når egenkapitalmetoden eller bruttometoden anvendes i selskapsregnskapet. Investeringer i andre selskaper enn aksjeselskaper Investeringer i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og andre selskaper etter selskapsloven er underlagt de samme regler om fond for vurderingsforskjeller som investeringer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Reglene om utdeling av resultater er imidlertid vesensforskjellige. Selskapslovens regler tilsier at opptjente resultater skal deles ut, og at kravet forfaller ved vedtakelse av regnskapet. Tidligere års resultater vil bindes i fond for vurderingsforskjeller i den grad det er besluttet at disse ikke skal deles ut, eller det følger av selskapets vedtekter at de ikke skal deles ut. Resultater som det ikke er sannsynliggjort at blir delt ut fra selskapet vil normalt også inngå i fond for vurderingsforskjeller selv om det ikke er fattet formelt vedtak om at midlene skal beholdes i selskapet. Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller I det følgende gjennomgås en del konkrete problemstillinger med angivelse av anbefalt løsning. Løsningene er i en del tilfeller belyst med eksempler. For å beregne fond for vurderingsforskjeller må man i tillegg til å kjenne balanseført verdi etter egenkapitalmetoden, også beregne hvilken verdi investeringen ville ha etter kostmetoden, ut fra at verdi etter kostmetoden anses som et uttrykk for lovens begrep anskaffelseskost. Som hovedregel kan fond for vurderingsforskjeller beregnes som følger: 2

3 Balanseført verdi etter egenkapitalmetoden - Anskaffelseskost (verdi etter kostmetoden) = Fond for vurderingsforskjeller 1. Utbytte fra datterselskap til morselskap Etter egenkapitalmetoden reduserer utbytte fra datterselskap til morselskap balanseført verdi av investeringen. Etter kostmetoden påvirker utbytte fra datterselskap til morselskap normalt ikke investeringens balanseførte verdi, dvs. anskaffelseskost er uforandret. Når balanseført verdi etter egenkapitalmetoden reduseres med utbytte, og anskaffelseskost (kostmetoden) er uforandret, medfører dette en reduksjon i fond for vurderingsforskjeller tilsvarende utbytte. Dersom utbytte overstiger resultater i eierperioden, anses det overskytende, også etter kostmetoden, som tilbakebetaling av investert kapital, og skal redusere investeringens balanseførte verdi (anskaffelseskost reduseres). I slike tilfeller vil både balanseført verdi etter egenkapitalmetoden og anskaffelseskost reduseres med utbytte, slik at virkningen på fond for vurderingsforskjeller blir 0. 3

4 Eksempel Utbytte fra datterselskap til morselskap Balanseført verdi av aksjer i DS1: MS mottar utbytte fra DS1 med 500, resultat i året er 0. Anskaffelseskost for aksjene i DS1 er 100. Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1 ( ) 500 Resultat fra DS1 0 Endring i FFV Reduksjon i balanseverdi -500 Endring i anskaffelseskost 0 Endring i FFV -500 FFV Balanseført verdi aksjer i DS Anskaffelseskost 100 FFV 400 Dersom anskaffelseskost for aksjene er 1000 blir effekten som følger: Aksjer i DS1 ( ) 500 Resultat fra DS1 0 Endring i FFV etter RL Reduksjon i balanseført verdi -500 Endring i anskaffelseskost -500 Endring i FFV 0 FFV Balanseført verdi 500 Anskaffelseskost ( ) 500 FFV 0 4

5 2. Konsernbidrag fra datterselskap til morselskap Etter egenkapitalmetoden skal konsernbidrag behandles likt med utbytte. Balanseverdien endres med periodens resultat etter fradrag for periodens konsernbidrag. Også etter kostmetoden er effekten av konsernbidrag fra datterselskap til morselskap lik effekten av utbytte. Det vil si at konsernbidrag som ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden etter en LIFO (last inn first out) vurdering skal inntektsføres. Konsernbidrag ut over opptjente resultater i perioden reduserer anskaffelseskost. Effekten av konsernbidrag for fond for vurderingsforskjeller blir den samme som effekten av utbytte beskrevet over. Fond for vurderingsforskjeller reduseres med konsernbidrag som ligger innenfor resultater i eierperioden, mens konsernbidrag ut over dette ikke endrer fond for vurderingsforskjeller. 3. Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap Regnskapsmessig representerer konsernbidrag fra morselskap til datterselskap en økning av investeringen, uavhengig av om aksjene vurderes etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden. Aksjenes verdi økes med overført beløp, hensyntatt en eventuell skattevirkning. Fond for vurderingsforskjeller endres således ikke ved konsernbidrag fra morselskap til datterselskap. Denne konklusjonen bygger på at konsernbidrag fra morselskap til datterselskap skal regnskapsføres som en økning av investeringen i morselskapets regnskap. Dersom konsernbidraget dekker et underskudd i datterselskapet må eventuell nedskrivning vurderes. Små foretak kan, dersom konsernbidraget dekker et underskudd i datterselskapet etter oppkjøpstidspunktet, likevel føre konsernbidraget direkte mot annen egenkapital i morselskapets regnskap, jf GRS for små foretak. Løsningen for fond for vurderingsforskjeller bygger på hovedløsningen i kostmetoden. 5

