STYREMØTE HELSE STAVANGER HF

Transkript

1 OFFENTLIG STYREMØTE HELSE STAVANGER HF KL ST. SVITHUN HOTEL

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE STAVANGER HF STED: MØTETIDSPUNKT: ST. SVITHUN HOTEL, MØTEROM GLØDEN KL GÅR TIL: Stener Kvinnsland Grethe Høiland Knut Vassbø Ole Kristian Hetland Unn Therese Omdahl Ivar Eriksen Nina Langeland Egil Olsen Aud H. Riise Mette Øfstegaard Lars Kåre Selland Kleppe Styreleder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Brukerutvalget Jan Torgersen, leder (observatør med talerett) Styremøtet er åpent for publikum og presse Stavanger Stener Kvinnsland Styreleder

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 53/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 54/18 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 55/18 Sak 56/18 Årsplan styresaker 2018 Administrerende direktørs orientering til Styret nr.5/2018 Vedlagt Vedlagt Sak 57/18 Virksomhetsrapportering per august Vedlagt Sak 58/18 Orientering om budsjettprosess 2019 Vedlagt Sak 59/18 Sak 60/18 Sak 61/18 Sak 62/18 Sak 63/18 Sak 64/18 Status IKT prosjekter Prosessbeskrivelse for videre arbeid med BT 2, arealplan Våland og kommuneplan SUS2023 Kvartalsrapport Psykisk helsevern orienteringssak om bruk av tvang og status for tiltak knyttet til vold og trusler mot medarbeidere Pasient- og brukerombudet i Rogaland, presentasjon av årsmelding 2017 Eventuelt Egentid for Styret Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt

4 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I HELSE STAVANGER HF STAD: MØTETIDSPUNKT: St. Svithun hotel, møterom Gløden kl Styremøte var åpent for publikum og presse DELTAKERE FRA STYRET Stener Kvinnsland Grethe Høiland Ole Kristian Hetland Unn Therese Omdahl Nina Langeland Knut Vassbø Ivar Eriksen Egil Olsen Aud H. Riise Mette Øfstegaard Lars Kåre Selland Kleppe Styreleder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem FORFALL FRA STYRET DELTAKER FRA BRUKERUTVALGET Jan Torgersen leder DELTAKERE FRA ADMINISTRASJONEN Inger Cathrine Bryne Adm. direktør Anne Sofie Øye Gjerde Referent og representanter fra adm. direktørs ledergruppe

5 Styremøte SAKLISTE UNDERLAG ÅPEN DEL Sak 42/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 43/18 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 44/18 Årsplan styresaker 2018 Vedlagt Sak 45/18 Regional internrevisjon Vedlagt Sak 46/18 Administrerende direktørs orientering til Styret Vedlagt nr. 4/2018 Sak 47/18 Virksomhetsrapportering per mai 2018 Vedlagt Sak 48/18 Kvartalsrapport SUS2023 OU Vedlagt Sak 49/18 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. Vedlagt tertial 2018 Sak 50/18 Halvårlig rapportering på utvalgte mål i Vedlagt styringsdokumentet 2018 Vedlagt Sak 51/18 Oppdatert utviklingsplan for Helse Stavanger HF Vedlagt Sak 52/18 Informasjonssikkerhet i Helse Stavanger HF Vedlagt Sak 53/18 Eventuelt Egentid for Styret

6 Sak 42/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 43/18 Godkjenning av protokoll fra styremøte Vedtak: Protokoll fra styremøtet godkjennes Sak 44/18 Årsplan styresaker 2018 Vedtak: Styret tar ajourført årsplan styresaker 2018 til orientering Sak 45/18 Regional internrevisjon Leder i internrevisjonen i Helse Vest RHF Bård Humberset presenterte hovedpunktene i de tre revisjonsrapportene. Styret ba om følgende til oppfølging: Internasjonale samarbeidsprosjekt: Rutiner for utplassering av personell samt risikovurdering, jf. punkt 3 og 4 i protokoll Helse Vest RHF sak 60/18 IKT: Gjennomgang av styringsstruktur og ansvarsplassering knyttet til IKT-teknologi Gjennomgang av anskaffelsesstrategier og avtalestruktur for IKT-prosjekter Oversikt over de viktigste IKT-prosjektene og forventet utvikling framover.

7 Vedtak: 1. Styret tar rapportene om internasjonalt samarbeid, risiko knytt til matforsyning og kontraktstrategi og avtaleinngåing i IKT-området til orientering og slutter seg til de tiltak adm. direktør planlegger for oppfølgning. 2. Styret ber om at adm. direktør i samråd med styreleder melder inn nye revisjonstema basert på aktuelle tema og innspill i styremøtet. Sak 46/18 Administrerende direktørs orientering til Styret nr. 4/2018 Adm. direktør Inger Cathrine Bryne presenterte hovedpunktene i ADs orientering til styret. Styret ba om følgende til oppfølging: Det vurderes å arrangere et styreseminar vedr. utvikling av tomt på Våland og muligheter sett fra utbyggere/eiendomsutvikleres ståsted Vedtak: Styret tar adm. direktørs orientering til Styret nr. 4/2018 til orientering. Sak 47/18 Virksomhetsrapportering per mai 2018 Adm. direktør Inger Cathrine Bryne redegjorde i saken. Styret ba om følgende til oppfølging: Redegjørelse for utvikling månedsverk Vedtak: Styret tar rapportering fra virksomheten per mai 2018 til orientering. Sak 48/18 Kvartalsrapport SUS2023 OU Hege Fjell Urdahl presenterte kvartalsrapport SUS2023 Organisasjonsutvikling. Vedtak: Styret i Helse Stavanger HF tar kvartalsrapporten for SUS2023 organisasjonsutvikling til orientering

8 Sak 49/18 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2018 Adm. direktør Inger Cathrine Bryne redegjorde i saken. Styret ba om følgende til oppfølging: Status «den gylne regel» som fast punkt i virksomhetsrapportering Vedtak: Styret tar redegjørelse om risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2018 til orientering. Sak 50/18 Halvårlig rapportering på utvalgte mål i styringsdokumentet 2018 Vedtak: Styret godkjenner halvårlig rapportering til Helse Vest RHF på utvalgte mål i styringsdokumentet Sak 51/18 Oppdatert utviklinsplan for Helse Stavanger HF Styret ba om følgende til oppfølging: Styret ønsker at det i planen blir signalisert viktigheten av at byggetrinn 2 på Ullandhaug kommer raskt i gang både av økonomiske hensyn og av hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. Styret ber adm. dir. innarbeide dette i forordet til utviklingsplanen og samtidig understreke at dette vil bli en sentral del ved en ev. rullering av utviklingsplanen. Vedtak: 1. Styret godkjenner oppdatert utviklingsplan 2018 for Helse Stavanger HF med innspill om at det tas inn i forordet betydningen av en raskt igangsetting av byggetrinn 2 på Ullandhaug. 2. Styret ber adm. dir. oversende utviklingsplanen til Helse Vest RHF innen fristen Sak 52/18 Informasjonssikkerhet i Helse Stavanger HF Vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak 53/18 Eventuelt Avtalespesialister: Lars Kåre Kleppe ønsket en orientering vedrørende avtalespesialister. Dette vil bli tatt inn i adm. direktørs orientering til Styret i møtet i september.

9 Kirurgiplan: Lars Kåre Kleppe ønsket en orientering vedrørende utredningsarbeidet med kirurgiplan. Styret vil få kirurgiplan som en egen sak når utredningsarbeidet er ferdig. Styret fikk en kort muntlig orientering om arbeidet som pågår. Utredningsarbeidet forventes ferdig til høsten. Tomteareal Ullandhaug: Orientering om henvendelse til styreleder fra Ipark eiendom vedr. erverv av tomtearealer. Dokumentet ble delt ut til styret. Dokumentet er unntatt offentlighet jf offentleglova 23, første ledd, og møtet ble lukket under gjennomgangen, jf. helseforetakslovens 26a nr. 4. Ref. Anne Sofie Øye Gjerde Stener Kvinnsland Styreleder Grethe Høiland Nestleder Ole Kristian Hetland Medlem Nina Langeland Medlem Ivar Eriksen Medlem

10 Unn Therese Omdal Medlem Knut Vassbø Medlem Egil Olsen Medlem Aud H. Riise Medlem Mette Øfstegaard Medlem Lars Kåre Kleppe Medlem

11 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Anne Sofie Øye Gjerde SAKEN GJELDER: Årsplan styresaker 2018 ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 55/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar ajourført årsplan for styresaker i 2018 til orientering. Bakgrunn: Det vises til styremøte der årsplan for saker til styret ble behandlet i sak 44/18. Årsplanen er ajourført med utgangspunkt i de føringer som fremkom i styret samt andre forhold som forutsetter saker som skal fremlegges styret til behandling

12 Kl ÅRSPLAN STYRESAKER 2018 Styremøte Årsplan styresaker ADs orientering til styret nr. 5/2018 Virksomhetsrapport Orientering om budsjettprosess 2019 Status IKT-prosjekter Prosessbeskrivelse for videre arbeid med BT 2, arealplan Våland og kommuneplan SUS 2023 Kvartalsrapport Psykisk helsevern orienteringssak om bruk av tvang og status for tiltak knyttet til vold og trusler mot medarbeidere Pasient- og brukerombudet i Rogaland, presentasjon av årsmelding 2017 Egentid for Styret St. Svithun hotell Styreseminar i Helse Vest Sola Strand hotell Kl Kl Styremøte Årsplan styresaker ADs orientering til Styret nr. 6/2018 Virksomhetsrapport Orientering om budsjettprosess 2019 Kvalitet og pasientsikkerhet Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 2. tertial 2018 SUS2023 OU Kvartalsrapport Rekruttering, kompetanse og ressursstyring Egentid for Styret Møte med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i Helse Stavanger HF Styremøte Årsplan styresaker ADs orientering til styret nr. 7/2018 Virksomhetsrapport Orientering om budsjettprosess 2019 Ledelsens gjennomgang St. Svithun hotell St. Svithun hotell 2

13 Oppnevning av nytt Brukerutvalg Helse Stavanger Egentid for Styret LUKKET DEL Styrets egenevaluering og evaluering av adm. direktør Kl Styremøte Årsplan styresaker ADs orientering til styret nr. 8/2018 Virksomhetsrapport Budsjett 2019 Årlig melding 2018 for Helse Stavanger HF Egentid for Styret Andre saker til oppfølging: Seminar IKT Sak om kirurgiplan 3

14 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Anne Sofie Øye Gjerde SAKEN GJELDER: Administrerende direktørs orientering til Styret nr.5/2018 ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 56/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar adm. direktørs orientering til styret nr. 5/2018 til orientering. 1. Redegjørelse avtalespesialister (notat vedlagt) 2. Valide (notat vedlagt) 3. Avtale for partnerskap for folkehelse i Rogaland (avtale vedlagt) 4. Mandat for utredning av medisinutdanning (notat vedlagt) 5. Vedr. håndtering av innsynsbegjæring i lydlogg (notat vedlagt) 6. Situasjon på ortopedisk avdeling (notat vedlagt) 7. EU-prosjekter (notat vedlagt) 8. Oppfølging av sak 45/18 Regional internrevisjon (notat vedlagt) 9. Tilleggsdokument til oppdragsdokument (notat vedlagt) 10. Oversikt over tilsyn for juni, juli og august 2018 (vedlegg) 11. Oversikt over aktuelle høringer pr (vedlegg) 12. Oversikt over nye relevante lover, forskrifter og myndighetskrav i perioden (vedlegg)

15 13. Meldinger Referat fra møtet i Brukerutvalget (vedlagt) Referat fra møtet i FAMU (vedlagt) Protokoll fra møtet i Styret i Helse Vest RHF den og (vedlagt) 2

16 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Stein Tore Nilsen SAKEN GJELDER: Avtalespesialister ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 1 I behandlingen av sak 53/18 Eventuelt , ba styret om følgende til oppfølging: Avtalespesialister: Lars Kåre Kleppe ønsket en orientering vedrørende avtalespesialister. Dette vil bli tatt inn i adm. direktørs orientering til Styret i møtet i september. I styremøte ble styret orienter om samarbeidsavtaler med avtalespesialister i sak 92/17 Adm.dir. orientering. I Helse Stavangers opptaksområde er det 68 avtalespesialister fordelt på 60 hjemler. Antall Hjemler Øyesykdommer 9 8,2 Fødselshjelp og 8 6 kvinnesykdommer Hud- og veneriske sykdommer 1 1 Indremedisin 6 6 Psykiatri 11 8 Psykologi 25 23,4 Revmatologi 2 1,2 Urologi 1 1 Øre- nese- halssykdommer 5 5 Totalt 68 59,8 Det viktige i avtalene er en enighet om samarbeid mellom avtalespesialistene og helseforetaket med klare formål. Videre er det avtalt regelmessige møter med fokus på: Kapasitet for utredning og behandling Avklaring av hvilke oppgaver sykehuset skal utføre og hva som kan/bør gjøres hos avtalespesialister Samhandling mellom aktørene i helsetjenesten Diagnosefordeling Mulighet for second opinion 1

17 Utveksling av samtykket pasientinformasjon om felles pasienter De 32 avtalespesialister som dekker somatikken i Helse Stavanger har stor spredning mellom spesialitetene. Dette kan bero på faglige grunner, men og på tradisjon. Per i dag får pasienter som blir henvist til avtalespesialister ikke sine rettigheter vurdert ut i fra pasient og brukerrettighetsloven. Om dette innføres på lik linje som i spesialisthelsetjenesten, vil dette sannsynligvis redusere presset på spesialisthelsetjenesten. Øre-nese hals spesialisten har det over tid vært et behov for en økning av hjemler. Oppgaver som kan overføres til avtalespesialist er poliklinisk aktivitet som, utredninger, etterkontroller og hørselsutredninger. Dette vil skape avlastning for poliklinikk og hørselssentral hvor ressurser kan overføres til annen aktivitet ved avdelingen. Det bør gjøres en ny vurdering om behovet for avtalespesialister. Spesielt bør man se på behovet hvor det i dag ikke er avtalespesialister innenfor Helse Stavangers sitt ansvarsområde. Psykisk helsevern Praktiserende spesialister rolle innen psykiatri har vært gjenstand for offentlig debatt de siste månedene. Det er Helse Vest som har arbeidsavtaler med de praktiserende spesialister og som har ansvaret for tjenestene. Helse Stavanger avtaler er underlagt de overordnede avtalene i Helse Hest. I styremøte behandlet styret i Helse Vest RHFsak 078/18 «Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern i Helse Vest»: Saken følger denne orientering som vedlegg og omhandler: 1. Avtalespesialistordningen 2. Omlegging av koordinatorordningen i Stavanger 3. Tilgjengelighet i avtalepraksis 4. Prioritering i avtalepraksis og spesialisthelsetjenesten 5. Utprøvning av felles vurderingsenhet. Det fremgår av saken at Helse Vest har avtaler med ca 280 avtalespesialister fordelt på 120 årsverk i somatikk og 119 årsverk innen psykisk helsevern. Styresaken oppsummeres med følgende konklusjon: Avtalespesialistane står for ein stor del av dei polikliniske konsultasjonane og er viktige bidragsytarar til ivaretakinga av Helse Vest sitt «sørgje for» ansvar. Det er samstundes ei utfordring at avtalepraksisane ikkje er tilstrekkeleg integrert med spesialisthelsetenesta elles. Det er tatt fleire grep for å betre dette m.a. samarbeidsavtaler med helseføretaka, utprøving av løysingar for å sikre mest mogeleg lik prioritering osv. Tilgjenge til avtalespesialistane innan psykisk helsevern har vore særs utfordrande med lange ventetider. Koordinatorordninga skulle betre på dette. Over tid har det vist seg vanskelig å for koordinator for Helse Stavanger og Helse Fonna sine opptaksområder å få vidareformidla tilvisingar som er motteke. Tilvisingane har dermed blitt liggjande for lenge hos koordinator. Ordninga er her avvikla og følgt opp med brev til fastlegar og avtalespesialistar. Det blir samstundes arbeidd vidare med meir robuste ordningar for tilvising og prioritering. Det er også lyst ut nokon fleire heimlar. 2

18 Det er også viktig å halde fram at det er eit alternativ å tilvise til nærliggande DPS kor ventetida er kortare og kor tilvisinga blir vurdert innan 10 dagar. Helse Stavanger har samarbeidet med Helse Vest om å løse utfordringen knyttet til henvisningene som hadde blitt liggende for lenge hos koordinator. Disse ble vurdert og behandlet i henhold til prioriteringsforskriften før sommeren. Videre har Helse Stavanger deltatt i møter med Helse Vest for å diskutere ulike typer modeller for en felles vurderingsenhet for alle henvisninger til avtalespesialister innen psykisk helsevern og hvordan den kan etableres. Som det fremgår av vedlegg til denne saken forutsetter dette noen avklaringer på flere områder som Helse Vest sammen med de andre regionale helseforetakene i øyeblikket arbeider med å avklare. Avtalepraksis representerer et supplement til de ordinære poliklinikkene og Helse Stavanger ved Klinikk psykisk helsevern har ingen motforestillinger mot avtalepraksis som sådan. Det er imidlertid noen dilemmaer knyttet til dette området som er viktige. Avtalespesialister har konsultasjonskrav, men rettighetsvurderer ikke, og har ingen krav til ventetider slik de offentlige poliklinikkene har. Det er også holdepunkter for at pasientene som går i behandling i avtalepraksis er mindre syke enn pasienter som går i behandling i de offentlige poliklinikkene. Rekrutteringssituasjonen knyttet til spesialister har over flere år vært svært utfordrende innen psykisk helsevern i Helse Stavanger, og flere overlegestillinger og psykologspesialiststillinger står ledige. Det er svært sjelden eksterne søkere til spesialiststillinger og foretaket har derfor forsøkt å møte denne utfordringen med systematisk å utdanne egne spesialister. Dette er imidlertid både svært tidkrevende og kostbart og det har også vært en nedgang i søkere til utdanningsstillingene for leger. Videre vurderes avtalepraksis blant mange spesialister som attraktivt og følgen har vært at Helse Vest har kunne velge blant de best kvalifiserte spesialistene til disse stillingene. Det er derfor nødvendig at en ev. økning av antallet hjemler vurderes i nært samarbeid med Helse Stavanger HF, over tid. Vedlegg: Helse Vest RHF styresak 078/18 «Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern i Helse Vest» 3

19 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern i Helse Vest ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

