Før det skjer Ingen glemt. Snakk om det. Hjelp når du trenger det. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Transkript

1 Snakk om det Før det skjer Ingen glemt Hjelp når du trenger det Handlingsplan mot vold i nære relasjoner VEDTATT AV BYSTYRET 29. MAI 2018

2 2

3 Innhold 1. Sammendrag 4 2. Om handlingsplanen 7 Definisjoner 7 Fenomenet vold i nære relasjoner 7 Hva er vold 7 Nasjonale og kommunale føringer 8 Nasjonale føringer 8 Kommunale føringer 9 3. Status og historikk 10 Langsiktig, voldsforebyggende arbeid i Drammen 10 Tall og fakta 11 Noen sentrale fakta nasjonalt nivå 11 Noen sentrale fakta kommunalt nivå 13 Tjenester og tiltakskjede 14 Potensial for utvikling og forbedring Veivalg strategier og tiltak 17 Strategier 17 Tiltak Snakk om det «tør du å spørre, tør folk å svare» Før det skjer Styrking av målrettet og tidlig innsats Ingen glemt økt kunnskap og bredere virkemiddelbruk Hjelp når du trenger det rett hjelp til rett tid for alle som har behov for det Gjennomføring 21 Virkeperiode implementering og ansvarsfordeling 21 Vedlegg 1 22 Vedlegg

4 1. SAMMENDRAG I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) oppfordres landets kommuner til å utarbeide kommunale handlingsplaner om temaet vold i nære relasjoner. Denne handlingsplanen er utarbeidet i henhold til bystyrets beslutning om å utarbeide en handlings plan mot vold i nære relasjoner, som ble fattet i økonomiplan Planen bygger på temameldingen «En trygg by» som ble vedtatt av bystyret i 2008 og de erfaringer som er gjort med implementering av tiltak i denne meldingen. Drammen kommune har siden 1995 hatt fokus på volds forebyggende arbeid og har høstet aner kjennelse for mye av dette, blant annet arbeidet med å forebygge æresrelatert vold og tvangsekteskap. De strategier og tiltak som foreslås i denne planen er basert på de muligheter som ligger i å videreutvikle og forbedre styrkene i tjenestene og i å ta i bruk ny kunnskap. Handlingsplanen omfatter vold i nære relasjoner i et bredt perspektiv. «Nære relasjoner» er definert vidt, og innlemmer i praksis alle man kjenner nært og har et avhengighetsforhold til. Voldsbegrepet er også definert vidt og omfatter alle former for vold, som for eksempel fysisk, seksuell, materiell, psykisk, økonomisk, sosial, latent og digital vold. Det inkluderer også negativ sosial kontroll som for eksempel kjønnslemlestelse og tvangs ekteskap, æresrelatert vold og vold i oppdragelsesøyemed. Vold i nære relasjoner påfører både den voldsutsatte og voldsutøver store psykiske skader. Vista analyse beregnet i 2012 de samfunnsmessige årlige konsekvensene til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner. I forhold til innbyggertall i Drammen kommune tilsvarer dette mellom 55 og 75 millioner kroner. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag. I Drammen registrerte politiet 474 voldssaker i Antallet har vært relativt stabilt de siste årene. Om lag 30 av disse sakene er registrert som «mishandling i nære relasjoner». Overgrepsmottaket i legevakta har årlig registrert ca. 10 tilfelle av vold i nære relasjoner. Om lag 70 voksne beboere ble registrert i Buskerudregionens krisesenter siste år. Ved iverksetting av foreslåtte tiltak i Handlingsplanen er det ønskelig å oppnå: Redusert forekomst av vold i nære relasjoner Reduksjon av de negative konsekvensene for mennesker som er berørt 4

5 Et styrket helhetlig fokus i arbeidet mot vold i nære relasjoner Forbedret tjenestetilbudet for voldsutsatt og voldsutøver Med utgangspunkt i 8 identifiserte områder med utviklingspotensial foreslås fire strategier for å nå målet: 1. «Snakk om det» - om du tør spørre, tør folk å svare 2. «Før det skjer» - styrking av målrettet og tidlig innsats 3. «Ingen glemt» økt kunnskap og bredere virkemiddelbruk 4. «Hjelp når du trenger det» - rett hjelp til rett tid til alle som har behov for det Det er til sammen foreslått 10 tiltak knyttet til de fire strategiene. Disse fremkommer av tabellen under: 1. «Snakk om det» - om du tør spørre, tør folk å svare Brukere skal møte medarbeidere som tar initiativ til og tør å ta opp temaet vold i nære relasjoner, og som har kunnskap til å gjøre dette på en ivaretakende og klok måte «Veileder ved arbeid mot vold revideres i tråd med føringer som er gitt i denne handlingsplanen I samarbeid med Høgskolen i Sør-øst Norge (HSN) og politiet i Drammen utvikles et forslag til et nettbasert opplæringstilbud til medarbeidere om temaet «vold i nære relasjoner». Det tas initiativ til samarbeid med politiet i Drammen og høgskolesenteret om dette. Opplæringstilbudet skal kunne være obligatorisk for særlig relevante virksomheter og ha en form som gjør det mulig å gjennomføre individuelt (for eksempel ved nyansettelse) og gruppebasert (for eksempel i avdelingsmøte). Formålet er å skape trygghet hos medarbeidere til å ta opp temaet, vise tydelig forventning om at medarbeidere har fokus på temaet i møte med brukere og gi medarbeidere økt kunnskap. Opplæringstilbudet skal ha særskilt fokus på vold i nære relasjoner mot eldre, mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker som mottar tjenester i hjemmet og familier som er i risiko for negativ sosial kontroll 2. «Før det skjer» - styrking av målrettet og tidlig innsats Det etableres et tverrfaglig team som arbeider proaktivt med familier som er særlig risikoutsatt. Teamet kan gjerne bygge på allerede eksisterende liknende team. Teamet skal ha fokus på risikoutsatte barn og skal «følge» disse familiene så lenge det er behov for det Mennesker som er berørt av problematikken «vold i nære relasjoner» skal møte tjenester som samarbeider om risikodempende tiltak og har et helhetlig fokus. Dette handler for eksempel om å sikre inntekt via arbeid eller utdanning, en trygg bosituasjon og helsefremmende tiltak. Eldre, som er utsatt for vold av sine nære, skal ha særskilt fokus Den tverrfaglige spisskompetansen om temaet «vold i nære relasjoner» gjøres mer tilgjengelig og synlig for innbyggere, samarbeidspartnere og medarbeidere 5

6 3. «Ingen glemt» økt kunnskap og bredere virkemiddelbruk Medarbeidere som tilbyr foreldreveiledning og rådgivingstjeneste til barn og unge har god kunnskap om risiko for negativ sosial kontroll og kompetanse til å bistå risikoutsatte. (se også tiltak 1.1) Voldsutsatte som ikke kan nyttiggjøre seg av tilbudet på Krisesenteret, sikres beskyttelse og hjelp. Det utredes og iverksettes tiltak som gir akutt krisesentertilbud på en forsvarlig måte og som også ivaretar ettervern og tiltak for å forebygge gjentakelse. Aktuell målgruppe er for eksempel voldsutsatte i aktiv rus Muligheten for et utvidet samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold utredes, hvor formålet kan være: Å utvikle en struktur for samarbeid om regelmessig faglig oppdatering i form av fagdager/ årlige konferanser e.l Å styrke arbeidet med tidligforebygging og lavterskeltilbud med råd og veiledning til voldsutøver og den voldsutsatte 4. Hjelp når du trenger det rett hjelp til rett tid til alle som har behov for det Det igangsettes et forprosjekt for nye lokaler til krisesenter. Prosjektet skal utrede muligheter innenfor kommunenes tilgjengelige bygningsmasse og skal ivareta behovet for både kvinnebolig, mannsbolig og incestsentertilbudet. Utredningsarbeidet må sees i sammenheng med forberedelse av kommunesammenslåing Krisesenteret forbedrer sitt tilbud om akutt nødhjelp, gjennom samarbeid med frivillige og humanitære organisasjoner og NAV 6