6 Eksempel Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap Balanseført verdi av aksjer i DS1: MS gir konsernbidrag til DS1 med 500 (etter skatt), resultat i året er 0. Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1 ( ) 1500 Resultat fra DS1 0 Endring i FFV Økning i balanseverdi 500 Endring i anskaffelseskost 500 Endring i FFV 0 4. Konsernbidrag fra et datterselskap til et annet datterselskap Etter egenkapitalmetoden regnskapsfører morselskapet konsernbidrag fra et datterselskap til et annet som uttak av kapital fra giverselskap, og innskudd av kapital i mottakerselskap. Etter kostmetoden avhenger regnskapsføringen i morselskapet av om konsernbidraget ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden for giverselskapet, eller om bidraget reduserer investert kapital. Opptjente resultater, vurdert ut fra morselskapets kostpris for aksjene, vurderes mot utbetalinger til eierne i morselskapets eierperiode. Dersom resultatene overstiger utbetalinger til eierne i perioden, anses utdelingen å ligge innenfor opptjente resultater. Dersom utdelingen overstiger resultatet i eierperioden anses utdelingen helt eller delvis som tilbakebetaling av investert kapital. Konsernbidrag som ligger innenfor givers opptjente resultater i morselskapets eierperiode skal ikke regnskapsføres i morselskapet etter kostmetoden. Dette er ikke en utdeling til morselskapet, og skal således ikke medføre inntektsføring. En overføring av opptjente resultater skal heller ikke medføre realokkering av anskaffelseskost. I disse situasjonene vil ikke morselskapet regnskapsføre konsernbidraget mellom datterselskapene når aksjene vurderes etter kostmetoden. Dersom et konsernbidrag mellom datterselskaper overstiger giverselskapets opptjente resultater i morselskapets eierperiode, blir behandlingen i kostmetoden en 6

7 annen. Denne overføringen medfører at morselskapet overfører deler av den opprinnelig investerte kapitalen i ett datterselskap til investering i et annet datterselskap. I slike tilfeller skal morselskapet regnskapsføre konsernbidraget, eventuelt den delen som ikke representerer opptjente resultater, som reallokering av anskaffelseskost mellom givende selskap og mottakende selskap. Tilsvarende behandling legges til grunn ved beregning av fond for vurderingsforskjeller. 7

8 Eksempel Eksempelet viser et tilfelle der konsernbidraget ligger innenfor opptjente resultater i morselskapets eiertid (eksempel 1), og ett tilfelle der konsernbidraget overstiger opptjente resultater i morselskapets eiertid (eksempel 2). Eks. 1 Eks. 2 Balanseført verdi av aksjer i DS1 før bidrag: Balanseført verdi av aksjer i DS2 før bidrag: Anskaffelseskost aksjer i DS1 før bidrag: Anskaffelseskost aksjer i DS2 før bidrag: Konsernbidrag fra DS1 til DS2: Effekt i MS' regnskap etter EKM Aksjer i DS1: ( ) Aksjer i DS2: ( ) Resultat fra DS 0 0 Effekt i MS' regnskap etter kostmetoden Aksjer i DS1: Aksjer i DS2: Resultat fra DS 0 0 FFV DS1 Endring i balanseverdi Endring i anskaffelseskost Endring i FFV FFV DS2 Endring i balanseverdi Endring i anskaffelseskost Endring i FFV Netto endring FFV 0 0 Dersom konsernbidrag ble gitt fra DS1 til morselskapet og fra morselskapet til DS2, skal disse overføringene behandles som separate transaksjoner i morselskapets regnskap. Det vil si at et konsernbidrag fra datterselskap til morselskap som ligger innenfor opptjente resultater i eierperioden skal inntektsføres i kostmetoden, og redusere 8

