Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. I forbindelse med RO s (Ressurssenter for omstilling i kommunene) utredning av fremtidens behov for omsorgstjenester i Tydal kommune, er det avtalt en times intervju/samtale med formannskapet den 16. april 2018 Kravspesifikasjonen/grunnlaget for RO s oppdrag/utredning legges ut på Ipad til politiker. Ole Bjarne Østby ordfører

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 27/18 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 48/18 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /84 RS 49/18 KONSTITUERING TRØNDELAG HEIMEVERNSNEMND RS 50/18 STUGUDAL HÅNDVERK OG FRITID OG JOKER STUGUDAL - SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL GLAD-DAG I STUGUDAL SENTRUM RS 51/18 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM FORTEGNELSER OVER MEDDOMMERE RS 52/18 HØRINGSDOKUMENT - UTSETTELSE AV FRISTEN FOR SPLITT AV KUNDEDATABASE RS 53/18 INFORMASJON TIL KOMMUNENE I TRØNDELAG OM KLIMAARBEIDET FRA REGIONALT NIVÅ I TRØNDELAG FRA 2018 RS 54/18 SØKNAD OM STIPEND FRA TYDAL LANDBRUKSUTDANNINGSFOND SAKER TIL BEHANDLING 2018/ / / / / /832 PS 28/18 SØKNAD OM KONSESJON 2018/231 PS 29/18 STUGUDAL BEDRIFTSNETTVERK - SØKNAD OM TILSKUDD, PROSJEKTER OG TILTAK /206 PS 30/18 HURTIGLADESTASJON EL-BIL 2017/950 PS 31/18 OPPNEVNING AV HOVEDKOMITE 17. MAI /291 PS 32/18 PS 33/18 REGULERINGSPLAN FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE G/BR.NR. 181/1, 181/2 OG 181/65-1. GANGS BEHANDLING GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2017/111

3 PS 27/18 Referater

4 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Øyfjellet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00-14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad Medlem SP Ole Bjarne Østby Ordfører SP Børge Hanssen Varaordfører SP Anne-Lise Galtung Risan Medlem SP Henning Braaten Medlem AP/SV Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Heidi Horndalen Rådmann Mari Evjen Sektorleder næring og kultur Ingjerd Tuset Sektorleder helse og omsorg Marthe Græsli Økonomisjef Tydal næringsforening ved Tore Lunden og Gunnbjørn Berggård møtte formannskapet til diskusjon om sak 20/18 i begynnelsen av møtet. Ole Bjarne Østby ordfører

5 Saksliste Utvalgssaksnr PS 17/18 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 28/18 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /84 RS 29/18 MØTEPROTOKOLLER POLITISK NEMD FOR BARN OG UNGE OG POLITISK NEMND FOR HELSE OG SAMFUNN RS 30/18 PROTOKOLL OG RELEVANTE DOKUMENTER FRA STYREMØTE I MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS / /99 RS 31/18 BEREDSKAPSPLAN SKOLEN 2018/177 RS 32/18 ROS-ANALYSE OPPVEKST /177 RS 33/18 BEREDSKAPSPLAN TYDAL KOMMUNALE BARNEHAGE REVIDERT DESEMBER 2017.DOC RS 34/18 ÅRSMELDING TYDAL FRIVILLIGSENTRAL RS 35/18 FROSTATING LAGMANNSRETTS ÅRSMELDING / / /120 RS 36/18 STATUSRAPPORT SESAM RESSURS 2016/719 RS 37/18 NASJONALE MÅL OG HOVEDPRIORITERINGER FOR DE SOSIALE TJENESTENE I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN 2018 RS 38/18 POLITIDIREKTORATETS RUNDSKRIV - NORMALPOLITIVEDTEKT RS 39/18 VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE - BRANN- OG REDNINGSTJENESTE RS 40/18 PRESSEMELDING FRA TRØNDERENERGI - TRØNDERENERGI RIGGER SEG FOR FREMTIDEN RS 41/18 KULTURMINNER I TYDAL - AVGRENSNING AV OPPGAVE OG VEIEN TIL MÅLET RS 42/18 INNDEKNING AV UNDERSKUDD FRA 2015 OG BREV TIL ALLE HUSHOLDNINGER I TYDAL OG TYDAL KOMMUNES UTLEIEBOLIGER RS 43/18 SVAR PÅ SØKNAD OM NY SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL ETTER EIERSKIFTE - COOP MIDT-NORGE SA RS 44/18 KRISTIN MOE - SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD 2008/ / / / / / / /120

6 RS 45/18 TYDAL IL - SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE FRA OMDØMMEFONDET RS 46/18 FJELLGUIDEN TYDAL AS - SVAR PÅ SØKNAD OM VIDEREUTVIKLING AV TILBUD RS 47/18 ERIK T. KIRKVOLD - SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGSSTØTTE 2018/ / /207 SAKER TIL BEHANDLING PS 18/18 STIPENDORDNING KNYTTET TIL DESENTRALISERT SYKEPLEIERUTDANNING VED SELBU VGS PS 19/18 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - SLUTTBEHANDLING PS 20/18 PS 21/18 PS 22/18 PS 23/18 ORGANISERING AV NÆRINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLING KOMITEEN FOR KAROLINERÅRET SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL LØPENDE UTGIFTER INGE MORTEN ROTVOLD - SØKNAD TILLEGGSBEVILGNING FRA NÆRINGSFONDET JO VEGARD HILMO - SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL DRIFTSBYGNING 2017/ / / / / /186 PS 24/18 174/2 DELING AV GRUNNEIENDOM 2017/241 PS 25/18 KAROLINERSPELET REGNSKAP 2016/414 PS 26/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL

7 PS 17/18 Referater Behandling i Formannskapet Ingen merknader. PS 18/18 Stipendordning knyttet til desentralisert sykepleierutdanning ved Selbu vgs Behandling i Formannskapet Forslag fra Ingrid Haarstad (SP): 2. For perioden innvilges maksimalt to stipender à kr (totalt kr ), fordelt på tre år. 6. Stipendet finansieres over disposisjonsfondet. Det overføres kr til et øremerket fond kalt «Stipend sykepleierutdanning.» Eventuelle ubrukte fondsmidler på det øremerkede fondet tilbakeføres til kommunens disposisjonsfond innen år Votering: En stemte for forslag fra Haarstad. Fire stemte for rådmannens innstilling (O.B. Østby, B. Hanssen, A.L.G.Risan, H.Braaten) Rådmannens innstilling vedtatt. Innstilling i Formannskapet For å stimulere til langsiktig rekruttering av sykepleierkompetanse i Tydal kommune, opprettes en stipendordning knyttet til desentralisert sykepleieutdanning ved Selbu videregående skole i perioden 2018 til For perioden innvilges maksimalt to stipender à kr (totalt kr ), fordelt på tre år. 3. Tildeling av stipend forutsetter at studenten går inn i en midlertidig stilling i Tydal kommune, helse- og omsorgssektoren, med arbeid hver 3. helg og minimum 4 uker på sommeren. 4. Etter bestått studie, settes bindingstiden til 2 år, med arbeidssted i helse- og omsorgstjenesten i Tydal kommune. 5. Ved avbrutt eller ikke bestått studium, skal utdanningsstipendet tilbakebetales i sin helhet. 6. Stipendet finansieres over disposisjonsfondet. Det overføres kr til et øremerket fond kalt «Stipend sykepleierutdanning.» Eventuelle ubrukte fondsmidler på det øremerkede fondet tilbakeføres til kommunens disposisjonsfond innen år 2022.

8 PS 19/18 Kommuneplanens samfunnsdel - sluttbehandling Behandling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Med bakgrunn i saksframlegget anbefaler rådmannen godkjenning av kommuneplanens samfunnsdel Behandling i Utvalg for miljø og samfunn Jo Vegard Hilmo redegjorde for planen Jo Vegard Hilmo ber om å få vurdert sin habilitet. Lilly Kåsen tiltrer møtet Jo Vegard Hilmo enstemmig vedtatt inhabil i saken Administrasjonen kvalitetsikrer begrepsbruk reinbeiteområder/distrikt. Ta ut boligfelt Aune. Ta ut Sør-Trøndelag og sjekk opplysning om rangering som vannkraftkommune i Trøndelag. Forslag fra Maja Horven: Forslag om endring i 2.4, kap Reinbeiteområdene: Endres til: Fragmentering av disse områder på grunn av fritidsbebyggelse, veger og kraftutbygging har negative konsekvenser for næringa. Forslag fra Børge Hanssen: Befolkningsutvikling. Siste setning i 2. avsnitt på side 10 strykes. (På sikt vil ei samlokalisering av sykehjem, legekontor/øvrige helsetjenester og kommuneadministrasjon være ei bedre og langt mer effektiv effektiv og praktisk løsning enn den vi har i dag) Forslag fra Maja Horven enstemmig vedtatt Forslag fra Børge Hanssen enstemmig vedtatt Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for miljø og samfunn , kap Reinbeiteområdene, endres til: Fragmentering av disse områder på grunn av fritidsbebyggelse, veger og kraftutbygging har negative konsekvenser for næringa Befolkningsutvikling. Siste setning i 2. avsnitt på side 10 strykes. (På sikt vil ei samlokalisering av sykehjem, legekontor/øvrige helsetjenester og kommuneadministrasjon være ei bedre og langt mer effektiv effektiv og praktisk løsning enn den vi har i dag)

9 Behandling i Formannskapet Forslag fra Børge Hanssen (SP): Kommuneplanens samfunnsdel godkjennes med følgende endring: Befolkningsutvikling. Framtidas løsninger for offentlige tjenester og næringsgrunnlaget for fremtidas bedrifter krever et større befolkningsgrunnlag enn dagens småkommuner. Befolkningsgrunnlaget utgjør en minimumsfaktor både når det gjelder kommunale tjenester og tilbud i lokalsamfunnet. Vi er for få mennesker å basere tjenestene og frivilligheten på. Dette er særlig ei utfordring innafor helse- og omsorgssektoren. Her vil det i framtida bli enda viktigere med effektiv tjenesteyting som aktivt tar i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder for å holde driftskostnadene nede, samtidig som kvaliteten i tjenestene ikke svekkes. Blant anna må kommunen vurdere om dagens bygningsmasse er hensiktsmessig. På sikt vil ei samlokalisering av sykehjem, legekontor/øvrige helsetjenester og kommuneadministrasjon være ei bedre og langt mer effektiv og praktisk løsning enn den vi har i dag Stedsutvikling, andre avsnitt: Boligfelt er regulert i Gressli, Aune, Ås og Stugudal. Kommunen har også valgt å imøtekomme ønsker om privat boligbygging på gårdseiendommer, så selv om det legges til rette for boligutvikling sentralt i bygdene vil Tydal fortsatt ha spredt bosetting. 2.4, kap Reinbeiteområdene Reindriftsområdene i Tydal strekker seg over hele kommunen. Reindriftsnæringa er avhengig av større sammenhengende fjellområder med lite menneskelige inngrep og aktiviteter. Fragmentering av disse områdene på grunn av fritidsbebyggelse, veger og kraftutbygging har utvilsomt negative konsekvenser for næringa. Arealbruken bør derfor baseres på at dagens inngrepsfrie utmarksområder beholdes, og at nye inngrep skjer i tilknytning til allerede utbygde områder Klima og Energi. Energiforsyning Tydal er Sør-Trøndelags største leverandør Tydal er en av Trøndelags største leverandører av elektrisk energi basert på vannkraft. I tillegg til å være selvforsynt på energifeltet, er Tydal også netto eksportør av vannkraftenergi til store deler av Trondheim by. Totalproduksjonen i kraftverkene i Tydal ligger på over 1000 GWh.

10 Forslag fra Ingrid Haarstad (SP): 2.4, kap Arealer for matproduksjon er viktig å ta vare på. Dette gjelder både de arealene som allerede er opparbeidet og areal som er egna til nydyrking. For å ta hensyn til de globale miljøutfordringene, er det også Tydals ansvar å sette jordvern høyt. I Tydal finnes områder med rike utmarksbeiter. Utmarksbeitet utgjør en vesentlig del av grovfôrgrunnlaget fôrgrunnlaget for husdyrholdet i Tydal. Enda viktigere er det for Den er også viktig for reindriftsnæringa, som utelukkende er basert på beiteressursene i utmarka. Kartlegginger av beiteressursene i utmarka viser et betydelig potensial for økt produksjon innfor de grovfôrbaserte landbruksnæringene. Forslag fra Henning Braaten (AP): Administrasjonen må gå gjennom planen og oppdatere vedr. fylkessammenslåing og evt. andre faktaopplysninger. Votering: Forslag fra B. Hanssen: Enstemmig vedtatt. Forslag fra I. Haarstad: H. Braaten støtter rådmannens innstilling. O.B.Østy, I. Haarstad, B.Hanssen, A.L.G.Risan støtter forslaget fra Haarstad. Forslag fra H. Braaten: Enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Kommuneplanens samfunnsdel godkjennes med følgende endring: Befolkningsutvikling. Framtidas løsninger for offentlige tjenester og næringsgrunnlaget for fremtidas bedrifter krever et større befolkningsgrunnlag enn dagens småkommuner. Befolkningsgrunnlaget utgjør en minimumsfaktor både når det gjelder kommunale tjenester og tilbud i lokalsamfunnet. Vi er for få mennesker å basere tjenestene og frivilligheten på. Dette er særlig ei utfordring innafor helse- og omsorgssektoren. Her vil det i framtida bli enda viktigere med effektiv tjenesteyting som aktivt tar i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder for å holde driftskostnadene nede, samtidig som kvaliteten i tjenestene ikke svekkes. Blant anna må kommunen vurdere om dagens bygningsmasse er hensiktsmessig. På sikt vil ei samlokalisering av sykehjem, legekontor/øvrige helsetjenester og kommuneadministrasjon være ei bedre og langt mer effektiv og praktisk løsning enn den vi har i dag Stedsutvikling, andre avsnitt: Boligfelt er regulert i Gressli, Aune, Ås og Stugudal. Kommunen har også valgt å imøtekomme ønsker om privat boligbygging på gårdseiendommer, så selv om det legges til rette for boligutvikling sentralt i bygdene vil Tydal fortsatt ha spredt bosetting.

11 2.4, kap Reinbeiteområdene Reindriftsområdene i Tydal strekker seg over hele kommunen. Reindriftsnæringa er avhengig av større sammenhengende fjellområder med lite menneskelige inngrep og aktiviteter. Fragmentering av disse områdene på grunn av fritidsbebyggelse, veger og kraftutbygging har utvilsomt negative konsekvenser for næringa. Arealbruken bør derfor baseres på at dagens inngrepsfrie utmarksområder beholdes, og at nye inngrep skjer i tilknytning til allerede utbygde områder Klima og Energi. Energiforsyning Tydal er Sør-Trøndelags største leverandør Tydal er en av Trøndelags største leverandører av elektrisk energi basert på vannkraft. I tillegg til å være selvforsynt på energifeltet, er Tydal også netto eksportør av vannkraftenergi til store deler av Trondheim by. Totalproduksjonen i kraftverkene i Tydal ligger på over 1000 GWh. Forslag fra Ingrid Haarstad (SP): 2.4, kap Arealer for matproduksjon er viktig å ta vare på. Dette gjelder både de arealene som allerede er opparbeidet og areal som er egna til nydyrking. For å ta hensyn til de globale miljøutfordringene, er det også Tydals ansvar å sette jordvern høyt. I Tydal finnes områder med rike utmarksbeiter. Utmarksbeitet utgjør en vesentlig del av grovfôrgrunnlaget fôrgrunnlaget for husdyrholdet i Tydal. Enda viktigere er det for Den er også viktig for reindriftsnæringa, som utelukkende er basert på beiteressursene i utmarka. Kartlegginger av beiteressursene i utmarka viser et betydelig potensial for økt produksjon innfor de grovfôrbaserte landbruksnæringene. Forslag fra Henning Braaten (AP): Administrasjonen må gå gjennom planen og oppdatere vedr. fylkessammenslåing og evt. andre faktaopplysninger. PS 20/18 Organisering av nærings- og samfunnsutvikling Behandling i Formannskapet Forslag fra Børge Hanssen (SP): 1. Tydal kommune skal drive nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet i nært samarbeid med andre aktører, f.eks. Tydal Næringsforening. 2. Tydal kommune har overordnede planer som skal styre utviklingsarbeidet: - Kommuneplanens samfunnsdel - kommuneplanens arealdel - Strategisk næringsplan Kulturplan , «Kultur til tusen»

12 3. Prosjektet smales inn til kun å omfatte organisering av næringsutvikling. Prosjektet videreføres ved at gruppa ser hvordan andre kommuner har lyktes i sitt arbeide. 4. Ordfører tiltrer gruppa. Forslag fra Henning Braaten (AP): Arbeidsgruppa bes utarbeide en prosjektplan som omhandler framtidig organisering av både nærings- og samfunnsutvikling i Tydal. Kultur og frivillighet inkluderes. Bolig og tomteutvikling prioriteres ikke i dette arbeidet. Votering: Fire stemte for forslaget til Hanssen (OB.Østby, I.Haarstad, A.L.G.Risan, B.Hanssen). En stemte for forslaget til Braaten (H.Braaten). Saken sendes videre til kommunestyret. Innstilling i Formannskapet Tydal kommune skal drive nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet i nært samarbeid med andre aktører, f.eks. Tydal Næringsforening. 2. Tydal kommune har overordnede planer som skal styre utviklingsarbeidet: - Kommuneplanens samfunnsdel - kommuneplanens arealdel - Strategisk næringsplan Kulturplan , «Kultur til tusen» 3. Prosjektet smales inn til kun å omfatte organisering av næringsutvikling. Prosjektet videreføres ved at gruppa ser hvordan andre kommuner har lyktes i sitt arbeide. 4. Ordfører tiltrer gruppa. PS 21/18 Komiteen for Karolineråret svar på søknad om støtte til løpende utgifter Behandling i Formannskapet Børge Hanssen stiller spørsmål om sin habilitet. Hanssen fratrer. Enstemmig vedtatt som inhabil. Ingen varamedlem innkalt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Komiteen for karolineråret 2018 innvilges inntil kr ,- til å dekke løpende utgifter i arbeidet med markeringen av Karolineråret Beløpet belastes omdømmefondet mot dokumentasjon.

13 PS 22/18 Inge Morten Rotvold - søknad tilleggsbevilgning fra næringsfondet Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Inge Morten Rotvold innvilges 10 % tilskudd av tilleggskostnadene; kr ,- på differansen (kr ,-) mellom kostnadsoverslag og reelle utgifter i forbindelse med påbygging og omgjøring av driftsbygning. Beløpet belastes næringsfondet PS 23/18 Jo Vegard Hilmo - søknad om tilskudd fra næringsfondet til driftsbygning Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Jo Vegard Hilmo innvilges 5 % av investeringskostnadene, inntil kr ,- til tilbygg til eksisterende driftsbygning for melkeproduksjon på gnr 164 bnr 5 i Tydal. Beløpet belastes næringsfondet Det forutsettes at øvrig finansiering er på plass. Det forutsettes godkjenning i henhold til andre lovverk som kreves for slike tiltak. Det forutsettes at tiltaket gjennomføres i henhold til prosjektplan. Det forutsettes oppfølging og gjennomgang med finansinstitusjoner og regnskap underveis i byggeprosjektet. Tilskudd kan utbetales underveis mot dokumentert investering. 20 % av tilskuddet skal stå til ferdigattest og godkjent sluttregnskap er levert. Arbeidsfrist er 2 år fra tilsagnsår,

14 PS 24/18 174/2 Deling av grunneiendom Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Med hjemmel i jordlovas 12, avslår Tydal kommune søknad om deling av landbrukseiendommen 174/2. Saken kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er 3 uker etter at du fikk svar. PS 25/18 Karolinerspelet regnskap Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet tar regnskapet for Karolinerspelet 2018 til etterretning. 2. Karolinerspelet settes opp på nytt i Sittende styre velges også for PS 26/18 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet Møteprotokollen godkjent.

15 FORSVARET Heimevernet Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Major Tor Arvid Strand, , / /FORSVARET/ 229 HV/HV-12/HV-12000/G-1/8 SEKSJ Tidligere dato Tidligere referanse 1 etil Stjørdal kommune Trøndelag politidistrikt HV/HVST Kopi til Kommuner i Trøndelag Konstituering Trøndelag HV-nemnd 1 Bakgrunn Samtlige kommunale heimevernsnemnder er nå lagt ned og ifm etablering av ny HV-nemndstruktur har Trøndelag heimevernsdistrikt 12 (HV- 12) i tråd med Forsvarsloven, besluttet å opprette èn heimevernsnemnd i Trøndelag. 2 Drøfting HV-12 viser til Forsvarsdepartementets (FD) iverksetting av «Instruks for råd, utvalg og nemnder i Heimevernet». Iht instruksens kap 5 skal heimevernsnemnda gi uttalelser og råd om personer er skikket til tjeneste i Heimevernet. Nemnda skal bestå av minimum 1 repr fra distriktstab, 1 repr fra politiet og det er i tillegg åpnet for inntil 2 kommunale representanter. Det er besluttet følgende sammensetning av Trøndelag HV-nemnd i 4-årsperioden : Siw Hind, Trøndelag politidistrikt, vararepr: Gunn Weidemann Ole Myrbekk, representant fra Stjørdal kommune Erling Weydahl, representant fra Stjørdal kommune Svenn-Martin Børseth, representant fra stab HV-12 Robert Schjølberg, adm representant fra stab HV-12 som ivaretar bla møteinnkalling, personellgrunnlag mv. Nemnda avholder kvartalsvise møter og evt ytterligere møter ved behov. Møtene avholdes i HV-12 sine lokaler på Værnes Garnison. Det føres møtebok, som oppbevares ved HV-12. Evt innspill til Trøndelag HV-nemnd sendes: hv-12.kontakt@mil.no 3 Konklusjon Trøndelag heimevernsnemnd konstitueres iht ovenstående. Håkon Warø Oberst/ Sjef Trøndelag heimevernsdistrikt 12 Dokumentet er elektronisk godkjent, og har derfor ikke håndskreven signatur. Postadresse Besøksadresse Sivil telefon/telefaks Epost/ Internett Vedlegg Postboks 800 Postmottak / postmottak@mil.no 2617 Lillehammer Militær telefon/telefaks 99/ Organisasjonsnummer NO MVA

16 Fra: Strand, Tor Sendt: :31:49 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Postmottak Selbu kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Postmottak Meråker kommune; Tittel: Konstituering Trøndelag heimevernsnemnd Trøndelag heimevernsdistrikt 12 har hatt konstituerende møte vedr etablering av Trøndelag heimevernsnemnd for perioden Vedlagt er oversikt over nemndas sammensetning og kontaktopplysninger til informasjon. mvh Tor Arvid Strand Major/G 1 HV 12 Mobil:

17 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2018/ /2018 Mari Evjen Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal - svar på søknad om tilskudd til Glad-dag i Stugudal sentrum Saken er behandlet med vedtaksnr. 12/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal søker om tilskudd til å arrangere fire Glad-dager i Stugudal sentrum. Følgende datoer i 2018 er fastsatt: lørdag 24. mars, lørdag 31. mars (påskeaften), lørdag 12. mai og lørdag 9. juni. Arrangementene skal gi mulighet for kulturelle innslag og vil være en anledning for lokale aktører og andre i nærområdet til å presentere sine produkt og tjenester for hytteeiere og turister. Det blir ikke tatt avgift av utstillerne. Arrangementene skal markedsføres i avisa til Stugudal Fjell, Nea Radio, hjemmesider til hytteforeninger og facebook. Tydal kommune ser positivt på denne type aktiviteter. Dette vil skape liv og røre i Stugudal, samtidig som store deler av næringslivet i bygda får mulighet til å presentere seg og tilby et bredt produktspekter. Vedtak: Tydal kommune innvilger inntil kr ,- til Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal. Midlene skal brukes til å arrangere fire Glad-dager i Stugudal sentrum. Beløpet belastes Omdømmefondet, og blir utbetalt mot dokumenterte utgifter. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

18 Saksnr. 2018/218-2 Med hilsen Heidi Horndalen Rådmann Mari Evjen Sektorleder næring og landbruk Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Kopi til: Kommunekassen v/fred K. Fremo Side 2 av 2

19 Saksbehandler: Kirsti Saur Direkte tlf.: Dato: Saksnr.: 18/401-4 Arkivkode: - Deres ref.: Høringsbrev Domstoladministrasjonen sender med dette på høring forslag til ny forskrift om fortegnelser over meddommere. Vi foreslår å gi nærmere bestemmelser om kommunenes innmelding av opplysninger om valgte meddommere til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene i en ny forskrift. Formålet med forskriften er å forbedre og forenkle innmeldingen av valgte meddommere ved å kanalisere alle innmeldinger i en digital løsning, og å legge til rette for at domstolene og eventuelt kommunene lettere kan ta elektroniske kommunikasjonsmåter i bruk ved kommunikasjon med meddommere. Frist for å sende inn høringssvar er 25. juni Eventuelle spørsmål kan rettes til Ine Evensen på tlf eller Kirsti Saur på tlf Med hilsen Solveig Moen avdelingsdirektør Kirsti Saur seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Torgarden 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon Organisasjonsnr E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

20 Vår ref: 18/401-3 Dato: Høringsnotat Forslag til ny forskrift om fortegnelser over meddommere 1. Innledning Domstoladministrasjonen foreslår i medhold av domstolloven 69 annet ledd annet punktum en ny forskrift med nærmere bestemmelser om fortegnelser over valgte meddommere. I de alminnelige domstolene og i jordskifterettene blir retten satt med meddommere i den utstrekning det følger av prosesslovgivningen. Meddommere til den enkelte sak blir trukket fra meddommerutvalgene i den trekningskrets der rettsmøtet skal holdes. Medlemmer til utvalgene av meddommere til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene velges av kommunestyret hvert fjerde år. Det finnes også et utvalg av skjønnsmedlemmer, som oppnevnes av fylkestinget, og utvalg av arbeidslivskyndige meddommere, som oppnevnes av Domstoladministrasjonen. Kommunene og fylkeskommunene skal føre lister over valgte meddommere og skjønnsmedlemmer og sende listene til rett domstol. Disse listene har siden meddommervalget i 2012 i praksis stort sett blitt meldt inn til domstolene ved at de føres elektronisk i en nettportal for meddommerutvalg (meddommerportalen). Meddommerportalen forvaltes av Domstoladministrasjonen. Som et ledd i prosjektarbeidet «Digitale domstoler», skal det gjennomføres et utviklingsarbeid for å forbedre meddommerportalen til fordel for både kommunene, domstolene og Domstoladministrasjonen. Videreutviklingen vil for en stor del handle om tekniske forbedringer, men det er også ønske om mindre innholdsmessige endringer. For å kunne gjennomføre de ønskede endringene er det på noen konkrete områder behov for å gi nærmere bestemmelser om kommunenes fortegnelser over valgte meddommere i en ny forskrift. 2. Bakgrunn Meddommerportalen er en nettportal som først og fremst er opprettet til bruk for kommuner og fylkeskommuner ved innmelding og oppdatering av fortegnelser over meddommerutvalg og utvalg av skjønnsmedlemmer. Målet med å utvikle meddommerportalen var å få standardisert fortegnelsene over meddommere, og øke kvaliteten på informasjonen som rapporteres inn. 1

21 Side 2 av 9 18/401-3 Anvendelsesområdet for meddommerportalen er i dag kommunenes og fylkeskommunenes innmelding av meddommere og skjønnsmedlemmer ved primærvalg, jf. domstolloven 66 første ledd og skjønnsprosessloven 14 første ledd. Portalen benyttes også ved Domstoladministrasjonens innmelding av arbeidslivskyndige meddommere, jf. arbeidsmiljøloven 17-6 første ledd. Meddommerportalen er ikke ment for kommunikasjon med meddommerne. I regi av prosjektet «Digitale domstoler» er det planlagt at Aktørportalen skal utvikles til å bli den primære kanalen for domstolenes kommunikasjon med meddommerne. Meddommere fra den enkelte kommune velges av kommunestyret innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, jf. domstolloven 66 første ledd. Oppstår det i løpet av valgperioden særlige forhold som medfører at behovet for meddommere er klart større enn først beregnet, kan domstolleder bestemme at det skal gjennomføres ekstraordinære valg for å øke antallet meddommere, jf. domstolloven 66 a. Skjønnsmedlemmer oppnevnes av fylkestinget innen 15. oktober etter hvert kommunestyrevalg, jf. skjønnsprosessloven 14 første ledd første og annet punktum. Skjønnsprosessloven inneholder ikke regler om ekstraordinære valg. Arbeidslivskyndige meddommere oppnevnes av Domstoladministrasjonen, jf. arbeidsmiljøloven Kommunene skal føre «[f]ortegnelse over de valgte meddommere», jf. domstolloven 69 første ledd. I skjønnsprosessloven 14 tredje ledd benyttes uttrykket «oppgave». Med fortegnelse eller oppgave menes her en liste med nærmere opplysninger om de enkelte utvalgsmedlemmene. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å sende listene til rett domstol. Meddommerportalen ble første gang tatt i bruk ved meddommervalget i 2012, og siden da har listene over meddommere og skjønnsmedlemmer stort sett blitt meldt inn ved bruk av portalen. Erfaringene fra meddommervalget i 2012 og 2016 var at svært mange kommuner opplevde store utfordringer med innmeldingen av meddommere. En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen framla våren 2017 rapporten «God ivaretakelse av meddommere». I rapporten ble det pekt på behovet for å videreutvikle meddommerportalen før neste valg i 2020, slik at man får sikret gode og effektive prosesser for meddommervalget og hensiktsmessig innrapportering i meddommerportalen. Arbeidsgruppen foreslo blant annet at domstolloven 69 bør vurderes endret, slik at mer hensiktsmessige kontaktopplysninger om meddommerne kan meldes inn. Spesielt ble det pekt på behovet for å gjøre det obligatorisk for kommunene å melde inn kontaktopplysninger som mobiltelefonnummer og e-postadresse. Det har i praksis også vist seg å være vanskelig for kommunene å gi en angivelse av utvalgsmedlemmenes yrke og stilling i alle tilfeller, da det ikke alltid er gitt hva som er en persons yrke eller stilling. Kommunene har behov for en klargjøring eller veiledning rundt dette, slik at innmeldingen i meddommerportalen blir enklere. For domstolenes del er det viktig at det som oppgis som yrke og stilling er relevante opplysninger. Når det gjelder medlemmer til jordskifteutvalgene og skjønnsmedlemmer er det relevant å opplyse om hva det enkelte medlemmet er fagkyndig i. Det er hensiktsmessig at disse opplysningene blir inngitt i meddommerportalen.