7 2. OM HANDLINGSPLANEN DEFINISJONER FENOMENET VOLD I NÆRE RELASJONER «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker og får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre som den vil» Per Isdal, 2000 Vold i nære relasjoner er vold som er utøvd av noen man kjenner og har et avhengighetsforhold til. Denne volden kan være mer dyptgripende og omfattende enn de fysiske skadene som følger av selve voldshandlingen. I straffelovens 282: Mishandling i nære relasjoner, defineres nære relasjoner som nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.» Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn. I denne planen inkluderes også storfamilie, partner, kjæresterelasjoner og bofelleskap som nære relasjoner. I denne planen utvides begrepet «vold i nære relasjoner» ytterligere fordi vold og seksuelle overgrep også kan skje i andre sosiale relasjoner. Eksempler er langvarige omsorgs- og pleierelasjoner og nære vennskapsbånd. Voldsbegrepet som benyttes i denne handlingsplanen er også definert vidt og omfatter alle former for vold, som beskrevet i avsnittet under. HVA ER VOLD Psykisk vold er ord, kroppsspråk og stemmebruk som krenker, truer og kontrollerer andre. Materiell vold er handlinger som er rettet mot gjenstander eller inventar, som for eksempel å sparke eller slå i stykker møbler, vegger, dører, slå i bordet, kaste og ødelegge gjenstander. Økonomisk vold økonomisk uavhengighet er en forutsetning for å kunne ta frie valg, for eksempel om å forlate en partner og velge hvor man vil bo. Økonomisk vold rammer ofte kvinner som har levd i en relasjon med kontroll fra sin partner. Fysisk vold er all vold som innebærer fysisk kontakt spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold. 7

8 Seksualisert vold er handlinger rettet mot en annen persons seksualitet. Dette kan for eksempel være seksuell trakassering, presse eller tvinge den andre til seksuelle handlinger, voldtekt eller seksualisert tortur. Latent vold er når de som utsettes føler at volden er med dem hele tiden, i kraft av den mulighet. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør og at adferden blir strategisk for å unngå ny vold. Digital vold er når internett og mobiltjenester misbrukes til å trakassere, krenke, true, utpresse, spre privat informasjon og private bilde til andre, og til vise eller direkteoverføre overgrep. Negativ sosial kontroll forstås som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov. Æresrelatert vold forstås som vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam. Gutter er utsatt blant annet fordi de kan bli gitt ansvar for å utføre handlinger for å ivareta familiens ære. Tvangsekteskap forstås som ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier. NASJONALE OG KOMMUNALE FØRINGER NASJONALE FØRINGER Regjerningen har de siste årene lagt frem tre handlingsplaner mot vold: «Et liv uten vold» regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) Regjeringen handlingsplan mot voldtekt ( ) Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) Justis- og beredskapsdepartementet har det koordinerende ansvaret for gjennomføring av de to førstnevnte planene, mens Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for den sistnevnte. I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner , tiltak nr. 38, oppfordres kommunene til å utarbeide kommunale eller interkommunale handlingsplaner. I regjeringens handlingsplan mot voldtekt har videreutvikling av overgrepsmottakene fått en sentral plass. Felles fokusområder for alle handlingsplanene er forebygging, synliggjøring, kompetanse, samarbeid og målet om at alle skal nås. 8

9 KOMMUNALE FØRINGER I 2008 vedtok bystyret temameldingen «En trygg by». Meldingen inneholdt også 21 tiltak for å bekjempe vold generelt. Ett av disse var å utarbeide en veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner. Veilederen skulle bidra til å utvikle kompetanse og implementere et konkret verktøy til praktisk hjelp i tjenesteapparatet når man møter tilfeller av vold eller mistanke om vold. I økonomiplan for foreslo rådmannen å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Bakgrunnen for dette var et behov for en revisjon av meldingen «En trygg by» og tilhørende veileder. Formålet med å utarbeide handlingsplaner skulle være å styrke fokus på helhetlige og samordnede tjenester, og å styrke og forsterke fokuset på arbeidet mot vold i nære relasjoner. 9

10 3. STATUS OG HISTORIKK I arbeidet med å utvikle denne handlingsplanen er det tatt utgangspunkt i at voldsforebyggende arbeid i Drammen har pågått over flere år. Dette har ført til at det er høy kompetanse i deler av organisasjonen og at sentrale tiltak som Politiråd og SLT koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) er på plass. De foreslåtte strategier og tiltak er derfor basert på identifisering av de muligheter som ligger i å videreutvikle og forbedre styrkene i tjenestene og i å ta i bruk ny kunnskap. LANGSIKTIG, VOLDSFOREBYGGENDE ARBEID I DRAMMEN KRISESENTER OG INCESTSENTER Betzy krisesenter ble etablert som et frivillighetstiltak i 1980 og ble et inter kommunalt tiltak fra Det heter i dag Drammensregionens krisesenter. Incestsenteret Pilar ble etablert som et privat initiativ i Dette ble et interkommunalt tiltak fra 2006 og heter i dag BRiS, Buskerudregionens incestsenter. De to sentrene er i dag organisert under samme leder og har medarbeidere med høy faglig kompetanse og et tett samarbeid med nasjonale ressursentre. VOLDSPROSJEKTET I 1994 ble «Voldsprosjektet» igangsatt, i sam arbeid med Drammen Politikammer. Prosjektet hadde som mål å kartlegge forekomst av vold i kommunen, for å kunne utvikle forebyggingsstrategier. Resultater fra arbeidet var blant annet opprettelse av et voldtektsmottak (som i dag er et interkommunalt tiltak tilknyttet legevakta), etablering av en stilling som eldrevoldskoordinator ( stillingen er i avviklet), etablering av et lokalkontor for stiftelsen Alternativ til vold i Drammen ( kontoret eksisterer fremdeles, får kommunalt tilskudd og samarbeider tett med de kommunale virksomhetene, politiet, familievernkontoret og konfliktrådet), etablering av Viktoria kulturhus (i dag G 60) ble etablert som et sentrumstiltak for ungdom, og det ble besluttet å utarbeide egne tiltaksplaner mot mobbing i skolen. DRAMMENSPROSJEKTET I perioden 2007 til 2010 gjennomførte Drammen kommune og Drammen Politistasjon prosjektet «Vold i nære relasjoner æresrelatert vold i Drammen». Prosjektet ble finansiert av Justisdepartementet og arbeidet høstet stor anerkjennelse og bidro i stor grad til at det tilbudet til voldsutsatte i Drammen på mange områder er svært bra. Ett sentralt tiltak var utvikling og gjennomføring av et høgskolestudium for medarbeidere i 10

