Detaljregulering. Åsen Eiendomsutvikling as. Stokkberget B9, PlanID Levanger kommune

Transkript

1 Åsen Eiendomsutvikling as Detaljregulering Stokkberget B9, PlanID Levanger kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: REG-001 Versjon: A

2 Oppdragsgiver: Åsen Eiendomsutvikling as Oppdragsgivers kontaktperson: Ole R. Jørstad Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Okkenhaugvegen 4, NO-7604 Levanger Håvar Brøndbo Håvar Brøndbo Pål S. Gauteplass (plan, KS) Henning Tiarks (geoteknikk) A For kommunal behandling habro pasga habro Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 2 av 20

3 Sammendrag Det er utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Stokkberget B9 i Åsen i Levanger kommune. Planen er utarbeidet med grunnlag i gjeldende reguleringsplan for Stokkberget, vedtatt av Levanger kommunestyre i I denne planen er område B9 satt av til konsentrert bebyggelse med krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan. Etter ny Plan- og Bygningslov av 2008, er begrepet bebyggelsesplan utgått og delvis erstattet med detaljregulering. Planen er videreføring og en detaljering av gjeldende plan som i all hovedsak er i tråd med denne planen. Det legges opp til mulighet for bygging av 2 leilighetsbygg med til sammen 15 boenheter. Planen inneholder i tillegg nødvendige arealer til leke- og uteoppholdsarealer, garasjer, parkering, renovasjonsanlegg og en nettstasjon. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 3 av 20

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn for planarbeidet 5 Beskrivelse av planområde 5 Avgrensning av planområdet 6 Berørte eiendommer 6 Beskrivelse av eksisterende situasjon 7 Naturgitte forhold 7 Eksisterende arealbruk i området 7 Trafikksituasjon 7 Eksisterende infrastruktur 7 Kulturminner 8 Støy / forurensning 8 Grunnforhold 8 Planstatus 9 Beskrivelse av planforslaget 11 Planprosess 11 Planforslaget 12 Teknisk infrastruktur 13 Avvik fra overordnet plan 13 Konsekvenser av planforslaget 15 Generelt 15 Trafikksikkerhet 15 Barn og unge 15 Endret arealbruk / landskap 15 Naturmangfold 15 Metode 17 Analyse 18 Fareidentifisering 18 Risikobildet 20 n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 4 av 20

5 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Planområdet omfatter område B9 i reguleringsplanen for Stokkberget. Denne planen omfatter åsryggen sør for Åsen sentrum, og legger til rette for bygging av boliger på området. Planlagte veger og en del av de øvrige tomteområdene er nå under utvikling, og det er således naturlig å også detaljere område B9. Beskrivelse av planområde Stokkberget ligger som en naturlig utvidelse av eksisterende boligbebyggelse sør for Åsen sentrum. Område B9 ligger i enden av planlagte og delvis utbygde boligveg i feltet. Avstand til Åsen sentrum fra planområdet er m i luftlinje. Sentrum i Åsen har sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, idrettsanlegg, jernbanestasjon butikk og bensinstasjon. Kapasitet på skole og barnehage er god. Åsen sentrum Stokkberget 1-1 Oversiktskart Område B9 ligger i vestre ende av gjeldende reguleringsplan for Stokkberget, med adkomst gjennom feltet fra nordøst. Intern boligveg er regulert med kjøreveg og separat fortau som gir trygg forbindelse for myke trafikanter. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 5 av 20

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: REG-001 Versjon: A Reguleringsplan for Stokkberget Avgrensning av planområdet Foruten område B9 omfatter planområdet også noe tilgrensende areal på grunn av noe endrete adkomstforhold. I forhold til gjeldende plan er grensen i sør justert noe, da gjeldende plan var basert på grenser som ikke var gått opp. Område B9 er ifølge reguleringsplanen for Stokkberget m2. Berørte eiendommer Følgende eiendommer berøres: Gnr. / bnr. 214 / 20 Gnr. / bnr. 214 / 19 (adkomstveg) n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 6 av 20

