VBS katalog Koblings- og monteringssystemer

Transkript

1 VBS katalog 2012 Koblings- og monteringssystemer

2 Velkommen til kundeservice Servicetelefon: (0047) Telefaks for forespørsler: (0047) Telefaks for ordrer: (0047) post: Internett: Bruk direktelinjen til OBOkundeservice! Vår kundetelefon (0047) er åpen hver dag fra kl til for alle spørsmål vedrørende OBOs sortiment for elektroinstallasjonsområder. Vår kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: Kompetente folk å snakke med fra din region Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 2 OBO VBS

3 Innhold Planleggingshjelp 5 Koblingsbokser 163 Innfelte- og hulveggsystemer 187 Klemmesystemer 199 Nipler, plast 205 Nipler, messing 235 Kabel- og rør-innfestingssystemer, plast 257 Kabel- og rør-innfestingssystemer, metall 275 Kabel- og rør-innfestingssystemer, spesial 293 Rørsystemer 303 Bjelkeklammersystemer 315 Skinnesystemer 327 BBS-bøyleklammersystemer 353 Skru- og slagsystemer 377 Fortegnelser 395 VBS OBO 3

4 Planleggingshjelp generelt OBO VBS-seminarer: Førstehåndskunnskaper Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen kabelforlegningssystemer gir OBO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke minst legger vi også stor vekt på konkrete bruks- og beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon FDV og datablader Vi gjør livet enklere for deg: Vårt store utvalg av praktisk dokumentasjon hjelper deg for eksemplel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Dette omfatter: Anbudstekster Produktinformasjon Fakta ark,teknisk informasjon Datablader Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned gratis på Anbudstekster på internett finner du på Mer enn dokumenter fra områdene KTS, BSS, TBS, LFS, GS og UFS er tilgjengelige for gratis nedlasting. Regelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OBO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, GAB, HTML, TXT, XML, ÖNORM). 4 OBO VBS

5 Planleggings- og monteringshjelp Generell planleggingshjelp 6 Koblingsbokser 23 Innfelte- og hulveggsystemer 49 Klemmesystemer 57 Nipler og tilbehør 63 Kabel- og rørinnfesting plastsystemer 73 Kabel- og rørinnfesting metallsystemer 91 Kabel- og rørinnfesting spesialsystemer 103 Rørsystemer 113 Bjelkeklammersystemer 121 Skinnesystemer 127 BBS-bøyleklammersystemer 135 Skru- og slagsystemer 141 Ytterligere informasjon 152 VBS OBO 5

6 Planleggingshjelp generelt Overflater og bruksområder Overflater/bruksområder: Alle systemkomponentene må være tilstrekkelig korrosjonsbestandig. For å fastlegge dette skiller man mellom forskjellige behandlingsmåter dvs. materialer som er godt eller mindre godt egnet for bestemte bruksområder. De forskjellige bruksområdene og materialene som anbefales for de forskjellige bruksområdene forklares i det følgende. Bruksområdet og den forventede korrosjonshastigheten ifølge DIN N ISO vises i tabellen. Bruksområde innendørs For innendørs installasjoner tilbyr OBO galvaniserte eller båndforsinkede systemer. De er særlig velegnet til tørre omgivelser uten påvirkning fra aggressive stoffer. Galvanisering lektrolytisk forsinking iht. DIN N Beleggtykkelse middelverdi ca. 2,5-10 μm tter RoHS-direkti vet Kontinuerlig galvanisering Varmgalvanisering etter - metoden kontinuerlig - galvanisering iht. DIN N (tidl. DIN N og DIN N 10142) Beleggtykkelse middelverdi ca. 20 μm Platenes snittflater er beskyttet ved hjelp av katodisk korrosjonsbeskyttelse inntil en materialtykkelse på 2,0 mm 6 OBO VBS

7 Generell planleggingshjelp vedrørende overflater og bruksområder Planleggingshjelp generelt Bruksområde utendørs For utendørs installasjoner, i våtrom og i agressive omgivelser tilbyr OBO artikler av varmforsinket materiale eller av rustfritt spesialstål. Varmgalvanisering (dykk) Varmgalvanisering ved dypping i samsvar med DIN N ISO Beleggtykkelse iht. DIN N ISO 1461 ca μm. Grensesnitt som suppleres i ettertid må galvaniseres ekstra for korrosjonsbeskyttelse. V2A spesialstål OBO kortbetegnelse: V2A uropeisk materialnummer: Amerikansk materialnummer: 304 Sveisede komponenter blir i tillegg passivert. Usveisede komponenter skylles og avfettes. Korrosivitetskategorier etter DIN N ISO Typiske omgivelser innendørs Typiske omgivelser utendørs Korrosivitetskategori Korrosjonsbelastning Gjennomsnittlig sinkslitasje C 1 Oppvarmede bygninger med nøytrale atmosfærer, f.eks. kontorer, butikker, skoler, hoteller - ubetydelig < 0,1 µm/a C 2 C 3 C 4 C 5-I C 5-M Uoppvarmede bygninger, hvor det kan oppstå kondensasjon, f.eks. lagre, idrettshaller. Produksjonsrom med høy fuktighet og litt luftforurensning, f.eks. anlegg for næringsmiddelproduksjon, vaskerier, bryggerier, meierier Kjemianlegg, svømmehaller, naust ved havvann Bygninger eller områder med nærmest konstant kondensasjon og mye forurensing Bygninger eller områder med nærmest konstant kondensasjon og mye forurensing Atmosfære med lav forurensning, mest i landlige områder By- og industrimiljøer, moderat forurenset luft med svoveldioksid, kystområder med lav saltbelastning Industri- og kystområder med lav saltbelastning Industrianlegg med høy fuktighet og aggressiv atmosfære Kyst- eller offshore-områder med saltbelastning lite moderat kraftig meget kraftig (industri) meget kraftig (sjø) 0,1 til 0,7 µm/a 0,7 til 2,1 µm/a 2,1 til 4,2 µm/a 4,2 til 8,4 µm/a > 4,2 til 8,4 µm/a VBS OBO 7

8 Planleggingshjelp generelt UV- og værbestandighet Beskyttet og ubeskyttet utendørs installasjon Utendørs installasjoner må alltid granskes spesielt kritisk med hensyn til monteringssted og utvalg av installasjonsmaterialer. Det er viktig å medregne omgivelsesbetingelser dvs. ytre belastninger ved valg av produkter. UV- og værbestandighet ved utendørs installasjon I tillegg til UV-stråling må det også tas hensyn til andre ytre belastninger ved utendørs installasjoner. Derfor er det først nødvendig å identifisere miljøbetingelsene nøyaktig. Faktorer som maks.-temperaturer, hyppighet av (ekstreme) temperatursvingninger, luftfuktighet og bruks-/monteringssted (boligbygning, industri, by, region, kontinent) vurderes i denne sammenhengen. Det som er problematisk er at det ikke finnes en standardisert kontrollmetode for å bestemme motstandsdyktigheten av installasjonsmaterialer ved forskjellige ytre belastninger. Derfor må utendørs installasjoner i nærheten av deponier, kjemiske og petrokjemiske anlegg, vannrenseanlegg osv. overvåkes separat før montering. 8 OBO VBS

