REGULERINGSPLAN FOR GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28

Transkript

1 Oppdragsgiver Nedre Eiker kommune Rapporttype Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28

2 2 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn : Reguleringsplan for gang - og sykkelveg Ytterkollen Dokument nr. : 02 Filnavn : Planbeskrivelse.doc Revisjon Dato Utarbeidet av MNW Kontrollert av RTL Godkjent av RTL Beskrivelse Planbeskrivelse GS veg Ytterkollen Revisjo nsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Omlegging av GS veg Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T F o

3 GANG - SYKK ELVEG YTTERKOLLEN FV28 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN EKSISTERENDE FORHOLD Lokalisering Natur - landskap og ressursgrunnla get Trafikkforhold Myke trafikanter Verneinteresser Risiko - og sårbarhet Grunnforhold Teknisk infrastruktur PLANSTATUS Kommuneplanen Reguleringsplaner MEDVIRKNING Kunngjøring av oppstart Innspill BESKRIVELSE AV PLANF ORSLAGET Plantype Normalprofil Gang - og sykkelveg Kulvert Reguleringsformål Gang - og sykkelveg utformin g Kulverter Belysning VURDERINGER OG KONSE KVENSER AV PLANFORSL AGET Overordnede planer og mål Natur - landskap og ressursgrunnlaget Verneinteresser Trafikkforhold Risiko - og sårbarhet Innledning Hensikt 28 Metode Identifikasjon av farer og uønskede hendel ser Teknisk infrastruktur Estetikk Barns interesser Universell utforming Juridiske forhold KOSTNADSOVERSLAG Ramboll

4 4 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 1. BAKGRUNN Rambøll Norge AS har på vegne av tiltakshav er Nedre Eiker kommune v/ rådmannen utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang - og sykkelveg i Ytterkollen i Mjøndalen. I dag er det gang - og sykkelveg fra kommunegrensen frem til Skjellsbekkveien. Herfra er det verken gang - og sykkelveg eller fortau før toppen av Ryghkollen, hvor det er anlagt fortau helt frem til Ryghgata. Hensikten med planarbeidet er å regulere gang - og sykkelveg fra Skjellsbekkveien frem til Nerkollen grustak hvor tilstøtende reguleringsplan under arbeid regulerer gang - sykkelve gen videre frem til fortau på Ryghkollen. Dette vil medføre en helhetlig gang - og sykkelveg, med noen partier med fortau, mellom Drammen og Mjøndalen. 2. EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Lokalisering Planområdet ligger på sørsiden av Drammenselva i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune. Området strekker seg fra Ytterkollen (der eksisterende GS- veg slutter) til grustaket på Ryghkollen. Planomr ådet krysser jernbane og tre elver/ bekker som ligger i kulvert. Det er også en tursti ved friområdet /Skjellsbekkveien øst i planområdet. Oversiktsbilde, planområde vist med rød linje jernbane vist med sort stiplet linje.

5 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV Natur - landskap og ressursgrunnlaget Natur Planområdet krysser et område for nasjonal og regional viktig naturtype ved Skjellsbekkveien. Nasjonale og regio nale viktige naturtyper (AREALIS) Ytterkollendammen er kunstig anlagt, men har over tid grodd til med kraftig sivvegetasjon og utviklet et naturlig preg. Det er observert småsalamander (Triturus vulgaris) i dammen. Småsalamander har hatt en negativ bestan dsutvikling de siste årene, og er kategorisert som nær truet (NT) i norsk rødliste På motsatt side av Drammenselva er det registrert sørlig høstlibelle (Sympetrum vulgatum). Arten forekommer fragmentert, og er klassifisert som sårbar (VU) i norsk rød liste Ødeleggelse av små, næringsrike dammer oppgis som sannsynlig årsak til artens tilbakegang. Det er ikke usannsynlig at sørlig høstlibelle kan forekomme i Ytterkollendammen. (Notat Vurdering av biologisk mangfold, Ytterkollen, 2010, Rune Bratli e, Nedre Eiker kommune.) Skjellsbekken like øst for dammen danner en naturlig fuktkorridor i et intensivt drevet kulturlandskap. Korridoren er imidlertid delt i to av eksisterende gs- veg og fylkesvegen. I følge naturtyperegistreringen er det registrert sk jellrot (Lathraea squamaria) i bekkedraget. Skjellrot forekommer ikke i norsk rødliste (Notat Vurdering av biologisk mangfold, Ytterkollen, 2010, Rune Bratlie, Nedre Eiker kommune.) Ramboll