20 Oppsummering Helse- og omsorgsdepartementet bad i oppdragsdokumentet i 2009 dei regionale helseføretaka om å sørge for rutinar/system som innebar at tilvisingar til spesialisthelsetenesta innan psykisk helsevern ble koordinert slik at pasientane slapp å kontakte fleire tenesteytarar for å få hjelp. Helse Vest etablerte som følgje av dette to koordinerande funksjonar i regionen, ein for Helse Bergen og Helse Førde sine opptaksområde og ein for Helse Fonna og Helse Stavanger sine opptaksområde. Ordninga inneber at ein avtalespesialist som ikkje har kapasitet til å ta imot fleire pasientar kan vidaresende tilvisinga til koordinator dersom pasienten har gitt samtykke til det. Koordinators oppgåve er då å vidareformidle tilvisinga til andre avtalespesialistar som har betre kapasitet. Ordninga i Bergen fungerer tilfredsstillande. I Stavanger har ein ikkje lykkast like godt og mange tilvisingar har blitt liggande lenge hos koordinator. Avtalespesialistane i Helse Stavanger og Helse Fonna sitt opptaksområde har ikkje hatt tilstrekkelig kapasitet til å ta imot tilvisingane som koordinator har mottatt for å få tilvist vidare. Avgjerda om å avvikla koordinatorordninga i Helse Stavanger og Helse Fonna sitt opptaksområde har vakt reaksjonar mellom anna blant fastlegar, kommunar og media. Det blir i saka gjort nærare greie for avviklinga og oppfølgjande tiltak. Fakta Tidlegare styresaker Styret i Helse Vest har sidan 2012 behandla mange saker om avtalespesialistordninga. Det blei mellom anna lagt fram ei styresak i desember 2016, jf. sak 136/16: Avtalespesialistordninga i Helse Vest organisering, fagutvikling, samhandling og kapasitet. Denne styresaka er ei orientering til styret med bakgrunn i fleire oppslag i media og reaksjonar blant fastlegar og kommunar om manglande tilgjenge til privatpraktiserande psykiatrar og psykologar. Oppslaga i media gjeld spesielt Stavangerområdet. Kommentarar 1. Avtalespesialistordninga Dei private avtalespesialistane står for nærare 30 prosent av det totale talet på polikliniske konsultasjonar i spesialisthelsetenesta. Dei utgjør såleis ein viktig del av det samla tilbodet i spesialisthelsetenesta. 2

21 Avtalespesialistane driv einskildpraksisar innanfor ulike medisinske fagområde og psykologi etter avtale med Helse Vest RHF. Heile verksemda er retta inn mot pasientbehandling. Ordninga er regulert i ein rammeavtale mellom dei regionale helseføretaka og Legeforeninga/Psykologforeninga. Dei aller fleste av pasientane blir tilvist avtalespesialistane direkte frå fastlegane. Avtalespesialistane har ikkje formell kompetanse til å gjere vurdering av pasientrettar. Dei skal likevel følgje prioriteringsforskrifta og rettleiarane som er utarbeidd. Helse Vest har avtale med om lag 280 avtalespesialistar. Dei fleste driv på heiltid, men det er fortsett nokon deltidspraksisar. Samla utgjer det om lag 120 årsverk innan dei somatiske spesialitetane og om lag 119 årsverk innan psykisk helsevern. Av desse igjen utgjer psykologane cirka 94 årsverk. Avtalespesialistane får eit driftstilskot frå Helse Vest og har elles inntekt i form av takstar som blir utløyst frå Helfo og pasientbetaling. Det er sett krav til aktivitet (tal konsultasjonar) innan dei ulike fagområda. 2. Omlegging av koordinatorordninga i Stavanger Helse- og omsorgsdepartementet bad i oppdragsdokumentet i 2009 dei regionale helseføretaka om å sørge for rutinar/system som inneber at tilvisingar til spesialisthelsetenesta innan psykisk helsevern blei koordinert slik at pasientane slapp å kontakte fleire tenesteytarar for å få hjelp. Helse Vest etablerte som følgje av dette to koordinerande funksjonar i regionen, ein for Helse Bergen og Helse Førde sine opptaksområde og ein for Helse Fonna og Helse Stavanger sine opptaksområde. Ordninga blei oppretta i 2009, og har vært gjeldande inntil dags dato. Koordinator har tatt imot tilvisingar som avtalespesialistane ikkje har hatt kapasitet til å handtere, for så å finne ein ny avtalespesialist som kunne ta tilvisinga. I samarbeid med Helse Bergen fungerer ordninga tilfredsstillande i Helse Bergen/-Førde. I Stavanger har ein ikkje lykkast å omfordele alle tilvisingane til andre avtalespesialistar og mange har blitt liggjande i lang tid hos koordinator, utan at pasientane har fått hjelp eller fått sin tilvising vurdert. Det blei vurdert at det ikkje var forsvarleg at tilvisingar blei liggjande hos koordinator utan å få hjelp, og ordninga blei såleis i Helse Stavanger og Helse Fonna sitt opptaksområde, med verknad frå , avslutta. Det blei sendt ut informasjon til fastlegar og avtalespesialistar om dette. Avviklinga inneber at avtalespesialist som mottar ei tilvising, og som ikkje har kapasitet til å følgje opp aktuell tilvising, i samarbeid med pasienten, må vurdere om pasienten skal tilvisast 3

22 vidare til annan avtalespesialist, eventuelt til aktuelt DPS. Dette går frem av eige brev til avtalespesialistane. Dersom avtalespesialisten vurderer at pasienten ikkje har behov for hjelp i spesialisthelsetenesta, eller dersom pasienten ikkje ønskjer å bli tilvist vidare, skal tilvisinga returnerast til tilvisande instans med tilråding om vidare oppfølging. Pasientane skal ikkje sjølve trenge å ta kontakt med mange avtalespesialistar. Intensjonen er m.a. at pasientane skal få tidligare avklaring på sitt hjelpebehov. 3. Tilgjenge i avtalepraksis Det er ingen nasjonale tal på kor lenge pasientar må vente på behandling hos privatpraktiserande psykiatrar og psykologspesialister, men generelt er ventetidene veldig lange, gjerne minst 8 månader. På den andre sida var ventetid til behandling i Helse Stavanger 52 dagar i mars Helse Vest har lyst ut tre nye heimlar i psykisk helsevern i Haugesund og Stavanger området siste året. Dette er likevel ikkje berre eit spørsmål om fleire nye heimlar, men også prioritering. Undersøkingar vi har gjort viser at ein stor del av dei som blir tilvist til avtalepraksis ikkje skal ha tilbod i spesialisthelsetenesta. Det er særs uheldig for pasientane. Dei blir tilvist ei teneste som dei ikkje blir vurdert å ha behov for og må vente lenge for å få denne avklaringa. Det vil her vere viktig å få til betre samarbeid med fastlegane om tilvisingane. Helse Vest har også inngått nye avtalar med private leverandørar om poliklinisk arbeidsretta behandlingstilbod for personer med angst og depresjon. Ein av leverandørane er Oppfølgingsenheten Frisk i Stavanger. Dei har per dags dato inga ventetid. Fastlegar og avtalespesialistane er informert om dette. 4. Prioritering i avtalepraksis og spesialisthelsetenesta Pr. dags dato har ingen av dei regionale helseføretaka nytta pasient- og brukarrettslova 2-1, 8. ledd og inntatt i avtalen med avtalespesialistane at dei er gitt vurderingskompetanse, jf. lovendringa som trådde i kraft 1. november Praksis er at pasientar som blir tilvist til avtalespesialist ikkje får rettane sine vurdert i medhald av pasient- og brukarrettslova 2-2, jf. 2-1 b. Til dømes har ikkje pasientar tilvist til avtalespesialist rett til å vurdert tilvisinga innan 10 dagar. Pasienten får heller ikkje tildelt ein juridisk frist for når helsehjelpa seinast skal starte. I føretaksprotokollen frå januar 2018 ga Helse- og omsorgsdepartementet alle RHF-a i oppgåve å gå i gang med pilotar for alle de tre modellane omtalt nedanfor: 4

23 Modell 1 Den einskilde avtalespesialist blir gitt rett og plikt til å tildele pasientrettar. Modell 2 Vurdering av rett vert knytt til ein eksisterande vurderingseining i eit helseføretak/dps Modell 3 Vurdering av rett vert vurdert i eit samarbeid mellom avtalespesialistar i gruppepraksis Helse Vest planlegg ei nasjonal referansegruppe som koordinerer og summerer opp erfaringar. Det blir planlagd eigne pilotar i alle regionane. Det blir arbeidd med å få på plass IKT-løysing slik at vi kan kome i gang med utprøvinga av desse modellane. Integrerte IKT-system vil vere ein viktig føresetnad. 5. Utprøving av felles vurderingseining Helse Vest arbeider no saman med Helse Stavanger for å etablere og prøve ut ein modell for felles vurderingseining for alle tilvisingar til avtalespesialistar innan psykisk helsevern i løpet av For at dette skal bli en realitet, jobbar dei regionale helseføretaka saman med Legeforeningen, Psykologforeningen, Helsedirektoratet og E-helsedirektoratet for dei tilpassingar ei slik ordning vil krevje. Etablering av ei slik vurderingseining vil sikre at alle pasientane, også dei som vert tilvist til avtalespesialist, får vurdert retten til helsehjelp, og at prioriteringa vert samstemt. Eit felles tilvisingsmottak vil kunne bidra til ein meir heilskapleg og lik praksis, og sikre ein meir korrekt prioritering. Det er samstundes viktig å få til ei betre samordning med fastlegane om kva pasientar som bør tilvisast til spesialisthelsetenesta. Det krev tid og ressursar i fleire ledd både å skrive tilvisinga og å vurdere tilvisingane. Det er retningslinjer kva for pasientar som skal få hjelp i det kommunale hjelpeapparatet, og kva for pasientar som skal tilvisast til spesialisthelsetenesta anten til psykolog/psykiater med avtale eller til DPS. Hausten 2018 er det planlagd å starte opp med pakkeforløp innan rus og psykisk helse. Målet er at desse også skal gjere det tydelegare kva for pasientar som skal tilvisast til spesialisthelsetenesta og kva for pasientar som kan få tilbod i kommunen. Det er laga rettleiing for kva fastlege/kommunehelsetenesta bør gjere før ein pasient blir tilvist pakkeforløp i spesialisthelsetenesta. Dei nye pakkeforløpa vil også krevje auka samarbeid mellom dei ulike instansane. Konklusjon Avtalespesialistane står for ein stor del av dei polikliniske konsultasjonane og er viktige bidragsytarar til ivaretakinga av Helse Vest sitt «sørgje for» ansvar. Det er samstundes ei 5

24 utfordring at avtalepraksisane ikkje er tilstrekkeleg integrert med spesialisthelsetenesta elles. Det er tatt fleire grep for å betre dette m.a. samarbeidsavtaler med helseføretaka, utprøving av løysingar for å sikre mest mogeleg lik prioritering osv. Tilgjenge til avtalespesialistane innan psykisk helsevern har vore særs utfordrande med lange ventetider. Koordinatorordninga skulle betre på dette. Over tid har det vist seg vanskelig å for koordinator for Helse Stavanger og Helse Fonna sine opptaksområder å få vidareformidla tilvisingar som er motteke. Tilvisingane har dermed blitt liggjande for lenge hos koordinator. Ordninga er her avvikla og følgt opp med brev til fastlegar og avtalespesialistar. Det blir samstundes arbeidd vidare med meir robuste ordningar for tilvising og prioritering. Det er også lyst ut nokon fleire heimlar. Det er også viktig å halde fram at det er eit alternativ å tilvise til nærliggande DPS kor ventetida er kortare og kor tilvisinga blir vurdert innan 10 dagar. 6

25 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Kenneth Austrått SAKEN GJELDER: Samarbeid med kommersialiseringspartner Validé AS ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 2 Bakgrunn: Det er pågående diskusjoner om endringer i selskapsstrukturen hos Helse Stavanger HF sin kommersialiseringspartner Validé AS, et datterselskap av Prekubator TTO AS og Ipark AS. Kort historikk for kommersialiseringspartnere: I etterkant av endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven i 2002 etablerte universiteter, høyskoler og vitenskaplige institusjoner selskaper som skulle bidra til å kommersialisere forskningsresultatene. Disse kalles Technology Transfer Office (TTO). SUS gikk på det tidspunkt inn som eier av Prekubator TTO AS, som er ett av fem slike kontor i Norge. I dag brukes disse selskapene til å kommersialisere både forskningsresultater og andre nyvinninger. Kommersialiseringspartner sin rolle i SUS sitt innovasjonsarbeid: Validé sin rolle i dag er først og fremst knyttet til kommersialiseringsprosjekter og vurdering og ivaretakelse av rettigheter. De er særlig sentral i følgende type prosjekter: Kommersialiseringsprosjekter av produkter (teknologiske innovasjoner): I slike prosjekter har SUS en noe mindre krevende rolle enn i neste punkt, hvor SUS først og fremst bidrar med kompetanse og mulig utprøvingsarena. Flere oppfinnere bruker egen fritid for å bidra inn i prosjektene. Validé bidrar her med å gjøre initiell vurdering, bidrar til samarbeid mellom SUS og industripartner eller eventuelt etablering av spinn-off selskap, representerer SUS i forbindelse med partnersøk og bidrar med rettighetssikring (patent, designregistrering m.m). Noen eksempler: REBOA Kit, Chest tube fixation, Anastomosis AS. Kommersialiseringsprosjekter av tjenester/ programvare (teknologisk og organisatorisk innovasjoner) m.m.: I slike prosjekter skjer det ofte en produktutvikling (som kommentert i forrige punkt), samtidig som man bruker og utvikler dette i samarbeid med klinisk virksomhet. Eksempel: Smart Crowding. Her har SUS en rolle i å bidra som referansesykehus for bruk og utprøving av løsningen. Det innebærer med andre ord en svært aktiv deltakelse i slike prosjekt. I tillegg kraves det betydelig innsats av oppfinner. 1

26 Kommersialiseringsprosjekter: Siden 2016 er det registrert rundt 40 idéer årlig som kan ha kommersielt potensiale. Et betydelig antall av disse er registrert i forbindelse med utlysning av Helse Vest forskningsmidler og Helse Vest innovasjonsmidler. SUS har 12 prosjekter hvor det er avtalt at skal forsøkes kommersialisert. Flere av disse er i pågående forhandlinger, eller mellom forhandlinger. Videre er det etablert to selskap basert på oppfinnelser fra SUS og inngått en lisensavtale 1. Det har blitt betydelig mer aktivitet for å prøve å etablere selskaper og utvikle oppfinnelser basert på den verdifulle kunnskapen medarbeidere ved SUS har. Prosjekt Plogen 2 har bidratt svært positivt til å øke denne aktiviteten. Fremover vil forskningsprosjekter som får tildeling følges opp tettere, for å se på hvordan disse best mulig kan spres enten gjennom kommersialisering eller på andre måter. Eierstruktur av Validé AS: SUS har over lengre tid hatt et samarbeid med Prekubator TTO AS. Her har SUS, Universitetet i Stavanger (UiS), IRIS Forskningsinvest og Ipark AS vært aksjonærer. SUS eier per dags dato 14,08% av dette selskapet. I 2017 etablerte Ipark AS og Prekubator TTO AS et datterselskap, Validé AS, som eies 50% av hver av selskapene. Det er nå ønsker om å endre selskapsstrukturen slik at man får direkteeierskap i Validé AS, fremfor et indirekte eierskap gjennom Prekubator TTO AS. Det pågår dialog om dette, både vedrørende posisjon og mulighetsbilde. Annet samarbeid med Validé: SUS samarbeidet med Validé på flere områder, og deltar blant annet i ulike nettverk. Deltakelse i akseleratoren ITSA for oppstartsselskaper, og styrings- og prosjektgruppe i Norwegian Smart Care cluster (helseklynge) er to slike eksempler. Kontakt med næringslivet: SUS har betydelig dialog med næringslivet, både gjennom SUS2023, eksisterende avtaler og i bidrag til pågående anbud. I tillegg samarbeides det med ulike selskaper for å utvikle nye løsninger, og det gis en del veiledning til mindre selskaper, som er under oppstart eller prøver å etablere seg som nye aktører i helsenæringen. Det er gjerne markedsavklaring, eller annen innsikt de trenger. 1 Hvor man leier ut retten til å bruke et patent. 2 Prosjekt Plogen ( ) er et samarbeidsprosjekt med flere vitenskaplige institusjoner for å få mer kommersialisering av særlig forskningsresultater. Her kan medarbeidere søke om inntil ,- for å komme i gang med prosjektet. 2

27 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Anne Sofie Øye Gjerde SAKEN GJELDER: Avtale for partnerskap for folkehelse i Rogaland ARKIVSAK: 2018/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 3 Fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune vedtok i møte den 30. januar 2018, sak 4/18, at partnerskap for folkehelse skal videreføres som metode for folkehelsearbeidet i Rogaland. Helse Stavanger mottok som partner i folkehelsepartnerskapet en henvendelse om å signere ny avtale ettersom de gamle partnerskapsavtalene gikk ut den Vedlegg: avtale for partnerskap 1

28 FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Helse Stavanger HF Postboks 8100 V/adm. direktør Cathrine Bryne 4068 STAVANGER Deres ref.: Saksbehandler: Elisabeth Wallace Haaland Saksnr. 18/17266 Direkte innvalg: Løpenr /18 Dok.nr: 1 Arkivnr. NYE PARTNERSKAPSAVTALER I PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE HELSE STAVANGER HF Fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune vedtok i møte den 30. januar 2018, sak 4/18, at partnerskap for folkehelse skal videreføres som metode for folkehelsearbeidet i Rogaland, og at det er ønskelig at Rogaland fylkeskommune signerer nye avtaler med partnerne i folkehelsepartnerskapet. Saksutredningen finnes på fylkeskommunens nettsider. De gamle partnerskapsavtalene gikk ut den Prosessen med å lage nye avtaler startet høsten Partnerne har vært involvert i prosessen i en egen samling om nytt avtaleutkast, og har hatt anledning til å gi tilbakemelding på andreutkastet. På samlingen i Haugesund den 19. oktober deltok de fleste av de 46 partnerne. Etter gruppearbeidet i samlingen fikk fylkeskommunen skriftlige innspill til avtaleutkastet. Den nye avtalen er i stor grad tilpasset innspillene fra partnerne og dagens utfordringsbilde over helsetilstanden. Partnerskapskontaktene, Sissel Hauge og Sverre Uhlving, har bidratt til at andreutkastet nå anses som ferdigstilt. De har også laget et vedlegg over hva spesialisthelsetjenesten gjør i dag av tiltak innenfor det helsefremmede og forebyggende arbeidet, for å vise til sammenhengen med folkehelsearbeidet. Vi ber om at direktøren for Helse Stavanger HF signerer avtalen og returnerer den. I henhold til avtalen skal deltakelse i partnerskapet og fornyelsen av partnerskapsavtalen forankres med organisasjonsvedtak/styrevedtak. Etter at fylkeskommunen har mottatt signert avtale fra dere vil vi sende deres eksemplar av avtalen med fylkesrådmannens signatur. Partnerskapet er en svært viktig ramme for folkehelsearbeidet i Rogaland. Rapporteringen for 2017 tyder på at partnerne er godt fornøyde med partnerskapet. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

29 Vi er glade for deres deltakelse og engasjement, og vi gleder oss til fortsatt høy aktivitet i fylkets folkehelsearbeid de neste fire årene. Med hilsen Eli Viten Ass. regionalplansjef Elisabeth Wallace Haaland folkehelserådgiver Vedlegg: Partnerskapsavtalen og Spesialisthelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Bruk vår referanse/vårt saksnr når du svarer på brevet