9 ksplosjonsbeskyttede produkter Planleggingshjelp generelt Fra den er det kun tillatt å bruke apparater og vernesystemer i eksplosjonsfarlige områder, som oppfyller U-direktivet 94/9/U, i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Dette direktivet kalles ATX (Atmosphere xplosible/eksplosjonsfarlige omgivelser). ksplosjonsfarlige områder inndeles i soner. Soneinndelingen gjøres ved å analysere og klassifisere omgivelser hvor det kan oppstå eksplosjonsfarlige - gassatmosfærer eller støv/luftblandinger. På denne måten begrenses valget av apparater til de apparatene som kan brukes sikkert i disse omgivelsene. Fareområder hvor det er fare på grunn av brannfarlige gasser inndeles i sonene 0, 1 og 2. Fareområder hvor det er fare på grunn av brannfarlig støv inndeles i sonene 20, 21 og 22. Farepotensialet er høyest i sonene 0 og 20, og lavest i sonene 2 og 22. VBS OBO 9

10 Planleggingshjelp generelt Soneinndeling for eksplosjonsfarlige områder Soneinndeling av apparatgruppe II (over bakken) Gass ksplosjonsfarlig gassatmosfære, soneinndeling iht. DIN N Støv Sone 0 Sone 20 Område, hvor det kontinuerlig, i lange tidsrom eller ofte hersker en eksplosjonsfarlig atmosfære på grunn av gass. Sone 1 Sone 21 Område, hvor det til tider oppstår eksplosjonsfarlig atmosfære på grunn av gass, ved normal drift. Sone 2 Sone 22 Område, hvor det skjeldent eller i korte tidsrom oppstår eksplosjonsfarlig atmosfære på grunn av gass, ved normal drift. ksplosjonsfarlige støv/luft-blandinger, soneinndeling iht. DIN N Område, hvor det kontinuerlig, i lange tidsrom eller ofte hersker en eksplosjonsfarlig atmosfære på grunn av støv/luft-blanding. Område, hvor det til tider oppstår eksplosjonsfarlig atmosfære på grunn av støv/luft-blanding, ved normal drift. Område, hvor det skjeldent eller i korte tidsrom oppstår eksplosjonsfarlig atmosfære på grunn av støv/luft-blanding, ved normal drift. 10 OBO VBS

11 Merking av halogenfrie materialer Planleggingshjelp generelt Halogenfrie installasjonsmaterialer Hendelser, som brannen på flyplassen i Düsseldorf, hvor - mennesker omkom på grunn av ekstrem røykutvikling, har ført til en større forsiktighet vedrørende standard installasjonsmaterialer, i tillegg til funksjonssikrings- og brannvernsystemene. På grunn av dette stiger etterspørselen av halogenfrie plastmaterialer. I offentlige områder (redningsveier, heiser osv) er det en grunnregel at det også installeres halogenfrie installasjonssystemer! Den kjemiske sammensetningen i disse halogenfrie systemene er laget på en måte som gjør at de utvikler færre skadelige (giftige/korrosive) gasser ved brann, som kan omdannes til saltsyre i kombinasjon med slukkemidler. Ifølge standarden DIN VD 0472 betyr dette at materialene betraktes som halogenfrie når masseandelene for halogenene klor, brom og jod, har følgende verdier: klor 0,2 % og fluor 0,1 %. Halogenfrie installasjonssystemer er fremdeles ikke påkrevd gjennom en DIN-VD-forskrift, men likevel tilbyr OBO Bettermann et bredt utvalg av halogenfrie artikler. Dette kan redusere personskader og materielle skader til et minimumsnivå ved brann! VBS OBO 11

12 Planleggingshjelp generelt Funksjonssikring for elektriske anlegg 12 OBO VBS

13 Funksjonssikring for elektriske anlegg Planleggingshjelp generelt Sikre funksjonen! For å garantere at rømnings- og redningsveiene kan brukes, og for å sikre funksjonen av viktige tekniske innretninger, som nødbelysning, brannalarmsystemer og røykavtrekksanlegg ved brann, er det strengt nødvendig å sikre strømtilførselen til disse systemene ytterligere. Ved bruk av spesielle ledninger og leggesystemer, er det mulig å opprettholde tilførselen av elektrisk strøm, også ved brann, og på denne måten - garantere funksjonssikringen. Detaljert informasjon vedrørende temaet brannvern finner du i OBOs BSS-brannvern-katalog. Standardisert monteringsmåte bøyleklammer type 2056 Standardisert bærende konstruksjon av bøyleklammer uten langbrakett, for enkeltlegging eller kabelbunting. Kort informasjon: Vegg- eller takmontering loddrett eller vannrett montering Skinnemontering: maks 0,3 m Pluggavstand på skinnen: - maks. 0,25 m Installering av enkeltkabel: diameter opptil 100 mm er - mulig Innstallering av kabelbunt: - maks. 3 kabler med diameter på maks. 25 mm Standardisert monteringsmåte enkeltklammer type 732/733 Standardisert bærende konstruksjon av avstandsklammere for enkeltlegging samt kabelbunting. Kort informasjon: Vegg- eller takmontering loddrett eller vannrett montering Monteringsavstand: maks. 0,3 m Installering av enkeltkabel: diameter opptil 50 mm er mulig Innstallering av kabelbunt: - maks. 3 kabler med diameter på maks. 25 mm Kabelspesifikk monteringsmåte, samleholder Kabelspesifikk monteringsmåte - med samleholdere for enkeltlegging, montering på vegg eller i tak. Kort informasjon: Type 2031/M 15 Monteringsavstand: maks. 0,5 m Kabelpåfesting: maks. 1,1 kg/m Type 2031/M 30 Monteringsavstand: maks. 0,5 m Kabelpåfesting: maks. 2,5 kg/m Type 2031/M 70 Monteringsavstand: maks. 0,8 m Kabelpåfesting: maks. 6,0 kg/m Kabelspesifikk monteringsmåte kabelklammer Kabelspesifikk monteringsmåte - med kabelklammere for enkeltlegging, montering i tak. Kort informasjon: Type 2033 M Monteringsavstand: maks. 0,5 m Type 2034 M Monteringsavstand: maks. 0,5 m VBS OBO 13

14 Planleggingshjelp generelt Flammebestandighet/brannsikkerhet Ifølge DIN N (VD 0471 del 2-11) må elektriske koblingsenheter gjennomgå en glødetrådtest som vurderer hvor brannfarlig sluttproduktet er. Sluttprodukter som samsvarer - med standardene er elektroniske driftsmidler samt komponentgrupper og komponenter. Under glødetrådtesten føres det inn en glødende tråd (temperatur se tabell 1 - flammebestandighet) i komponenten som skal gjennomgå testen i 30 sekunder, før den tas ut igjen. Dersom objektet begynner å brenne, må det senest etter ytterligere 30 sekunder ha sluttet å brenne for at flammebestandigheten skal være bevist. Typer installasjonsteknikk Typer testobjekter Utenpåliggende Innfelt Imputz Hulvegg/- møbel Betongbygg Installasjonskanal Testtemperaturer i C Koblingsbokser Apparatbokser og apparat-koblingsbokser Taklampe-, koblings- og tilkoblingsbokser Vegglampe-koblingsbokser Apparat-koblingsbokser Skjøtemuffer Isoleringsdeler som bærer aktive deler Deksel for installasjonsbokser OBO VBS