7 Beskrivelse av eksisterende situasjon Naturgitte forhold De byggbare delene av planområdet er en del av en større åker fradelt fra eiendommen gnr. / bnr. 214 / 1 som heller mot vest. I sør begrenses området av en ca. 10 m høy fjellknaus. Nordhellingen av denne ligger innenfor planområdet, og hellingen er i størrelsesorden 1:1-1:3. Skråningen vurderes derfor som ikke bebyggbar. Mellom planområdet og Åsen sentrum mot nord ligger Stokkberget hvor det nå skal bygges flere boliger. Området har flott utsikt mot gårdene og landskapet mot vest, men på grunn av Stokkberget vil en kun få begrenset utsikt mot Åsen sentrum. Planområdet er solrikt, og den vestvendte hellingen gjør at en vil få ettermiddags- og kveldssol for store deler av området. I artsdatabanken.no og Naturbasen (dirnat.no) fremkommer det ikke opplysninger om verdier av naturmangfold innenfor planområdet som krever spesielle hensyn. Eksisterende arealbruk i området De flate bebyggbare delene av området er i dag fulldyrket areal. Skråningen mot sør er bevokst med blandingsskog med varierende kvalitet. Trafikksituasjon Planområdet ligger i enden av lite trafikkert boligveg som er under opparbeidelse. Vegen har separat fortau. Gjennom eksisterende bebyggelse er veger delvis med blandet trafikk og delvis med fortau. Trafikksituasjonen er vurdert å være sikker for alle typer trafikanter. Eksisterende infrastruktur Levanger kommune har godt utbygd VA-anlegg i Åsen sentrum. Gjennom utbygging av gjeldende regulering i området, er også anleggene utvidet slik at de kan dekke planområdet. Utbygging av nyanlegg vil skje gjennom vedtatte utbyggingsavtale for Stokkberget. Strømforsyning vil skje gjennom NTE sitt nett. Dette er også delvis utbygd fram til planområdet. Det samme gjelder bredbånd. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 7 av 20

8 Kulturminner Søk i kulturminnebasen Askeladden gir ikke treff på kjente kulturminner. Støy / forurensning B9 ligger i enden av intern lite trafikkert boliggate, og mere enn 300 m fra Trønderbanen og E6. Støy er ikke vurdert som aktuell problemstilling i denne plansaken. Forslagsstiller er ikke kjent med at det er forurensninger i grunnen. Grunnforhold Utfra kvartærgeologisk kart (figur 2-2) ligger tomta i et område med tynne havavsetninger (lysblå) på berg, som er omgitt av tykke havavsetninger (blå). Det er ingen kjente kvikkleireforekomster i eller i umiddelbar nærhet av planområdet ifølge NVE s databaser. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 8 av 20

9 Planstatus Planlagt arealbruk i B9 styres av reguleringsplan for Stokkberget vedtatt i Levanger kommunestyre Planen legger til rette for utbygging av konsentrert boligbebyggelse på området. Denne planen legger en del føringer for området. De viktigste gjengis nedenfor: Plankrav: I gjeldende Plan- og Bygningslov (PBL 2008) eksisterer ikke begrepet bebyggelsesplan, og er erstattet med detaljreguleringsplan som kan ha tilsvarende detaljeringsgrad som bebyggelsesplan etter gammel PBL. Leke- og uteoppholdsareal: For hver boenhet som etableres skal det settes av og tilrettelegges 50 m 2 til lek og uteopphold. For B9 gjelder at 50 % av dette skal dekkes opp på tomta, resten kan inngå som del av felles områder avsatt i gjeldende reguleringsplan. Parkeringskrav: For B9 betyr dette 1,5 parkeringsplasser pr. boenhet i leilighet, hvorav 1 skal kunne være garasje eller carport. 5 % av alle parkeringsplassene skal være handikap parkering, eller for bevegelseshemmede. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 9 av 20

10 Krav til bebyggelsen: For område B9 betyr dette: Tillatt % BYA (bebygd areal) skal være mellom 25 og 30 %. Øvrig detaljering av bebyggelsen skal fastsettes gjennom bebyggelsesplan (her detaljreguleringsplan). Dette vil typisk være forhold som takform, takvinkel, byggehøyder ol. som skal styre utformingen av bebyggelsen. Minimum 40 % av boligene skal ha livsløpsstandard. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 10 av 20