6 6 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Illustrasjon; Ytterkollendammen og Skjellsbekken fra notat; Vurdering av biologisk mangfold, Ytterkollen, 2010, Rune Bratlie, Nedre Eiker kommune. Landskap / Bonitet Planområdet krysser fulldyrka jord (orange) og skog av høy bonitet (grønn). Det krysser også åpen jorddekt fastmark ved Ryghkollen. Bo nitet (AREALIS)

7 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 7 Ressursgrunnlag Ryghkollen sand - og grus uttak krysser planområdet i vest. Ressursgrunnlag, grus /pukk uttak løsmasser. (AREALIS) 2.3 Trafikkforhold Fv28/ Drammensveien har en ÅDT på 7100 (NVBD) og det er registrert 7 ulykker på strekningen hvorav 2 er alvorlig skadd og 5 er lettere skadd (NVBD ). Ulykker FV28 Ramboll

8 8 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Det er registrert to busslommer i planområdet på Drammensveien (FV28) vist på illustrasjonen under. Bussholdeplasser innenfor planområdet. 2.4 Myke trafikanter Det er ikke tilrettelagt med fortau eller gang - og sykkelveg langs Fv28 på den aktuelle strekningen. 2.5 Verneinteresser Det ble ikke registrert noen automatisk registrerte kulturminner i planområdet ihht. arkeologisk registrering utført

9 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV Risiko - og sårbarhet Erosjon Planområdet krysser område r med lav -, middels - og stor erosjon srisiko som vist i illustrasjonen under. Erosjon (AREALIS) Kvikkleire Ved Skjellsbekkveien treffer planområdet kvikkleireområde med middels faresone. Kvikkelire vist med brun flate. (AREALIS) Ramboll

10 10 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV Grunnforhold Berggrunn Ytterkollen omfatter i all hovedsak kvartære sedimenter, men sør for Lundteigen er det registrert et mindre område med Drammensgranitt. Planområdet ligger innenfor området med Kva rtære sedimenter og Drammensgranitten. Kvartære sedimenter vist i dus hvit og Drammensgranitten vist i rød. Planområdet i stiplet linje. Blå linjer er ikke relevante. Kvatærgeologi Ned mot Drammenselva ligger elve - og bekkeavsetninger med antatt bety delig grunnvannspotensial. Ovenfor dette området strekker det seg et mektig, sammenhengende dekke med hav - og fjordavsetninger. Dette er godt drenerte masser uten grunnvannspotensial. Sør for Lundteigen, parallelt med Drammenselva, opptrer igjen sammenheng ende breelvavsetninger med antatt betydelig grunnvannspotensial. Planområdet ligger innenfor området med breelveavsetninger og hav - og fjordavsetninger. Breelvavsetning vist i dus hvit og hav - og fjordavsetning vist i dus gul. Planområdet i stiplet lin je. Blå linjer er ikke relevante.

11 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV Teknisk infrastru ktur Jernbane Planområdet krysser Sørlandsbanens jernbanespor ved Dalerovergangen. EB Nett har innenfor plan området høyspentkabler, lavspentkabler, lavspentlinje og nettstasjoner. Jarnbane x Fv 28 På nordsiden av Fv28 ligger det et energianlegg (trafo) som har adkomst fra en avkjørsel langs Fv 28. Energianlegg (trafo) ved friområdet. Ramboll

12 12 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Parkeringsplasser Innenfor planområdet (ved friområdet) ligger det en plass som benyttes til parkering, markert m ed en mindre sirkel på illustrasjonen. Parkeringsplass ved friområdet.

13 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanen I kommuneplanens arealdel vedtatt er arealene regulert til LNF - område generelt, friområde, masseuttak, gang - og sykkelveg (som opphører ved Skjellsbekkveien) fremtidig erverv og LNF der friluftsliv er dominerende. Kommuneplanens arealdel 3.2 Reguleringsplaner Planområdet er i hovedsak uregulert, men grenser til reguleringsplan for Ryghkollen, vedtatt Områ det er regulert til: gang - og sykkelveg, kjøreveg, felles avkjørsel, parkbelte, landbruk sområder, klimavernsone og kombinert formål (landbruk/ pukkverk). Denne planen vil erstattes i helhet av reguleringsplan for Nerkollen som er under arbeid. Planområdet grenser også til reguleringsplan for Gevelt grustak, vedtatt i øst sammenføyes planområdet til reguleringsplan for eksisterende gangveg Ytterkollen, vedtatt Området er her regulert til: kjøreveg, annen veggrunn, jordbruk og kombinert formål (landbruk/ pukkverk). Reguleringsplaner som tilgrenser planområdet Ramboll

