Rapport Nordkvaløya-Rebbenesøya verneomra destyre

Transkript

1 Rapport Nordkvaløya-Rebbenesøya verneomra destyre 2016

2 Styret i 2016 Etter valget, høsten 2015, ble det noen endringer i verneområdestyret. Miljødirektoratet oppnevnte i brev av 21. januar 2016 styret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde. Styret konstituerte seg på styremøte 3. mars 2016: Rolle Ord. Medlem Varamedlem Representerer Leder Mona Pedersen Agnethe Krøyserth Karlsøy kommune Nestleder Knut Werner Hansen Lise Lorentzen Troms fylkesk. Styremedl Svein Egil Haugen Jan Richardsen Karlsøy kommune Styremedl Elisabeth Johansen Eskild Johansen Sametinget Forvaltningsansvar Verneområdestyret har, i tillegg til Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde, forvaltningsansvaret for følgende naturreservat i tillegg til landskapsvernområdet: Måsvær naturreservat Flatvær naturreservat Breivika naturreservat Verneområdeforvalter Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre deler verneområdeforvalter med Lyngsalpan verneområdestyre. Dette gjør at de administrative ressursene må deles. Mye av forvalters arbeidstid går derfor med til kjøring og administrative oppgaver i forhold til drift og oppfølging av de to styrene. Styrets aktiviteter i 2016 Møter: Verneområdestyret har hatt fire ordinære styremøter i løpet av året. I tillegg er det avholdt et møte med rådgivende utvalg og et åpent møte i forbindelse med høring av forvaltningsplanen. Det ble også hatt et møte med Tromsø båtforening, Hansnes havn og Karlsøy jeger og fisk, samt et møte med Karlsøy jeger og fisk.

3 Nord-norsk villmarksmesse, Bardu Nasjonalpark- og verneområdestyrene var andre helga i juni representert på Nordnorsk villmarksmesse i Bardu. Dette var tredje året styrene var representert på messa. En viktig arbeidsoppgave forvalterne har, er å informere publikum om nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene i Troms. Villmarksmessa er en naturlig arena for slik formidling. Vi hadde denne gangen med en gapahuk som i etterkant skulle brukes i Øvre Dividal nasjonalpark. I tillegg hadde vi informasjonsplakater for alle områdene. Styrene hadde felles stand med SNO og Midt-Troms friluftsråd, barnas naturpark med flere. Verneområdestyrene hadde annonse i messeavisa i forkant av villmarksmessa. I tillegg til verneområdeinformasjon var det natursti med naturrelaterte spørsmål. Spikking av seljefløyte, steking av pinnebrød og popping av popcorn på bål var populært blant barna som besøkte messa. Bilder: Godt vær, mye folk og god stemning under messa.

4 Tiltak Verneområdestyret fikk tildelt kr i tiltaksmidler i Midlene ble tildelt på bakgrunn av tiltaksplan vedtatt av verneområdestyret. Man har også i 2016 jobbet med innfallsportene i Mikkelvik og på Hersøya. Informasjonsskjermer Verneområdestyrene i Troms har informasjonsskjermer på knutepunktene. Det er et samarbeid mellom styrene og Halti nasjonalparksenter, samt produsenten zpin for utvikling av systemet. Verneområdestyret for Nordkvaløya-Rebbenesøya har sin skjerm stående på biblioteket/rådhuset på Hansnes. På skjermen er det kartløsning en kan zoome inn og ut, trykke på turløyper, få opp bilder fra de ulike stedene. Man kan f.eks stå på Hansnes og trykke seg inn på Nordkvaløya-Rebbenesøya lvo, men man kan også trykke seg til f.eks. Lyngsalpan lvo, Reisa nasjonalpark. Informasjonsskjermene koster verneområdestyret kr 6.000,- i drift årlig (tiltaksmidler). Mikkelvik Verneområdestyret har, i samarbeid med Karlsøy kommune, tidligere kjøpt areal til innfallsport i Mikkelvik på Ringvassøya. Verneområdestyret har også kjøpt tilbake den tidligere kommunale kaia i Mikkelvik slik at den er sikret til offentlig bruk. Det er også utarbeidet reguleringsplan for Mikkelvik som utfartssted. Veien utover til Mikkelvik er gruset opp, stikkrenner og grøfter rensket slik at den er rustet for eventuell større mengde trafikk. Det er etablert en parkeringsplass for biler. Det er også satt opp informasjon om verneområdene på yttersia. Det er satt opp et offentlig toalett på parkeringsplassen. Det er også bord og benker slik at man kan ta seg en kafferast på plassen. På motsatt side av veien for parkeringsplassen for biler, er det laget en egen parkering for båthengere. Begge parkeringene er skiltet. Det viste seg at arbeidet som ble gjort med klargjøring for båtutsett i 2015 ikke var tilstrekkelig. Man har i 2016 derfor måtte ha gravemaskin for å forlenge støttemuren, samt utvide avkjørselen ned til båtutsettet for å unngå at biler og hengere skal havne utenfor veien. Avkjørselen som ble laget i 2015 var alt for knapp. Karlsøy jeger og fisk har gjort en formidabel innsats, og også forskuttert kostnader til gravemaskin. Det gjenstår fortsatt noe arbeid før en kan kalle innfallsporten for ferdig, kaia må bl.a. rustes opp. Det ble likevel holdt offisiell åpning av området 16. august, I et flott sommervær kom mennesker og spiste pølse, kake og drakk bålkaffe på innfallsporten. Folk i området er glade for at det er etablert et tilbud om parkering og mulighet for alle å sette ut båt til områdene utenfor. Styreleder Mona Pedersen klipte snora mens Viktor Strand og Jan Lindrupsen fra Karlsøy jeger og fisk holdt på hver side.