15 Verdt å vite om merking Planleggingshjelp generelt VD VD er forbundet for elektroteknikk, elektronikk og informasjonsteknikk, vitenskapen om disse temaene, teknologiene og bruken som baserer seg på den. Kontroll- og sertifiseringsinstituttet VD er en nasjonal og internasjonal akkreditert institusjon som kontrollerer og sertifiserer elektrotekniske apparater, komponenter og systemer. lektroproduktene kontrolleres for sikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet og ytterligere produktegenskaper. Kontroll og sertifisering er viktig for forbrukerbeskyttelse og for drift med våre produkter. Kontroll- og sertifiseringsinstituttet VD er en internasjonal partner for elektroteknikk, elektronikk og informasjonsteknikk og fungerer som en nøytral og uavhengig institusjon. Alle relevante kontroller av forskjellige produktegenskaper inngår i VD. Samsvarserklæringer C-merke: Tekniske arbeidsmidler som må oppfylle en lovbestemmelse - dvs. elektriske driftsmidler, maskiner eller sikkerhetskomponenter - må være merket med et C-merke som bekrefter at produsenten har sørget for at sikkerhetskravene i lovbestemmelsen er oppfylte. Videre må det foreligge en samsvarserklæring og teknisk dokumentasjon. C-merket er ikke et kvalitetsbevis, men en erklæring fra produsenten om at lovbestemmelser og tekniske krav er oppfylte. VBS OBO 15

16 Planleggingshjelp generelt Verdt å vite om beskyttelsesgrader IP-beskyttelsesklasse IP-beskyttelsesklassen angir hvor bestandig komponenten er mot berøring og fremmedlegemer samt inntrengning av vann. IP-beskyttelsesklassene er fastlagte i standarden DIN N (VD 0470 del1). IP-informasjonen består alltid av to kodetall: Det første kodetallet angir beskyttelse mot berøring og fremmedlegemer. Den angir også til hvilken grad huset hindrer tilgang til farlige deler ved at innføring av kroppsdeler eller gjenstander som holdes av et menneske hindres eller begrenses. Det angir også til hvilken grad huset beskytter de installerte driftsmidlene mot inntrengning av faste fremmedlegemer. Det andre kodetallet angir beskyttelse mot vann. Det angir hvor sterkt beskyttet driftsmidlene er mot vanninntrengning og de skadelige følgene som kan oppstå dersom det trenger inn vann. Beskyttelsesgrad første kodetall 0 mot tilgang til farlige deler beskyttet mot tilgang til farlige deler med baksiden av hånden mot faste fremmedlegemer ikke beskyttet 1 beskyttet mot tilgang til farlige deler med en finger beskyttet mot faste fremmedlegemer 50 mm diameter og større 2 beskyttet mot tilgang til farlige deler med et verktøy beskyttet mot faste fremmedlegemer 12,5 mm diameter og større 3 beskyttet mot tilgang til farlige deler med en tråd beskyttet mot faste fremmedlegemer 2,5 mm diameter og større 4 beskyttet mot tilgang til farlige deler med en tråd beskyttet mot faste fremmedlegemer 1,0 mm diameter og større 5 beskyttet mot tilgang til farlige deler med en tråd støvbeskyttet 6 beskyttet mot tilgang til farlige deler med en tråd støvtett 16 OBO VBS

17 Verdt å vite om beskyttelsesgrader Planleggingshjelp generelt Beskyttelsesgrad mot inntrengning av vann med skadelige følger. andre kodetall Kort beskrivelse Definisjon 0 ikke beskyttet - 1 beskyttet mot dryppvann huset må tåle dråper som faller loddrett 2 beskyttet mot dryppvann når huset helles inntil 15. huset må tåle vanndråper ovenfra, når det helles inntil 15 begge veier, i forhold til loddrett vinkel. 3 beskyttet mot vanndråper Huset må tåle vannsprut fra begge sider i en vinkel på 60 av loddrett vinkel. 4 beskyttet mot vannsprut Huset må tåle vannsprut som rettes mot huset fra alle vinkler. 5 beskyttet mot vannstråler Huset må tåle vannstråler som rettes mot huset fra alle vinkler. 6 beskyttet mot kraftige vannstråler Huset må tåle kraftige vannstråler som rettes mot huset fra alle vinkler. 7 8 beskyttet mot skade ved midlertidig dypping i vann beskyttet mot skade ved kontinuerlig dypping i vann Det skal ikke trenge inn en vannmengde som forårsaker skade når huset dyppes i vann midlertidig, ved trykk- og tidsbetingelser som ikke tilsvarer standarden. Det skal ikke trenge inn en vannmengde som forårsaker skade når huset dyppes i vann kontinuerlig, under betingelser som må avtales mellom produsenten og brukeren. Betingelsene er allikevel vanskeligere å oppfylle enn for kodetallet 7. VBS OBO 17

18 Planleggingshjelp generelt Verdt å vite om beskyttelsesgrader Beskyttelsesgrad mot mekanisk belastning IK-kode IK-koden i DIN N betegner husenes beskyttelsesgrad mot ytre mekaniske belastninger. Den består av kodebokstavene IK og en tosifret tallgruppe fra 00 til 10. Hver tallgruppe representerer en verdi for belastningsenergi i joule (J) IK-koden gjelder prinsipielt for hele huset, som garanterer beskyttelsen av driftsmidlene mot skadelige innvirkning fra mekaniske belastninger. Husene kontrolleres ved å påføre slagbelastning med forskjellige kontrollhammere. Beskyttelsesklasser ifølge VD 0140 Beskyttelsesklasser for elektriske driftsmidler I DIN VD 0140 defineres beskyttelsesklassene som følger: Beskyttelsesklasse I: Driftsmiddel med tilkobling av jordleder (beskyttelse ved hjelp av tilkobling for jordleder på huset) Beskyttelsesklasse II: Driftsmiddel med beskyttelsesisolering (beskyttelse ved hjelp av isolering) Beskyttelsesklasse III: Driftsmiddel med beskyttelseslavspenning (SLV-PLV, beskyttelse ved hjelp av en merkespenning på maks. 25/50 V AC og maks. 60/120 V DC) Tomme plasthus oppfyller kravene for beskyttelsesklasse II, metallhus/hus med metallbelegg må være utstyrt med tilkobling for jordleder og oppfyller da kravene for beskyttelsesklasse I. IK-kode Belastning energiverdi [J] ,50 0, OBO VBS

19 Merking av elektriske driftsmidler Planleggingshjelp generelt Merketverrsnitt Det største kontrollerte og godkjente tverrsnittet for ledninger som skal installeres. Merkestrøm Den største godkjente strømmen ved monteringspunktet. Merkespenning Den største godkjente spenningen på monteringspunktet. Poltall Antall monteringspunkter på klemmeforbindelsen. Antall innføringer Antall innføringer i en elektrisk koblingskasse eller koblingsboks. VBS OBO 19

20 Planleggingshjelp generelt Viktig informasjon om spesifikasjonene for utvendige diametre Kabeldiameter og plassbehov; 1 = diameter i mm, 2 = plassbehov i cm² Kabel- og ledningsstørrelser, utvendig diameter av PG- og metriske størrelser n kabel er en mantlet elektrisk ledning for overføring av data eller elektrisk energi. Kabler og ledninger angis med merketverrsnitt. Utvendig diameter og effektivt tverrsnitt beregnes ut fra merketverrsnittet og antall enkelttråder som er buntet sammen i kabelen eller ledningen. Festeklammerne er angitt med maksimalt spennområde som merkestørrelse i mm. For å beregne riktig størrelse på festeklammeret som må brukes for monteringskomponenten, finner du samspillet mellom PG- og metriske størrelser i tabellen. Beregning med formelen (2r)² Kabelens diameter er ikke avgjørende ved beregning av kabelens faktiske plassbehov. Regn ut: (2r)². Denne verdien gjengir det realistiske plassbehovet inklusiv mellomrom. 20 OBO VBS