14 14 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 4. M EDVIRKNING 4.1 Kunngjøring av oppstart Oppstart av reguleringsarb eid ble varslet i avisene Drammens Tidende og Eikerbladet (se annonse under) og ved brev til naboer og andre berørte. Kunngjøringsannonse Det kom inn 11 merknader til planarbeidet. Under gjengis hovedtrekkene i merknadene samt forslagstillers kommentar av disse. 1. Norges vassdrags - og energidirektorat Statens vegvesen Jernbanev erket Fylkesmannen i Buskerud Buskerud Fylkeskommune Landbrukskontoret etter frist 7. Norges Handikapforbund EB nett Ytterkollen Velforening Vestenga ANS (Lundteige n) Gevelt Grustak muntlig 12. Anette Stryken Knut Olav Stryken

15 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV Innspill 1. Norges vassdrags - og energidirektorat, : Elver og bekker skal merkes på plankartet. Det må tas hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Minner om flom, ras - og skredfare Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2008) skal følges. Forslagsstillers kommentar: Bekker og kvikkleireområde er tatt med på plankartet. 2. Statens vegvese n : Alternativet langs fylkesveg bør velges, da det ansees som tryggest å ferdes langs en veg med flere trafikanter. Synes en trase langs elva vil få mer karakter av turvei. Foreslår at GS- veg legges på sørsiden av Fv28, noe som vil gi bedre siktforhold. Frisiktsforhold er også viktig ved kryssing. Utforming; 3m avstand til kjørevegen, 3m vegbredde og helst 3m grøft utenfor. Få til en sikker kryssing ved jernbanen. Forslagstillers kommentar: Traseen er lagt til sørsiden av Fv28 og har en sikke r krysning med jernbane og Fv28. Utformingen av GS veg er etter SVV, håndbok Jernbaneverket, : Økt trafikk på overgang som krysser jernbanespor i plan utgjør en svært uønsket risiko. Dersom dette er aktuelt vil jernbaneverket motsette seg en slik utvikling. Forslagstillers kommentar: GS vegen går i kulvert under jernbanesporene. 4. Fylkesmannen i Buskerud, Viktig å anlegge en sikker kryssing av jernbanen for de myke trafikantene. Det må tas hensyn til landskapsmessige forhold. Forslagstillers kommentar: Tas til orientering, GS vegen går i kulvert under jernbanesporene. 5. Buskerud fylkeskommune, Påminner om universell utforming av strekningen. Endringer og virkningene av endringene i forhold til vedtatte plan er tas med i planbeskrivelsen. Kulturminner skal ivaretas og registreres. Fylkeskommunen viser til kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Utgifter må dekkes av tiltakshaver. Forslagstillers kommentar: Det er tatt hensyn til universell utforming i prosjekteringen av GS vegen og i bestemmelsene. Registrering av kulturminner er utført og det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Relevante planer for tiltaket er kommentert i planbeskrivelsen. 6. Landbrukskontore t, etter frist Fraråder alternativet hvor GS veg legges på nordsiden av Fv28. Forslagstillers kommentar: GS vegen er lagt til sørsiden. Ramboll