5 Bildet: Snora er klippet Bildet: Mye besøk på åpningsdagen Bildet: Veien utover til Mikkelvik Bildet: Toalettet. Det er også bygd rampe foran

6 Bildet: Manuelt arbeid med betong Bildet: Ferdig båtutsett Verneområdestyret har brukt kr av tiltaksmidlene til drift, investeringer og arbeid i Mikkelvik i 2016 Hersøya/Haugland Flytebrygga som har ligget ved innfallsporten på Haugland har vært eid av Tromsø båtforening og Hansnes havn. Verneområdestyret hadde vinteren 2016 møte med båtforeningen, Hansnes havn og Karlsøy jeger og fisk for om mulig å samordne bruk av brygga og anlegget. Man har i de senere årene fått økt bruk av området og vedlikehold av flytebrygga Det ble enighet om at man skulle forsøke å få i gang en betalingsordning for båter som skal bruke kaia. Dette for å dekke kostnader til vedlikehold. Tromsø båtforening gjorde imidlertid et årsmøtevedtak i mai på at flytebrygga skulle tas vekk fra Haugland, hvis da ikke noen ville kjøpe den av dem. Hverken verneområdestyret eller jeger og fisk ønsket å kjøpe brygga til den prisen som båtforeningen ønsket for brygga. Det endte derfor med at flytebrygga ble tatt bort fra Haugland i august Verneområdestyret gjorde derfor noen omprioritering av midler slik at man kunne kjøpe inn ny flytebrygge til innfallsporten på Hersøya. Uten flytebrygge ville alt arbeidet med innfallsporten og det statlig sikrete friluftsområdet vært forgjeves. Det ble derfor høsten 2016 kjøpt inn ny flytebrygge. Brygga ble montert sammen og trukket utover til Haugland på høsten, men er ikke satt på plass. Karlsøy kommune har bidratt med 4 fester til å forankre brygga. Det er behov for innkjøp av ny landgang.

7 Bildet viser gapahuk, toalett og plassering av den gamle flytebryggen. Ny brygge monteres på samme sted. Huset på Haugland