11 Beskrivelse av planforslaget Planprosess Planprosessen ble startet med oppstartsmøte med Innherred samkommune Melding om oppstart av planarbeid ble varslet med annonse i lokalavisa og brev til berørte parter i juli Varselet ble også lagt ut på Norconsults og Levanger kommunes hjemmeside. Innen fristens utløp kom det 4 uttalelser (uttalelsene vedlegges): Nord Trøndelag fylkeskommune: Viser til bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan og påpeker at kravene til lekeareal og livsløpsstandard må være tilfredsstilt. Det er heller ikke grunn til å anta konflikt med automatisk freda kulturminner, men henviser til den generelle varslingsplikten ved eventuelle funn. Kommentar: Kravene til uteoppholdsareal og livsløpsstandard i gjeldende plan vil bli videreført, og påminnelse om aktsomhetsplikten er tatt inn i bestemmelsene. NVE region Midt-Norge: Viser til NVE s arbeidsområde i forhold til forebygging av flom- og skredfare. De vedlegger sjekkliste til bruk i arealplanlegging som går gjennom ulike temaer knyttet til NVE`s ansvarsområde. Kommentar: Sjekklisten fra NVE er gjennomgått og innarbeidet i ROS-analysen. NTE Nett: Viser til at området pr. i dag ikke er dekket med nødvendig strømnett. Det må i planen settes av areal til anlegg, og kostnadene ved dette må utbygger ta. Kommentar: Det er i samråd med NTE satt av areal til nettstasjon som skal forsyne området. Utbygger er kjent med at det kommer kostnader knyttet til etablering av anlegg for strømforsyning. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 11 av 20

12 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Minner om statelige planretningslinjer, hvor det vektlegges høy arealutnytting, fortetting og transformasjon i by-, tettsteder og rundt kollektivknutepunkt. Planen skal vurderes opp mot disse retningslinjene. Fylkesmannen henviser videre til retningslinjer for støy i arealplanlegging (T- 1442/16) og at planen må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området jfr. bl.a. Naturmangfoldlovens bestemmelser. Minner om at det skal gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i forbindelse med planen. Kommentar: Nødvendige vurderinger og ROS-analyse er innarbeidet i planbeskrivelsen. Planforslaget Byggeområder De bebyggbare områdene planlegges med høy utnyttelse. Området planlegges bebygd med 2 leilighetsbygg, f_bks1 og f_bks2. Byggene planlegges i 2 (f_bks1) og 3 etasjer (f_bks2). Grunnflata på hvert bygg er ca. 350 m 2 (BYA) og hver etasje inneholder 3 leiligheter, dette gir totalt 15 leiligheter. Det planlegges bygd felles garasjer for hvert av de to leilighetsbyggene. Illustrasjon av bebyggelsen på f_fbks2. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 12 av 20