16 16 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 7. Norges Handikapforbund, : Kommenterer at det må settes av tilstrekkelige parkeringsplasser for bevege lseshemmede nær eksisterende friområde. Ønsker å tas aktivt med i videre planarbeid. Forslagstillers kommentar: Det tas hensyn til universell utforming av GS veg og busslomme ved friområdet. Parkering i nærheten av friområdet er ikke tatt med i denne detaljplanen. 8. EB nett, : Har nettstasjoner innefor området. Kostnader ved flytting av kabler må dekkes av utbygger. Etablering av ny høyspentkabeltrase kan være aktuelt sammen med ny gang - og sykkelveg. Forslagstillers kommentar: Tas til or ientering 9. Ytterkollen Velforening, : Gang - og sykkelveg bør legges langs fylkesvegen. Dyrka mark skal ivaretas. Få krysninger med fylkesvegen er å foretrekke. Foreslår at GS- veg følger nordsiden av vegen, fra den eksisterende frem til jernba neovergangen og deretter bytte side. Forslagstillers kommentar: GS vegen legges på sør siden av fylkesvegen med kulvert under fylkesvegen og jernbanesporet. 10. Vestenga ANS (Lundteigen), Gang - og sykkelveg bør legges til sørsiden av Fv28 og da helst med undergang under fylkesveg. Forslagstillers kommentar: GS vegen legges på sør siden med undergang under fylkesveg. 11. Gevelt Grustak, muntlig Øns ker ikke å bli berørt av GS- veg og vil berører eiendommen til Gevelt grustak.. Forslagstille rs kommentar: GS veg ligger på sør siden av fylkesvegen og blir berørt hvor GS vegen går i kulvert under fylkesvegen. 12. Anette Stryken, : Ønsker at GS- veg legges på sørsiden av Fv28 der hovedsakelig skogmark berøres. Forslagstillers komme ntar: GS veg legges på sørsiden. 13. Knut Olav Styrken, : Ønsker at GS- veg legges på sørsiden av Fv28 der hovedsakelig skogmark berøres. Forslagstillers kommentar: GS veg legges på sørsiden.

17 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV BESKRIVELSE AV PLANF ORSLAGET 5.1 Plantype Det er utarbeidet detaljregulering. Det vil si at tiltakshaver har 5 år på seg til å igangsette byggetiltaket. Kommunen kan etter søknad innvilge to års forlengelse av fristen. 5.2 Normalprofil Gang - og sykkelveg Gang og sykkelvegen vil ligge på sørsiden av Fv28 og vil ha følgende normalprofil; Normalprofil GS veg, Ytterkollen. Profilet for denne GS vegen vil være 3 meter og 0,25 meter skulder på hver side. Det vil være varierende bredde på grøften ettersom GS vegen skal tilpasses eksisterende GS veg ved Ytterkollen og reguleringsplan for Nerkollen. Bredden på GS vegen vil også variere på strekninger ved kulvertundergangen. Det benyttes åpen grøft eller fylling Kulvert Ved kryssningspunktet jernbane/ GS veg legges GS vegen i kulvert under jern banen. Krysning av Fv 28 ved kulvert 1 og krysning av jernbane ved kulvert 2. Ramboll

18 18 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Kulvert 1 under Fv28 Valg av konstruksjonstype Planlagt ny gang -/sykkelveg langs Fv28 krysser Fv28 ved at den senkes ned i det noe kuperte terrenget og krysser under veie n i kulvert. Kulverten utføres som Vegvesenets normerte kulvert type 1 som plasstøpes på stedet. Tverrsnitt av kulvert under FV28 Forutsetninger Trafikken på Fv28 må ha omkjøring eller flyttes sideveis i faser ved byggearbeidet. Det må utføres geotekni ske undersøkelser. Konstruksjonen utføres drenert. Planløsning Gang -/sykkelvegen ligger nær Fv28 og høydeforskjellen mellom vegene vil kreve støttemur mellom gangvegen og Fv28. Murene er vist som plasstøpt konstruksjon. Kulverten er forutsatt med innven dig lysåpning med bredde 4,5 m og høyde 3,0 m. Støttemurene langs gangvegen utføres med såle mot fylkesvegen og vingemurene på den andre siden av kulvertportalene utføres med strekkstag tilbake til kulverten. Langs fylkesvegen etableres det vegrekkverk og på støttemurene monteres et flettverksgjerde. Overvannhåndtering Vannet fra gangvegen og skråninger føres i åpen grøft til overvannskummer. Vannet på gangvegen fanges opp ved kulvertåpningen på nordsiden. Langs støttemurer og kulvert legges drensledning som tilknyttes overvannssystemet. Grunnundersøkelser kulvert 1 og 2 Det er viktig at tilstrekkelige grunnundersøkelser utføres før arbeidet med byggeplan startes opp. Dette vil bestemme nødvendig fundamentering, graveskråninger og andre nødvendige tilt ak som masseutskifting og isolasjon.