21 Viktig informasjon om spesifikasjonene for utvendige diametre Planleggingshjelp generelt Kabeldiameter og plassbehov Utvendig diameter i mm PG-størrelser Utvendig diameter i mm Metriske størrelser 12 PG 7 12,5 M PG 7 12,5 M PG 9 15,2 M M PG 11 18,6 M 16/M PG 11 18,6 M 16/M PG 13,5 20,4 M PG 13,5 20,4 M 20/M PG 16 22,5 M 20/M PG 16 22,5 M 20/M M 20/M M PG 21 28,3 M 25/M M PG M 32/ M40 40 M PG M 40/M M PG M 50/M PG 48 59,3 M 50/M M 63 VBS OBO 21

22 126 OBO VBS

23 Planleggings- og monteringshjelp Skinnesystemer Generell planleggingshjelp 128 Monteringshjelp Kapselprofil- og bæreskinne 129 Monteringshjelp Profilskinne 131 Monteringshjelp Tilbehør profilskinner 132 VBS OBO 127

24 Informasjon om profil- og kapselprofilskinner OBO-kapsel/G-bæreskinner konstrueres etter DIN N Ifølge standarden IC er bæreskinner av stål godkjente som jordleder-samleskinner (Pfunksjon), men ikke for PN-funksjon! Belastningsverdier profilskinner På grunn av at det finnes mange forskjellige monteringsbetingelser for profilskinner som brukes daglig, kan det ikke angis generelle belastningsverdier. Nøyaktige verdier avhenger av belastningspunktene og skinnens monteringsbetingelser. De statiske verdiene som er angitt i katalogen er en hjelp ved beregningen og ved valg av skinne. Planleggingshjelp Profilskinne-systemer Artikkeltype Materiale (Materialtykkelse) Kortslutningsfasthet ^= CU-leder (mm²) GTP Stål (1 mm) 10 mm² 1,2 ka GTPL Stål (1 mm) 10 mm² 1,2 ka Korttidsstrømfasthet 1s 2069 Stål (1 mm) 16 mm² 1,92 ka 2069S Stål (1 mm) 16 mm² 1,90 ka 2069 GTP Stål (1 mm) 16 mm² 1,92 ka 2069 GTPL Stål (1 mm) 16 mm² 1,90 ka 2069/15 GTP Stål (1 mm) 16 mm² 1,92 ka 2069/15 GTPL Stål (1 mm) 16 mm² 1,90 ka 2069/15 GTP Stål (1,5 mm) 35 mm² 4,2 ka 2069/15 GTPL Stål (1,5 mm) 35 mm² 4,1 ka 2069/15 GTP Stål (2,5 mm) 50 mm² 5,9 ka 2069/15 GTPL Stål (2,5 mm) 50 mm² 5,8 ka 2064 GTP Stål (1,5 mm) 35 mm² 4,2 ka 2064 GTPL Stål (1,5 mm) 35 mm² 4,1 ka (avrundede verdier) Tverrnitt beregnet etter IC /N /VD , tabell 3. Relevant tverrsnittsområde i forhold til DIN VD , tabell OBO VBS

25 Monteringshjelp Kapselprofil- og bæreskinne Skinnesystemet fra OBO omfatter kapselskinner, bæreskinner og profilskinner med slissevidder på 7,5 til 22 mm. lektriske komponenter, som rekkeklemmer, reléer og sikringer kan klemmes fast på kapsel- og bæreskinnene. På profilskinner kan det konstrueres små og store monteringsplasser praktisk og enkelt, men det er også mulig å feste BBSbøyleklammere på dem. I dette programmet finner du passende skinner for både kabelstiger og enkel veggmontering. Med de tilgjengelige tilbehørsdelene, som hammerhode- og krokskruer, glidemutre eller også rekkeklammere for kabelmontering, finner du alltid en passende løsning. Planleggingshjelp Profilskinne-systemer VBS OBO 129

26 Monteringshjelp Kapselprofil- og bæreskinne Bruksområde Kapselprofilskinner Bruksområde Kapselprofilskinner Kapselprofilskinner kan brukes i kabelforgreningsbokser, for å installere kablene i rekkeklemmer. Kapselprofilskinner brukes ofte i koblings- og fordelerskap. Installasjon Apparater for rekkemontering på kapselprofilskinner Apparater for rekkemontering (RG) samt rekkeklemmer kan låses fast på kapselprofilskinner. Kapselprofil- og bæreskinnene kan brukes som jordleder-samleskinner, men ikke som PN-leder! Planleggingshjelp Profilskinne-systemer Lynstrøm og overspenningsavleder På kapselskinnene kan for eksempel ProtectionSet type PS-VA... fra transient og lynavledersystemet TBS installeres. Bruksområde Kapselprofilskinner Nøytral- og jordledningsklemmer kan låses fast på kapselprofilskinner. Trimming av kapselprofilskinner Med skjæreapparat for kapselprofil- og bæreskinner, type HTS 35, kan kapselprofilskinner nærmest kuttes nøyaktig sponfritt. For de fire vanligste profilene er skjæreapparatet for kapselprofil- og bæreskinner utstyrt med anordninger. 130 OBO VBS

27 Monteringshjelp Profilskinne Oversikt profilskinnevariasjoner Brukeren har tilgang til mange forskjellige profilskinner: ulike materialer og materialtykkelser, ulike profilutførelser med tilsvarende slissevidder, ulike hullmønstre, samt det nødvendige tilbehøret til hver profil, som glidemutre, hammerhodeskruer og BBS-bøyleklammere. Bruksområde beskyttelseskapper Til noen av profilskinnene leverer OBO også oransje beskyttelseskapper for å redusere faren for skader. Bruke hammerhodeskruer Andre komponenter kan monteres på profilskinner med hammerhodeskruer og glidemutre. Hammerhodeskruer og glidemutre er tilpasset til slissevidden i profilskinnene og kan forskyves sidelengs inne i profilskinnen. Bøyleklammermontering i profilskinner BBS-bøyleklammere har ulike fotformer så de kan hektes inn i profilskinnene, uansett slissevidder. Feste bøyleklammere Bruk bøyleklammere til å feste kabler/ledninger eller rør til profilskinnene. Bruksområde Rekkeklammere Rekkeklammere type type 2055 kan brukes under koblings- og fordelerskap til å fange opp kabelbelastninger. Rekkeklammere kan forskyves i profilskinnen så kabler og ledninger blir klemt mellom mellom to klammere. Sprosseholder i stålbjelke Direkte montering (klemfeste) av sprosseholder type SAA med profilskinne type CPS 4 på stålbjelken. Konstruksjoner under stålbjelke Profilskinne type 1268 i kombinasjon med to bjelkeklammere type 328. Denne kombinasjonen kan brukes til montering under stålbjelker. Montering profilskinne med klemlask For festing av profilskinner under stålbjelker kan man bruke klemlasker. Planleggingshjelp Profilskinne-systemer VBS OBO 131

28 Monteringshjelp Tilbehør profilskinner Bruke hammerhodeskrue Hammerhodeskruer kan brukes i profilskinner med tilsvarende slissevidde. Skruen er utformet slik at den kan stikkes inn i profilskinnen på langs. Dreier du den, ligger den flatt mot profilskinnen så den ikke kan falle ut. Bruke glidemutter Legg en glidemutter inn i profilskinnen og drei den så sideflatene på glidemutteren ligger an mot profilskinnen. n passende skrue kan skrus inn i gjengene til mutteren for å feste en komponent. Bruke krokskrue Krokskruer egner seg til profilskinner med øye. Krokskruene er utformet slik at de kan hektes inn i profilskinnen og ikke falle ut av profilen igjen. De er ideelle når du arbeider med hendene over hodet! Planleggingshjelp Profilskinne-systemer Bruke hammerhodeskrue med strammefjær Til profilskinnene MS 41 finnes det hammerhodeskruer med spennfjær og fortanning. Spennfjæren fester hammerhodeskruen på skinnen. Dette forenkler installasjonen, særlig ved montasje i høyden. 132 OBO VBS

29 VBS OBO 133

30 Testmerke ANOR, Producto Certificado, Spania STOWARZYSZNI LKTRYKÓW POLSKICH, Polen CBC, Belgia DMKO, Danmarks lektriske Materielkontrol, Danmark LKTROTCHNICKÝ ZKUŠBNÌ ÚSTAV, Tsjekkia ATX-sertifikat for eksplosjonsbeskyttede områder FIMKO, Finland KMA-KUR, Nederland M Identifikasjon av metriske produkter NMKO, Norge Underwriters Laboratories Inc., USA + CSA, Kanada Österreichischer Verband für lektrotechnik, Østerrike INSTITUTO ITALIANO DL MARCHO DI QUALITÁ, Italia Underwriters Laboratories Inc., USA SMKO An Inchcape Testing Services Company, Sverige idgenössisches Starkstrominspektorat, Sveits Underwriters Laboratories Inc., USA Verband der lektrotechnik, lektronik, Informationstechnik e.v., Tyskland Ytterligere informasjon 152 OBO VBS

31 Forklaring av symboler Overflater kontinuerlig galvanisert Merketverrsnitt Merketverrsnitt 16 mm² k g kontinuerlig galvanisert/plastbelagt blank varmgalvanisert galvanisert galvanisert/med plastbelegg galvanisert, gult passivert galvanisert, transparent passivert varmgalvanisert (dypp) kobberbelagt forniklet galvanisert, Deltatone 500 varmgalvanisert/somy sink-aluminiumbelagt, Double Dip sink-aluminiumbelagt, Galfan Merkespenning Merkespenning 400 V Merkespenning 500 V Merkespenning 660 V Beskyttelsesklasse Beskyttelsesklasse IP 20 Beskyttelsesklasse IP 30 Beskyttelsesklasse IP 31 Beskyttelsesklasse IP 54 Beskyttelsesklasse IP 54 Beskyttelsesklasse IP 55 Beskyttelsesklasse IP 65 Beskyttelsesklasse IP 66 Beskyttelsesklasse IP 67 Konformitetstegn Communautés uropéennes, F Konformitetserklæring etter F-retningslinjer RoHS conform Kvalitetsmerke halogenfri; uten klor, fluor og brom flammebestandig 650 C flammebestandig 750 C flammebestandig 960 C Beskyttelsesklasse IP 68 Innføringer 4 kabelinnføringer 6 kabelinnføringer 7 kabelinnføringer 8 kabelinnføringer 9 kabelinnføringer 10 kabelinnføringer UV RSISTANT Merketverrsnitt Merketverrsnitt 1,5 mm² Merketverrsnitt 1,5-2,5 mm² Merketverrsnitt 2,5 mm² Merketverrsnitt 2,5-4 mm² Merketverrsnitt 4 mm² Merketverrsnitt 4-6 mm² Merketverrsnitt 6 mm² Merketverrsnitt 10 mm² Polaritet 12 kabelinnføringer 10 kabelinnføringer CO 12 kabelinnføringer CO 14 kabelinnføringer CO 16 kabelinnføringer 18 kabelinnføringer CO 24 kabelinnføringer 3-polet 5-polet 7-polet VBS OBO 153

32 Forklaring av symboler Polaritet Størrelse på innføringer 8-polet Innføring M20 10-polet Innføring M25 12-polet Innføring M32 Bøyleklammer fotformer Innføring M40 Polklammer til C-profilskinne med slisselengde mm Polklammer til C-profilskinne med slisselengde mm Bøyleklammer til C-profilskinne med slissevidde mm Slisselengder Materialer Flattstål Vinkelstål U-stål Slisselengde 7,5 mm Rundstål Slisselengde 11 mm Pistoler Slisselengde mm Boltepistol Slisselengde 12 mm Spikerpistol Slisselengde15 mm BSS-merking/byggematerialklasse Slisselengde 16 mm Funksjonssikringsklasse 30 Slisselengde 16,5 mm Funksjonssikringsklasse 90 Slisselengde16-17 mm KTS-sidehøyder Slisselengde 17 mm Kabelrenne, profilhøyde 35 mm Slisselengde 18 mm Kabelrenne, profilhøyde 60 mm Slisselengde 22 mm Kabelrenne, profilhøyde 85 mm Slisselengde 35 mm Gitterrenne, profilhøyde 35 mm Diameter Gitterrenne, profilhøyde 55 mm Diameter 60 mm BSS-montering med funksjonssikring Diameter 68 mm Rømningsvei-takmontering kabelklammer Ytterligere informasjon Diameter 70 mm Diameter 74 mm Gjenger skrukoblinger Gjenger metrisk Gjenger Pg Skruehoder Slisseskrue Torxskrue Stjerne og slisseskrue Stjerneskrue Pozidrive OBO Grip veggmontering OBO Grip takmontering Kabelklammer funksjonssikring takmontering BSS_plugg Brannvernplugg Brannvern-skrueanker materialer metaller aluminium spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt OBO VBS

33 Forklaring av symboler materialer metaller spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt messing stål tempergods sinktrykkgods materialer plast Duroplast, aminoplast type duroplast, melaminharpiks type 150 tylenvinylacetat Fibertetningsmateriale Blanding av nitril- og styrol-butadien-gummi nitril-kautsjuk polyamid polyamid, glassfiberforsterket polykarbonat Polyetylen polybutylenterephthalat polypropylen polyamid, glassfiberforsterket polystyrol polyvinylklorid Termoplastisk elastomer Celle-polyetylen VBS OBO 155

34 Metallmaterialer Alu aluminium VA (1.4301) spesialstål, rustfritt VA (1.4310) spesialstål, rustfritt VA (1.4401) spesialstål, rustfritt VA (1.4404) spesialstål, rustfritt VA (1.4571) spesialstål, rustfritt CuZn TG galvanisert St Zn messing tempergods stål sinktrykkgods Ytterligere informasjon 156 OBO VBS