13 All bebyggelse planlegges bygd med pulttak med liten takvinkel. Bebyggelsen skal tilfredsstille alle relevante krav iht. teknisk forskrift. Spesielt viktig vil det være å sørge for at brannsikringskravene ivaretas ettersom bebyggelsen planlegges relativt nært eksisterende bebyggelse. I tillegg til boligbebyggelse og garasjer, settes det av areal til nettstasjon (f_be) og renovasjonsanlegg (f_bre1) og lekeplass (f_blk1). Lekeplasser En lekeplass (f_blk1) planlegges etablert mellom bebyggelsen sentralt i området. Lekeplassen har gode forbindelser med bebyggelsen, skogen og gangvegnettet for øvrig. I følge vedtatte reguleringsplan er behovet til leke- og uteoppholdsareal 50 m 2 pr. boenhet, hvorav 50 % skal dekkes opp innenfor eget område. I B9 planlegges det etablert inntil 15 boenheter, og kravet blir således 375 m 2 innenfor planområdet. Planlagte lekeplass er 434 m 2, og tilfredsstiller således kravet i overordna plan. Plassen er relativt flat og vil kunne opparbeides med universell utforming. Parkering av biler og sykler Vedtatte reguleringsplan stiller krav til parkeringsdekning. Disse blir videreført i foreliggende plan i tillegg til at det settes av plass til sykkelparkering. For sykkelparkering har vi tatt utgangspunkt i kravene i forslag til reguleringsplan for Levanger sentrum. Her er kravet 2 plasser pr. boenhet. Parkeringskravet blir da som følger: 1,5 plasser pr. leilighet 23 plasser Hvorav 1 plass i garasje / CP 15 plasser i carport (6 plasser i f_bg1 og 9 plasser f_bg2) 2 sykkelplasser pr. leilighet 30 plasser Tilgjengelig boenhet Alle leilighetene i 1. etasje vil kunne tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet (livsløpsstandard). Dette utgjør 40 % av alle leilighetene i området. Teknisk infrastruktur Det er opparbeidet anlegg for vann og avløp i feltet. Dette er anlegg som planlegges tatt over av Levanger kommune etter utbygging. Det er opparbeidet lav- og høyspentanlegg internt i feltet som sikrer tilstrekkelig forsyning. Det settes av plass til nettstasjon på tomta. Avvik fra overordnet plan Planforslaget avvike noe i forhold til overordnet plan, dette gjelder: Avkjørsler Bebygd areal Justerte grenser mot sør n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 13 av 20

14 Avkjørsler I overordnet reguleringsplan er det vist en avkjørsel til planområdet. Gjennom planprosessen har en kommet til at for å utnytte området på best mulig måte, vil det være behov for 2 avkjørsler. Avviket er vurdert å være mindre vesentlig, da området ligger i enden av boliggaten, det er oversiktlige forhold og det vil være svært begrenset trafikk. Bebygd areal Planforslaget legger opp til mulighet for noe høyere utnyttelse enn overordnet plan, som har et spenn i bebygd areal mellom 25 % og 30 % målt i %-BYA. Foreliggende planforslag gir maksimal utnyttelse for bebygd areal (BYA) på 1488 m 2 (800 m 2 innenfor BKS1 og BKS2, 350 m 2 innenfor BG1 og BG2 og 448 m 2 totalt innenfor parkeringsarealene). Med et totalareal på m 2 for B9 gir dette %-BYA på litt i underkant av 35 % for området satt av til konsentrert bebyggelse i vedtatte plan. Fylkesmannen presiserer at området må gis høy utnyttelse, ikke minst fordi det legger beslag på dyrka mark. Naboene vil verken få redusert utsikt eller solforhold på grunn av høyere utnyttelse. Vegsystem og øvrig infrastruktur er dimensjonert til å takle økt belastning på grunn av høyere utnyttelse. Forslagsstiller mener derfor at en mindre økning i bebygd areal i forhold til gjeldende plan som foreslått er forsvarlig. Justerte grenser i sør Grensen mot sør i planområdet var i gjeldende reguleringsplan basert på gamle kartdata. Grensene er gått opp på nytt i oppstarten av planprosessen, dette har ført til at grensen er justert noe. Plankartet viser opprinnelig grense samt grense som gått opp i sommer. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 14 av 20