19 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 19 Kulvert 2 under jernbane (Dalerovergangen) Valg av konstruksjonstype Kulverten dykker ned i omkringliggende terreng som er nokså flatt. Avgjørende for valg av konstruksjonstype er den korte byggetiden som forvente s å være tilgjengelig ved et sporavbrudd. Tverrsnitt av kulvert under jernbane Forutsetninger Det må være tilgjengelig driftsstans på jernbanen på minst 48 timer. Endelig vurdering gjøres under byggeplan. Det må utføres geotekniske undersøkelser som vise r om en rask utgraving er mulig uten altfor slake graveskråninger eller grunnforsterkende tiltak. Konstruksjonen må utføres drenert med bortleding av overflatevann og grunnvann ved selvfall eller pumping. Planløsning Gang -/sykkelvegen ligger nær Fv28 og høydeforskjellen mellom vegene vil kreve støttekonstruksjon langs gangvegen mot Fv28. På motsatt side av gangvegen benyttes utgravd skråning med grøft i bunnen og skrånende støttemur over 10 m fra jernbanen og ned til gangvegen. Kulverten under jernbanen er forutsatt med innvendig lysåpning med bredde 4,5 m og høyde 3,0 m. For etablering av nytt fremtidig dobbeltspor på sørsiden er kulvertlengden øket med 5,0 m. Den valgte kulvertlengden ivaretar krav til sporavstander og avstand til rekkverk som gitt i Jernbaneverkets tekniske regelverk. Det forutsettes en avstand på 0,9 m fra topp kulverttak til topp skinne. Eksisterende spor må innmåles for riktig plassering av kulverten. På støttemurene langs fylkesvegen monteres et gang -/sykkelrekkverk. På kulverten mo nteres kantdrager over åpningen med for eksempel jernbaneverkets standard brurekkverk eller rekkverk som på støttemur. Overvannhåndtering Det er mulig å føre vannet med selvfall til bekk i avstand ca. 300 m mot nord. Ramboll

20 20 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV Reguleringsformål Området foreslås regulert til følgende formål: Offentlig kjøreveg (Kjøreveg ) Kjøreveg (Fv28) omfatter kjørefelt på FV28 ved kulvertundergang ved Ner kollen (profil ) og frisiktsone (profil ). Kjøreveg ved profil Kjøreveg ved profil

21 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 21 Offentlig Gang - og sykkelveg (GS1 GS5) GS omfatter gang - og sykkelfelt med kulverter. De er regulert med frisikt 4x20 m. Felles og privat kjøreveg (FK) Felles kjøreveg (FK1 FK2) er privat veg som eies og driftes av flere grunneiere. Privat kjørev eg har kun en eier. Det er gitt i bestemmelsene hvilke eiendommer felles avkjørsel er felles for. Der hvor eksisterende privat avkjørsel ikke endres, er denne kun vist med pil på plankartet. Alle avkjørsler er regul ert med frisikt 6 x 12 0 m. Dette gjeld er også avkjørsler som kun er vist med pil. Her er krav til frisikt sikret i bestemmelsene. Felles avkjørsel, FK1 FK1 er en eksisterende avkjørsel og antas å være felles for eiendommene 9/21 og 9/26 mfl. Felles avkjørsel, FK2 FK2 er en eksisterende avkjørsel og antas å være felles for eiendommene 11/54 og 11/1. Ramboll

22 22 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Annen veggrunn teknisk (AVT1 AVT12 ) AVT1 AVT12 omfatter areal for skulder, rekkverksrom, grøft og skjæring/fylling. Det er lagt til 1 m fra fyllingsfor/skjæringsfot og 3 meter fra G/ S veg ekstra for å ta høyde for eventuelle endringer som følge av grunnforhold eller feil i kartgrunnlaget. Det er lagt til 3m annet vegareal på hver side av fylkesvegen hvor det er regulert til kjøreveg. Trasé for jernbane (J) Der gang - og sykkelvegen går i kulvert (Dalerovergangen) er det regulert til jernbanetrase. Eiendomsgrensene er formåls avgrensningen. Trasé for jernbane Kollektivholdeplass og repos Det foreslås ensidig busslomme (KH) med venteareal (H ) ved friområdet ved Skjellsbekkveien. Turveg (TV) Turvegen blir lagt om som følge av ny GS- veg. Den er lagt inn med en bredde på 2,5 m fra profil Turvegen kopler seg på ny GS- veg ved profil Turvei lagt om ved profil