9 fond for vurderingsforskjeller når egenkapitalmetoden benyttes, selv om morselskapet samtidig gir et tilsvarende konsernbidrag til et annet datterselskap. 5. Salg av eiendel med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres slik at resultatandel fra datterselskap og balanseført verdi av kjøpt objekt reduseres med interngevinsten. Verdi av aksjer i selgende selskap øker med interngevinsten, i samsvar med de netto eiendeler som finnes i selskapet. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Etter egenkapitalmetoden inntektsføres reverseringen av interngevinsten direkte i morselskapets regnskap, f.eks. som reduserte avskrivninger eller gevinst. Balanseført verdi av datterselskapet endres ikke ved reversering av interngevinsten. Etter kostmetoden regnskapsføres internkjøpet til anskaffelseskost lik vederlaget. Merverdien kostnadsføres som avskrivning eller redusert gevinst ved fremtidig salg. Balanseført verdi av investeringen i datterselskapet blir uendret. Beregning av fond for vurderingsforskjeller som forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen og anskaffelseskost innebærer således at fond for vurderingsforskjeller øker med eventuell interngevinst, uten at fondet reduseres tilsvarende ved reversering av interngevinsten. Denne virkningen er i strid med intensjonen med fondet ettersom bundet egenkapital øker sammenlignet med om kostmetoden hadde vært lagt til grunn. Interngevinsten reverserer ved at morselskapet får lavere avskrivninger, eventuelt høyere salgsgevinst ved videresalg, enn det som ville oppstått i kostmetoden. Denne effekten kommer som en del av resultatet fra morselskapets virksomhet, og tillegges annen egenkapital. Ved overføring av eiendeler med lang levetid i virksomheten vil utbyttegrunnlaget ved bruk av egenkapitalmetoden bli redusert i forhold til kostmetoden over en lang periode. Det må derfor være tillatt å ikke øke fond for vurderingsforskjeller med interngevinsten selv om balanseført verdi av eierandelen øker med denne gevinsten. Denne løsningen ligger innenfor bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller slik bestemmelsen er formulert i aksjelovgivningen. En slik fortolkning av reglene er videre i samsvar med lovforarbeidene og relevante bestemmelser i EUdirektivene. Dersom denne alternative beregningen av fond for vurderingsforskjeller legges til grunn, må fond for vurderingsforskjeller økes med senere reversering av interngevinsten. Dette for at utbyttegrunnlaget ikke skal bli høyere enn det som ville vært tilfelle ved anvendelse av kostmetoden. Ettersom den alternative beregningsmåten er mer arbeidskrevende, bør de regnskapspliktige ha mulighet til å benytte den enklere, men mindre gunstige, beregningsmåten som følger av regnskapslovens ordlyd. Valg mellom de to beregningsmetodene kan gjøres pr investering. Det vil si at valg av den alternative 9

10 beregningsmetoden for én investering ikke binder valg av beregningsmetode for en annen investering. Eksempel De to beregningsmåtene belyses under med et eksempel. Et driftsmiddel selges fra datterselskapet til morselskapet. Dersom kostmetoden hadde vært benyttet i morselskapet ville transaksjonen ikke medført resultatelementer eller endring i egenkapital i år 1. Driftsmiddelet ville blitt oppført til virkelig verdi på tidspunktet for overføring, og utbyttegrunnlaget ville vært upåvirket. Driftsmiddel overføres fra datterselskap til morselskap Balanseført verdi av aksjer i DS1: Anskaffelseskost aksjer i DS1: Fond for vurderingsforskjeller Virkelig verdi av driftsmiddelet på overføringstidspunktet Balanseført verdi i DS (lik konsernregnskapet) Intern gevinst Effekt i MS' regnskap år 1 Aksjer i DS1: ( ) Driftsmiddel: ( ) Resultat fra DS1 ( ) 0 FFV Alt. 1 Alt. 2 Balanseført verdi DS Anskaffelseskost DS interngevinst ved salg til MS FFV år Som det fremgår av eksempelet gir alternativ 1 en økning av fond for vurderingsforskjeller og reduksjon av utbyttegrunnlaget lik interngevinsten. Alternativ 2 gir ikke denne effekten, og gir et utbyttegrunnlag i samsvar med kostmetoden. Under vises effekten i år 2. 10

11 Driftsmiddelet har en gjenværende levetid på 5 år. Morselskapet har andre inntekter på 500. Datterselskapets resultat er 0. Årlige avskrivninger i morselskapet: 1/5 av virkelig verdi ved overføring 400 reversering av interngevinsten, 1/5-200 Netto avskrivning i morselskapet 200 Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS Inntekter 500 Avskrivninger -200 Resultat fra datterselskap 0 Resultat 300 FFV Alt. 1 Alt. 2 Balanseført verdi DS Anskaffelseskost DS interngevinst ved salg til MS reversert del av interngevinsten 200 FFV år Dersom morselskapet hadde benyttet kostmetoden, ville avskrivningene i år 2 vært på 1/5 av 2.000, dvs Resultatet i perioden, og økningen i fri egenkapital, ville vært 100. Det tilsvarer resultatet i alternativ 2. I alternativ 1 blir hele resultatet på 300 økning av fri egenkapital. Det må ses i sammenheng med at en andel av fri egenkapital, 1.000, ble bundet ved overføring med interngevinst i år 1. Forskjellen mellom fri egenkapital i alternativ 1 og alternativ 2 er 800, som tilsvarer gjenværende interngevinst etter år 2. Dersom alternativ beregningsmetode benyttes, bør den opprettholdes i perioden fram til interngevinsten har reversert fullt ut gjennom avskrivninger eller gevinst ved salg av overførte eiendeler. Den regnskapspliktige kan velge å gå tilbake til forenklet beregning i alternativ 1, som gir høyere fond for vurderingsforskjeller. 11