8 Vernerområdestyret har brukt kr av tiltaksmidlene til drift, investeringer og arbeid på Hersøya i 2016 Søppelaksjon, Eidebakken skole Verneområdeforvalter i Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde har i samarbeid med Eidebakken skole i Lyngen kommune hatt et prosjekt på marint avfall. Valgfagsgruppen friluftsliv har i 2016 hatt fokus på det marine miljøet. Det var derfor naturlig å trekke inn et av de største globale utfordringene som det marine miljøet står ovenfor nemlig herreløst avfall i havet og på strendene. Det var også naturlig å trekke inn valgfagsgruppa som har media og forskning i praksis slik at aksjonen ble dokumentert godt fra skolens side. I Lyngen er man forskånet for de enorme mengdene med avfall som en opplever i f.eks. Karlsøy. Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde ble derfor valgt som lokalitet. Landskapsvernområdet ligger helt ytterst på kysten i Troms og dermed utsatt til med tanke på havstrømmer og vær. Mye avfall kommer på land i området. Til tross for utallige ryddeaksjoner er det fortsatt mye avfall på de mest utsatte områdene. I umiddelbar nærhet til landskapsvernområdet er det flere naturreservat og deler av området er for øvrig også foreslått til marint vern. Verneområdeforvalteren er derfor glad for alle initiativ som tas til rydding i området. Disse områdene er vernet for at man skal ta vare på landskapet, dyre- og fuglelivet for kommende generasjoner. Involvering av den oppvoksende generasjonen er svært viktig. Dette prosjektet har forhåpentligvis rekruttert mange ungdommer som ambassadører for å bidra til at havet og strendene ikke skal få tilført avfall. Man kan mange ganger tenke at det ikke nytter å rydde strendene på grunn av de store mengdene. Alle ryddeaksjonene, verden over, gjør nok likevel litt med bevisstheten til hver enkelt. Det at ungdommene får delta i slike aksjoner vil bidra til at de vertfall tenker seg om to ganger før de kaster fra seg brusflaska etter bruk. De har med egne øyne sett hvor denne flaska havner til slutt og hvor mye ressurser som settes inn for å rydde. Det som blir samlet opp i løpet av en slik aksjon havner vertfall ikke i magen til en fugl, fisk, plankton, hval Vi kan ikke rydde alle områdene, men alle kan gjøre litt. Til sammen deltok 30 skoleelever, 2 lærere, 1 assistent, verneområdeforvalter, SNO, Bo Eide fra Ren kyst og Trond Johansen fra Nina som for øvrig også observerte og telte fugl. Hovedbasen for ekskursjonen var på Haugland gård på Hersøya. Deler av Måsvær naturreservat, Lille-Hersøya og deler av Toftefjorden ble ryddet i løpet av dagene.

9 Plast finner man overalt, store mengder bak disse steinene. Aksjonen ga resultater i form av noen renere strender og mer beviste ungdommer. Igjen takk til Bo Eide og «Ren kyst», og ikke minst takk til Kystvakta. Verneområdestyret har ikke brukt tiltaksmidler på dette i 2016 Forvaltningsplan Verneområdestyret fikk i mars forvaltningsplanen tilbake fra Miljødirektoratet etter faglig gjennomgang. Verneområdestyret tok innspill fra miljødirektoratet til etterretning og innarbeidet innspillene i planen. I september ble forvaltningsplanen lagt på høring med frist 1. januar Det ble i forbindelse med høringen invitert til åpent møte på Skogsfjordvatnet grendehus. Det kom ingen deltakere på møtet. Ved høringsfristens utløp var det kommet 7 innspill. Det forventes vedtak på planen i løpet første halvdel av 2017.

10 Regional styresamling Midt Troms 4. og 5. april ble det arrangert regional samling for nasjonalpark- og verneområdestyrene i Troms. Samlingen ble gjennomført fra lunsj til lunsj. Det var til sammen 40 deltakere som fulgte programmet på dagtid og nesten alle deltakerne var også med på en tur til Polar Park med omvisning, middag og kulturelt innslag på kvelden. Samlingen var et ledd i opplæring av de nye representantene som var blitt valgt inn i styrene etter kommune- og fylkestingsvalget i Nasjonalparkseminar Miljødirektoratet arrangerte nasjonalparkseminar på Scandic Lerkendal i Trondheim i november Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre var representert med Knut Werner Hansen og verneområdeforvalter. Vedlegg: Innmeldt rapport til Miljødirektoratet levert 7. desember 2016

11 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 14/ Godkjenning av innkalling og saksliste, styremøte 8.desember 2016 Saksprotokoll i Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Vedtak Innkalling og saksliste godkjent. Enstemmig vedtak. Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak.

12 Saksopplysninger Styremøte holdes i henhold til vedtatt møteplan. Styret ble varslet på mail mer enn to uker før møtedatoen. Sakspapirer sendes ut fredag 2. desember.

13 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 16/ Drift av Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre 2017 Saksprotokoll i Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Innstilling til vedtak vedtas enstemmig med følgende tillegg, forslag fra Knut W. Hansen: Det forventes at forvalter får tildelt tilstrekkelig med midler på sitt reisebudsjett slik at verneområdestyrets drifts- og tiltaksplaner kan følges opp av forvalter. Vedtak Nordkvaløya vedtar å sende inn en søknad om kr ,- i driftsmidler til verneområdestyret, trykking og utsending av vedtatt forvaltningsplan, møter med rådgivende utvalg og begynne arbeidet med skjøtselsplan for landskapsvernområdet. Det forventes at forvalter får tildelt tilstrekkelig med midler på sitt reisebudsjett slik at verneområdestyrets drifts- og tiltaksplaner kan følges opp av forvalter.