23 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 23 Friområde (FR1 FR2) Den nye turvegen bl ir lagt oppå en fylling som ligger innenfor friområde t i kommuneplanen s arealdel. For utnytting og utforming av disse områdene gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Fyllingen er foreslått regulert til friområde. Bekk en legges i en forlenget kulvert. Landbruksformål Det er regulert til landbruksformål for å sikre areal til frisikt. For utnytting og utforming av disse områdene gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Sikringssone Frisikt Det er lagt en frisiktsone 6x12 0 m over landbruksformål. Frisikt er videre presisert i bestemmelsene. Hensynssone fareområde - kvikkleire Det er lagt inn hensynssone for kvikkleire ved Ytterkollen. Krav til bruk av arealet er sikret i bestem melsene. 5.4 Gang - og sykkelveg u tforming Plankart 1 av 3 Planområdet starter ved Ytterkollen. Busslommen ved profil , Lundteigen, er utformet etter håndbok 017 med repos for ventende. Avkjørselspil til eiendom 9/2 ved profil Turvegen er lagt om 4 6 m nordover mot friområd et, dette medfører at bekken ved profil 6420 legges i en forlenget kulvert nordover. GS vegen gir 3 10 m fyllinger mot eiendom 9/7,9. Bekken ved profil 6600 legges i en forlenget kulvert/stikkrenne. Ved innkjøringen til friområdet (profil 6650) ligger det en plass som benytt es til parkering, denne saneres som følge av tiltaket (se pkt. 6.6.). Plankart 1 av 3 Ramboll

24 24 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Ved profil 6630 ligger det et energianlegg (trafo) i betong. Denne ligger tett opp til GS vegen. Energianlegget (trafoen) vil få adkomst fra avkjørsel som før. Tilpassning og utforming av energianlegg (trafo) og GS veg tas i byggeplan. Energianlegg (trafo) ved GS veg, profil 6630 Fra profil 100 (6850) ligger GS vegen i kulverten. Kulverten strekker seg ca 14 meter under Fv28 og får en bredde på 4,5 m og høyde på 3 m. Undergangen gir 6 7 m med fyllinger mot tomt 7/1 3 og 8 10 m med fyllinger mot tomt 9/6. Plankart 2 av 3 GS- vegen går ned i en betong kulvert (b= 4,5 m, h = 3 m) under jernbanen på 18 m. Det er lagt opp til støttemur mot Fv28 og rekkverk mot jernbanen. Det samme gjelder på den andre siden av Dalerovergangen. Adkomst til tomt 9/6 ved profil Tilpassning og utforming av dette tas med i byggeplan. Fra profil går GS vegen over terreng med noe skog, dette medfører skjæringer. Den største skjæringen er på ca 19m og ligger ved profil Bekken ved profil 7300 legges i en forlenget kulvert/ stikkrenne.

25 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 25 Plankart 2 av 3 Stryken busslomme saneres. Plankart 3 av 3 Planen ender ved Nerkollen/ Ryghkollen i profil Fylkesvegen er tilpasset planen for Nerkollen. FK2 får en dimensjonering for lastebiler. Plankart 3 av 3 Ramboll

26 26 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV Kulverter Bekkene ved profil 6420, 6600 og 7300 legges i en forlenget kulvert/ stikkrenne. Detaljer rundt utforming og til pasning til bekk/elv tas i byggeplanleggingen. 5.6 Belysning På planstrekningen er det etablert belysning for veg stort sett på nordsiden av vegen. Den nye gang - og sykkelvegen vil primært gå på motsatt side av vegen i forhold til dagens belysning, noe som ik ke gir tilstrekkelig belysningsnivå. Det anbefales å se videre på en løsning med felles belysning for veg og gang - og sykkelveg, med nye deformasjonsmaster i deler mellom veg og gang - og sykkelveg. Dersom denne løsningen ikke velges, må det etableres sep arat belysning for gang - og sykkelveg på store deler av strekningen. Belysning på nordsiden av Fv28 Belysning kulvert For kulvert under veg etableres egne lysarmaturer med høy vandalsikkerhet for beskyttelse mot hærverk, som fortrinnsvis innfelles i kon struksjonen. For kulvert under jernbanen må jording av konstruksjon og armaturer behandles spesielt som følge av krav fra Jernbaneverket.