15 Konsekvenser av planforslaget Generelt Planområdet er satt av til boligformål gjennom tidligere vedtatte reguleringsplan. Konsekvensene av en utbygging er i hovedsak drøftet gjennom denne planen, og foreslåtte tiltak er tråd med forventet arealbruk i området. Det er, som nevnt tidligere i beskrivelsen, gjort noen mindre endringer i forhold til gjeldende plan, men disse har ingen eller liten konsekvens for omgivelsene. Trafikksikkerhet Bebyggelsen vil få adkomst gjennom tidligere utbygd boligområde. Trafikksikkerheten er vurdert å være god for alle trafikanter, og en utbygging med 15 nye boenheter vil ikke gi spesielt merkbare negative konsekvenser. Barn og unge Området som foreslås bebygd er i all hovedsak dyrka mark med liten verdi for barn og unge. Skogkollen mot sør er i gjeldende reguleringsplan satt av til felles friområde. Det er her spor etter lek og aktivitet. Kollen foreslåes fortsatt bevart, og det er sikret gangadkomst både fra B9 og områdene rundt. Endret arealbruk / landskap Område B9 er 4,3 mål, og planforslaget innebærer at ca. 3,5 mål dyrka mark med god kvalitet bygges ned. Omdisponeringen er godkjent gjennom vedtatte reguleringsplan, og det er i planforslaget lagt vekt på høy utnyttelse. Det planlegges bygd 15 boliger på området. Dette tilsvarer ca. 3,5 boliger pr. mål. Bebyggelsen vil kunne vises fra flere kanter, men på grunn av omkringliggende topografi vil det ikke bli silhuettvirkninger av byggene. Planlagt bebyggelse vil underordne seg landskapsformasjonene omkring, og utbyggingen vil ikke påvirke landskapet i særlig grad. Naturmangfold For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8 er det som beskrevet i kap. 2 ikke registrert viktige eller truede naturverdier innenfor planområdet i fagsystemene Naturbasen eller Artsdatabanken. Det er heller ikke framkommet opplysninger som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Kravet i n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 15 av 20

16 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 16 av 20

17 Risiko og sårbarhetsanalyse Metode ROS-analysen identifiserer potensiell fare, konsekvens og risiko knyttet til utbygging i et område. Ved påvist risiko vurderes også eventuelle tiltak. Metoden er basert på veilederen fra DSB - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet 2011 (dsb.no). Sannsynlighet for at faren inntreffer er gradert etter frekvens, dvs. hvor ofte man antar at hendelsen vil finne sted og inndelt etter følgende skala: Sannsynlighet Uaktuelt Mindre Sannsynlig Meget Frekvens Vil ikke skje i overskuelig fremtid Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. og hvert 50. år Mellom engang hvert år og hvert 10. år Mer enn en gang hvert år. Konsekvensen av en eventuell hendelse er vurdert i forhold til liv/ helse, materielle/ økonomiske verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Konsekvens Liv/ helse Miljø Økonomiske verdier /produksjonstap Ufarlig Ingen personskade Ingen skader Skader for inntil kr. En viss fare Kritisk Få og små personskader Alvorlige personskader Mindre skade, lokale skader Skader mellom kr. Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1år. Farlig Alvorlige skader/død Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlige skader, uopprettelig miljøskade. Skader mellom mill. Skader mellom 5 mill. og 50 mill. Skader for mer enn 50 mill. Risiko er et produkt av heten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Vurderingene av de ulike hendelsene settes det opp en risikomatrise n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 17 av 20

18 Analyse Prosessen med ROS-analyse kan beskrives som følger: Fareidentifisering er gjennomført med sjekkliste basert veileder fra DSB og fra NVE. Sjekklisten lister opp alle tenkelige hendelser og farer som innenfor en viss het kan gi negative konsekvenser. Potensielle hendelser er definert i to hovedgrupper, «naturfarer» og «menneske- og virksomhetsbaserte farer». Fareidentifisering SJEKKLISTE/ANALYSE - NATURFARER Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ analyse 1. Løsmasseskred/- utglidning Farlig NGU s løsmassekart viser tynn hav-/strandavsetning. Ligger under marin grense og kan potensielt ha ustabile masser. Geoteknisk vurdering konkluderer med at det anbefales gjennomført geoteknisk prosjektering av terrenginngrep og fundamentering. 2. Snøskred/isras/ steinsprang Uaktuelt Farlig Ingen registreringer nærområdet i NVE s kartløsning. Området har små høydeforskjeller uten rasfare. 3. Flom, erosjon og isgang Kritisk Det finnes ingen større elver eller vassdrag i nærområdet. Lokalt overvann kan gi mindre skader og må håndteres. Plan for overvannshåndtering skal vedlegges søknad om rammeavtale. 4. Stormflo, havstigning Uaktuelt En viss fare Ligger ca. 100 m.o.h. 5. Skog- og gressbrann En viss fare Tomta ligger i planlagt boligfelt. Noe skog i nærområdet, men ingen sammenhengende større skogområder. Det er lite at en skog- gressbrann vil utvikle seg til trussel mot bebyggelsen. 6. Sterk vind 7. Radon En viss fare En viss fare Området er ikke spesielt utsatt for vindpåkjenninger. Bygg må dimensjoneres for å tåle lokalklima. Ikke undersøkt. Områder i nærheten har moderat til lav risiko i aktsomhetskartet fra NGU. Radonsperre er generelt krav i Tek Annen naturrisiko Uaktuelt Ingen aktuelle. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 18 av 20