11 kommunen og i politiet medarbeidere gjennomførte studiet over en tre år periode. Studiet er i dag ett av tilbudene ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Andre tiltak var styrking av foreldreveiledning ved bruk av programmet ICDP (International Child Development Program), som i dag tilbys i en rekke virksomheter, samt et utvidet samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold, som i dag er en sentral samarbeidsparter i det voldsforebyggende arbeidet. TALL OG FAKTA Det er utarbeidet et eget kunnskapsgrunnlag som ligger som vedlegg til handlingsplanen. I kunnskapsgrunnlaget legges det frem resultater fra nyere nasjonal forskning og det legges frem tall og fakta fra Drammen. Regjeringen har etablert et femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Forskningsprogrammet skal bidra til økt forståelse for hva vold i nære relasjoner handler om. Programmet gjennomføres i perioden Forskningsoppdraget er gitt til NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). I kunnskapsgrunnlaget presenteres utvalgte data/funn fra rapporter som er utgitt gjennom arbeidet i dette forskningsprogrammet. Det er også kildehenvisninger med lenker til rapportene for mer informasjon. NOEN SENTRALE FAKTA NASJONALT NIVÅ (se det vedlagte kunnskapsgrunnlaget for kildehenvisning) UNGE MELLOM 18 OG 19 ÅR: 21 % av ungdom mellom 18 og 19 år har opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. 6 % har opplevd grov vold fra minst en forelder og 8 % har sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for partnervold minst en gang. 23 % har opplevd minst en form for krenkelse i løpet av oppveksten. Det er tydelig kobling mellom levekår og utsatthet for grov vold. Innvandrerbakgrunn hos foreldrene ikke betydning for utsatthet for hverken grov eller mild seksuell vold. Det er en markert nedgang i ungdomsvolden, hvor forekomsten er halvert fra 2007 til ELDRE HJEMMEBOENDE OVER 65 ÅR Mellom og hjemmeboende personer har vært utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Dersom landstallene også er representative for Drammen betyr det at mellom 750 og 1000 hjemmeboende eldre over 65 år har vært utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Det er dokumentert klare sammenhenger mellom voldsutsatthet, uhelse, fysisk og sosial fungering. Eldre som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold eller alvorlige seksuelle overgrep tidligere i livet, er mer voldsutsatt også i eldre år. Voldsutsatte eldre kontakter i liten grad tjenesteapparatet for hjelp. MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Situasjonen til mange mennesker med nedsatt funksjonsevne gjør dem avhengige av andre i dagliglivet. Nære relasjoner omfatter her ikke bare familiebånd og tette vennskap. En nær relasjon kan også omfatte tjenesteytere av ulike slag, samt andre man deler bolig 11

12 med, uten at man er i familie med, eller har en romantisk relasjon til, vedkommende. Forskning viser at majoriteten av mennesker med psykisk utviklingshemming som utsettes for vold og seksuelle overgrep kjenner personen(e) som begår overgrepene. Mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for minst like mye vold som mennesker i befolkningen for øvrig. MENNESKER SOM UTSETTES FOR NEGATIV SOSIAL KONTROLL Det fins ikke forskning på omfanget av negativ sosial kontroll, men minoritetsrådgivere som jobber på utvalgte ungdomsskoler- og videregående skoler, rapporterer årlig om arbeidet med enkeltsaker. Siden 2013 har de totalt rapportert om 787 saker, og 298 av disse har handlet om «ekstrem kontroll». Det er mest kjent at jenter med innvandrerbakgrunn utsettes for negativ sosial kontroll, men både gutter og jenter, kvinner og menn kan være utsatt. 19 prosent av alle de rapporterte sakene gjelder gutter og erfaringer viser at gutter kan ha høy terskel for å ta kontakt, og at hjelpetilbud til gutter ikke er godt nok utbygd. Unge som vokser opp i lukkede trossamfunn kan også oppleve negativ sosial kontroll. Det rapporteres om svært få tilfeller av kjønnslemlestelse utført på jenter etter at de har flyttet til Norge. Det ble i 2016 politianmeldt to tilfeller av kjønnslemlestelse etter straffeloven. VOLDSFOREKOMST NASJONALT NIVÅ Tall fra statistisk sentralbyrå viser at forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag. 5 % av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre. Over 20 % av kvinnene og nesten 8 % av mennene oppgir at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år. 22 % av kvinnene og 44 % av mennene, oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter at de fylte 18 år. 9 % av kvinnene og litt under 2 % av mennene har blitt voldtatt i løpet av livet. Like mange kvinner og menn, 17 %, har blitt utsatt for vold fra samlivspartner. 9 % av kvinnene har vært utsatt for alvorlig partnervold. For mennenes del gjelder dette 2 %. Utviklingshemmede som vokser opp i familier som utøver negativ sosial kontroll, kan være særlig utsatt for å bli giftet bort. Den utviklingshemmede har ofte begrenset mulighet til å motta informasjon om egne rettigheter. Personen som gifter seg med den utviklingshemmede, er ofte uvitende om ektefellens fungeringsnivå. Det kan utgjøre en risiko for at den utviklingshemmede blir utsatt for vold og overgrep fra ektefelle og svigerfamilie. 12

13 NOEN SENTRALE FAKTA KOMMUNALT NIVÅ (se det vedlagte kunnskapsgrunnlaget for kildehenvisning) REGISTRERTE VOLDSSAKER I POLITIET Politiet registrerte 474 voldssaker i Antallet voldssaker har variert lite, sett i et femårs perspektiv: 2017 var det totalt 98 nye henvendelser fra de fire kommunene. BARN OG UNGE Barnevernet i Drammen mottok i alt 299 meldinger om vold i Dette utgjorde 29 % av alle meldinger. Antallet har variert noe de tre siste årene, med 304 meldte tilfelle i 2015 og 265 i VOLDSAKER av de 474 sakene i 2017 ble registrert som «mishandling i nære relasjoner». Dette antallet har også holdt seg stabilt de siste årene, med unntak av 2013 hvor antallet var 42. TALL FRA STIFTELSEN ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) ATV Drammen har som mandat å gi poliklinisk behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer, men arbeider også med parforhold og familie. Stiftelsen får driftstilskudd fra kommunen og gir også veiledning og kurstilbud til virksomhetene. Kontoret i Drammen samarbeider også med Lier, Nedre-Eiker og Øvre -Eiker. ATV Drammen mottok 76 henvendelser i 2016, 51 av disse var fra innbyggere i Drammen. De fleste henvendelsene var fra voksne menn. I 25 % av sakene ble meldt av barnevernet selv. Ellers er Politiet (14 %), skolene (12 %) og barnehagene (9 %) de som har levert flest meldinger. Barnevernvakten mottok i 2016 i alt 111 henvendelser om vold i familie (85) eller konflikt mellom barn og foreldre (26). Henvendelsene involverte i alt 68 barn. SOSIAL VAKTTJENESTE Sosial vakttjeneste hadde totalt 696 henvendelser i Til sammen handlet disse om 208 personer. 54 % var fra kvinner, og 8 % var fra unge under 20 år. 13

14 KRISESENTER Drammensregionens krisesenter er et interkommunalt samarbeid mellom 8 kommuner. I 2017 var det registrert 117 beboere i krisesenteret. Dette inkluderte 7 menn, 65 kvinner og 45 barn. Dette er færre enn i 2016, hvor det ble registret 153 beboere. Om lag halvparten kom fra Drammen. I kunnskapsgrunnlaget er tallene fra Drammen sammenlignet med gjennomsnittet av tall fra andre krisesentre i landet. Det er da brukt tall fra 2016, fordi rapporten for landet for 2017 ikke er klar. 68 % av beboerne på krisesenteret i Drammen hadde innvandrerbakgrunn. Dette er på samme nivå som for landet. I gjennomsnitt bodde beboerne et opphold på 31.4 døgn. På landsbasis hadde hver beboer et opphold på 28 døgn. De fleste (91 %) oppsøkte krisesenteret fordi de hadde vært utsatt for psykisk vold. Dette er en høyere andel enn for landsgjennomsnittet (82 %) INCESTSENTER Incestsenteret er et interkommunalt tiltak, hvor Drammen kommune har funksjon som vertskommune. Det var i alt 1623 henvendelser til BRiS i Antallet var økt fra 1438 i I kunnskapsgrunnlaget er tallene fra Drammen sammen lignet med gjennomsnittet av tall fra andre krisesentre i landet. Det er da brukt tall fra 2016, fordi rapporten for landet for 2017 ikke er klar. I 2016 var 54 % av henvendelsene fra innbyggere i Drammen. 40 % av henvend elsene var via e-post, 30 % ved besøk på senteret og 23 % per telefon. 84 % av henvendelsene i 2016 var fra kvinner /jenter. Snittet for landet var 82 %. 91 % av de som henvendte seg i 2016 hadde hatt også hatt kontakt tidligere og totalt 29 % hadde innvandrerbakgrunn. TJENESTER OG TILTAKSKJEDE Å forebygge og stoppe vold i nære relasjoner er en omfattende og sammensatt oppgave. Det kan være hensiktsmessig å skille mellom om volden er avdekket eller skjult. Når volden er skjult, ikke avdekket, vil utfordringene være å identifisere, avdekke, erkjenne, informere og opprette kontakt med den eller de som er berørt. Avdekket vold kan foregå i sammenhenger der voldsutsatt fortsetter å leve sammen med overgriper og der voldsutsatt etablerer seg på egenhånd. Der voldsutøver fortsetter å leve sammen med voldsutøver vil barnevern, familievernkontor, konfliktråd og instanser som behandler overgriper, være sentrale aktører for å «følge med», gi veiledning og bidra til å forebygge ny vold. Andre tjenester som også er aktuelle er: Helsetjenester som skolehelse og helsestasjonstjenester, rus- og psykiske helse tjenester og flyktninghelsetjeneste, samt tjenester til mennesker med nedsatt funksjons evne. Barnehager, skoler, minoritets rådgivere er også eksempler på kommunale tjenester som med råd og veiledning kan bidra til å fore bygge ny vold, sammen med spesifikke innsatser i Drammen som Familiehjelpen og Levekårsteamet. Ulike type tiltak i regi av frivillige og humanitære organisasjoner er også viktige bidragsytere i dette arbeidet, blant annet i form av ulike tiltak som tilbyr nettverk og sosiale møteplasser. 14