27 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV V URDERINGER OG KONSEKVENSER AV PLAN FORSLAGET 6.1 Overordnede planer og mål Planforslaget er ikke i konflikt med over ordnede planer og mål. 6.2 Natur - landskap og ressursgrunnlaget Natur Den nye gang - og sykke lvegen vil ikke forverre naturverdiene ettersom det allerede er en GS veg som deler Skjellsbekken i to. Kulverten vil forlenges under en fylling for å få ønskelig ad komst til friområde t. Den nye gang - og sykkelve gen med turvei vil gi en bedre tilgang til elva og friområdet. Ytterkollendammen berøres ikke av planforslaget. Landskap/b onitet Gang - og sykkelvegnettet følger i hovedsak eksisterende randsoner langs ful ldyrka jord (orange) og noe skog av høy bonitet (mørk grønn). Resten av arealene GS- vegen berører er grustaket og asfalterte flater vist i grått. Ressursgrunnlaget Som vist over vil GS vegen berøre Ryghkollen driften av uttaket. sand - og grus ut tak i vest. Dette vil ik ke påvirke 6.3 Verneinteresser Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredede kulturminner vil ansvarlig myndighet bli varslet. Ramboll

28 28 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV Trafikkforhold Trafi kkforholdene vil bedres for de myke trafikantene ved å gi sammenhengende gang - sykkelveg og fortau mellom kommunegrensen og Mjøndalen. Tiltaket er positive i forhold til miljø og oversiktelighet i trafikkbildet. 6.5 Risiko - og sårbarhet Innledning Hensikt Hen sikten med denne ROS- analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utar beidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko - og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko - og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utby ggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygginge n i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Metode Analysen gjennomføres som en grovanalyse i følende trinn: Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av uønskede hendelser, herunder endring av risiko som følge av planen Evaluering av risiko Identifikasjon av farer og uønskede hendelser For å avdekke hendelser er det benyttet en omfattende sjekkliste, se vedlegg. Tiltaket kan både øke og redusere risikoen for uønskede hendelser. Det gjelder både for hendelser som omgivelsene utsetter prosjektet for og omvendt. Hendelser som er aktuelle som følge av risiko fra omgivelser eller tiltaket er avmerket med et kryss. Disse er håndtert videre under. Forhold Risiko fra Risiko pga. omgivelser tiltaket Ras/ skred/ flom/ grunnforhold / vannstandheving 1 Kvikkleire x Natur og kulturområder, medfører planen skade på 15 Fornminner x 16 Kulturminner x Transport 27 Trafikkulykker, påkjørsel av myke trafikanter x Anleggs - periode

29 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV Kvikkleire Det er gitt i rek kefølgebestemmelsene at grunnforhold skal dokumenteres og eventuelle nødvendige tiltak utføres før det gis tillatelse til tiltak. Grunnforholdene er vurdert som tilfredsstillende i rapporten GS- veg Ytterkollen alternativsutredning, Fornminner/ 16. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredet kulturminner i planområdet. 27. Trafikkulykker, påkjørsel av myke trafikanter GS vegen vil bedre forholdene for myke trafikanter mht. trafikksikkerhet og gi bedre oversiktelighet i t rafikkbildet. 6.6 Teknisk infrastruktur EB nett Nettstasjonen med adresse Drammensveien 161 som ligger ved jernbanen står ca. 40 meter fra asfaltkanten på dagens vei og vil ikke komme i konflikt med ny gang og sykkelvei. Nettstasjon med adresse Drammensveien 175 står kun 8 meter fra asfaltkanten på dagens vei. Det er i kostnadsoverslaget tatt høyde for at det er mulig å etablere tilfredstilene løsninger, slik at nettstasjonen kan bli stående. Dette vurderes videre i byggeplan. Nedre Eiker kommune arbeider me d nye og forbedrede traseer for VA i området. Dette arbeidet har ikke konkludert med trasevalg, men det er naturlig å søke mulighet for samkjøring med GSvegen. Dette gjelder også en mulig ny høyspentkabel gjennom området. Dette vurderes videre i byggeplan. Parkeringsplasser Plassen ved friområde t som brukes til parkering vil reduseres grunnet fylling fra GS vegen. Det er fortasatt muligheter for å parkere langs med vegen utenom siktsonen. Parkeringsplassen ved friområdet. Ramboll