22 Side 3 av 9 18/401-3 Meddommerportalen skal utvikles videre i 2018/2019. Tanken er å utvide portalen slik at kommunene og fylkeskommunene i større grad kan benytte den som et arbeidsverktøy i forbindelse med valgene. Det er for eksempel behov for å kunne hente ut listene fra forrige periodes valg i forbindelse med nytt valg. Særskilte valg, jf. domstolloven 66 tredje ledd, ekstraordinære valg jf. 66 a, supplementsvalg, melding om fritak, jf. 74, og endringer i kontaktopplysninger skal kunne gjøres i portalen. Det er også en plan om at det skal kunne rapporteres inn lister med et visst avvik fra det antallet som er fastsatt av domstolleder etter domstolloven 64 annet ledd og 65 annet ledd, slik at det vil være mulig å starte innrapporteringen selv om det mangler noen utvalgsmedlemmer. Også domstolene skal kunne hente ut lister over sine meddommere direkte fra portalen. Domstoladministrasjonen ønsker også at det i størst mulig grad skal være obligatorisk å benytte meddommerportalen ved innmelding av meddommere. Elektronisk innmelding av standardiserte fortegnelser gjør at informasjonen enkelt kan overføres til domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. Portalen vil også bidra til å sikre at relevante og lovpålagte opplysninger om meddommerne oppgis, slik at man slipper å etterspørre informasjonen i etterkant. 3. Rettslig grunnlag Domstolloven 69 inneholder regler om fortegnelsene over valgte meddommere. Bestemmelsen lyder slik: Fortegnelse over de valgte meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde utvalgsmedlemmenes fulle navn, adresse, fødselsnummer, telefonnummer, yrke og stilling. Gjenpart av fortegnelsen sendes vedkommende domstol innen 15. september året etter hvert kommunestyrevalg. Ved valg etter 66 a er fristen to uker etter at valget er foretatt. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift om fortegnelsene. Det følger av annet ledd annet punktum at Domstoladministrasjonen kan gi nærmere bestemmelser om fortegnelsene over meddommerne for de alminnelige domstolene. Behovet for regelverksendringer i forbindelse med utviklingen av meddommerportalen er knyttet til fortegnelsene over meddommerne, og Domstoladministrasjonen har dermed kompetanse til å innføre de aktuelle endringene i en ny forskrift. Når det gjelder jordskiftedomstolene, er det fastsatt i jordskifteloven 2-5 annet ledd første punktum at utvalget for jordskiftemeddommere skal utpekes etter reglene i domstolloven for valg av meddommere. Jordskifteloven inneholder ingen egen hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om valg av meddommere. Jordskifteloven gir ingen nærmere henvisning til hvilke konkrete bestemmelser i domstolloven som gjelder for valg av jordskiftemeddommere, og det er heller ikke sagt noe om dette i forarbeidene til jordskifteloven. Ifølge Bjerva mfl., Jordskifteloven: Kommentarutgave, 2016 s. 43 er det domstolloven 65 til 78 som er de aktuelle bestemmelsene. Jordskiftelovens henvisning til domstollovens regler medfører at også domstolloven 69 kommer til anvendelse ved valg av meddommere til jordskifteretten. Domstoladministrasjonen har følgelig kompetanse til å fastsette nærmere bestemmelser om fortegnelsene over meddommere til jordskifterettene.

23 Side 4 av 9 18/401-3 Skjønnsprosessloven og arbeidsmiljøloven inneholder ingen henvisning til domstolloven eller jordskifteloven når det gjelder valg av skjønnsmedlemmer og arbeidslivskyndige meddommere, og lovene har heller ikke egne forskriftshjemler på dette området. Forskriften som nå foreslås vil dermed gjelde for kommunenes fortegnelser over valgte meddommere til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene, men ikke for fylkeskommunenes oppgaver over skjønnsmedlemmer eller Domstoladministrasjonens oppnevnelse av arbeidslivskyndige meddommere. De tekniske løsningene i meddommerportalen vil likevel være fullt ut anvendelige og hensiktsmessige ved innmelding mv. av skjønnsmedlemmer og arbeidslivskyndige meddommere. Fylkeskommunene benytter allerede meddommerportalen for innmelding av valgte skjønnsmedlemmer, men portalen vil ikke være obligatorisk å bruke når det gjelder innmelding av skjønnsmedlemmer. 4. Behovet for endringer a. Obligatorisk bruk Kommunene har plikt til å melde inn lister over valgte meddommere til domstolene, jf. domstolloven 69. Tidligere fulgte det uttrykkelig av domstolloven 81 og 83 at kommunen også hadde plikt til å holde fortegnelsene oppdaterte og til å melde endringene til domstolene. De to bestemmelsene ble opphevet ved en lovendring i 2007, men kommunenes plikt til å holde fortegnelsen oppdaterte kan nå sies å følge direkte av 69. Plikten til oppdatering gjelder både ved fritak jf. 74 og sletting jf. 76. Domstolloven 69 annet ledd første punktum fastsetter at «[g]jenpart av fortegnelsen» skal sendes til domstolen. Det er ikke gitt noen nærmere regler for hvordan gjenparten skal sendes. En plikt til å benytte meddommerportalen ved oversendelsen følger således ikke av lovteksten, og kommunene står i dag i realiteten fritt til å velge en annen forsendelsesmetode. Ved de siste to primærvalgene (2012 og 2016) har innsendingen skjedd via meddommerportalen. Det har ikke vært obligatorisk å benytte portalen, men erfaringen er at de aller fleste kommuner likevel har benyttet portalen for oversendelse av fortegnelsene. Tidligere ble listene over valgte meddommere sendt til domstolene per e-post (ved valget i 2008) og ved vanlig post (før 2008). Ved oversendelse per post eller e-post, må den enkelte domstol registrere hver enkelt meddommer i Lovisa, noe som er tidkrevende arbeid. Uttrykket «sendes» legger ingen begrensninger for hvordan forsendelsen skal foregå og åpner følgelig for innsendelse i en nettportal. Det kan likevel stilles spørsmål ved om uttrykket «gjenpart av fortegnelsen» setter begrensninger for adgangen til å pålegge kommunene innsending via meddommerportalen. Selv om uttrykket tradisjonelt er blitt brukt om avskrift på papir, må det i dag sies å være teknologinøytralt. Hensikten er å overføre innholdet i fortegnelsene. Nye tekniske hjelpemidler og digitalisering har gitt oss andre muligheter og i dag er det mer praktisk med for eksempel kopiering eller automatisk overførsel av informasjon i tekniske løsninger. Uttrykket «gjenpart» må ikke tolkes så strengt at det hindrer en praktisk og effektiv oversending, så som innsending i meddommerportalen. Innsending i portalen ivaretar også de hensyn som ligger bak bestemmelsene, nemlig at domstolene mottar riktige opplysninger om de meddommerne som er valgt, på en sikker måte og direkte fra kommunene. Domstolloven 69 annet ledd første punktum legger ingen føringer på hvordan gjenparten skal sendes til domstolen, og hjemler heller ingen plikt for kommunene til å benytte meddommerportalen ved oversendelsen. For å kunne gjøre det obligatorisk å benytte portalen,

24 Side 5 av 9 18/401-3 er det nødvendig å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift. Det vil også være behov for en unntaksbestemmelse, i tilfeller det ikke er mulig for kommunene å sende fortegnelsen via portalen. b. Innhold i fortegnelsene E-postadresse Fortegnelsen skal inneholde meddommernes «adresse», jf. domstolloven 69 første ledd annet punktum. Bakgrunnen for at fortegnelsen skal inneholde adressen er for det første at det skal kunne kontrolleres at vedkommende bor i kommunen og dermed kan velges, jf. domstolloven 70 annet ledd nr. 4, jf. jordskifteloven 2-5 annet ledd første punktum. For det andre er adressen nødvendig for at domstolene, og eventuelt kommunene skal kunne oversende dokumenter til meddommerne. En naturlig språklig forståelse av «adresse» er bostedsadresse, eventuelt postadresse. Sikter man til e-postadresse er det naturlig å presisere dette. I prosesslovgivningen generelt finnes flere eksempler på at det er presisert når det er snakk om elektronisk kommunikasjon, elektronisk postkasse eller elektronisk adresse, og ikke papirbasert kommunikasjon eller postadresse. Opplysning om e-postadresse alene kan heller ikke erstatte opplysning om bostedsadresse, da det ikke gir mulighet til å kontrollere om vedkommende bor i kommunen og kan velges. E-post er tenkt benyttet til å gi generell informasjon til meddommerne, det kan eksempelvis være informasjon om meddommerrollen eller orienteringer om meddommersamlinger og lignende. Det er et stort fokus på effektivisering og digitalisering av domstolene. Å bevege seg bort fra kommunikasjon på papir og over på elektroniske løsninger i alle deler av saksbehandlingen er en overordnet målsetting for domstolene og Domstoladministrasjonen. For kommunikasjon per e-post kan det likevel oppstå noen særlige spørsmål, for eksempel knyttet til sikkerhet og plikt/rett til å kommunisere elektronisk. Dette tilsier at det bør fremgå klart at dette er en opplysning som skal gis. Domstolloven 69 første ledd annet punktum gir ikke klar hjemmel for å pålegge kommunene å innhente opplysning om meddommernes e-postadresse. Det er følgelig behov for nærmere regler for å gjøre det obligatorisk for kommunene å innhente opplysning om e-postadresse, og for at meddommerne skal være pliktig til å opplyse om dette. I den forbindelse må det tas høyde for at ikke alle meddommere faktisk har en e-postadresse. Mobiltelefonnummer I følge domstolloven 69 første ledd annet punktum skal fortegnelsen inneholde meddommerens «telefonnummer». Tidligere var ordlyden «eventuell telefon til arbeidsted og privat», og fremgikk av domstolloven 80. Da 80 ble opphevet og reglene om kontaktopplysninger ble flyttet til 69 første ledd annet punktum, ble ordlyden endret. Endringen er ikke kommentert i forarbeidene. Gjeldende ordlyd i domstolloven åpner for å innhente mobiltelefonnummer. At telefonnummer også omfatter mobiltelefonnummer kan ikke være tvilsomt, spesielt med tanke på at det i dag er svært mange som ikke lenger har et privat fasttelefonnummer. Hensikten med bestemmelsene

25 Side 6 av 9 18/401-3 er at domstolene og eventuelt kommunene skal kunne komme i kontakt med meddommerne. Spesielt viktig er det å ha telefonnummer for å gi beskjeder som haster, for eksempel utsettelse av rettsmøter eller liknende. Ofte vil man være lettere tilgjengelig på en mobiltelefon enn på en fasttelefon. Domstolene har behov for å kunne kommunisere med meddommerne per SMS, i stedet for per papirpost. I tillegg til å benytte SMS for å gi beskjeder som haster, er det meningen at meddommerne også skal motta påminnelser per SMS, og at dette skal kunne sendes ut automatisk fra domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. Selv om domstolloven allerede åpner for å innhente mobiltelefonnummer, er det likevel hensiktsmessig med en klargjøring, slik at det ikke kan være noen tvil om at også mobiltelefonnummer skal innhentes og føres i fortegnelsen. Forutsetningen må imidlertid være at vedkommende meddommer faktisk har et mobiltelefonnummer. Yrke og stilling Fortegnelsen skal angi meddommerens «yrke og stilling», jf. 69 første ledd annet punktum. Det er ikke helt klart hva som ligger i at yrke og stilling skal oppgis, og det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt formuleringen er tilsiktet eller om det like gjerne kunne stått yrke eller stilling, jf. Bøhn, Domstolloven: Kommentarutgave, 2. utgave 2013 s I noen tilfeller er det også vanskelig å skille mellom yrke og stilling. Mange stillingsbetegnelser, som for eksempel «konsulent» eller «saksbehandler», gir liten veiledning om hvilken bransje vedkommende utvalgsmedlem er i. Det er tidligere blitt foreslått at fortegnelsen også skulle inneholde navn på arbeidsgiver. Dette ble ikke fulgt opp, ettersom dette måtte anses mindre betydningsfullt sammenlignet med det merarbeidet slik registrering ville kreve, jf. Ot.prp. nr. 69 ( ) til lov 6. desember 1991 nr. 80, s. 5. Kommunene har behov for en klargjøring eller veiledning rundt hva som ligger i yrke og stilling, slik at innmeldingen i meddommerportalen blir enklere. For domstolenes del er det viktig at det som oppgis som yrke og stilling er relevante opplysninger. Domstoladministrasjonens synspunkt er at dette kan løses praktisk. Der hvor verken yrke eller stilling er særlig betegnende, kan det i portalen oppfordres til at bransje eller arbeidssted blir oppgitt. Selv om det ikke gjøres obligatorisk å oppgi for eksempel arbeidssted, kan det likevel være ønskelig å gjøre det mulig å legge inn denne informasjonen. Det er etter Domstoladministrasjonens syn ikke nødvendig med forskriftsregulering for å forenkle utfyllingen av opplysninger om yrke og stilling i meddommerportalen ved å samle yrke og stilling til ett obligatorisk felt, og åpne for at for eksempel bransje eller arbeidssted blir oppgitt der hvor yrke og stilling anses lite informativt. Ordlyden er riktig nok yrke og stilling, men i tilfeller hvor det er vanskelig å skille mellom disse viser det seg i praksis at samme opplysningen uansett blir inngitt i begge feltene. Det foreslås derfor ingen forskriftsregulering på dette punktet.

26 Side 7 av 9 18/401-3 Fagkyndighet Medlemmene til jordskifteutvalget skal i henhold til jordskifteloven 2-5 «vere kunnige i saker som jordskifteretten i jordskiftesoknet til vanleg har». Tilsvarende skal det ved oppnevning av skjønnsmedlemmer tas sikte på at «de som oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn», jf. skjønnsprosessloven 14 annet ledd. Det er hensiktsmessig at opplysninger om den enkelte jordskiftemeddommers og hvert skjønnsmedlems fagkyndighet blir inngitt i meddommerportalen. Som det framgår av punkt 3 ovenfor, vil forskriften 2 og 3 kun rette seg mot innmelding av meddommere til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene, selv om det legges til rette for at meddommerportalen også kan benyttes ved innmelding av skjønnsmedlemmer og arbeidslivskyndige meddommere. Det foreslås at det ved innmelding av jordskiftemeddommere gjøres obligatorisk å opplyse om hva den enkelte meddommer er kyndig i. 5. Merknader til forskriftsforslaget Forskriften fastslår i 1 at Domstoladministrasjonen skal utvikle og drive meddommerportalen og fastsetter anvendelsesområdet til å være innmelding av valgte meddommere, skjønnsmedlemmer og arbeidslivskyndige meddommere. Domstoladministrasjonen har ikke kompetanse til å fastsette nærmere regler for fortegnelsene over valgte skjønnsmedlemmer eller arbeidslivskyndige meddommere, men det er likevel ikke noe i veien for at det fremgår av forskriften at portalen kan åpne for innmelding av skjønnsmedlemmer og arbeidslivskyndige meddommere. Det fremgår av forskriften 2 første ledd at når det gjelder innmelding av meddommere til lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene, vil det være obligatorisk for kommunene å sende inn liste over valgte meddommere i nettportalen. Dette gjelder i alle tilfeller kommunene foretar innmelding av meddommere til domstolene. Det vil i praksis si både ved primærvalg, ekstraordinære valg og ved suppleringsvalg. Også ved oppdatering av fortegnelsene, f.eks. hvis et utvalgsmedlem flytter eller gis fritak, vil det være obligatorisk å benytte portalen. I annet ledd er det åpnet for alternativ innsending av fortegnelsen. Vilkårene er at det foreligger et særlig tilfelle, og at Domstoladministrasjonen har godkjent den alternative innsendingen på forhånd. Dette er ment som en sikkerhetsventil, for eksempel for tilfeller der det er tekniske problemer i portalen eller hos kommunene, som gjør at kommunene ellers ikke får meldt inn sine lister innen fristen. Etter 3 første ledd skal fortegnelsen over valgte meddommere inneholde meddommernes epostadresse. I tillegg presiseres det at fortegnelsene skal inneholde mobiltelefonnummer til meddommerne. Hvis kommunene har innhentet mobiltelefonnummer er dette nok for å oppfylle kravet om «telefonnummer» i domstolloven 69 første ledd annet punktum. Bestemmelsen om e-postadresse og mobiltelefonnummer skal begrense seg til de tilfeller meddommeren faktisk har registrert en e-postadresse og har et mobiltelefonnummer. Det skal ikke forstås som en plikt til å opprette en e-postadresse eller et mobiltelefonnummer. Hvorvidt vedkommende meddommer har e-postadresse/mobiltelefonnummer eller ikke, skal ikke ha noen betydning for valgbarheten.

27 Side 8 av 9 18/401-3 Det foreslås i 3 annet ledd at fortegnelsene over medlemmer til jordskifteutvalget skal inneholde opplysninger om hvilke fagområder det enkelte medlem er kyndig i. I 4 foreslås det at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2020, hvilket betyr at den vil være gjeldende fra og med neste ordinære meddommervalg, det vil si valget som skal skje innen 1. juli Det er ved det foreslåtte ikrafttredelsestidspunktet tatt hensyn til den tiden Domstoladministrasjonen trenger for å gjøre de nødvendige endringene i den tekniske løsningen. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidet med å utvikle meddommerportalen er omfattet av prosjektet «Digitale domstoler», og utviklingskostnadene dekkes innenfor prosjektets øremerkede midler. Kun en mindre del av utviklingskostnadene relaterer seg til de innholdsmessige endringene som forskriftsforslaget åpner for. Forslaget utløser ikke et behov for at Domstoladministrasjonen tilføres nye midler. At bruk av portalen blir obligatorisk antas ikke å innebære særlige kostnader for kommunenes del, da det allerede er en etablert praksis for å benytte portalen for innmelding av meddommere. Å klargjøre at mobiltelefonnummer og e-postadresse er obligatoriske opplysninger kan heller ikke forventes å føre til noe merarbeid eller merkostnader for kommunene. Kommunene har allerede rutiner for innhenting av opplysninger. Flere kommuner har også allerede praksis for å hente inn mobiltelefonnummer og e-postadresse. I den grad enkelte kommuner i dag ikke innhenter mobiltelefonnummer eller e-postadresse, antar Domstoladministrasjonen at dette er noe som enkelt kan innarbeides i eksisterende rutiner. For domstolenes del vil muligheten til å kunne benytte e-postadresse og SMS til kommunikasjon med meddommerne bety reduserte utgifter til utskrift av brev og til porto. Det vil også kunne være effektiviserende ved at SMS-påminnelser og lignende vil kunne gå automatisk fra domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. Forslagene vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser for meddommerne av betydning. At kommunikasjonen mellom domstolene og meddommerne forenkles vil imidlertid komme også meddommerne til gode. 7. Forslag til forskrift Forskrift om fortegnelser over meddommere Fastsatt av Domstoladministrasjonen [dato] med hjemmel i domstolloven 69 annet ledd annet punktum. 1 Portal for meddommerutvalg Domstoladministrasjonen skal etablere og drive nettportal for meddommerutvalg til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene (meddommerportalen). Portalen kan også anvendes for utvalg av skjønnsmedlemmer og arbeidslivskyndige meddommere.

28 Side 9 av 9 18/ Obligatorisk bruk av portalen Det er obligatorisk for kommunene å benytte nettportalen ved oversendelse av fortegnelse over valgte meddommere til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene etter domstolloven 69 annet ledd. I særlige tilfeller kan Domstoladministrasjonen godkjenne at fortegnelsen oversendes på en annen måte. 3 Opplysninger om e-postadresse og mobiltelefonnummer I tillegg til opplysninger angitt i domstolloven 69 første ledd annet punktum skal fortegnelsene inneholde utvalgsmedlemmenes e-postadresse og mobiltelefonnummer. Dette gjelder ikke hvis et utvalgsmedlem ikke har en e-postadresse eller et mobiltelefonnummer. Fortegnelser over medlemmer til jordskifteutvalget skal også inneholde opplysninger om hva det enkelte utvalgsmedlem er kyndig i. 4 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2020.

29 Høringsinstanser Departementene Statsministerens kontor Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Jordskifterettene Utmarksdomstolen for Finnmark Finnmarkskommisjonen Arbeidsretten Trygderetten Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Sametinget Stortingets ombudsmann for forvaltningen Brønnøysundregistrene Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Fylkesmennene Likestillings- og diskrimineringsombudet Politidirektoratet Politidistriktene Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Statsadvokatene Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Akademikerne Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Dommerfullmektigforeningen ICJ-Norge Kommunenes Sentralforbund Landsorganisasjonen i Norge (LO) Norges Juristforbund Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Norges Kreditorforbund Norsk Tjenestemannslag Norsk Tollerforbund Næringslivets Hovedorganisasjon Rettspolitisk forening Tekna

30 Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Gatejuristen Juridisk Rådgivning for Kvinner Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Midt-Norge Jusshjelpa i Nord-Norge

31 Fra: Domstoladministrasjonen Sendt: :14:49 Til: Postmottak Selbu kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune;

32 STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune;

33 Postmottak Meråker kommune; Thune, Ingjerd; Husjord, Eli Tittel: 18/401-4 Høringsbrev Med hilsen Domstoladministrasjonen Telefon Følg oss på Facebook: facebook.com/domstoladministrasjonen Se vedlegg ArkivReferanse:#64a31d505ea046e781fe88b9a736f #ACOS.WEBSAK#

34 Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. Høring om utsettelse av fristen for å splitte felles kunde- eller måleverdidatabaser Uy Tran, Lars Varden HØRINGSDOKUMENT

35 Høringsdokument nr Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Guro Grøtterud Uy Tran, Lars Varden Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 0 Forsidefoto: Uy Tran ISBN ISSN Sammendrag: I forbindelse med innføringen av elhub, vedtok NVE en forskriftsbestemmelse som forbyr et nettselskap å ha felles kunde- eller målerverdidatabaser med kraftleverandør. Dette kravet skal etter foreliggende frist tre i kraft 1. januar NVE foreslår å utsette denne fristen til 1. juli 2020, alternativt 1. januar NVE ber om innspill til begge fristene. Emneord: Kunde- eller måleverdidatabaser, nettselskap, kraftleverandør, Elhub, splitt Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Mars

36

37

38

39

40 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Telefon: Internett:

41 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan TYDAL KOMMUNE ÅS 7590 TYDAL I samarbeid med: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Rune Hedegart Informasjon til kommunene i Trøndelag om klimaarbeidet fra regionalt nivå i Trøndelag fra 2018 Dette brevet har to hensikter: 1) Informere kommunene i Trøndelag om hvordan vi på regionalt nivå har tenkt å organisere klimaarbeidet framover. 2) Be om tilslutning fra kommunene i tidligere Sør-Trøndelag om å delta i prosjektet «Nettverk for lavutslipp i kommuner», som er tenkt utvidet til å dekke hele fylket. Ber om at kommunene gir tilbakemelding via e-post. For kommunene i tidligere Nord-Trøndelag, som nylig fikk informasjon om oppstart av «Nettverk for lavutslipp i kommuner», vil det være en del repetisjon. Men vi velger likevel å sende likelydende brev til alle kommuner i Trøndelag. 1. Samarbeid om klimaarbeidet i Trøndelag framover Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Trøndelag har felles ambisjoner om at Trøndelag skal være aktive og offensive på klimaområdet og innafor grønn verdiskaping. Vi håper kommunene også vil være med!

42 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Dokumentnr.: side 2 av 6

43 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Klimaarbeidet kan deles i to hovedområder: 1) Klimatilpasning, tiltak for å gjøre samfunnet mer robust til å møte de klimaendringene som er her og vil forsterkes. 2) Tiltak for å redusere klimagassutslippene, tiltak for å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn. Det er ikke et helt klart skille mellom disse områdene, men arbeidet vil være litt forskjellig. Det har i løpet av 2017 vært arbeidet med å finne en organisering av klimaarbeidet i det nye Trøndelag. Både KS, fylkeskommunene og Fylkesmannen er involvert. Strukturen for klimaarbeidet i Trøndelag ble skissert i en fylkestingssak i desember Det kan være nyttig å ta en titt på den saken, og få et bilde av den koordinerte innsatsen det er lagt opp til, i et samarbeid mellom fylkesmannen, KS og fylkeskommunen. Vi håper kommunene vil føle seg som en del av dette. Det er lagt opp til å etablere et rådgivende organ som kan samordne aktiviteten på klimaområdet regionalt og samordne aktivitet overfor kommunene. Organet er kalt Klimaråd Trøndelag. Klimaråd Trøndelag vil ikke ha operative oppgaver, men være en paraply for å samle og koordinere informasjonsflyten og aktivitetene mellom ulike klimasatsinger i Trøndelag. Klimaråd Trøndelag er tenkt satt sammen av representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen, KS og evt. andre sentrale aktører, avhengig av hvilke satsinger/prosjekt som er på trappene eller i gang. Organiseringen kan skisseres slik: Klimaråd Trøndelag Nettverk Klimagassreduksjon Nettverk Klimatilpasning Prosjekt lavutslippskommuner Klimapartnere Klimakonkurranse Andre satsinger/ prosjekt Besøksrunde i kommuner Satsinger/ prosjekt Satsinger/ prosjekt Klimatilpasning Fylkesmannen har allerede i 2017, i samarbeid med Trondheim kommune, KS og Sør- Trøndelag fylkeskommune, etablert Nettverk for klimatilpasning. Nettverket har midler til aktiviteter, finansiert av partene. Hele Trøndelag inviteres nå med i dette nettverket. Under dette nettverket vil det etableres konkrete prosjekt og Dokumentnr.: side 3 av 6

44 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan temasamlinger som dreier seg om klimatilpasning. Leder for arbeidet med klimatilpasning er Stein-Arne Andreassen hos fylkesmannen. Trondheim kommune er en «I front»-kommune, og eneste kommune i Trøndelag som er partner i KLIMA 2050 ( De en viktig kompetanseaktør i Trøndelag innen klimatilpasning, og Trondheim kommune har sagt seg villig til å bli medeier i nettverket og tilbyr sin kompetanse til øvrige kommuner i fylket. Ellen-Birgitte Strømø vil være den som står for mye av koordineringen og kommunikasjonen med kommunene (ellenbirgitte.stromo@trondheim.kommune.no, tlf ). Klimagassreduksjon Satsinger og prosjekt som dreier seg om reduksjon av klimagassutslipp vil høre inn under «Nettverk klimagassreduksjon». Hvert prosjekt eller tiltak vil bli prosjektorganisert med egen finansiering. Fylkeskommunen har flere klimasatssøknader hos Miljødirektoratet, som vil høre til i dette arbeidet. Fylkeskommunen vil ta hovedansvaret for denne delen av arbeidet på regionalt nivå, i samarbeid med KS og fylkesmannen, som også har oppgaver innen dette feltet. 2. Lavutslipp i kommunene prosjekt under «Nettverk klimagassreduksjon» Mot slutten av 2017 ble alle kommunene i tidligere Nord-Trøndelag invitert til å delta i et prosjekt om lavutslipp. I Sør-Trøndelag var det flere andre satsinger på gang, så det ble bestemt at det var best at oppstart skulle skje i nord, og så vil vi forsøke å utvide til å gjelde hele Trøndelag i løpet av Vi ønsker nå å invitere med alle kommunene i tidligere Sør-Trøndelag. Prosjektet er fullfinansiert med egen prosjektleder, som er Frida Ekstrøm (friek@trondelagfylke.no, ). Prosjektet er under oppstart, og har med seg alle kommunene i nord. Man skal jobbe for at kommunene bidrar til at Norge når sine forpliktelser i Parisavtalen ved å redusere klimagassutslippene i kommunal sektor. Vi vil jobbe for å få frem konkrete tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslipp i den enkelte kommune. Effekten av disse tiltakene skal måles eller beregnes både økonomisk og i henhold til reduksjon av utslipp. Oppfordrer kommunen i sør til å delta i nettverk for lavutslipp. Vi ber kommunene i tidligere Sør-Trøndelag svare på om de ønsker å delta i prosjektet for Lavutslipp. Vi håper at kommunene ser nytten av å være med i et regionalt nettverk slik som kommunene i nordfylket. Gjennom klimasats får prosjektet kr per kommune som deltar i Det forventes at deltakende kommuner oppnevner en intern klimagruppe der ledelsen er representert og deltar i nettverksmøter. Dette får vi komme tilbake til. Vi ber om et svar på dette til friek@trondelagfylke.no innen 06. april Dokumentnr.: side 4 av 6

45 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Koordinering av innsatsen Målet er at opprettelsen av Klimaråd Trøndelag skal bidra til en koordinert innsats. Det er imidlertid som beskrevet over nå to konkrete prosjekt under oppseiling, det ene med utspring i gamle Sør-Trøndelag og det andre i Nord-Trøndelag. Det kan i en oppstartsfase være nødvendig med litt parallell møtevirksomhet. Men vi har stor tro på at dette vil gå seg til ganske raskt. Kompetanseoppbygging Det er et mål at de deltakende kommunene i begge nettverkene skal øke sin kunnskap på klimaområdet. I både nettverk klimatilpasning og nettverk for lavutslipp vil vi legge til rette for erfaringsutveksling, samt hente inn relevant kompetanse på aktuelle områder der kommunene ønsker å redusere sine utslipp, samt arbeide for å bli mer robust for å møte klimaendringene. Flere regionale myndigheter og FOU miljøer har sagt seg villige til å bidra ovenfor kommunen i dette viktige arbeidet. Tilbud om samlinger, enten regionalt eller på utvalgte tema, vil bli koordinert av oss for å få effektiv veiledning og prosesser for kommunene. Med vennlig hilsen Vigdis Espnes Landheim Seksjonsleder Plan Trøndelag Fylkeskommune Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Ole Gunnar Kjøsnes Daglig leder KS Sør-Trøndelag Marit Moe Daglig leder KS Nord-Trøndelag Dette dokumentet er elektronisk godkjent Mottakere: FRØYA KOMMUNE MALVIK KOMMUNE FLATANGER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON NÆRØY KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON RØROS KOMMUNE TRONDHEIM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON OPPDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE Dokumentnr.: side 5 av 6

46 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan MIDTRE GAULDAL KOMMUNE MELHUS KOMMUNE INDERØY KOMMUNE ØRLAND KOMMUNE SKAUN KOMMUNE HEMNE KOMMUNE NAMDALSEID KOMMUNE RENNEBU KOMMUNE SNÅSA KOMMUNE ORKDAL KOMMUNE MELDAL KOMMUNE GRONG KOMMUNE LIERNE KOMMUNE NAMSSKOGAN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN TYDAL KOMMUNE VIKNA KOMMUNE INDRE FOSEN KOMMUNE VERDAL KOMMUNE HITRA KOMMUNE ÅFJORD KOMMUNE SNILLFJORD KOMMUNE LEKA KOMMUNE ROAN KOMMUNE STEINKJER KOMMUNE NAMSOS KOMMUNE HOLTÅLEN KOMMUNE SELBU KOMMUNE HØYLANDET KOMMUNE MERÅKER KOMMUNE BJUGN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON OVERHALLA KOMMUNE LEVANGER KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON FROSTA KOMMUNE FOSNES KOMMUNE AVDELING FOR FELLESFUNKSJONER OSEN KOMMUNE UTVIKLING OG MILJØ VERRAN KOMMUNE AGDENES KOMMUNE Kopi - KS - Fylkesmannen i Trøndelag - Miljødirektoratet Dokumentnr.: side 6 av 6

47 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato «REF» 2017/ /2018 John Inge Sirum Søknad om stipend fra Tydal landbruksutdanningsfond Innvilget stipend fra Tydal Landbruksutdanningsfond Saken er behandlet med vedtaksnr. 13/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Vurdering: Søknadene er behandlet etter de nye vedtektene for fondet som ble vedtatt d.å., vedlagt. Søknad er mottatt fra: Mikael Franzén Rønningen, Master i Naturforvaltning ved NMBU. Inga Emilie Unsgård, veterinærstudiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Begge har levert bekreftelse fra studiestedet. Mikael Franzén Rønningen er registrert bosatt i Skien, Inga Emilie Unsgård er registrert bosatt i Tydal. Mikael Franzen Rønningen oppfyller ikke kravet til bosetting i Tydal. Han er derfor ikke kvalifisert til å motta stipend ifra landbruksutdanningsfondet. De to ulike utdanningene er begge vurdert å ligge innenfor Landbruksutdanningsfondets formål. Beløpsgrensen er kr Vedtak: Følgende innvilges kr 5000 i stipend fra Tydal Landbruksutdanningsfond: Inga Emilie Unsgård Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

48 , saksnr. 2017/832-3 Tildelingen gjelder skoleåret 2017/18 Tildelingen belastes Tydal landbruksutdanningsfond konto Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Utbetaling Innvilget beløp vil bli utbetalt til kontonr oppgitt i søknaden. Med hilsen Med hilsen Mari Evjen Sektorleder næring og landbruk John Inge Sirum Rådgiver jordbruk Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 2 av 2

49 VEDTEKTER FOR TYDAL LANDBRUKSUTDANNINGSFOND Vedtatt i kommunestyret sak 54/86 den Revidert i kommunestyret sak 46/06 den arkivsaknr. 03/01219 Revidert av kommunestyret 17/17 den arkivsak 2016/ Fondsnavn Tydal landbruksutdanningsfond. Styret har sete i Tydal kommune. 2 Tydal formannskapet er fondets styre. 3 Fondets midler tildeles som stipend til ungdom registrert bosatt i Tydal som videre utdanner seg innen landbruk til og med universitetsnivå. Med landbruk menes jordbruk, skogbruk og utmark. Tildeling til en enkelt søker pr år begrenses til kr 5.000,- Stipendet tildeles en gang i året etter offentlig utlysning. Søknadsfrist fortrinnsvis 1. februar. 4 Rådmannen i Tydal gjør enkeltvedtak i forbindelse med tildeling av midler. Vedtak refereres fondsstyret. 5 Fondets regnskap inngår som en del av Tydal kommunes regnskap og føres og revideres som dette 6 Fondets kapital holdes særskilt rede på i kommuneregnskapet, og står på egen bankkonto. Rentemidler tillegges fondskapitalen. 7 Tydal kommunestyre vedtar fondets vedtekter. Eventuelle vedtektsendringer fremmes for kommunestyret etter forslag fra fondets styre.

50 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 164/006 Arkivsaksnr: 2018/231-2 Saksbehandler: John Inge Sirum Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 28/ Søknad om konsesjon Gnr 164, Bnr 6, søknad om konsesjon. Rådmannens innstilling I henhold til lov av 28. November 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom m.v, innvilger Tydal kommune søknad om konsesjon til Bjørn Gabrielsen og Heidi Katharina Laier på erverv av eiendommen «Hilmo» Gnr 164, Bnr 6. Saksopplysninger Tydal kommune har mottatt søknad om konsesjon fra Bjørn Gabrielsen og Heidi Katharina Laier om kjøp av eiendommen «hilmo» Gnr 164, Bnr 6 i Tydal kommune. Kjøpere er: Bjørn Gabrielsen og Heidi Katharina Laier. Overdrager er: Ole Henrik Grytbakk. Formålet med ervervet er landbruk og bosetting. Hos er eiendommen registrert med 67 dekar dyrket mark og innmarksbeite, 390 dekar skog, og 415 dekar annet areal. I alt 870 dekar. Det er jaktrettigheter knyttet til eiendommen. Bygningsmassen på eiendommen består av:

51 Våningshus 100 kvm. Byggeår 1954 Redskapshus 135 kvm. Byggeår 1991 Seterhus 30 kvm. Byggeår ukjent tilstand middels tilstand middels tilstand middels/dårlig Konsesjonssøkerne ønsker å kjøpe eiendommen til bolig og landbruksmessig produksjon. Søknaden gjelder derfor ordinær konsesjonsbehandling etter konsesjonsloven. Vurdering I konsesjonslovens (Lov nr. 98: lov om erverv av fast eiendom står det følgende) 1 går det fram hva lovens formål er: «Loven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behov for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen» Konsesjonslovens 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) omhandler forhold av betydning om konsesjon skal gis: «Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det oppstår sameie i eiendommen eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som yrket sitt i landbruket. Første ledd og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsforhold og husforhold.

52 Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som ett korrigerende moment.» Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Den avtalte prisen er under Prisvurdering ikke aktuelt. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området eiendommen. Konsesjonssøkerne vil tilflytte eiendommen og bebo den. Dette vil ivareta hensynet til bosetting i området. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Eiendommen vil bli drevet som i dag. Jorda og bortleid og ny ønsker å drive i skogen selv. Dette er påregnelig drift for denne typen eiendom. Driftsmessig er dette en god løsning. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjonssøkerne har erfaring som snekker og noe erfaring fra skogsdrift. De ansees skikket til å drive eiendommen. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Sett i lys av momentene nevnt ovenfor, er ervervet tilfredsstillende når det gjelder ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konklusjon Konsesjonssøker Bjørn Gabrielsen og Heidi Katharina Laier, søker om konsesjon på eiendommen «Hilmo» Gnr 164, bnr 6 i Tydal kommune. Formålet er bosetting og landbruk. Konsesjon innvilges. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i Trøndelag i samsvar med forvaltningsloven. Klagen skal være skriftlig og sendes Tydal kommune, kultur og landbruk, innen tre uker fra melding om vedtak er mottatt.

53 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2018/206-2 Saksbehandler: Mari Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/ Stugudal Bedriftsnettverk - søknad om tilskudd, prosjekter og tiltak 2018 Rådmannens innstilling Stugudal Bedriftsnettverk SA innvilges kr ,- til gjennomgang av framtidig organisering og utvikling av reiselivet i Tydal, samt etablering av bookingtjeneste for reiselivsnæringa i Tydal. Vilkår for tilskudd: Organisasjonsform må avklares, det må etableres og bemannes et kontor der utvikling, formidling, koordinering og «pakking» av tilbud for reiselivsbedriftene i hele kommunen ivaretas, det må etableres/anskaffes hensiktsmessig bookingsystem og finansiering og drift av kontoret må beskrives. Vilkår og utbetaling i henhold til standardvilkår for næringsfondet, med regnskap og sluttrapport. Tilskuddet belastes næringsfondet, ansvar Saksopplysninger Stugudal Bedriftsnettverk søker om tilskudd på kr ,- til prosjekter og tiltak Stugudal Bedriftsnettverk SA ble stiftet i 2016 av bedrifter på Stugudal. Det ble gjennomført en forstudie, med tilskudd fra Innovasjon Norge. Konklusjonen i rapporten fra forstudien anbefaler en videreføring til forprosjekt. De har vist seg vanskelig for de aktuelle bedriftene å fremskaffe kr ,- for å utløse tilsvarende beløp i tilskudd fra Innovasjon Norge til å gjennomføre forprosjektet. En gjennomføring av forprosjektet under disse forutsetningene vil derfor ikke være realistisk. Nettverket ønsker likevel å videreføre prosjektet, der utredning av en ny permanent organisering for framtidig drift og utvikling av reiselivet på Stugudal vil være en viktig oppgave.

54 Det søkes om tilskudd til følgende tiltak/delprosjekter med kostnadsramme: 1. Konsulentbistand/ekstern rådgivning/tilrettelegging kr Kompetanseutvikling, eksterne kostnader kr Markedsføring/synliggjøring kr Egeninnsats kr Totalt: kr Gjennomgang av framtidig organisering av reiselivet og utviklingen på Stugudal. Skape en solid utviklingsorganisasjon som reiselivet på Stugudal kan basere seg på. Utredning av behovet for tilførsel av kapital og eierinteresser. Vurdere organisasjonsform. Etablere et kontor på Stugudal med en bemanning på minst en stilling i utgangspunktet for løpende drift av kontoret. Hovedoppgaven ved denne stillingen/disse stillingene vil være utvikling, formidling, koordinering og «pakking» av tilbud for bedriftene. Grunnlag for bedre kapitaltilførsel til Stugudal generelt og reiselivet spesielt. 2. Behovet for kompetanseutvikling er viktig og bør heves på flere områder. Det gjelder det reiselivsfaglige, men også økonomi og kvalitetssikring. 3. Systematisk posisjonering med en felles profilering for alle bedriftene er viktig. Utvikle hjemmeside og konkrete tiltak for synliggjøring i Stugudal. 4. Alle tiltakene betinger en omfattende egeninnsats fra medlemmene. Spesielt vil dette gjelde styret. Vurdering 1. Søker tar et viktig initiativ for å løfte og tilrettelegge for reiselivsnæringa i Stugudal. Ved å skape en slik utviklingsorganisasjon med samtidig å etablere et kontor for booking og koordinering av reiselivsarbeidet med minst en ansatt, bør hele kommunen ses under ett og ikke bare reiselivet på Stugudal. Det vil lette og avlaste næringsaktørene ved å få en booking-enhet som har oversikt over de enkelte tilbyderes kapasitet og kan skreddersy opplegg og sette sammen pakker. Med denne funksjonen på plass vil det være enklere å markedsføre konkrete pakkeløsninger og reiselivstilbud. En slik organisering kan bidra til å gjøre jobben for nyetablerte enklere. 2. Det ble i formannskapsmøte 12. februar innvilget kr ,- til kompetanseheving i næringslivet i Tydal. Stugudal Bedriftsnettverk og andre næringsaktører står fritt til å komme med innspill til bruk av disse midlene. 3. Systematisk posisjonering i markedet med felles profilering som gir ringvirkninger for alle aktører er viktig. Tydal kommune jobber med felles profilering gjennom hele bygda, og dette må ses i sammenheng med eventuelle «lokale» tiltak og tilpasninger. Stugudal Bedriftsnettverk har tidligere fått omdisponert midler til dette formålet, og det foreligger

55 en plan for bruk av disse. Tydal kommune inviterer Stugudal Bedriftsnettverk til å komme med innspill til felles markedsføring/synliggjøring i kommunen. Tydal kommune legger mye ressurser i vedlikehold og videreutvikling av hjemmesiden sylan.no. Dette er et gratis tilbud til næringslivet i hele kommunen og aktørene har mulighet til å påvirke innhold og utseende på siden. Administrasjonen ser ikke behovet for å utvikle en ny hjemmeside som vil være både tids- og kostnadskrevende når tilbudet sylan.no finnes. Administrasjonen finner arbeidet med å etablere og skaffe et godt bookingsystem (under pkt.1) som et langt viktigere område å prioritere for å kunne løfte næringen i riktig retning.

56 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Mari Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Hurtigladestasjon el-bil Vedlegg: Enova - Søknad om støtte til hurtigladestasjon Enova - Informasjon og generelle krav Enova - Tilsagn om tilskudd til hurtigladestasjon Avtaleforslag ladestasjoner i Tydal Kostnadsoverslag hurtigladestasjon oppdatert Ortofoto mulig plassering av hurtigladestasjon Rådmannens innstilling Tydal kommune tar initiativ til etablering av hurtigladestasjon med 2 hurtigladere og 2 doble mode 3, type 2 AC-ladestasjon i Tydal. Tydal kommune stiller kostnadsfri bruksrett til p-plasser og tomteplass knyttet til installasjonen av hurtigladestasjon i hele avtaletiden. Leverandør som blir valgt skal ha prosjektansvaret. Tydal kommune skal i avtaleperioden ikke påføres driftskostnader ut over ordinær drift som snørydding, renovasjon, rengjøring av plassen og ukentlig visuell tilsyn av anlegget. Tydal kommune bevilger inntil kr ,- til etableringen. Belastes næringsfondet.administrasjonen jobber med ekstern finansiering fra aktuelle næringsaktører.

57 Saksopplysninger Saken var satt opp som sak til formannskapet Saken ble enstemmig utsatt til 19. mars. På grunn av fortsatt manglende opplysninger ble saken utsatt til 16. april. Enova ønsker å gjøre elbilen til reelt alternativ for flere, og støtter nå bygging av hurtigladestasjoner i kommuner hvor det finnes færre enn to hurtigladere fra før. Støtteprogrammet skal bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren ved å legge til rette for varige markedsendringer innen ladeinfrastruktur og økt kjøp av elektriske kjøretøy. For å realisere dette tilbyr Enova investeringsstøtte til ladestasjoner slik at bilister i alle kommuner kan få tilgang til opptil to lademuligheter for likestrøm- og vekselstrømlading. Det finnes tre ulike hurtigladestandarder, og Enova støtter kun hurtigladere som har alle tre standardene. Enova lanserte i september 2017 programmet som gir støtte til utbygging av ladeinfrastruktur. Investeringsstøtten vil bli gitt til etablering av hurtigladere, men ikke støtte til drift. Støtten blir gitt fortløpende og etter førstemann til mølla prinsippet. Med bakgrunn i dette valgte administrasjonen å sende en søknad, uten at behovs- og totalvurdering var gjort. Tydal kommune har fått tilsagn på kr ,- i støtte til to hurtigladere. Støtten gis som bagatellmessig støtte. Enova dekker 40 prosent av godkjente investeringskostnader, med en øvre grense på kr ,- per hurtiglader. Prisantydning 2 ladepunkter ,- Mulig medfinansiering leverandør ,- Enovatilskudd ,- Finansieringsbehov ,- I denne prisantydningen inngår det at leverandør har prosjektansvar og stiller som garantist for at prosjektkostnaden/finansieringsbehovet ikke øker. Prosjektansvarlig har ansvar for all service og vedlikehold av ladeutstyr. Prosjektansvarlig eier rettighetene til inntektene fra ladestasjonen og har ansvar for administrasjon og sluttkundens betaling av lading ved ladestedet. Tydal kommune skal forestå ordinær drift som snørydding, renovasjon og rengjøring av plassen. Tydal kommune er ansvarlig for ukentlig visuell kontroll av ladeutstyret. Viser til vedlegg for ytterligere opplysninger. Vurdering Ordfører og sektorleder næring og landbruk hadde høsten 2017 et møte med Coop Tydal og Tydal Bil-elektro om etablering av hurtigladestasjon i Ås i Tydal. Coop Tydal ga lovnad på tomt (i umiddelbar nærhet til trafo stasjon), som kan disponeres til formålet på baksiden av butikken. Nye opplysninger fra potensielle leverandører tilsier at en hurtigladestasjon må plasseres lett

58 synlig og tilgjengelig fra FV 705. Det er derfor forslag om plassering på øst-enden av Servicebygget (se vedlagt kart). Ved en eventuell behovskartlegging vil det være naturlig å se på andre mulige lokalisasjoner som Græsli og Stugudal. Årsaken til at det er innhentet pris i Ås, er nærhet til trafostasjon og at Trønderenergi våren 2018 skal oppgradere denne stasjonen. Plassering på andre steder med lengre avstand til trafostasjon vil medføre økte kostnader i form av økt anleggsbidrag. Behovet for en hurtigladestasjon i Tydal er uklart. Administrasjonen har fått signaler på at nabokommunene er i gang med planlegging/bygging av ladestasjoner og det kan være en faktor som påvirker behovet i Tydal. For Tydal kommune vil en etablering av ladestasjon være et virkemiddel til å trekke flere mennesker til kommunesenteret. Ladestasjonen vil kunne bidra til at veifarende besøker bedriftene i dette området og det er derfor viktig at denne blir liggende sentralt med gangavstand til disse. Den foreslåtte plasseringen ivaretar dette. Med bakgrunn i totalvurderingen anbefales det å bevilge midler til et kommunalt prosjekt hurtigladestasjon for el-bil i Tydal.

59 Søknadom støttefra Energifondet Program Navn Arkivkode Referanse Innsendt Lademfrastruktur for elbil :32 SOK/PRTRPORT/LADINFEL3 Søker Firma Firmanavn Organisasjonsnummer 1 Besøksadresse Besøksadresse i Postnummer Poststed Eire»; Postadresse Postnummer Poststed Eríninistrativkontakt Navn Prefrks Telefonnummer Epostadresse TYDAL KOMMUNE i-tydalsvegen TYDAL 7590 TYDAL Heidi Horndalen heidi.horndalen@tydal.kommune.no Tittel Tittel Prosjektlokalisering Sammendrag _ Hurtigladestasjoni TydalKommune SøreTrøndelagl Tydal TydalKommuneønskerå få etablerten hurtigladeribygda.i dagkjennervi ikketil at det finnes noehurtigladetrlbudpå strekningenstjørdal-rørostydalliggermidt mellomdissemedca80 km til hveravdissekommunene.tydaler en storhyttekommunederflertalletav hytteeiernekommer fra Trondheim.Detteer en storgruppesometterspørladestasjoni Tydal,for å kunneha mulighet til å kjøreelbiltil hytta. Prosjektplan Oppstart Prosjektslutt Side1av 3

60 Prosjektorganisering Hvemskalsignere? Navn Heidi Horndalen Telefon Hvemskalrapportere? Navn Mari Evjen Telefon Prosjektkostnader Total kostnad Referansekostnad Merkoslnad Fundament Prosjektering Prosjektoppfølgning, byggeledelse Kjøpogmonteringav utstyrtil Iadepunkt Kommunikasjonsog betalingsløsninger Kabelframføring ogoppgraderingeller etableringavnødvendigtransformator Skiltingogoppmerking,samt nødvendigbeskyttelsemotpåkjørsel. vannogvind Totale kostnader 1ooo000 o i Finans Maksstøttefra Enova Prosjektets kontonummer Vedleggtil søknaden FII Skjema_bagatellmessig_støtte_Enova.pdf ProsjektbeskriveIse_Enova.pdf elbilladestasjondocx Egenerklæringsskjemajnovapdf Størrelse 315,02 KB 773,44KB 69,52 KB 252,03 KB Side2 av3

61 Søknadener sendt inn av Navn Mari Evjen Epostadresse Telefonnummer Side3 av3

62 Kvincring Side I AV1 Kvittering Dm søkwader Nasendt Inn [H behandlmg Kwuenngen er sendt pa epost vedspavsmal amdennesaknaden, lakonlaklmedenova Svaver pam PvogvamLadeznrvasnmmnvoremn Send!"2109,2017 Sake: Tlllel TYDAL KOMMUNE Vedlegg til søknaden Humgladestasjon rryømkommune - ProsjekLbesI<rwelse,Enova.pdf[773,44 KB] - skjema_bagalellmessig_staue_enova pdf[3v5.o2 KB] - Egenevk\avingssk]ema_Enova.pdf[Z5103 ka] - elbilladeslasjumclucx [$9.52KB] Program Lzdemhasuukmr for EWII Trengerdu hjelp? Enovas radgwnmgsuenesle er beuewl 081:045:00pa hverdager Kunlakt oss påur eee/aeeuer svarer@en0va.no, eller hrukchat: STARTCHAT hllps://s0knad.cnn\'a.no/k\inering.aspx'3id:a3::di'87d-9cdc-46fd-albe 7cb6b1?1a33lc

63 ENOVA Skjema for mottatt støtte bagatellmessig Innrapportering av mottatt bagatellmessigstøtte siste 3 regnskapsår for firrna. Det gjøres oppmerksom på at støtte gjelder på konsernnivä, altså for konsernet som helhet. Innrapporteringen gjelder firma: (skriv inn firmanavn) Del 1Innrapportering av engangsstmte Identifikasjon av støtte Støttebeløp(NOK) Dato (støttegiver/navn på støtte) Ingen støtte Del 2 Innrapportering av kontinuerlig støtte Identifikasjon av støtte Støttebeløp(NOK) Periode (støttegiver/navn på støtte) Ingen støtte 1

64 Erklaeringensigneres av administrerende direktør, finansdirektør eiler økonomisjef. Den gjelder for foretaket og eventuelle andre seiskaperdet har konsernrelasjon med. Sted / dato m n Morfhz if fimt- mai Økonomisjef Z

65 Egenevk\. nng5sl<;ema Yor søknad amsmilemetablcrmg avm.mg\ader E N ndu( cehe skmenece>ievs><a\ Mlesutavsekev Status Nr Beskrivelse Bekreftelse (ia/ne-) Q I Hurhyaderen munmeussmve delekmske standards! mmbeskreveh Dmxvamtekxren h Q 2 Ulbyggmgugdnflvllslqewhenhmdmg;e\denfleregeh/ark Ja O 3 Instaflasjun asnkabllng wvoretas Isamavbewd medkvahfiserte fagfiflk somkandakumenleve avheldel h Humghderen 50melableres medheme haenava VHvw'annog» Q 4 samsvav medvmurseznmgenei urayamlekslen.mms! 2Avsnev mmmu Ja O 5 Kastnadmppseth henhwdtflnppgwttlnndelmg \prugvamkvflerlerer vedhgi,3 0 5 UlFyltcg;Igner\slqemafovbagaleflmesxlgslwlleervedlagl m O Q v Pmxgektheskvwelse m:mm;max erumdgveaxagx B Vwhekreflevazhurl\g\adevenvflvaerelevdxgulbygdagxdruflmnenll maueuemamnama Enova m Signering

66 Prosjektbeskrivelse Støttetil ladeinfraslruktur ENOVA Skriv kart. Husk å laste ned, lj/lle ut og legge ved obligatoriske vedlegg. Presentasjon av søker gtbeskr/velse av selskapetsbeliggenhet, antall ansatte, selskapsstruktur,nrarkedss/tuayon,historikk, økono/m, nøkkeltal/og bakgrunnfor prosjektet. Oppgi om laderen skal etablerespå e/d eller leid grunn. Tydal Kommune.Ca. 120ansatte.Laderenskaletablerespå leidgrunn- avtaleok. Kort beskrivelse av hurtigladeren som kan offentliggjøres ved evt. vedtak om støtte Fyll ut: Koordinater(evt. adresse)til laderenslokasjon(kart somviserplasseringleggesved): X:69933B6.77l Y: Adresse: Tydalsvegen 82 installert effekt: 50 kw Kcntakttyper: Trippelstandard hurtiglader. AC 22 kw, DCChademo, DCCombo Antallkjøretøysomkanbetjenæparallelt:2 Kapasitet i strømnett Beskr/vkl' evt. behov for akt kapas/tet l hhv. eget og overl/ggendestrøninett. Hvis tie/mv /or økt kapasitet 1 over//ggerzdestromnett må kontakt med lokal nettleverandarog evt. beløp for an/eggstmragdokumenteres(tr/bud, køp/ av efpøst el). Ladestasjonener tenkt plassert i umiddelbar nærhet til ny trafostasjon eid av Trønderenergi.. Prosjektering; ,» Planlegging. o Kjøp og montering av utstyr til ladcpunkt. inklusive kommunikasjons- og belalingslnsninger: : AC slolpe 2x2Z kw, hurtigladcr DC, hurtigladct DC - Kabelfremfming ogoppgradering ellerclableringavnødwndigtransfer-inntar (inkl.anleggsbidrag): ,-.Pullerterforan ledere.fordelingsskapmedvei-nog sikringer.kabler I v Fundamentenng.skilting og oppmerking. samt nødvendig beskyttelsemot påkjørsel. vann og vind; Leskur 7.2m. skilting og oppmerkingavplassene Prosjckroppfnlgingfbyggelcdclsc:Tydal Kommune i samarbeidmed leverandørsom blir valgt. Kommunen vil gåut til treaktuelleleverandørerfor å innhentetilbud.