12 6. Salg av eiendel med interngevinst fra morselskap til datterselskap (nedstrømssalg) Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres i morselskapets regnskap med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen, men den finner sted en endring av sammensetningen av morselskapets eiendeler. Siden balanseført verdi av datterselskapet i morselskapets regnskap reduseres, reduseres også fond for vurderingsforskjeller i morselskapets regnskap. Ved reversering regnskapsføres resultatvirkningen som resultat fra datterselskap. Balanseført verdi økes tilsvarende. Etter regnskapslovens definisjon vil fond for vurderingsforskjeller øke i takt med reverseringen, dvs. at reduksjonen ved overføringen reverseres. Dette forløpet samsvarer med effekten på fri egenkapital som oppstår i kostmetoden. Ved salg fra morselskap til datterselskap som regnskapsføres etter kostmetoden, oppstår gevinst i morselskapet. Denne gevinsten øker morselskapets fri egenkapital. Verdien av datterselskapet påvirkes ikke av transaksjonen. En løsning der morselskapets fri egenkapital øker på tidspunktet for overføringen, mens senere forbedrede resultater fra datterselskapet som følge av reversering av interngevinsten ikke øker morselskapets fri egenkapital, er i tråd med effekten på fri egenkapital i morselskapet dersom kostmetoden var lagt til grunn. 7. Salg av eiendel med interngevinst fra ett datterselskap til et annet Etter egenkapitalmetoden skal resultatandelen fra selgende datterselskap i morselskapets regnskap elimineres med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Fond for vurderingsforskjeller beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for hvert av datterselskapene. Balanseført verdi av selgende selskap øker med interngevinsten, balanseført verdi av kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Effekten for fond for vurderingsforskjeller blir derfor i utgangspunktet at fond for vurderingsforskjeller knyttet til selgende selskap øker med interngevinsten og fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Effekten for selgende selskap er parallell med effekten ved salg til morselskapet. Effekten for kjøper er parallell med effekten ved salg fra morselskap til datterselskap. Forholdet til kostmetoden er imidlertid annerledes. I kostmetoden vil det ikke oppstå resultatelementer eller endring av egenkapital i morselskapet som 12

13 følge av transaksjoner med interngevinster mellom datterselskaper i konsernet. Det kan derfor ikke med samme begrunnelse unnlates å øke fond for vurderingsforskjeller i selgende selskap. Forskyvningen i fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende og selgende selskap har imidlertid ingen bakgrunn i resultater i morselskapet etter egenkapitalmetoden. En slik forskyvning er i utgangspunktet nøytral for morselskapet. Det forhold at det ikke aksepteres negative fond for vurderingsforskjeller medfører at denne forskyvningen likevel kan få negative effekter av samme type som ved salg fra morselskap til datterselskap. For å motvirke denne effekten, som kan gi lavere fri egenkapital i morselskapet enn det vurdering etter kostmetoden ville gitt i samme situasjon, bør morselskapet ha anledning til å velge alternativ beregning av fond for vurderingsforskjeller. Det vil si at det åpnes adgang til å unnlate å overføre fond for vurderingsforskjeller mellom selger og kjøper av eiendeler på grunn av eliminerte interngevinster. En slik korreksjon av fond for vurderingsforskjeller må i tilfelle gjennomføres med samme beløp for kjøper og selger for alle perioder korreksjonen gjennomføres. Virkningen av en slik korreksjon belyses i et eksempel: 13

14 Eksempel EKM KM Balanseført verdi av aksjer i DS1 før salg: Balanseført verdi av aksjer i DS2 før salg: Sum balanseført verdi aksjer Anskaffelseskost aksjer i DS Anskaffelseskost aksjer i DS Interngevinst ved salg fra DS2 til DS Effekt i MS' regnskap Aksjer i DS1: Aksjer i DS2: Sum balanseført verdi aksjer Resultat fra DS 0 0 FFV før overføring DS1 DS2 Sum Balanseført verdi Anskaffelseskost FFV FFV Hovedregel DS1 DS2 Sum Balanseført verdi Anskaffelseskost FFV Endring i FFV som følge av overføringen FFV alternativ beregning Balanseført verdi Anskaffelseskost Korreksjon for interngevinst FFV Endring i FFV som følge av overføringen 0 14

15 8. Salg av datterselskap med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) Situasjonen beskrives med utgangspunkt i følgende selskapsstruktur. Selskap A eier 100% av selskap B, som igjen eier 100% av C. Selskap C selges fra selskap B til selskap A. A A B C B C Regnskapsmessig behandling er som ved oppstrømssalg av andre eiendeler, beskrevet i pkt. 5 ovenfor. Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres slik at resultatandel fra datterselskap B og kjøpt objekt (aksjer i selskap C) reduseres med interngevinsten. Verdi av aksjer i selgende selskap B økes med interngevinsten. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Også i dette tilfellet fremkommer samme innvending mot økt binding av egenkapital i fond for vurderingsforskjeller for morselskapet som ved oppstrømssalg av andre eiendeler. Det må være adgang til å korrigere fond for vurderingsforskjeller med den til enhver tid gjenværende urealiserte interngevinst som følge av den interne overføring. Salg av virksomhet, herunder datterselskaper, er mer komplisert enn overføring av enkelteiendeler. For å kunne gjennomføre en korreksjon som omtalt må det foreligge en velbegrunnet tilordning av merverdier, og en fornuftig avskrivningsplan. I tillegg oppstår spørsmålet om fond for vurderingsforskjeller for overtatte aksjer i selskap C for morselskapet. Dette spørsmålet er noe annerledes ved oppstrømssalg enn ved øvrige interne overføringer. Morselskapet får gjennom et oppstrømssalg direkte kontroll med et selskap som tidligere var indirekte eid. Salget fra datterselskap B medfører at dette selskapets fond for vurderingsforskjeller knyttet til selskap C oppløses, med påfølgende økt utbyttemulighet. Det er spørsmål om en slik overføring og oppløsning av fond for vurderingsforskjeller bør medføre tilsvarende binding i fond for vurderingsforskjeller i morselskapet A. Dersom morselskapets fond for vurderingsforskjeller skal beregnes i forhold til konsernets (normalt datterselskapets) anskaffelseskost for de overførte aksjer, er det en form for kontinuitetsgjennomskjæring i forhold til fondet. Dersom det ikke gjøres andre korreksjoner, økes morselskapets samlede fond for vurderingsforskjeller med det fond for vurderingsforskjeller som var regnskapsført i datterselskapet før overføringen. Dersom kostmetoden benyttes, vil selskap B få gevinst som inngår i fri egenkapital. Morselskapet A vil ikke få begrensninger i utbyttegrunnlaget som følge av at 15

16 aksjene i selskap C overtas. Formålet med fond for vurderingsforskjeller tilsier derfor at det ikke er behov for binding av midler i morselskapet A som følge av overføringen. Morselskapet A bør derfor bruke sin faktiske anskaffelseskost ved kjøp av aksjer i C fra selskap B ved beregning av fond for vurderingsforskjeller knyttet til selskap C. 9. Salg av datterselskap med interngevinst fra morselskap til annet datterselskap (nedstrømssalg) Regnskapsmessig behandling i morselskapet er som ved nedstrømssalg av andre eiendeler, beskrevet under pkt. 6 ovenfor. Etter egenkapitalmetoden skal interngevinsten elimineres i morselskapets regnskap med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Behandlingen av fond for vurderingsforskjeller må bli som ved nedstrømssalg av andre eiendeler, dvs. at morselskapets fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende selskap reduseres ved overføringen. Fond for vurderingsforskjeller i kjøpende selskap knyttet til selskapet som er kjøpt fra morselskapet beregnes som forskjell mellom balanseført verdi og anskaffelseskost, og vil være 0 på overføringstidspunktet. En spesiell problemstilling oppstår dersom overføringen gjennomføres som en egenkapitaltransaksjon med kontinuitetsgjennomskjæring i datterselskapets regnskap. Ved en slik kontinuitetsgjennomskjæring er det usikkert om kontinuitet skal legges til grunn også for kostpris i forhold til fond for vurderingsforskjeller. Dersom kontinuitet legges til grunn med hensyn til anskaffelseskost, vil datterselskapet starte med fond for vurderingsforskjeller lik det fond for vurderingsforskjeller morselskapet hadde knyttet til det overførte selskapet. Dersom fond for vurderingsforskjeller beregnes ut fra datterselskapets faktiske kostpris, vil fond for vurderingsforskjeller starte på 0 ved overføringen. Denne problemstillingen ligger utenfor rammen av dette notatet. 10. Salg av datterselskap med interngevinst fra ett datterselskap til et annet Regnskapsmessig behandling er som for andre eiendeler beskrevet i pkt. 7 ovenfor. Etter egenkapitalmetoden skal resultatandelen fra selgende datterselskap i morselskapets regnskap elimineres med motpost i eierandel i kjøpende selskap. Morselskapets egenkapital økes ikke ved overføringen. Fond for vurderingsforskjeller beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for hvert av datterselskapene. Balanseført verdi av selgende selskap øker med interngevinsten, balanseført verdi av kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Effekten for fond for vurderingsforskjeller blir derfor i utgangspunktet at fond for vurderingsforskjeller knyttet til selgende selskap øker med interngevinsten og fond for vurderingsforskjeller knyttet til kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. 16

17 De samme innvendingene som kan reises mot overføring av fond for vurderingsforskjeller mellom selskapene ved andre salg med interngevinster fremkommer også ved overføring av eierandeler i datterselskaper. Det bør derfor også her være adgang til å gjennomføre en forskyvning i fond for vurderingsforskjeller. Salg av virksomhet, herunder datterselskaper, er mer komplisert enn overføring av enkelteiendeler. For å kunne gjennomføre en korreksjon som omtalt må det foreligge en velbegrunnet tilordning av merverdier, og en fornuftig avskrivningsplan. Dersom kjøper benytter egenkapitalmetoden for vurdering av de overførte aksjer, skal vurderingen være den samme ved tilbakeføring av interngevinsten som ved periodisering av merverdiene etter egenkapitalmetoden hos kjøper. 11. Kapitalnedsettelse i datterselskap Etter egenkapitalmetoden reduseres regnskapsført verdi av datterselskapet. I kostmetoden reduseres verdien av datterselskapet dersom kapitalnedsettelsen representerer tilbakebetaling av investert kapital. Dersom kapitalnedsettelsen representerer utdeling av resultater i eiertiden, vil beløpet inntektsføres i morselskapet. Etter kostmetoden reduseres anskaffelseskost kun med den delen av kapitalnedsettelsen som representerer tilbakebetaling av investert kapital, vurdert på samme måte som for utbytte og konsernbidrag. Utdeling av opptjente resultater reduserer ikke anskaffelseskost for beregning av fond for vurderingsforskjeller. 12. Kapitaløkning med innbetaling i datterselskap Etter egenkapitalmetoden økes verdien i datterselskapet. I kostmetoden økes også verdien av aksjene. Effekten er at fond for vurderingsforskjeller blir uendret. 13. Fusjon som transaksjon, der overdragende selskap er morselskap Verdien av datterselskapet måles på nytt i fusjonen, uavhengig av regnskapsmessig vurderingsmetode for aksjer i datterselskap. Anskaffelseskost må være virkelig verdi slik den fremkommer ved tilordning av kostpris på innfusjonerte eiendeler. Effekten er at fond for vurderingsforskjeller blir 0 på fusjonstidspunktet. 17

18 14. Fusjon som kontinuitet, der overdragende selskap er morselskap Alle verdier videreføres. Regnskapsmessig utgangspunkt tilsier at fond for vurderingsforskjeller videreføres. I forhold til fond for vurderingsforskjeller vil dermed opprinnelig eiers anskaffelseskost videreføres, slik at fond for vurderingsforskjeller blir lik fond for vurderingsforskjeller før fusjonen. 15. Fusjon mellom morselskap og datterselskap Fusjonen regnskapsføres som konsernkontinuitet. Morselskapets fond for vurderingsforskjeller knyttet til det innfusjonerte datterselskapet oppløses når datterselskapet oppløses. En problemstilling er imidlertid hva fond for vurderingsforskjeller knyttet til tidligere datterdatterselskap, DDS, (etter fusjonen direkte eiet DS) blir. Anskaffelseskost for DDS er den verdien som er allokert til aksjer i DDS ved tilordning av kostpris ved morselskapets kjøp av datterselskapet, med eventuelt senere endringer. Denne kan være komplisert å identifisere. Et praktisk alternativ som bør kunne tillates er å videreføre datterselskapets anskaffelseskost for DDS. Etter overgangsreglene til regnskapsloven vil det være datterselskapets balanseførte verdi av eierandelen pr Overgang fra egenkapitalmetoden eller bruttometoden til kostmetoden Inntektsførte resultatandeler tilbakeføres ikke regnskapsmessig. Overgangen skal gjøres til forholdsmessig andel av regnskapsført verdi etter egenkapitalmetoden, evt. bruttometoden. Det er dermed ikke naturlig å oppløse eksisterende fond for vurderingsforskjeller ved denne overgangen. Anbefalt løsning er at fond for vurderingsforskjeller beholdes, og reduseres med utbytter. Ved senere utdelinger vil et LIFO-syn være best i samsvar med fondets hensikt. Det vil si at kun utdelinger som ikke inntektsføres reduserer fond for vurderingsforskjeller. 18

19 Oppsummering Problemstillinger Effekt på FFV Alternativ behandling 1. Utbytte fra datterselskap til morselskap 2. Konsernbidrag fra datterselskap til morselskap 3. Konsernbidrag fra morselskap til datterselskap 4. Konsernbidrag fra et datterselskap til et annet 5. Salg av eiendel med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) 6. Salg av eiendel med interngevinst fra morselskap til datterselskap (nedstrømssalg) 7. Salg av eiendel med interngevinst fra ett datterselskap til et annet 8. Salg av datterselskap med interngevinst fra datterselskap til morselskap (oppstrømssalg) 9. Salg av datterselskap med interngevinst fra morselskap til datterselskap (nedstrømssalg) FFV reduseres med utbyttet, med unntak av utbytte som representerer tilbakebetaling av investert kapital. FFV reduseres med konsernbidraget, med unntak av konsernbidrag som representerer tilbakebetaling av investert kapital. FFV er uendret Normalt omfordeling av FFV. Ved konsernbidrag som overstiger opptjente resultater i eierperioden hos giver omfordeles anskaffelseskost, slik at FFV ikke omfordeles. FFV økes med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten påvirkes ikke FFV. Resultateffekt kommer i morselskapet, og øker fri EK. FFV reduseres med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten økes FFV, slik at reduksjonen av FFV ved overføringen reverseres. FFV øker i selgende selskap, reduseres i kjøpende selskap med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten reverserer FFVeffekten for begge selskaper. MS FFV for selgende datterselskap øker med interngevinsten. MS FFV for kjøpt selskap beregnes ut fra MS kostpris ved overføringen. DS FFV til solgt selskap oppløses. MS FFV for kjøpende DS reduseres med interngevinsten. FFV starter på 0 i datterselskapets regnskap. Netto reduksjon i FFV i MS, som reverserer gjennom resultater i kjøpende DS inkl. reversering av interngevinsten DS evt. FFV til kjøpt selskap starter på 0.. FFV økes ikke med interngevinsten. FFV økes isteden med reversering av interngevinsten. FFV-forskyvningen med interngevinsten unnlates. FFV forskyves isteden med reversering av interngevinsten. MS FFV for selgende DS økes ikke med interngevinsten. FFV for selgende DS økes isteden med reversering av interngevinsten. Øvrige effekter som for hovedløsningen. 19

20 10. Salg med interngevinst fra ett datterselskap til et annet 11. Kapitalnedsettelse i datterselskap 12. Kapitaløkning med innbetaling i datterselskap 13. Fusjon som transaksjon, der OD er morselskap 14. Fusjon som kontinuitet, der OD er morselskap 15. Fusjon mellom morselskap og datterselskap 16. Overgang fra EKM/BM til kostmetoden MS FFV for selgende selskap øker, FFV for kjøpende selskap reduseres med interngevinsten. Ved reversering av interngevinsten reverserer forskyvningen mellom selskapene. FFV starter på 0 i datterselskapets regnskap. FFV reduseres med den del av kapitalnedsettelsen som representerer resultater i eierperioden. FFV blir uendret FFV blir 0 på fusjonstidspunktet. FFV videreføres. FFV beregnes ut fra MS tilordning av kostpris for innfusjonert DS. FFV beholdes, og reduseres med utdelinger som ikke inntektsføres FFV-forskyvningen med interngevinsten unnlates. FFV forskyves isteden med reversering av interngevinsten. Videreføring av DS FFV (forenkling) 20

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon Norsk RegnskapsStandard 9 (November 1999 - Endelig NRS november 2001, revidert oktober 2002, november 2003, desember 2004, desember 2006, oktober 2009 og november 2013) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 DnRS sirkulære 2005 21 Til medlemmene Oslo 19.9.2005 Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 Uttalelsen omhandler overføring av aksjer fra privat eie til aksjeselskap

Detaljer

Eiermøte 1.10.10 OPTIMAL KAPITAL

Eiermøte 1.10.10 OPTIMAL KAPITAL Eiermøte 1.10.10 OPTIMAL KAPITAL Balansert eieruttak og mulige handlingsrom Geir Haaland Universitetslektor / statsautorisert revisor Optimal kapital balansert eieruttak AE har en solid kapitalbase, men

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v.

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v. Skatteetaten Næringsoppgave 3 for 2014 for forsikringsselskap, pensjonskasser mv. Se rettledningen (RF-1172) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Konsernregnskap for Nordic Petroleum AS

Konsernregnskap for Nordic Petroleum AS regnskap for Nordic Petroleum AS 2015 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Kontantstrømoppstilling Utarbeidet av Resultatregnskap - mor/konsern Nordic Petroleum AS

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap Norsk RegnskapsStandard 17 (November 1999, revidert november 2001, oktober 2002, november 2003, november 2006, august 2007, oktober 2009 og mars 2010. Endelig desember 2011) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v.

Organisasjonsnummer. Skadeforsikringsselskaper: Nærmere spesifisering av forsikringstekniske avsetninger m.v. Skatteetaten Næringsoppgave 3 for 2012 For forsikringsselskaper mv. Se rettledningen (RF-1172) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra Til

Detaljer

SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442

SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442 NORGES HANDELSHØYSKOLE Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442 Profesjonseksamen 2011 OPPGAVE 1 a) IAS 18 er transaksjonsbasert, og hovedprinsippet i IAS

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Fisjon

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Fisjon Foreløpig Norsk RegnskapsStandard (November 2000, revidert november 2001, oktober 2002, november 2003, mars 2004 og november 2006) Sammendrag inndeles i ren fisjon, som innebærer at det opprettes nye selskaper

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Resultatskatt

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Resultatskatt Foreløpig Norsk RegnskapsStandard (Oktober 1992, revidert oktober 1993, november 1999, august, desember 2007 og juni 2008 1 ) 1. Innledning Regnskapsføring av resultatskatt omfatter alle regnskapspliktige

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Årsrapport 2008 Etrinell AS

Årsrapport 2008 Etrinell AS Årsrapport 2008 Etrinell AS 1 2 Styretsårsberetning2008forEtrinellAS MorselskapetEtrinellAS(Etrinell),somharhovedkontoriOslo,haddei2008etresultatførskattpå NOK 3,915mill.Totalbalansenutgjordepr.31.12.2008NOK26,861mill.,deravenegenkapitalpå

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt

Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt Overkursfondet i BKK AS En historisk oversikt BKK AS ble stiftet 17.11.1998 med aksjekapital kr 100 000 (lovens minimum) Eierkommunene la rett etter årsskiftet 1998/1999 inn eiendeler og gjeld fra BKK

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling for Odfjell SE (Org Nr. 930 192 503) avholdes i Conrad Mohrsv. 29, Minde, 5072 Bergen, tirsdag 2. oktober 2012 kl. 14:00.

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Diskusjonsnotat Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelser mellom selskaper i samme konsern

Diskusjonsnotat Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelser mellom selskaper i samme konsern Diskusjonsnotat Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelser mellom selskaper i samme konsern (November 2000) 1 PROBLEMSTILLING...2 2 GJELDENDE PRAKSIS...3 2.1 OVERSIKT OVER GJELDENDE PRAKSIS

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

Dagsorden * * * * * Til aksjonærene i Optimum Skipsinvest I AS. 16. juni 2011 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OPTIMUM SKIPSINVEST I AS

Dagsorden * * * * * Til aksjonærene i Optimum Skipsinvest I AS. 16. juni 2011 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OPTIMUM SKIPSINVEST I AS Til aksjonærene i Optimum Skipsinvest I AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OPTIMUM SKIPSINVEST I AS 16. juni 2011 Aksjeeierne i Optimum Skipsinvest I AS innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Scandi Standard Norway AS Noter til regnskapet for 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntekter ved salg

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Løsningsforslag Oppgave 1 a) Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Indirekte faste kostnader per time 150 Rskl 5-5 og NRS 1. Varene kan ikke identifiseres

Detaljer

Årsrapport 2015 US Recovery AS

Årsrapport 2015 US Recovery AS Årsrapport 2015 US Recovery AS Innhold Årsberetning...4 Resultatregnskap...6 Eiendeler...7 Egenkapital og gjeld...8 Regnskapsprinsipper...9 Noter...10 Revisjonsberetning...12 Årsrapport 2015, US Recovery

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Finansregnskap med analyse

Finansregnskap med analyse Trond Kristoffersen Årsregnskap en grunnleggende innføring (3. utgave 2012) Finansregnskap med analyse Godkjent hjelpemiddel ved eksamen Utdrag fra lover Aksjeloven (kapittel 3 og kapittel 8) (3 sider,

Detaljer

Styrets beretning 2014

Styrets beretning 2014 Styrets beretning 2014 Legatet er opprettet av dr. philos. Hans Reusch ved testament av 20. april 1893. Den disponible del av avkastningen anvendes til kunstmaleres utdannelse. Midlene utdeles til personer

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Noter 2013 NORDIC SEAFARMS AS

Noter 2013 NORDIC SEAFARMS AS Noter 2013 NORDIC SEAFARMS AS Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på

Detaljer

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3)

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Oslo, 4. januar 1999 Vår ref: GH/19353 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner og børsmedlemmer Lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven) av 17. juli

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

likeledes føre til en skattereduserende forskjell.

likeledes føre til en skattereduserende forskjell. Skatteetaten Rettledning til RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier Fastsatt av Skattedirektoratet Skjemaet skal fylles ut av alle som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven

Detaljer

UPN Holding AS NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser for små foretak og god regnskapsskikk. Klassifisering og vurdering

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Resultatregnskap. 2010 2011 Note (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2009 3 3 1 Driftsinntekter 3 514 4 076 3 365

Resultatregnskap. 2010 2011 Note (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2009 3 3 1 Driftsinntekter 3 514 4 076 3 365 22 E-CO Energi // Årsrapport 2011 Resultatregskap Resultatregnskap 2010 2011 Note (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2009 3 3 1 Driftsinntekter 3 514 4 076 3 365 0 0 2 Energikjøp, overføring (156) (

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Balanseført verdi av hele varebeholdningen pr. 31.12.04: Produkt A 305 000 Produkt B 23 215 Utslagsvasker 475 000 Sum balanseført verdi 1 303 215

Balanseført verdi av hele varebeholdningen pr. 31.12.04: Produkt A 305 000 Produkt B 23 215 Utslagsvasker 475 000 Sum balanseført verdi 1 303 215 Løsninger RE V2005 Deloppgave 1 a) Varelageret skal føres opp iht. laveste verdis prinsipp, jf. RL 5-2 og NRS 1 Varer, hvilket innebærer at den laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi skal benyttes.

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009)

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009) Foreløpig Norsk RegnskapsStandard (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009) 1. Innledning Denne standarden omhandler nedskrivning av anleggsmidler. Alle varige driftsmidler og immaterielle

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer