gfedc Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet.

Transkript

1 Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon om mottaker - Et tilskudd må alltid ha én mottaker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner har samarbeidet skal dere forklare hvem dere har samarbeidet med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn IOGT I NORGE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse iogt@iogt.no Webadresse Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse gfedc Kontaktperson Oppgi minst én person vi kan kontakte dersom vi har spørsmål om rapporteringen. Fornavn Roald Etternavn Heggernes Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse iogt@iogt.no Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet er utført i samarbeid med andre virksomheter gfedc Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet. 1

2 Tilskuddsordning - Tilskuddsbrevet inneholder krav til rapportering. - Rapporteringen kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddet Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Folkehelse Tilskuddsordning Aktivitetstilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende tiltak År dere rapporterer for 2015 Saksnummer merket vår referanse i siste brev dere mottok under ordningen 14/ gfedc Er det mottatt tilskudd til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningen 2

3 Rapportering på måloppnåelse - Rapportér på hvilke mål dere har oppnådd og vurder i hvilken grad de er oppnådd. - Rapporteringen må skrives i samsvar med kravene i tilkskuddsbrevet. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av rapporteringen. Tittel på prosjektet Skriv inn samme tittel på prosjektet som i søknaden - maks 100 tegn. Alkoholpolitikk Rapporteringskrav Rapporteringskrav i tilskuddsbrevet * Beskrivelse av aktiitetens innhold og vurdering av rusforebyggende effekt * Beskrivelse av resultatene sett i forhold til målene som er satt for aktiviteten * Beskrivelse av omfang, med anslag om hvor mange i målgruppen som har deltatt/ er nådd gjennom aktiviteten * Beskrivelse/ beregning av frivillig innsats * Beskrivelse av progresjonen i implementeringen og videreføringen av prosjektet * Regnskap * Framdriftsplan for neste år * Vurdreing av organisasjonens aktiviteter og deres betydning for målet om å redusere forbruk av og skader forårsaket av bruk av rusmidler * Beskrivelse av samarbeid mellom søker, andre organisasjoner, aktuelle fagmiljøer og offentlig sektor Mottakers beskrivelse av rapporteringskravene Utgangspunktet for IOGT sitt arbeid er at vi ser rusproblemer som en av de alvorligste truslene mot et godt liv og et velfungerende samfunn. Bruk av rusmidler gir problemer som rammer både egen og andres helse og sosiale liv. I 2015 har vi arbeidet mye mot utelivsfylla, både for å påvirke opinionen og politikere. Bakgrunnen for dette arbeidet er kunnskap og forskning som viser at 8 av 10 voldstilfeller er rusrelaterte og at mye av volden skjer enten inne, eller i nærheten av skjenkestedene. I flg en undersøkelse fra Helsedirektoratet fra 2014 er 80% av voldstilfellene i Norge alkoholrelaterte. Studier på befolkningsnivå viser at mer drikking fører til mer vold, og mindre drikking til mindre vold (Room og Rossow 2001). En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet i 2014 viser at 36% av befolkningen føler det er utrygt å oppholde seg i sentrum på kveldstid i helgene i sin kommune. IOGTs politiske målsetning for Tryggere Uteliv-aksjonen er å redusere volden. Vi anbefaler derfor overfor politikerne i kommunene å redusere skjenketiden og å styrke kontroll- og sanksjonsregimet. Dette er de virkemidlene som iflg forskning og erfaring har viset seg å ha størst effekt på voldsomfanget. Vi har gjennomført lokale alkoholpolitiske seminar/møter, hatt postkortkampanjer, stått på stands rundt i landet, skrevet leserbrev/kronikker. Nasjonalt påvirkningsarbeid Vi har levert høringssvar og deltatt i følgende høringer i 2015 Høring om endringer i alkoholloven varighet på kommunale salgs- og skjenkebevillinger Høring om alkoholsalg direkte fra produsent Høring i Helse- og omsorgskomiteen vedrørende Folkehelsemeldingen, St.melding 19 ( ) Høring i Helse -og omsorgskomiteen vedr Statsbudjettet Tryggere uteliv-stand/postkortkampanje Vi har gjennomført 40 stands rundt i hele landet med tydelig profilert «Tryggere uteliv»-stands hvor vi har oppfordret folk til å signere postkortaksjonen vår. Det er utviklet egen profil for standbord-duk og rollup og brosjyre for Tryggere uteliv og vi er svært synlige med budskapet «Ansvarlig alkoholpolitikk gjør byen tryggere». Vi samler her inn signaturer på postkort til ordfører med budskap om å benytte alkoholpolitiske virkemidler for å gjøre byen tryggere» og oppfordrer også til å signere på Tryggereuteliv.no. Aksjonene har fått god dekning av lokalpresse og god oppslutning om stands har gitt oss en verdifull anledning til å snake med publikum om ruspolitiske virkemidler g og forebygging. Det er nå samlet inn 4190 signaturer hvorav sirka 3175 ble samlet inn i Omtrentlig 4000 av disse er postkort signert med i møte med våre frivillige og ansatte på stands. Disse skal overleveres 3

4 kommunene tidlig i 2016 i tilknytning til kommunenes arbeid med ruspolitiske handlingsplaner. Arbeid mot lokale medier Vi har jobbet målrettet høsten 2015 med å tilrettelegge for at våre medlemmer og tillitsvalgte kan være synlig i lokale medier med et forebyggende ruspolitisk budskap. Vi har derfor send flere forslag til tekster som kan brukes som et rammeverk for debattinnlegg i lokale- og regionale medier og fikk på trykk rundt 30 saker i tilknytning til valgkampen. Arendalsuka Under Arendalsuka arrangerte IOGT i Norge og Actis et debattmøte under tittelen «Begeret er fullt. Bør skjenkepolitikken endres». IOGTs generalsekretær ledet debatten. Følgende deltok: Johnny Brenna, leder for tryggere uteliv-prosjektet i Oslo (Salutt), Arne Johannessen, lensmann og styreleder i Actis, Dagrunn Eriksen, nestleder i KrF og statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp), stipendiat Kristin Buvik i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innleder. Arbeiderpartiets landsmøte Ved åpningen av Arbeiderpartiets landsmøte arrangerte IOGT i samarbeid med Actis og Juvente stand ved inngangen til kongresslokalene der vi markerte oss med T-skjorter med budskapet «Taxfree er et tapsprosjekt» og delte ut pastiller og løpesendler til et stort antall av delegatene og publikum. Lokale alkoholpolitiske møter i kommunene Høsten 2015 har vi gjennomført 10 større alkoholpolitiske møter i Bergen, Ålesund, Namsos, Drammen, Kristiansand, Tromsø, Bodø, Haugesund, Fredrikstad og Oslo. Møtene har blitt planlagt og gjennomført gjennom et samarbeid mellom vår politiske rådgiver og IOGT-kontakter rundt i landet. Møtene har vært annonsert som et samarbeid med Actis. Målsettingen med møtene har vært å sette søkelyset på sammenhengen mellom alkohol og vold og effektive virkemidler for å redusere volden. På møtene har representanter for lokalt politi snakket om den lokale situasjonen når det gjelder vold og alkohol, voldsutviklingen og det forebyggende arbeidet. Forsker fra SIRUS (Bergljot Baklien/Skule Wigenstad) har innledet om hva forskningen sier om sammenhengen mellom alkohol og vold og om effekten av de alkoholpolitiske virkemidlene kommunene har til rådighet. Politistasjonssjef i Trondheim, Arve Nordtvedt har fortalt om de gode erfaringene de har gjort seg med forebyggende tiltak for å redusere volden. Trondheim kommune reduserte skjenketiden til kl i 2008 og opplevde at antall voldssaker ble redusert med nær 70% i timen mellom kl og De fant også at antallet legemssaker (fysisk vold) fra året før, sammenlignet med året etter innskrenkingen, ble redusert med 33,7 prosent. IOGTs generalsekretær Cecilie Widnes/politisk rådgiver Roald Heggernes innledet om IOGTs anbefalinger til kommunepolitikerne: Reduserte skjenketider, bedre samarbeid mellom politi, næring og kommune. Bedre opplæring v kontrollører og serveringspersonale. Flere kontroller på «riktige» tidspunkt. Møtene ble avsluttet med en paneldebatt med lokale politikere fra de fleste partiene. På hvert av møtene deltok det representanter fra 5 7 politiske partier og de nyvalgte politikerne gav meget gode tilbakemeldinger på møteopplegget med de kunnskapsbaserte og- faglige innledningene som de oppfattet som meget nyttig i forhold til kommende debatter i kommunestyrene om skjenkepolitikken. Bergen fredag 14. august: I den politiske debatten deltok det sentrale politikere fra AP, SV, H, FrP, SP og KrF. Representantene fra AP, SV, KrF og SP ga uttrykk for at de nå ville vurdere en reduksjon av skjenketiden og kutte ut den såkalte «kulturskjenkingen». De ønsket også å definere skjenkepolitikken som en del av kommunens helsepolitikk. Etter valget har vi fått et nytt byrådsflertall bestående av AP, KrF og V. Det nye Byrådet går inn for å redusere skjenketiden med en halv time og å kutte ut den såkalte «kulturskjenkingen». Byrådet har også vedtatt å flytte kommunens skjenkekontor fra næring og til en avdeling under etat for helsetjenester. Ålesund torsdag 1. oktober: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP, KrF, SV og FrP. Etter valget er det en ny politisk situasjon i Ålesund. Byen vil nå bli styrt av et flertall bestående av AP og KrF. I en samarbeidsplattform har man gjort det klart at det vil bli ført en mer restriktiv alkoholpolitikk og både AP og KrF går inn for å redusere skjenketiden med en time fra Namsos tirsdag 13. oktober: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP, KrF, H, V, SP og FrP. Det er en ny politisk situasjon i Namsos. Byen vil bli styrt av et flertall bestående av AP, H og KrF. I dag er skjenketidene kl om hverdager og kl i helgene. Ingen av partiene ønsker en liberalisering av skjenketidene. Alle er opptatt av at det gode samarbeidet mellom politi, næring og kommune må fortsette. Drammen torsdag 15. oktober: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP, KrF, H, SV og FrP. Det var liten interesse fra de politiske partiene som i dag har flertall i byen om å redusere skjenketiden (H,FrP.KrF). Selv KrF 4

5 hadde ingen planer om å foreslå dette. SV var det eneste partiet som gikk inn for en reduksjon på en time. AP kunne være villig til å drøfte en reduksjon på en halvtime. Alle var ellers veldig fornøyd med det forebyggende arbeidet som ble gjort av politi i samarbeid med utelivsnæringen og kommunen. Dette skulle det satses enda mere på. Tromsø onsdag 11. november: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP, KrF, H, SV, MDG og Rødt. I flg politiet i Tromsø hadde utelivsvolden gått kraftig ned de siste årene uten at skjenketidene var redusert. Man var usikker på årsaken til dette, men håpet at det gode forebyggingsarbeidet som er gjort i et samarbeid mellom politi, næring og kommune hadde en del av æren. Ingen av partiene hadde derfor for øyeblikket konkrete planer om å endre skjenketiden som nå er til kl Flere av de styrene partiene i Tromsø pekte imidlertid på at det er nødvendig å føre en ansvarlig alkoholpolitikk som bygger på forskning og kunnskap. Flere mente derfor at det er nødvendig med en grundigere analyse av voldsutviklingen i Tromsø. Se nærmere på årsakene til at volden er blitt redusert før man eventuelt igjen vurderer skjenketidene. Bodø torsdag 12. november: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP, KrF, H, V og Rødt. KrF og Rødt var veldig klar på at man ønsket å endre skjenketid til kl Ikke minst på bakgrunn av den forskning og kunnskap som ble presentert på møtet og støttet dermed også ønsket fra politiet. Ingen av de øvrige partiene hadde for øyeblikket konkrete planer om å endre skjenketiden, selv om H sa at det kunne være aktuelt for dem å vurdere det nærmere. Ellers var alle opptatt av at det gode samarbeidet mellom politi, næring og kommune måtte fortsette. Oslo onsdag 18. november: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP,KrF,H,V, Rødt og MGD. Mange av politikerne var opptatt av at det skulle føres en restriktiv alkoholpolitikk, men det var få som for øyeblikket var klar for å foreslå redusert skjenketid- KrF og Rødt var de to partiene som tydelig signaliserte at det burde skje en endring til kl Flere av partiene, bl.a. AP og H kunne være med å drøfte differensierte skjenketider innenfor maksrammen kl Et annet aktuelt tema som åpenbart er aktuelt i Oslo er om alkoholpolitikken skal sortere under næring eller helse. Flere av de styrene partiene i dagens Oslo var innstilt på å flytte skjenkepolitikken fra næring til helse. Flere viste til Saluttprosjektet hvor en har et godt samarbeid med næringen i det forebyggende arbeidet. Flere understreket imidlertid at det ikke er tilstrekkelig med god dialog, hvis man ikke følger opp med flere kontroller og sanksjonering av overtredelser for å hindre overskjenking og skjenking av mindreårige. Fredrikstad torsdag 19. november: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP, H, FrP, SV, SP og V. Det var stor enighet blant politikerne om at det gode samarbeidet mellom politi, utelivsnæring og kommune må fortsette. Det var også stor enighet om å styrke kontrollen av utestedene for å hindre overskjenking og skjenking til mindreårige. Liten vilje til å endre på dagens skjenketider som er til kl og til i sommerhalvåret, selv om noen ga uttrykk for at de ville vurdere å utvide til kl hele året. Haugesund onsdag 25. november: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP,KrF,H, V og MDG. Det var stor enighet blant politikerne om at en ville fortsette det gode samarbeidet som var etablert mellom politi, næring og kommune i et tryggere uteliv-prosjekt. Ifl politiet hadde voldskriminalitet blitt redusert i Haugesund de siste årene, uten at skjenketidene hadde blitt endret. Selv om en ikke kunne si noe om årsaken til reduksjonen, håpet man at det gode samarbeidet mellom politi, næring og kommune kunne tilskrives litt av æren. Politikerne mente det var viktig å gjøre en grundigere analyse av voldsutviklingen for å finne mer ut av årsakene til reduksjonen. For øyeblikket var det liten vilje blant politikerne å gjøre endringer på skjenketiden som i dag er kl Kristiansand torsdag 26. november: I den politiske debatten deltok sentrale politikere fra AP,KrF, H og FrP. Det var stor enighet blant politikerne om at man ikke ønsket noen liberalisering av dagens skjenketid som er kl Det var også stor enighet blant politikerne om å styrke kontrollen av utestedene for å hindre overskjenking og skjenking til mindreårige. Andre lokalpolitiske møter Larvik: I samarbeid med Lions Larvik ble det arrangert et politisk møte om alkohol og narkotika med svært god oppslutning fra lokalpolitikere den 13.mars 2015 Lillestrøm: 15.oktober inviterte IOGT Lillestrøm til møte «Endringer i narkotikapolitikken hva betyr det 5