67 Prosjektfinansiering Beskrivhvordan prosjektet skal finans/eres(inkl. omsøkt:følte fra Enova). Delte kan feks. bestå av egenkapital, egeninnsatssom oppgitt i prøsjelrtkostnaderog/eller lån. Sumprasjeldfinanflering må samsvaremed sum prasjektirastnad. Finansieringsplan:Tydal Kommunekr ,- omsøkt støtte fra Enovakr Prosjektorganisering og drift Gi en kart oversikt over prøsjektargankefing, inkl. undeneverandørerog evt. prasjektpartnere. Muntlig tilsagn på bruk av tomt fra CoopTydal BA.SamarbeidmellomTydal Kommune,Coop Tydal og Tydal Bíl~elektroom snøryddingosv. Tydal Kommunevil be om tilbud fra tre aktuelle leverandører. Tydal Kommunevil inngå en avtale med Trønderenergiom strøm. Obligatoriske vedlegg til søknaden Prosjektbeskrivelseiht. mal (egen mal kan ikke benyttes) 1 Signert egenerklæringsskjema 2 Utfylt skjema for tidligere mottatt bagatellmessigstøtte 3 Evt. andre vedlegg (regneark må vaerei excel-format) Som hovedregel vil mangelfulle søknader bli avvist. 2

68

69 ENOVA Informasjon og generelle krav Infonnasjon om statsstøtte Støttefra EnovafallerinnunderEØS-avtalensdefinisjonav statsstøtte.eøs-avtaleninneholderet genereltforbud mot statsstøtte for å hindre konkurransevridningog negativ innvirkning på samhandelen i EØS-området. Det er flereunntakfra detteforbudetsomgjørat statsstøttelikevelkantillatesderdeter nødvendig, foreksempelforå beskytte miljøet eller fremme investeringer i forskning og utvikling. Forat støtteskalvaerelovligmådenentengodkjennesav EFfAsovervåkningsorgan (ESA)ellerdekkesav en av unntaksbestemmelsene l Qet :ilniiiileligegiiigpetiiintaket. godkjennes av ESA Støttebeløp som overstiger 15 millioner euro må alltid Vilkårfor statsstøtte Statsstøttekanbarelovligtildelesnårstøttener en forutsetningforå oppnåmåletfordenaktuelle støtteordningen. Enova kan bare støtte prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten støtte. Det er avgjørende at søker sender inn søknaden om støtte før prosjektet er besluttet gennomført, igangsatt eller at søkerpåannenmåteharforpliktetsegtil å gjennomføreprosjektet.i tilleggvilenovagjøreen konkret vurderingav omstøttener nødvendig.hervil Enovaleggevektpå nvasomer søkersalternativtil å gjennomføre prosjektet, og hvorvidt prosjektet er lønnsomt uten støtte. Støtten skal være knyttet til merkostnadene ved å velge en mer miljøvennlig løsningenn alternabvet. Støtten vil værebegrensettil å dekkeen andelav dissekostnadene. Maksimaltstønenivåer definerti statsstntteregelverket oger blantannetavhengigav formåletmedprosjektet, virlæomhetensstørrelse og valgt teknologi. Støttenivået kan være ytterligere begrenset i Enovas programmer. Vilkåreneforstatsstøtter strengtregulert,ogdersomstøttetildels ulovligskaldenkrevestilbakei sinhelhet. Kravenei Enovasprogrammerog Enova saksbehandlingsprosess skalivaretaat allevilkårenei regelverketer oppfylt før støtte tildeles. Søker har plikt til å oppgi relevant og riktig informaqon. Annen offenflig støtte Dersomprosjektetmottarstøttefra andreoffentligeordningerellertidligerenarmottattstøttefra Enova,mådette vurderesoppmotlovligstøttenivåi statsstøtteregelverket. Dettegjelderbådedirekteøkonomiskstøtte,menogså 1 l

70 andreøkonomiske fordeler,somforeksempeltomtekjøptil undermarkedsprisellersubsrdierte lånfra en offentlig alrmnsøkaerafisvarligforairrforrnereeriovaornslikstøtte.søkerrnáoçáinfornieeirrovadersorndetersøkt omellerdete' planlagtå søkeomslikstøttetilproqektet. Taushetsplikt og publisering Enovasansatte har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven, og alle søknader blir behandlet fortrolig. Alletilsagnomstmebliroflentfiggjorl nåvarhjemmes'de. Herframkommer snmemonakas navn, innvilget større ogforventetenergi-,klima-elle' effekuesultat. All hldelt søtt: over euro vil bli publisert i det nas onale rgistgret lqr statsstgflg. llegineret inndwolder blant annet støttemottakers navn, organisasjonsnumme, type virksomhet, støttebdøp, uldelingmdspunkt og hva deter gittstøttetil. Generelle krav til søker og prosjektet Forå kunnesøkestøttehosossmåsøkervaareregistrerti norskforetaksreglfler. Prosjektetdet søkesstøttetil mårealiseresi Norgeellerinnennorskøkonomisksone.Enovalen ogsåstøtte proqekterpå skipdersomskipeter registrerti NISellerNOR.Enovakanogsåstøtteprosjekterpå skipsomseiler underandreflaggomminst1/3 av skipetsanløper lil norskhavndler äcipetoperererminsl1/3 av lideni Norge og/elleri norskøkonomisksone. Eriavastater ikkevirksomheter someri økonomiskevanstelighexer dia ståri (areforå bliinsolveitt. Merinlormasjonomdet rettsligegrunnlagetforenova støtteordninger finnerdupåwww enovg no esa. 2

71 ENOVA Investeringsstøtte Om virkemiddelet Investeringsstøtte kan gis til prosjekter som gir en miljøgevinst sammenliknet med en alternativ investering, og det er en merkostnadforbundetmed å ta i brukden mer miljøvennligeløsningen. Lønnsomheten i et prosjekt blir vurdert gjennom å beregne netto nåverdi og internrente for prosjekteti henhold til metodikkenbeskreveti statsstøtteregelverket. Maksimal støtteandel er begrenset av statsstøtteregelverket. 1 noen av Enovas program er støtteandelen lavere enn det statsstøtteregelverket tillater. Støtten som et prosjekt kan få vil uansett være begrenset oppad til det beløpetsomer nødvendigfor å oppnåen positivnetto nåverdi. Støtteberegning Maksimalstøttesatser angitt under hvert enkelt program. Enova kan bare støtte proqekter som ikke ville blitt realisert uten støtte. Det skal søkes om det beløpet som kreves for å kunnebesluttegjennomføringav prosjektet.innvilget støtte kan bli lavereenn beløpetdet er søktom, og søknaderkan bli avslått När støttebeløpeter vedtatt, er det ikkeanledningtil å oppjusterebeløpetsom følgeav endringer i prosjektet eller økte kostnader. Enova vurderer lønnsomheten til prosjektet basert på realistiske forutsetninger. Avkastningskravet skal være i tråd med det som er brukt for tilsvarende prosjekter hos søker eller altemativt selskapets avkastningskrav. Dersom søkerikke kan begrunneog dokumentereavkastningskravet,vil Enovaleggetil grunndet avkastningskravetsom er normalt for bransjen. Enovagir ikke forhåndstilsagnom støtte. Godkjente kostnader Merkosmader Enovagodkjennerkun merkostnadenesøkerhar for å oppnåmiljøgevinstenved prosjektet.søkermå redegjørefor hva som er alternativet til å foreta investeringen det søkes støtte til. Kostnadsforskjellen mellom den ønskede investeringenog alternativetutgjør merkostriaden. Prosjektregnskapetskal kun belastesmed kostnadersom er direkte knyttet til gjennomfønngenav prosjektet. Det er en forutsetningfor støtte er at investeringener balanseførti regnskapettil ülskuddsmottaker.dettegjelder også dersom investeringen er finansiert gjennom en leasingavtale. 1

72 Personalkostnader for egneansattesomer sysselsatti prosjektetkan godkjennes,så fremt kostnadeneer godkjentfor balanseføringav selskapetsrevisor/regnskapsfører.kostnadenskal beregnespå sammemåte somfor tiisvarendeprosjekteri selskapet.timesatsenskalikke inkludereet elementav fortjeneste. Kushiader som ikke godkjennes Enovagodkjennerikke kostnaderog forpliktelserpåløptfør søknadstidspunkteteller etter avtalt sluttdatofor prosjektet. Enovagodkjennerhellerikke finanskostnadereller valutakostnader. Kostnaderfor revisorbekrefteiseav prosjektregnskapetkan ikke inkluderesi proáektregnskapet, Enovagodkjennerikke uspsifiserte kostnadsposter,hellerikke sekkepostfor uforutsettekostnader.hverenkelt spesifisertkostnadspostkan risikojusteresfor å sikreet mest mulig korrektkostnadsgrunnlag.nivå på eventuell risikojusteringskalbeskrivesi søknad. Merverdiavgiftpå innkjøptetjenesterinngårikke som en del av godlqentekostnaderfor virksomhetersom er registrerti merverdiavgiftregistereteller mottar merverdiavgifikompensasjon. 2

73 Gyldigfra Programkriterier Iadeinfrastruktur for støtte til for elbil Formål Støtteprogrammet skal bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren ved å legge til rette for varige markedsendringerinnen Iadeinfrastrukturog økt kjøp og bruk av elektriske kjøretøy. For å realiseredette tilbyrvi investeringsstøttetil ladestasjonerslikat bilisteri alle kommunerkan få tilgang til opptil to lademuligheterfor likestrøm- og vekselstrømlading. lfirkerniddel og støttenivå Virkemiddel: Investeringsstøtte Støtten gis som bagatellmessigstøtte. Regleneom bagatellmessigstøtte følger av Kommisjonens forordning nr (2013) som er gjort til norsk lov gjennom forskrift av nr Enovavil støtte maksimalt40 prosent av godkjente investeringskostnader,oppad begrensettil kroner per hurtiglader, Kvalifikasjonskriterier Søker 1. er en aktør som ønskerå etablereoffentiig tilgjengelig hurtiglader(e). Bådeoffentlige og private aktører kan søke støtte, men virksomheten må være registrert i norsk foretaksregister. 2. kan samarbeide med andre aktører, men én søker skal stå som hovedansvarlig. 3. må ha tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne oppfylle kontrakten. I dette ligger at virksomheten må ha tilstrekkelig kapital til sin normale drifl og tilstrekkelig finansiering av prosjektet, inkludert driftsfasen. 4. må bekrefte at virksomheten ikke vil overstige grensenfor bagatellmessigstøtte ved tildeling av omsøkt støttebeløp. Grensen er Euro over siste tre år. Prosjekte! 1. gjelder etablering av såkalt trippelstandard hurtiglader. Det finnestre ulikenurtigladestandarder,og Enova støtter kun nurtigladere som har alle tre standardene. Omen kommunehar minstén av hver standardkan Enovastøtte e'ntrippelstandardhurtiglader;om kommunen 1

74 manglermina e`nav de tre standardene, kanenovastøtteto mppelstandardhurtigladere.foren oversiktover hvilkekommuner dettegjelder,segr. Prosjektet kanogsågâutpåä komplettere eksisterende ladere slikat dentekniskespesifikasjonen oppnås.dersomenovamottarfleresøknader innensamme kommune,vil vi behandlesøknadenei den rekkefølgede er kommet inn. 2. skalvære ferdigutbygdog i driftinnen12 månederetter vedtakfra Enova.Forsinketdriftsstartkan medføretilbaketrekkingav støtte. 3. kan ikkemottastøttefra andreoffentligeaktøreri tilleggtil Enova. Tekniskekrav Søkerstårfritt til å spesifiserehurtigladerne,mensomminimumskalfølgendelademulighetertilbyspå sammeladestasjon: o o o Ladepunktfor AC-ladingmedminimum22 kw effektsomtilfredsstillerstandardenei NEKEN :2011 og NEKEN :2002 Ladepunktfor DC Chademomed minimum 50 kw effekt, basert på protokoll1.0 eller nyere og somtilfredsstillerstandardeniec :2014 Ladepunktfor DCCombomed minimum50 kw effektsomtilfredsstillerstandardenneken og NEKEN :2014 Det tillateselfektdeling mellomladepunktene,men det skal kunne foregå ladingfra minst ett DC-punkt og et AC-punktsamtidig.Minimumtilgjengeligkapasitetil ladepunkteneskalvære 50 kw. Laderne skalværetilrettelagtfor brukerbetalingfra det tidspunktladestasjonensettesi drir.det skaletableres såkaltdrop-inløsningsomsikreralletilgangtil ladinguavhengigav evt. etablertavtaleforholdmed operatør.manskalkunnebetalefor drop-inladingmedallmenttilgjengeligebetalingsmidler som kontant,bankkortellermobiltelefon.løsningeneskalvære tilgjengeligeogsåfor utenlandskekorteller telefonabonnenter. Knv tll drlfbperlode Hurtlgladefnesometableresmedstøttefra Enovaskalvære i driftog i samsvarmedkntenenei minst 3år etter driltsstart.dersomavviklingskjerfør dennetiden,ellerat de ikkedriftessomforutsatt,kan Enovakreveheleellerdelerav tilskuddetilbakebetalt. filfredsstillendedriflskvaliteter et kravfor tildeling,og Iademeskalha minst97 prosent ulgjengelighetlopnetid. Alleladerneskalkoblesoppmotdatabasenfor ladepunkti Norge(NOBIL)fra det fidspunktladepunktet blir satt i drift. Knv tll søknaden Søkermå fylleut malerog leggeved obligatoriskevedleggtil søknadensomgir Enovatilstrekkelig infonnasjon tilå behandlesøknaden. l utgangspunktetskal det sendesinn en søknadper hurtiglader,unntaketer dersomdet skal etableres to trippelstandardhurtigladerepå samme lokasjon.i sliketilfeller kan det søkesom støtte til to hurtigladerei sammesøknad. Søknadermed manglendedokumentasjonvil somhovedregelbliavvistog søkermå da sendeinnny søknad.dersomman må søkepå nyttvildet væredet nyesøknadstidspunktet somgjelderhvisdet er fleresøknaderfor sammekommune. 2

75 Det forutsettes at internkontroll og driftsoppfølging ivaretas og dokumenteres av kompetent personell med formell kompetanse.søkerenkan velge å støtte seg på andre foretals kapasitetfor å oppfylle kravet til tekniske og faglige kvalifikasjoner. lnvesteringskosmaderskal spesifiseresi følgende kostnadsposter: Prosjektering Kjøp og montering av utstyr til ladepunkt, inklusive kommunikasjons-og betalingsløsninger Kabelfremføringog oppgraderingeller etablering av nødvendigtransformator (inkl. anleggsbidrag) Fundamentering,skilting og oppmerking, samt nødvendigbeskyttelsemot påkjørsel,vann og vind Prosjektoppfølging/byggeledelse Søknadensendesinn via Enovaselektroniskesøknads»og rapporteringssentersom dere finner på sgnagc- Qva n_c,her finner dere også malverket som skal fylles ut og lastes opp som vedlegg til søknaden. 3

76 ENOVA mow.sr Posnmks mo Yorgarden Tydal kommune N7437Tl10NDHE\M AS n., aoo:9oo3/ fax GÅ TVDAL pn no avgnr mm: vs.ref: om; len Avkivknde: 1: nd2o17o729z9 Heidiwoman" SDK/VRTRPORT/LADNNFEL3 snuzm7oa7c37 Tilsagnom tilskudd til Hurtigladestasjoni TydalKommune: Ladeinfrastrukturfor elbil Vi har gledenavå oversendetilskuddsbrevetfor prosjekthurtigladestasjoni Tydal Kommune:Ladeinfrastrukturforelbilmedreferansenummer17/7037 Vi berom at referansenummeretoppgisi all korrespondansemedenova. Vedlagtfølgerto tilskuddsbrevvi berom at ett eksemplarsigneresog returnerespr post innen28dagerfra dette brevetble sendt Enovagodtarikkeelektroniskekopi avtilskuddsbrevet.detandretilskuddsbrevetsigneresog beholdesavdere. Fremdrifts-og regnskapsrapportering, samtanmodningom utbetaling,gjørespå vårenettsiderwwwenova.nen/rapportering. Det er kun den som er oppgitt som tilskuddsmottakers representant i søknaden som kan rapportere på prosjektet Brukernavnet ved innlogging er det samme som e-postadressen (heidi.horndalen@tydal.kommune.no) oppgitt i søknaden. Dersom andreskalrapportere,såkandensom representerersøkergi tilgang ("inviter bruker")gjennomsøknadseog rapporteringssenteretpåvårenettsider wwwenovano/rapportering Betingelserfortilsagneter beskreveti vedlagtedokumenterogvi berom at dere setterdereinn i disse. Enovaønskerderelykketil medgjennomføringenavprosjektet. Medvennlighilsen ENOVASF o Merete Knain Seniorrådgiver Dokumemtl erelektrørusk xrgnen avmow:sra;nmderfmnaehåndxlrrevel xrgnalur Vedlagt følger: [E Tilskuddsbrev Zstk [X] Generellereglerfor tilskuddfra Energifondet E Programkriterier Bygg-og tiltaksliste U V

77 Målestokk 1:1000

78 TYDAL KOMMUNE Arkiv: X01 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Mari Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31/ Oppnevning av hovedkomite 17. mai 2018 Rådmannens innstilling Hovedkomite for 17.mai arrangementet i 2018: Leder: Medlem: Klassekontakt 8. klasse Medlem: FAU leder Medlem: Leder musikkråd Medlem: Leder Tydal kulturforum Saksopplysninger 17.mai arrangementet har gjennom flere år vært organisert på forskjellige måter, med Tydal kommune som ansvarlig. Fra 2018 ønsker administrasjonen i Tydal kommune å overlate arrangementet til skoleklasse(r), der foreldrekontaktene for 8. klassetrinn blir forespurt. Her vil det i så fall bli inngått en avtale mellom Tydal kommune og aktuell skoleklasse med arbeidsoppgaver og honorar. Vurdering Det oppnevnes en hovedkomite for 17.mai arrangementet i 2018.

79 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L13 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Kojedal Hans Runar Sandnes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Reguleringsplan for Kirkvollen industriområde g/br.nr. 181/1, 181/2 og 181/65-1. gangs behandling Vedlegg: ROS-analyse_94 Planbeskrivelse_kirkvollenindustriområde9418 Plankart_rp_kirkvollen_industriområdePlanid _ Reguleringsestemmelser_kirkvollenindustriområde9418 Særutskrift Detaljregulering Kirkvollen industriområde - fastsetting av planprogram Revidert planprogram - detaljregulering Kirkvollen industriområde Innspill/varsel om befaring - vedrørende oppstart av detaljregulering og høring av planprogram for Kirkvoll, deler av gnr/bnr 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4, Tydal kommune - Svar på varsel om oppstart - Detaljregulering med konsekvensutredning og høring av planprogram for Kirkvollen deler av gnr. 181 bnr. 1, 2 og 65 og gnr bnr. 4 - Statens vegvesen Kopi av brev - Fylkesmannens uttalelse - varsel om oppstart - reguleringsplan - Kirkvollen industriområde - Tydal 181/1 Uttalelse til planprogram for Kirkvollen industriområde Merknad til Kirkvollen industriområde - oppstart av reguleringsarbeid - Statkraft Reguleringsplan for Kirkvollen - Varsel om arkeologisk registrering - Sør-Trøndelag fylkeskommune Nea transformator i Tydal kommune - Høringssvar - Varsel om oppstart Kartvedlegg Statnett Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune - vedrørende oppstart av detaljreguleringsplan og høring av planprogram for Kirkvollen, deler av 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4 i Tydal kommune

80 Uttalelse fra Sametingets etter befaring - Reguleringsplan på Kirkvoll 181/1, 2, 65 og 1992/4 - Tydal kommune Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune fremmer saken og legger den ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 5-2 og Rådmannen skal før sluttbehandling i kommunestyret sørge for at planens innhold og fremstilling blir digitalisert og kvalitetssikret, samt at det blir foretatt suppleringer og justeringer. Saksopplysninger Tydal kommune ønsker å legge til rette for næring i kommunen. I den senere tid er det snakket en del om datalagringssentre i landet. Dette er en veldig kraftkrevende industri som krever at en del forhold ligger til rette. Tydal er Trøndelags største kraftkommune og leverer fornybar energi. Klimaet er kaldt og forholdene ligger absolutt til rette for slik type industri i kommunen. Tydal kommune ønsker derfor å legge til rette for dette, og ønsker å regulere et område til dette formålet. Planforslaget: Foreliggende planforslag består av 4 dokumenter henholdsvis: - Planbeskrivelse - Reguleringsbestemmelser - Reguleringskart - ROS-analyse Hensikten med reguleringen er å legge til rette for datalagringssenter i Tydal kommune. Eiendomsforhold Grunneierne i planområdet er g/br.nr. 181/2 Hilde Ragnfrid og Ingebrigt Kirkvold, g/br.nr. 181/1 Leif Kåre Kirkvold og g/br.nr. 181/65 Statkraft energi AS. Planområdet i forhold til overordnede planer: Planområdet er i kommuneplanens arealdel i all hovedsak avsatt til LNFR. Sørlig del av planområdet kommer inn i et område til Statkraft sin grunn som er regulert til næringsbebyggelse. Planen er ikke i samsvar med overordnet plan og det stilles krav om reguleringsplan. Planforslaget medfører ingen omdisponering av dyrkamark. En del av arealet er registrert som dyrkbar jord, men ikke egnet til formålet. Forhold rundt matjord er godt belyst i planforslaget.

81 Planprosessen: Det ble gjennomført oppstartsmøte med plankonsulent Deretter ble det utarbeidet planprogram og varslet oppstart. Etter oppstartsvarselet ble saken og planprogrammet lagt ut på høring og offentlig ettersyn i 6 uker med frist Det var få innspill i denne runden og ingen som påvirket det videre reguleringsarbeidet. Etter dette ble det diskutert om planen krevde konsekvensutredning. Problemstillingen ble diskutert med Fylkeskommunen, og det ble konkludert med at tiltaket ikke utløste noen konsekvensutredningsplikt etter den nye KU-forskriften. Konsekvensutredning er derfor ikke blitt utarbeidet, men mulige følger av tiltaket er godt vurdert i planbeskrivelsen og ROSanalysen. Plankontoret AS har utarbeidet reguleringsdokumentene i samarbeid med administrasjonen i kommunen. Vurdering Planen er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, men samtidig ønsker Tydal kommune å legge til rette for næring i kommunen. Det er derfor fremmet en reguleringsplan som bryter med kommuneplanens arealdel, men som er vurdert til å få minimale følger for helse, miljø og sikkerhet. Det er også liten sjanse for at saken vil gi presedens for senere saker siden dette tiltaket er såpass spesielt og det ikke kan ventes mange lignende reguleringsplaner i fremtiden. Byggeplanene: Arealet er delt opp i flere områder som gjør at det blir mulig for flere interessenter å kjøpe «tomt» på arealet. På den måten sikrer vi at ikke en aktør legger beslag på hele området uten at det er behov for det. Reguleringsbestemmelsene er bortsett fra dette veldig generelle som gir utbyggere rom til å kunne bygge ut fra deres behov. Det skal før byggestart blant annet utarbeides en situasjonsplan til kommunen. Denne skal vise hvordan utbyggingen skal foregå og hvordan andre utbyggere skal kunne bygge ut sine områder i ettertid. Innkommende merknader: Merknadene er vedlagt saken. Sammendrag av innspillene samt vurdering fra plankonsulenten er lagt inn bakerst i planbeskrivelsen. Rådmannen har ingen videre kommentarer til innspillene. Reguleringsbestemmelser: Det er brukt mye tid til utarbeidelse av passende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Datalagringssentre er såpass nytt i Norge og det er lite kompetanse om slike reguleringsprosesser. Det er heller ikke planlagt opp mot en aktør. Dette gjør at det foreligger en del usikkerheter i utarbeidelsen. Utfordringen har derfor vært å finne bestemmelser som på best mulig måte legger til rette for denne type næringsbebyggelse, men samtidig at det ikke skal gå på bekostning av eksisterende næringsaktører og andre interesser i området. Det er også et ønske å få flere aktører inn i område slik at arealet blir fullt utnyttet. Derfor er området oppdelt slik at ikke en aktør skaffer seg eneretten på hele området og bare benytte seg av en liten del.

82 For å hindre innsyn på område og mulig sjenerende utsikt ned mot Fylkesveg 705 er det regulert inn en bred vegetasjonsskjerm fra området og ned mot vegen. For grunneiernes tilgang til skogen for skogdrift ol. er vegen gjennom området sikret gjennom plan. Det samme gjelder eventuelt for allmennhetens tilgang til naturarealene ovenfor industriområdet. Rådmannen mener reguleringsbestemmelsene er godt gjennomarbeidet og tjener formålet med å styre utbyggingen i ønsket retning som også sikrer at arealene blir benyttet på en god måte. Infrastruktur Vann og avløp Arealene skal kobles inn på kommunalt vann og avløp. Opparbeiding av dette er sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Overvann skal håndteres på eget areal. Løsninger for transport av overskuddsvarme løses på hvert enkelt område. Eventuell frakt ut av området skal skje gjennom samme traséen som det graves vann og avløp. Jord-, skogbruk og reindrift: Arealet er i kommuneplanens arealdel registrert som LNFR- område og må derfor vurderes etter Jordlovens 9. Jordloven 9 sier blant annet: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida» I reguleringsområde finnes et areal som er registrert som dyrkbar jord. Dette arealet er dog lite egnet til jordbruk. Dette kan nok vises med at området enda ikke er tatt i bruk. Jordressursene i området er morene og grove jordmasser og egentlig lite egnet til jordbruksformål. Det er likevel i reguleringsplanforslaget tatt høyde for å skave av matjord og benytte denne i opparbeidelsen av grøntområder. På denne måten vil ikke matjord bli nedbygd. Det er også en del datalagringssentre som bygges som containere. Slike vil være av en midlertidig karakter og ikke gi varig nedbygging av arealene. Dette tiltaket kan medføre flere arbeidsplasser i kommunen og muligens tilflytting. Dette er forhold som teller høyt i Tydal kommune og vil etter rådmannens vurdering kunne kalles «særlig høve» i jordbrukslovens 9 andre ledd. Rådmannens konklusjon er at fordelen med opprettelse av datalagringssenter vil ha større fordeler enn ulemper for kommunen. Reindrift: Arealet ligger i Essand reinbeitedistrikt. Arealet er også nært til Ås sentrum og er ikke i bruk som beiteområde for rein. Naturmangfoldloven: Siden arealet ikke er bebygd i dag skal saken vurderes etter bestemmelsene i naturmangfoldloven. 8 «kunnskapsgrunnlaget» Området er i dag skogkledd og består av produksjonsskog av gran. Dette er en skogtype som er fremtredende i Tydal. Det er forholdsvis ung skog i hogstklasse 3-5. Skogen er trolig for ung til at det har utviklet seg bevaringsverdige naturverdier i skogen. Det er heller ikke registrert

83 spesielle bevaringsverdige naturverdier i området. Det er ikke registrert sensitive eller andre rødlista arter i området. Det er ikke registrert kulturminner i området. Området har vært befart med utsendelser fra både Fylkeskommunen og Sametinget. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilstrekkelig i saken. 9 «Føre var» Føre var prinsippet skal alltid vurderes i slike saker. Som følge av dette skal det også vurderes alternative områder. Rådmannen mener at den omsøkte plasseringen er veldig godt egnet for formålet. Plasseringen gjør det enkelt med tanke på inngrep for utbyggingen. Det trenger ikke store inngrepene i naturen for å sikre vann og avløp samt strømforsyning. Området grenser til allerede utbygde områder, er nær hovedvegen og bærer preg av tidligere inngrep. Derfor vurderes dette området å være det beste alternativet. De miljømessige ulempene av tiltaket er ansett som små. 10 «Økosystemtilnærmingen og samlet belastning» Området er påvirket av utbygging fra før. Dette tiltaket vil ikke medføre store tap av leveområder for vilt og eller andre levende organismer. Det vil selv etter området er fullt utbygd ikke bli hinder for vilttrekk i området. Påvirkningen på vassdrag er ansett som lav, da avrenning direkte fra området til vassdrag ikke vil forekomme. Vannet vil bli filtrert gjennom vegetasjon først. Hvor man skal sette grensen for en «samlet belastning» er et definisjonsspørsmål, men vurderes ikke til å bli overskredet av dette tiltaket. 11 «Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver» Dersom det oppstår skader på naturmangfold som følge av tiltaket er det utbyggers ansvar og stoppe og i beste fall reversere skadene. De økonomiske følgene av dette skal dekkes av tiltakshaver innen de rammer som anses som rimelig. 12 «Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» Under utbygging skal det benyttes moderne metoder for utbygging. Dette gjør at utbyggingen skjer raskt og uten for store inngrep i naturen. Opparbeidelse av grøntområder bør skje så snart anleggsperioden er ferdig for å hindre uheldig stor avrenning. Reguleringsbestemmelsene har bestemmelser som sørger for en fornuftig utbygging av arealet. Konklusjon Dette tiltaket vil kunne medføre flere arbeidsplasser og mulig nye innbyggere til kommunen. Dette er svært ønskelig. Området er godt egnet til datalagringssenter med tanke på kraftforsyning, vann og avløp, grunnforhold, inngrep og miljøhensyn. Arbeidet med reguleringsplanen har vært en grundig og ressurskrevende prosess for å få til gode bestemmelser for området. Rådmannen anser detaljreguleringsplanen som tilstrekkelig utredet og gjennomarbeidet og anbefaler at saken legges ut til høring og offentlig ettersyn.