19 SJEKKLISTE/ANALYSE MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER Farekategori Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/ analyse 9. Ulykker knyttet til transport årer Kritisk Området ligger over 300 m fra E6 og Trønderbanen som har en del godstrafikk, og het for ulykker er svært lav. 10. Ulykker knyttet til nærliggende virksomheter. (utslipp, eksplosjonsfare etc.) Kritisk Det ligger ingen virksomheter i nærheten av planområdet som det er kjent kan innebære vesentlig fare. 11. Bortfall av kritisk infrastruktur. (elektrisitet, vannforsyning etc.) 12. Elektromagnetiske felt (høysp.linje m.m.) Uaktuelt En viss fare Ingen spesielle farer for denne type bebyggelse. Det antas at evt. bortfall vil være kortvarig og ha liten konsekvens for området. Eksisterende høyspentlinjer ligger såpass langt fra planområdet et de ikke innebærer spesiell risiko. Nedgravde kabler antas å utgjøre liten risiko. 13. Trafikksikkerhetsproblemer Kritisk Området ligger i enden av nybygd boliggate, og trafikken på vegene inntil planområdet vil ha lav fartsgrense og liten trafikk. 14. Storbrann/ulykker. Beredskap og tilgang for brannvesen, ambulanse, etc. Kritisk Området og tiltaket er ikke spesielt brannutsatt. Tomta ligger med god atkomst fra brannstasjon. Tilgang på slukkevann fra kommunalt anlegg og tankbiler. 15. Tidligere bruk, forurenset grunn Kritisk Det er ikke registrert eller at det er forurenset grunn i planområdet. 16. Andre registrerte farer i nærområdet Uaktuelt Ingen registreringer av gruvesjakter, damanlegg, usikrede skrenter, regulerte vann/farlige isforhold, spesielle terrormål eller lignende. 17. Forurensing/støy som følge av tiltaket En viss fare Ingen spesielle farer, forutsatt at tiltak og anleggsarbeid utføres i samsvar med lover og forskrifter. Det vil bli noe sprengningsarbeid. 18. Trafikksikkerhetsutfordringer som følge av tiltaket Kritisk Nye veger og kryss er planlagt for å ha god nok kapasitet i forhold til økt trafikkmengde. Eksisterende vegnett inn til boligfeltet er også vurdert å være tilfredsstillende. 19. Andre farer som følge av tiltaket Kritisk Ingen spesielle farer. Eventuelle mindre skrenter som følge av terrenginngrep må sikres i henhold til gjeldende forskrifter. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 19 av 20

20 Risikobildet Ros-analysen viser at det er noen risikoområder knyttet til planområdet og gjennomføring av tiltaket, men alle vurderes å ha liten het. Risikomatrisen under angir aktuelle hendelse/situasjon fra sjekklistene. Sannsynlighet Meget Sannsynlig Konsekvenser Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Mindre 5,6,7,11,17 3,9,10,13,14,15 18,19 1 Behov for tiltak Ingen hendelser er vurdert å komme i rød sone slik at det er nødvendig å gjennomføre tiltak. Farekategori 1, løsmasseskred /- utglidning er vurdert å komme i gul sone. Sikkerheten mot løsmasseskred er vurdert som tilfredsstillende. Det anbefales å gjennomføre geoteknisk prosjektering av terrenginngrep og fundamentering. n:\517\19\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\planbeskrivelse\rapp_detaljregulering docx Side 20 av 20