14 Forvalters innstilling Nordkvaløya vedtar å sende inn en søknad om kr ,- i driftsmidler til verneområdestyret, trykking og utsending av vedtatt forvaltningsplan, møter med rådgivende utvalg og begynne arbeidet med skjøtselsplan for landskapsvernområdet. Saksopplysninger Det kan søkes om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene, og midler til arbeid med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. Ved søknad om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene må det settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner, besøksstrategier og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter). Det forutsettes at nasjonalpark-/verneområdestyrene og fylkesmennene setter opp forslag til budsjett i samarbeid. Fylkesmannen sender samlet budsjettforslag til Miljødirektoratet på vegne av alle styrene de fører regnskap for i eget fylke. Inntil styrene eventuelt har opprettet eget organisasjonsnummer og bankkonto tildeles pengene fylkesmannen, men de disponeres i sin helhet av nasjonalpark- /verneområdestyrene. Forslag til budsjett til drift av styrer og evt. midler til forvaltningsplanarbeid for 2017, sendes Miljødirektoratet med frist 9. januar Vurdering Nordkvaløya- Rebbenesøya skal i hht. vedtektene ha minst 4 styremøter årlig. I tillegg skal også styret har minst et årlig møte med rådgivende utvalg. Styret skal ha mulighet til at alle medlemmer deltar på ulike samlinger og konferanser, eller at styret reiser på studietur.

15 Forslag til budsjett til styret er derfor basert på tidligere års driftsbudsjett. Under her er forslag til budsjett som grunnlag for søknad om midler til Miljødirektoratet: Driftsutgifter styre medlemmer, 4 styremøter, en befaring i verneområdet, studietur, deltakelse på villmarksmessa i Bardu,regional samling, evt. deltakelse nasjonal samling. Driftsutgifter rådgivende utvalg Driftsutgifter forvaltningspl anarbeid Leie møtelokale, bevertning, kjøregodtgjørelse Trykking av vedtatt forvaltningsplan eksemplarer, samt utsendelse til grunneiere og andre Driftsutgifter arbeidsgrupp er Besøksstrat egi Skjøtselplanl egging Implementering av besøsksstrategi Utarbeide skjøtselsplan for gamle slåttemarker, beitemarker, ferdselsårer i landskapsvernområdet Kartlegging naturmangfo ld Annen kartlegging NIN kartlegging C2A1:C14C5A

16 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 18/ Delegering av myndighet til nasjonalpark- og verneområdestyrer Saksprotokoll i Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Innstilling enstemmig vedtatt med avsnitt to i vedtaket som tillegg. Vedtak Delegering av myndighet tas til orientering. Verneområdeforvalter bes imidlertid om å sende forespørsel til Miljødirektoratet med spørsmål om hva siste avsnitt i tildelingsbrevet betyr. Kan overordnet myndighet overprøve verneområdestyrets vedtak eller evt. mangel på vedtak?

17 Forvalters innstilling Delegering av myndighet tas til orientering. Saksopplysninger Miljødirektoratet har delegert myndighet til nasjonalpark- og verneområdestyrene etter naturmangfoldloven 69, 70, 71 og 73: 69.(retting og avbøtende tiltak) Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven. Den som ved å overtre loven eller vedtak med hjemmel i loven forårsaker fare for forringelse av naturmangfoldet, skal sette i verk tiltak for å forhindre at slik forringelse skjer. Har forringelsen allerede inntrådt, gjelder plikten hindring av ytterligere forringelse og - om mulig - gjenoppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet ved oppsamling, rydding, fjerning, planering eller andre egnede tiltak. Tiltak som i seg selv kan medføre miljøforringelse av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke av myndigheten etter loven eller pålegg etter første ledd. Plikten til forebygging, utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling, ville være særlig urimelig. Tiltak etter denne paragrafen kan gå ut på avliving av fremmede organismer som overtredelsen gjelder, eller tilbakeføring av levende organismer til opprinnelsesstedet. 70.(uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet) Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige innen en fastsatt frist å utføre tiltak som nevnt i første ledd. Når det kan skje uten særlig ulempe for den ansvarlige, kan myndigheten gi pålegg om gjenoppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet. 0 Endret ved lov 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371). 71.(direkte gjennomføring) Blir et pålegg som inneholder krav som nevnt i 69 første ledd eller 70 annet ledd ikke etterkommet av den ansvarlige, kan myndigheten etter loven sørge for iverksetting av tiltakene. Myndigheten etter loven kan også sørge for iverksetting av tiltakene dersom disse haster av hensyn til naturmangfoldet, eller det ikke kan påvises en ansvarlig. Utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

18 73.(tvangsmulkt) For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan myndigheten etter loven fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten etter loven har fastsatt. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt. Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller et offentlig organ, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges dette. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.