30 30 ( 32 ) GANG - SYKKELVE G YTTERKOLLEN FV Estetikk Gang - og sykkelvege n langs FV 28 er prosjektert i samme høyde som eksisterende vei, dette på grunn av trafikksikkerhet for både myke og harde trafikanter. Eksisterende vei ligger i store områder bare litt over et jevnt og flatt terreng, og derfor gir ny gang - og sykkelveg mi nimale fyllinger. Kulvertene medfører noe større terrenginngrep. Gang - og sykkelvegen langs FV 28 gir ikke et nytt inngrep i naturen, men forstørre det eksisterende. Kulvertene er heller ikke lukket noe som gir det et mer åpent og estetisk preg. 6.8 Barns interesser I følge Statens Vegvesen anses det også som tryggere å ferdes langs en vei med flere trafikanter. Ved at det finnes andre folk i nærheten øker man også følelsen av trygghet. Flate og åpne områder vil gi barn og unge bedre oversikt over hva som v enter videre på veien. En gang - og sykkelvei i dette området vil øke tilgjengeligheten og fremkommeligheten på Ytterkollen noe som er svært positivt for barn og unge. Undergang vil gi en god flyt for de myke trafikantene og man unngår konflikt med togene og jernbanesporene. 6.9 Universell utforming Gang - og sykkelvegen oppfyller krav til universell utforming ihht. Statens vegvesen/ Vegdirektoratet håndbok 278 universell utforming av veger og gater. Den største stigningen er på 5,14 % på 40 m ved profil 6650, noe som ligger godt innenfor kravene. Ventearealet ved busslommen skal utformes etter kravene om universell utforming Juridiske forhold Gang - og sykkelvegen ligger i tilknytning til fv28 og berører eiendommene gbnr: Grunneier Areal (m²) 7/ /10 Jernbaneverket 9/ / /7, / / /1 Statens vegvesen 7. KOSTNAD SOVERSLAG Kostnader for trase langs sør siden med kulverter vil få en totalkostnad på ca. 26 mill NOK (for utfyllende kostnads beskrivelse se vedlegg Ko stnader for trase langs sørsiden av Fv28, kostnadsoverslag kulvert 1 og kostnadsoverslag kulvert 2 ). Dette er ikke inkl. kostnader for planlegging fra jernbaneverket og EB nett som utgjør en kostnad på 2 2,5 mill NOK samlet.

31 GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLE N FV28 31 VEDLEGG SJEKKLISTE RISIKO Momentene kan variere i forhold til de konkrete hendelsene som er vurdert i selve ROS- analysen. Forhold Risiko fra omgivelser Risiko tiltaket pga. Anleggs - periode Ras/ skred/ flom/ grunnforhold / vannstandheving 1 Løsm asseras/ skred x 2 St einras/ steinsprang 3 Snøskred / isras 4 Flomras 5 Elveflom 6 Tidevannsflom 7 Radongass 8 Skade ved forventet vannstandheving Vær/ vind 9 Spesielt vindutsatt, ekstrem vind 10 Spesielt nedbørutsatt, ekstrem nedbør Natur og kulturområder, medfører planen skade på 11 Sårbar flora / rødlistearter 12 Sårbar fauna/ fisk / rødlistearter 13 Verneområder 14 Vassdragsområder 15 Fornminner x 16 Kulturminner x Forurensning/ miljø/ storulykker 17 Forurenset grunn 18 Akuttutslipp til sjø/ vassdrag 19 Akuttutslipp til grunn 20 Avrennings fra fyllplasser etc 21 Ulykker fra industri med storulykkepotensiale 22 Støv og støy fra industri 23 Støv og støy fra trafikk 24 Stråling fra høyspent 25 Andre kilder for uønsket stråling Transport, er det fare for : 26 Ulykke med farlig gods 27 Trafikkulykker, påkjørsel av myke trafikanter x 28 Trafikkulykker, møteulykker 29 Trafikkulykker, utforkjøring 30 Trafikkulykker, andre 31 Trafikkulykke, anleggstrafikk Ramboll

32 32 ( 32 ) GANG - SYKKELVEG YTTERKOLLEN FV28 Forhold Risiko fra Risiko pga. Anleggs - omgivelser tiltaket periode 32 Trafikkulykke i tunnel/ bilbrann i tunnel 33 Skipskollisjon 34 Grunnstøting med skip Lek/ fritid 35 Ulykke under lek/ fritid 36 Drukningsulykke Sårbarhet, påvirker planen forhold omkring 37 Havn, kaianlegg 38 Sykehus/ - hjem, kirke 39 Brann/ politi/ sivilforsvar 40 Kraftforsyning 41 Vannforsyning 42 Forsvarsområde 43 Tilfluktsrom 44 Område for idrett/ lek 45 Park, rekreasjonsområder 46 Diverse 47 Er t iltaket i seg selv et sabotasje -/ terrormål 48 Er det potensielle sabotasje -/terrormål i nærheten? 49 Påvirkes planområdet av regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand, dambrudd med mer 50 Påvirkes planomr ådet av naturlige ter rengformasjoner som utgjør spesiell fare 51 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc