KTS Katalog 2010/2011. Kabelføringssystemer

Transkript

1 TS atalog 2010/2011 abelføringssystemer

2 Velkommen til kundeservice Servicetelefon: (0047) Telefaks: (0047) Mail for Mail for ordre: E-post: Internett: Benytt din direktelinje til OBOs kundeservice! Vår kundetelefon er åpen hver dag fra kl til for alle spørsmål vedrørende OBOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. Vår nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: ompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OBOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 2 OBO TS

3 Innhold Planleggingshjelp 5 Monteringssystemer 139 Festesystemer 185 abelrennesystemer 197 abelrennesystemer, som kan gås på 236 Gitterrennesystemer 245 abelstigesystemer 263 Forsterkede systemer 281 Vertikale stigesystemer 301 analsystemer for belysning _TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Modulsystemer 327 Spesialstålsystemer V2A 335 Spesialstålsystemer V4A Fortegnelser TS OBO 3

4 Planlegningshjelp generelt OBOs TS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen kabelforlegningssystemer gir OBO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke - minst legger vi også stor vekt på konkrete bruks- og beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon og datablader Vi gjør livet enklere for deg: Vårt store utvalg av teknisk dokumentasjon hjelper deg for eksempel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Fakta-ark Datablader Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned - gratis på Anbudstekster på internett finner du på Mer enn dokumenter fra områdene TS, BSS, TBS, LFS, EGS og UFS er tilgjengelige for - gratis nedlasting. egelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OBO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, GAEB, HTML, TEXT, XML, ÖNOM). 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 4 OBO TS

5 Innhold planleggings- og monteringshjelpemidler Generell planleggingshjelp 8 Monteringssystemer 35 Festesystemer 57 abelrennesystemer SM 63 abelrennesystemer man kan gå på 79 Gitterrennesystemer 85 abelstigesystemer 97 Forsterkede systemer 103 Vertikale stigesystemer 111 analsystemer for belysning _TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Modulsystemer 123 Spesialstålsystemer 129 Øvrige opplysninger 132 TS OBO 5

6 Planlegningshjelp generelt OBO Contruct TS: Prosjektere, tegne, generere Med programmet OBO Construct TS, basert på AutoCAD, tilbyr OBO planleggere, installatører og arkitekter helt nye muligheter for planlegging av kabelforlegningssystemer. I tillegg til funksjonen for valg av det beste kabelforlegningssystemet gir OBO Construct TS anvisninger om prosjektering av kabelbaner ved hjelp av en innebygd trasé-editor og om integrering av funksjonssikringssystemer i.h.t. DIN 4102 del 12. En utførlig stykkliste basert på opplysningene brukeren legger inn, gir et realistisk bilde av hvilke materialmengder man må regne med, samt et kostnadsoverslag. Programmets viktigste funksjoner: Innlegging av kabeltraseer (enkeltvis eller med program) Beregning av nyttetverrsnitt med mulighet til å oppgi kabelbelegg manuelt Automatisk beregning av belastning på standardopphengskonstruksjonene Integrert, menystyrt TS-artikkelvalg Generering av detaljerte stykklister og overføring til en prisforespørsel i Microsoft Excel. Integrerte funksjonssikringssystemer Automatisk merkefunksjon Enkel plassering og redigering av tilbehør Språk: tysk, engelsk, fransk, tsjekkisk. Nye språk kommer stadig til. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 6 OBO TS

7 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp generelt I tillegg til planleggingsprogrammet OBO Construct TS kan du også laste ned det nyttige Tool Cable Filling-verktøyet fra hjemmesiden vår, som hjelper deg å velge riktig kabelforlegningssystem og beregne kabelbelegg og fyllfaktor. Teknisk merknad: OBO Construct TS-programvaren kan bestilles direkte fra OBO eller lastes ned fra OBS: Du trenger AutoCAD (versjon: fra 2006 til p.t. 2010) (fullversjon eller LT-versjon). Du kan prøve ut programmet med full funksjonalitet i 14 dager. Etter prøvetiden deaktiveres programmet automatisk. Du må da registrere en lisens for å kunne fortsette å bruke det. Lisensen koster 80 euro. Microsoft Windows og Excel er registrerte varemerker for Microsoft Corporation, USA. AutoCAD er registrert varemerke for Autodesk Incorporation, USA. TS OBO 7

8 Planlegningshjelp generelt Standarder, forskrifter, tester Trygt arbeid i henhold til standard OBO leverer kabelforlegningssystemer fra proffer til proffer: Standarden DIN EN (erstatter DIN VDE 0639) garanterer for det tekniske fundamentet. Den beskriver alle relevante parametre fra bruksområde via testvilkår til korrosjonsbestandighet og temperaturklassifisering. Som kompetent produsent av kabelforlegningssystemer forholder OBO seg daglig til disse kravene. Testene som er beskrevet nedenfor, garanterer at systemene er i samsvar med Av sikkerhetshensyn må man bruke egnede verneklær når man skal håndtere og transportere produktene. CE-merket Alle artiklene i denne katalogen er CE-merket i henhold til gjeldende EU-direktiver. Det gjelder også for standarddeler som skruer, skiver og muttere som brukes i de enkelte systemene. EU-konformitetserklæringene dokumenterer at produktene overholder de nevnte direktivene eller standardene, men utgjør ingen garanti om egenskapene deres. Ved montering og bruk må sikkerhetsanvisningene i den medfølgende produktinformasjonen og de generelle sikkerhetsforskriftene følges. Tester av potensialutjevning/jordledning abelforlegningssystemer må ha tilstrekkelig ledeevne. Det sikrer den nødvendige potensialutjevningen og forbindelsen til jordpotensialet. Det er særlig overgangsmotstand i skjøtene som kan redusere ledeevnen. For å holde disse overgangsmotstandene i OBOs kabelforlegningssystemer på et minimum legger vi allerede i utviklingsfasen stor vekt på stabile forbindelser uten overgangsmotstand. Systemene blir naturligvis testet i BET-laboratoriet. Artikler som er testet, er i denne katalogen merket med det avbildede testsymbolet. De angjeldende testrapportene fås ved henvendelse til servicetelefonen vår. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 8 OBO TS

9 Implementering av beskyttelsestiltak Planlegningshjelp generelt Belastningstester for kabelføringssystemer Samtlige OBO-artikler og -systemer må gjennomgå praktiske belastningstester. DIN EN / DIN VDE 0639 danner grunnlaget for testene av OBOs kabelføringssystemer. Etter belastningstesten kan man beregne maksimal bæreevne avhengig av støtteavstander og artikkelspesifikke mål. Disse opplysningene framgår av et diagram som følger med hver eneste del. Ytterligere informasjon om belastningstester av kabelrenner, utliggere og takpendler finner du i denne katalogen. De oppgitte verdiene tar ikke hensyn til eksterne påvirkningskilder som snø, vind osv. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 9

10 Planlegningshjelp generelt Definisjon av elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) De siste årene har bruken av elektronisk utstyr økt betydelig. I industrianlegg, sykehus, hjem, telekommunikasjonsanlegg, biler, elektriske bygningsinstallasjoner overalt finner vi effektsterke elektriske apparater og anlegg som kopler stadig sterkere strømmer, får stadig større strålingsrekkevidde og transporterer stadig mer energi på mindre plass. Med moderne teknologi blir imidlertid også bruksforholdene mer komplekse. esultatet er at det kan oppstå stadig flere gjensidige påvirkninger (elektromagnetisk støy) fra anleggsdeler og kabler Interferenskilder og -mottakere og ledninger som kan føre til skader og økonomiske tap. Hva er elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)? Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) er en elektrisk innretnings evne til å fungere tilfredsstillende i sine elektromagnetiske omgivelser uten å påvirke disse omgivelsene og de elektriske innretningene i dem over tillatt nivå (VED ). Elektromagnetisk kompatibilitet er behandlet i EMC-direktivet 2004/108/EF. Dette betyr at elektriske apparater i egenskap av støykilder avgir elektromagnetisk støy (emisjon) som påvirker andre innretninger eller apparater som fungerer som mottakere av støyen (immisjon). Støymottakeren kan få sterkt nedsatt funksjon, som i verste fall kan føre til totalsvikt og økonomiske tap. Støyen kan spres både via ledninger og elektromagnetiske bølger. Støykilde (gir fra seg emisjoner) For eksempel radiotelefoner strømadaptere for variabel inngangsspenning tennanlegg frekvensomformere lynnedslag sveiseapparater Videreføring av interferens (utbredelse av interferens) galvanisk induktiv kapasitiv elektromagnetisk Støymottaker (påvirkes av emisjoner) prosessdatamaskiner radiomottakeranlegg styringer vekselomformere måleapparater 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 10 OBO TS

11 Sikre elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Planlegningshjelp generelt 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Sikre elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) Systematisk planlegging er nødvendig for å sikre elektromagnetisk kompatibilitet. Støykildene må identifiseres og beregnes. oblingen betegner utbredelsen av støyen fra støykilden til apparatet som påvirkes. Formålet med EMCplanleggingen er å sikre den elektromagnetiske kompatibiliteten ved å treffe de nødvendige tiltak ved kilden, føringsveien eller ved apparatet som påvirkes. Dette er en problemstilling som planleggere og installatører møter stadig oftere. EMC er derfor en vesentlig faktor allerede ved planleggingen av installasjonen og kabelforlegningen. Elektromagnetisk kompatibilitet er et komplekst tema. Problemene som oppstår, må derfor analyseres og løses ved hjelp av forenklende hypoteser og modeller, i tillegg til tester og målinger. abelføringssystemer og deres bidrag til EMC abelføringssystemer kan gi et vesentlig bidrag til bedre EMC. De er passive, og yter dermed et varig og sikkert bidrag til EMC, fordi ledningene legges i kabelføringssystemet, evt. skjermes av kabelføringssystemet. Når ledninger legges inne i kabelføringssystemer, reduseres de galvaniske strømmene som stammer fra elektriske og magnetiske felt i ledningene, sterkt. abelføringssystemer bidrar dermed til å minske forbindelsen fra støykilde til utstyret som påvirkes. Skjermingseffekten til kabelføringssystemer kan tallfestes i form av koplingsmotstanden og skjermdempingen. Systemplanleggerne får dermed tilgang til de parameterne som er viktig i forbindelse med arbeidet med elektromagnetisk kompatibilitet i kabelføringssystemer. Lynutladning Fra effektanalysen av EMC i bygninger (EN ) vet vi at lynutladninger er blant de største støykildene man må planlegge ut fra. Ved lynutladning blir strøm matet direkte inn i hele potensialutjevningssystemet i bygningen og/eller magnetisk innkopling av støyspenninger i elektriske ledninger. Nettopp når det gjelder disse koplingene, gir kabelføringssystemer et effektivt bidrag til å redusere støyspenningene. TS OBO 11

12 Planlegningshjelp generelt Magnetisk skjermdemping av kabelføringssystemer Det magnetiske impulsfeltet (H) på 3 ka/m ved et definert forsøksoppsett: til venstre uten kabelføringssystem, til høyre med kabelføringssystem. 1 = felt H, 2 = U 1 LzuPE abelføringssystemers magnetiske skjermdemping er lik forholdet i desibel (db) mellom en indusert spenning i en ubeskyttet kabel og den induserte spenningen i den samme kabelen når den ligger i et kabelføringssystem. Forsøksoppsett for beregning av magnetisk skjermdemping av kabelføringssystemer En uskjermet ledning (NYM-J 5x6mm²) utsettes for et magnetisk impulsfelt 8/20 med en magnetfelt på 3 ka/m. Den induserte spenningen U1 i den uskjermede ledningen måles. Deretter legges den samme ledningen i midten av et kabelføringssystem (en gang med, en gang uten lokk) og utsettes for det samme magnetiske impulsfeltet på 3 ka/m. Den induserte spenningen U2 i den uskjermede ledningen måles. Måleverdiene brukes til å beregne den magnetiske skjermdempingen etter følgende formel: α S = 20 log (U1/U2) db Testresultat: Den magnetiske skjermingseffekten α S til et kabelføringssystem ble entydig bevist ved hjelp av forsøkene og simulering med et FEMprogram. Det beste resultatet på ca. 50 db ble oppnådd med kabelføringssystemer (kabelrenner) med lokk. Merk: Skjermdempingen mot elektriske felt er neste perfekt, som i et Faraday-bur. Magnetisk skjermdemping 8/20 db Type kabelrenne / kabelstige Uten lokk med lokk SM 630 FS MS 630 FS MS 630 FT MSU 630 FS MSU 630 FT MSU 630 VA GM 55/300 FS LG 630 NS FT _TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 12 OBO TS

13 Transferimpedans i kabelføringssystemer Planlegningshjelp generelt Forsøksoppsett for overføringsimpedans: 1 = lengdel, 2 = U, 3 = I, 4 = impulskilde 8/20 U Stör : målt støyspenning i kabel I Stör : støystrøm som mates til skjermen (TS) utenfra L : lengde på TS 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Overføringsimpedans 8/20 mohm/m Overføringsimpedans (koblingsmotstand) i kabelføringssystemer Overføringsimpedansen til et kabelføringssystem er forholdet mellom målt spenning U- støy, som måles i lengderetningen inne i kabelføringssystemet, og den innkoblede strømmen I- støy. Overføringsimpedansen beregnes på lignende måte som målingen av elektriske lederegenskaper etter kapittel (DIN EN 61537). Ved lynnedslag i en bygning strømmer det lynstrømmer i hele potensialutjevningssystemet. Det er en fordel at kabler og ledninger legges i et kabelføringssystem. Installerte kabelføringssystemer er alltid en del av potensialutjevningssystemet. Lynstrømmen strømmer da over kabelføringssystemet. En svært liten delstrøm kan også gå gjennom ledningene inne i kabelføringssystemet. Denne andelen beregnes ved hjelp av kabelføringssystemets overføringsimpedans. For overføringsimpedansen gjelder følgende: Z T = U støy /(I støy x L) [mω/m] De angitte verdiene bygger på målinger der en impulsstrøm i bølgeformen 8/20 ble matet gjennom en definert lengde av et kabelføringssystem. Testresultat: Det ble entydig bevist ved hjelp av forsøkene at kabelføringssystemet har effekt mot galvanisk kopling. Det beste resultatet ble oppnådd med kabelføringssystemer (kabelrenner) med lokk. Type kabelrenne / kabelstige Uten lokk med lokk MS 630 FS 1,14 0,71 MS 630 FT 1,14 0,71 MSU 630 FS 0,44 0,09 MSU 630 FT 0,44 0,09 GM 55/300 FS 6,17 5,5 TS OBO 13

14 Planlegningshjelp generelt Overflatetest og korrosivitetskategorier Overflatetest/korrosjonstest Alle systemdeler må ha tilstrekkelig bestandighet mot korrosjon i overensstemmelse med standarden DIN EN Minstetykkelsen på sinkbeleggene beregnes ved hjelp av en måling. lasseplasseringen er oppgitt i tabellen til høyre. I tabellen ovenfor vises bruksområde og forventet sinkslitasje etter DIN EN ISO _TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 14 OBO TS

15 Overflatetest og korrosivitetskategorier Planlegningshjelp generelt orrosivitetskategorier etter DIN EN ISO C 1 C 2 C 3 C 4 C 5-I C 5-M Typiske omgivelser innendørs Oppvarmede bygninger med nøytrale atmosfærer, f.eks. kontorer, butikker, skoler, hoteller Uoppvarmede bygninger der det kan forekommer kondensering, f.eks. lagere, idrettshaller Produksjonslokaler med høy fuktighet og noe luftforurensning, f.eks. i næringsmiddelindustrien, vaskerier, bryggerier, meierier jemianlegg, svømmebasseng, båthus over havnivå. Bygninger eller områder med nesten konstant kondensering og med sterk forurensning. Bygninger eller områder med nesten konstant kondensering og med sterk forurensning. Typiske omgivelser utendørs orrosivitetskategori orrosjonsbelastning Gjennomsnittlig sinkslitasje - ubetydelig <0,1 µm/a Atmosfære med lav forurensning. Stort sett landlige områder. By- og industrimiljøer, moderat forurenset luft med svoveldioksid, kystområder med lav saltbelastning Industri- og kystområder med lav saltbelastning Industrianlegg med høy fuktighet og aggressiv atmosfære yst- og offshoreområder med saltbelastning liten moderat kraftig meget kraftig (industri) meget kraftig (sjø) 0,1 til 0,7 µm/a 0,7 til 2,1 µm/a 2,1 til 4,2 µm/a 4,2 til 8,4 µm/a >4,2 til 8,4 µm/a lassifiering av korrosjonsbestandighet (fra utkastet til DIN EN 61537) lasse eferansemateriale og overflatebehandling 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 0* ingen 1 elektroplettert, minstetykkelse 5 µm 2 elektroplettert, minstetykkelse 12 µm 3 forgalvanisert til grad 275 i.h.t. EN og EN forgalvanisert til grad 350 i.h.t. EN og EN sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 45 µm i.h.t. ISO sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 55 µm i.h.t. ISO sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 70 µm i.h.t. ISO sluttgalvanisert med sinkbelegg på (minst) 85 µm i.h.t. ISO 1461 (vanligvis høylegert silisiumstål) rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S30403 eller EN grad uten sluttbehandling** 9A rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S31603 eller EN grad uten sluttbehandling 9B rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S30403 eller EN grad med sluttbehandling** 9C rustfritt stål, framstilt i.h.t. ASTM: A 240/A 240M - 95 a betegnelse S31603 eller EN grad med sluttbehandling** 9D * For materialer uten klassifisering av korrosjonsbestandighet ** Formålet med den avsluttende behandlingsprosessen er å forbedre beskyttelsen mot risskorrosjon og kontaminering av andre ståldeler TS OBO 15

16 Planlegningshjelp generelt Overflater til innendørsbruk Inne eller ute, i aggressive atmosfærer eller i områder med spesielle hygienekrav: Uansett behov har OBO den optimale overflateog materialutførelsen til ditt kabelforlegningssystem. OBOs kabelforlegningssystem framstilles av høyverdig stålplate eller ståltråd, og kan leveres i ulike overflateutførelser. Ulike foredlingsprosesser og belegg sørger for skreddersydd korrosjonsbeskyttelse, tilpasset det aktuelle formålet. I tillegg leveres OBOs kabelforlegningssystemer også i spesialstål og fargebelagte utførelser. Bruksområde innendørs Til innendørs bruk tilbyr OBO kabelforlegningssystemer med galvanisk eller kontinuerlig forsinking. De er særlig velegnet til tørre omgivelser uten påvirkning fra aggressive stoffer. Galvanisk forsinking Elektrolytisk forsinking i.h.t. DIN EN Beleggtykkelse middelverdi ca. 2,5-10 μm Etter ohs-direktivet Artikler: gitterrenner og smådeler som f.eks. skruer, skiver og muttere. ontinuerlig galvanisering Varmgalvanisering etter kontinuerlig galvaniseringsmetoden i.h.t. DIN EN (tidl. DIN EN og DIN EN 10142) Beleggtykkelse middelverdi ca. 20 μm Platenes snittflater er beskyttet ved hjelp av katodisk korrosjonsbeskyttelse inntil en materialtykkelse på 2,0 mm Artikler: plateprodukter som f.eks. kabelrenner, formdeler og skillevegger. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 16 OBO TS

17 Overflater til utendørsbruk Planlegningshjelp generelt 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Bruksområde utendørs For installasjoner utendørs og i våtrom tilbyr OBO varmgalvaniserte og Double Dip-galvaniserte produktutførelser. Varmgalvanisering (dykk) Varmgalvanisering etter dykkmetoden i.h.t. DIN EN ISO 1461 Beleggtykkelse i.h.t. DIN EN ISO 1461 ca μm Snittflater må ettergalvaniseres for å opprettholde korrosjonsbeskyttelsen Artikler: Plateprodukter som f.eks. kabelrenner og sveisede komponenter som f.eks. takpendler og utliggere. Double-Dip-Verzinkung Smeltedykkbehandling med sink-aluminium-overtrekk i.h.t. DIN EN Beleggtykkelse middelverdi ca. 23 μ m Platenes snittflater er beskyttet ved hjelp av katodisk korrosjonsbeskyttelse inntil en materialtykkelse på 2,0 mm Artikler: plateprodukter som f.eks. lokk, skillevegger og stansedeler. TS OBO 17

18 Planlegningshjelp generelt Overflater til bruk i tunnel, næringsmiddel- og kjemisk industri Bruksområde tunneler, næringsmiddels- og kjemisk Industri Ved spesielle krav til hygiene og kvalitet, samt når det estetiske uttrykket spiller en viktig rolle, kommer OBOs spesialstålsystemer til sin rett. V2A spesialstål OBO kortbetegnelse: V2A Europeisk materialnummer: Amerikansk materialnummer: 304 Sveisede deler blir tilleggspassivert Usveisede deler spyles og avfettes Artikler: Program V2A»Spesialstålsystemer V2A«V4A spesialstål OBO kortbetegnelse: V4A Europeisk materialnummer: Amerikansk materialnummer: 316 / 316 T Sveisede deler blir tilleggspassivert Usveisede deler spyles og avfettes Artikler: Program V4A»Spesialstålsystemer V4A«04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 18 OBO TS

19 Overflater for spesielle estetiske behov eller miljøbelastninger Planlegningshjelp generelt 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Bruksområder med spesielle estetiske krav eller spesielle miljøbelastninger abelføringssystemer med fargebelegg blir stadig mer populære. Belegget kan tjene estetiske formål eller fungere som korrosjonsbeskyttelse: Fargebelegg av korrosjonsbeskyttelsesgrunner. abelføringssystem i FT (varmgalvanisert (dypp) utførelse) Fås i alle AL-farger Belegg på synlige flater og / eller hele systemet Matcher fargene ellers i bygget ved åpen forlegning Skiller ulike spenninger/funksjoner (f.eks. blå strømnett 230/400 V; rød svakstrøm, som telefonledninger og EDB) Denne katalogen inneholder ikke spesifikke opplysninger om systemer med fargebelegg. Informasjon om dette får du på vår servicetelefon; ring TS OBO 19

20 Planlegningshjelp generelt Hva slags kabler skal legges? Det er forskjell på kabler. For å velge riktig kabelforlegningssystem er det viktig å vite hva slags kabler som skal legges: Dreier deg seg om følsomme datakabler, som av skjermingshensyn må legges i en viss avstand fra hverandre? Eller strømledninger, der man må ta hensyn til en ikke ubetydelig varmeutvikling? Til alle bruksområder har OBO skreddersydde systemer i sortimentet. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 20 OBO TS

21 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp generelt abelrenner til universell bruk Bruksområder: Fra svakstrømkabler til energiforsyning, fra dataledninger til telekommunikasjonsnett. Gitterrenner for installasjon av lette ledninger og kabler Bruksområder: IT-kabler, telefonkabler og styringsledninger. Egner seg dessuten til bruk i senkede himlinger og i gulv. abelstiger for strømledninger - med stort tverrsnitt Bruksområder: abler og strømledninger med stort tverrsnitt. Disse kan festes til sprossene med polklammer. Den store bæreevnen og gode ventilasjonen sørger for perfekt ledningsføring. Forsterkede kabelrenner og -stiger for lange støtteavstander Bruksområder: Installasjoner der byggtekniske forhold fører til støtteavstander på mer enn tre - meter. Modulsystem for spesielle oppgaver Sortimentet med ubegrensede muligheter. Spekteret av fritt kombinerbare produkter kommer særlig til sin rett ved vanskelige installasjonsoppgaver. TS OBO 21

22 Planlegningshjelp generelt Hvordan beregner jeg kabelvolumet? abelens nyttetverrsnitt simulerer tomrommet i den faktiske forlegningen abeldiameter (1) og plassbehov (2) Et viktig kriterium for valg av kabelforlegningssystem er hvilket kabelvolum det må beregnes tilstrekkelig med plass til i kabelrennen. Siden kablene aldri ligger helt inntil hverandre eller fullstendig parallelt, holder det ikke å bare bruke kabeldiameteren til å beregne volumet. Formelen (2r)² gir et mer realistisk utgangspunkt for beregning. For å gjøre det enklere for deg har vi ført opp diameter og nyttetverrsnitt for de viktigste kabeltypene nedenfor. Viktig: Verdiene er gjennomsnittsverdier, som kan variere fra produsent til produsent. De presise verdiene finner du i dokumentasjonen fra produsenten. Beregning med formelen (2r)² Diameteren i seg selv sier lite om hvor mye plass en kabel faktisk krever. Bruk denne formelen: (2r)². Denne verdien gjenspeiler det realistiske plassbehovet inklusive - mellomrommene. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 22 OBO TS

23 Hvordan beregner jeg kabelvolumet? Planlegningshjelp generelt Isolerte sterkstrømledninger Isolerte sterkstrømkabler Telekommunikasjonsledninger Type Diameter mm Nyttetverrsnitt cm² Type Diameter mm Nyttetverrsnitt cm² Type Diameter mm Nyttetverrsnitt cm² 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 1 x 4 6,5 0,42 1 x 6 7 0,49 1 x ,64 1 x 16 9,5 0,9 1 x 25 12,5 1,56 3 x 1,5 8,5 0,72 3 x 2,5 9,5 0,9 3 x ,21 4 x 1,5 9 0,81 4 x 2,5 10,5 1,1 4 x 4 12,5 1,56 4 x 6 13,5 1,82 4 x 10 16,5 2,72 4 x ,61 4 x 25 23,5 5,52 4 x ,76 5 x 1,5 9,5 0,9 5 x 2,5 11 1,21 5 x 4 13,5 1,82 5 x 6 14,5 2,1 5 x ,24 5 x 16 21,5 4,62 5 x ,76 7 x 1,5 10,5 1,1 7 x 2,5 13 1,69 1 x 10 10,5 1,1 1 x 16 11,5 1,32 1 x 25 12,5 1,56 1 x 35 13,5 1,82 1 x 50 15,5 2,4 1 x 70 16,5 2,72 1 x 95 18,5 3,42 1 x ,5 4,2 1 x ,5 5,06 1 x ,25 1 x ,84 1 x x 1,5 11,5 1,32 3 x 2,5 12,5 1,56 3 x 10 17,5 3,06 3 x 16 19,5 3,8 3 x ,76 3 x x ,96 4 x 1,5 12,5 1,56 4 x 2,5 13,5 1,82 4 x 6 16,5 2,72 4 x 10 18,5 3,42 4 x 16 21,5 4,62 4 x 25 25,5 6,5 4 x ,84 4 x x ,56 4 x ,21 4 x ,64 4 x x x ,6 5 x 1,5 13,5 1,82 5 x 2,5 14,5 2,1 5 x 6 18,5 3,42 5 x 10 20,5 4,2 5 x 16 22,5 5,06 5 x 25 27,5 7,56 5 x ,56 5 x x 2 x 0,6 5 0,25 4 x 2 x 0,6 5,5 0,3 6 x 2 x 0,6 6,5 0,42 10 x 2 x 0,6 7,5 0,56 20 x 2 x 0,6 9 0,81 40 x 2 x 0,6 11 1,12 60 x 2 x 0,6 13 1, x 2 x 0,6 17 2, x 2 x 0,6 23 5,29 2 x 2 x 0,8 6 0,36 4 x 2 x 0,8 7 0,49 6 x 2 x 0,8 8,5 0,72 10 x 2 x 0,8 9,5 0,9 20 x 2 x 0,8 13 1,69 40 x 2 x 0,8 16,5 2,72 60 x 2 x 0, x 2 x 0,8 25,5 6,5 200 x 2 x 0, ,24 EDB-ledninger type kat... Type oaks-ledning (standard) Type Diameter mm at ,64 at ,64 Diameter mm SAT/Bledning Nyttetverrsnitt cm² 6,8 0,48 Nyttetverrsnitt cm² TS OBO 23

24 Planlegningshjelp generelt Hvordan finner jeg systemet med passende volum? abelhøyde abelhøyden må ikke overskride kanthøyden på kabelrennen. Volumreserve Når man velger system, bør man legge inn en volumreserve på - minst 30 % til eventuelle etterinstallasjoner. Forgreninger Ved dimensjonering av forgreninger må man ta hensyn til kablenes bøyningsradius. Atskillelse av systemnivåer Ta hensyn til ledningstypenes ulike egenskaper ved valg av volum. Påkrevde avstander må overholdes for å skille ulike spenningsnivåer. Samme nyttetverrsnittet, andre krav Tabellen nedenfor gjør det enklere å velge kabelforlegningssystem - med tilstrekkelig kapasitet. Den tydeliggjør sammenhengen - mellom renne- eller stigebredde, profilhøyde og nyttetverrsnitt. Her bør man ta hensyn til forskjellen - mellom legging av data- og energiledninger ved samme kabelvolum: Mens man til dataledninger gjerne velger en smal, høy renne, foretrekkes flate, brede varianter til energiledninger. For å velge riktig system bør man også følge de relevante DIN/VDE-standardene (0298 del 1 til del 4), som inneholder opplysninger om oppvarming av ledninger sett i forhold til kabeltetthet og omgivelsestemperatur. Eksempler: Flat, bred variant: f.eks. til strømledninger abelrennebredde: 300 mm Profilhøyde: 35 mm Nyttetverrsnitt: 103 cm 2 Smal, høy variant: f.eks. til dataledninger abelrennebredde: 100 mm Profilhøyde: 110 mm Nyttetverrsnitt: 108 cm 2 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 24 OBO TS

25 eferansemetoder for forlegning eferansemetoder for forlegning Verdiene i DIN for kabeltetthet og ventilasjon må overholdes. Planlegningshjelp generelt eferansemetode for forlegning C abel eller installasjonsledning på uperforert kabelrenne, f.eks. type MSU eferansemetode for forlegning E eller F abel eller installasjonsledning på perforert kabelrenne horisontal/vertikal, f.eks. type S/MS, eferansemetode for forlegning E, F eller G abel eller installasjonsledning på gitterrenne, f.eks. type G- Magic 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 25

26 Planlegningshjelp generelt Hvordan beregner jeg kabelvekten? 100 mm = 15 kg/m. 200 mm = 30 kg/m 300 mm = 45 kg/m 400 mm = 60 kg/m 500 mm = 75 kg/m 600 mm = 90 kg/m En annen avgjørende faktor når man skal velge et kabelføringssystem som er tilpasset oppgaven, er systemets bæreevne. Bæreevnen må være tilpasset den kabelvekten (inkl. en reserve for etterinstallasjoner) som kan forventes. Det er tre måter å beregne kabelvekten på: Variant 1:På grunnlag av erfaringsverdier Den gjennomsnittlige bæreevnen til en kabelrenne kan beregnes omtrentlig ved hjelp av erfaringsverdier. For et system med 60 mm profilhøyde regner man pr. meter kabelrenne eller -bro eksempelvis med ca. 15 kg pr. 100 mm bredde. En sikrere beregningsmetode er imidlertid å bruke formelen fra DIN VDE 0639 del 1 (variant 2) eller produsentens vektopplysninger (variant 3). Figurene viser bæreevne basert på erfaringsverdier for en kabelrenne med 60 mm profilhøyde, der kabelrennebredden er fra 100 til 600 mm. Variant 2: Beregningsformel etter VDE 0639 del 1 DIN VDE 0639 T1 (kabelføringssystemer) inneholder en formel for beregning av høyeste tillatte vektbelastning. I regnestykket ved siden av beregner vi de høyeste tillatte vektbelastningen for en kabelrenne med målene 60 mm x 300 mm og et nyttetverrsnitt på 178 cm². Variant 3: Nøyaktig beregning på grunnlag av produsentens opplysninger De fleste kabelprodusenter har tilgjengelig lister eller tabeller over kabelvekter. Dette gir mulighet for nøyaktig beregning av kabelvektene. Viktig: Tabellene nedenfor gir bare en omtrentlig oversikt Dette er gjennomsnittsverdier som kan variere fra produsent til produsent. De presise verdiene finner du i dokumentasjonen fra produsenten. Vektbelastning (F) = 0,028 N m x mm² x nyttetverrsnitt 1. Vektbelastning (F) = 0,028 N x mm² = 500 N/m m x mm² 2. Omregning fra Newton (N) til kilogram (kg) 10 N ~ 1 kg det betyr i vårt eksempel: 500 N/m = 50 kg/m 3. Maksimal belastning = 50 kg/m 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 26 OBO TS

27 Ulike kabeltypers faktiske vekt Planlegningshjelp generelt Isolerte sterkstrømledninger Isolerte sterkstrømkabler Telekommunikasjonsledninger Type Vektbelastning kg/m Type Vektbelastning kg/m Type Vektbelastning kg/m 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 1 x 4 0,08 1 x 6 0,105 1 x 10 0,155 1 x 16 0,23 1 x 25 0,33 3 x 1,5 0,135 3 x 2,5 0,19 3 x 4 0,265 4 x 1,5 0,16 4 x 2,5 0,23 4 x 4 0,33 4 x 6 0,46 4 x 10 0,69 4 x 16 1,09 4 x 25 1,64 4 x 35 2,09 5 x 1,5 0,19 5 x 2,5 0,27 5 x 4 0,41 5 x 6 0,54 5 x 10 0,85 5 x 16 1,35 5 x 25 1,99 7 x 1,5 0,235 7 x 2,5 0,35 1 x 10 0,18 1 x 16 0,24 1 x 25 0,35 1 x 35 0,46 1 x 50 0,6 1 x 70 0,8 1 x 95 1,1 1 x 120 1,35 1 x 150 1,65 1 x x 240 2,6 1 x 300 3,2 3 x 1,5 0,19 3 x 2,5 0,24 3 x 10 0,58 3 x 16 0,81 3 x 50 1,8 3 x 70 2,4 3 x x 1,5 0,22 4 x 2,5 0,29 4 x 6 0,4 4 x 16 1,05 4 x 25 1,6 4 x 35 1,75 4 x 50 2,3 4 x 70 3,1 4 x 95 4,2 4 x 120 5,2 4 x 150 6,4 4 x 185 8,05 4 x x 1,5 0,27 5 x 2,5 0,35 5 x 6 0,61 5 x 10 0,88 5 x 16 1,25 5 x 25 1,95 5 x 35 2,4 5 x 50 3,5 2 x 2 x 0,6 0,03 4 x 2 x 0,6 0,035 6 x 2 x 0,6 0,05 10 x 2 x 0,6 0, x 2 x 0,6 0,11 40 x 2 x 0,6 0,2 60 x 2 x 0,6 0, x 2 x 0,6 0, x 2 x 0,6 0,87 2 x 2 x 0,8 0,04 4 x 2 x 0,8 0,055 6 x 2 x 0,8 0,08 10 x 2 x 0,8 0, x 2 x 0,8 0, x 2 x 0,8 0,38 60 x 2 x 0,8 0, x 2 x 0,8 0, x 2 x 0,8 1,79 EDB-ledninger type kat... Type Vektbelastning kg/m at. 5 0,06 at.6 0,06 oaks-ledning (standard) Type Vektbelastning kg/m SAT/B-ledning 0,06 TS OBO 27

28 Planlegningshjelp generelt Hvilken renne og stige tåler hvilken vektbelastning? Figurforklaring: 1 = Belastning i kn uten mannlast, 2 = Støttelengde i m, 3 = Bøyning i mm Belastningstester for kabelføringssystemer Samtlige OBO-artikler og -systemer må gjennomgå praktiske belastningstester. DIN EN / DIN VDE 0639 danner grunnlaget for testene av OBOs kabelføringssystemer. Etter belastningstesten kan man beregne maksimal bæreevne avhengig av støtteavstander og artikkelspesifikke mål. Informasjonen presenteres i et diagram som ligger ved alle artikler. Ytterligere informasjon om belastningstester av kabelrenner, utliggere og takpendler finner du i denne katalogen. De oppgitte verdiene tar ikke hensyn til eksterne påvirkningskilder som snø, vind osv. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 28 OBO TS

29 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Planlegningshjelp generelt Tegnforklaring belastningsdiagram 1 = Belastning i kn/m uten mannlast 2 = støttelengde i m 3 = Profilbøyning i mm 4 = Skjematisk visning av støttelengder i testprosessen -- = Tillatt belastning etter støttelengde for de ulike rennebreddene -- = Profilbøyning etter støttelengde Informasjon 1: Testmetoden Testingen av OBOs kabelføringssystemer bygger på VDE 0639 del 1 og DIN EN Formålet - med testene er å beregne den - maksimale bæreevne for hver del, avhengig av parametre som delens bredde, støtteavstand osv., og framstille dette i et diagram som følger med hver eneste del. Til eksemplet vårt har vi valgt kabelrennen MS 60. Den blåmerkede flaten viser forsøksoppsettet med en variabel støtteavstand (L) på midten og en faktor på 0,8 m x L ved fremre og bakre ende av kabelrennen. Informasjon 2: Belastningskurver for utvalgte kabelrenne- eller kabelstigebredder abelrennenes bæreevne i forhold til støtteavstanden kan leses av i diagrammet i form av belastningskurver her eksemplifisert (se blå linje) ved kabelrenne MS 60/... for 100 mm til 600 mm rennebredde. I tillegg til støtteavstanden og profilhøyden er også - materialtykkelsen en vesentlig faktor for bæreevnen til en kabelrenne. Denne varierer etter type. TS OBO 29

30 Planlegningshjelp generelt Hvilken renne og stige tåler hvilken vektbelastning? Informasjon 3: Mulige støtteavstander De teoretisk mulige støtteavstandene for kabelrennen er oppgitt langs aksen nederst i tabellen. Ved hjelp av belastningskurvene er det enkelt å lese av i hvilken grad bæreevnen reduseres når støtteavstanden øker. For alle OBOs kabelforlegningssystemer (unntatt de forsterkede systemene) anbefaler vi generelt at støtteavstanden ikke overskrider 1,5 m. Informasjon 4: Forhold belastning/støtteavstand Ved hvilken støtteavstand er hvilken belastning mulig? Denne informasjonen er enkel å lese ut av diagrammet. I vårt eksempel (blåmerket) har MS-rennen ved en støtteavstand på 2,25 m en - maksimal bæreevne på 0,75 kn pr. løpende meter kabelrenne. Vær oppmerksom på at den romlige kapasiteten her meget vel kan overskride den tillatte vektbelastningen. Derfor bør om mulig ikke den anbefalte støtteavstanden på 1,5 m overskrides. Informasjon 5: W = profilbøyning I hvilken grad fører belastningen fra kabelrennen til at profilen bøyes? Denne informasjonen kan du lese av i millimeter på den blå kurven (w) (orienteringsverdier langs høyre akse i diagrammet). Hvor raskt kabelrennebøyningen øker med voksende støtteavstand, kan du lese av den blå kurven. I vårt eksempel er bøyningen for en støtteavstand på 2,25 m markert, her ca. 12 mm. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 30 OBO TS

31 Hvilken utligger tåler hvilken vektbelastning? Planlegningshjelp generelt Tegnforklaring belastningsdiagram 1 = Bøyning i mm på utliggerspissen. 2 = Belastning uten mannlast i kn/m -- = Belastningskurver for ulike utliggerlengder Monteringskomponentene, og her utliggerne og pendlene, utgjør en vesentlig del av OBOs kabelforlegningssystemer. De er bindeleddene mellom kabelrenne/-stige og vegg eller tak, og dermed en konstruksjonsmessig viktig del av systemet. Når det gjelder å beregne bæreevnen til et kabelforlegningssystem, må man alltid ta hensyn til utliggerne og pendlene. Også her vil testdiagrammet være til hjelp for å velge riktige produkter. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 31

32 Planlegningshjelp generelt Hvilken utligger tåler hvilken vektbelastning? Informasjon 1: Anbefalt maksbelastning av utliggerne Utliggeren er den delen av monteringssystemet som kabel- eller gitterrennen hviler mot. Den er enten montert rett på veggen eller forbundet med taket ved hjelp av pendler. Den grå stolpen til høyre i diagrammet angir utliggerens - maksimale bæreevne. Informasjon 2: Belastningskurver for alle utliggerbredder Bøyningen av utliggeren er avhengig av utliggerbredden, som i vårt eksempel kan være mellom 110 og 610 mm. Belastningskurvene er sortert under aktuell utliggertype. Informasjon 3: Bøyning av utliggerenden ved en bestemt belastning Belastningskurven i diagrammet angir bøyningen av utliggerenden ved en bestemt belastning. I vårt eksempel (merket med oransje stiplet linje), med en 610 mm bred utligger og 2 kn belastning, blir resultatet en bøyning på ca. 3,1 mm. Tommelfingerregelen er: Jo kortere utligger, desto mindre bøyning. Informasjon 4: Bøyning av utliggerenden ved maksimal belastning Også utliggerens bøyning ved - maksimal belastning kan leses av i diagrammet. I vårt eksempel merket oransje resulterer en maksbelastning på ca. 3,0 kn på en 610 mm bred utligger en bøyning på ca. 4,5 mm. For å minske bøyningen bør tyngdepunktet vektbelastningens tyngdepunkt alltid ligge så nær veggen eller pendelfestet som mulig. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 32 OBO TS

33 Hvilken pendel tåler hvilken vektbelastning? Planlegningshjelp generelt Tegnforklaring belastningsdiagram 1 = Bøyning i mm på utliggerspissen. 2 = Belastning uten mannlast i kn/m -- = Belastningskurver for ulike utliggerlengder 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Informasjon 1: Ulike pendellengder og utliggerbredder Ikke bare utliggerens bredde, men også pendelens lengde har innvirkning på bæreevnen til et kabelforlegningssystem. Belastningskurvene i diagrammet angir bæreevnen til en pendel med 600, 1 000, og mm lengde avhengig av utliggerens bredde. Informasjon 2: Beregning av vridning med eksempelverdiene Vektbelastningen av systemet totalt sett, bestående av takpendel/utligger/kabelrenne, fører til en vridning av takpendelen i forhold til den opprinnelige loddrette posisjonen. Vridningsverdien kan avleses langs aksen på venstre side av diagrammet. I vårt eksempel (blåmerket) gir en mm lang pendel i kombinasjon med en 400 mm bred utligger ved en vektbelastning på 4 kn en vridning på ca. 14 mm på pendelenden. Informasjon 3: Beregning av vridning ved maksimal belastning i eksemplet Også vridningen av takpendelen ved maksimal belastning kan leses av i diagrammet. I vårt blåmerkede eksempel gir en mm lang takpendel i kombinasjon med en 400 mm bred utligger ved en - maksimal vektbelastning på 5 kn en vridning på ca. 18 mm på pendelenden. TS OBO 33

34 110 OBO TS

35 Vertikale stigesystemer Monteringshjelp vertikale stigesystemer 112 TS OBO 111

36 Monteringshjelp vertikale stigesystemer Planlegningshjelp vertikale stigesystemer OBOs vertikale stigesystemer for forlegning av kabler og ledninger av alle slag. Leveres som lett og - middels kraftig vertikal stige med profilhøyde 60 mm, som kraftig vertikal stige med bjelker av U- profil og som vertikal industristige med I-profilbjelker. Både den kraftige og industriutførelsen kan settes sammen i andre lengder enn leveringslengden. For sideprofilene dreier det seg om U- pendler og I-pendler som forbindes til sprossene. Sideprofilene i systemet er gjennomgående perforert. Dette, samt det omfattende systemtilbehøret, gjør montering enklere og raskere, enten systemet monteres til vegg, med klemfester til en stålkonstruksjon eller frittstående. OBOs bøyleklammer er spesialtilpasset til denne bruken. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 112 OBO TS

37 Monteringshjelp vertikale stigesystemer Bruksområde veggmontering Veggmontering av en vertikal stige med monteringsvinkler. Bruksområde retningsendring Framstille en retningsendring i vertikal stige kraftig type SLM. Bruksområde vertikal stige frittstående Monteringseksempel for frittstående, tak- og gulvmonterte vertikale stiger industri type SLS. Langsgående skjøting av vertikale stiger Forbindelse mellom vertikale stiger type LG og SSL 60 og skjøtestykke type LVG. Vinkelskjøting av kabelstiger Framstille fleksibel vinkel i vertikal stige med vinkelforbindere type LGVG. Leddforbindelse for kabelstiger Framstille fleksibel vinkel i vertikal stige med leddskjøtestykke type LGVG. Planlegningshjelp vertikale stigesystemer Lokkmontering vertikal Montering av lokket med avstandsstykke til en vertikal stige. Illustrasjon stigesjakt Illustrasjon av ferdig kabelstigemontasje. Direkte veggmontering Direkte montering av vertikal stige LG og SSL med boltankere på veggen. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Veggmontering av lett kabelstige Veggmontering av lett kabelstige SLL 45 med veggbøyle type WB 30/75. Veggmontering av kraftig kabelstige Veggmontering av kraftig kabelstige SLM 50 med monteringsvinkel type BW. Montering av vertikal stige til stål Montering av kraftig vertikal stige type SLM 50 med konsoll av U-profil på stålkonstruksjon. TS OBO 113

38 Monteringshjelp vertikale stigesystemer Ledningsfesting med buntklammer Feste en ledning til sprossen med buntklammere. Montere vertikal stige industriutførelse Vertikal stige industri festes til veggen med monteringsvinkler type BW80/55. Feste C-profilsprosse Montering av C-profilsprosse C 40 i kabelstige industri type SLS 80. Planlegningshjelp vertikale stigesystemer Montere vinkelsprosse Montering av vinkelsprosse type WS 40 i kabelstige industri type SLS 80. Takmontering Montering av kabelstige industri type SLS 80 til tak med monteringsvinkel type TG BW. I-pendelmontering på stålbjelke Montering av kabelstige industri type SLS 80 til stålbjelke med bæreklo type TG 30/42. Montering vertikal stige frittstående Frittstående montering av kabelstiger i rommet med monteringsvinkler type BW eller endeplater type US 5 (for kraftig vertikal stige type SLM 50) eller type I 8 (for vertikal stige industri type SLS 80). Sprosseholder i IS 8-pendel Montering av sprosseholder type SA med profilskinne type CPS 4 i I-pendel. Sprosseholder i stålbjelke Direkte montering (klemfeste) av sprosseholder type SAA med profilskinne type CPS 4 på stålbæreren. 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 114 OBO TS

39 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) TS OBO 115

40 Testmerke Verband der Elektrotechnik, Elektronik, Informationstechnik e.v., Tyskland FIMO, Finland EMA-EU, Nederland Österreichischer Verband für Elektrotechnik, Østerrike Eidgenössisches Starkstrominspektorat, Sveits NEMO, Norge SEMO An Inchcape Testing Services Company, Sverige M Identifikasjon av metriske produkter DEMO, Danmarks Elektriske Materielkontrol, Danmark Sähkötarkastuskeskus Elinspektionscentralen Electrical Inspectorate, Finland Underwriters Laboratories Inc., USA Underwriters Laboratories Inc., USA Canadian Standards Association, Canada CEBEC, Belgia STOWAZYSZENIE ELETYÓW POLSICH, Polen Forschungs- und Materialprüfungsanstalt, Tyskland sjokktestet, Bundesamt für Zivilschutz, Tyskland MAGYA ELETOTECHNIAI ELLENŐZŐ INTÉZET Budapest, Ungarn Øvrige opplysninger Deutsches Institut für Bautechnik Berlin, Tyskland ELETOTECHNICÝ ZUŠEBNÌ ÚSTAV, Tsjekkia Testmerke for tekn. arbeidsverktøy, VDE Prüf- und Zertifizierungsinstitut Offenbach, Tyskland 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 132 OBO TS

41 Forklaring av piktogrammer Brannsikring Skottsystemets stabilitet ved brann, målt i minutter Skottsystemets stabilitet ved brann, målt i minutter Materialer Flattstål Vinkelstål U-stål Materialer aluminium spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt Spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt spesialstål, rustfritt stål Overflater varmgalvanisert galvanisert, gult kromatisert sink-aluminiumbelagt, Double Dip kontinuerlig galvanisert 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) Annet galvanisert grunnet varmgalvanisert (dypp) sink-aluminiumbelagt, Galfan BET-testet i.h.t. DIN EN halogenfri; uten klor, fluor og brom Magnetisk skjermdemping monteringsvennlig element TS OBO 133

42 Materialer metaller Alu aluminium VA (1.4113) spesialstål, rustfritt materiale VA (1.4301) spesialstål, rustfritt VA (1.4303) spesialstål, rustfritt materiale VA (1.4310) spesialstål, rustfritt VA (1.4401) spesialstål, rustfritt VA (1.4404) spesialstål, rustfritt VA (1.4435) Spesialstål, rustfritt VA (1.4529) spesialstål, rustfritt VA (1.4571) spesialstål, rustfritt St Zn stål sinktrykkgods Øvrige opplysninger 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) 134 OBO TS

43 Materialer plast 04_TS_atalog_2010_Neuer_Stand / no / 19/08/2011 (LLExport_01334) C kloropren-kautsjuk Temperaturbestandighet: kontinuerlig 120 C, i korte tidsrom inntil ca. 150 C samt inntil ca. -30 C. Holdbar mot oljer og syrer Ubestandig mot drivstoffer FA i.h.t. DIN 28091, asbestfri Temperaturbestandig: inntil 300 C. GF fiberisolasjonsmateriale Glassfiberforsterket plast GF temperaturbestandig fra -50 til 130 C Holdbar mot Høy kjemisk resistens orrosjonsbestandighet UV-bestandig N natur-kautsjuk Temperaturbestandighet: kontinuerlig 80 C, i korte tidsrom inntil ca. 120 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot De fleste syrer Ubestandig mot drivstoffer, løsemidler, oljer PA polyamid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 90 C, i korte tidsrom inntil ca. 130 C samt inntil ca. -40 C. jem. bestandighet generelt som for polyetylen. Holdbar mot Bensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Ubestandig mot Blekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PA/GF polyamid, glassfiberforsterket Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca C, i korte tidsrom inntil ca. 160 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot Bensin, benzen, diesel, aceton, løsemidler til maling og lakk, olje og fett. Lite utsatt for spenningsbrudd. Ubestandig mot Blekevæske, de fleste syrer, klor. Fare for spenningssprekk Liten i luftfuktig tilstand, bare ved enkelte vannholdige saltløsninger. Sterkt uttørrede deler (høy temperatur og svært lav luftfuktighet) meget følsomme for drivstoff og ulike løsemidler. PC polykarbonat Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 110 C (i vann 60 C), i korte tidsrom inntil 125 C samt inntil ca. -35 C. Holdbar mot Bensin, terpentin, de fleste svake syrer. Ubestandig mot Aceton, benzen, klor, metylenklorid, de fleste konsentrerte syrer. Fare for spenningssprekk elativt liten, Midler som utløser spenningsbrudd er bl.a. bensin, aromatiske hydrokarboner, metanol, butanol, aceton, terpentin. POM polyacetal Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil 100 C, i korte tidsrom inntil 130 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot Aceton, eter, bensin, svak eddiksyre, benzen, fyringsolje, olje og fett, toluol. Ubestandig mot Metylenklorid, trikloretylen, saltsyre, salpetersyre, svovelsyre. Fare for spenningssprekk liten PE Polyetylen Temperaturbestandighet: harde typer kontinuerlig inntil ca. 90 C, korte perioder inntil ca. 105 C, myke typer kontinuerlig inntil ca. 80 C, korte perioder inntil ca. 100 C samt inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Lutblandinger og anorganiske syrer. Betinget bestandig mot Aceton, organiskesyrer, bensin, benzen, diesel, de fleste oljer. Ubestandig mot lor, hydrokarboner, oksiderende syrer. Fare for spenningssprekk elativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, ulike alkoholer, maursyre, etanol, bensin, benzen, smørsyre, eddiksyre, formaldehyd, ulike oljer, petroleum, propanol, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, såpeløsninger, terpentin, trikloretylen, sitronsyre. PBPT polybutylenterephthalat termoplastisk polyester Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 120 C, i korte tidsrom inntil ca. 140 C samt inntil ca. -40 C. Holdbar mot Bensin, diesel, de fleste svake syrer, olje og fett. Betinget bestandig mot Aceton, ammoniakk, benzen. Ubestandig mot Sterke syrer, klor, fluor, bromdamper, blekevæske, trikloretylen, metylenklorid. Fare for spenningssprekk Liten. PS polystyrol Temperaturbestandighet: På grunn av den relativt sterke ømfintligheten for kjemiske påvirkninger kan bruk ved temperaturer over normal romtemperatur ca. 25 C ikke anbefales. uldebestandighet: inntil ca. -40 C*. Holdbar mot Alkalier, de fleste syrer, alkohol. Betinget bestandig mot Oljer og fett. Ubestandig mot Smørsyre, kons. salpetersyre, kons. eddiksyre, aceton, eter, bensin og benzen, løsemidler til maling og lakk, klor, diesel. Fare for spenningssprekk elativt høy. Spenningsbrudd kan blant annet utløses av aceton, eter, bensin, cyclohexan, heptan, metanol, propanol, samt mykningsstoffene i enkelte PVC-kabelblandinger. PVC polyvinylklorid Temperaturbestandighet: kontinuerlig inntil ca. 65 C, i korte tidsrom inntil ca. 75 C samt inntil ca C. Holdbar mot Svake syrer, lutblandinger, oljerog fett, bensin. Ubestandig mot Sterke syrer, benzen, aceton, jod, toluol, trikloretylen. Fare for spenningssprekk Liten, bare for enkelte løsemidler som benzen og aceton. Øvrige opplysninger TS OBO 135