30 Avtale for partnerskap for folkehelse i Rogaland 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Helse Stavanger HF og Rogaland fylkeskommune. Partnerskap for folkehelse består av likeverdige aktører, deriblant kommuner, organisasjoner og regionale statlige aktører. Det skrives likelydende avtale mellom Helse Fonna HF og Rogaland fylkeskommune. 2. Bakgrunn Denne avtalen er en revisjon av tidligere avtaler og bygger på folkehelseloven som trådte i kraft , samt mål, strategier og tiltak i Regionalplan for folkehelse i Rogaland, vedtatt i fylkestinget Regionalplanen gjelder ut gjeldende planstrategiperiode ( ). Helse Stavanger HF har også inngått lovpålagte samarbeidsavtaler med alle kommunene som inngår i området til Helse Stavanger HF. Tjenesteavtalene omhandler blant annet samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid (Delavtale 10) og forsking (Delavtale 7). 3. Forankring Partnerskap for folkehelse i Rogaland ble opprettet i 2007 i henhold til Handlingsplan for folkehelse , vedtatt i fylkestinget Folkehelsepartnerskapet er også forankret i Regionalplan for folkehelse i Rogaland. Deltakelse i partnerskapet, og fornyelsen av partnerskapsavtalen, må forankres med nytt vedtak i partens styre. 4. Rettskilder Avtalen er regulert i blant annet følgende lovverk med tilhørende forskrifter og retningslinjer: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 (plan- og bygningsloven) Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift om oversikt over folkehelsen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov om spesialisthelsetjenester Lov om psykisk helsevern Lov om smittevern Nasjonal veileder: Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale foretak Listen er ikke uttømmende. 5. Formål Formålet med partnerskapet for folkehelse er å samordne folkehelsearbeidet i Rogaland og bidra til å oppfylle hovedmålene i den nasjonale og regionale folkehelsepolitikken. Hovedmålene er å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Hensikten med avtalen er å styrke samarbeidet og konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Helse Stavanger HF og Rogaland fylkeskommune i det helsefremmende og forebyggende

31 arbeidet. Avtalen beskriver faste samarbeidsrutiner mellom partene og hvilke arbeidsmetoder som bør ligge til grunn for arbeidet i partnerskap for folkehelse i Rogaland. Regionale føringer for samarbeidet: Regionalplan for folkehelse i Rogaland er førende for arbeidet i partnerskapet. Hovedmålene i planen og for arbeidet i partnerskapet er: Fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Sikre god politisk og administrativ forankring av folkehelsearbeidet. Drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hovedstrategiene i planen og for arbeidet i partnerskapet er: Å skape støttende miljø for god helse på alle arenaer der folk ferdes og lever sine liv. Iverksette en sunn helsepolitikk på alle nivå med politiske vedtak som viser tyngde og handlekraft i folkehelsearbeidet. Synliggjøre helsefremmende og forebyggende arbeid som en sentral investeringsfaktor for vekst og utvikling. Sikre at folkehelsearbeidet rettes mot faktiske utfordringer og i tråd med tilgjengelig kunnskap om hvilke tiltak som fungerer. Bidra til etablering av gode evalueringsrutiner for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. Synliggjøre forskningsbehov og være en pådriver for at det settes i gang nye forskningsprosjekt knyttet til regionalt og lokalt folkehelsearbeid i Rogaland. De tre satsingsområdene i folkehelseplanen er: Aktive og trygge lokalsamfunn samfunns- og arealplanlegging Støttende miljø for psykisk helse Sunne levevaner 6. Tiltaksutforming og målgrupper i folkehelsearbeidet Innsatsen i det forebyggende og helsefremmende arbeidet bør prioritere tiltak rettet mot hele befolkningen. Innsatsen bør rettes mot hele helseårsakskjeden til helsetilstanden, med spesielt fokus på de grunnleggende årsakene til helseforskjellene. Les mer i Helsedirektoratets prinsipper for tiltaksutforming. 7. Ansvar og oppgavefordeling Felles ansvar for fylkeskommunen og helseforetakene a. Partene har et gjensidig ansvar for å gjøre ny kunnskap og forebyggende arbeid kjent for hverandre. b. Bidra til at relevant statistikk blir innhentet og tatt med i oversiktsarbeidet. c. Ha fokus på sosial ulikhet i helse. d. Bidra til utvikling / forskning og samhandling av helsefremmende og forebyggende tiltak. Rogaland fylkeskommune sitt ansvar: a. Tilrettelegge for nettverksbygging, erfaringsutveksling og faglig styrking av partnerne gjennom å arrangere årlige nettverkssamlinger og regionale møter. b. Følge opp Regionalplan for folkehelse i Rogaland. c. Formidle kunnskap og erfaringer om modeller og metoder innen folkehelsearbeidet.

32 d. Gjennomføre årlige evalueringer av partnerskapet for å sikre at arbeidet er i tråd med utfordringsbildet og partnernes behov. e. Videreutvikle en elektronisk plattform med relevant informasjon om folkehelsearbeidet i Rogaland. Helse Stavanger HF sitt ansvar: a. Forankre folkehelsearbeid og deltakelse i partnerskapet i egen organisasjon, med nytt styrevedtak / vedtak i ledelsen. b. Formidle kunnskap og erfaringer om modeller og metoder innen folkehelsearbeid i partnerskapssamlinger. c. Delta i faglige nettverk og kompetanseutveksling der det er aktuelt. d. Bidra i oversiktsarbeid med kartlegging og analyse av den generelle helsetilstanden og påvirkningsfaktorer på folkehelsen. (Ref. bl.a. e. Ha kunnskap om og kjennskap til det regionale utfordringsbildet og gi anbefalinger om hvordan og med hvilke tiltak lokale folkehelseutfordringer kan løses. (Ref. bl.a. f. Formidle forskningsbehov til lokale forsknings- og utdanningsinstitusjoner. g. Overvåke skader, ulykker, sjukdom og identifisere risiko for folkehelse i foretaket sitt ansvarsområde. h. Bidra med informasjon til pasienter og pårørende om helsefremmende og primærforebyggende tiltak i lokalsamfunnet. i. Være en medspiller og ha en viktig rolle i å identifisere og kartlegge tilstander som kan forebygges. For mer utfyllende oversikt over helseforetaket sitt bidrag i forebyggende helsearbeid se vedlegg om «Spesialisthelsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet»- en kort oversikt over tiltak innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid ved Helse Stavanger HF 8. Rapportering / dokumentasjon Rogaland fylkeskommune utarbeider en årlig politisk sak om det lokale folkehelsearbeidet som skal synliggjøre resultater som oppnås i partnerskapet. Saken bygger på en årlig undersøkelse til partnerne i partnerskapet. Helse Stavanger HF inviteres til å svare på undersøkelsen for å synliggjøre innsatsen og komme med innspill til arbeidet i partnerskapet. 9. Iverksettelse og oppsigelse av avtalen Avtalen gjelder fra dato for undertegning og ut Avtalen varer ett år lengre enn inneværende planstrategiperiode for å sikre overlapp med neste periode. Avtalen kan sies opp etter skriftlig varsel fra en av partene med 6 måneders varsel. 10. Reforhandling Partene er innforstått med at lovendringer eller endrede driftsforutsetninger kan føre til at avtalen kan reforhandles. 11. Tvist Ved tvist i sammenheng med avtalen skal dette primært løses ved forhandlinger. Ved andre forhold gjelder lov om voldgift.

33 Sted, dato Trond Nerdal Fylkesrådmann, Rogaland fylkeskommune Inger Cathrine Bryne Administrerende direktør, Helse Stavanger HF

34 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Utredningsmandat for klinisk medisinutdanning ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt.4 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 12 S ( ) ble det bevilget fem millioner kroner til en utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Bergen (UiB). Kunnskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede begge disse oppgavene. Arbeidsgruppen vil ha følgende sammensetning: Leder: Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU Medlemmer: Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB Geir Sverre Braut, professor II, UiS Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University Vedlegg: mandat 1

35 Mandat Utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. Øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, herunder vurdere å øke antall studiesteder. Bakgrunn Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 12 S ( ) ble det bevilget fem millioner kroner til en utredning av ulike modeller for et studium i klinisk medisin, samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Bergen (UiB). Videre ber Stortinget regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innenfor medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder, jf. vedtak 362 i Innst. 11 S ( ). Oppgaver Utrede ulike modeller for den kliniske delen av medisinstudiet slik at kapasiteten i medisinutdanningen utvides og flere medisinstudenter kan ta deler av utdanningen sin i Stavanger. Videre undersøke muligheten for å øke kapasiteten ved de medisinske fakultetene i Norge. Gruppen skal utrede følgende: En modell der studenter som studerer medisin i utlandet kan ta de siste årene, den kliniske delen av studiet, i Stavanger. Gruppen må vurdere hvem som skal ha ansvar for den kliniske delen (herunder spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten) og hvilket universitet studentene skal være tilknyttet. Kravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet (direktiv 2005/36/EF) må oppfylles. SUS og UiS vil i fremtiden være fysisk samlokalisert på Ullandhaug og det må vurderes hvilken rolle UiS kan ha ved en slik utvidelse av antallet medisinstudenter. Gruppen skal innhente følgende informasjon fra de fire medisinske fakultetene: Er det mulig å øke antallet studenter innenfor dagens medisinstudier? Herunder om de medisinske fakultetene tar opp det antallet studenter de har fått budsjett for, om de har kapasitet til flere studenter dersom de tildeles flere studieplasser, og om de har tilgang på tilstrekkelig praksisplasser. Økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte modeller må utredes. Det inkluderer en vurdering av oppbygging av nødvendig faglig kompetanse og fagmiljøer. Videre inkluderer det en vurdering av behov for og tilgjengeligheten av praksisplasser. Modellene må vurderes opp mot hverandre i lys av de samfunnsøkonomiske konsekvensene og de regionale og nasjonale behovene til helsetjenestene. Det må også vurderes hvor raskt modellene kan iverksettes. Utvalget bør også se på ulike modeller for medisinutdanning ved anerkjente studiesteder i utlandet med tanke på mulig overføringsverdi. Utredningsarbeidet skal følge utredningsinstruksen.

36 Sekretariatet til gruppen skal ligge i Universitetet i Bergen. Gruppen skal avgi endelig rapport innen utgangen av september 2019.

37 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Vedr. utlevering av lydlogger fra AMK ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 5 Stavanger Aftenblad begjærte januar 2018 innsyn i dokumenter fra både sak- og pasientarkiv knyttet til en avdød person. Innsynskravet ble i første omgang avslått som følge av manglende fullmakter. Etter at Stavanger Aftenblad hadde innhentet de nødvendig fullmakter, ble de fleste av de etterspurte dokumenter utlevert. Avisen fikk imidlertid ikke utlevert selve lydfilene fra AMK. De aktuelle filene ble utlevert i transkribert form. Aftenbladet fikk tilbud om å høre igjennom de aktuelle lydfilene så mange ganger de ønsket, dette tilbudet valgte avisen å avstå fra. Helse Stavanger mener at foretaket gjennom disse tiltakene oppfylte offentlighetslovens intensjon. Klagesaken ble etter flere runder løftet til Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet konkluderte i sin endelige vurdering sendt at klagen fra Stavanger Aftenblad skulle tas til følge. Etter dette pålegget fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helse Stavanger utlevert lydfilene til Stavanger Aftenblad. Adm. dir. mener også det er grunnlag for å løfte de prinsipielle problemstillingene vedrørende utlevering av lydfiler, i første omgang til et regionalt nivå gjennom Helse Vest RHF. Vedlagt er brev til styret fra vernetjenesten i prehospital klinikk etter anmodning fra vernetjenesten. Vedlegg: Vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet Brev fra vernetjenesten prehospital klinikk

38

39

40

41

42

43

44 Vernetjenesten Prehospital Klinikk Stavanger Universitetssjukehus 5/9-18 Styret i Helse Stavanger Utlevering av lydlogger fra AMK AMK sentralene i Norge får regelmessig forespørsel om utlevering av lydlogger. Slike forespørsler kommer fra forskjellige kilder og reguleres av forskjellige lover og forskrifter. I grove trekke kan man dele denne typen forespørsler inn i tre grupper: 1. forespørsel fra politi eller tilsynsmakt 2. forespørsel fra pasient eller pårørende 3. forespørsels fra presse/ media Lydlogger i AMK er uklart definert i lov- og forskrift og refereres i Akuttforskriften som delvis et kvalitetssikringsverktøy «til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten», men også delvis som «en del av pasientens journal». Akuttforskriften stiller krav til oppbevaring av lydlogger i AMK i inntil 3 år. Deretter skal de slettes og kun tas vare på hvis de har vært brukt i tilsynssak eller på annen måte har særlig verdi (Akuttforskriften 20). Dette i kontrast til kravet om oppbevaring av pasientjournaler som er normalt minst 10 år etter siste innføring i journal (Forskrift om pasientjournal 14). Pasienter og pårørende har dermed rett til innsyn i lydlogger på lik linje med øvrige journaldokumenter slik det er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 5-1 og personvernforordningen artikkel 15, jf. helsepersonelloven 41, se også Forskrift om pasientjournal 11. Da lydlogger fra AMK er et uredigert medium og som regel inneholder ikke pasientrelatert kommunikasjon ønsker AMK sentralene i Norge generelt å være restriktive på utlevering av selve datafilen hvor lydloggen er lagret. Som regel tilbys denne kun til politi på rettslig begjæring og tilsynsmyndighet ifb med tilsyn. Til pasienter som ønsker innsyn i lydlogg relatert til egen journal gis det i noen tilfeller en utskrift av dialog i lydloggen relatert til pasienten og anledning til veiledet lytting på lydlogg, dette for å gi veiledning i fagtermer og kommunikasjonsfraser, men også blinde pasienten for annen sensitiv informasjon i lydloggen som ikke angår pasienten. Samme praksis gjennomføres ovenfor pårørende hvor det er gitt mulighet for innsyn (for eksempel pårørende til avdød pasient eller mindreårige). Ovenfor presse gis det anledning til å utlevere utskrift av lydlogger i henhold til offentlighetsloven, men dette praktiseres strengt og lydlogger inneholder ofte svært mye sensitiv informasjon som skal begrenses pga taushetsplikt. I tilfeller hvor presse har fått fullmakt av pasient til innsyn i eller utlevering av pasientens journal gjelder i utgangspunktet samme prinsipp for utlevering av pasientinformasjon som til pasienten direkte, men dette håndteres noe mer nøkternt fra AMK. Det vil for eksempel aldri være aktuelt å utlever selve lydfilen til presse eller media, selv med fullmakt. Selve lydfilen kan unntaksvis utleveres til pasienten selv, men ikke til presse. Presse og media vil i slike tilfeller få utskrift av lydlogg på det som angår pasienten og kan anses som del av pasientens journal. Det kan også tilbys assistert lytting på lydfilen av samme sekvenser som i utskriften.

45 Konflikten som ofte oppstår i disse sakene er krav om utlevering av selve lydfilen. AMK sentralene i Norge ønsker på generelt grunnlag å være restriktive her. Begrunnelsen for dette er at man ved å utlevere utskrift av lydfilen har oppfylt kravet om å utlevere pasientinformasjon der det er grunnlag for det i henhold til lov eller forskrift. Utlevering av selve lydfilen gir ikke noen merverdi og inneholder ikke mer informasjon som ikke allerede er utlevert. Samtidig er AMK sentralene opptatt av å skjerme sine ansatte fra unødvendig eksponering i offentligheten. Utleverte lydfiler kan enkelt lastes opp i sosiale medier eller publiseres av presse media i offentlige kanaler. Dette anses av AMK sentralene som en unødvendig eksponering av de ansatte i AMK som ikke ønsket. Det foreligger erfaring fra andre saker hvor lydlogger har kommet pressen i hende og personalet i AMK følger seg uthengt fordi stemmen er gjenkjennelig på opptaket. Det har i den siste tiden versert en sak i Helse Stavanger hvor Aftenbladet har bedt om å få utlevert en lydlogg på gitte pasienter etter samtykke fra pårørende. Helse Stavanger ved Prehospital klinikk har i disse tilfellene utlevert utskrift av samtaler i lydloggene det gjelder, men nektet å utlevere selve lydfilene fordi man i denne saken ikke kan se hvilken merverdi denne lydfilen tilfører. Helse Stavanger har ikke hatt noe motiv for å skjule dialogen som har pågått i lydloggen, men mener på prinsipielt grunnlag at man har oppfylt forpliktelsen til å utlevere pasientens journal gjennom utskriften av lydlogg og at lydfilen ikke tilfører ytterligere informasjon som ikke allerede er utgitt. Snarere stiller man seg spørrende til Aftenbladets motivasjon for å få tilgang på lydfilen og hva denne er tenkt brukt til. Helse Stavanger ønsker å begrense Aftenbladets mulighet til å publisere lydfilen uredigert og dermed eksponere ansatte i AMK og ambulansen i offentligheten. Aftenbladet har klaget på avgjørelsen til Helsedirektoratet og fått medhold slik at lydloggene nå er utlevert. Bekymret for pasientens sikkerhet. Et frislipp av slike lydlogger i media og sosiale medier kan medføre at ansatte ikke skriver alt i journal for å unngå eventuelle reaksjoner fra pasient og pårørende. Det kan medføre at operatører i AMK i verste fall unnlater å stille viktige og riktige spørsmål av frykt for å bli feiltolket i media. Vi må vokte oss for ikke å komme i en situasjon der det kan gå utover pasientbehandlingen fordi ansatte er redde for å dokumentere alt grunnet redsel for reaksjoner fra pasienter og pårørende. Ambulansepersonell kan vegre seg for å ta kontakt med AMK for «konferering» med AMK operatør/sykepleier/lege eller andre spesialister på sykehuset med redsel for at dette kan bli brukt mot dem i eventuelle sak/tilsynssak. Faren med dette er at ansatte bruker private telefoner i oppdragssammenheng da disse ikke blir lydlogget. Vi må passe oss for at vi ikke kommer der at vi får mangelfull kommunikasjon mellom ambulansepersonell og AMK, da dette kan gå utover sikkerheten for pasienter og ansatte ute på oppdrag. Rekrutering til AMK vil bli utfordrende. Belastningen av og hele tiden leve i usikkerheten om det en sier på jobb kan bli publisert i media, kan gjør at noen ikke lenger velger å ha den stillingen i AMK. Under denne prosessen med utlevering av nevnte lydlogg så har ansatte kjent på et stort press og indre uro for hva som kommer til å bli gjengitt/utlevert i media. Dette er en prosess som har pågått siden vinter