15 Der voldsutsatt etablerer seg på egen hånd vil det særlig den første tiden kunne være økt risiko for grov vold og partnerdrap. Politiet, Krisesentre, sosial- og barnevernsvakt samt Legevakt vil være viktige aktører. Disse aktørene er også viktige når det oppstår en akutt situasjon med behov for sikkerhet og beskyttelse, enten voldsutsatt er etablert på egen hånd eller lever med voldsutøver. Den som utøver volden har også behov for hjelp. I Drammen samarbeider kommunen med Stiftelsen Alternativ til vold (ATV). ATV har høy kompetanse på behandlingstilbud og oppfølging av voldsutøver og den utsattes nære. I kunnskapsgrunnlaget som ligger som vedlegg til denne planen er det utarbeidet et skjema som er ment å gi en overordnet beskrivelse av flyten i tjenestene. POTENSIAL FOR UTVIKLING OG FORBEDRING Drammen kommune har på mange områder kommet langt i arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner, og å gi tilbud til de som er utsatt for vold. I starten av dette kapittelet er det gitt eksempler på dette. Dette gir et godt fundament for det videre forbedringsarbeidet. Forslaget til strategier og tiltak som fremmes i kapittel 4 er basert på de muligheter som ligger i å videreutvikle og forbedre styrkene i tjenestene og i å ta i bruk ny kunnskap. Det er identifisert et utviklingspotensial knyttet til åtte områder: 1. MER TRYGGHET HOS MEDARBEIDERE PÅ Å SNAKKE OM VOLDSPROBLEMATIKK Forskning og erfaring fra medarbeidere i kommunen viser voldsproblematikk er et vanskelig tema å ta opp med brukere. Dette kan ha flere årsaker; utrygghet på hvordan de kan hjelpe, hvilken hjelp som finnes, manglende kunnskap om vold i nære relasjoner og manglende kunnskap om hvordan man kan snakke om temaet. Forskning viser at mange voldsutsatte opplever ulike typer av barrierer som hindrer dem fra å søke hjelp eller å anmelde volden. Dette kan for eksempel være barrierer som er knyttet til opplevelse av skam, sorg og nederlagsfølelse eller til mangel på fortrolige/personer de har en relasjon til, som gjør det mulig å fortelle. 2. BEDRE STRUKTUR PÅ Å OPPRETTHOLDE OG FORNYE KUNNSKAP Det er stor forskjell på hvor mye kunnskap som finnes om temaet i de ulike virksomheter. I enkelte virksomheter er det gjennomgående svært god forståelse (for eksempel i Krisesenter og Incestsenter, i Sosial- og barnevernsvakta og i barnevernstjenesten), mens i andre virksomheter er det svært mangelfull kompetanse. Det er en utfordring å fornye og opprettholde kunnskapen som ble gitt gjennom høgskoletilbudet i Det er spesielt manglende kunnskap knyttet til eldre, til mennesker med nedsatt funksjonsevne, til unge og til mennesker med annen kulturbakgrunn. 3. ARBEID FOR Å BEDRE LEVEKÅRENE I DRAMMEN Tjenestene har i for liten grad fokus på helheten i menneskenes utfordringer. Arbeidsledighet, usikker inntekt og lav inntekt, dårlige boforhold og helseproblematikk øker risiko for vold. Forskning viser at det er en tydelig kopling mellom levekår og utsatthet for grov vold. Unge fra familier med dårlig råd og unge som har foreldre med alkoholproblemer, har større risiko for å være utsatt enn andre unge. 15

16 4. STYRKE EN MÅLRETTET INNSATS MOT RISIKOUTSATTE Risiko for vold er større hos levekårsutsatte familier/mennesker (se blant annet i punkt 3). Dette gjør det mulig å identifisere familier som er i høyrisiko. Vi «vet» hvem som er særlig utsatt for vold. Forskning viser at volds problematikk ofte «går i arv». Ved å gå tidlig inn med en tverrfaglig innsats, gjerne allerede fra graviditet, vil vold kunne forebygges i større grad. Det er gode erfaringer fra tilsvarende tiltak som drives i kommunen i dag, som retter seg mot gravide rusavhengige. Erfaringene fra dette arbeidet vil kunne brukes for en bredere målgruppe 5. STYRKET SAMHANDLING Flyten mellom de ulike tjenestene er for dårlig på enkelte områder og det er behov for rolleavklaring i deler av tjenestetilbudet. Taushetsplikten oppleves av noen som en utfordring for samhandling og flyt, og dette kan også være en utfordring når den voldsutsatte familien for eksempel velger å flytte til annen kommune. Det er i noen grad manglende samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, for de brukerne som har behov for hjelp fra begge nivåer. Dette kan for eksempel handle om egnede tilbud til ungdom med alvorlig psykisk helsesvikt. Disse ungdommene kan både være voldsoffer og voldsutøver. 6. MER FOKUS PÅ FAMILIEPERSPEKTIVET For å hjelpe voldsutsatte er det viktig også å ha fokus på den som utøver volden. Kartleggingen av tjenestene viser at det er for lite fokus på hele familien i en voldssak, særlig på den som utøver volden. Det er en nær relasjon som er utgangspunktet for den voldsbruken som er tema for denne handlingsplanen og den nære relasjonen vil i de fleste tilfelle bestå. Det er behov for økt kunnskap om kulturelle forhold i dette perspektivet, og om hvordan denne kunnskapen kan brukes til å motvirke at vold skjer. 7. MANGLER I VIRKEMIDDELAPPARATET Kartleggingen av tjenesteflyten viser mangler i tjenestetilbudet for mennesker som har: Alvorlig psykiske helsesvikt og/eller alvorlig ruslidelse Foreldre til unge/unge voksne over 18 år, som ruser seg eller har ustabil psykisk helse og som utsetter sine nære for vold Mennesker med en kulturbakgrunn hvor blant annet æresbegrepet er fremstående Eldre mennesker som bor hjemme hvor det kan være vanskelig å avdekke voldsproblematikk Mennesker med funksjonsnedsettelse hvor det ikke i tilstrekkelig grad er snakket om voldsproblematikk og grensesetting 8. MANGLER VED KRISESENTER BYGNINGEN OG DET AKUTTE TILBUDET Krisesentertilbudet er fordelt på to bygg; ett for kvinner og barn og ett for menn og barn. Mannsboligen har utfordringer i forhold til at det ikke er stedlig bemanning, kvinneboligen i forhold til universell utforming. For begge steder er det også utfordringer i forhold til den hjelpen som gis på natt og helger, både i forhold til mat og klær, men også i forhold til tilgjengelige personalressurser når det er behov for råd og veiledning. 16

17 4. VEIVALG STRATEGIER OG TILTAK Det er et mål at gjennomføring av tiltak i denne handlingsplanen skal bidra til: Redusert forekomst av vold i nære relasjoner Reduksjon av de negative konsekvensene for mennesker som er berørt Et styrket helhetlig fokus i arbeidet mot vold i nære relasjoner Forbedret tjenestetilbudet for voldsutsatt og voldsutøver Veivalgene som skal føre til at målene nås er samlet i fire strategier. En av disse er identisk med en av strategiene i Temaplan for helse-, sosial og omsorg: «hjelp når du trenger det», men innhold og tiltak er spisset i forhold til det som er relevant for denne planen. Strategiene er, som i HSO planen, nært knyttet til hverandre. Det betyr at for å lykkes med å nå målene må alle strategier iverksettes. STRATEGIER Snakk om det «tør du å spørre tør folk å svare» Før det skjer Styrking av målrettet og tidlig innsats Ingen glemt økt kunnskap og bredere virkemiddelbruk Hjelp når du trenger det rett hjelp til rett tid for alle som har behov for det 17

18 TILTAK I tilknytning til de fire strategiene fremmes det forslag til tiltak: 1. SNAKK OM DET «TØR DU Å SPØRRE, TØR FOLK Å SVARE» Utviklingspotensial Tiltak Mer trygghet hos medarbeidere på det å snakke om voldsproblematikk Brukere skal møte medarbeidere som tar initiativ til og tør å ta opp temaet vold i nære relasjoner, og som har kunnskap til å gjøre dette på en ivaretakende og klok måte «Veileder ved arbeid mot vold revideres i tråd med føringer som er gitt i denne handlingsplanen Bedre struktur for å opprettholde og fornye kunnskap 1.3 I samarbeid med Høgskolen i Sør-Øst Norge (HSN) og politiet i Drammen utarbeides et forslag til et nettbasert opplæringstilbud til medarbeidere om temaet «vold i nære relasjoner». Dette skal kunne brukes som en obligatorisk opplæring for særlig relevante virksomheter og ha en form som gjør det mulig å gjennomføre individuelt (for eksempel ved nyansettelse) og gruppebasert (for eksempel i avdelingsmøte). Formålet er å skape trygghet hos medarbeidere til å ta opp temaet, vise tydelig forventning om at medarbeidere har fokus på temaet i møte med brukere og gi medarbeidere økt kunnskap. Opplæringstilbudet skal ha særskilt fokus på vold i nære relasjoner mot eldre, mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker som mottar tjenester i hjemmet og familier som er i risiko for negativ sosial kontroll. Arbeid for å bedre levekårene i Drammen 1.4 Ivaretas blant annet gjennom implementering av Levekårsplanen og Handlingsplan for Mangfold og inkludering 18

19 2. FØR DET SKJER STYRKING AV MÅLRETTET OG TIDLIG INNSATS Utviklingspotensial Tiltak Styrke en målrettet innsats mot risikoutsatte 2.1 Det etableres et tverrfaglig team som arbeider proaktivt med familier som er særlig risikoutsatt. Teamet kan gjerne bygge på allerede eksisterende liknende team. Teamet skal ha fokus på risikoutsatte barn og skal «følge» disse familiene så lenge det er behov for det Styrket samhandling 2.2 Mennesker som er berørt av problematikken «vold i nære relasjoner» skal møte tjenester som samarbeider om risikodempende tiltak og har et helhetlig fokus. Dette handler for eksempel om å sikre inntekt via arbeid eller utdanning, en trygg bosituasjon og helsefremmende tiltak. Eldre, som er utsatt for vold av sine nære, skal ha særskilt fokus 2.3 Den tverrfaglige spisskompetansen om temaet «vold i nære relasjoner» gjøres mer tilgjengelig og synlig for innbyggere, samarbeidspartnere og medarbeidere 3. INGEN GLEMT ØKT KUNNSKAP OG BREDERE VIRKEMIDDELBRUK Utviklingspotensial Tiltak Mangler i virkemiddelapparatet 3.1 Medarbeidere som tilbyr foreldreveiledning og rådgivingstjeneste til barn og unge har god kunnskap om risiko for negativ sosial kontroll og kompetanse til å bistå risikoutsatte. (se også tiltak 1.1) 3.2 Voldsutsatte som ikke kan nyttiggjøre seg av tilbudet på Krisesenteret, sikres beskyttelse og hjelp. Det utredes og iverksettes tiltak som gir akutt krisesentertilbud på en forsvarlig måte og som også ivaretar ettervern og tiltak for å forebygge gjentakelse. Aktuell målgruppe er for eksempel voldsutsatte i aktiv rus Mer fokus på familieperspektivet 3.3 Muligheten for et utvidet samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold utredes, hvor formålet kan være: Å utvikle en struktur for samarbeid om regelmessig faglig oppdatering i form av fagdager/ årlige konferanser e.l Tidligforebygging, lavterskeltilbud med råd og veiledning til voldsutøver og den voldsutsatte 19

20 4. HJELP NÅR DU TRENGER DET RETT HJELP TIL RETT TID FOR ALLE SOM HAR BEHOV FOR DET Utviklingspotensial Tiltak Mangler ved krisesenterbygningen og det akutte tilbudet 4.1 Det igangsettes et forprosjekt for nytt krisesenter. Prosjektet skal utrede muligheter innenfor kommunenes tilgjengelige bygningsmasse og skal ivareta behovet for både kvinnebolig, mannsbolig og incestsentertilbudet. Utredningsarbeidet må sees i sammenheng med forberedelse av kommunesammenslåing 4.2 Krisesenteret forbedrer sitt tilbud om akutt nødhjelp, gjennom samarbeid med frivillige og humanitære organisasjoner og NAV 20

21 5. GJENNOMFØRING VIRKEPERIODE IMPLEMENTERING OG ANSVARSFORDELING Tiltakene som vedtas i handlingsplanen skal gjennomføres i perioden fra 2018 til 2022, og realiseres gjennom bystyrets årlige vedtak ved rullering av budsjett- og økonomiplan og eventuelt gjennom vedtak i tertialrapporter. Tiltak som forutsetter nærmere utredning vil bli lagt frem til politisk behandling, som egne saker. I samme periode forberedes og iverksettes kommunesammenslåing fra Svelvik og Nedre-Eiker er orientert om arbeidet med handlingsplanen på administrativt nivå. Gjennomføring av planen må sees i sammenheng med kommunesammenslåingen, og Svelvik og Nedre-Eiker kommune vil bli involvert i dette arbeidet. Figuren under viser en tentativ plan for gjennomføring av tiltak: 2018 ta initiativ til samarbeid med politiet og høgskolen om utvikling av et nettbasert opplæringstilbud (tiltak 1.3 og 3.1) oppstart av arbeid med å revidere veilederen veileder ved arbeid mot vold (tiltak 1.2) etablere ordning som forbedrer akutt, materiell nødhjelp i krisesenteret (tiltak 4.2) ta initiativ til styrket samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold ( tiltak 3.3) 2019 etablere forprosjekt - nytt krisesentertilbud for kvinner (tiltak 4.1) forberede og iverksette et tverrfaglig team for særlig risikoutsatte ( tiltak 2.1) øke tilgjengelighet og bedre synliggjøring av tverrfaglig spisskompetanse (tiltak 2.3) styrke flyt og helhet i tjenestene - med et helhetlig perspektiv ( tiltak 2.2) utrede og iverksette tiltak som tilbyr krisesentertjenester til voldsutsatte i aktiv rus ( tiltak 3.2) 2020 opplæringstilbudet er iverksatt ( tiltak 1.3) nytt krisesenter (kvinne) er etablert (titak 4.1) velieder ved arbeid mot vold er revidert ( tiltak 1.2) 21

22 VEDLEGG 1 FLYTSKJEMA MED AKTØRER OG OPPGAVER Risiko for vold i nære relasjoner Voldsutsatt Voldsutøver Forebygge og avdekke Tjenester Forebygge gjentakelse Krise og akutt Frivillige/ humanitære org. Avdekker behov Veileder videre til andre Ulike lavterskeltilbud Alternativ til vold (ATV) Mottar henvendelse Vurdere inntak Veileder videre til andre Inntak Terapi og behandling til individ, gruppe og/ eller familie Tjenester HSO og oppvekst: Skole, BHG og Helse- og omsorgsdistrikt, PHR, helsestasjon, barnevern, pp-tjenesten, levekårsteam helsetjenestene Foreldreveiledning Observasjon Råd og veiledningssamtaler Mottar bekymringsmelding Oppsøkende tjeneste Observasjon Råd og veiledning Vurdere å melde bekymring til barnevern/ anonym drøfting Beslutte oppfølging JA NEI Iverksette undersøkelse/ oppfølging Kontakte politi, barnevern, barnevernsvakt, legevakt Henvise/veilede videre til: Barnevern Helse- og boligtjenester Krise- og incestsenter Familievernkontor Fastlege NAV Tjenester etter behov Råd og veiledningssamtaler Medisinsk oppfølging Bistå i fht arbeid og økonomi Kontakte: Politiet Krisesenter/ incestsenter Legevakt/ overgrepsmottak Sosialvakttjeneste/ barnevern/ barnevernsvakt Avslutte 2.linje Behandling ATV Terapi og samtaler Politi Sikkerhetstiltak Beredskapstjenester Krise- og incestsenter, sosialvakttjeneste, barnevernsvakt, legevakt Beslutte oppfølging Gi hjelp Veileder videre til andre Beskytte/gi sikkerhet Akutt helsehjelp / legevakt Beskytte/gi sikkerhet Akutt helsehjelp Midlertidig botilbud Kartlegge og observere Råd og veiledning Akutt situasjon eller direkte henvendelse fra innbygger Oppsøke Sikkerhetstiltak Sikkerhetstiltak Politi Besøksforbud Oppsøkende polititjeneste Oppsøkende polititjeneste Gi råd og veiledning Veilede videre til andre 22

23 VEDLEGG 2 TALL OG FAKTA KUNNSKAPSGRUNNLAG INNHOLD Forord 1 Fenomenet vold i nære relasjoner 2 Nasjonal forskning 2 Utdrag fra rapporten : «Vold og overgrep mot barn og unge Omfang og utviklingstrekk »: 2 Utdrag fra rapporten : «Vold og overgrep mot eldre personer i Norge» 3 Utdrag fra rapporten : «Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming en kunnskapsoversikt» 4 Utdrag fra handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( )» 4 Tall og fakta 5 Nasjonale tall 6 Kriminalstatistikk 6 Tall og fakta fra Drammen 8 Politiet tall og fakta 8 Alternativ til vold (ATV) tall og fakta 10 Barn og unge 11 Sosial vakttjeneste 13 Krisesentertilbudet (Betzy) 13 Buskerudregionens senter mot incest og seksuelle overgrep (BRiS) 19 Relevante lenker til pågående og avsluttede arbeider: 20 23

24 FORORD Dette kunnskapsgrunnlaget er vedlegg til Drammen kommunes «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner» ( ). I Kunnskapsgrunnlaget legges det frem resultater fra nyere nasjonal forskning og det legges frem tall og fakta fra Drammen. Regjeringen har etablert et femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Forskningsprogrammet skal bidra til økt forståelse for hva vold i nære relasjoner handler om. Programmet gjennomføres i perioden Forskningsoppdraget er gitt til NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). I kunnskapsgrunnlaget presenteres utvalgte data/funn fra rapporter som er utgitt gjennom arbeidet i dette forskningsprogrammet. Det vises for øvrig til kildehenvisninger med lenker til rapportene for mer informasjon. FENOMENET VOLD I NÆRE RELASJONER «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker og får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre som den vil» Per Isdal, 2000 Vold i nære relasjoner er vold som er utøvd av noen man kjenner og har et avhengighetsforhold til. Denne volden kan være mer dyptgripende og omfattende enn de fysiske skadene som følger av selve voldshandlingen. 24

25 NASJONAL FORSKNING Utdrag fra rapporten : «Vold og overgrep mot barn og unge Omfang og utviklingstrekk »: Undersøkelsen er gjennomført blant ungdom mellom 18 og 19 år HOVEDFUNN FRA 2015: 21 % av ungdommene har opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten 6 % har opplevd grov vold fra minst en forelder 8 % har sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for partnervold minst en gang 23 % har opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten Det er en tydelig kobling mellom levekår og utsatthet for grov vold; unge fra familier med dårlig råd, unge med foreldre med alkoholproblemer og unge med ikke-vestlig bakgrunn har større risiko for å være utsatt enn andre Familiefaktorene slår i mindre grad ut for mild vold fra foreldre Vold mellom foreldre øker sannsynligheten for direkte vold fra foreldre, både fra den av foreldrene som utøver vold, og den som er voldsutsatt Innvandrerbakgrunn hos foreldrene har verken betydning for utsatthet for grov eller mild seksuell vold UTVIKLINGSTREKK 2007 TIL 2015: Markert nedgang i ungdomsvolden Studien viser at andelen av unge i alderen år som forteller at de har brukt fysisk vold i løpet av det siste året, er halvert i perioden fra 2007 til Dette gjelder både gutter og jenter. Blant guttene fant forskerne en nedgang fra 23 til 13 prosenten, mens de tilsvarende tallene for jentene var på 24 og 12 prosent. Bak tallene skjuler det seg en rekke forskjellige typer voldshandlinger. Funnene bekrefter tidligere internasjonale studier som også viser en nedgang i omfanget av voldsutøvelse blant ungdom. 25

26 Drikker mindre I samme periode har det vært en nedgang i både ungdommenes alkoholkonsum og det å bli utsatt for vold i hjemmet. Ifølge forskerne er det en klar sammenheng mellom disse endringene og den observerte nedgangen i ungdomsvolden. Forskerne har også sett nærmere på ungdommenes sosioøkonomisk ressurser, personlighetsfaktorer, mental helse samt en rekke mål på sosiale relasjoner til foreldre og venner. De finner ikke støtte for at disse faktorene har noe å si for nedgangen i voldsbruk. Finner kjønnsforskjeller Forskerne har også analysert forskjeller i bruk av fysisk vold blant jenter og gutter. Det er først og fremst i mer alvorlige typer av fysisk voldsutøvelse som slag og spark at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret trer fram, hvor gutter er den vanligste utøveren. Kjønnsforskjellene er mindre synlige i mildere typer av voldsutøvelse Analysene viser at det også er kjønnsforskjeller når det gjelder målet for aggresjonen Det mest vanlige offeret for begge kjønn er unge de kjenner fra før: «Det mest vanlige offeret for begge kjønn er unge de kjenner fra før, sier Frøyland. Gutter rapporterer derimot langt oftere enn jenter å ha brukt vold mot ukjente ungdommer. Blant jenter er aggresjonen rettet mot bekjente, både jevnaldrende, kjærester og søsken.» Forsker: Lars Roar Frøyland Utdrag fra rapporten : «Vold og overgrep mot eldre personer i Norge» Forskningsrapporten er gjort blant hjemmeboende personer over 65 år, o g den ble utgitt Det er ikke gjort spesifikke kartlegginger av vold i nære relasjoner for denne aldersgruppen i Drammen. Hovedpunktet fra rapporten: Mellom og hjemmeboende personer har vært utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år Vold og overgrep mot eldre personer i Norge er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem Studien har synliggjort klare sammenhenger mellom voldsutsatthet, uhelse, fysisk og sosial fungering Studien viser at eldre som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold eller alvorlige seksuelle overgrep tidligere i livet, er mer voldsutsatt også i eldre år Voldsutsatte eldre kontakter i liten grad tjenesteapparatet for hjelp 26

27 Vold og overgrep i den eldre delen av befolkningen er fortsatt et usynlig samfunnsproblem Samlet forekomst av vold og overgrep mot eldre, hjemmeboende personer etter fylte 65 år er 6,8 9,2 % av alle hjemmeboende personer over 65 år De fleste av de voldsutsatte har vært utsatt for psykiske overgrep. Dernest kommer fysisk vold, så seksuelle overgrep og så økonomiske overgrep 8 av 10 har vært utsatt for vold av person i nær relasjon I Drammen var det i 2016 ca hjemmeboende som var 65 år eller eldre Dersom landstallene også er representative for Drammen betyr det at mellom 750 og 1000 hjemmeboende eldre over 65 år har vært utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Utdrag fra rapporten : «Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming en kunnskapsoversikt» I kunnskapsoversikten benyttes en bred og omfattende forståelse av begrepet vold i nære relasjoner. Her dekker det vold begått mot så vel kvinner som menn og barn, av begge kjønn. Ettersom situasjonen til mange mennesker med psykisk utviklingshemming gjør dem avhengige av andre i dagliglivet, omfatter nære relasjoner her ikke bare familiebånd og tette vennskap. En nær relasjon kan også omfatte tjenesteytere av ulike slag, samt andre man deler bolig med, uten at man er i familie med, eller har en romantisk relasjon til, vedkommende. Forskning har nemlig vist at majoriteten av mennesker med psykisk utviklingshemming som utsettes for vold og seksuelle overgrep kjenner personen(e) som begår overgrepene. Utøvelse av vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming utgjør et betydelig problem. Nyere studier gir grunnlag for å si at mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for minst like mye vold som mennesker i befolkningen for øvrig. Utdrag fra handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( )» Negativ sosial kontroll forstås som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov. Kjønnslemlestelse forstås som et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Kjønnslemlestelse er forbundet med intens smerte og blødninger, og kan føre til infeksjoner, kroniske smerter, seksuelle problemer, psykiske problemer, fødselskomplikasjoner, og økt fare for dødfødsler. 27

28 Æresrelatert vold forstås som vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam Tvangsekteskap forstås som ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier. Det fins ikke forskning på omfanget av negativ sosial kontroll, men minoritetsrådgivere som jobber på utvalgte ungdomsskoler- og videregående skoler, rapporterer årlig om arbeidet med enkeltsaker: Siden 2013 har de totalt rapportert om 787 saker, og 298 av disse har handlet om «ekstrem kontroll» 253 saker ble rapportert som «trusler/vold» Det er mest kjent at jenter med innvandrerbakgrunn utsettes for negativ sosial kontroll, men både gutter og jenter, kvinner og menn kan være utsatt Om lag halvparten av minoritetsrådgivernes saker gjelder personer over 18 år, og 19 prosent av alle sakene gjelder gutter Erfaringer fra flere hjelpetilbud er at gutter kan ha høy terskel for å ta kontakt, og at hjelpetilbud til gutter ikke er godt nok utbygd Unge som vokser opp i lukkede trossamfunn kan også oppleve negativ sosial kontroll Felles for alle som utsettes for negativ sosial kontroll, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn, er at det handler om frihetsbegrensninger som bryter med rettighetene deres og norsk lov. Det kan handle om konflikter som gjelder valg av venner, det å ha kjæreste eller om seksualliv, kjønnsidentitet og seksuell orientering Negativ sosial kontroll utøves også overfor barn og voksne over landegrensene. Familier i Norge kan være utsatt for press fra slektninger i opprinnelseslandet når det gjelder alt fra oppdragelse til beslutninger om ekteskap. 28

29 Det skjer også at barn og ektefeller etterlates i utlandet mot sin vilje, ofte fratatt penger og pass. De oppholder seg ofte hos slektninger eller andre som står familien nær, og kan holdes under strengt oppsyn. I noen tilfeller blir de sperret inne eller utsatt for andre krenkelser og vold. Integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner har siden 2013 rapportert om 616 saker: i 145 av dem er hovedtematikken «etterlatt i utlandet» i 142 saker er «frykt for tvangsekteskap» hovedtematikk 169 saker gjelder «andre familierelaterte saker», som rommer tilfeller av flergifte, proformaekteskap og langtidsvirkninger for personer som tidligere har blitt utsatt for tvangsekteskap Utviklingshemmede som vokser opp i familier som utøver negativ sosial kontroll, kan være særlig utsatt for å bli giftet bort. Den utviklingshemmede har ofte begrenset mulighet til å motta informasjon om egne rettigheter. Personen som gifter seg med den utviklingshemmede, er ofte uvitende om ektefellens fungeringsnivå. Det kan utgjøre en risiko for at den utviklingshemmede blir utsatt for vold og overgrep fra ektefelle og svigerfamilie. Det er vanskelig å gi sikre tall på omfanget av kjønnslemlestelse i Norge. Det rapporteres om svært få tilfeller av kjønnslemlestelse utført på jenter etter at de har flyttet til Norge Det ble i 2016 politianmeldt to tilfeller av kjønnslemlestelse etter straffeloven. TALL OG FAKTA NASJONALE TALL I WHOs voldsbegrep inngår både fysisk vold, seksuelle og psykologiske overgrep og omsorgssvikt. Begrepet vold i nære relasjoner brukes om vold og overgrep som rettes mot familiemedlemmer; samlivspartnere, barn, søsken og foreldre, eller mot andre som lever i stabile bofellesskap. Forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980-tallet og frem til i dag: 5 prosent av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre Over 20 prosent av kvinnene og nesten 8 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år 22 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene, oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter at de fylte 18 år 9 prosent av kvinnene og litt under 2 prosent av mennene har blitt voldtatt i løpet av livet Like mange kvinner og menn, 17 prosent, har blitt utsatt for vold fra samlivspartner. For mennenes del var dette stort sett mindre alvorlig vold, mens litt over 9 prosent av kvinner har vært utsatt for alvorlig partnervold, gjelder det samme for to prosent av mennene 29

30 KRIMINALSTATISTIKK Grafen under viser utvikling i forhold til utsatthet for vold og trusler, etter type lovbrudd Prosent av befolkningen 16 år og over: Figur 1 Figur 1 Grafen under viser utvikling i forhold til alder på den voldsutsatte Prosent av befolkningen 16 år og over: Figur 2 30

31 Grafene under viser hvem den voldsutsatte har blitt utsatt for vold fra. Første graf viser resultatet for kvinner, den andre viser resultat for menn. Kvinner: Menn: Figur 3 Figur 4 31

32 Grafen under viser andel av voldsutøvere som «virket påvirket» TALL OG FAKTA FRA DRAMMEN Figur 5 Figur 5 POLITIET TALL OG FAKTA Tabellen under viser saker av kriminalitetstype «VOLD» begått i aktuelt tidsrom innenfor politisoner tilknyttet Drammen VOLDSAKER Figur 6 32

33 Tabellen under viser utvalgte lovbud, med flest overtredelser. Som følge av ny straffelov 1. oktober og innføring av nye statistikkgrupper, er antall overtredelser slått sammen. Lovbud Legemsfornærmelse/ kroppskrenkelse Legemsbeskadigelse / grov kroppsskade Mishandling i nære relasjoner Trusler Trusler med kniv/våpen Vold mot offentlig tjenestemann politi Totalsum alle overtredelser Tabell 1 Tabellen under viser saker av kriminalitetstype «SEDELIGHET» begått i aktuelt tidsrom innenfor politisoner tilknyttet Drammen SEDELIGHETSSAKER Figur 7 33

34 ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) TALL OG FAKTA Stiftelsen ATV ble etablert i 1987 og har til sammen 11 avdelingskontorer i Norge, inkludert ATV Drammen. ATV Drammen har som mandat å gi poliklinisk behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer, men arbeider også med parforhold og familie. Kontoret har samarbeidsavtale med Drammen kommune, som finansierer 2 årsverk og driftskostnader. Kontoret har også samarbeidsavtale med Lier, Øvre og Nedre Eiker som finansierer 1 årsverk. I tillegg jobbe kontoret prosjektbasert med ulike innsatsområder. Eksempler på dette er prosjektet «Si det videre» som omfatter informasjonssamtaler til barn av klienter som går til behandling og prosjektet «Rødt kort» som handler forebyggende arbeid mot kjærestevold. Tabellene under viser klientaktivitet i Drammen i 2016: Klienthenvendelser per kommune i 2016: Kommune Drammen Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Voksne Ungdom Barn 1 Sum Samlet sett - fordeling kjønn/ alder og problematikk Tabell (foreløpige) Nye klienthenvendelser - totalt Voldsutøvende menn Voldsutøvende kvinner 8 12 Voldsutøvende ungdom

35 (foreløpige) Voldsutsatte menn 1 2 Voldsutsatte kvinner Klienter ved behandling ved årets begynnelse Nye klienter dette år påbegynt behandling Klienter totalt Familiesaker 4 13 Antall klienter på venteliste per Tabell 3 BARN OG UNGE Tabellen under viser antallet meldinger om vold i nære relasjoner sett i forhold til det totale antallet meldinger, mottatt av barnevernet i 2015, 2016 og 2017: Pr Antall meldinger totalt Meldinger vold Vold i prosent av totalt 30,9 27,4 28,9 Tabell 4 35

36 De fleste sakene blir meldt av barnevernstjenesten selv. Politi, barnehage og skole er de andre store melderne: Meldere (% av voldsmeldinger): Per Barneverntjenesten Politi Barnehage Skole Barnevernvakten i Drammen mottok i 2016 i alt 85 henvendelser om vold i familie. Henvendelsene involverte i alt 50 barn Tabell 5 I tillegg ble det mottatt 26 henvendelser om konflikt mellom barn og foreldre. 18 barn var berørt. Tabellen under gir en samlet oversikt over henvendelser, sortert på ulike problemområder: Barn Henv Rus barn Rus foreldre Kriminalitet barn 3 3 Kriminalitet foreldre 3 3 Samværskonflikt Mistanke SO 4 7 Vold familie Trusler/vold 2 2 Bekymr. Omsorg Psykiatri foreldre 7 7 Psykiatri barn 8 14 Atferd Konflikt barn/foreldre Savnet/til rette Akutt krise 1 1 Tyveri Innbrudd 2 2 Ungdomskontrakt 4 21 Fornærmet 3 3 Mobbing 4 5 Annet Tabell 6 36

37 SOSIAL VAKTTJENESTE Sosial vakttjeneste hadde totalt 696 henvendelser i Til sammen handlet disse om 208 personer. Grafen under viser hvordan disse 208 personene fordeler seg på kjønn og alder: nder viser hvordan disse 208 personene fordeler seg på kjønn og alder: Under Over 70 Ukjent Kvinner Menn Figur 8 Henvendelsene handlet om følgende problemstillinger: Figur 9 37

38 KRISESENTERTILBUDET (BETZY) Drammen har et interkommunalt krisesenter: «Drammensregionens krisesenter» Betzy. Driften av krisesenteret er et samarbeid mellom 8 kommuner: Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommune. Drammen har ansvar som vertskommune. Det gjøres årlige kartlegginger av beboere på krisesentre. Årsrapport for 2017 finner du her: www. Tallene under er relatert til kartlegging for 2016, hvor sammenligning med landstall er mulig. De var i alt 153 registrerte beboere i Betzy i % var bosatt i Drammen kommune. Antallet er redusert i 2017 hvor det var registrert 117 beboere 68 % av beboerne i krisesenteret hadde innvandrerbakgrunn (en eller begge foreldre var født i utlandet). Dette er omtrent likt landsgjennomsnittet, hvor 63 % av beboerne i krisesentrene har innvandrerbakgrunn Grafen under viser hvor mange overnattingsdøgn disse 92 hadde totalt, og hvordan det fordeler seg på menn og kvinner: Figur 10 Figur 10 38

39 I gjennomsnitt har hver beboer et opphold på 31,4 døgn. På landsbasis har hver beboer i krisesenter et opphold på 28 døgn. 91 % (83 personer) av beboerne var kvinner. De fleste, 40 % var i alderen30 39 år. Grafen under viser aldersfordeling: 34 av beboerne hadde med seg til sammen 61 barn. I snitt blir dette 1,5 barn per beboer. Gjennomsnittet for alle krisesentre i landet viser av hver beboer i snitt hadde med 1,3 barn I 79 % av tilfellene var det barnets/barnas far som var voldsutøver, i 11 % av tilfellene var det barnets/barnas stefar 20 % av beboerne var hjemmearbeidende. Landsgjennomsnittet var 14 % 10 % jobbet deltid, på landsbasis jobbet 32 % deltid 27 % mottok stønad/trygd/pensjon. Sammenlignbart tall for landet var 36 % 27 % hadde psykiske lidelser. Landsgjennomsnittet var 58 % Figur 11 39

40 Grafen under viser opplysninger om voldsutøver: De fleste oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, eller kom i kontakt med senteret via politiet. Profilen i Drammen er nokså lik som i landet for øvrig, bortsett fra at noen flere i Drammen kommer i kontakt med senteret via familie/venner eller via et annet krisesentertilbud. Grafen under viser hvordan man kom i kontakt med krisesenteret: Figur 12 Figur 13 40

41 De viktigste årsakene til kontakt med krisesenteret var: Grafen under viser hvilke instanser den voldsutsatte hadde kontakt med under oppholdet i krisesenteret: Figur 14 Figur 15 41

42 Krisesenterloven fastsetter krav til krisesentertilbudet ( 2) og krav om individuell tilrettelegging av tilbud ( 3). Den voldsutsatte har krav på helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenestetilbudet ( 4). Grafen under viser hvilken bistand som ble gitt til beboerne av krisesenteret: BUSKERUDREGIONENS SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP (BRIS) Incestsenteret er et interkommunalt tiltak, hvor Drammen kommune har funksjon som vertskommune. Årsrapport for 2017 finner du her: www. Tallene under er relatert til kartlegging for 2016, hvor sammenligning med landstall er mulig. Figur 16 Det var i alt 1438 henvendelser til BRiS i Av disse var det 1223 personer som var kontaktbare, og rapporteringen er basert på svar som gjelder disse. Antallet var økt til 1623 i ,5 % gjaldt henvendelser fra innbyggere i Drammen, 28,3 % var fra samarbeidskommunene, mens 17,3 % kom fra en annen kommune 40 % av henvendelsene var via e-post, 30,3 % ved besøk på senteret og 27,3 % per telefon Henvendelsene er jevnt fordelt på alle måneder i året med lavest antall i juli måned (40) og høyest antall i februar (159) 42

43 83,6 % av henvendelsene var fra kvinner/jenter (Land: 82 %) 95,7 % av henvendelsene kom fra personer som var 18 år eller eldre (Land: 90 %) 85,5 % av henvendelsene kom fra den utsatte selv (Land: 77 %) 62 % hadde enesamtale (Land: 55%) 90,7 % av de som henvendte seg i 2016 hadde også hatt kontakt tidligere. 4 % hadde sin aller første kontakt 28,7 % av de som oppsøkte senteret i 2016 hadde innvandrerbakgrunn (en eller begge foreldre er født i utlandet) Grafen under viser incestsenterets samarbeidspartnere, og hvilke som er de mest sentrale av disse Samarbeidspartnere: Tilknytning til arbeidsmarkedet: o 30,1 % mottok stønad/trygd/pensjon (land 37 %) o 22,6 % var i fulltidsarbeid (land: 26 %) o 19,4 % var i deltidsarbeid (land 14 %) o 22,6 % var under utdanning (land 25 %) Figur 17 43