35 Plastmaterialer UF Duroplast, aminoplast type til bokser, skrueforbindelser og klemmer Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil 65 C, i korte tidsrom inntil 90 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot Alkohol, ester, eter, benzen, bensin, mineralolje, fett, svake lutblandinger, vann. Betinget bestandig mot Svake syrer Ubestandig mot Sterke syrer, sterke lutblandinger. Fare for spenningssprekk Knapt fare for spenningsbrudd. MF duroplast, melaminharpiks type 150 til klemelementer Temperaturbeständigkeit: dauernd bis 80 C, kurzzeitig bis 110 C sowie bis etwa minus 40 C*. Holdbar mot Alkohol, ester, eter, benzen, bensin, mineralolje, fett, svake lutblandinger, vann. Betinget bestandig mot Svake syrer Ubestandig mot Starke Säuren, starke Laugen. Fare for spenningssprekk Knapt fare for spenningsbrudd. VA FA i.h.t. DIN 28091, asbestfri Temperaturbestandig: inntil 300 C. NBR/SBR NBR tylenvinylacetat Fibertetningsmateriale Blanding av nitril- og styrolbutadien-gummi nitril-kautsjuk Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil 120 C, i korte tidsrom inntil ca. 150 C samt inntil ca. -30 C. Holdbar mot Oljer og bensin. PA polyamid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 130 C samt inntil ca. -40 C. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Bensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Ubestandig mot Blekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PA/GF polyamid, glassfiberforsterket Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca C, i korte tidsrom inntil ca. 160 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot Bensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Lite utsatt for spenningsbrudd. Ubestandig mot Blekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PC polykarbonat Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 110 C (i vann 60 C), i korte tidsrom inntil 125 C samt inntil ca. -35 C. Holdbar mot Bensin, terpentin, de fleste svake syrer. Ubestandig mot Aceton, benzen, klor, metylenklorid, de fleste konsentrerte syrer. Fare for spenningssprekk Relativt liten, Midler som utløser spenningsbrudd er bl.a. bensin, aromatiske hydrokarboner, metanol, butanol, aceton, terpentin. P Polyetylen Temperaturbestandighet: harde typer kontinuerlig inntil ca. 90 C, korte perioder inntil ca. 105 C, myke typer kontinuerlig inntil ca. 80 C, korte perioder inntil ca. 100 C samt inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer. Betinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer. Ubestandig mot Klor, hydrokarboner, oksiderende syrer. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, ulike alkoholer, maursyre, etanol, bensin, benzen, smørsyre, eddiksyre, formaldehyd, ulike oljer, petroleum, propanol, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, såpeløsninger, terpentin, trikloretylen, sitronsyre. PBPT polybutylenterephthalat termoplastisk polyester Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 120 C, i korte tidsrom inntil ca. 140 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot Bensin, diesel, de fleste svake syrer, olje og fett. Betinget bestandig mot Aceton, ammoniakk, benzen. Ubestandig mot Sterke syrer, klor, fluor, bromdamper, blekevæske, trikloretylen, metylenklorid. Fare for spenningssprekk Liten. PP polypropylen Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 110 C samt inntil ca. -30 C*. Kjem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot lutblandinger og anorganiske syrer Betinget bestandig mot aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer Ubestandig mot klor, hydrokarboner, oksiderende syrer Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte syrer som kromsyre, flussyre og saltsyre, samt nitrogenoksid. Ytterligere informasjon VBS OBO 157

36 Plastmaterialer PP polyamid, glassfiberforsterket Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 110 C samt inntil ca. minus 30 C*. Kjem. stabilitet generelt som ved polyetylen. Holdbar mot lutblandinger og anorganiske strukturer Betinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer Ubestandig mot klor, hydrokarboner, oksiderende syrer Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte syrer som kromsyre, flussyre og saltsyre, samt nitrogenoksid. PS polystyrol Temperaturbestandighet: På grunn av den relativt sterke ømfintligheten for kjemiske påvirkninger kan bruk ved temperaturer over normal romtemperatur ca. 25 C ikke anbefales. Kuldebestandighet: inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Alkalier, de fleste syrer, alkohol. Betinget bestandig mot Oljer og fett. Ubestandig mot Smørsyre, kons. salpetersyre, kons. eddiksyre, aceton, eter, bensin og benzen, løsemidler til maling og lakk, klor, diesel. Fare for spenningssprekk Relativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, eter, bensin, cyclohexan, heptan, metanol, propanol, samt mykningsstoffene i enkelte PVC-kabelblandinger. PVC polyvinylklorid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 65 C, i korte tidsrom inntil ca. 75 C samt inntil ca C. Holdbar mot Svake syrer, lutblandinger, oljerog fett, bensin. Ubestandig mot Sterke syrer, benzen, aceton, jod, toluol, trikloretylen. Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte løsemidler som benzen og aceton. TP ZP Termoplastisk elastomer Celle-polyetylen Ytterligere informasjon *Minusverdiene gjelder bare for deler i ro uten sterkere slagbelastning. Det finnes ingen type plast som tåler alle typer kjemikalier. Midlene som er oppgitt, er bare et lite utvalg. Vær oppmerksom på at når kjemiske påvirkninger og høye temperaturer opptrer samtidig, blir belastningen på plastdelene særlig høy. Dette kan under visse omstendigheter føre til spenningsdannelser. I tvilstilfeller ber vi deg henvende deg til oss, evt. bestille en detaljert bestandighetstabell. Dannelse av spenningsbrudd: Dette kan inntreffe når plastdeler under mekanisk spenning samtidig utsettes for kjemikalier. Deler av polystyrol og polyetylen er særlig utsatt. Spenningsbrudd kan også utløses av kjemiske midler som det aktuelle plastmaterialet egentlig tåler i spenningsfri tilstand. Typiske eksempler på deler som utsettes for konstant mekanisk spenning ved forskriftsmessig bruk: gripeklemmer, mellomstusser i kabelskrueforbindelser, båndklammere. 158 OBO VBS