46 2018 og materialet er enda ikke kommet på trykk eller publisert i skrivende stund, så det er over lang tid disse ansatte lever i usikkerhet for hva de kan bli eksponert for. Redselen for å komme opp i noe kan ta fokuset bort fra det faglige, og er det noe vi ikke vil, er det at kvaliteten på arbeidet skal bli svekket. Rettigheter og personvern Prehospital klinikk ved Helse Stavanger ønsker å sette søkelys på de ansattes rettigheter i slike saker. Ansatte i helseforetaket som ikke bekler lederstillinger kan ikke anses som offentlige personer og bør derfor ha samme rettigheter til beskyttelse mot unødig eksponering i media som øvrig befolkning. Vi stiller spørsmål ved de ansattes egen sikkerhet og personvern. Pasienter har lov og rett til innsyn i sin egen journal, men har de dermed også lov til å legge den ut på sosiale medier, gjengitt i artikkel i avis der en kan se journalutkast med fult navn på de ansatte i Helsevesenet? Lydlogg som blir avspilt i media eller annet digitalt forum der det blir klippet kun enkelte ord og setninger ut fra sammenhengen? Ved eventuell utlevering av lydlogg spesielt til media, kan 3. person (innringer) bli uthengt i media, sosiale medier og annet. Vi må ikke komme i en situasjon der publikum vegrer seg for å ta kontakt med AMK fordi de er redde for å bli gjengitt i media. Vernetjenesten i Prehospital klinikk Toyni Line Bjelland Klinikkverneombud

47 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Knut Harboe SAKEN GJELDER: Vedr. situasjon på ortopedisk avdeling ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 6 Den siste tiden, spesielt fra november i fjor fram til mars i år, har ortopedisk avdeling hatt store utfordringer med tanke på tilstrømning av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Økningen har vært over 15 %. Dette kommer i tillegg til økningen i vinter av influensapasienter som har krevd mye av sykehuset generelt. Dette har medført et etterslep på flere måneder med planlagt aktivitet, både med tanke på poliklinisk utredning og operasjoner. Ved inngangen sommeren 2018 (per ) var antall fristbrudd ved ortopedisk avdeling 40. På samme tidspunkt i fjor, , var det 9 fristbrudd. Helfo varsles rutinemessig om fristbrudd slik at pasienter det gjelder får tilbud om behandling et annet sted. En stor andel av pasientene dette gjelder velger å takke nei til behandling andre steder og foretrekker å stå på venteliste til SUS i stedet. Oppfølging Følgende tiltak er iverksatt: 1. Samarbeid med Flekkefjord sykehus om hofteproteseoperasjoner. En operatør (lege) fra SUS drar til Flekkefjord for å operere «våre» pasienter hos dem. Flekkefjord har ledig operasjonsstuer, men manglet operatør. Det viser seg at flere pasienter velger denne løsningen framfor å ta imot tilbud fra Helfo. 2. Ekstra ressurser i helgene for å ta unna på øyeblikkelig hjelp slik at dette ikke forstyrrer planlagt kirurgi uken etterpå. 3. Utsettelse av øyeblikkelig hjelp operasjoner når det er grunnlag for det (slik at de blir halv-øyeblikkelige). Dette kan være brudd i underarmen som får en midlertidig gips, og kommer til operasjon etter noen dager. Planlagte inngrep er mer effektive. 4. Langtidsplanlegging av ressurser på poliklinikken. Leger varsler fravær (kurs osv) minst 6-8 uker før, slik at vi kan unngå for mange ombestillinger for pasientene våre. Kommentar til sak i SA Når det gjelder sak hadde ikke SUS v/ avdelingssjef på ortopedisk fått forelagt den konkrete pasientcasen som saken omhandler og hans uttalelser var knyttet til et spørsmål fra 1

48 journalisten om situasjonen på ortopedisk generelt. Premissene for intervjuet var ikke klare, og det beklaget SA i etterkant: Kort om omstendighetene knyttet til den konkrete saken som SA omtaler: Det er satt opp ekstra poliklinikk i sommer som ikke er en del av ordinær vaktplan/sommerturnus. En misforståelse gjorde at legen ikke kom og det var heller ikke personal i skranken slik at dette ble fanget opp først sent ettermiddag/kveld. Da ble vedkommende lege oppringt av vakt og sikring. På det tidspunktet var flere av pasientene allerede gått hjem. Alle pasientene ble oppringt med en beklagelse og fikk ny tid dagen etter. 2

49 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Anne Hjelle SAKEN GJELDER: EU-prosjekter ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 7 Det har vært en økt innsats for å være med i EU-prosjekter tilknyttet Horizon2020. Forskningsstrategien for har som målsetning at sykehuset skal øke sin deltakelse i internasjonale nettverk gjennom økt deltakelse i EUs rammeprogram og andre internasjonale satsinger. Så langt i 2018 har forskere ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) bidratt til seks EU-søknader, og det kommer to til som skal leveres i løpet av september og oktober. SUS har i år kvalifisert seg til deltakelse i to nye EU-prosjekter, og er nå partner i 3 prosjekter: ANYWHERE (medisinsk beredskap ved ekstremvær), TALK (klinisk debrifing i team) og NECESSITY (klinisk studie for pasienter med Sjøgrens Syndrom). I tillegg er det to av de andre av årets søknader som har passert trinn 1 og kvalifisert seg til trinn 2. Det vil si at SUS har mulighet til å bli deltakere i enda flere EU-prosjekter før året er omme, samt at målet i forskningsstrategien om aktiv deltakelse i minst 3 EU-prosjekter til enhver tid allerede er nådd 1

50 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Svein Skeie SAKEN GJELDER: Oppfølging av sak 45/18 Regional internrevisjon ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 8 Ved behandling av sak 45/18 i møtet ba Styret om følgende til oppfølging: Internasjonale samarbeidsprosjekt: Rutiner for utplassering av personell samt risikovurdering, jf. Punkt 3 og 4 i styreprotokoll fra Helse Vest RFH sak 60/18 : 1. Styret slutta seg til tilrådingane i rapporten og ba om å bli orientert om det vidare arbeidet med oppfølging av dei tiltak som føretaka set i verk. 2. Dei økonomiske rammene for det internasjonale arbeidet må ikkje aukast i åra framover. 3. Styret i Helse Vest vil be Helse Bergen og Helse Stavanger om at rutinene for utplassering av personell knytta til internasjonalt arbeid blir gjennomgått, for å sikre at personellet er ivaretatt sikkerheitsmessig og med nødvendige arbeids- og forsikringsordningar. Ansvaret knytta til pasientsikkerhet og til byggeprosjekt må og avklarast. Styret i Helse Vest vil og be Helse Bergen gjera ein vurdering av risikoen ved å delta i prosjekt i så mange utviklingsland. Styret vil be om tilbakemelding innan Det må gjennomførast ROS analyse for alle nye og eksisterande prosjekt, med tilhøyrande beredskapsplan for det enkelte prosjekt. Helse Stavanger HF sitt tilsvar til Helse Vest HF vil være som følger: Punkt 3: Rutiner knyttet til utplassering av personell er gjennomgått. Det er utarbeidet sjekkliste som inkluderer risikovurdering og HMS forhold. I hovedsak drives gjensidig utviklingsarbeid mot internasjonale partnere, særlig i lavressursland og en har ikke engasjement i regi av Helse Stavanger HF knyttet til direkte pasientbehandling og byggeprosjekter. Det reduserer risikoen knyttet til dette arbeidet betydelig. Punkt 4: ROS analyse er innbakt i sjekklisten og en del av rutinen i forbindelse med internasjonale prosjekter, inkludert en plan for å håndtere risiko som avdekkes. ROS-analyse for eksisterende prosjekter planlegges gjennomført. Vedlegg: EQS HMS global helse 1

51 1. Hensikt Beskrive rutine for utplassering av personell knytta til internasjonalt arbeid i SUS Global Helse regi for å sikre at personellet er ivaretatt sikkerhetsmessig og med nødvendige arbeids- og forsikringsordninger. 2. Omfang Prosedyren omfatter personell som engasjeres i aktiviteter knyttet til SUS sitt global helse engasjement. Prosedyren omfatter ikke personell som engasjerer seg i andre institusjoners globale helse aktiviteter eller aktiviteter på eget initiativ utenfor rollen som ansatt ved SUS. 3. Definisjoner SUS sitt globale helse engasjement er definert i en egen strategi. 4. Ansvar Ansvaret for gjennomføringen av prosedyren ligger til Forskningsavdelingen. 5. Beskrivelse Utplassering av personell vil bli gjennomført etter kriteriene i tabell 1 (se vedlegg). Det gjelder både kriterier for valgte land og prosjekt, og kriterier for valgte personell. Sikkerhetsvurderingen følger de gjeldende retningslinjene slik beskrevet i Utenriksdepartementet til enhver tid. Sjekklisten i tabell 2 (se vedlegg) vil gjennomgås for å sikre at alle forhold er vurdert og aktiviteter gjennomført før, under og etter oppholdet. Beredskap ved uønsket hendelse under prosjektopphold i utlandet: Det stilles krav til den enkelte medarbeider å registrere seg for opphold i prosjektlandet (se sjekkliste) Medarbeideren skal også etablere reiseforsikring for oppholdet gjennom gjeldende SUS avtaler og øvrig SUS reisereglement. Reiseforsikringen skal inneholde følgende vilkår: Tap av eiendeler / utstyr: Helse:

52 Uføre: Liv: SUS dekker eventuelle merutgifter dette påfører den ansatte. Ved uønsket hendelse skal medarbeideren kontakte Norske myndigheter for det gjeldende land og koordinerende instans for forsikringsselskapet og forholde seg til de råd som blir gitt. Prosjektlederen ved SUS skal så raskt det lar seg gjøre orienteres av medarbeideren om den uønskede hendelsen. Prosjektlederen har ansvar for umiddelbart å formidle dette videre til Forskningsavdelingen for videre informasjon til Personaldirektør og Administrerende Direktør der dette er hensiktsmessig eller nødvendig. Prosjektlederen dokumenterer den uønskede hendelsen i samarbeid med medarbeideren i en rapport som presenteres for Forskningsdirektøren. 6. Avvik Avvik fra prosedyren skal meldes Forskningsdirektøren. Forskningsdirektøren har myndighet til å gi dispensasjon fra prosedyren 7. Kilder/Referanser SUS Global Helse Strategi Mars Vedlegg Tabell 1: (Sett inn link til Word docx «Tabell til bruk ved valg av samarbeidsland og institusjon Global Helse SUS») Utvelgelse av partner institusjon og individer etter følgende kriterier: Kommentar Global Helse Enhet Land Må velge trygge land og bør fokusere på land «vi kjenner» med klare behov Basert på kartlegging av intern kompetanse/erfaring ved SUS Institusjon Bør vurdere institusjoner som SUS (eller nasjonale samarbeidspartnere) allerede kjenner noe til og som har mulighet for lokal kapasitets bygging Igjen basert på kartlegging av intern kompetanse/erfaring ved SUS Tema Må imøtekomme lokale og globale behov. Må ha potensiale for å oppnå målsettinger og for å kunne bidra til endring / bedring rettet mot

53 Individ konkrete utfordringer hos partner institusjoner og SUS. Må evne å forstå (og tilpasse seg) lokale behov og kultur, trekke synergi effekter med seg «hjem» til SUS Tabell 2: (Sett inn link til Word docx «Sjekkliste for prosjektgjennomføring Global Helse SUS») Sjekkliste for prosjektgjennomføring: Gjennomgås før prosjektstart av prosjektleder Elementer Ansvar Status Land med etablert samarbeid med SUS Institusjon med etablert samarbeid med SUS Prosjekt forankret i SUS Prosjekt forankret i samarbeidende institusjon Behovsvurdering ift tema, gjennomført? Samarbeidspartner i Norge? Framdriftsplan etablert Målsetning etablert Rapporteringsplan etablert Gevinster tydelige i begge land? Global helse sekretariat (GHS) GHS GHS GHS GHS/Arbeidstaker Arbeidstaker/GHS Arbeidstaker/GHS Arbeidstaker/GHS Arbeidstaker/GHS Arbeidstaker/GHS UD reiseråd Arbeidstaker EQS FHI reiseråd Arbeidstaker EQS Forsikringsordning Arbeidstaker/giver Ansatt status under opphold Arbeidstaker/giver Følge opp HMS, økonomi, risikovurdering, beredskap, brief, debrief Kulturkompetanse sikret Arbeidstaker/GHS Etiske vurderinger Arbeidstaker/GHS Risikovurdering prosjekt Prosjektleder/GHS Finansiering etablert GHS/Arb giver/ghs Risikovurdering GHS Utenriksdepartementets reiseråd, lokale kontakter

54 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO: FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Anne Jorunn Ørke SAKEN GJELDER: Tilleggdokument til oppdragsdokument 2018 ARKIVSAK: 18/2 STYREMØTE: Administrerende direktørs orientering til styret nr. 5/2018 pkt. 9 Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et tilleggsdokument til oppdragsdokumentet for 2018 som ble fremlagt for styret i styremøte av 23. mars d.å (sak 22-18). Tilleggsdokumentet følger vedlagt i tillegg til brev fra Helse Vest av 25. juli d.å. som uthever særskilt flere punkt i tilleggsdokumentet. Det forutsettes både fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Vest at det blir satt i gang de nødvendige oppfølgingsvedtak. De nevnte punkter skal det rapporteres på i Årlig melding for inneværende år. Vedlegg 1) Tilleggsdokument til oppdragsdokument 2018 fra Helse- og omsorgsdepartementet 2) Brev fra Helse Vest av 25.juli

55 Statsråden Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Deres ref Vår ref 17/ Dato 29. juni 2018 Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 85 S ( ) Det vises til oppdragsdokument 2018 til de regionale helseforetakene av 16. januar Som følge av blant annet Stortingets behandling 15. juni 2018 av Prop. 85 S ( ), jf. Innst. 400 S ( ), sender departementet ut et tilleggsdokument til oppdragsdokumentet Det vises også til utbetalingsbrev for juli og august. 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Andre oppgaver 2018: Pakkeforløp hjerneslag (akuttfasen) ble lagt fram i desember 2017, og blir implementert fra De regionale helseforetakene må sikre at pakkeforløpene blir registrert i hht Helsedirektoratets informasjonsbrev. Helseforetakene bør følge med på de registrerte dataene gjennom norsk hjerneslagregisters digitale løsning1. Det vises til rapport om uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse, forbruk og effektivitet av 23. mai De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Nord RHF, arrangere et seminar 11. oktober 2018, hvor temaet er uønsket variasjon og forbedringsarbeid. Departementet og Helsedirektoratet skal delta. I seminaret skal blant annet de regionale helseforetakene legge frem konkrete eksempler på gode forbedringsprosjekter i helseforetak og analyser av hva som gjorde dem vellykkede. Videre skal det vurderes om det er noen fellestrekk ved de gode forbedringsprosjektene på tvers av helseforetak. Det skal videre drøftes hvordan styrer og sykehusledere bør arbeide for å understøtte forbedringsarbeid. 1 TA2YTM5IiwidCI6ImU3ZTYxZDk0LTg1ZDctNDFhYS1hZWFhLTAzNmJiZjJkYjZlZSIsImMiOjh9 Postadresse: Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon* Org no.:

56 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andre oppgaver 2018: De regionale helseforetakene skal implementere pakkeforløpene for psykisk helse og rus. Det vises til Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus Forberedende aktiviteter gjøres høsten 2018 slik at det fra 1. januar 2019 er mulig å motta henvisninger til, og behandle pasienter i pakkeforløp for psykisk helse og rus. Dette inkluderer blant annet: o Sørge for at praksis i spesialisthelsetjenesten blir endret i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene. o Etablere forløpskoordinatorer i spesialisthelsetjenesten. o Sørge for innføring av nødvendig funksjonalitet i EPJ-systemene for mottak av henvisninger til pakkeforløp, registrering av koder og arbeidsflyt for håndtering av pakkeforløpene. o Sørge for at rapportering av forløpsinformasjon til Norsk pasientregister (NPR) gjøres etter gjeldende krav. De regionale helseforetakene skal forberede innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2019, jf. oppdragsdokument Det vises til Stortingets behandling 14. juni 2018 av Prop. 88 S ( ) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S ( ). Det vil bli overført midler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kommunene i budsjett Betalingsplikten skal følge oppholdskommune, også for somatiske pasienter, fra Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Andre oppgaver 2018: I oppdragsdokument 2018 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å samarbeide med Helsedirektoratet og pasientsikkerhetsprogrammet om å fremme forslag til plan innen 1. juni 2018 for hvordan arbeidet med en samordnet innsats på pasientsikkerhetsområdet bør innrettes fra De regionale helseforetakene skal videreføre planarbeidet i tråd med vedtak i styringsgruppen for pasientsikkerhetsprogrammet 7. juni I oppdragsdokument 2017 ble det stilt krav om at helseforetakene skulle dokumentere hendelser der anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor ikke ble fulgt opp, i sine avvikssystemer. Alle helseforetakene har i Årlig melding 2017 rapportert at de dokumenterer avvik fra anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor og bruker resultatene i eget forbedringsarbeid. Avvikene blir dokumentert ulikt, for eksempel i ulike systemer og perioder. De regionale helseforetakene skal rapportere andel fødsler der anbefalingen ikke er fulgt opp. Departementet foreslår at det gjøres en felles rapportering på dette for alle regioner med tall for 3. tertial I statsbudsjettet 2017 ble det bevilget 13,7 mill. kroner til å forbedre behandlingstilbudet til barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Midlene er videreført. Departementet mottok i april 2018 rapporten Nasjonal behandlingslinje for 2 Side 2

57 rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig hjerneskade. De regionale helseforetakene skal etablere et sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp for barn og ungdom med ervervete hjerneskader. Forløpet skal omfatte tidligrehabilitering i sykehus og samarbeid med hjemkommune om videre rehabilitering, inkludert pedagogisk tilbud. De regionale helseforetakene skal vurdere forslaget om bruk av Sunnaas sykehus for enkelte pasientgrupper, samt vurdere tiltak for kompetansespredning og organisering av den mest spesialiserte delen av behandlingstilbudet. Lov om endringer i behandlingsbiobankloven (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen) iverksettes fra 1. juli Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at det gis informasjon til de enkelte foreldre og barn i Nyfødtscreeningen slik det kreves i behandlingsbiobankloven 9a og overgangsbestemmelsen i punkt II i loven. Helse Sør-Øst RHF skal, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, etablere teknisk løsning for varsling og gjennomføre varsling, samt etablere nødvendige ordninger for tilbaketrekning av samtykke og mulighet for å kunne kreve destruksjon av enkeltprøver. Dette skal være på plass 1. juli Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene. Det bes om en skriftlig statusrapport for arbeidet inkludert en prioritert fremdriftsplan innen 1. oktober De regionale helseforetakene skal utforme en samarbeidsavtale og prosedyrer for felles forhandlinger om pris på utvalgte legemidler mellom Sykehusinnkjøp HF og Amgros i Danmark. Det bilaterale samarbeidet er i tråd med mandatet for nordisk samarbeid på legemiddelområdet, som ble vedtatt av Nordisk Ministerråd i Det vises til oppdrag om SAFEST gitt i oppdragsdokument De regionale helseforetakene skal, i samarbeid med Statens legemiddelverk og Direktoratet for e- helse, så raskt som mulig realisere de fire prioriterte kravområdene knyttet til prosjektet SAFEST, i tråd med tidligere utredning og rapportering forelagt departementet. De regionale helseforetakene skal finansiere realisering og drift av de fire prioriterte kravområdene innenfor eksisterende budsjettrammer. Departementet viser til at Direktoratet for e-helse parallelt har fått i oppdrag å gjøre en overordnet vurdering av øvrige mulige tiltak for realisering av enhetlig og strukturert legemiddelinformasjon i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Det bes om at de regionale helseforetakene samarbeider med Direktoratet for e-helse og ser oppdragene i sammenheng. De regionale helseforetakene skal levere en framdriftsplan til departementet så snart denne foreligger. Status på framdrift skal rapporteres innen medio november Det vises til flere oppdrag til redegjørelse av 21. juni om overgang til faglig likeverdige, men rimeligere legemidler og tilgrensende oppdrag. Det legges til grunn at de regionale helseforetakene fortsatt følger opp anbefalinger og tiltakene i rapporten, og redegjør for denne oppfølgingen innen medio november De regionale helseforetakene skal sikre etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. Det skal legges til rette for pasientforløp som integrerer forskning og klinikk, i tråd med anbefaling i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Side 3

58 De regionale helseforetakene skal utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye Metoder i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå. Det bør vurderes om ekspertpanelet kan ha en rolle i dette arbeidet. Det tas sikte på å overføre flere legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene i Som varslet i Prop. 85 S ( ) legges det opp til å overføre finansieringsansvaret for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og legemidler som brukes av små pasientgrupper. I tillegg vil det være fortsatt opprydding i terapiområder som blant annet multippel sklerose. Helsedirektoratet har sendt på høring forslag til hvilke legemidler som skal omfattes av overføringen, med frist 27. juni De regionale helseforetakene skal forberede overføringen. Konkretisering av overføringen vil fremgå av Prop. 1 S ( ). ParkinsonNett er etablert som prosjekt i Stavanger og Oslo. Prosjektperioden er utvidet til 31. desember 2019 for å sikre en kvantitativ kartlegging og evaluering av resultatene i prosjektet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forankre resultater og erfaringer i alle regioner, og koordinere opprettelsen av en prosjektorganisasjon som skal gjennomføre en eventuell nasjonal implementering i De regionale helseforetakene skal bidra i arbeidet som Helsedirektoratet leder. Helse Nord skal utrede en alternativ løsning for møtekjøring med ambulanse som innebærer sjåfør- og mannskapsbytte. Dette for at pasienten kan bli liggende i ro i samme bil under hele transporten. 4. Oppfølging og rapportering Det skal rapporteres på pkt. 1, 2 og 3 i Årlig melding Med hilsen Bent Høie Kopi Riksrevisjonen Side 4

59 Vedlegg 1 Tildeling av midler Kap. 732, post 70 Særskilte tilskudd Eikholt ressussenter for døvblinde Stortinget har bevilget et engangstilskudd på 10 mill. kroner til Eikholt ressurssenter, jf. Innst. 400 S ( ). Helse Nord RHF skal utbetale midlene til Eikholt. Kap. 732, postene Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF Stortinget har bevilget 20 mill. kroner til kjøp av plasser innen rusomsorg i Helse Sør-Øst, jf. Innst. 400 S ( ). Det vises til foretaksmøtet 13. juni. Postene Reduserte pensjonskostnader I Prop. 1 S ( ) ble det lagt til grunn en pensjonskostnad på 12,9 mrd. kroner for Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene gir et nytt anslag for pensjonskostnaden i 2018 på 11,8 mrd. kroner, som er 1,1 mrd. kroner lavere enn tidligere forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden og en bedre avkastning på pensjonsmidlene i 2017 enn tidligere anslått. Det vises for øvrig til foretaksmøtet 13. juni og sak om endring av driftskredittrammen. På denne bakgrunn reduseres basisbevilgningene med 1,1 mrd. kroner: Kap 732, post 72 reduseres med 592,1 mill. kroner Kap 732, post 73 reduseres med 208,7 mill. kroner Kap 732, post 74 reduseres med 157,9 mill. kroner Kap 732, post 75 reduseres med 141,3 mill. kroner Postene Delvis reversering av overføring legemidler Finansieringsansvaret for flere legemidler ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2018, jf. Prop. 1 S ( ) og Innst. 11 S ( ). En gruppe av legemidler som ble overført var legemidler til behandling av alvorlig astma, der ett av legemidlene (Xolair) i hovedsak benyttes utenfor spesialisthelsetjenesten. Dette legemidlet oppfyller derfor ikke kravene for overføring til spesialisthelsetjenesten og finansieringsansvaret tilbakeføres til folketrygden. På denne bakgrunn reduseres basisbevilgningene med 141 mill. kroner. Videre reduseres kap. 732, post 80 Kompensasjon for merverdiavgift med 28,2 mill. kroner. Dette innebærer følgende endringer: Kap 732, post 72 reduseres med 60,7 mill. kroner Kap 732, post 73 reduseres med 21,4 mill. kroner Kap 732, post 74 reduseres med 16,2 mill. kroner Kap 732, post 75 reduseres med 14,5 mill. kroner Kap. 783 Personell, post 21 Spesielle driftsutgifter Departementet viser til foretaksmøtet 13. juni 2018 hvor det ble lagt til grunn at de regionale helseforetakene skal medvirke i gjennomføringen av kvalifiseringsprogram for ELTEutdannede. Helsedirektoratet er i 2018 tildelt 12,8 mill. kroner til å etablere og starte opp Side 5

60 kvalifiseringsprogrammet, og det tas sikte på oppstart høsten Disse midlene skal blant annet dekke lønnsutgifter i spesialisthelsetjenesten til ELTE-utdannede og veiledere. Side 6

61

62

63

64

65 TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. JUNI OG JULI 2018 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Arbeidstilsynet Helse Stavanger Postalt tilsyn - portørseksjonen Arbeidstilsynet har i brev datert bedt om følgende: Det skal redegjøres for pågående eller planlagte risikoreduserende tiltak for; *Portørenes arbeidsbelastning *Sikring av rømningsveier Frist for å svare: DSB Statens legemiddelverk 1

66 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO KLIF Helsetilsynet Helse Stavanger Tilsyn med håndtering av celler og vev samt aktiviteter knyttet til organdonasjon Helse Stavanger HF har mottatt rapport etter tilsynet. Det ble avdekket 2 avvik, og gitt 2 merknader. Avvik 1) blir beskrevet slik; Helse Stavanger HF har anskaffet og benyttet kommersielle produkter som inneholder Humant beinvev, men har mangelfull kontroll med at produktene oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet i henhold til norsk regelverk. Helseforetaket har heller ikke inngått skriftlig avtale med aktuelle leverandører av Produkter fremstilt fra bein- og øyevev. Avvik 2 blir beskrevet slik; Helse Stavanger HF deltar i eksterne kvalitetsprogrammer som inkluderer de obligatoriske smittetestene for donorer av celler og vev, men kan ikke dokumentere hvilke vurderinger som er utført ved avvikende kontrollresultater. Helseforetakets manglende oppfølging av kvalitetskontroller kan føre til at resultatene ved smittetesting av donorer har redusert pålitelighet. 2

67 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Mattilsynet Rogaland brann og redning IKS 3

68 TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. AUGUST 2018 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Arbeidstilsynet Helse Stavanger Postalt tilsyn - portørseksjonen Arbeidstilsynet har i brev datert bedt om følgende: Det skal redegjøres for pågående eller planlagte risikoreduserende tiltak for; *Portørenes arbeidsbelastning *Sikring av rømningsveier Frist for å svare: DSB Statens legemiddelverk 1

69 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO KLIF Helsetilsynet Helse Stavanger Tilsyn med håndtering av celler og vev samt aktiviteter knyttet til organdonasjon Helse Stavanger HF har mottatt rapport etter tilsynet. Det ble avdekket 2 avvik, og gitt 2 merknader. Avvik 1) blir beskrevet slik; Helse Stavanger HF har anskaffet og benyttet kommersielle produkter som inneholder Humant beinvev, men har mangelfull kontroll med at produktene oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet i henhold til norsk regelverk. Helseforetaket har heller ikke inngått skriftlig avtale med aktuelle leverandører av Produkter fremstilt fra bein- og øyevev. Avvik 2 blir beskrevet slik; Helse Stavanger HF deltar i eksterne kvalitetsprogrammer som inkluderer de obligatoriske smittetestene for donorer av celler og vev, men kan ikke dokumentere hvilke vurderinger som er utført ved avvikende kontrollresultater. Helseforetakets manglende oppfølging av kvalitetskontroller kan føre til at resultatene ved smittetesting av donorer har redusert pålitelighet. 2

70 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Mattilsynet Rogaland brann og redning IKS 3

71 Går til: Foretak: Dato: Fra: Saksbehandler: Saken gjelder: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Administrerende direktør Anne Jorunn Ørke/Karin I. Eide Oversikt over aktuelle høringer per Vedlegg til: Administrerende direktørs orientering til styret 05/2018 Innledning Saken inneholder en oversikt over mottatte aktuelle høringer fra statlige organ, Helse Vest RHF og andre lokale og regionale offentlige myndigheter. Listen er ikke uttømmende og det vil kunne være høringer som ikke anses som vesentlige i denne oversikten. Det vil heller ikke være aktuelt for foretaket å svare på alle høringene, men i tilfeller hvor dette er gjort, vil dette fremkomme i statusfeltet. Tekst med rød skrift er ny informasjon. Dato for brev Saken gjelder: Høringer fra statlige departement og direktorat Høring Spesialistutdanning Høring Forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutanninger Høring Forslag til ny forskrift om pasientjournal Status Besvart av Reg.ut via Helse Vest Ikke besvart Besvart Høring NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern Vil bli besvart av Helse Vest Høring - Forslag til endringer i sprøyteromsordningen Ikke besvart Høring - juridisk oppfølging av forslag i prioriteringsmeldingen og presiseringer av regelverket Besvart om helsehjelp i utlandet Høring av forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene Besvart Høring - læringsmål for de kliniske fagene i del Besvart Høring rapport fra arbeidsgruppe om forslag til rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte Uttalelse vil ikke bli gitt Høring Forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS) Besvart

72 Høring av forslag til endringer i egenandelsregisterforskriften Høring - forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen Ikke besvart Høring - Forslag til endringer i helsepersonelloven 36 og dødsårsaksregisterforskriften mv Høring - Rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid Høring av forslag til forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under Helse- og omsorgsdepartementet Høring - Hva bør skje med BHT? Uttalelse vil ikke bli gitt Høring forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning og gradsbetegnelser Høring veileder i vurdering av leger i spesialisering Ikke besvart Høring Utviklingsplan Haraldsplass Diakonale Sykehus Høring: Faglige råd for klinisk rettsmedisinske og medisinske undersøkelser i Statens Barnehus Høring - Avvikling av meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven Ikke besvart Uttalelse vil ikke bli gitt Besvart Høring av revidert nasjonal standard for redningsmenn i luftambulansetjenesten Ikke besvart Høringssak - endringer i offentleglova mm Ikke besvart Høring - Endringer i smittevernloven Høring endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven Høringer fra Helse Vest RHF Høring - Forslag til endringer/justeringer i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp Besvart

73 Høring - regional plan for psykisk helsevern i Helse Vest Høring - Alternative modeller for regulering av pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten Høring - Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og utkast til mandat for og sammensetning av kriseutvalg for beredskap mot Høring - Standard for sikring av epost, kommunikasjon med nettsteder og navneoppslag Besvart Besvares Besvares Høringer fra andre Høring av Interkommunal kommunedelplan for Forus - IKDP Forus - til offentlige og frivillige aktører/berørte grunneiere

74 Orientering om relevante lover, forskrifter og myndighetskrav i perioden. Lov Fastsatt Hva loven/endringen gjelder Lov om behandling av personopplysninger Gjennom den nye personopplysningsloven blir EU sin personvernforordning til norsk lov. Formål er å sørge for et godt vern om behandling av personopplysninger. Personvernforordningen inneholder grunnleggende personvernprinsipper, og vilkår for å behandle personopplysninger. Den inneholder også vilkår for overføring av personopplysninger over landegrensene, og regler om tilsyn og sanksjoner. Reglene gjelder både i det private og i det offentlige. Loven tok til å gjelde fra Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftendringer i perioden Forskrift Fastsatt Hva forskriften /endringen gjelder Forskrift om arbeidsgivers innsyn i e- postkasse og annet elektronisk lagret materiale Forskriften regulerer arbeidsgivers rett til innsyn i opplysninger lagret i e-postkasse, og områder i virksomhetens datanettverk eller annet elektronisk utstyr, som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeid. Forskrift om kameraovervåking i virksomhet Forskriften trådte i kraft den Forskriften regulerer bl. a vilkår for kameraovervåking i virksomhet, utlevering av opptak, samt sletting av opptak. Forskriften trådte i kraft den Oversikt over nye myndighetskrav i perioden Myndighetskrav Fastsatt Hva saken gjelder Ingen nye aktuelle krav i perioden.

75 Direktørens kontor - Direktørens kontor Møtereferat Deltakere: Jan Torgersen, Olaug Haaland, Vibecke A. Bjørgengen Kaarstad, Gyngi Soyer, Marianne Hansen, Hege Skjelbred-Knudsen, Oddrun Strand Rangnes, Sissel Hauge, Karin Eide Forfall: Aud Torhild Fjellså, Randi Carlsen Kopimottakere: Eldar Søreide Møteleder: Jan S. Torgersen Møtedato: Klokkeslett: Møtenr: 04/18 Møtested: Direktørens møterom Arkivref: 2018/ /2018 Møtereferat Brukerutvalget Saksnr Emne 24/18 Godkjenning og innkalling av referat fra Møtereferat og innkalling godkjent. 25/18 Orientering om virksomheten ved kjøkkenet på SUS v/miriam Jensen Presentasjonen vedlegges referatet. 26/18 Presentasjon av «Vel Møtt» v/siv Hege Wik og Anne Berit Naley Presentasjonen vedlegges referatet. Innsjekkingsautomatene har ikke talefunksjon, veiledning er på engelsk og norsk. Automatene kan senkes ned og er tilrettelagt for rullestolbrukere. Man kan betale med bankkort i automaten eller med kontanter i resepsjonen. Manuell innsjekk er også mulig. 28/18 Orientering ved Eldar Søreide og Sissel Hauge Virksomhetsplan for Brukermedvirkning, status og oppfølging v/eldar. Eldar følger opp planen. Trygg utskriving v/sissel Kvalitet og pasientsikkerhet samt seksjon for samhandling eier dette Side 1 av 2

76 prosjektet. Deltagere er tverrfaglige team fra aktuelle sengeposter. Utviklingsplanen SUS 2018, status og arbeid videre med planen v/sissel Det er tilført noe under brukerstøtte og samhandling, endelig styrebehandling 19. juni og leveres til Helse Vest 30. juni. 29/18 Orientering fra Brukerutvalgets medlemmer om status for deltagelse i prosjekter tas opp på temamøte til høsten. 30/18 Eventuelt Temadag for Brukerutvalgets medlemmer til høsten Jan lager en agenda for møtet. Jan har vært i Bergen på lederforum for Brukerutvalget. Uttalelser fra Brukerutvalgene i Helse Vest skal samordnes. Hensikten med å uforme et felles strategidokument for lederforumet er å styrke samarbeid og relasjoner mellom ledere i brukerutvalgene i Helseforetakene. Jan vil ha tilbakemelding om saker som skal tas opp i Bergen i august. Deltagelser i forskningsprosjekter tas på neste møte i september, samt aktivitetsplan og forslag til besøk. Hege sjekker med kreftforeningen ang. betaling for pasienter som blir overført fra SUS til sykehjem. Karin I. Eide referent Side 2 av 2

77 Direktørens kontor Møtereferat Deltakere: Ketil Helgevold, Egil Olsen, Aud H. Riise, Lars Conrad Moe, Wenche Undheim, Maiken H. Jonassen, Gunn, Inger Cathrine, Henning Garsjø (deltar på Skype) Alexander Seldal (fra kl.10.30) Forfall: Kopimottakere: Møteleder: Wenche Undheim Møtedato: Klokkeslett: Møtenr: 4/2018 Møtested: Direktørens møterom Arkivref: 2018/ /2018 Møtereferat - FAMU Saksnr Emne 33/18 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. 34/18 Godkjenning av referat fra møtet i FAMU Ketil Helgevold bemerket at han ikke har fått noen henvendelser vedrørende ekstra portørtjeneste i akuttmottak (ref. sak 30/18 Årsplan FAMU 2018) Vedtak: FAMU godkjenner referat fra møtet i FAMU /18 Årsplan FAMU 2018 Vedtak: Årsplan for FAMU 2018 godkjennes. 36/18 Orientering om saker til styremøtet Saksunderlag til styremøtet var utsendt til FAMU i forkant av møtet. FAMU hadde ikke behov for ytterligere orientering om saker til styremøtet. Angående styresak 50/18 Halvårlig rapportering på utvalgte mål i styringsdokument 2018, sak Bemanning og kompetanse, mål:utvikle Side 1 av 4

78 strategiske kompetanseplaner og tiltak for å utdanne, rekruttere og videreutvikle tilstrekkelig antall medarbeidere for alle yrkesgrupper/fagområde, ønsker Aud H. Riise at Anne Marie Joa inviteres til å informere om dette. Vedtak: FAMU tar saken til orientering. Maiken H. Jonassen og Aud H. Riise blir enig om i hvilket fora det er naturlig å invitere Anne Marie Joa til for informasjon angående strategiske kompetanseplaner og tiltak for utdanning, rekruttering og videreutvikling. 37/18 Nytt fra HMS-avdelingen/Bedriftshelsetjenesten Sykefravær: Kjersti Heie orienterte i saken. Ref. saksunderlag som er saksfremlegg til møtet i ledergruppen Det var i saken vedlagt en liste over de avdelingene med høyt sykefravær. BHT fikk i mandat av ledergruppen å kontakte aktuelle ledere for bistand i kartlegging av sykefravær i de avdelingene som har et høyt sykefravær. Det minnes i møtet om at man kan få refusjon i arbeidsgiverperioden dersom sykdom er arbeidsrelatert, i tillegg er det mulig å søke om tilretteleggingstilskudd. BHT kan være behjelpelige ved utfylling av søknader. Det finnes gode verktøy i Gat for å kartlegge sykefravær, men det er nødvendig med god opplæring i dette før det kan tas i bruk. BHT kommer til å bruke dette i kartleggingssamtaler med ledere og vise dette frem. Verktøy i Gat kan brukes helt ned på individ nivå, og man kan f.eks. se på om det er spesielle vakter eller perioder hvor sykefraværet er høyt. Både Henning Garsjø og Lars Conrad Moe har hatt god hjelp fra BHT i kartlegging av sykefravær, og Lars Conrad Moe melder at trenden nå er at sykefraværet går nedover. Viktigheten av at nivå 3 ledere støtter nivå 4 ledere i dette arbeidet påpekes. Vedtak: FAMU tar saken til orientering. 38/18 Ansattskader og HMS avvik pr. mai Kjersti Heie orienterte i saken. Ref. saksunderlag. Det er meldt en del ansattskader, flere har vært fall på glatta, i tillegg flere alvorlige hendelser med vold og trusler. Det ble stilt spørsmål om sykepleierstudenter som blir utsatt for vold blir rapportert på samme vis. Kjersti Heie bekrefter at studenter og lærlinger regnes som ansatte i foretaket og skal følges opp på lik linje som ansatte. Det ble i møtet stilt spørsmål om rutinene for behandling av ansatte som har blitt utsatt for vold/trusler, og da spesielt med tanke på psykiatri og hva som forventes av tilbud i akuttmottaket. Side 2 av 4

79 Lars Conrad informerer om at man har rutiner for dette og at det er nærmeste leders ansvar å følge dette opp. Det bør være en gjensidig forståelse for rutiner i somatikken og psykiatrien, at disse er kjent og evt. at disse kan informeres om for ansattpasient. Kjersti Heie kjenner ikke til at det har kommet noen klager fra ansatte på manglende behandling, men det har kommet klage på at ansatte som har blitt utsatt for vold har blitt bedt om å betale. Her er det gjort avtale med akuttmottak at akuttmottakets ansatte må gjøres kjent med at ansatte som har blitt utsatt for vold ikke skal betale. Det etterlyses en enklere måte å melde synergisak på da noen saker må meldes dobbelt. Kjersti Heie vil ta dette videre regionalt. 39/18 Sikkerhetsrådgivers årsrapport 2017 Birte Helland orienterte i saken. Ref. sikkerhetsrådgivers årsrapport Vedtak: FAMU tar sikkerhetsrådgivers årsrapport 2017 til orientering. 40/18 Ny plakat/sorteringsveileder Yngve Mathisen presenterte ny plakat/sorteringsveileder, ref. saksunderlag. Det ble bemerket i møtet at sorteringsmulighetene ikke er i tråd med plakaten i alle avdelinger. Dette blir et spørsmål om plass, og man får nok ikke kildesortert over alt, behov og mengde må vurderes i den enkelte avdeling. Vedtak: FAMU tar saken til orientering og godkjenner utplassering av sorteringsveilederen. 41/18 Utviklingsplan for Helse Stavanger (ref. styresak) Vedtak: FAMU tar utkast til Utviklingsplan for Helse Stavanger til orientering. 42/18 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2018 (ref. styresak) Vedtak: FAMU tar risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2018 til orientering. 43/18 Halvårlig rapportering på utvalgte mål i styringsdokumentet 2018 (ref. styresak) Vedtak: FAMU tar halvårlig rapportering på utvalgte mål i styringsdokumentet 2018 til orientering. Det vises forøvrig til kommentar i sak 36/18 vedrørende bemanning og kompetanse. 44/18 Sommerferieavvikling status Karin Sollid orienterte i saken. Side 3 av 4

80 Revidert plan over stengte senger er lagt ut på intranett. Bemanningssituasjonen overvåkes, og Sollid får inn ukentlig oversikt over ledige vakter. Det er spesielt sykepleiergruppen som er utfordrende når det gjelder ledige vakter. Sammenlignet med samme tidspunkt som i fjor så ser det bedre ut i år, men det er enkelte avdelinger som har utfordringer. Oversikt over ferieavvikling for ledere og stedfortredere etterlyses. Denne skal lages. Årsplan for 2019 er utarbeidet og vil bli tatt opp i LG for beslutning. 45/18 Dialog om bruk av snus Ref. saksfremlegg. HMS seksjonen har mottatt en synergimelding vedrørende bruk av snus, hvor det stilles spørsmål om det er vurdert å forby bruk av snus i sykehuset blant ansatte. Saken tas opp til diskusjon i FAMU. Vedtak: Det anbefales ikke å forby bruk av snus, men det kan henstilles til diskresjon og hensynsfullhet ved bruk. Dette settes inn i personalhåndboken vedrørende bekledning og røyk. Eventuelt: Omorganisering IKT v/maiken H. Jonassen: Fagsjef for IKT vil snart gå av med pensjon, og i forbindelse med nyansettelse har det blitt foreslått å se på organiseringen av IKT. Det er utarbeidet prosjektrapport. Saken ble drøftet i HTV/HVO møtet , og skal senere opp til beslutning i ledergruppen. Anne Sofie Øye Gjerde referent Side 4 av 4

81 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: Scandic Flesland Airport Hotel, Bergen MØTETIDSPUNKT: , Kl /18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse. Forfall: Det var ingen forfall til styremøtet. Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt til styret: Tidsplan for styremøtet Dagsorden: Det var eit nytt punkt på AD si orientering: Pkt. 6 - Finansiering av Protonsenter i Helse Bergen HF Saker til eventuelt: Opplæring av medarbeidarar i pasient- og brukarrettigheitar (OJH) Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 054/18 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 5. april

82 Sak 055/18 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar På spørsmål frå styret orienterte administrasjonen om at det var sendt høyringsuttale frå Helse Vest til høyringa «NOU 2017:16 På liv og død» 4. Regionale planar under arbeid Administrasjonen viste til utsendt notat. 5. Fordeling av midlar flytta frå aktivitetsbasert inntekt innan laboratorieområdet til basis Helsedirektoratet fikk følgjande oppdrag i tildelingsbrevet frå HOD for 2017: «Nytt aktivitetsbasert refusjonssystem basert på Nasjonalt laboratoriekodeverk skal tas i bruk fra Omleggingen omfatter både offentlige og private medisinske laboratorier. Omleggingen skal skje budsjettnøytralt.» I statsbudsjettet for 2018 blei det vedtatt å flytte kr 400 mill. frå aktivitetsbasert finansiering og over til basisfinansiering. Beløpet blei trekt ut frå refusjonar til polikliniske laboratorieanalyser. Basert på ønskjer om mindre vektlegging av omfordelingseffektar, har Helsedirektoratet trekt ut kr 300 mill. (75%) frå fagområdet medisinsk genetikk. Det resterende beløpet blei fordelt relativt mellom fagområda. Dette inkluderer også fagområda patologi og klinisk nevrofysiologi. Tildelinga av basismidlane er gjort gjennom ordinær nasjonal Magnussen modell. Føretak med laboratorieverksemd i Helse Vest har gjennom underlag frå Helsedirektoratet hatt moglegheit for å måle effekten av ny finansieringsordning på 2017 aktiviteten. Effekten er målt og oppgitt til å vere som følgjer: Foretak differanse Kostnads dekning Merknad Betanien Haraldsplass Helse Stavanger Helse Fonna Effekt av ordning satt til null Helse Bergen Helse Førde Til sammen Ufordelt Blir fordelt senere Til sammen

83 Både Helse Fonna og Helse Førde har argumentert med at det er rettare å fordele midlane gjennom basistildelinga i inntektsmodellen. Ei fordeling av alle midlane gjennom basisfordelinga vil gi ein netto negativ effekt på kr 4,5 mill. i Helse Stavanger og 10,3 mill. i Helse Bergen. Som ein overgangsordning i 2018 blir midlane fordelt som følgjer: Haraldsplass Helse Stavanger Helse Bergen Restbeløp/buffer kr 0,4 mill. kr 27,0 mill. kr 41,9 mill. kr 6,5 mill. Restbeløp blir fordelt etter å ha hausta erfaring med modellen hausten I 2019 blir 50 % av midlane fordelt etter overgangsordning og frå og med 2020 blir midlane fordelt gjennom basistildelinga i inntektsmodellen. 6. Finansiering av Proton i Bergen I revidert nasjonalbudsjett for 2018 (RNB) er det gitt løyving til Protonsenter i Helse Bergen. Mellomfinansiering blir difor ikkje nødvendig. «Helse Sør-Øst og Helse Vest har vedtatt at de ønsker å videreføre prosjektene med etablering av protonsenter. Regjeringen foreslår tilskuddsramme og låneramme til de to sentrene. Det ene senteret skal ligge på Radiumhospitalet og er planlagt å stå ferdig i Det andre skal ligge på Haukeland og er planlagt å stå ferdig i 2024.» Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. Sak 056/18 Rapportering frå verksemda per mars 2018 Oppsummering: Rapporten er utarbeidd med basis i informasjon per 31. mars Administrerande direktør si vurdering Kort status pr mars 2018 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 1,3 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,3 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,7 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 83 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % 3

84 Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Kort status pr mars 2018 Regionalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 1,3 % 2,0 % -2,0 % 0,7 % 6,4 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,3 % 3,7 % 2,6 % 3,6 % 2,4 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,7 % 2,7 % 2,9 % 0,9 % 0,3 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 83 % 66 % 91 % 90 % 100 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % 82 % 83 % 86 % 96 % Samla sjukefråvær 5,5 % 7,4 % 7,4 % 7,7 % 7,7 % 6,5 % Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Statusen på helsefaglege indikatorar per mars syner at utviklinga når det gjeld ventetider har vore flat i 2018, medan delen fristbrot steig i mars. Noro- og influensaepidemi har gitt høgt belegg på medisinske avdelingar, noko som har medført ein høgare prosentdel pasientar på korridor. Akkumulert økonomisk resultat per føretak Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Mars Hittil pr. Mars Faktisk Budsjett Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Ventetid Ventetidsutviklinga per mars 2018 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling, innanfor alle tenesteområder, var 59 dagar. Ser ein på ventetidsutviklinga på fagområdenivå, sett opp mot dei eigne regionale målsettingane som Helse Vest har satt, ser ein at utfordringane på regionalt nivå no er størst innan psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i Helse Stavanger og Helse Fonna. 4

85 Fristbrot Etter at utviklinga i talet fristbrot for behandla pasientar i hovudsak peika feil veg fram til sommaren i 2017, har det mot slutten av 2017 og starten på 2018 vore ei betring i prosentdelen fristbrot for regionen samla, både for ventande og dei som har starta behandling. I mars 2018 gjekk delen behandla med fristbrot derimot litt opp igjen. Korridorpasientar I 2017 var prosentdelen korridorpasientar samla sett på om lag same låge nivå som tidleg i 2016, som vil seie kring 1,5 % innan somatikken. Noro- og influensaepidemien gav ein høgare del korridorpasientar, særleg i januar og februar 2018, grunna det særs høge belegget på medisinske einingar. I mars gjekk prosentdelen noko ned. Innan psykisk helsevern er det framleis svært få pasientar på korridor. Epikriser Ser ein på utviklinga i prosentdelen pasientar som har fått epikrise innan sju dagar etter utskriving, så har utviklinga vore rimeleg «flat» over fleire år for alle dei fire helseføretaka, både innan psykisk helsevern og somatikk. Helse Førde og dernest Helse Bergen ligg nærmast den nasjonale målsettinga om 100 % utsendt innan sju dagar. HMS og kvalitet Tal på meldte hendingar hittil per mars 2018 er totalt Dette er 783 fleire samanlikna med same periode For vald og truslar mot tilsette hittil per mars 2018 er det totalt 732. Dette er 94 fleire samanlikna med same periode Det har vore 39 truslar om drap, mens det var 56 truslar om drap i same periode Meldte hendingar for pasientar med konsekvens har gått opp med 51 samanlikna med same periode 2017, og uønskte hendingar for pasientar utan konsekvens har gått opp med 663 tilfelle samanlikna med same periode Tal på forbetringsområde per mars 2018 er 2 445, som er 291 færre samanlikna med same periode Totalt meldte hendingar per mars 2017 utgjer 0,51 hending per netto månadsverk. Sjukefråvær Per mars 2018 var det samla sjukefråværet for føretaksgruppa Helse Vest på 7,44 %. Det sjukemeldte fråværet for mars 2018 var på 5,96 %. Per mars 2018 hadde 56,79 % av einingane i føretaksgruppa eit totalt sjukefråvær under 5,5 %, og 60,73 % av einingane hadde eit sjukemeldt fråvær under 4,5 %. Generelt går det samla sjukefråværet ned i alle føretak frå februar 2018 til mars

86 Heiltid Sidan desember 2010 har medarbeidarar fått høgare stillingsprosent i føretaksgruppa Helse Vest. Av desse medarbeidarane er det medarbeidarar som har fått 100 % stilling og medarbeidarar som har fått høgare stillingsprosent. Alle møter Det er framleis for korte planleggingshorisontar og ein kultur for bruk av tentative timar. Det medfører høg del re-planlegging og utfordringar for både pasientar og sjukehusa si evne til god og optimal bruk av dei samla ressursane. Avansert oppgåveplanlegging er avgjerande for å få til gode planleggingsprosessar. Når klinikar har fullført god og føreseieleg avansert oppgåveplanlegging på minst 6-9 månaders horisont er det ein heilt anna oppgåve for helsesekretærar og sjukepleiarar å leggje godt til rette for aktiviteten. Økonomi og finans Det samla resultatet i føretaksgruppa er per mars 2018 kr 31,7 mill. lågare enn budsjett. Alle føretaka rapporterer ein prognose for året som er i tråd med budsjett. Styret var uroa over svake økonomiske resultat i Helse Bergen og Helse Stavanger, og vil vurdere krav om tiltak ved neste rapportering i juni. Styret ønskja ei orientering om situasjonen knytt til ventetid hos avtalespesialistar innan psykisk helsevern i Stavanger i neste styremøte. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 31. mars 2018 til etterretning. Sak 057/18 Etablering av rammeverk for antikorrupsjonsprogram for føretaksgruppa Helse Vest Oppsummering Det er ønskjeleg å utvikle eit felles antikorrupsjonsprogram for føretaksgruppa Helse Vest. Målet er å: Førebyggje at korrupsjon skjer Auke moglegheitane for å avdekke eventuell korrupsjon Auke beredskap for å handtere eventuelle korrupsjonssaker 6

87 Korrupsjon har ein rekkje omkostningar for samfunnet og kan føre til at ressursar blir anvendt på andre måtar enn det som er meint. Det er risiko for at økonomiske verdiar går til å berike urettmessig eller til gunst for partar som ikkje har rett til det, og for helseføretaka kan løysingar bli meir kostbare enn nødvendig. Dette kan igjen fortrenge eller gå ut over vår kapsitet og/eller evne til å løyse dei viktige oppgåvene vi har for å sikre god kvalitet på tenestene til pasientane. Helse Vest byggjer denne saka på utveksling og dialog med Helse Sør-Aust som har hatt eit antikorrupsjonsprogram over noko tid. Leiinga i Helse Vest har hatt dette som tema i møte med leiinga i Helse Sør-Aust. Denne saka bygger på mange av elementa i deira arbeid. Føretaksgruppa Helse Vest har etablert etiske retningslinjer, retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt. I tillegg føreligg det rammeavtaler for samarbeid mellom dei regionale helseføretaka og Legemiddelindustrien og samanslutninga for medisinsk teknisk utstyr. Det er etablert mange e-læringsprogram som skal bidra til refleksjon og forståing av oppgåvene i føretaksgruppa Helse Vest. Det er felles introduksjonsprogram for alle nye tilsette, samt introduksjonsprogram for nye leiarar for å nemne nokre av tiltaka der etikk og etiske retningslier er ein del av programma. For å få ein felles tilnærming og forplikting for føretaksgruppa Helse Vest er det naturleg at styret vedtar eit rammeverk for antikorrupsjonsarbeid, og deretter sjølve antikorrupsjonsprogrammet til behandling og oppfølging. Det er viktig å understreke at arbeidsgjevar har ein plikt til å sjå til at nødvendige tiltak er gjort for i størst mogleg grad å førebyggje korrupsjon, jmf. Skadeserstatsningslova 1-6: «Erstatning kan også kreves fra den ansvarliges arbeidsgiver viss korrupsjonen er skjedd i tilknytning til utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, med mindre denne påviser at det er truffet alle rimelige forholdsregler for å unngå korrupsjon» (.) Endringa i rekneskapslova i 2013 krev at store verksemder gjer greie for korleis ein integrerer bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategiar, i sin daglege drift og i forhold til sine interessenter og samarbeidspartnarar. Dette inneber mellom anna at Helse Vest må gjere greie for korleis desse bestemmelsane blir innført og korleis ein vurderer resultata som er oppnådd som følgje av verksemda sitt arbeid på området. Styret i Helse Vest er i tillegg førelagt rapportar for miljø og samfunnsansvar og etisk handel. Vidare prosess Det er heilt avgjerande at utvikling av eit felles antikorrupsjonsprogram for føretaksgruppa Helse Vest involverer og engasjerar på ulike nivå i verksemdene. Målet med eit antikorrupsjonsprogram må tydeleggjerast, forventningar til dei ulike aktørane avklarast, kva 7

88 ein bør etablere av kontrollrutinar internt i eigne verksemder og korleis ein kan følgje opp kontakt og samarbeid med andre interessentar for å hindre korrupsjon. Styret peika på følgjande tema som bør vere med i det vidare arbeidet: Risikokartlegging/risikoanalyse Opplæring og trening Evaluering Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet Programmet må også omfatte internasjonalt arbeid Finne historiske erfaringar/case til å lære av i eigne føretak/andre føretak Vedtak (samrøystes) Styret ba administrasjonen utarbeide forslag til antikorrupsjonsprogram i tråd med føringane i saksframlegget og dei innspela som kom fram i styremøtet. Sak 058/18 Tilsynsmelding 2017 Oppsummering Tilsynsmeldinga frå Statens helsetilsyn er ein årleg publikasjon skriven for ei brei lesargruppe, med artiklar om funn og innsikt frå klagebehandling og tilsyn med barnevern, sosial- og helsetenestene. Avslutningsvis i meldinga er det eit kapittel om tal og fakta for Tilsyna blir dels utført av fylkesmennene, og dels av Statens helsetilsyn. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok Tilsynsmelding 2017 frå Statens helsetilsyn til etterretning. Sak 059/18 Styreinstruks for styret i Helse Vest RHF Oppsummering Med bakgrunn i behandling av sak 031/18 i styremøte 7. mars 2018 er det utarbeidd revidert styreinstruks for styret i Helse Vest RHF. Styreinstruksen er korrigert med rett tal på styremedlemmer valt av og blant dei tilsette og observatør frå regionalt brukarutval i styret, jf. Styreinstruksen punkt 2. Vedtak (samrøystes) Styret vedtok vedlagte styreinstruks for Helse Vest RHF som ny styreinstruks med verknad frå 22. mai

89 060/18 Internrevisjonsrapport - Internasjonalt samarbeid Oppsummering Føremålet med revisjonen har vore å undersøkje om dei internasjonale samarbeidsprosjekta til helseføretaka vert gjennomført innanfor dei økonomiske rammene og administrative føresetnadane som er fastsett, og at jus, arbeidsgjevaransvar og ulike former for risiko knytt til prosjekta er nøye vurdert. Hovudkonklusjonen til internrevisjonen er at dei internasjonale samarbeidsprosjekta i all hovudsak vert gjennomført i samsvar med føresetnadane som er fastsett. Det er likevel enkelte område som har større risiko, og som krev ei enda tettare oppfølging og meir systematikk i arbeidet. Internrevisjonen vil gi ei tilbakemelding til revisjonsutvalet om oppfølginga i RHF-et når det er gått ei tid. Det vil venteleg skje ved årsskiftet 2018/2019. Revisjonsutvalet behandla rapporten i sak 13/18. Følgjande er tatt inn i protokoll frå møtet 4. april 2018: Vedtak (samrøystes): Revisjonsutvalet sluttar seg til tilrådingane i rapporten og ber om å bli orientert om det vidare arbeidet med oppfølging av dei tiltak som føretaka sett i verk. Revisjonsutvalet vil tilrå at det internasjonale samarbeidet i regi av helseføretaka får ei klarare forankring i oppdragsdokumenta. Styret peika på at i forhold til arbeidsgivaransvar for medarbeidarar kan det nyttast same regime som under EBOLA epidemien. Vedtak (samrøystes) 1. Styret slutta seg til tilrådingane i rapporten og ba om å bli orientert om det vidare arbeidet med oppfølging av dei tiltak som føretaka set i verk. 2. Dei økonomiske rammene for det internasjonale arbeidet må ikkje aukast i åra framover. 3. Styret i Helse Vest vil be Helse Bergen og Helse Stavanger om at rutinene for utplassering av personell knytta til internasjonalt arbeid blir gjennomgått, for å sikre at personellet er ivaretatt sikkerheitsmessig og med nødvendige arbeids- og forsikringsordningar. Ansvaret knytta til pasientsikkerhet og til byggeprosjekt må og avklarast. Styret i Helse Vest vil og be Helse Bergen gjera ein vurdering av risikoen ved å delta i prosjekt i så mange utviklingsland. Styret vil be om tilbakemelding innan

90 4. Det må gjennomførast ROS analyse for alle nye og eksisterande prosjekt, med tilhøyrande beredskapsplan for det enkelte prosjekt. Sak 061/18 Administrasjonens oppfølging av internrevisjonsrapport Internasjonalt samarbeid Oppsummering Internrevisjonen har gjort ein gjennomgang av internasjonale samarbeidsprosjekt i helseføretaka. Hovudkonklusjonen er at dei internasjonale samarbeidsprosjekta i all hovudsak blir gjennomført i samsvar med føresetnadane som er fastsett. Det er likevel peikt på enkelte område som har større risiko, og der det blir tilrådd ei enda tettare oppfølging og meir systematikk i arbeidet. Oppfølging av funna i revisjonen vil i første omgang finna stad i helseføretaka. Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til administrasjonen sitt forslag til oppfølging av internrevisjonen sin undersøking om dei internasjonale samarbeidsprosjekta til helseføretaka, med dei føringar som blei gitt i sak 060/18. Sak 062/18 Regionalt porteføljekontor i Helse Vest Oppsummering Porteføljestyring i Helse Vest er etablert gjennom eit langsiktig arbeid. Etablering og oppfølging av porteføljestyringa har vore organisert gjennom eit porteføljekontor leia av prosjektdirektør i Helse Vest RHF. Porteføljekontoret har vore virtuelt organisert og bemanna med medarbeidarar primært frå Helse Vest RHF og Helse Vest IKT. Det er gjort ein ny vurdering av organisatorisk plassering av porteføljekontoret, og det er brei semje i føretaksgruppa om at det regionale, virtuelle porteføljekontor (RPK) blir plassert hos Helse Vest IKT, tilsvarande slik det regionale, virtuelle arkitekturkontoret (RAK) i dag er plassert. Saka er behandla i leiargruppa i Helse Vest RHF og i Porteføljestyret i Helse Vest. Det er lagt opp til ein orientering til styra i Helse Vest RHF og Helse Vest IKT. Endringa blir gjennomført med verknad frå 1. juni Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. 10

91 Sak 063/18 Orientering om strategisk kompetanseplanlegging og Nasjonal bemanningsmodell Oppsummering Styret har bedt om ein kort orientering om bruk av Nasjonal bemanningsmodell, om utdanningskapasitet og behov for rekruttering i Helse Vest. Nasjonal bemanningsmodell er utvikla som eit strategisk verktøy for å gjere greie for framtidig behov for ulike yrkesgrupper basert på utvikling av demografi/forventa behov for spesialisthelsetenester for ulike sjukdommar og kva kapasitet og kompetanse som må til for å dekka dette for befolkninga i dei ulike regionane/helseføretaka. Modellen blir nytta i heile spesialisthelsetenesta og blei tatt inn som del av den første Nasjonale helse- og sjukehusplanen. Modellen blei utvikla i Helse Vest og blei deretter ein modell som blir nytta i alle regionar og i alle helseføretak. Modellen blir og nytta til årleg vurdering av kva legespesialitetar føretaksgruppa Helse Vest må ha strategisk fokus på. Dette inngår og som del av Helsedirektoratet sin årlege rapportering. Helseføretaka nyttar no Nasjonal bemanningsmodell som del av deira arbeid med utviklingsplanane. Styret peika på at Nasjonal bemanningsmodell bør nyttast i framtidig planarbeid, til dømes i implementering av plan for revmatologi i Helse Vest. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 064/18 Protokoll frå møte i revisjonsutvalet Oppsummering Revisjonsutvalet i Helse Vest RHF hadde møte 7. februar Styret blir orientert om revisjonsutvalet sitt fortløpande arbeid gjennom protokollane. Denne protokollen vart godkjent av utvalet 4. april Vedtak (samrøystes) Styret tok protokollen frå møte i revisjonsutvalet til orientering. 11

92 Sak 065/18 Orientering frå det regionale brukarutvalet Linn Bæra orienterte om at det i rettleiar for faglege revisjonar ikkje står noko om brukarmedverknad, og ønskja eit arbeid for å konkretisere korleis dette skal kan operasjonaliserast i framtida. Det er behov for ein tydeleg prosess for korleis og på kva tidspunkt brukarar skal involverast. Linn kontaktar administrasjonen i Helse Vest for å starte eit arbeid dialog med RBU på dette, og kjem tilbake til styret når når rutinene er utarbeidd. Sak 066/18 Eventuelt Opplæring av medarbeidarar i pasient- og brukarrettigheitar (OJH) Olin Johanne Henden ønskja tilbakemelding på kva opplæring medarbeidarar i helseføretaka får i pasient og brukarrettigheitar. Administrasjonen kjem tilbake til styret om dette i neste møte, etter avsjekk med helseføretaka. Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar var sendt ut til styret: Skriv 01 - Brev frå Helse Vest RHF til HOD, Rapportering frå verksemda pr. februar 2018 Skriv 02 - Brev frå LPP Sogn og Fjordane til Helse Vest RHF, Vedrørende nybygg i Helse Førde Skriv 03 - Møtereferat RBU Vedtak (samrøystes) Styret tok skriv og meldingar til orientering 12

93 Torunn Nilsen Einar Strømsvåg Styreleiar Tone Berntsen Steinsvåg Nestleiar Katrine Trovik Medlem Gunnar Berge Medlem Sigurd Hille Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem 13

94 14

95 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: Helse Vest RHF, Stavanger MØTETIDSPUNKT: , Kl DELTAKARAR FRÅ STYRET Einar Strømsvåg Tone Berntsen Steinsvåg Gunnar Berge Olin Johanne Henden Sigurd Hille Katrine Trovik Bente Pilskog Lise Strømme Jan Erik Nilsen Linn Bæra Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Observatør FORFALL FRÅ STYRET Tom Guldhav DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Terje Arne Krokvik, rekneskapssjef Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør ( frå kl. 1230) Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi (frå kl. 1100) Torunn Nilsen, styresekretær Sak 067/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse. Forfall: Tom Guldhav hadde meldt forfall til styremøtet. Jan Erik Nilsen møtte som vara. 1

96 Dagsorden: Styreleiar orienterte om at Hilde Christiansen var på eit møte i Helse Bergen, sak 070/18 Rapportering frå verksemda per april 2018 blei difor flytta til slutten av møtet. Det var eit nytt punkt på AD si orientering: Pkt. 6 - Rapportering på den gyldne regel per 2017 og 1. tertial 2018 Dokument som er ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Oppdatert sak 073/18 Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2019, samt eit notat som gjer greie for endringane. Saker til eventuelt: Følgjande sak blei meldt til eventuelt: Samhandling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta (TBS) Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 068/18 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF og Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 8. mai Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 22. mai Sak 069/18 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Styret peika på at i tilsynet frå DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), er det likearta funn i alle helseføretak. Det bør etablerast rutinar at HF-a lærer av kvarandre og samarbeider om å lukke avvik ved like funn. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 2

97 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Regionale planar under arbeid Administrasjonen viste til utsendt notat. 5. Statusrapport regionalt prosjekt for kreftkirurgi og annan kirurgi Styret i Helse Vest blei i styremøte 5 april 2018, sak 46/18 Orientering om regionalt prosjekt om kreftkirurgi og annan elektiv kirurgi, orientert om status for arbeidet. For å følgje opp krav i Nasjonal helse- og sjukehusplan og føringar i oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Vest, skal det skal utarbeidast forslag til ny funksjonsfordeling for kreftkirurgi i Helse Vest basert på rapporten «Kreftkirurgi i Norge» IS Prosjektet skal og vurdere tiltak for god utnytting av samla kirurgikapasitet i regionen. Prosjektet har arbeidd grundig med å få fram eit godt datagrunnlag for aktivitet innan kreftkirurgi i regionen som alle føretaka sluttar seg til basert på data frå Norsk pasientregister. Vidare er det gjort ei kartlegging av faglege krav som er satt av Helsedirektoratet til verksemder som skal drive med kreftkirurgi for alle føretaka. Basert på kartlegging av krav til kreftkirurgisk verksemd og volumkrav sett i rapporten frå Helsedirektoratet har Helse Vest lagt fram forslag til ny funksjonsfordeling innan kreftkirurgi i regionen. Dette forslaget har vore drøfta i prosjekt- og styringsgruppa. Prosjektet har ikkje kome fram til eit samla forslag førebels. I styringsgruppa blei det avgjort at det skal gjerast ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) av det konkrete forslaget til funksjonsfordeling før prosjektet legg fram endeleg forslag til funksjonsfordeling. For dei kreftformene der det er aktuelt å flytte kirurgisk behandling vil ROS-analysa også synleggjere samla konsekvensar av flytting for annan type kirurgi. ROS-analysa vil blir gjort av eit eksternt konsulentfirma. Dette inneber at prosjektet blir noko forsinka, og endeleg sak blir lagt fram for styret i Helse Vest tidlegast i november Rapportering på den gyldne regel per 2017 og 1. tertial 2018 Styret blei orientert om status i Helse Vest i forhold til leveransar på den gyldne regel. Målet for psykisk helsevern og TSB er tatt inn i styringsdokumentet for 2018, jf. styringsdokument og føretaksmøte. Sjølv om kravet/målet i oppdragsdokumentet gjeld på regionnivå er kravet gjort gjeldande for kvart helseføretak. Kravet er spesielt vektlagt på styreseminar med alle HF, på regional leiarsamling med alle leiargruppene og på direktørmøte. 3

98 Kravet blei også tatt inn i underlaga for helseføretaka sin budsjettbehandling. Rapportering for 1. tertial 2018 pa ma let om høgare vekst innan psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk: Styret peika på at det er auka ventetid innan BUP i alle helseføretak med unntak av Helse Førde, og presiserte at det må vere høg merksemd på å få ned ventetida for barn og unge. Styret ba om å bli orienterte om status i arbeidet med pakkeforløp innan psykisk helsevern i neste styremøte. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. Sak 071/18 Møteplan og årsplan for styret i Helse Vest 2019 Oppsummering Årsplanen er eit verktøy for å skape oversikt, strukturere styrearbeidet og prioritere tida slik at dei rette og viktige sakene får breiast plass. I årsplanen for 2019 er det lagt inn to styreseminar for styret i Helse Vest RHF og styra i helseføretaka og Helse Vest IKT AS. Det er lagt inn fellesmøte med styra i dei 4 sjukehusføretaka i Helse Vest. I tillegg er det lagt inn fellesmøte med brukarutvalet i Helse Vest, og presentasjon av Helse Vest IKT AS, og av pasient- og brukaromboda i Helse Vest. Styret ønskja samhandling mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta som tema på eit styreseminar. Det var semje om å ta inn dette som tema på styreseminaret i oktober Styret gjorde følgjande endringar i utsendt forslag til møteplan 2018: Styremøtet i februar blei flytta til 5. februar Styremøtet i april blei flytta til 2. april 4

99 Styremøtet i juni blei flytta til 18. juni Vedtak (samrøystes) Styret slutta seg til årsplanen, årshjulet og møteplan for 2019, med dei endringar som blei gjort i møtet. Sak 072/18 Revidert Nasjonalbudsjett 2018 Oppsummering Regjeringa la i mai 2018 fram forslag til «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjett 2018»(Prop. 85 S ). Budsjettet blir vedtatt av Stortinget i slutten av mai månad. Helse Vest legg med dette fram forslag til endring av inntektene til helseføretaka som følgje av redusert pensjonskostnad i 2018 og delvis reversering av overført løyving knytta til legemiddel. Det blir her tatt atterhald for Stortinget sin behandling og avgjerd om revidert nasjonalbudsjett. Vedtak (samrøystes) 1. Inntektene til helseføretaka blir justert med følgjande beløp i heile tusen kroner: Endringar i inntektsramma for 2018 Helse Helse Helse Helse Helse Vest (heile tusen kroner) Stavanger Fonna Bergen Førde RHF SUM Inntektsramme sak 10/18 B Endringar revidert nasjonalbudsjett Reduksjon pensjon Underdekning pensjon - bruk av reserve Reversering av overførte legemidlar Sum endringar Ny inntektsramme RNB Endringa i inntektsramma skal innarbeidast i rapporteringa pr. juli. Endring i pensjonskostnad hos Helse Vest IKT, Sjukehusapoteka Vest og Helse Vest RHF blir handtert administrativt i eigen ekspedisjon innanfor ei samla kostnadsramme på kr 3,4 mill. 5

100 Sak 073/18 Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2019 Oppsummering Helse Vest hadde i 2017 eit samla positivt resultat på kr 577 mill., som er lågare enn resultatet i 2016 som var på kr 724 mill. Resultatet var kr 264 mill. betre enn budsjett i Akkumulert resultat for føretaksgruppa er per april kr 155,2 mill. som er kr 55,5 mill. lågare enn budsjettert. Prognosen for 2018 er på kr 401 mill. som er kr 20 mill. lågare enn budsjettert. Det er spesielt Helse Stavanger og Helse Bergen som så langt har dei største utfordringane i forhold til å nå budsjettet. Helse Fonna ligg og noko bak budsjett per april. Helse Førde har per april eit resultat som er betre enn budsjett. Sjukehusapoteka Vest og Helse Vest IKT har mindre avvik. I RHF-et er det eit positivt resultat per april, men så langt er resultatet ikkje tilstrekkeleg for å dekke opp for dei negative avvika i føretaka. Det er viktig at føretaka held trykk på omstillingsprosessane for å sikre at dei styrer verksemda i tråd med resultatkravet. Det er spesielt viktig med tanke på at føretaksgruppa skal kunne gjennomføre planlagde investeringar. For å bidra til ein god budsjettprosess ser administrerande direktør det som viktig og nødvendig å klarlegge neste års økonomiske rammer og resultatkrav for det enkelte helseføretak på eit tidlegast mogleg tidspunkt. I og med at statsbudsjettet for 2019 blir lagt fram først i oktober 2018, vil det vere usikkerheit rundt førebels inntektsramme. Dette gjeld mellom anna føresetnader om aktivitet, økonomi og finansielle forhold. Endeleg inntektsramme blir lagt fram i styremøte i desember der forhold frå statsbudsjettet blir innarbeidd. Det er venta at statsbudsjettet for 2019 vil vere strammare enn budsjettet for Helse Vest RHF vil leggje fram sak om Langtidsbudsjett i styremøtet i september/oktober. Etter utarbeiding av denne styresaka kan det komme ei justering av resultatkrava for Vedtak (samrøystes) 1. Fordeling av førebels inntektsramme for 2019 blir som følgjer: 6

101 INNTEKTSFORDELING 2019 Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Haraldsplass Helse Vest RHF SUM SUM, ISF SUM, basisramme fordelt etter modell Kvalitetsbasert finansiering SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): SUM, inntekt 2019 fordelt frå RHF Førebels resultatkrav for 2019 blir sett som følgjer: Foreløpig Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vest Inntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL Resultatkrav Helseføretaka blir bedne om å nytte rammebudsjettering som teknikk for budsjetteringa for Budsjettet skal bygge på inntektsføresetnader og resultatkrav som følgjer av denne saka. Dei økonomiske rammene må bli budsjettert ned til lågaste nivå i organisasjonen og føresetnadene for rammebudsjettering må bli klargjort i alle ledd i føretaket slik at kostnadane blir tilpassa den inntektsramma og resultatkravet HF-et skal nå. Helseføretaka må klargjere dei økonomiske utfordringane og nødvendige tiltak før styret i føretaket vedtar budsjettet, slik at ein oppnår nødvendig effekt allereie ved inngangen av Sak 074/18 Sal av Bjaalandsgate 5, gnr 22/bnr 210 i Stavanger Oppsummering Bjaalandsgt 5 er ein einebustad bygd i Bustaden held ein enkel standard og modernisering må påreknast. Helse Stavanger har ikkje lenger behov for eigedomen og tilrår at den blir seld. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF gir sin tilslutning til sal av eigedomen Bjaalandsgt 5 gnr. 22/bnr. 210 i Stavanger kommune. 2. Styret føreset at eigedomen blir lagt ut for sal på den opne marknaden. 3. Det blir gjennomført føretaksmøte i Helse Stavanger HF, for formelt å vedta salet, jf. lov om helseføretak 31. 7

102 Sak 075/18 Statusrapportering på utvikling og drift i Sykehusinnkjøp divisjon vest Oppsummering Styret i Helse Vest RHF blei i styremøte førelagd statusrapportering frå Helse Vest Innkjøp HF (Sak 114/17 Statusrapportering på utvikling og drift i Sykehusinnkjøp divisjon vest), og det kjem fram av denne saka at ein var komen godt i gang med å lukke dei avvika som internrevisor peika på. Av vedtak i denne saka blei Helse Vest Innkjøp bedne om å fortsette å følgje denne handlingsplanen tett opp. Statusrapporten synar at Sykehusinnkjøp divisjon vest etter verksemdroverdraginga har klart å fortsette det systematisk arbeidet som var sett i gang i Helse Vest Innkjøp med å vidareutvikle kategoristyring, vidareutvikle samhandling med føretaka i Helse Vest og vidareutvikle og følje opp nye arbeidsprosessar. Samstundes som Sykehusinnkjøp divisjon vest har evna ein god drift, er selskapet og nær å ha lukka alle avvika frå internrevisjonsrapporten. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok orienteringa om utvikling og drift i Sykehusinnkjøp divisjon vest til vitande. Sak 076/18 Forskingsstrategi i tråd med nasjonale føringar Oppsummering I denne saka vert det belyst korleis Helse Vest sin forskingsstrategi er i samsvar med nasjonale føringar i regjeringa sin forsking og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, HelseOmsorg21. Det blir i saka fokusert på forskingskvalitet og internasjonalisering. HelseOmsorg21 strategien vart utvikla av universiteta, sjukehusa, kommunane, næringslivet, offentlege etatar og brukarane sjølve. Strategien er deira svar på korleis forsking og innovasjon skal bidra til å møte utfordringar i tenestene og gi næringsutvikling. Oppfølging av HelseOmsorg21 er viktig for å lukkast med dette, og regjeringa har difor utvikla ein eigen handlingsplan for strategien. Helse Vest har utarbeida ein eigen forskingsstrategi, Forskingsstrategien Strategien er utvikla av det regionale samarbeidsorganet for forsking og innovasjon i Helse Vest i samarbeid med UiB, UiS og Høgskulen på Vestlandet. Den har som føremål å leggje til rette for forsking og innovasjon av høg kvalitet samt bringe inn ny kunnskap innan spesialisthelsetenesta sitt virkefelt. Dette skal bidra til å gi helsetenester med høg kvalitet til 8