84 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE PlanID ROS analysen er utarbeidet av Ragnhild Grefstad, Plankontoret Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskrivet «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» fra DSB. Analysen er basert på foreliggende planforslag. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante krav for de aktuelle tiltakene. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) - - Sannsynlig (3) - - Mindre sannsynlig (2) - - Lite sannsynlig (1) - kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig) kan skje (ikke sannsynlig; ca hvert 10 år) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100 år. Kriterier for å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning med mer. 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins. 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom. System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom REGULERINGSPLAN FOR. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Side 1 av 6

85 Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvenser er gitt i følgende tabell: Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig - Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig - Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ifht nytte - Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Overordnet risikovurdering Det er ikke funnet noen risikofaktorer for planområdet som krever tiltak. Trafikksikkerheten er ivaretatt med frisiktlinje og byggegrense mot veg. Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Nei 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Radongass Nei Usikker aktsomhetsgrad 6. Vindutsatt Nei 7. Nedbørutsatt Nei Vær, vindeksponering. Er området: Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 8. Sårbar flora Nei 9. Sårbar fauna/fisk Nei 10. Verneområder Nei 11. Vassdragsområder Ja 1 1 Ligger i nedbørsfeltet til Tya. 12. Fornminner (afk) Nei 13. Kulturminne/-miljø Nei REGULERINGSPLAN FOR. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Side 2 av 6

86 Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 14. Vei, bru, knutepunkt Ja Havn, kaianlegg Nei 16. Sykehus/-hjem, kirke Nei 17. Brann/politi/sivilforsvar Nei 18. Kraftforsyning Ja Vannforsyning Nei 20. Forsvarsområde Nei 21. Tilfluktsrom Nei 22. Område for idrett/lek Nei 23. Rekreasjonsområde Ja Vannområde for friluftsliv Nei 25. Akutt forurensning Nei 26. Permanent forurensning Nei 27. Støv og støy;industri Nei 28. Støv og støy;trafikk Nei 29. Støy; andre kilder Nei 30. Forurenset grunn Nei 31. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 32. Høyspentlinje (stråling) Nei 33. Risikofylt industri mm Nei (kjemikalier/eksplosiver) 34. Avfallsbehandling Nei 35. Oljekatastrofeområde Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: Medfører planen/tiltaket: 36. Fare for akutt forurensning Nei 37. Støy og støv fra trafikk Nei 38. Støy og støv fra andre kilder Ja Forurensning til sjø/vassdrag Nei 40. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver) Nei Transport. Er det risiko for: 41. Ulykke med farlig gods ja Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til området 43. Ulykke i av-/påkjørsler Nei 44. Ulykke med gående/syklende Nei 45. Andre ulykkespunkter Nei Trafikksikkerhet Andre forhold 46. Er tiltaket i seg selv et Ja 2 3 Datalagringssenter sabotasje-/terrormål 47. Er det potensielle sabotasje- Ja 2 3 Nea transformatorstasjon REGULERINGSPLAN FOR. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Side 3 av 6

87 /terrormål i nærheten? 48. Regulerte vannmagasiner med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstrand mm 49. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) 50. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 51. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 52. Skolebarn ferdes gjennom planområdet Nei Nei Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei Nei Endelig risikovurdering: Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 2. Mindre sannsynlig 14 18,38,41 46,47 1. Lite sannsynlig 11,23 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser krever tiltak. Nærmere angitte hendelser kommenteres nærmere i det følgende. 5. Radongass NGUs aktsomhetskart for radon viser at planområdet har usikker aktsomhetsgrad av radon. Aktsomhetskart for radon er utviklet ved at kunnskap om andel høye radon-konsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger og er ikke ment til bruk på tomtenivå. Eventuelle radonforebyggende tiltak skal skje ifm. prosjektering og utførelse av hver enkelt bygning for personopphold jf. Byggtekninsk forskrift Radon. 11. Vassdragsområder Planområdet ligger i nedbørsfeltet til elva Tya. Det er vurdert at tiltaket ikke innebærer noen vesentlig risiko med hensyn til vassdraget. 14. Vei, bru, knutepunkt Statnett og Statkraft, som har transformatorstasjoner i området, har spesifikke krav til utforming av veger og avkjørsler for transformatortransport. Vegkrysset med arealformål kjøreveg, annen veggrunn og sikringssoner er ihht disse kravene. I tilegg krever transformatortransport et avvikende kjøremønster ved avkjørsel til planområdet. Dette er ytterligere omtalt i planbeskrivelsen. 18. Kraftforsyning Det er tilstrekkelig kapasitet på ledningsnettet til å dekke et kapasitetsbehov på 100 MW. Det går en kraftledning fra Nea transformatorstasjon på 132 kv som kan dekke behovet. Det vil ved utbygging REGULERINGSPLAN FOR. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Side 4 av 6

88 av et datalagringssenter bli behov for å føre en 22 kv linje fra Nea transformatorstasjon til hver datalagringsenhet/lastuttak innenfor området, samt et tilstrekkelig antall nettstasjoner. Dette er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Nea transformatorstasjon henger i tillegg sammen med et 420 kv transmisjonsnett, noe som gir god redundans * på overliggende nett. Det vil bli vurdert behov for dieselagregat for nødstrøm for datalagringssenhetene innenfor planområdet. * mulighet for å ha minst 2 operative strømnett 23. Rekreasjonsområde Planområdet ligger innenfor et område som er registert som et viktig nærturterreng.planområdet utgjør ikke en viktig del av dette da det ligger like ved Nea transformatorstasjon og det ikke går turstier eller skiløyper innenfor området. 38. Støy fra industri Det vil kunne bli noe støy fra kjølesystemer og eventuelle nødstrømsaggregater. 41. Ulykke med farlig gods Det er i følge DSBs kartløsning en del transport av farlig gods forbi området. Det er en vegetasjonsskjerm på ca 40 meter fra fv 705 til hhv transformatorstasjon og datalagringssenter. Dette gjør at det er svært usannsynlighet at en evnetuell ulykke med farlig gods vil ramme disse anleggene. Det er registert transport av følgende ADR klasser (transport av farlig gods): 2,3,5.1,8 og Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål Det mest avkjørende for sikkerheten for etablering av datalagringssentre er lokalisering. Videre sikres anlegget med sikkerhetsgjerde og vegetasjonsskjerm mot fv 705 og nærliggende bebyggelse. Datasenter, høyspentanlegg og nødstrømsanlegg vil bli inngjerdet med et sikkerhetsgjerde. Hele datasentertomten vil bli inngjerdet med et ca. 2,5 m høyt gjerde. Det er planlagt å beplante på utsiden av gjerdet, arealet på innsiden av gjerdet holdes åpent (ikke beplantet) av sikkerhets- og servicehensyn. Transformatorstasjoner, koblinggsanlegg/-stasjoner, kraftstasjoner og driftskontrollsystemer har krav til områdesikring, skallsikring og sonesikring jf sikkerhetsklasse 2 og 3 i beredskapsforskriften. Disse skal gi fysisk beskyttelse (barrierer) mot uønskede hendelser og handlinger både utvendig (f.eks. forsøk på inntrengning), og innvendig (f.eks. brann og eksplosjoner). Det sikres tilstrekkelig redundans* på både fiber og kraftnett for å sikre at det ikke blir stans i fiber/strømtilførsel til datalgringsenhetene. REGULERINGSPLAN FOR. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Side 5 av 6

89 * mulighet for å ha minst 2 operative strøm-/fibernett 47. Terrormål i nærheten Nea transformatorstasjon er inngjerdet og vegetasjonsskjermen mot fv 705 opprettholdes iht beredskapsforskriften. Også for Nea transformatorstasjon gjelder beredskapsforskriftens krav for sikkerhetsklasse 2 og 3, som beskrevet under punkt 46. REGULERINGSPLAN FOR. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Side 6 av 6

90 DETALJREGULERINGSPLAN FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE PlanID:

91 Detaljreguleringsplan med beskrivelse og bestemmelser Oppdragsnavn: Detaljreguleringsplan for Kirkvollen industriområde Plan Id: Forslagsstiller og tiltakshaver: Tydal kommune Planforslag utarbeidet av Kontroll Ragnhild Grefstad, Plankontoret Jostein Kongsvik og Stine Mari Måren Elverhøi Revisjon Revisjonen gjelder 2

92 INNHOLD 1. BAKGRUNN PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANER PLANOMRÅDET Beliggenhet, bebyggelse og infrastruktur Natur og landskap PLANFORSLAGET Plankart Arealregnskap Beskrivelse av planforslaget VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Naturmangfold Geotekniske forhold Nærmiljø og friluftsliv Reindrift Jord og skogbruk Vann, hydrologi og hydrogeologi Kulturminner og kulturmiljø Trafikk og vegtilknytning Teknisk infrastruktur/overvannshåndtering Støy Luft Grunnvann Energi og overskuddsvarme Næringsliv Barn og unge Folkehelse Universell utforming INNSPILL TIL PLANARBEIDET

93 1. BAKGRUNN Bakgrunn for planarbeidet er å legge til rette for etablering av datalagringssenter. Behovet for datalagringssenter er stort og øker fort, dette som konsekvens av at trafikken på internett øker og produksjon og lagring av informasjon øker kraftig. Dataene vi produserer via PC og mobil blir prosessert, lagra, analysert og delt gjennom datalagringssenter. For å være en attraktiv lokasjon for et datalagringssenter kreves det at det er et ferdig regulert industriområde basert på et sett med kriterier beskrevet under pkt side 9. Planforslaget åpner for at både store og små enheter kan etablere seg på området. Planområdet har gode forutsetninger til å være et konkurransedyktig alternativ for lokalisering av datalagringssenter. Det store fortrinnet med planområdet er at det ligger i umiddelbar nærhet til Nea transformatorstasjon. Kapasitetsbehovet på strømforsyninga vil kunne variere anslagsvis fra 5 MW opptil 100 MW alt etter hvor store og hvor mange datalagringsenheter som blir etablert. Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i et kapasitetsbehov på 100 MW med mulighet for både betydelig mindre kapasitetsbehov og mulighet for å øke kapasiteten. Områdets egnethet i forhold til de kriteriene som er listet opp ovenfor er vurdert i forkant av planarbeidet og vil redegjøres nærmere i beskrivelsen av planforslaget. 2. PLANPROSESSEN I henhold til plan og bygningslovens 12-9 er det utarbeidet planprogram for reguleringsplanen. Høringsforslaget til planprogram ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker samtidig med at det ble meldt igangsetting av planarbeidet med frist den Etter høringen ble det avklart at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning jf. Forskrift om konsekvensutredninger av

94 3. GJELDENDE PLANER Kommuneplanens arealdel Kartutsnittet til venstre viser kommuneplanens arealdel delplan Ås (vedtatt ) med grunnkartet vist i bakgrunnen. Planområdet er avsatt til næringsbebyggelse og LNFR. Planområde er vist med rød stiplet strek. Sikringssone for høyspent som er vist i kommuneplanens arealdel blir ikke videreført til reguleringsplanen da disse høyspentlinjene er fjernet. Fargekoder i kommuneplanen: Næringsbebyggelse Boligbebyggelse Råstoffutvinning Friområde LNFR Sikringssone høyspent Reguleringsplan Det foreligger ingen reguleringsplaner innenfor planområdet 5

95 4. PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet, bebyggelse og infrastruktur Planområdet (innenfor rød sirkel i kartet under) ligger like ved fv 705, mellom Berggarden boligfelt i nord og Nea transformatorstasjon i sør. Området ligger ca. 2,5 km sør for kommunesenteret Ås, 81 km fra Trondheim lufthavn Værnes og 113 km fra Trondheim sentrum. 4.2 Natur og landskap Terrenget i planområdet har helling mot vest. Terrenget ligger rundt 458 moh ved fv 705 og rundt 497 moh ved planområdets østgrense. Det betyr at terrenget har en stigning på ca. 39 meter i østlig retning mot Sølisjøen. Fra Stugudalsvegen og vestover synker terrenget ned mot elva Tya. Helningskart fra NVE atlas viser at terrenget i området er nokså slakt med opptil 15% helling på det bratteste. 6

96 I følge NGUs løsmassekart (ngu.no.) består grunnforholdene i planområdet av tykk morene Kartutsnittet viser løsmassene innenfor planområdet ( I følge NGUs berggrunnskart N250 er det grågrønn leirskifer med metagråvakke innenfor planområdet, mens Selbu og Tydal berggrunnskart, beskriver at berggrunnen består av Stugudalsskifer, som er omdannet, urein sandstein som inneholder små biotittflak med mørk glimmer. Planområdet er skogkledt, hovedsakelig av planta gran med noe innslag av bjørk. Det er åpne "gater" i skogen etter luftlinjer for høyspenningsanlegg som nå er fjernet. 7

97 5. PLANFORSLAGET 5.1 Plankart Bilde av plankartet med tegnforklaring under (originalt A3 målestokk 1:2000). 8

98 5.2 Arealregnskap Arealformål SOSI-kode Areal Næringsbebyggelse ,5 daa Industri ,0 daa Energianlegg ,4 daa Kjøreveg ,5 daa Annen veggrunn-tekniske anlegg ,1daa Vegetasjonsskjerm ,7 daa LNFR ,9 daa 5.3 Beskrivelse av planforslaget Industri Innenfor området som er regulert til industri skal det legges til rette for etablering av datalagringssenter. Det kan i tilknytning til dette etableres annen varmekrevende industri (f.eks. gartneri) for å gjenvinne varme/energi fra datalagringssenteret. Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på datalagringssentrene som vil kunne tenkes å bli etablert på området, det kan dreie seg om alt fra en container til store datalagringshaller. For å sikre at utbyggingen skjer i den rekkefølgen Tydal kommune ønsker er område for industri inndelt i bestemmelsesområder. Bestemmelsene angir hvilken rekkefølge områdene skal utbygges i, og hva som kreves før byggetillatelse kan gis. Hvert bestemmelsesområde er på 10 daa. I situasjonsplanen skal arealbehovet fremgå, og bestemmelsesområdene kan med bakgrunn i dette deles opp i mindre områder eller slås sammen etter behov for den enkelte utbygger. Dette for å få en best mulig utnyttelse av området. Bestemmelsesområde # 1, 3, 5 og 7 er forbeholdt mindre enheter med plassbehov på mindre enn 500 m 2 mens bestemmelsesområde # 2a, 4, 6 og 8 er forbeholdt anlegg større enn 500m 2. Bestemmelsesområde #2b kan benyttes til anlegning av veg og annen infrastruktur frem til område #2a uavhengig av om område #2b blir utbygd til industri eller ikke. Planen åpner for etablering av maksimalt m 2 BRA industribygg, og utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning. Følgende kriterier gjelder for lokalisering av datalagringssenter: Store sammenhengende areal på lett bebyggelig grunn Deler av området som reguleres til industri er avsatt til dette i kommuneplanens arealdel se side 5. Området består av et småkupert terreng av morenemasser som er lett å planere ut. Nærhet til et godt og stabilt kraftforsyningsnett Industriområdet ligger i umiddelbar nærhet til Nea transformatorstasjon og det er derfor svært gunstig med tanke på etablering av energikrevende industri. Kraftanlegget har ledig kapasitet og muligheter for å utvide kapasiteten. Vurdering av kapasitetsbehov innenfor planområdet Det tas høyde for at det kan komme både store og små enheter for datalagring og annen energikrevende virksomhet. Kapasitetsbehovet for strømforsyning vil derfor kunne variere mye, men 9

99 det tas høyde for et totalt kapasitetsbehov på opptil 100 MW. Et slikt kapasitetsbehov kan forsynes ved 132 kv linja fra Nea transformatorstasjon. Hver enhet av de ulike datalagringsenhetene vil kunne variere i effektbehov. Men det kan bli behov for opptil nettstasjoner i bygg. Størrelsen på hver nettstasjon vil variere, men anslagsvis kan det være aktuelt med 6-10 MW per lastuttak, med 2-2,5 MW per transformator. For å forsyne et slikt kapasitetsbehov trenger man et areal på kvm per nettstasjon. I tillegg kommer føringsveier for høyspentkabel på 22 kv fra transformatorstasjonen i Nea og frem til hvert lastuttak. Plassering av nettverksstasjoner, effektbehov, samt føring av distribusjonsnett på 22 kv fra Nea transformatorstasjon må illustreres og beskrives i en situasjonsplan i forbindelse med byggesøknad. Dette må skje i dialog med Trønderenergi. Behov for nødstrøm/redundans I utgangspunktet er strømtilførselen inn til området så god at det ikke er nødvendig med dieselaggregat til datalagringssentret. Nea transformatorstasjon henger sammen med 420 kv transmisjonsnettnett til Järpen i Sverige, og til Klæbu. Så redundansen på overliggende nett er veldig god. Det åpnes for at utbygger kan etablere nødstrømsaggregat innenfor industriområdet. Det må sikres byggeavstand i hht forskrift om elektriske forsyningsanlegg før det kan gis tillatelse av bygging av datalagringssenter og andre industribygg. Dette må også sikres i forhold til boliger som ligger i nærheten. Mulighet for kjøling via vann eller luft Luftkjøling er den vanligste måten å avkjøle nyere datalagringsanlegg på. Det kalde klimaet i Tydal gjør området godt egnet, med en gjennomsnittstemperatur på +3 o de siste 5 årene. Planområdet ligger ca. 400 meter i luftlinje fra Sølisjøen som kan brukes til vannkjøling dersom dette skulle bli aktuelt. Mulighet for leveranse av overskuddsvarme til fjernvarmeanlegg eller varmekrevende industri Det kan også bli aktuelt med energigjenvinningsanlegg innenfor området regulert til industri, samt virksomhet som benytter seg av dette. Det kan også bli aktuelt at nærliggende boliger kan benytte seg av overskuddsvarmen fra virksomheten innenfor planområdet. God vegtilknytning til området Statnett og Statkraft har spesifikke krav til teknisk utforming av avkjørsel til sitt kraftanlegg som har samme avkjørsel som datalagringssentret. Dette sikrer en god vegløsning inn til området. For ytterligere beskrivelse av dette se under avsnittet kjøreveg. Høykapasitets datafiberlinjer med ledig kapasitet ut av området og ut av landet I området finnes det 4 fiberlinjer er aktuelle å koble seg til for datalagringssenter, 2 fra Statnett og 2 fra Telenor. Det er ledig kapasitet til å legge en mørk fiber fra fiberlinja og det er mulighet for å etablere redundans. En av fiberlinjene går til Sverige, mens de øvrige går til Oslo og Trondheim. Avstand til internasjonal flyplass/storby 88 minutter til Trondheim lufthavn Værnes og 70 minutter til Røros lufthavn. 10

100 Kompetente akademiske profesjoner, industrifagarbeidere, sykehus, politi og brannvesen, samt øvrig infrastruktur i lokalsamfunnet Datalagringssentret ligger nær kommunesentret i Tydal med legekontor og kommuneadministrasjon. Nærmeste lensmannskontor ligger i Selbu. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim. 1 km fra planområdet ligger brannstasjon med beredskapsstyrke. I Trondheim finnes landets ledene forsknings- og utdanningsmiljø innenfor IKT med NTNU og SINTEF Energianlegg Området som er innenfor Statkraft energi AS sin eiendom gnr./bnr. 181/65 reguleres til energianlegg. Det er her mulighet for utvidelse av transformatoranlegget på Nea transformatorstasjon. Innenfor arealformålet er det en lunningsplass som både skal kunne benyttes i forbindelse med skogsdrift og drift og vedlikehold av kraftstasjonen. I tillegg går det en veg gjennom området som skal kunne benyttes både i forbindelse med skogsdrift og drift og vedlikehold av transformatorstasjonen Næringsbebyggelse Bygget som ligger innenfor arealformålet blir benyttet til innkvartering i forbindelse med vedlikehold av Nea transformatorstasjon. Området kan fradeles og brukes til næringsbebyggelse med lav besøksintensivitet, da det ikke er ønskelig med stor publikumsmasse rundt datalagringssenter og transformatorstasjon Kjøreveg Kjørevegene er tegnet inn slik som de er i dag, i tillegg er det sikret adkomst til skogsområdene på eiendom gnr/bnr 181/1. Se veg markert skogsbilveg på kartutsnittet under. V4 gir adkomst til bestemmelsesområdene innenfor arealformål industri. skogsbilveg 11

101 V1 skal brukes til adkomst til industriområdet, areal for næringsbebyggelse, område for energianlegg der lunneplass for skogsdrift inngår i området samt Statkraft sin transformatorstasjon på gnr/bnr 181/65. V2 skal benyttes til transformatortransport til Statkraft sin eiendom g.nr/bnr. 181/65 Statnett har også adkomstrettigheter på denne vegen inn til sitt anlegg. V3 skal benyttes til transformatortransport inn til Statnett sin eiendom gnr./bnr. 181/ Annen veggrunn-tekniske anlegg Det er lagt inn en 2 meter bred sone på begge sider av eksisterende veg med annen veggrunn for å kunne gjøre nødvendige utbedringer av vegen. På hver side av V4 er det lagt inn 3 meter sone med annen veggrunn for å ha tilstrekkelig plass til grøfter og teknisk infrastruktur Vegetasjonsskjerm Det skal bevares et belte med skog mot FV 705 jf. Beredskapsforskriften, og i tillegg settes det igjen skog rundt boligen på gnr/bnr. 181/50. Fordelaktig om skogen er flersjiktet da dette gir mindre innsyn Faresone Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) Faresonen dekker område for eksisterende høyspentlinje innenfor planområdet. Det vil bli ytterligere utbygging av linjer og nettstasjoner som vil kreve at byggegrense mot tilgrensende bygg overholdes. Disse skal følge Trønderenergi sin veiledning av ; «Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.» Sikringssone Frisiktsone Det er lagt inn frisiktsone iht. Statens vegvesen håndbok N100. Innenfor frisiktsonen skal det holdes fri sikt over 0,5m. Byggeforbud rundt veg Det skal kunne være overheng ved transformatortransport med en radius på 70 meter (rød skravur i kartutsnittet under) som er regulert til sikringssone. På areal innenfor sikringssone byggeforbud veg skal det holdes fritt for skilt og andre installasjoner over 90 cm høyde. Dersom det blir satt opp skilt så må de demonteres før transport med transformatorer inn til området skal skje. Plangrensen vises med svart stipla linje, og kun overheng som ligger innenfor plangrensa blir vist til byggeforbud veg, da det jf. transportavdelingen ved Statnett og Statkraft i blir kjørt fra sør og rygget inn til hhv v2 og v3 ved transformatortransport. 12

102 V1 V2 V Bestemmelsesområde Krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak De ulike bestemmelsesområdene angir rekkefølgen området skal utbygges i, og hva som må klargjøres i forhold til bl.a teknisk infrastruktur før utbygging kan skje. Det er gitt bestemmelser for å sikre at en utbygger ikke legger beslag på hele området, da grunneiere har forbeholdt seg retten til å selge direkte til utbygger Juridisk linje byggegrense Fra midtlije veg og inn i arealformål næringsbebyggelse er det satt en byggegrense på 13 meter jf dagens situasjon. 13

103 6. VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Naturmangfold Prinsipper for offentlig beslutningstaking jf naturmangfoldlovens 8-12 Kunnskapsgrunnlaget: Det er ingen registreringer på artsdatabanken/naturbasen/sensitive arter innenfor planområdet. Føre var-prinsippet: Planområdet ligger inntil et etablert industriområde med kraftanlegg. Selv om planområdet utgjør et nokså stort areal med skog vurderes det som lite sannsynlig at den endra arealbruken vil føre til vesentlige negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Økosystemtilnærming og samlet belastning: Ved full utbygging av industriområdet vil en stor flate bli gjort utilgjengelig for dyre og planteliv på grunn av asfaltering og gjerder i rundt. Det er imidlertid ikke registrert at området er av vesentlig verdi av noen dyre eller plantearter slik at belastningen er ikke vurdert til å være av betydning. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Tiltaket vil etter all sannsynlighet ikke medføre betydelige skader på naturmangfoldet. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Utbygging og drift av området skal ikke gjøre unødig skade på miljøet. Overskuddsvarme fra drift av datalagringsenhetene bør om mulig brukes til oppvarming av nærliggende boliger, eller til annen industri innenfor planområdet. Geotekniske forhold Berggrunnen jf. berggrunnskart (N250) i området består av grågrønn leirskifer med lag av metagråvakke. Løsmassedekket består av tykt dekke med morenemateriale. Det er ikke kartlagt noe fare for flom, skred eller ras innenfor planområdet. Nærmiljø og friluftsliv Det er ikke noen tilrettelegging for friluftsliv innenfor planområdet. Planområdet ligger likevel innenfor et område som er kartlagt som viktig nærturterreng og det går stier og skogsbilveger innover mot Sølisjøen. Planforslaget fører ikke til noen redusert adkomst til stiene eller skogsbilvegene i området da vegen inn til planområdet blir videreført. Selve planområdet er ikke et viktig friluftsområdet da det ligger tett inntil Nea transformatorstasjon og består av tett granskog. Skog og Landskap Planområde består av en svakt hellende åsside som heller fra Søllisjøen og nedover mot dalbunnen der elva Tya renner. Terrenget i planområdet består av småkupert terreng. Området er skogkledd med lite bunnvegetasjon pga tett tresjikt. Reindrift Planområdet ligger innenfor Essand reinbeitedistrikt. Det er ikke kjent at selve planområdet blir brukt til reinbeite, men det ligger innenfor tidlig vinterland, tidlig høstvinterbeite, tidlig høstland og vårbeite 2 (okse-simlebeitingsland). Ettersom planområdet ligger nær eksisterende bebyggelse og 14

104 infrastruktur, er etablering av et industriområde her vurdert til å ha liten påvirkning på reindrifta i området. Jord og skogbruk Planområdet består av granskog med middels bonitet i hogstklasse 3 og 5 ifølge kartbasen kilden (Norsk institutt for bioøkonomi). bglayer=graatone_cache&catalognodes=2,102,377,379,103&layers=skogplan_skogtilstand&layers_o pacity=0.75. Deler av området består av dyrkbar jord. Jord innenfor planområdet som ligger innenfor område med dyrkbar jord ihht NIBIOs kart (skal ivaretas i anleggsperioden og brukes som toppdekke i grøntanleggene. Eventuelt overskudd skal stilles til disposisjon for jordbruksformål etter hvert som området bygges ut. Vann, hydrologi og hydrogeologi I følge GRANADA er det begrenset grunnvannspotensiale innenfor planområdet. Det er ifølge vannnett god økologisk tilstand på bekken som renner langs vegen fra Nea transformatorstasjon. Den planlagte industrien innenfor området vil ikke påvirke tilstanden på bekken. 15

105 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet. Det er gjennomført befaring av området av både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Trafikk og vegtilknytning På FV 705 som går forbi planområdet er det målt en ÅDT på 500. Fartsgrensen på fylkesvegen i området er 80 km/t. Det er god sikt fra avkjørselen til planområdet og ut på fylkesvegen. Avkjørselen forgreines i 4 stikkveger hvorav to går inn til transformatorstasjonen og den ene går inn til det som foreslås regulert til nytt industriområde, mens den tredje stikkvegen går inn til et bygg som brukes til innkvartering i forbindelse med drift av kraftanlegget. Vegene er i hht Statkraft og Statnett sine tekniske krav til utforming av avkjørsler og veger, se Fv 705 Nea transformatorstasjon 16

106 Teknisk infrastruktur/overvannshåndtering Det finnes en del vannledninger, koblingspunkt og gravitasjonsrør innenfor planområdet (svartstiplet strek). Det er en vannledning inn i området som dekker behovet for brannvann. Denne vannledningen er på 160 mm. Ved store flater med asfalt vil det bli behov for overvannshåndtering. 17

107 Løsning for vann og avløp må redegjøres for i vann og avløpsplan. I kartutsnittet under vises høyspenttraseen som ligger inn i grunnkartet i planområdet som er fjernet. Denne er ikke vist VA kartet på side 17 og pga at den er fjernet er det ikke lagt inn hesnynssone høyspent rundt denne. Støy Gul støysone ligger i vegetasjonsbeltet mot Stugudalsvegen og vil derfor ikke påvirke industiområdet. Mulige støykilder fra industriområdet er kjøleanlegg, nødstrøms anlegg og ventilasjonsanlegg. Det settes krav i planbestemmelsene om at det skal dokumenteres at støykrav er tilfredstilt før tiltak kan tillates. Vegetasjonsskjermen mot nærliggende boliger vil dempe eventuell støy fra industriområdet. 18

108 Luft Planområdet ligger i et skogområde sør for kommunesenteret Ås, og luftkvaliteten i området er god. Grunnvann Det er ifølge GRANADA lite grunnvannspotensiale i området. Det renner en bekk gjennom planområdet, men ikke innenfor arealformål industri, datalagringssenter. Energi og overskuddsvarme Datalagringsenhetene vil generere en god del overskuddsvarme. Denne kan benyttes både i nærliggende boligområder og eventuelt ved samlokalisering med annen industri som kan dra nytte av overskuddsenergi fra datalagringssentret. Næringsliv Datalagring er en ny type industri for Tydal og Værnesregionen. Den vil gi et supplement i forhold til allerede etablert industri og andre typer arbeidsplasser. Dette kan medvirke til utvikling av regionens datakompetanse. Hvor mange arbeidsplasser det blir vil kunne variere mye, alt etter hvor stor etablering det blir. Barn og unge Planområdet er ikke et viktig område for aktivitet for barn og unge. Folkehelse Planforslaget påvirker ikke folks muligheter til å drive friluftsliv i området da skogsbilvegen som går gjennom planområdet videreføres og kan brukes som utgangspunkt for å gå på tur til området rundt Sølisjøen. Universell utforming Datalagringssentret vil bli et nytt arbeidsmarked i Tydal, og det skal sikres at disse byggene og uteområdene skal være universelt utforma jf. gjeldene teknisk forskrift. 19

109 7. INNSPILL TIL PLANARBEIDET Innspillene til oppstart av planarbeidet er oppsumert her: Innspill Kommentar Statnett, Statnett har adkomstrettigheter over g.nr/b.nr 181/65 fram til snuplassen/lunneplassen for tømmer nord for kraftstasjonen. Atkomstrettigheten er tilknyttet driften, vedlikeholdet og fornyelsen av Nea transformatorstasjon. Tekniske krav tilsier at man må ha et område tilsvarende 13 meters vegbredde. Det må bevares en vegetasjonsskjerm med bakgrunn i beredskapsforskriften Sør-Trøndelag fylkeskommune Dette er sikret igjenom plankart og bestemmelser Tas til etterretning Før det kan gis uttalelse må det foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredede kulturminner. - Befaringen er gjennomført, og det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Statkraft, Viktig at atkomsten til koblingsanlegget ikke forringes. Det må opprettholdes en god vegetasjonsskjerm mellom Nea koblingsanlegg og planområdet. Det kan være hensiktsmessig at planlegger tar kontakt med Statkraft for å få nærmere informasjon om anlegget, transportbehov el. forskrifter mv. Statens vegvesen Ingen merknader Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Dette er sikret igjenom plankart og bestemmelser Tas til orientering Fylkesmannen påpeker at det er uheldig dersom kommunen åpner for en praksis hvor det tillates utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. Landbruk og bygdeutvikling: 20

110 - Det er uheldig å bygge ned dyrkbar jord. Det bør finnes løsninger som ivaretar jordressursene. - Konsekvensene ved å avbryte skog i god vekst bør kostnadsberegnes og utredes. Reindrift: - Det må vurderes hvilke konsekvenser planen kan få for reindrifta (både direkte og indirekte). Miljøvern: - Naturmangfold positivt at det skal konsekvensutredes. - Støy og friluftsliv konsekvensene skal vurderes opp mot samfunnsnytten. - Vassdrag inngrep i vann og vassdrag skal vurderes etter vannressursloven, ber om at NVE varsles om det planlagte arbeidet. - Overskuddsvarme klimatiltak i form av å utnytte overskuddsvarme til boligområde bør vurderes. Samfunnssikkerhet - Det skal utarbeides ROS-analyse. Dette sikres i bestemmelsene pkt 1.4 Dette er utredet i kap. 6 Dette er utredet i kap. 6 ROS- analyse er utarbeidet Sosial og helse - Ingen merknad Barn og unge - Det skal avsettes tilstrekkelig areal til lekeplasser, og sikres trygg ferdsel til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Lekeplass er ikke aktuelt å etablere i dette industriområdet Grunneierne av 181/1 og 181/2, Verdifullt skogsområde - forutsetter at det ikke beslaglegges mer areal enn absolutt nødvendig. - Forbeholder seg retten til å levere tomteareal direkte til utbygger. - Det må sikres tilfredsstillende og varig adkomst til arealene ovenfor planområdet med veg, snuplasser og lunningsplasser kostnadsfritt for grunneierne. - Overflatevann fra utbygde områder må tas hånd om uten at det føres inn på grunneiernes nedenforliggende eiendommer. Dette er sikret igjenom plankart og bestemmelser 21

111 # #7 Plan og bygningslovens 12 reguleringsplan #6 # nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG Næringsbebyggelse Industri Energianlegg 181/2 nr. 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg #4 V4 #3 Annen veggrunn - tekniske anlegg 181/ nr. 3 GRØNNSTRUKTUR Vegetasjonsskjerm nr. 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT LNFR Grense for arealformål Plangrense #2a #1 Juridiske linjer Energianlegg Byggegrense Bestemmelsesområde # /65 FARESONE #2b Høyspenningsanlegg (inkl Høyspentkabler) H370 SIKRINGSONE Byggeforbud rundt veg H130 Frisikt H Eiendomsgrense KARTGRUNNLAG: Statens kartverk 2018 Koordinatsystem: EUREF 89 UTM sone 32 Kartgrunlag i gråtone RGB V1 Ekvidistanse: 1 meter Målestokk 1: A3 H140 Detaljreguleringsplan for: V2 TYDAL KOMMUNE V H KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE Utarbeidelse og saksbehandling: Kunngjøring om oppstart av planarbeidet/høring av planprogram Planforslag 1.gangs beh. i formannskapet, saknr: Offentlig høring og ettersyn t.o.m: Sluttvedtak i kommunestyret, saknr: Dato Sign Revisjoner: PlanID: Utarbeidet av: Forslagstiller: Tydal kommune H370_1 181/

112 BESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR Kirkvollen industriområde Detaljreguleringsplan PLANID Saksbehandling etter plan- og bygningslovens Kap. 12 SAKSNR. DATO SIGN. Kunngjøring om oppstart av planarbeidet/ høring av planprogram gangs behandling i formannskapet Utlagt til offentlig ettersyn: 2. gangs behandling i formannskapet: Sluttvedtak i kommunestyret Revisjoner Området er regulert til følgende formål iht. plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften: PBL 12-5 nr 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG - Næringsbebyggelse (kode 1300) - Industri (kode 1340) - Energianlegg (kode 1510) PBL 12-5 nr 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Kjøreveg (Kode 2011) - Annen veggrunn-tekniske anlegg (kode 2018) PBL 12-5 nr 3 GRØNNSTRUKTUR - Vegetasjonsskjerm (kode 3060) PBL 12-5 nr 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet på gårdens grunnlag (kode 5100) PBL 12-6 Hensynssoner i reguleringsplanen Faresone - Høyspenningsanlegg (kode 370) Sikringssone - Frisikt (kode 140) - Byggeforbud rundt veg, bane og flyplass (kode 130) PBL 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan (Bestemmelseområde) - krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen (kode 10) Juridisk linje - Byggegrense (kode 1211) Formål med planen Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av datalagringssenter og annen energikrevende virksomhet med lav besøksintensivitet. Avgrensning Bestemmelsene gjelder for området innenfor plangrensen på plankartet. 1

113 1 Felles bestemmelser 1.1 Statnett og Statkrafts skal godkjenne alle inngrep på deres eiendommer, slik at inngrepene ikke kommer i konflikt med kabler og anlegg. 1.2 Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det dokumenteres at relevante krav i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 tilfredsstilles. Likeledes skal det dokumenteres at krav til innendørs støyforhold i hht TEK17 / NS 8175 tilfredsstilles. 1.3 Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne, eller framkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet jf. Kulturminneloven. 1.4 Før det gis tillatelse til tiltak må det foreligge dokumentasjon på bruk av overskytende dyrkbar jord. Jord innenfor planområdet som ligger innenfor område med dyrkbar jord ihht NIBIOs kart ( masjon&bglayer=graatone_cache&catalognodes=13&layers=dmk_dyrkbar_jord&layers_opa city=0.75) skal ivaretas i anleggsperioden og brukes som toppdekke i grøntanleggene. Eventuelt overskudd skal stilles til disposisjon for jordbruksformål etter hvert som området bygges ut. 1.5 Det kan anlegges vann og avløpsnett innenfor arealformål vegetasjonsskjerm og industri. 2 Bebyggelse og anlegg 2.1 Industri Innenfor formålet tillates det oppført bygninger for datalagringssenter. Det kan også tillates oppføring av bygninger for annen varmekrevende industri med lav besøksintensitet. Det tillates oppføring av administrasjonsbygg, datahaller, lager, logistikk- og servicebygninger, anlegg for nødstrøm (dieselaggregat, pipe og tilhørende anlegg), parkeringsanlegg, interne veier, nettstasjoner og strøm- og fiber linjer, nødvendig vannforsyning, avløpsanlegg og anlegg for overvannshåndtering. Utbygging av området skal skje i henhold til rekkefølgekrav gitt i 7 Bestemmelsesområde Innenfor arealformål industri kan det settes opp gjerde o.l. for sikring mot allmenn ferdsel. Det kan settes opp sikkerhetsgjerde på inntil 4 meters høyde mot datasenter og rundt elektriske. Rundt elektriske installasjoner som transformatorstasjoner skal gjerdet skal oppføres før installasjonsarbeidet begynner. Det kan settes opp bom ved innkjørsel til datalagringsenhetene Bygningshøyder kan ikke overstige 20 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter BRA maks m 2 2

114 2.2 Næringsbebyggelse Bygget innenfor arealformålet skal kunne fradeles og benyttes til næring med lav besøksintensivitet. BYA maks 30 % maks 8 m mønehøyde. 2.3 Energianlegg Innenfor område for energianlegg kan det bygges ut transformatorstasjon. Lunningsplassen innenfor området skal kunne benyttes av Statnett, Statkraft og eier av gnr/bnr. 181/1 til skogsdrift/rydding av høyspent traséer i området. Innenfor arealformålet kan det settes opp gjerde o.l. for sikring mot allmenn ferdsel rundt energianlegg, vegen som går gjennom området skal ikke sperres. BYA maks 30 % 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur 3.1 Kjøreveg V1 skal benyttes til adkomst til område for næringsbebyggelse, område for industri, og område for energianlegg. Innenfor areal for energianlegg ligger en lunneplass for skogsdrift. Statkraft, Statnett og eier av gnr/bnr 181/1 har tilgang til denne. Statkraft har adkomstrett til sin transformatorstasjon på gnr/bnr 181/65 via V1. Forlengelsen av V1 i forhold til eksisterende veg skal sikre eier av gnr/bnr 181/1 tilgang til skogområdene øst for planområdet. V2 skal benyttes til transformatortransport til Statkraft sin eiendom g.nr/bnr. 181/65 Statnett har også adkomstrettigheter på denne vegen inn til sitt anlegg. V3 skal benyttes til transformatortransport inn til Statnett sin eiendom gnr./bnr. 181/175. V4 er adkomstveg inn til bestemmelsesområde #1- # Annen veggrunn-tekniske anlegg Det er lagt inn en sone med annen veggrunn på 2 meter på hver side av vegene V1,V2 og V3, på begge sider av V4 er det lagt inn en sone på 3 meter. Vegene er inntil 4 m brede. Innenfor dette arealet er det tillatt å gjøre utbedringer av vegen. 4 Grønnstruktur 4.1 Vegetasjonsskjerm Det skal stå igjen en vegetasjonsskjerm mot FV 705 Jf. Beredskapsforskriften, i tillegg settes det igjen en vegetasjonsskjerm mot nærliggende bebyggelse. Det er lagt inn en vegetasjon skjerm på 25 meter mot bolighusene på gnr/bnr 181/50, 181/128, samt boligene nord for planområdet, vegetasjonsskjermen mot FV 705 er ca. 40 m. Vegetasjonsskjermen mellom område for næringsbebyggelse og industri 14 m på det smaleste. Vegetasjonsskjerm skal fungere som visuell avgrensning mellom industriområdet, Nea transformatorstasjon og omkringliggende områder. Skjermen skal ha en bredde på minimum 3

115 25 meter. Innenfor arealformålet er kun plukkhogst tillatt. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 5.1 LNFR Det sikres tilgang til skogområdet fra V1. 6 Hensynssoner 6.1 Høyspenningsanlegg (inkl. høyspenningskabler) Innenfor sonen kan det ikke settes opp bebyggelse. Hensynssonen bortfaller ved eventuell omlegging av høyspent. 6.2 Byggeforbud rundt veg 6.3 Frisikt Areal innenfor sikringssone byggeforbud veg skal det holdes fri for skilt og andre installasjoner over 90 cm høyde. Om det settes opp skilt må de kunne demonteres på en enkel måte før det skal transporters transformatorer via veg V2 eller V3. Innenfor frisiktsoner tillates ikke parkering eller beplantning over 0,5 m over tilliggende veiers planum. 7 Bestemmelsesområde Krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. 7.1 Utbyggingsrekkefølge Bestemmelsesområdene skal bygges ut i denne rekkefølge; område #1 først deretter område #2a og b i stigende nummerering opp til # 8. Innenfor område # 2b kan det bygges veg og legges annen infrastruktur inn til område #2a dersom ikke område #2b utbygges til industriformål. 7.2 Utnyttelse av de enkelte bestemmelsesområdene Område #1, 3, 5 og 7 er forbeholdt bygg med arealbehov mindre enn 500 m 2. Og område #2a, 4, 6 og 8 er forbehold større bygg enn 500m 2. Dersom første utbygger i planområdet ønsker tomt for større anlegg enn 500 m 2 kan #2a bygges ut før #1. 4

116 7. 3 Utbygging av de enkelte bestemmelsesområdene kan ikke skje før det foreligger: Situasjonsplan som viser terrengforming, infrastruktur og plassering av bygg innenfor det aktuelle bestemmelsesområdet. Situasjonsplanen må vise arealbehovet den enkelte utbygger. Utfra dette kan det aktuelle bestemmelsesområdet deles inn i mindre områder eller eventuelt at flere bestemmelsesområder kan slås sammen. Dette må godkjennes av kommunen. Vann og avløpsplan, herunder håndtering av overvann Plan for teknisk infrastruktur, skal omfatte: o veg o Plan for energiforsyning og håndtering av overskuddsvarme o Plan for plassering av transformatorer og nettstasjoner i bygg. o Plan for føringsvei for nytt høyspent distribusjonsnett 22 kv fra Nea transformatorstasjon til hvert lastuttak. Dokumentasjon på tilstrekkelig brannvann Bygge avstander til kraftanlegg Det skal videreføres distribusjonsnett 22 kv fra Nea kraftanlegg til hvert lastuttak (bygg). I tillegg skal det bygges ut et nødvendig antall nettstasjoner og transformatorstasjoner i samråd med Trønderenergi. Utbyggingen skal skje jf krav om utbyggingsrekkefølge jf 7.1. Det skal sikres at Trønderenergis retningslinjer for sikkerhetsavstand til nettstasjoner og linjer blir overholdt. Følgende sikkerhetsavstander må følges jf Trønderenergis Krav til avstander til våre anleggsdeler TEN.k og DSBs veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg: Type kraftanlegg Sikkerhetsavstand fra viktige bygg* Sikkerhetsavstand mindre viktige bygg* 22 kv høyspent 6 m 5 m (denne bygningen må i tillegg være minst 4 meter fra viktig bygning) 66 kv høyspent 6,2 m 5,2 m Lavspent 230/400 1,5 m og minst 4 m over bygg nettstasjon 5 m 1 (ikke brennbar kledning) Denne på i tillegg være 2 meter fra viktig bygning *Jf Trønderenergis Krav til avstander til våre anleggsdeler TEN.k er viktige bygg boliger, lagerplasser etc og mindre viktige bygg garasjer, uthus og lignende. 8 Juridisk linje Det settes en byggegrense på 13 m fra midtlinje FV 705 innenfor arealformål næringsbebyggelse. 5

117 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L13 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 103/ Detaljregulering Kirkvollen industriområde - fastsetting av planprogram Vedlegg: 1. Revidert planprogram - detaljregulering Kirkvollen industriområde 2. Høringssvar/krav om befaring - Sametinget 3. høringsuttalelse - Statens vegvesen 4. Høringsuttalelse - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5. Høringsuttalelse - grunneiere gnr 181/1 og 181/2 6. Høringsuttalelse - Statkraft 7. Høringssvar/krav om befaring - Sør-Trøndelag fylkeskommune 8. Høringsuttalelse - Statnett 9. Kartvedlegg - Statnett 10. Høringsuttalelse etter befaring - Sør-Trøndelag 11. Høringsuttalelse etter befaring - Sametinget Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningsloven 12-9, jf. 4-1, fastsettes planprogram for detaljregulering av Kirkvollen industriområde som gjengitt i vedlegg 1. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

118 Vedtak i Formannskapet I medhold av plan- og bygningsloven 12-9, jf. 4-1, fastsettes planprogram for detaljregulering av Kirkvollen industriområde som gjengitt i vedlegg 1. Saksopplysninger Med bakgrunn i at Tydal kommune ønsker å legge til rette for etablering av datalagringssenter er det igangsatt detaljregulering av et nytt industriområde på eiendommene 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4. Planprogrammet har vært ute på høring, og det er varslet om planoppstart i henhold til plan- og bygningsloven Planprogrammet er nå revidert på bakgrunn av innspill fra høringsorganene og ny «Forskrift om konsekvensutredninger». Planprogrammet skal vedtas av den lokale planmyndigheten, som er formannskapet. Da planprogrammet ble sendt på høring i juni 2017 var det krav om at virkninger av planen skulle vurderes i en konsekvensutredning (KU). I ettertid er det kommet ny «Forskrift om konsekvensutredninger», som trådte i kraft I den gamle forskriften var det krav om at alle planer for industrianlegg/næringsbygg som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar skulle konsekvensutredes. I den nye forskriften er dette kravet endret, slik at det ikke lenger er planområdets størrelse som er avgjørende, men det samlede bruksarealet på bygningsmassen det legges opp til i planen. Hvis næringsbyggenes samlede bruksareal ikke overstiger m 2, vil det ikke være krav om KU. I tillegg skal det vurderes om tiltaket kan medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter forskriftens 10, før det kan konkluderes med om det er krav om KU eller ikke. I denne konkrete saken har vi forelagt spørsmålet om konsekvensutredning (KU) på bakgrunn av ny forskrift for Sør-Trøndelag fylkeskommunes planavdeling. Fylkeskommunen har bekreftet overfor kommunen at det ikke lenger vil være krav om KU i forbindelse med denne reguleringsplanen. Det er tilstrekkelig at konsekvenser for miljø og samfunn «vurderes nærmere» i planbeskrivelsen. Høringsuttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling: o Det vil være uheldig å bygge ned dyrkbar jord. Det bør finnes løsninger som ivaretar jordressursene.

119 o Konsekvensene ved å avbryte skog i god vekst bør kostnadsberegnes og utredes. Reindrift: o Det må vurderes hvilke konsekvenser planen kan få for reindrifta (både direkte og indirekte). Miljøvern: o Naturmangfold ingen merknad o Støy og friluftsliv konsekvensene skal vurderes opp mot samfunnsnytten. o Vassdrag inngrep i vann og vassdrag skal vurderes etter vannressursloven. o Overskuddsvarme klimatiltak i form av å utnytte overskuddsvarme til boligområde bør vurderes. Samfunnssikkerhet det skal utarbeides ROS-analyse. Sosial og helse ingen merknad Barn og unge det skal avsettes tilstrekkelig areal til lekeplasser, og sikres trygg ferdsel til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Sør-Trøndelag fylkeskommune - Før det kan gis uttalelse må det foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredede kulturminner. Sametinget - Før det kan gis uttalelse må det foretas en befaring Statens vegvesen - Har ingen merknader Statnett - Statnett har adkomstrett over 181/65 for drift, vedlikehold og fornyelse av anlegget. - Utforming av veg og vegkryss må ikke endres uten dialog med Statnett pga. tekniske krav ved transformatortransport og beredskap. - Statnett ber forslagsstiller sørge for å utforme kryssløsningen, lysarmaturer og skilting i tråd med deres tekniske krav, også når det gjelder akseltrykk. - Dagens adkomst må ikke stenges eller vanskeliggjøres under anleggsperioden. - Statnett anmoder om at det ikke blir foretatt endringer av terreng og vegetasjon sør for krysset, jf. beredskapsforskriften. Statkraft - Viktig at adkomsten til koblingsanlegget ikke forringes. Ev. endringer av veg/adkomst må konfereres med Statkraft og Statnett - Statkraft må ha adkomst til lunneplassen. - Det må opprettholdes god vegetasjonsskjerm mellom koblingsanlegget og industriområdet. Grunneiere (181/1 og 181/2) - Verdifullt skogsområde - forutsetter at det ikke beslaglegges mer areal enn absolutt nødvendig. - Forbeholder seg retten til å levere tomteareal direkte til utbygger.

120 - Det må sikres tilfredsstillende og varig adkomst til arealene ovenfor planområdet med veg, snuplasser og lunningsplasser kostnadsfritt for grunneierne. - Overflatevann fra utbygde områder må tas hånd om uten at det føres inn på grunneiernes nedenforliggende eiendommer. Vurdering Det er kommunen som planmyndighet som har det endelige ansvaret for at konsekvenser av planen blir tilstrekkelig utredet. Samtidig er det kommunen som tiltakshaver (den som fremmer planforslaget) som skal sørge for at utredningene blir fulgt opp. Dette kan være en vanskelig balansegang. Planen legger ikke opp til større utbygging i første omgang enn en bygningsmasse med et samlet bruksareal på inntil m 2. Om det ved en senere anledning skulle bli behov for mer enn m 2 næringsbygg, er det mulig å foreta en reguleringsendring når det måtte bli aktuelt. Det vil i så fall utløse krav om KU. Det er i første omgang viktig å få på plass en detaljreguleringsplanen, slik at utbyggingen kan begynne så snart som mulig. Vurdering av høringsuttalelsene Landbruk - Å avbryte skog i god vekst er ingen ønsket situasjon. Utbyggingen bør derfor planlegges på en slik måte at skogen kan stå så lenge som mulig, og i takt med utbyggingen. Det må vurderes om jordressursene kan ivaretas. Reindrift - Det må vurderes hvilke konsekvenser planen kan få for reindrifta, både direkte og indirekte. Støy og friluftsliv konsekvensene av støy skal vurderes opp mot samfunnsnytten. Vassdrag inngrep i vann og vassdrag skal vurderes etter vannressursloven. Overskuddsvarme det bør vurderes om overskuddsvarmen fra datalagringssenteret kan benyttes til oppvarming av boligområder eller annen næring innenfor planområdet. Samfunnssikkerhet det skal utarbeides ROS-analyse. Barn og unge industriområdet vil bli inngjerdet, og utilgjengelig for barn og unge. Det bør likevel vurderes om tiltaket vil påvirke barn og unges sikkerhet i forhold til økt trafikk. Kulturminner og kulturmiljøer - Sør-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget har foretatt befaringer av området, og ingen av dem har registrert funn av automatisk fredede kulturminner eller andre verneverdige kulturminner. Området anses av den grunn å være tilstrekkelig vurdert på dette punktet. Statkraft og Statnett har spesielle krav til utforming og teknisk løsning av avkjørselen fra Fv 705. Det er viktig at dette blir hensyntatt i den videre planleggingen. Grunneiere (181/1 og 181/2)

121 - I store deler av planområdet er det verdifull skog i god vekst. Det bør legges opp til at skogen kan stå så lenge som mulig, og at hogst kan skje i takt med en trinnvis utbygging. - Adkomstveg(er) til arealene ovenfor planområdet, samt snuplasser og lunningsplasser skal innarbeides i planen. Dette må gjøres i dialog med grunneierne som kjenner området og behovet best. - Overflatevann fra utbygde områder må tas hånd om innenfor planområdet, slik at det ikke skader omkringliggende eiendommer. - Grunneierne forbeholder seg retten til å levere tomteareal direkte til utbygger. Forhold rundt dette bør avklares i god tid, slik at det ikke medfører forsinkelser i utbyggingen. Dette punktet har ikke betydning for planprogrammet. Merknader etter høringen er tatt inn i planprogrammet.

122 Konklusjon Rådmannen mener planprogrammet slik det foreligger, med de justeringer som er foretatt på bakgrunn av høringsuttalelser og ny forskrift om konsekvensutredninger, vil danne et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Rådmannen anbefaler at planprogrammet fastsettes.

123 TYDAL KOMMUNE NOVEMBER 2017 TYDAL KOMMUNE ADDRESSE Tydalsvegen Tydal Norway TEL EFON WWW tydal.kommune.no KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE DETALJREGULERING TYDAL KOMMUNE PLANPROGRAM VERSJON Revidert versjon UTGIVELSESDATO REVIDERT Grete Sandvik Græsli KONTROLLERT Hans Runar Kojedal VERSJON Høringsversjon UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Cowi AS v/solrunn Paasche KONTROLLERT Cowi AS v/preben Lyngaas Jensen

124

125 INNHOLD Forord 4 Bakgrunn 5 Tidligere behandlinger og vedtak 6 Prosess og medvirkning 7 Plan- og utredningsprosess 7 Medvirkning 9 Organisering av arbeidet 11 Framdrift 11 Beskrivelse av dagens situasjon 12 Om planforslaget som skal utarbeides 16 Mål for planarbeidet 16 Planavgrensning 16 Alternativer 17 Tiltaket 18 Overordnede rammer og føringer 19 Gjeldende reguleringsplaner og pågående reguleringsplaner 19 Trafikksikker kommune 19 Kommuneplanens arealdel 20 Fylkesplanen 21 Statlige føringer 21 Høringsuttalelser 23 Konsekvenser for miljø og samfunn 25 Generelt 25 Naturmangfold 25 Geotekniske forhold 25 Nærmiljø og friluftsliv 25 Landskapsbilde 25 Naturressurser 26 Kulturminner og kulturmiljø 26 Trafikk og vegtilknytning 26 Teknisk infrastruktur/overvannshåndtering 27 Klima, energi og miljøkonsekvenser 27 Næringsliv 28 Barn og unge 29 Folkehelse 29 Universell utforming 29 Gjennomføring av planforslaget og økonomiske følger 29 Risiko og sårbarhet (ROS) 30

126 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 4 FORORD Tydal kommune ønsker å detaljregulere et industriområde for datalagring og annen energikrevende virksomhet på Kirkvollen. Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning og planprogrammet er utarbeidet for å få fastsatt utredningstema og planprosess. Høringsversjonen til planprogram er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens «Forskrift om konsekvensutredning» av 1. januar Høringsforslaget ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker samtidig med at det ble meldt igangsetting av planarbeidet. Etter høringen skal programmet justeres i henhold til innkomne uttalelser og fastsettes av kommunen ved formannskapet som er kommunens planutvalg. Etter at planprogrogrammet ble sendt på høring, og oppstart ble varslet, er det vedtatt ny «Forskrift om konsekvensutredninger» gjeldende fra 1. juli I følge den nye forskriften krever den type næringsbygg det her er snakk om ikke konsekvensutredning så lenge den planlagte bygningsmassen ikke overstiger m 2 bruksareal. Det kreves imidlertid at konsekvenser av planen «vurderes nærmere», og det vil bli gjort i planbeskrivelsen. Arbeidet er ledet av Tydal kommune, avdeling teknikk og miljø ved Grete Sandvik Græsli. Kommunen har engasjert COWI AS til arbeidet frem til utsending av høringsversjonen av planprogrammet og varsel om planoppstart. Tydal kommune

127 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 5 Bakgrunn De siste årene er det etablert flere storskala datasenter i Norden for å håndtere informasjonsmengdene til store internasjonale datafirma. Facebook har etablert seg i Nord-Sverige, Google har et stort datasenter i Finland, og Apple skal begynne å bygge to av verdens største datasenter i henholdsvis Danmark og Irland. Ytterligere flere titalls storskala datasenter er ventet å bli etablert i Europa de neste 5 årene. Nord-Europa er attraktivt på grunn av tilgang til billig fornybar energi, kjølig klima og til dels store ubebygde areal. Store datasenter skal ha rask og effektiv byggetid. Det er derfor en forutsetning at det foreligger reguleringsplan for industriformål, som dekker karakteristika for slike anlegg, før en lokalisering blir vurdert. I tillegg må følgende kriterier være oppfylt: Et stort sammenhengende areal på lett bebyggelig grunn. Tomten skal ligge i umiddelbar nærhet til et sterkt kraftforsyningsnett med ledig kapasitet. Det må også være gode muligheter for kjøling med bruk av vann fra vassdrag eller fra luft, gjerne kombinert med leveranse av overskuddsvarme til fjernvarmeanlegg eller annen varmekrevende industri. Det skal videre være god veg i tilknytning til området. Det skal også eksistere høykapasitets datafiberlinjer med ledig kapasitet fra området og ut av landet. Til slutt blir det i økende grad lagt vekt på at datasenter må være lokalisert innen 1 time fra nærmeste internasjonale flyplass og storby. Lokalsamfunnet må også kunne tilby kompetente akademiske profesjoner, industrifagarbeidere, sykehus, politi- og brannvernstjenester og øvrig samfunnsinfrastruktur. Samlet betyr disse evalueringskriteriene at det er relativt få områder som er aktuelle i Norge, og det er sannsynlig at Tydal har gode forutsetninger for å være konkurransedyktig i norsk og nordisk sammenheng. Tydals styrker er først og fremst tilgang på avbruddsfri strøm. I tillegg har området kaldt klima, stor avstand til sjø og saltpartikler, sikkerhetskrav kan enkelt oppfylles og det er ingen virksomhet i nærheten som kan påføre anlegget skader. Tydal kommune vurderer at Kirkvollen er det beste og mest aktuelle området for et datalagringssenter. Dette baserer seg på faglige vurderinger som er gjort i forkant av varsel om oppstart av planarbeidet, og som danner grunnlag for utarbeidelse av et planforslag. Ut fra et samfunnsperspektiv er det også viktig for kommunen å legge til rette for langsiktig vekst innenfor nytt næringsliv og industri. Tydal kommune ønsker nå å tilrettelegge for etablering av et datalagringssenter gjennom å utarbeide en detaljreguleringsplan som åpner for denne type industri på Kirkvollen. Et slikt reguleringsplanarbeid utløser ikke lenger krav om konsekvensutredning, men en nærmere vurdering av mulige konsekvenser for samfunn og miljø skal inngå i planbeskrivelsen. Planprogrammet beskriver blant annet planprosessen og hvilke fagutredninger som skal inngå i det kommende planforslaget. Tidligere behandlinger og vedtak Tilrettelegging for datalagringssenter har allerede vært på dagsorden en tid i Tydal, og det er vist interesse for prosjektet fra flere aktører i markedet. Tydal kommune har tidligere igangsatt en reguleringsplan for Gressli industriområde med tanke på

128 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 6 datalagringssenter, jf. sak 2/16 i Utvalg for areal, miljø og teknikk. Underveis i planprosessen ble det imidlertid klart at framføring av tilstrekkelig strøm ble så kostbar at denne lokaliseringen ble ansett som uaktuell, og planarbeidet ble derfor avsluttet.

129 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 7 Prosess og medvirkning Plan- og utredningsprosess Tiltak og tilhørende planarbeid for næringsbygg av dette omfanget omfattes ikke av gjeldende "Forskrift om konsekvensutredninger", som har til hensikt å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelse av planer og etablering av tiltak. Forskriftens 6 tar for seg hvilke planer som skal konsekvensutredes. Når det gjelder Kirkvollen industriområde er følgende punkter vurdert i forhold til krav om konsekvensutredning: 2. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding < > b) reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I Vedlegg I. Planer etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som alltid skal ha planprogram eller melding og konsekvensutredning og tiltak som alltid skal konsekvensutredes 24. Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² (mindre tiltak omfattes av vedlegg II nr. 11 j). Vedlegg II. Planer etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som skal vurderes nærmere 11 j). Næringsbygg, herunder kjøpesentre som ikke inngår i pkt. 10 b), bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål. 8. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger etter 10, men ikke ha planprogram eller melding a) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Unntatt fra dette er reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. 10. Kritierier for vurdering av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn I vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal det ses hen til egenskaper ved planen eller tiltaket, jf. annet ledd og planen eller tiltakets lokalisering og påvirkning på omgivelsene, jf. tredje ledd. Det skal også i nødvendig grad ses hen til egenskaper ved virkninger nevnt i fjerde ledd. Egenskaper ved planen eller tiltaket omfatter: a) størrelse, planområde og utforming b) bruken av naturressurser, særlig arealer, jord, mineralressurser, vann og biologiske ressurser

130 c) avfallsproduksjon og utslipp d) risiko for alvorlige ulykker og/eller katastrofer. PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 8 Lokalisering og påvirkning på omgivelsene omfatter en vurdering av om planen eller tiltaket kan medføre eller komme i konflikt med: a) verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V eller markaloven 11, utvalgte naturtyper (naturmangfoldloven kapittel VI), prioriterte arter, vernede vassdrag, nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, objekter, områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven b) truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk utmarksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv c) statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 eller rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. d) større omdisponering av områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet e) økt belastning i områder der fastsatte miljøkvalitetsstandarder er overskredet f) konsekvenser for befolkningens helse, for eksempel som følge av vann- eller luftforurensning g) vesentlig forurensning eller klimagassutslipp h) risiko for alvorlige ulykker som en følge av naturfarer som ras, skred eller flom. I vurderingen av om planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger og følgelig skal konsekvensutredes, skal det ses hen til virkningenes intensitet og kompleksitet, sannsynlighet for at virkningene inntreffer og når de inntreffer, varighet, hyppighet og mulighet for å reversere eller begrense dem, om virkningene strekker seg over landegrensene, samt samlede virkninger av forslaget til plan eller tiltak og andre eksisterende, godkjente eller planlagte planer eller tiltak. Etter en vurdering av kriteriene i 10, ble det konkludert med at det ikke vil være krav om konsekvensutredning i forbindelse med denne reguleringsplanen. For å være på den sikre siden, ba vi også fylkeskommunens planavdeling om å vurdere det, og konklusjonen ble den samme. Reguleringsplaner har til hensikt å sikre at bygge- og anleggstiltak gjennomføres på en sikker måte, og at det tas hensyn til tiltakenes virkninger for miljø og samfunn. Regulering av næringsformål i dette området vil medføre at området som i dag er avsatt til landbruk-, natur og friluftsområder samt reindrift i kommuneplanens arealdel tilrettelegges for utbygging.

131 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 9 Når det ikke lenger stilles krav om konsekvensutredning, vil det i utgangspunktet ikke være krav om planprogram heller. Fylkeskommunen råder oss i midlertid til likevel å vedta planprogrammet, siden det ble lagt opp til dette ved planoppstart. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for det videre arbeidet, herunder de forhold som skal vurderes nærmere i planbeskrivelsen. Foruten planbeskrivelse med en nærmere vurdering av konsekvenser, vil planforslaget bestå av et plankart med tilhørende bestemmelser som angir rammer for bruk og utforming av arealene innenfor planens avgrensing. Her fastsettes plassering av byggegrenser, grad av utnytting, bygningshøyde, funksjons- og kvalitetskrav med mer.

132 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 1 Figuren til høyre gir en oversikt over hvordan en formell planprosess for reguleringsplan forløper i Tydal kommune. Basert på erfaringer fra andre planer av tilsvarende omfang, vet man at det kan bli endringer i prosessen underveis, for eksempel hvis merknader medfører endringer som gjør det nødvendig med en ekstra høringsrunde før endelig vedtak. Oppstart av reguleringsplan Utarbeide forslag til planprogram Formell varsling av oppstart Planprogram på høring med 6 ukers frist Innarbeide merknader som kommer inn Medvirkning Grunneierne og naboer, som berøres av planarbeidet i området, skal gis gode muligheter for informasjon og medvirkning. Kommunen har allerede avholdt møte med grunneiere med eiendommer innenfor planområdet, og vil avholde møter med grunneier med eiendommer som grenser inntil planområdet underveis i planprosessen. Planprogram fastsettes (vedtas) politisk av Formannskapet Kommunen vil vurdere om det er behov for å avholde åpent informasjonsmøte. Utarbeide planforslag Tydal kommune bruker sine nettsider i forbindelse med pågående planarbeider, og alt planmateriale som legges ut til høring vil legges ut her. Planmaterialet vil også være tilgjengelig på kommunens Servicekontor. Adressen til nettsidene er og Servicekontoret holder til på Rådhuset, Tydalsvegen 125, Tydal. Lovverket gir klare føringer i forhold til medvirkning i planprosesser. Naboer, offentlige myndigheter og andre sentrale parter i saken blir varslet gjennom e-post/brev. I tillegg annonseres planarbeidet i lokalavisa Selbyggen, slik at også øvrige har mulighet til å følge med og/eller komme med innspill til planarbeidet. 1. gangs politisk behandling av planforslaget i Formannskapet Planforslag legges deretter ut på høring med 6 ukers høringsfrist Planen revideres i hht.merknader 2. gangs politisk behandling av planforslaget Formannskapet, før egengodkjenning i Kommunestyret

133 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 10 En standard planprosess for reguleringsplaner har flere runder der man ber om innspill. I første omgang varsler man en oppstart, for å få innspill før man går i gang med utarbeiding av et konkret forslag. Deretter vil man legge ut forslaget til offentlig ettersyn, og ved behov kan det være aktuelt med flere slike høringsrunder. I tabellen under finnes grunneiere i planområdet og de som har eiendommer tett inntil planområdet. Grunneiere i planområdet Gnr./Bnr. Grunneiers navn Grunneiers adresse 181/1/0 Leif Kåre Kirkvold Kirkvollsvegen 33, 7590 Tydal 181/2/0 Ingebrigt Kirkvold Hilde Ragnfrid Kirkvold Kirkvollsvegen 37, 7590 Tydal Kirkvollsvegen 37, 7590 Tydal 181/65 Statkraft energi AS Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo 1992/4 Statens vegvesen Region Midt Sør -Trøndelag Fylkeskommune Tabell 1 Fylkeshuset, 6404 Molde Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim Grunneiere i planområdet som får brev om oppstart av planarbeidet og høring av planprogrammet samt høring av planforslaget. Kartet under viser eiendommene hvor grunneierne vil få varsel pr. brev om oppstart og høring av planprogram og planforslag. Dette for å sikre at de som kan bli mest berørt blir orientert om saken og kan komme med innspill til planens avgrensning og innhold på et tidlig tidspunkt i prosessen. Kartkilde: kart.finn.no Figur 1 Alle innenfor det markerte området varsles pr. brev ved oppstart av planarbeidet og høring av planforslaget.

134 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 11 Organisering av arbeidet Arbeidet er ledet av Tydal kommune, avdeling teknikk og miljø. Kommunen har engasjert COWI AS for utarbeidelse av planprogrammet. Dette samarbeidet er nå avsluttet. Det videre planarbeidet vil bli et samarbeid mellom Tydal kommune og et annet plankyndig foretak. Framdrift Planlagt forventet framdrift er angitt i tabellen under Milepel Myndighet Tidspunkt Utarbeidelse av planprogram Varsel om oppstart og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn 2017 mai juni Offentlig ettersyn (6 uker) Revidering av planprogrammet Fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av planforslag Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av planforslaget (6 uker) Revidering av planforslag Sluttbehandling 2. gangs behandling Sluttvedtak Klagefrist Formannska pet Formannska pet Formannska pet Kommunesty ret juni-august november desember 2018 januar-mars mars mars-april april-mai juni juni juli Tabell 2 Planlagt framdrift

135 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 12 Beskrivelse av dagens situasjon Beliggenhet og adkomst Planområdet ligger mellom Berggarden boligfelt i nord og Nea koblingsanlegg i sør. Området ligger ca 2,5 km sør for kommunesenteret Ås, 81 km fra Trondheim lufthavn Værnes (1time og 10 minutter) og 113 km (1 time og 40 min) fra Trondheim sentrum. Det ligger tett ved Fv 705 som starter ved E6 på Hell og fortsetter til Brekken hvor den munner ut i Rv 31 som går mellom Røros og Sverige. Figur 2 Planområdet i Tydalen i forhold til Stjørdal sentrum, Trondheim lufthavn Værnes, Trondheim og riksvegen mellom Røros og Sverige. Kartkilde: kart.finn.no

136 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 13 Figur 3 Planområdet grenser mot koplingssentralen i høgspentnettverket. Kartkilde Norgeskart.no Bruk av området Det går en sti gjennom områdets østre del i retning høyden mot Sølisjøen, men det er ikke kjent at området benyttes til friluftsliv. Området benyttes til skogsdrift blant annet lunning. Det går skogsbilveger fra Fv 705 både like nord for planområdet og i planområdets søndre del. I søndre del av området finnes en bygning som har vært brukt til innkvartering ved anleggsdrift ved Nea kraftanlegg. Deler av Fv705 og avkjørsel til Nea koblingsanlegg omfattes av planområdet. Terreng og vegetasjon Terrenget i planområdet har helling mot vest. Terrenget ligger rundt kote m ved Stugudalsvegen og rundt kote ved planområdets østgrense. Det betyr at terrenget har en stigning på ca. 25 meter i østlig retning mot Sølisjøen. Fra Stugudalsvegen og vestover synker terrenget ned mot elva Tya. I følge løsmassekartet til NGU (ngu.no.) består grunnforholdene under planområdet av tykk morene. Området rundt består av tykk morene bortsett fra Kirkvollen som ligger på elveavsetning, tynn morene fra Neabyen og videre vestover, og et felt med torv og myr, Setermyra og Ysesmyra sør for Sølisjøen. I følge berggrunnskartet til NGU (ngu.no) er ikke berggrunnstypen kjent, men ifølge Selbu og Tydal berggrunnskart 1, består berggrunnen av Stugudalsskifer, som er omdannet, urein sandstein som inneholder små biotittflak med mørk glimmer. 1 Selbu og Tydal berggrunnskart. Ref: Modifisert etter Wollf, F.C og Gee; D. G., Guezo, J. C., Roberts, D.,Wollf. F.C. 1985

137 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 14 Figur 4 Utdrag av NGUs løsmassekart over området. Eplegrønn=tykk morene, lysegtrønn=tynn morene, gul=elveavsetning og brun=torv og myr Kilde: NGUs løsmassekart Figur 5 Utsnitt av berggrunnskart for Selbu og Tydal viser at berggrunnen under morenelaget er en type Stugusjøskifer Kilde: Selbu og Tydal berggrunnsskifer

138 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 15 Planområdet er skogkledt hovedsakelig av planta gran, med noe innslag av bjørk. Det er åpne "gater" i skogen etter luftlinjer for høyspenningsanlegg som nå er fjernet. Figure 1 Figur 6 Vegetasjonen i områder er i all hovedsak granskog Figur 7 Skogen i området med lysning der kraftgata gikk tidligere, sett fra sør Bebyggelse og anlegg Det finnes et bygg som brukes til innkvartering i planområdet, og noe boligbebyggelse i området omkring, samt Nea koblingsanlegg rett sør for området. Figur 8 Bygning for innkvartering sør for området. Figur 9 Nea koblingsanlegg sør for planområdet.

139 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 16 Om planforslaget som skal utarbeides Mål for planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for plass- og energikrevende næringvirksomhet. Det er aktuelt å etablere et stort eller flere små datalagringssenter, og annen virksomhet som det er naturlig å plassere i tilknytning til denne virksomheten. Planavgrensning Figur 10 Planområdets avgrensing Figuren over viser området som det er varslet oppstart for. Planområdet er ca. 130 daa. Planområdet grenser mot Fv 705, en boligeiendom og utmarksområde i vest, og utmark i nord og øst. I sør grenser planområdet mot et areal som benyttes av Nea koblingsanlegg.

140 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 17 Alternativer 0-alternativet 0-alternativet er et generelt uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I dette tilfellet vil 0-alternativet være dagens situasjon og de tiltak som kommuneplanens arealdel legger til rette for; landbruk-, natur- og friluftsliv, samt reindrift. Øvrige alternativer Alternativ plassering Tydal kommune har tidligere arbeidet med å etablere industriområde for datalagringssenter i Gressli. Reguleringsplan for Gressli industriområde 2 ble lagt fram til første gangs behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk I etterkant ble det vurdert at føring av strøm til dette området ville bli så kostbart at det ikke lot seg gjennomføre. Dette alternativet vil derfor ikke bli videre utredet her. Området sør for koblingsanlegget er vurdert og funnet for kupert/bratt, og området øst-sør/øst for anlegget er en stor myr som er lite egnet som byggegrunn. Disse områdene vil heller ikke bli utredet videre. Alternativt planinnhold Man kan se for seg å legge til rette for kun datalagringssenter. I og med at slike anlegg avgir store mengder overskuddsvarme som er gunstig å nytte til annen virksomhet i umiddelbar nærhet, vurderes det mest aktuelt å lage planforslag som også tar høyde for slik virksomhet.

141 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 18 Tiltaket Det vi vet foreløpig er at planområdet er attraktivt for datalagringssenter og at denne virksomheten avgir så mye varme at det er gunstig å etablere virksomhet som kan dra nytte av denne energien. Argon Consult har utarbeidet noen skisser som viser hvordan første byggetrinn av et datalagringssenter på rundt 1000 m², kan se ut. Her er datalagringssenteret plassert i et bygg med én etasje med en høyde på 5 meter. Datalagringsanlegget krever høy grad av sikkerhet og vil bli inngjerdet og kontinuerlig overvåket. På skissen under er annen virksomhet, for eksempel gartneri, plassert på bakkeplan utenfor sikkerhetsgjerdet. Denne virksomheten kan også tenkes plassert i etasjer over datalagringsenheten. Figur 11 Skissen viser en mulig utforming av første byggetrinn av et datalagringssenter. Her er virksomhet som kan nyttiggjøre seg spillvarmen lagt utenfor sikkerhetssonen. Kilde: Argon Consult Figur 12 Bildet viser en datalagringsenhet. Slike enheter vil bli innbygd Foto: Argon Consult Det kan også være aktuelt å plassere elementer som vist på figuren over, inn i planområdet.

142 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 19 Overordnede rammer og føringer Gjeldende reguleringsplaner og reguleringsplaner under arbeid Figur 13 Foreslått planområde er uregulert. Kilde:Norkart Planområdet er uregulert og det er ingen pågående planarbeider i nærheten. Trafikksikker kommune Tydal har nylig skrevet kontrakt med Trygg Trafikk om å være en Trafikksikker kommune, Det betyr blant annet at trafikksikkerhet skal vurderes og vektlegges ved behandling av reguleringsplaner. Mer opplysninger om Trafikksikker kommune finnes på

143 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 20 Kommuneplanens arealdel Figur 14 Utdrag fra kommuneplanens arealdel med planområdet markert. Kilde: KPA, delplan Ås, I kommuneplanens arealdel (KPA) er området avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift. Det er ikke avsatt til hensynssone for reindrift. Søndre del av området som i dag eies av Statkraft energi AS, er avsatt til næringsvirksomhet. I østre og søndre del av planområdet er arealet avsatt til faresone høyspent med 40 meters bredde for Statnett sine ledninger/kabler som er en del av sentralnettet. Fylkesvegen er avsatt som hovedveg. Følgende bestemmelser i KPA gjelder for planområdet: 1 For alle områder for bebyggelse og anlegg er det krav til reguleringsplan før det gis tillatelse til fradeling eller tiltak. 2 Planområdet omfattes av følgende retningslinjer som er knyttet opp til kommuneplanens arealdel: Det skal vises streng holdning til nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende avkjørsler til Fv. 705.

144 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 21 Fylkesplanen Fylkesplanen, «kreative Trøndelag her e alt mulig uansett», har følgende innsatsområder: Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag Energi - produksjon og anvendelse Arbeidskraft - demografiske og samfunnsmessige utfordringer. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunnsliv og næringsliv Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner - interne og eksterne forbindelser Attraktivitet, livskvalitet og helse i by og bygd. Statlige føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsutvikling. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Disse retningslinjene, sammen med veilederen «T1513 Barn og unge og planlegging etter planog bygningsloven», stiller krav om at barn og unge blir i varetatt i plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Dette er forhold som vil bli vektlagt i det videre planarbeidet. Barn og unge ivaretas i planprosessen gjennom varslinger og offentlig ettersyn. Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T-1442/2012 Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. I planprosessen vil dette bli i varetatt ved at planforslaget utarbeides med hensyn til naturmangfoldet.

145 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 22 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Prinsipper om universell utforming legges til grunn i planarbeidet og man vil så godt som mulig tilrettelegge for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Den europeiske landskapskonvensjonen har som mål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, samt å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Dette er tema som ligger til grunn når man skal utarbeide et planforslag. St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene. Man vil vurdere avbøtende tiltak slik at man ender opp med løsninger som gir minst mulig negativ miljøpåvirkning. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011, tar for seg hvilke forventninger regjeringen har knyttet til en rekke viktige tema i planlegging. Disse temaene er klima og energi, stedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere forurensning. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse.

146 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 23 Høringsuttalelser Sør-Trøndelag fylkeskommune - Før det kan gis uttalelse må det foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredede kulturminner. - Befaringen er gjennomført, og det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Fylkesmannen påpeker at det er uheldig dersom kommunen åpner for en praksis hvor det tillates utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. Landbruk og bygdeutvikling: - Det er uheldig å bygge ned dyrkbar jord. Det bør finnes løsninger som ivaretar jordressursene. - Konsekvensene ved å avbryte skog i god vekst bør kostnadsberegnes og utredes. Reindrift: - Det må vurderes hvilke konsekvenser planen kan få for reindrifta (både direkte og indirekte). Miljøvern: - Naturmangfold positivt at det skal konsekvensutredes. - Støy og friluftsliv konsekvensene skal vurderes opp mot samfunnsnytten. - Vassdrag inngrep i vann og vassdrag skal vurderes etter vannressursloven, ber om at NVE varsles om det planlagte arbeidet. - Overskuddsvarme klimatiltak i form av å utnytte overskuddsvarme til boligområde bør vurderes. Samfunnssikkerhet - Det skal utarbeides ROS-analyse. Sosial og helse - Ingen merknad Barn og unge - Det skal avsettes tilstrekkelig areal til lekeplasser, og sikres trygg ferdsel til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Sametinget - Før det kan gis uttalelse må det foretas en befaring. - Under befaringen ble det ikke påvist automatisk freda samiske kulturminner. Sametinget har ingen spesielle merknader til planforslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten, og har utformet forslag til tekst som bør fremgå av reguleringsbestemmelsene. Statens vegvesen - Ingen merknader Statkraft - Viktig at adkomsten til koblingsanlegget ikke forringes. Eventuelle endringer av veg og adkomst må konfereres med Statkraft og Statnett - Statkraft må ha adkomst til lunneplassen. - Det må opprettholdes god vegetasjonsskjerm mellom koblingsanlegget og industriområdet.

147 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 24 Statnett - Utforming av veg og vegkryss må ikke endres uten dialog med Statnett pga. tekniske krav ved transformatortransport og beredskap. - Statnett ber forslagsstiller sørge for å utforme kryssløsningen, lysarmaturer og skilting i tråd med deres tekniske krav, også når det gjelder akseltrykk. - Dagens adkomst må ikke stenges eller vanskeliggjøres under anleggsperioden. - Statnett anmoder om at det ikke blir foretatt endringer av terreng og vegetasjon sør for krysset, jf. beredskapsforskriften. Grunneiere (eiendommene 181/1 og 181/2) - Verdifullt skogsområde - forutsetter at det ikke beslaglegges mer areal enn absolutt nødvendig. - Forbeholder seg retten til å levere tomteareal direkte til utbygger. - Det må sikres tilfredsstillende og varig adkomst til arealene ovenfor planområdet med veg, snuplasser og lunningsplasser kostnadsfritt for grunneierne. - Overflatevann fra utbygde områder må tas hånd om uten at det føres inn på grunneiernes nedenforliggende eiendommer.

148 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 25 Konsekvenser for miljø og samfunn Generelt Ansvarlig myndighet fastsetter planprogrammet med utgangspunkt i forslag til konsekvensutredning og de innkomne høringsuttalelser. I saksframlegget til planprogrammet blir det redegjort for høringsuttalelsene og hvordan disse vil bli ivaretatt i den videre planbehandlingen. De som har avgitt høringsuttalelser skal gjøres kjent med det fastsatte programmet. Denne plansaken blir litt spesiell siden forslag til planprogram ble utsendt ca. 3 uker før ny «Forskrift om konsekvensutredninger» trådte i kraft. Etter den nye forskriften vil det ikke lenger være krav om konsekvensutredning for denne reguleringsplanen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har overfor kommunen bekreftet at det ikke lenger er krav om konsekvensutredning, men anbefaler likevel at planprogrammet vedtas som opprinnelig planlagt. Planprogrammet vil belyse hvilke tema som skal underlegges en nærmere vurdering i planbeskrivelsen. Naturmangfold Planområdet er et LNFR-område. Virkninger for naturmiljøet som følge av planforslaget vil bli nærmere vurdert i planbeskrivelsen. Fagreferanser vil bli sjekket, og prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn for en nærmere vurdering av naturmiljø og biologisk mangfold. Det foreligger ingen spesielle merknader i forhold til naturmangfold fra høringsinstansene. Geotekniske forhold Det skal foretas en kartlegging av geotekniske forhold ut ifra tilgjengelig grunnlag som NGU sine kart, og det oppdragsgiver kan fremskaffe. Basert på denne informasjon og det planlagte prosjekt vurderes det om grunnlaget er tilstrekkelig for reguleringsplanen, eller om det må foretas supplerende grunnundersøkelser. Det forventes primært friksjonsmasser på tomten, men muligvis også noe humusholdige masser på sør-østsiden av tomten. Nærmiljø og friluftsliv Det er ikke spesielt tilrettelagt for friluftsaktiviteter i planområdet og det er ikke kjent at området blir brukt til friluftsliv, men det går noen stier og skogsbilveger i området innover mot Sølisjøen. I planbeskrivelsen skal det vurderes nærmere hvilke konsekvenser tiltaket vil gi, kartlegge hvordan bruken er i dag, og finne alternative ruter hvis det viser seg å være nødvendig. Det foreligger ingen merknader fra høringspartene på dette punktet. Landskapsbilde Det bør legges opp til en bebyggelse som ikke er fremtredende i landskapet. Vegetasjonsskjerm eller andre tiltak vurderes for å oppnå dette. Konsekvensene av et fullt utbygd område i henhold til planforslaget skal vises ved hjelp av illustrasjoner.

149 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 26 Naturressurser Reindrift Arealet ligger i Saanti Sijte/ Essand reinbeitedistrikt, men det er ikke definert som hensynssone for reindrift. Det skal likevel undersøkes hvilke direkte og indirekte konsekvenser planen kan få for reindrifta. Jord- og skogbruk Det meste av området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift i arealdelen og består i dag for det meste av skog. Det skal undersøkes hvilke konsekvenser planforslaget får for skogressursene i og omkring planområdet. Konsekvensene ved å avbryte skog i god vekst bør kostnadsberegnes og vurderes nærmere. Løsninger som ivaretar jordressursene skal også vurderes. Vannmiljø, hydrologi og hydrogeologi I planområdet har løsmassene så høyt innhold av sand og grus, at grunnen i området er selvdrenerende. Det finnes derfor ingen naturlige vannansamlinger som tjern. Det antas at regnvann og smeltevann siger ned i grunnen og videre ned mot Tya eller bekken som ligger i søndre del av planområdet. Eventuelle konsekvenser av tiltaket vurderes nærmere i planbeskrivelsen, og i henhold til vannressursloven. Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i planområdet. Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Sametinget har gjennomført hver sine befaringer av området. Det ble ikke observert automatisk fredede eller andre verneverdige kulturminner som vil komme i konflikt med planen. Vi anser kunskapsgrunnlaget på dette punktet for tilfredsstillende for videre prosess. Trafikk og vegtilknytning Planområdet ligger tett ved og skal tilknyttes Fv 705. Ønsket utbygging vil medføre noe økt trafikk til og fra området. Omfanget er avhengig av antall ansatte og behovet for varetransport til virksomhetene. I etableringsfasen vil det være økt trafikk i området som følge av anleggsvirksomhet. Utbygging av planområdet vil kreve tilknytning til Fv 705. Det er utredet 3 alternative adkomstveger inn i området fra Fv 705, og det er konkludert med at eksisterende adkomst til lunningsplass sør for området er best egnet. Før videre planlegging av avkjørsel igangsettes, må det konfereres med Statkraft og Statnett, som har spesielle tekniske krav for dette krysset når det gjelder utforming, akseltrykk, belysning, skilting m.m. Framtidige trafikkmengder og trafikksikkerhet skal vurderes nærmere i planbeskrivelsen, samt vurdere tiltak som skal til for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet i forhold til avkjørsel fra Fv 705.

150 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 27 Teknisk infrastruktur/overvannshåndtering Strømtilgangen ligger like ved planområdet, og det er ført frem både vann og avløp til arealene som er tatt i bruk på sørsiden av planområdet. Et stort industriområde medfører store tette flater, i form av bygningsvolumer og for eksempel parkeringsplasser. For å hindre forurensing til grunnen eller overvannet, eller endring i den naturlige vannbalansen, skal overvannshåndtering ivaretas gjennom planarbeidet. Løsninger beskrives i planforslaget. Tilknytning til det kommunale vann- og avløpsnettet kan gjøres i eksisterende vann og avløpsledninger innenfor planområdet. Eksisterende vannledning (VL63PE) som går over tomten må legges om. Løsning på dette beskrives i planforslaget. I planbeskrivelsen vil det bli gjort nærmere rede for eksisterende infrastruktur i området, og hvordan tilkobling til infrastruktur kan tenkes gjennomført. Tiltaket det skal planlegges for er svært energikrevende, med stort behov for kjøling. Forhold knyttet til dette vil bli belyst i planbeskrivelsen. Klima-, energi- og miljøkonsekvenser Støy Retningslinjen T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» fra Klimaog miljødepartementet angir grenseverdier for utendørs støynivå. Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og ved støyfølsom arealbruk i eksisterende støysoner. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende industrivirksomhet er gjengitt i tabellen under. Tabell 3 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Støynivå på uteoppholdsareal og rom til støyfølsomt bruksformål, lørdager Støynivå på uteoppholdsareal og rom til støyfølsomt bruksformål, søndager/ helligdager Industri med helkontinuerlig drift Uten impulslyd: Lden 55 Med impulslyd: Lden 50 Lnight 45 LAFmax 60 Uten impulslyd: Lden 55 Med impulslyd: Lden 50 Uten impulslyd: Lden 55 Med impulslyd: Lden 50 Øvrig industri Uten impulslyd: Lden 55 og Levening 50 Med impulslyd: Lden 50 og Lden 45 Lnight 45 LAFmax 60 Uten impulslyd: Lden 50 Med impulslyd: Lden 45 Uten impulslyd: Lden 45 Med impulslyd: Lden 40 Ekvivalentnivåene for industri med helkontinuerlig drift skal beregnes som årsmiddelverdier. For kategorien øvrig industri skal det, på grunn av stor variasjon i driftsmønster (variasjon på 3 db eller mer), beregnes med døgnmiddelverdier (verste døgn).

151 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 28 Grenseverdiene for støynivå utenfor rom med bebyggelse med støyfølsomt bruksformål gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bo-/oppholdsenhet. Grenseverdien for ekvivalent støynivå gjelder for uteplass og utenfor åpningsbare vinduer og fasadeelementer til støyfølsomme rom, mens grenseverdien for maksimalt støynivå gjelder utenfor soverom på natt i perioden hvor det er mer enn ti tellende støyhendelser. Ved etablering av nytt datalagringssenter på planområdet må det sikres at grenseverdier for støy i tabellen over ivaretas. Typiske støykilder ved datalagringssentre er kjøleanlegg, nødstrømsaggregat og inntak-/avkast til ventilasjonsanlegg. Med grunnlag i at det forventes stor variasjon i støynivå fra anlegget vurderes det at grenseverdier for øvrig industri bør legges til grunn. Konsekvenser av støy skal vurderes opp mot samfunnsnytten. Erfaringsmessig vil ikke denne typen virksomhet medføre betydelig trafikkproduksjon, men støy fra trafikk til og fra industriområdet skal vurderes hvis nødvendig, både under anleggsfasen og i driftsfasen. Luft Det forventes ikke at driften av planlagt tiltak som det tilrettelegges for vil medføre luftforurensing i form av støv eller lukt. Men dette kan være et aktuelt tema i anleggsfasen. Det er heller ikke forhold som tilsier at området har dårlig luftkvalitet som på noen måte kan begrense ønsket bruk av planområdet. Som del av planarbeidet skal tiltaket vurderes i forhold til "Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)". Vann og grunn Inngrep i vann- og vassdrag skal vurderes etter vannressursloven. Overflatevann må tas hånd om på en slik måte at det ikke medfører problemer for omkringliggende eiendommer. Energibehov og overskuddsvarme Datanæringen er høyteknologisk. Den betraktes som miljøvennlig til tross av at den er kraftkrevende, fordi det benyttes vannkraft som ikke forurenser. Det må gjøres en vurdering av tiltakets energibehov og muligheter for lokal utnyttelse av overskuddsvarme. Næringsliv Dataindustrien er en ny type industri for Tydal og Værnesregionen. Den vil gi et supplement i forhold til allerede etablert industri og type arbeidsplasser, kompetanse etc., og kan medvirke til utvikling av regionens datakompetanse. Tydal er en liten kommune med kun 367 arbeidsplasser, og omtrent halvparten av disse er offentlig. Etablering av et datalagringssenteret vil tilføre flere arbeidsplasser, noe som kan bidra positivt til kommunen. Arbeidsplasser vil gjøre Tydal mer attraktiv, og vil skaffe skatteinntekter til kommunen. Det skal vurderes hvor mange arbeidsplasser tiltaket kan gi ved maksimal drift og i anleggsfasen. Videre hvordan tiltaket indirekte vil påvirke Tydal kommune og Værnesregionen.

152 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 29 Barn og unge Barn og unge er en gruppe som skal ivaretas særskilt i planprosesser i jamfør Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. Det legges ikke til rette for at barn og unge skal oppholde seg innenfor planområdet. Det skal likevel vurderes om tiltaket vil kunne svekke barn og unges sikkerhet generelt og spesielt i forhold til planlagte trafikkløsninger. Folkehelse Det skal vurderes hvorvidt og i hvilken grad befolkningens helse og miljø kan bli berørt av foreslåtte tiltak, jamfør Forskrift om miljørettet helsevern, 7 Overordnede krav, 8 Beliggenhet og 9. Det skal vurderes om virksomheten kan påføre omgivelsene helsemessige ulemper (herunder elektromagnetisk stråling og - felt). Universell utforming Prinsipper for universell utforming vil ligge til grunn for planlegging av området og man vil forsøke så langt det lar seg gjøre å få til en utforming som gir tilgjengelighet for alle. Temaet vil inngå som en del av planbeskrivelsen. Gjennomføring av planforslaget og økonomiske følger Planforslaget vil legge til rette for private formål, men også offentlige tiltak som for eksempel samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Som en del av planarbeidet vil det bli vurdert om det er aktuelt med rekkefølgebestemmelser for å sikre gjennomføring av tiltak som inngår i planen. Basert på en vedtatt reguleringsplan vil det være aktuelt med utbyggingsavtaler mellom ulike aktører og kommunen, knyttet til blant annet økonomiske forhold som følger av planforslaget.

153 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR KIRKVOLLEN INDUSTRIOMRÅDE 30 Risiko og sårbarhet (ROS) Plan- og bygningslovens 4-3 stiller et generelt krav til utredning av risiko og sårbarhet i reguleringsplaner som legger til rette for utbyggingsformål. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke sårbare forhold /objekter som kan forbindes med tiltakene det tilrettelegges for i reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for mennesker, miljø eller materiell. ROS-analysen skal identifisere hendelser, og vurdere sannsynligheten for disse, samt tilhørende konsekvens. Ved identifisering av uakseptabel risiko vil det være vesentlig å utarbeide forebyggende tiltak. Analysen vil være basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i og-informasjonsmateriell/samfunnssikkerhet-i-kommunenes-arealplanlegging/ Det vil bli anvendt utarbeidede sjekklister. ROS-analysen vil bli utført på bakgrunn av tilgjengelige dokumenter som er av betydning for arbeidet med reguleringsplanen. Aktuelle dokumenter i forbindelse med denne reguleringsplanen vil kunne være trafikkvurderinger, støyvurdering, rasfarevurdering, vurdering av geotekniske forhold og vurdering av natur og biologisk mangfold. Selve ROS-analysen gjennomføres når alle grunnlagsdokumenter foreligger, men det vil underveis i planprosessen være aktuelt å se nærmere på enkelte tema, med tanke på mulig arealbruk i området. Analysen vil bli gjennomført i følgende trinn: 1. Identifisering av sårbare objekter 2. Identifisering av relevante hendelser som kan representere en risiko 3. Sannsynlighet for hendelsene 4. Konsekvenser av hendelsene 5. Sammenstilling av risiko 6. Forslag til risikoreduserende tiltak

154 Kopiija Tydal kommune 7590 TYDAL AAMHTSREERIJE /SAKSBEHANDLER DIJ VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHT./VÅR REF. BIEJJIE /DATO Harald Bugge Midthjell, / Soptsesåvva gosse gaskesadta/oppgis ved henvendelse Vedrørende oppstart av detaljregulering og høring av planprogram for Kirkvoll, deler av gnr/bnr 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4, Tydal kommune - innspill/varsel om befaring Vi viser til deres brev av Innledning Formålet med planen er å legge til rette for plass- og energikrevende industri. 2. Reguleringsplanens forhold til samiske interesser Et viktig hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter den nye plan- og bygningslovens plandel er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (jf. 3-1). Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf for plansystemet spesielt. Bestemmelsen er derfor også av betydning ved tolking av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget er i loven pålagt plikten å bistå i planleggingen når den berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (jf. 3-2). Sametingets plikt til å delta i planleggingen innebærer også en rett etter loven til å kunne reise innsigelse til arealplaner og å bringe regionale planer inn for departementet dersom saker av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse ikke er tilstrekkelig ivaretatt (jf. 5-4 og 8-4). Disse bestemmelsene i loven gjør det nødvendig at Sametinget klargjør grunnlaget for sin deltaking i planarbeidet. For at Sametinget skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver på en forutsigbar måte overfor planmyndighetene har Sametinget utarbeidet en planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Planveilederen begrunner og konkretiserer hensyn som bør og må tas i planleggingen for å sikre det samiske naturgrunnlaget. Den ble vedtatt av Sametingets plenum i juni 2010 og vil være relevant i forbindelse med den her typen av planarbeid. Planveilederen kan lastes ned fra Sametingets hjemmeside Reguleringsplanens forhold til samiske kulturminner Ut fra vår generelle kjennskap finner vi det sannsynlig at det kan være samiske kulturminner i det aktuelle området som fortsatt ikke er registrert. Sametinget må derfor foreta en befaring før endelig uttalelse kan gis. Befaringen må bli utført på telefri og bar mark, vil kunne bli utført i løpet av feltsesongen Arbeidet gjennomføres i form av visuelt overflatesøk med evt. prøvestikk og innmåling med GPS.

155 Iflg. kulturminneloven 10 bærer tiltakshaver utgiftene for kulturminneforvaltningens befaring ved større tiltak. I denne saken beregner vi 32,5 timer til arbeidet. Det inkluderer tid i felt, reise samt for- og etterarbeid. Feltarbeidet har en kostnadsramme på kr ,-, jf. vedlagt budsjett. Kostnadene for befaringen er i henhold til de nye retningslinjene fra Klima- og miljødepartementet for budsjettering av arkeologiske registreringer som trådte i kraft Budsjettet er et maksimumsbudsjett og tiltakshaver blir fakturert de faktiske kostnadene. Det er i budsjettet avsatt kr til aldersdatering og treartsbestemmelse som kan benyttes ved behov. Vi presiserer imidlertid at disse postene ikke vil bli brukt dersom det i forbindelse med befaringen ikke blir registrert kulturminner, eller at det vurderes at det ikke er behov for naturvitenskaplige analyser. Dersom arbeidet kan gjøres som en del av en befaringsrunde, vil reiseutgiftene bli fordelt på flere befaringssaker. Vesentlige uforutsette forhold kan gi grunnlag for utarbeidelse av nytt budsjett. Vi ber om at vedlagte betalingsaksept blir signert og returnert til Sametinget snarest mulig. Feltarbeidet blir ikke utført før signert betalingsaksept er mottatt. Tiltaket kan ikke gjennomføres før vår befaring er foretatt og Sametinget har skrevet en endelig uttalelse i saken, jf. kulturminneloven 9. Tiltakshaver bes gjennom dette brev om å varsle grunneier/bruker om at befaring av planområdet vil foregå i løpet av årets feltsesong. Hvis planen skulle bli trukket tilbake, eller av andre grunner ikke lenger er aktuell, ber vi om å få beskjed om dette slik at vi kan avlyse befaringa. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at dette varslet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Sør - Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh /Med hilsen Andreas Stångberg Fágajođiheaddji /Fagleder Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Tjaatsege lea elektrovneles jååhkesjamme jïh seedtesåvva vuelietjaalegapth./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Hovedmottaker: Cowi AS Postboks 2564 Sentrum 7414 TRONDHEIM Kopiija / Kopi til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks TRONDHEIM Tydal kommune 7590 TYDAL Vedlegg Tittel Budsjett detaljregulering Kirkvoll i Tydal Aksept detaljregulering Kirkvoll i Tydal

156 Cowi AS - Trondheim Postboks 2564 Sentrum 7414 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Sunniva Almås Rønning / 17/ A Svar på varsel om oppstart - Detaljregulering med konsekvensutredning og høring av planprogram for Kirkvollen deler av gnr. 181 bnr. 1, 2 og 65 og gnr bnr. 4 - Tydal kommune Vi viser til henvendelse mottatt Statens vegvesen har ingen merknader til planprogrammet og varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet på nåværende tidspunkt. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Erik J. Jølsgard Seksjonssjef Sunniva Almås Rønning Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Tydal kommune, 7590 TYDAL Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

157 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon vår dato Vår rer. (besoppgittved svar) Hanne Nordgård / Kommunal- og samordnlngsstaben Deres dato Deres ref Cowi Otto Nielsens veg 12,Postboks 2564 Sentrum 7414 TRONDHEIM Fylkesmannens uttalelse - varsel om oppstart - reguleringsplan - Kirkvollen industriområde - Tydal 181/1-2 - m fl Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Fylkesmannen påpeker at det er uheldig dersom kommunen åpner for en praksis hvor det tillates utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. Dersom et tiltak eller en plan ikke er i samsvar med overordnet plan er det derfor viktig at det foretas en helhetlig vurdering av planen med tanke på overordnede mål for utvikling av kommunen og fremtidig utnyttelse av kommunens arealer. Landbruk og bygdeutvikling Planområdet er i all hovedsak et skogsområde. Deler av planområdet består av dyrkbar jord. Dyrkbart areal er en del av det totale ressursgrunnlaget, og Fylkesmannen mener på generelt grunnlag at det er uheldig å bygge ned ressurser som har et reelt potensial for oppdyrking. Det bør derfor gjøres en vurdering av dette, og søke løsninger som ivaretar jordressursene. For berørte landbruksressurser er det viktig at følgende:» Arealomfang (permanent og midlertidig)» Arealkvalitet:» Driftsmessige konsekvenser - Indirekte konsekvenser o press mot tilgrensende landbruksområder o vekstretning o adkomst til tilgrensende landbruksområder - Konsekvenser for kulturlandskap - Eventuelle avbøtende tiltak I planprogrammet under jord- og skogbruk fremgår det at konsekvenser planforslaget får for skogsdriftsressursene i og omkring planområde, skal utredes. Fylkesmannen forstår dette slik at dette inkluderer driftsmessige fordeler og ulemper for tilgrensende areal. Området består i hovedsak av h.kl. II og III på bonitet 11og 14. Dette er yngre voksterlig skog, med relativt små dimensjoner og som ikke er hogstmoden. Skogen er i optimal vekstfase og e-posr rgnggpeszmazxakgvyxkgsmennemm Internett: wwwf1h<e5marmen,no[5t Organisasjonsnummer:

158 2 binder dermed store mengder CO2. Konsekvensene ved å avbryte skog i god vekst m.h.t. tapt karbonbinding og tapt volumtilvekst bør kvantifiseres og kostnadsberegnes inntas i utredningen. Reindrift Tiltaksområdet ligger innenfor distriktsgrensa til Saanti sijte, og er avmerket somvår-, høst-, høstvinter- og vinterbeiteområdepå reindrifias arealbrukskart. I følge planprogrammet så skal det undersøkes hvorvidt arealet benyttes og/eller er verdifullt i reindriftssammenheng. I den forbindelse er det viktig at reindrifta blir involvert tidlig i prosessen. Vi mener det må gjøres en vurdering av eventuelle konsekvenser tiltaket kan få for reindrifla. Her er det viktig at man ikke bare ser på arealene som berøres direkte (direkte tap av beiteland) men også hvilke konsekvenser tiltaket kan få ellers (økt aktivitet/ferdsel, støy mv.). I den forbindelse kan det også være aktuelt å se på om det er aktuelt/nødvendig med avbøtende tiltak. Vi er ellers opptatt av at man ved planlegging av inngrep i reindriftsområder ser på hele reinbeitedistriktet samlet og totalen av alle planlagte og gjennomførte inngrep, jf. KU- forskriftens vedlegg IV b), nest siste avsnitt: «Samlede virkninger av planen sett i lys av også andre planlagte, eksisterende og/eller vedtatte planer eller tiltak i influensområde skal vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle relnbeltedistriktet vurderes». Veilederen «Reindrift Konsekvensutredninger eller Plan- og bygningsloven» utarbeidet av tidligere Reindriftsforvaltningen, kan være et nyttig dokument a bruke i fm, arbeid med utredninger i reíndriftsområder. Når det gjelder samiske kulturminner så er det Sametinget som er rette instans å kontakte. Ettersom dette er et samisk reindriftsområde så er det naturlig at dette er med i beskrivelsen av områdets egenskap som et kulturmiljø. Reindrift har gjennomårhundrervært med på å forme (kuitur-)landskapetslik det fremstår i dag. Miljøvern For Fylkesmannen som miljømyndighet vil ivaretakelse av klima, naturmangfold, vassdrag, landskap, markaområder og friluftsinteresser være sentrale tema i arealforvaltningen. Problematikk knyttet til forurensning i form av støv, støy og forurensning í grunnen er også viktig for Fylkesmannen som miljømyndighet. Naturmangfold Fylkesmannen mener det er positivt at planprogrammet nevner at det skal utredes hvilke virkninger og konsekvenser planen vil ha for naturmiljøet. Naturmangfoldloven fremhever behovet for kunnskapsgrunnlag og for vektlegging av føre-var-prinsippet ved offentlige beslutninger. Behovet for kunnskap er også bakgrunnen for at det i plan- og bygningsloven kreves at det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredninger for alle større utbyggingstiltak. Kunnskap om tiltakets omfang og konsekvenser gir et godt beslutningsgrunnlag og [gjør at den offentlige forvaltninngen kan forvalte ressurser og samfunn pa en mest mulig bærekraftig mate. Det nevnes i planprogrammet at det skal dokumenteres vegetasjonsfunn av svartlistearter og rødlistearter. Fylkesmannen minner om at evt. naturtyper og ansvarsarter også bør dokumenteres som del av konsekvensutredningen.

159 3 Støy og friluftsliv Planprogrammet gir videre en god oversikt av hva som skal utredes med hensyn til støy. Det bør også sees på virkninger av støy med hensyn friluftsverdieri og utafor planområdet.sølisjøener et område som aktivt brukestil friluftsaktiviteter. Konsekvensene for friluftsinteresser skal veies opp mot samfunnsnytten. Vassdrag I planprogrammet står det at det det må være gode muligheter for kjøling med bruk av vann fra vassdrag eller fra luft. Det er uklart om det skal tas ut vann fra vassdrag her, men i så tilfelle påpeker Fylkesmannen at inngrep i vann og vassdrag skal vurderes etter vannressursloven og ber om at NVE blir varslet om de planlagte tiltakene. Fylkesmannen viser også til vannforskriftens 12 som sier at inngrep eller endringer i en vannforekomst i utgangspunktet ikke kan tillates dersom kvaliteten på vannforekomsten forrlnges. Det må gis en vurdering av om tiltakene vil føre til en forringelse av kvaliteten på vannforekomster og om det er mulig å oppnå like god eller bedre økologisk tilstand i vassdrag etter etablering. Fylkesmannen forutsetter for øvrig at NVE er gjort oppmerksom på planoppstart for området med hensyn til kraftverkstunnellen som ligger innenfor planområdet. Overskuddsvarme Alternativvurderingen i planprogrammet peker på at store mengder av overskuddsvarme er gunstig å nytte til annen virksomhet i umiddelbar nærhet. Fylkesmannen viser til varslet endring av reguleringsplan for Selliåsen ( ), som ligger kun 1 km nord fra planomradet. Det bør vurderes om det finnes muligheter for å transportere overskuddsvarme (og evt. vann) til boligområdet som et innovativt klimatiltak. Samfunnssikkerhet For planer som omfattes av krav om konsekvensutredninger følger kravet om risiko- og sårbarhetsanalyser parallelt. ROS-analyse er et generelt krav i henhold til pbl. 4-3 og vil som hovedregel inngå som en del av de utredningene som gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredningen. Analysen skal danne grunnlag for videre arealplanprosesser på alle nivå, og skal inngå som en av forutsetningene for arbeidet med kommuneplanen. Slik risiko og sårbarhet skal vurderes med sannsynlighet og konsekvens, med en vurdering av både eksisterende risiko knyttet til arealene i seg selv, og hvordan en utbygging kan påvirkerisikobildet. Når det gjelder ROS-analyse, må gjerne konklusjonen av denne fremstilles som del av KU. Det må imidlertid ligge et analysearbeid til grunn som vurderer alle faktorer som kan påvirke risiko og sårbarhet i de områdene som planlegges utbygd, eller som vil bli påvirket av ny arealplan. Denne analysen må beskrives enten tekstlig eller i tabell som et vedlegg til planen/ innledning til KU eller synliggjøres på andre måter, slik at vi ser hva som er vurdert av risiko- og sårbarhetsfaktorer.

160 4 Sosial og helse Ingen merknad. Barn og unge Fylkesmannen minner om at det avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessige areal for lekeområder for barn og unge, herunder areal for nærlekeplasser rettet mot de aller minste barna. Tilrettelegging bør tas inn i rekkefølgebestemmelsene. Ved detaljregulering er det viktig å velge utelekeområder som er godt skjermet fra trafikk, støy og annen forurensing. Forå sikre trygg ferdsel til barnehage, skole og fritidsaktivitet vil også valg av gang«og sykkeltrase være et viktig tema. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Videre arbeid Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi tar forbehold om at det ved offentlig ettersyn kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Sør-Trøndelag er pilot i en forsøksordning der Fylkesmannen skal samordne innsigelser fra statsetater, og der tidlig og god dialog er avgjørende. Dersom det er ønskelig med avklaringer under utarbeidelse av planforslaget er det mulig å ta kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger eller saksbehandler i kommunal- og samordningsstaben. Vi ber om at forespørsler om dialogmøter går via kommunen som planmyndighet, slik at de kan vurdere behovet for avklaringer. Med hilsen Tor Sæther (e.f.) seniorrådgiver Hanne Nordgård plankoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

161 5 Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Jorunn Lervik, tlf Samfunnssikkerhet: AleksanderS. Pedersen,tlf l 7l Reindrifl: Helge Hansen, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Kopi : Tydal kommune Sør~Trøndelag fylkeskommune 7590 TYDAL PB2350Sluppen 7004 TRONDHEIM

162 Tvdal kommune 7590 Tydal Uttalelse til planprogram for Kirkvollen industriområde Uttalelsen gjelder for eiendommene: Kírkvold gnr. 181, bnr. 1, eier Leif Kåre Kirkvold Kirkvold gnr. 181, bnr. 2, eier Hilde og Ingebrigt Kirkvold Det meste av reguleringsområdet ligger på våre eiendommer. Det består i all hovedsak av kulturskog pà middels bonitet (G11 og 614) i sin mest voksterlige alder- 30~60år gammel hogstklasse3. For våre eiendommer er denne skogen særlig verdifull fordi den ligger lett tilgjengelig ~nær gardene, nær veg og i «pent» terreng. Viforutsetter derfar at reguleringsplanen ikke beslaglegger mer area/ enn det absolutt nødvendige. Vi er følgelig heller ikke innstilt på âlevere alt areal, uten at det er knyttet til bestemte utbyggingsprosjekter. Viforbeholder oss å kunne levere tomteareal direkte til den/de sorn skal etablere seg på området. - Vi ser naturligvis også at området har potensiale til andre utbyggingsformâl i framtida, om utviklinga skulle tilsi det. Idag har begge eiendommene god adkomst til reguleringsomràdet og arealene ovenfor. Disse adkomstene vil bli sperret med det skisserte planforslaget. Vårt absolutte krav er at vi sikres tilfredsstillende og varig adkomst til arealene ovenfor (østfor) planområdet, dvs. i/egløsning med snuplasser og lunningsplasser, uten kostnadfor oss. Dette må innarbeides i selve planen da det er vanskelig ä se for seg løsninger som ikke berører det angitte planområdet. (For ordens skyld: Det går ingen skogsbilveg nord for planområdet, bare transportspor etter lassbærer.) I midtre og nordvestre del av planområdet kan det vaerebehov for drenering. Drenering, og overflatevann fra utbygde områder, rnå tas hånd am uten åføre det inn på våre nedenforliggende eiendommer. Tyda) Hy /JV 1 V) a /:1,/_r/ V la ck Le.4f;('

163

164 COWI AS AVD TRONDHEIM Postboks 2564 Sentrum 7414 TRONDHEIM Vår referanse Deres referanse Dato spaa Reguleringsplan for Kirkvollen, 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4, Tydal kommune. Varsel om arkeologisk registrering. Sør-Trøndelag fylkeskommune har mottatt ovennevnte forhåndsvarsel om regulering til uttalelse. Før vi kan gi uttalelse må det foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner). Kulturminnelovens 8.4 forutsetter at forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares før endelig planvedtak kan fattes. Fylkeskommunen har plikt til å undersøke alt areal innen plangrensen, og for planleggingen er det viktig at dette gjøres så tidlig som mulig i planprosessen. En arkeologisk feltregistrering innebærer at arkeologer fra fylkeskommunen vil påvise alle kulturminner eldre enn 1537 innen planområdet. Slike kulturminner er fredet etter kulturminneloven og vil være premissgivende for regulering av arealet. Den arkeologiske registreringen samt nødvendig for- og etterarbeid bekostes av tiltakshaver med hjemmel i kulturminnelovens 10, jfr. 9. Faglig vurdering Vi vurderer det som sannsynlig at planområdet inneholder hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, eksempelvis kullgroper og jernvinneanlegg. Under registreringen vil det bli foretatt observasjon av overflatestrukturer i marka. Bruk av laserdata antyder allerede nå at det kan ligge flere kullgroper innenfor planområdet, men disse må avklares nærmere gjennom en feltregistrering. Til opplysning er det registrert flere kullgroper og myrmiler i nærområdet. Kostnadsoverslag Vi er noe usikre på hvor lang tid registreringen vil ta, men regner med at arbeidet kan utføres i løpet av en arbeidsdag for en person. I tillegg kommer reisetid knyttet til oppdraget. Se vedlagte budsjett. Kostnadsoverslaget blir på til sammen kr ,- Dette inkluderer forarbeid og tilrettelegging, administrasjonsutgifter, lønns- og reiseutgifter, feltarbeid, rapportskriving, eventuell funnbehandling og innlasting i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Saksbehandler: Anne Haug, anne.haug@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Torgard 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

165 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø I visse tilfeller kan det være aktuelt å frigi et fåtall fredete kulturminner på stedet, jf. Riksantikvarens veileder for forenklet saksbehandling. Dette er under forutsetning av at kulturminnene graves ut, og at kostnader knyttet til utgravningen inngår i budsjettet. Vi har derfor budsjettert med arbeidstid knyttet til en eventuell utgravning samt 2 stk. kullprøver til datering, dersom det skulle være aktuelt. Budsjetteringen er i henhold til ny retningslinje fastsatt av Klima- og miljødepartementet, 21. august 2015, for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10. Retningslinjen trådte i kraft 1. januar Retningslinje og veileder finnes her: Kostnadsoverslaget er et maksimumsbeløp og kun medgåtte timer belastes tiltakshaver. Forutsetninger for gjennomføring av feltarbeidet Fylkeskommunen er innstilt på å utføre feltarbeidet så snart tiltakshaver ønsker dette. Vi må imidlertid kontaktes i rimelig tid slik at vi kan gjøre nødvendige forberedelser. Feltarbeidet kan kun utføres på barmark, uten tele i grunnen og med tilfredsstillende lysforhold. Vi ber om skriftlig bekreftelse på kostnadsoverslaget, gjerne på e-post til: anne.haug@stfk.no Det understrekes at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke kan avgi endelig uttalelse før de arkeologiske forhold er avklart. Av dette følger at kommunen ikke kan egengodkjenne reguleringsplanen før vårt arbeid er gjennomført. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sør-Trøndelag fylkeskommune, og viser til egen uttalelse fra Sametinget. Med hilsen Anne Haug Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Vedlegg: Oversiktskart med plangrense, Kirkvollen Budsjett Dokumentnr.: side 2 av 3

166 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Dokumentnr.: side 3 av 3

167 COWI AS K.G. Meldahlsvei Fredrikstad Saksbeh./tlf.nr.: Lars Erik Vindfallet Lauritsen/ Deres ref./deres dato: / Vår ref.: 12/ Vår dato: Sendes epost : solrunn.paasche@cowi.com Høringssvar - Detaljregulering med konsekvensutredning - Planprogram Kirkvollen i Tydal kommune Vi viser til brev av vedrørende varsel om detaljregulering og planprogram for arealer ved Nea transformatorstasjon i Tydal kommune. Hovedhensikten med planarbeidet er å legge til rette for plass- og energikrevende industri. Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte ca kilometer med transmisjonsnettledninger og 150 transformatorstasjoner over hele landet. Statnett er også ansvarlig for forbindelsene til utlandet. Statnett uttaler seg til planene ved å være rettighetshaver i området, samt eier av Nea transformatorstasjon gnr 181 bnr 175 i Tydal kommune. Adkomsten fra FV 705 Det varslede planområdet strekker seg fra Berggarden boligfelt i nord og sørover og på vestsiden av Nea transformatorstasjon. Adkomsten fra FV 705 til området og Statnetts transformatorstasjon, herunder en del av Statnetts eiendom i nordvest er også omfattet av det varslede planområdet. Statnett har adkomstrettigheter over gnr 181 bnr 65 knyttet til driften, vedlikeholdet og fornyelsen av Nea transformatorstasjon. Endring av kryssløsning og utforming av vei må ikke endres uten dialog med Statnett, da vi har tekniske krav knyttet til veiutforming av hensyn til transformatortransport, beredskap mv. De tekniske kravene tilsier at ved skarpe kurver på 90 o sving og når ytterradius nærmer seg minimum (r = 24 meter) må et område tilsvarende 13 meter vegbredde (radius i innersving r = 11 meter) være fritt for hindringer for at vangene på transformatortransport ikke skal støte bort i noe. Statnett ber forslagsstiller sørge for å utforme kryssløsningen inkludert eventuelt lysarmatur og skilting tråd med dette. Når det gjelder vekt må veien i kryssløsningen dimensjoneres for vogntog med 450 tonns transportvekt og 16 tonn akseltrykk over 12 aksler. Statnett bemerker at dagens adkomst ikke må stenges eller vanskeliggjøres under anleggsperioden, da denne må være tilgjengelig fram til eventuell ny adkomst er klar ferdig bygget og klar til bruk. Side 1 av 2

168 Vegetasjonsskjerm mellom FV 705 og Nea transformatorstasjon Det varslede planområdet strekker seg inn på Statnetts eiendom gnr 181 bnr 175 knyttet til kryssløsningen. Statnett anmoder om at planene ikke medfører at det blir foretatt endringer av terreng eller vegetasjon sør for krysset slik det foreligger i dag. Bakgrunnen for dette er at transformatorstasjonen og tilhørende arealer er utformet med områdesikring og vegetasjonsskjerm med bakgrunn i blant annet beredskapsforskriften. Statnetts øvrige rettigheter i planområdet. Statnett har adkomstrettigheter på gnr 161 bnr 65 fra avkjøringen fra FV 705 og opp til snuplassen/lunneplassen for tømmer som ligger nord for kraftstasjonen. Se vedlagt kartskisse. Vi gjør oppmerksom på at eier av Gnr 181 bnr 1 også har rettigheter til denne veien og lunneplassen knyttet til skogsdrift/landbruksdrift. Statnett har også rettigheter til å benytte denne lunneplassen knyttet til uttak av tømmer fra ryddegaten til ledningsanlegget i området. Oppsummering Statnett er grunneier og rettighetshaver i det aktuelle planområdet, og ber om at våre interesser i ivaretas i utarbeidelsen av forslag til detaljregulering. Vi ber om at avkjøring fra hovedveien utformes i samråd med oss og Statkraft og ber om å få oversendt forslag til detaljregulering når dette foreligger. Med vennlig hilsen Magne Maurset. Avdelingsleder miljø- og tillatelser. Dokumentet er elektronisk signert og sendes uten signatur Lars Erik V Lauritsen Kopi: Statkraft på epost info@statkraft.no Side 2 av 2

169

170 \L,1{- :T~'1lJ1-4F, TYDALKOMMUNE AS 7590 TYDAL Vàr referanse Deres referanse Dato Vedr oppstart av detaljreguleringsplan og høring av planprogram for Kirkvollen, deler av1b1i1,1b1,21b1i65 og I Tydal kommune Vi viser til oversendelse fra Cowi AS den Hensikten med planarbeidet er à legge til rette for plass- og energikrevende industri Det er aktuelt à etablere ett storteller flere smá datalagringssenter,og annen virksomhetsom det er naturligá plassere i tilknytningtil denne virksomheten. 7) Planområdet er uregulertog inngàri kommuneplanenslnfr-omráder og industriformál. Omradetgrensertilfv 705. Planprogrammetgjør rede for nàsituasjonen, plansmtus,regionale og statligefønnger. Fylkeskommunenhar nå gjennomførtden varslete befaringen av planområdet. Det ble ikke observert automatiskfredete eller andre verneverdige kulturminnersom planen vil komme i konfliktmed. Sà langt har ikke Sør-Trøndelag fylkeskommuneandre kommentarer til planarbeidet, Vi gjør oppmerksom pà at denne uttalelsenbare gjelder Sør-Trøndelag fylkeskommune, og vrsertil egen uttalelse fra Sametinget. Saksbehandler: Tore Forbord (ore.forbord@sflk.no Po-cadmnr Bulkndruu: muon: +4 72at10oo E-pallzdrusu: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonlo: PosImanak@sflk no Torgard EmngSkakkesgLN om.nr.: M3021 Internett: 7004TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM wwwsllk no