37 Kjemikaliebestandigheter for hard-pvc A = svært holdbar B = middels holdbar C = ikke holdbar Medium Temp. C Holdbarhet A = svært holdbar B = middels holdbar C = ikke holdbar Medium Temp. C Holdbarhet 1,3-butadien 20 A 1.3-benzoldisulfonsyre 20 A 2.4-klorbenzenklorid 20 A 2-amino-2.2-difenyleddiksyre 20 A 4-klor-2-nitranilin 20 C 4-klorbenzaldehyd-2-sulfonsyre 20 A 5-amino-2-hydroxybenzosyre 20 A Abietinsyre 20 A Acetaldehyd 100 % 20 C Acetaldehyd 40 % 20 A Acetaldehyd 40 % 40 B Acetaldehyd, eddiksyreholdig 90:10 20 B Acetanilid 100 % 20 A Acetater (ammonium-, Na- o.a.) 50 A Acetofenon (metylfenylketon) 20 C Aceton 20 C Acetylaceton (2,4-pentadion) 20 C Acetylen 100 % 20 B Acetylsalisylsyre 20 A Adipinsyre 20 A Adipinsyre 60 B Alizarin 100 % 20 A Alkansulfonsyrer 50 A Alkoholholdige drikkevarer < 40 A Allylalkohol 100 % 20 B Allylalkohol 100 % 60 C Allylklorid 20 C Aminobenzen (p-) 20 A Aminobenzensulfonsyre (m-, o-, p-) 20 A Aminosalisylsyre (p-) 20 A Ammoniak (damp fra alle konsentrasjoner) 40 A Ammoniak (damp fra alle konsentrasjoner) 60 B Ammoniak, vannfri, flytende < 60 B Ammoniumhydroksid 60 A Anilin 100 % 20 A Anilinklorid, mettet løsning 20 C Ascorbinsyre 20 A Asparaginsyre 20 A Bensin, aromatfri 60 A Bensin, benzenholdig 20 C Benzen 20 C Benzensulfonsyre 60 A Benzofenon 100 % 20 C Benzosyre 40 A Benzosyreanhydrid 30 A Benzotrifluorid 20 C Benzotriklorid 20 C Benzoylbenzosyre 20 A Benzylklorid 20 C Betener 20 A Blekevæske, 12 % aktivklor 40 A Blekevæske, 12 % aktivklor 60 B Blod 40 A Boraks 40 A Borater (NA-) 20 A Borfluorhydrogensyre 20 A Borsyre 20 A Brom, flytende 20 C Brom, gassformig, tørr 20 A Bromater (K-, Na-) 40 A Brombenzen 20 C Bromider (K-, Na- u. a.) 60 A Bromklormetan 20 C Bromklorpropan 20 C Bromoform 100 % 20 C Bromsyre 20 A Bromvann 20 A Butan, gassformig, 30 % 20 A Butandioler over 60 % 40 B Butandioler over 60 % 20 C Butandioler til 10 % 20 A Butanol 60 A Butylacetat 20 C Butylbutyrat 20 C Butylfenoler 20 C Butylglykolat 20 C Butylklorid 20 C Citrater (ammonium-, Na) 20 A Cyanamid 20 A Cyaneddiksyre 20 C Cyanhydrogensyre 40 A Cyanider (K-, Na- til 50 %) 60 A Dibrommetylen 20 C Dibutylftalat 20 C Dibutyloksalat 20 C Dietylamin 100 % 20 C Dietylenglykol 60 C Dietyleter 20 C Difenyl 20 C Difenylamin 20 C Dikloretylen 20 C Diklorpropylen 20 C Dikromater (K-, Na-) 50 C Dimetyleter 20 C Di-n-butyleter 20 C Dioksan 20 C Diotylftalat 20 C Druesukker 50 A ddiksyre 10 % 60 A ddiksyre 100 % 20 A ddiksyre 100 % 60 B ddiksyre 25 % 40 A ddiksyre % 40 A ddiksyreanhydrid 20 C plesaft 60 A plesyre 20 A tan 20 A tanol 40 A tanolamin 20 B tylacetat 20 C tylakrylat 20 C tylbenzen 20 C tylenglykol 20 A tylklorid 20 C Fenol 1 % 20 A Fenol 90 % 45 B Fenylhydrazin 20 C Fenylhydrazinklorid 20 B Fenylhydrazinklorid 60 C Ferniss 60 C Fikserbad 60 A Fisketran 20 A Fluor 20 B Fluor 60 C Fluorider (ammonium-, K-, Na- o.a.) 60 A Flussyre til 40 % 40 A Flussyre til 40 % 60 B Formaldehyd 60 A Formamid 100 % 20 C Formiater (ammonium- o.a.) 20 A Fosfater (ammonium-, Na- o.a.) 60 A Fosforpentoksid 20 A Fosforsyre 40 A Fosforsyre 60 B Fosgen, flytende 20 C Fosgen, gassformig 20 A Fosgen, gassformig 60 B Furfurol 20 C Furfurylalkohol 20 C Garvevæske 20 A Gelatin 60 A Glukonsyre 20 A Glutaminsyre 20 A Glykol 60 A Glykose 60 A Glyserin 60 A Glysin 40 A Heksacyanoferrater-II (Na-) 40 A Heksacyanoferrater-III (K-) 40 A Heksafluorkiselsyre 32 % 60 A Heksafluorsilikater (ammonium-, K- o.a.) 60 A Heksakloretan 20 C Heksametylentetramin (urotropin) 40 % vannholdig 60 A løsning Heptaner 20 A Huminsyrer 20 A Hydrazin fortynnet løsning 100 % 20 C Hydrazin fortynnet løsning 30 % 20 A Hydrogenbromid 100 % 20 A Hydrogenbromid 100 % 60 B Hydrogenbromidsyre til 40 % 60 A Hydrogenperoksid til 30 % 60 A Hydrogenperoksid til 90 % 20 A Hydrogensulfid 60 A Hydroksider (jordalkalimetall-) 60 A Hydroksider (K-, Na-) 60 A Hypokloritter (K-, Na- o.a.) 60 A Hypoklorsyre 60 A Isobutylfosfat 20 C Ytterligere informasjon VBS OBO 159

38 Kjemikaliebestandigheter for hard-pvc A = svært holdbar B = middels holdbar C = ikke holdbar Medium Temp. C Holdbarhet A = svært holdbar B = middels holdbar C = ikke holdbar Medium Temp. C Holdbarhet Ytterligere informasjon Jod 20 C Jodater (K-, Na- o.a.) 60 A Jodider (K-, Na-) 60 A Karbondioksid 60 A Karbondisulfid 100 % 20 B Karbonmonoksid 60 A Kjernemelk 20 A Klor, flytende 20 C Klor, gassformig, fuktig 5 % 20 B Klor, gassformig, tørr 0,5 % 20 A Klor, gassformig, tørr 100 % 20 B Kloracetaldehyd 20 C Kloracetoner 20 C Kloracetylklorid 20 C Kloraniliner 20 C Klorater (K-, Na- o.a.) 20 A Klorater (K-, Na- o.a.) 60 B Klorater (K-, Na- o.a.) 60 A Klorbenzaldehyd 20 C Klorbenzol 20 C Klorbenzotrifluorid 20 C Klorbenzoylklorid 20 C Klorcyan 20 A Kloreddiksyre 20 A Kloretylbenzol 20 C Klorhydrogen (gassformig, tørr og fuktig) 40 A Klorider (ammonium-, Na- o. a.) 20 A Klorkresoler 20 C Klornafthaliner 20 C Klornitrobenzoesyre 20 A Kloroform 20 C Klorsyre til 20 % 40 A Klorsyre til 20 % 60 B Klorvann (mettet løsning) 20 B Kresol 20 C Kromalun 60 A Kromater (K-, Na- til 50 %) 50 A Kromsvovelsyre 30 A Kromsyre til 50 % 40 A Kumol 20 C Linolje 60 A Linosyre 60 A Lysgass 20 A Maursyre 100 % 20 B Maursyre 100 % 60 C Maursyre 50 % 40 A Melk 20 A Melkesyre 10 % 20 A Melkesyre 10 % 60 C Melkesyre 100 % 20 C Metanol 100 % 40 A Metanol 100 % 60 B Metylamin 20 B Metylbromid 20 C Metylenklorid 20 C Metylklorid 20 C Metylmetakrylat 20 C Mineraloljer 60 C N, N-dietylanilin 20 C Naftalen 20 C Nitrater (ammonium-, K- o.a.) 60 A Nitritter (K-, Na- o.a.) 60 A Nitrobenzen 20 C Nitrogenoksider 20 C Nitroglyserin 20 B Oksalater (ammonium-, Na- o.a.) 60 A Oksalsyre 40 A Oksygen 60 A Øl 60 A Oljesyre 60 A Ozon 10 % 30 A Ozon 10 % 60 B Palmitinsyre 20 A Parafin 40 A Pentyklorid 20 C Pentylacetat 20 C Pentylalkohol 60 A Pentyllaurat 20 C Perborat (K-) 60 A Perklorat 40 A Perklorsyre 70 % 20 A Permanganat (K-) 6 til 15 % 40 A Permanganat (K-) 6 til 15 % 60 B Permanganat (K-) til 6 % 60 A Peroksymonosvovelsyre (Caros syre) 20 A Persulfat (ammonium-, K- o.a.) 40 A Petroleum 60 A Planteoljer 40 A Propan 20 A Propanol 60 A Pyridin 20 A Rhodanider (ammonium- o.a.) 60 A Ricinusolje 60 A Salisylsyre 20 A Salpeterholdig syre til 50 % 50 A Salpeterholdig syre til 98 % 20 C Salpetersyre 25 % 20 A Salpetersyre 25 % 60 B Salpetersyre 50 % 20 A Salpetersyre 50 % 50 B Salpetersyre 95 % 20 C Saltlake 60 A Saltsyre til 30 % 20 A Saltsyre til 30 % 60 B Saltsyre til 37 % 20 A Saltsyre til 37 % 40 B Såpeløsning 40 A Silikater (K-) 20 A Sitronsyre 20 A Sitronsyre 60 B Smørsyre 100 % 20 C Smørsyre 20 % 20 A Smørsyre 20 % 60 C Stearinsyre 60 A Sulfater (ammonium-, Na- o.a.) 60 A Sulfitter (ammonium-, Na- o.a.) 60 A Svinefett 20 A Svoveldioksid, gassformig, tørr og fuktig 100 % 60 A svovelholdig syre 60 A Svovelsyre til 40 % 20 C Svovelsyre til 50 % 50 A Svovelsyre til 50 % 60 A Svovelsyre til 80 % 40 C Svovelsyre til 80 % 60 B Svovelsyre til 96 % 20 A Svovelsyre til 96 % 60 B Svovelsyre, rykende (10 % oleum) 20 C Sykloheksanol 20 C Sykloheksanon 20 C Talg 60 A Terpentin 20 A Tetraetylbly 60 A Tetrahydrofuran 20 C Tjære, aromatfri 20 A Toluol 20 A Transformatorolje 60 A Tretjære 20 C Trikloretylen 20 C Tykkelse 60 A Urinstoff 60 C Utvikler 40 A Vann 40 A Vann 60 B Vin 40 A Vineddik 50 A Vinsyre 60 A Vinylacetat 20 C Viskose 60 A Vørter 20 A Xyloler 20 C Materialegenskaper for anvendt hard-pvc. Materialbetegnelse iht. DIN 7748 PVC-U--D Strekkstyrke iht. DIN min. 40 N/mm² Forlengelse ved rivning iht. DIN min. 65 % Dielektrisk fasthet iht. DIN min. 20 KV/mm Overflatemotstand iht. DIN min Varmeformbestandighet iht. DIN /B min. 75 C Temperaturbestandighet for bruk maks. 65 C Antennelighet iht. UL 94 trinn V-0 Glødetrådtest iht. DIN IC C Materialklassifisering iht. DIN N 4102, klasse B1 og B2 er testet 160 OBO VBS