6 for folk flest?» er Dag Endal fra Forut innledet til debatt. Oslo: I samarbeid med Actis Oslo- og Akershus ble det 26.august arrangert et alkoholpolitisk debattmøte om Oslos ruspolitikk. Oppfølging av påvirkningsarbeidet I alle byene som vi har gjennomført alkoholpolitiske møter denne høsten har vi fått kontakt både med politikere, kommunalt ansatte og representanter for utelivet. Det blir spesielt viktig for oss å følge opp dialogen og kontakten med politikerne når de i løpet av første halvår skal drøfte skjenkepolitikken i kommunen. Vi vil derfor tidlig i det nye året (2016) arrangere et sentralt talspersonseminar for våre lokale kontakter i disse byene, som i neste omgang i et samarbeid med vår politiske rådgiver, vil følge opp de lokale politikerne med ytterligere informasjon og dialog. Andre rapporteringskrav 6

7 Rapportering Tittel Skriv inn samme tittel på prosjektet som i søknaden - maks 100 tegn. Alkoholpolitikk Annen rapportering 7

8 Regnskap Skriv inn regnskapsførte inntekter og utgifter for prosjektet for året. Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet Inkludert ubrukt tilskudd Utgifter - Oppgi regnskapstall for tilskuddsbeløpet på følgende utgiftskategorier. Vedlegg relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. - Midler som er ubrukt og satt i bundne fond eller på interimskonti, skal ikke føres som regnskapsførte utgifter. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester 0 Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp 0 Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under Inntekter og utgifter. Tilskudd fra Helsedirektoratet Sum utgifter Ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen 0 Eventuelle kommentarer til ubrukt tilskudd Sett inn eventuelle kommentarer til utregnet netto som viser ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen. Info om andre inntektskilder/statlige tilskudd Når Helsedirektoratet skal ta stilling til deres rapportering på tilskudd trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder til samme prosjekt. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Skriv hvem som har bidratt med finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Deltakeravgift Lokale tilskudd Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har lagt i prosjektet fra egen virksomhet. 8

9 9

10 Revisoruttalelse nmlkj nmlkj nmlkj nmlkji Revisoruttalelse foreligger uten merknader Revisoruttalelse foreligger med merknader I tilskuddsbrevet er det ikke krav om revisoruttalelse Revisoruttalelse mangler (rapporteringen er ufullstendig) Kommentar til revisoruttalelse Dersom dere har fått merknader, kommentér kort hva disse skyldes. Kommentér også dersom dere mangler revisoruttalelse. Revisoruttalelse ettersendes Sjekkliste for vedlegg - Rapportering kan utdypes i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. - Helsedirektoratet godtar signert revisoruttalelse som er skannet og lastet opp elektronisk. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Revisoruttalelse gfedc Elektronisk gfedc Post Regnskapsrapporter gfedcb Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til rapporteringen gfedc Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av rapporteringen. 10

11 Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjemaet til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i tilskuddsbrevet - Jeg bekrefter at opplysningene i rapporteringen er korrekte og et godt grunnlag for vurdering av måloppnåelse knyttet til statstilskudd 11

12 Filvedlegg: 2015 Rapport Lokal alkoholpolitikk.pdf Regnskap lokal alkoholpolitikk 2015.pdf