39 VBS OBO 161

40 162 OBO VBS

41 VBS OBO 161

42 326 OBO VBS

43 Skinnesystemer Profilskinne Slissevidde 7,5 mm 328 Slissevidde 11 mm 328 Slissevidde 12 mm 329 Slissevidde 16 mm 330 Slissevidde 16,5 mm 331 Slissevidde 17 mm 332 Slissevidde 18 mm 333 Slissevidde 22 mm 334 Monteringsskinne Slissevidde 22 mm 336 Monteringsskinne MS Monteringsskinne MS Systemtilbehør Glidemutre 341 Hammerhodeskruer 343 Krokskrue 344 Rekkeklammere 344 Monteringssystemer Skjøteplater 347 Festebøyle 348 Monteringsvinkel 348 Kapselprofilskinne Kapselprofilskinne 350 Bæreskinne 351 VBS OBO 327

44 Profilskinne Profilskinne, slisse 7,5 mm M FS uperforert FS St stål FS kontinuerlig galvanisert /100 m Profilskinne med 7,5 mm slissevidde. A = cm² ly = cm⁴ lz = cm⁴ Wy = cm³ Wz = cm³ Type Utførelse Overflate Mål Materialtykkelse Lengde bunt B x H mm mm mm m kg/100 m 14 x 7,5 0,75 2, , L Profilskinne, slisse 11 mm delbar Type Utførelsflate B x H tykkelse Over- Mål Material- Lengde bunt mm mm mm m kg/100 m M AB BK perforert 20 x 8 0,75 2, , L M AB FS perforert FS 20 x 8 0,75 2, , L St stål FS kontinuerlig galvanisert blank /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde. A = 0,24 cm² ly = 0,0218 cm⁴ lz = 0,1673 cm⁴ Wy = 0,051 cm³ Wz = 0,1673 cm³ Profilskinne, slisse 11 mm Skinnesystemer Type Utførelsflate B x H tykkelse Over- Mål Material- Lengde bunt mm mm mm m kg/100 m 2060 L 2M FS perforert FS 20 x 8 0,8 2, , L St stål FS kontinuerlig galvanisert /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde. A = 0,24 cm² ly = 0,0218 cm⁴ lz = 0,1673 cm⁴ Wy = 0,051 cm³ Wz = 0,1673 cm³ Type Utførelsflate B x H tykkelse Over- Mål Material- Lengde bunt mm mm mm m kg/100 m M FS uperforert FS 20 x 8 0,75 2, , L St stål FS kontinuerlig galvanisert /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde. A = 0,303 cm² ly = 0,0275 cm⁴ lz = 0,1711 cm⁴ Wy = 0,055 cm³ Wz = 0,1711 cm³ Profilskinne, slisse 11 mm Type Utførelsflate B x H tykkelse Over- Mål Material- Lengde bunt mm mm mm m kg/100 m 2060 L 2M VA perforert blank 20 x 8 0,75 2, , V2A spesialstål, rustfritt blank /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde. A = 0,24 cm² ly = 0,0218 cm⁴ lz = 0,1673 cm⁴ Wy = 0,051 cm³ Wz = 0,1673 cm³ 328 OBO VBS

45 Profilskinne mm M VA uperforert blank 20 x 8 Profilskinne, slisse 11 mm V2A spesialstål, rustfritt blank /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde. A = 0,303 cm² ly = 0,0275 cm⁴ lz = 0,1711 cm⁴ Wy = 0,051 cm³ Wz = 0,1673 cm³ 2061 L 2M FS perforert FS Mål B x H Type Utførelse Overflate Materialtykkelse Lengde bunt mm mm m kg/100 m 0,75 2, , Profilskinne, slisse 11 mm St stål FS kontinuerlig galvanisert /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde M FS uperforert FS Type Utførelse Overflate Mål Materialtykkelse Lengde bunt B x H mm mm mm m kg/100 m 25 x , , L St stål FS kontinuerlig galvanisert /100 m Profilskinne med 11 mm slissevidde. A = 0,524 cm² ly = 0,0772 cm⁴ lz = 0,4408 cm⁴ Wy = 0,1299 cm³ Wz = 0,3526 cm³ Profilskinne, slisse 11 mm A = cm² ly = cm⁴ lz = cm⁴ Wy = cm³ Wz = cm³ Type Utførelse Overflate Mål Materialtykkelse Lengde bunt B x H mm mm mm m kg/100 m 25 x , , L Type Utførelsflate B x H tykkelse Over- Mål Material- Lengde bunt mm mm mm m kg/100 m M F uperforert F 25 x 12 1,5 2, , L M FS uperforert FS 25 x 12 1,5 2, , L M VA uperforert FS 25 x 12 1,5 2, , St stål V2A spesialstål, rustfritt FS kontinuerlig F varmgalvanisert /100 m galvanisert Profilskinne med mm slissevidde. A = cm² ly = 0,1389 cm⁴ lz = 0,5908 cm⁴ Wy = 0,1867 cm³ Wz = 0,4726 cm³ 2062 L 2M FT perforert FT Profilskinne, slisse 12 mm St stål FT varmgalvanisert /100 m Profilskinne med 12 mm slissevidde. A = 0,887 cm² ly = 0,1659 cm⁴ lz = 0,9683 cm⁴ Wy = 0,2534 cm³ Wz = 0,7173 cm³ Type Utførelse Overflate Mål Materialtykkelse Lengde bunt B x H mm mm mm m kg/100 m 27 x 12,5 2 2, , L Skinnesystemer VBS OBO 329