103 nytte for og tilpassa pasienten og tenesta, i tråd med regjeringa sitt mål om skape pasienten si helseteneste. På styremøte i Helse Vest blei det vedteke at HelseOmsorg21 skal være sentral i det vidare arbeidet med forskings- og innovasjonsstrategi i Helse Vest (styresak 131/14). Strategien blei også følgt opp og konkretisert på nasjonalt nivå med regjeringa sin handlingsplan hausten Andre dokument som har vore sentrale i arbeidet med strategien er statsbudsjettet og oppdragsdokumenta frå Helse- og omsorgsdepartementet. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 077/18 Fritt behandlingsval utvikling over tid Oppsummering Saka gir ei orientering om ordninga «fritt behandlingsval» (FBV) og ei oversikt over utviklinga i aktivitet for pasientar frå Helse Vest. Det er ein markant prosentvis auke i aktiviteten i «godkjenningsordninga», men tala er fortsatt relativt små. Vi ser ein liten auke i aktiviteten hos private leverandørar medan tal på pasientar som får behandling i andre regionar held seg stabilt. Aktivitet hos private leverandørar og behandling i andre regionar kan vere eit resultat av fritt behandlingsval, men er det ikkje alltid. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 078/18 Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern i Helse Vest Oppsummering Helse- og omsorgsdepartementet bad i oppdragsdokumentet i 2009 dei regionale helseføretaka om å sørge for rutinar/system som innebar at tilvisingar til spesialisthelsetenesta innan psykisk helsevern ble koordinert slik at pasientane slapp å kontakte fleire tenesteytarar for å få hjelp. Helse Vest etablerte som følgje av dette to koordinerande funksjonar i regionen, ein for Helse Bergen og Helse Førde sine opptaksområde og ein for Helse Fonna og Helse Stavanger sine opptaksområde. 9

104 Ordninga inneber at ein avtalespesialist som ikkje har kapasitet til å ta imot fleire pasientar kan vidaresende tilvisinga til koordinator dersom pasienten har gitt samtykke til det. Koordinators oppgåve er då å vidareformidle tilvisinga til andre avtalespesialistar som har betre kapasitet. Ordninga i Bergen fungerer tilfredsstillande. I Stavanger har ein ikkje lykkast like godt og mange tilvisingar har blitt liggande lenge hos koordinator. Avtalespesialistane i Helse Stavanger og Helse Fonna sitt opptaksområde har ikkje hatt tilstrekkelig kapasitet til å ta imot tilvisingane som koordinator har mottatt for å få tilvist vidare. Avgjerda om å avvikle koordinatorordninga i Helse Stavanger og Helse Fonna sitt opptaksområde har vakt reaksjonar mellom anna blant fastlegar, kommunar og media. Helse Vest arbeider no saman med Helse Stavanger for å etablere og prøve ut ein modell for felles vurderingseining for alle tilvisingar til avtalespesialistar innan psykisk helsevern i løpet av For at dette skal bli en realitet, jobbar dei regionale helseføretaka saman med Legeforeningen, Psykologforeningen, Helsedirektoratet og E-helsedirektoratet for dei tilpassingar ei slik ordning vil krevje. Etablering av ei slik vurderingseining vil sikre at alle pasientane, også dei som vert tilvist til avtalespesialist, får vurdert retten til helsehjelp, og at prioriteringa vert samstemt. Eit felles tilvisingsmottak vil kunne bidra til ein meir heilskapleg og lik praksis, og sikre ein meir korrekt prioritering. Vedtak (samrøystes) 1. Styret tok saka til orientering. 2. Styret viste til prosjektet i Helse Fonna HF i samarbeid med kommunane «BARN OG UNGES HELSETJENESTE: Hvordan sikre gode pasientforløp for barn og unge med psykiske lidelser?» og ba om at Helse Vest i samarbeid med helseføretaka, sjå til dette arbeidet og vurdere å etablere tilsvarande samhandlingsforløp for barn og unge med psykiske lidingar i alle sjukehusføretaka i regionen. 3. Styret viste til ordninga i Helse Bergen HF med felles vurderingseining (tilvisingsmottak) innan psykisk helsevern og ba om at Helse Vest i samarbeid med helseføretaka arbeider for å etablere og prøve ut ein modell for felles vurderingseining for alle tilvisingar til avtalespesialistar innan psykisk helsevern, i alle helseføretak. Sak 079/18 Status for felleseigde helseføretak per juni 2018 Oppsummering Hovudføremålet med dei felleseigde helseføretaka er å bidra til styrka og forbetra tilbod til pasientane, sikre samordning, likskap og likeverd, samt å bidra til at oppgåvene blir løyst på ein rasjonell måte og med god ressursutnytting. Vidareutviklinga av nasjonalt samarbeid, og ein betre samordning på tvers av regionane, står fram som ein viktig del av den nasjonale helsepolitikken. 10

105 Styresakene De regionale helseforetakenes felleseide selskaper og Styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, gir ei grundig utgreiing om dei felleseigde helseføretaka. Basert på desse to styresakene blei det utarbeidd eit årshjul for styring og oppfølging av dei regionale helseføretaka sine felleseigde helseføretak, der det mellom anna blir venta at det blir gjennomført to årlege oppfølgingsmøte. Dei regionale helseføretaka eig i fellesskap følgjande helseføretak: Pasientreiser HF etablert i 2009 med hovudkontor i Skien Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) etablert i 2013 med hovudkontor på Gjøvik Luftambulansetjenesten HF etablert i 2004 med hovudkontor i Bodø Nasjonal IKT HF (NIKT) etablert som eiget helseføretak i 2014 med hovudkontor i Bergen. Sykehusbygg HF etablert i 2014 med hovudkontor i Trondheim Sykehusinnkjøp HF etablert i 2015 med hovudkontor i Vadsø (tidlegare HINAS, etablert 2003) Kort status per helseføretak: I saka blir det presentert ein kort status per helseføretak. Status er basert på dei felleseigde HF-a si tertialvise rapportering til eigarane, og på oppfølgingsmøte 1 som eigarane gjennomførte med HF-a den 14. mai Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok statusrapport om dei felleseigde helseføretaka per juni 2018 til orientering. Sak 070/18 Rapportering frå verksemda per april 2018 Oppsummering Denne rapporten er utarbeidd med basis i informasjon per 30. april

106 Administrerande direktør si vurdering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Kort status pr april 2018 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 4,4 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,3 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,8 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 85 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Statusen på helsefaglege indikatorar per april syner at utviklinga når det gjeld ventetider har vore rimeleg stabil i 2018, men ligg for høgt spesielt relatert til regionale mål. Gjennomsnittleg ventetid auka i april, prosentdelen fristbrot auka både i mars og april, medan talet pasientar på korridor har flata litt ut. 12

107 Akkumulert økonomisk resultat per føretak April Hittil pr. April Faktisk Budsjett Budsjett avvik Faktisk Budsjett Budsjett avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Ventetid Ventetidsutviklinga per april 2018 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling, innanfor alle tenesteområder, var 63 dagar. I oppdragsdokumentet for 2018 er det nasjonale kravet frå HOD at ventetida skal under 50 dagar i gjennomsnitt innan Ser ein på ventetidsutviklinga på fagområdenivå, sett opp mot dei eigne regionale målsettingane som Helse Vest har satt, ser ein at utfordringane på regionalt nivå framleis er størst innan psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i Helse Stavanger og Helse Fonna, samt somatikk og PHV i Helse Stavanger. Fristbrot Etter at utviklinga i talet fristbrot for behandla pasientar i hovudsak peika feil veg fram til sommaren i 2017, var det mot slutten av 2017 og starten på 2018 ei betring i prosentdelen fristbrot for regionen samla, både for ventande og dei som har starta behandling. I mars og april 2018 har delen behandla med fristbrot derimot igjen byrja å stige. Korridorpasientar I 2017 var prosentdelen korridorpasientar samla sett på om lag same låge nivå som tidleg i 2016, som vil seie kring 1,5 % innan somatikken. Noro- og influensaepidemien gav ein høgare del korridorpasientar, særleg i januar og februar 2018, grunna det særs høge belegget på medisinske einingar. I mars gjekk prosentdelen noko ned og låg på same nivå i april. Epikriser Ser ein på utviklinga i prosentdelen pasientar som har fått epikrise innan sju dagar etter utskriving, så har utviklinga vore rimeleg «flat» over fleire år for alle dei fire helseføretaka, både innan psykisk helsevern og somatikk. Helse Førde og dernest Helse Bergen ligg nærmast den nasjonale målsettinga om 100 % utsendt innan sju dagar. I mars klarte Helse Førde 100% innan psykisk helsevern. 13

108 HMS og kvalitet Tal på meldte hendingar hittil per mars 2018 er totalt Dette er 783 fleire samanlikna med same periode For vald og truslar mot tilsette hittil per mars 2018 er det totalt 732. Dette er 94 fleire samanlikna med same periode Det har vore 39 truslar om drap, mens det var 56 truslar om drap i same periode Meldte hendingar for pasientar med konsekvens har gått opp med 51 samanlikna med same periode 2017, og uønskte hendingar for pasientar utan konsekvens har gått opp med 663 tilfelle samanlikna med same periode Tal på forbetringsområde per mars 2018 er 2 445, som er 291 færre samanlikna med same periode i Totalt meldte hendingar per mars 2017 utgjer 0,51 hending per netto månadsverk. Sjukefråvær Per april 2018 var det samla sjukefråværet for føretaksgruppa Helse Vest på 6,80 %. Det sjukemeldte fråværet for mars 2018 var på 5,60 %. Heiltid medarbeidarar har sidan desember 2010 fått høgare stillingsprosent i Helse Vest. Av desse har fleire medarbeidarar fått 100 % stilling og har fått høgare stillingsprosent. Alle møter Det er felles oppfatning i føretaksgruppa Helse Vest at handlingsrommet er aller best til forbetring på planlegging og gjennomføring av poliklinikk og dagbehandling. Det er god tilslutning til tiltak som kan bidra til å forlenga planleggingshorisonten, unngå bruk av tentative timar og korleis ulik planleggingsmetodikk som støtter opp om fagleg prioritert planlegging vil bidra til å unngå fristbrot. Økonomi og finans Det samla resultatet i føretaksgruppa er per april 2018 kr 55,5 mill. lågare enn budsjett. Helse Bergen rapporterer ein prognose på kr 90 mill. som er kr 20 mill. lågare enn budsjett, resterande føretak rapporterer ein prognose for året som er i tråd med budsjett. Kort om utfordringsbilde Helse Stavanger: ligg pr. mai nær 30 mill. etter budsjett Opprettheld prognose på same nivå som budsjett blir vurdert som lite realistisk Budsjettert resultatet for 2019 skal ytterlegare opp til 150 mill. for deretter å auke fram mot 2023 til 366 mill. Ønskjer å gå i dialog med Helse Vest om alternativ finansiering Helse Bergen 14

109 Ligg pr. mai nær 40 mill. etter budsjett Prognosen er justert frå 110 til 90 mill. så langt vurdert som ein utfordrande situasjon Budsjettert resultat for 2019 skal ytterlegare opp til 160 mill. og deretter auke til 200 mill. Det er i Helseføretaka sine rullering av langtidsbudsjett meldt inn fleire forhold som inneber at Helse Vest treng meir tid før ein kan legge fram eit samla langtidsbudsjett for føretaksgruppa. Administrerande direktør tilrår derfor å utsette langtidsbudsjettet til oktober. I samarbeid med helseføretaka er det behov for å gjennomgå og vurdere mellom anna følgjande utfordringar: Resultatmål Ytterlegare tiltak som kan betre driftsresultatet Eventuelle konsekvensar av manglande investeringskraft Auka lån frå Helse Vest Reduksjon av byggjeprosjekt/ikkje årleg prisjustering av investeringsramma Byggjeutval i HF-styra Vidare prosess for å få fram langtidsbudsjettet vil då bli: Sak til drøfting i Helse Vest styret i septembermøtet Drøfting av langtidsbudsjett i direktørmøte Drøfting av langtidsbudsjett i felles styreseminar Langtidsbudsjett til endelig behandling i Helse Vest styret i oktober Styret ønskja også ein oversikt med beløp over kva føretak som har fått tilført eigenkapital frå RHF-et fram til no. Vedtak (samrøystes) 1. Styret tok rapporteringa frå verksemda per 30. april 2018 til etterretning. 2. Styret slutta seg til administrerande direktør sitt forslag til vidare prosess og handtering av utfordringsbilde knytt til langtidsbudsjettet. Sak 080/18 Orientering frå det regionale brukarutvalet Oppsummering Linn Bæra peika på at brukarutvala og brukarar er uroa over for lange ventetidar innan BUP, men også om det er god nok kompetanse innan BUP særleg i forhold til rus og alvorleg skulevegring, og foreslo ein fagleg revisjon av kompetanseutvikling innan BUP. 15

110 Linn Bæra ønskja eit notat til styremøtet i september som viser korleis det blir arbeid med kompetanseutvikling innan BUP, for å sikre tilstrekkeleg kompetanse. Vedtak (samrøystes) Styret tok orienteringa frå det regionale brukarutvalet til orientering. Sak 081/18 Eventuelt Samhandling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta (TBS) Samhandling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelseteneste blei diskutert. Styret kjem tilbake til temaet i styreseminaret i oktober. Skriv og meldingar Skriv 01 - Brev frå Helse Vest RHF til HOD, Rapportering frå verksemda pr. mars 2018 Skriv 02 - Brev frå HOD til Helse Vest RHF, Ope brev til helseministeren Skriv 03 Brev frå Hardanger Ungdomsråd til stortingsrepresentant Terje Breivik, Om lovfesta responstid for ambulanse Skriv 04 Brev frå Landsforeininga i Sogn og Fjordane til Helse Vest RHF, Om nybygg i Helse Førde og manglande tilbod til pasientar med psykoselidningar Skriv 05 Brev frå Helse Vest RHF til Landsforeininga i Sogn og Fjordane, Svar på brev om nybygg Skriv 06 Møtereferat frå Regionalt brukarutval Vedtak (samrøystes) Styret tok skriv og meldingar til orientering. 16

111 Torunn Nilsen Einar Strømsvåg Styreleiar Tone Berntsen Steinsvåg Nestleiar Katrine Trovik Medlem Gunnar Berge Medlem Sigurd Hille Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Sett: Tom Guldhav Medlem Jan Erik Nilsen Varamedlem 17

112 18

113 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Gunnhild Haslerud SAKEN GJELDER: Orientering budsjettprosess 2018 ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 58/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Stavanger HF tar saken til orientering.

114 Fakta Helse Stavanger HF har startet budsjettarbeidet for Forberedelser og konkretisering av planer for selve budsjettarbeidet har blitt gjennomført. Budsjettarbeidet bygger på foreløpige tildelte rammer og forutsetninger fra Helse Vest RHF, samt helseforetakets langtidsbudsjett som ble vedtatt i styrets møte , styresak 37/18. Administrerende direktør ønsker med denne saken å informere styret om budsjettprosessen for 2019.a Kommentarer I styremøte i Helse Vest RHF 19.juni i sak 073/18 B, ble foreløpig inntektsfordeling og resultatkrav for 2019 foreløpig besluttet. Foreløpig inntektsvekst viser en vekst på 3 % jusert for ny eller endrede forhold, jfr tabell under. Med en deflator på 2,5 % og krav til aktivitetsvekst på 0,8% innebærer dette en negativ realvekst på 0,3% for Helse Stavanger HF. Resultatkravet til Helse Stavanger HF i foreløpig inntektsfordeling er satt til kr 150 mill. for Dette er en økning på kr 70 mill. i forhold til resultatkravet for Med bakgrunn i resultatutviklingen i 2018 samt foreløpig inntektsfordeling fra Helse Vest RHF, vil administrerende direktør be Helse Vest RHF om en reduksjon i resultatkravet til kr 90 mill. I styresak 89/18 B Langtidsbudsjett gjorde styret i Helse Vest RHF blant annet følgende vedtak: 9. Styret ber om at Administrerande direktør går i dialog med Helse Stavanger om fastsetting av framtidig resultatkrav og finansiering fram mot neste rullering av langtidsbudsjett. Administrerende direktør i Helse Stavanger vil fortsette dialogen med Helse Vest RHF om økt finansiering til investeringer for å redusere resultatkravet i langtidsbudsjettperioden. 2

115 Helse Stavanger HF forbereder en åpen budsjettprosess med god og aktiv deltagelse fra ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og hovedverneombud. Tillitsvalgte vil også blir involvert på klinikknivå. Foretaket vil også budsjettere aktivitet innen flere fagområder i helseforetaket. Aktiviteten måles i: Antall opphold, dvs. liggedøgn, dagbehandlinger og konsultasjoner poliklinikk Antall DRG-poeng Oppholdsdøgn psykisk helsevern Gjennomsnittlig liggetid og beleggsprosent Budsjettprosessen innledes med at klinikkene får tildelt en foreløpig fordeling av rammetilskudd. Denne er basert på foreløpig inntektsfordeling fra Helse Vest RHF, langtidsbudsjettet , ulike vurderinger slik som historikk, vedtatte prioriteringer og ny aktivitet i 2019, samt helårseffekt av tiltak og ny aktivitet i Deretter vil klinikkene budsjettere sine aktivitetsbaserte inntekter for å få et helhetsbilde av totalinntektene til neste år. Dette vil gi klinikkens handlingsrom for 2019, og sammen med kostnadsbilde og resultatet for 2018, vil det angi klinikkenes utfordringsbilde for Klinikkens utfordringsbilde vil tilsvare klinikkens omstillingskrav. Foretakets endelige rammer og utfordringsbilde vil først være klar etter Helse Vest RHF legger frem endelig inntektsfordeling medio november. 3

116 Framdriftsplan for budsjettarbeidet er lagt som følger: Oppgaver Dato ansvalig LG - Innledende budsjettdiskusjon - foreløpig inntektsfordeling Øk.dir - UTSATT Endelig forslag investeringsbudsjett 2018 sendes øk.avdeling xx Driftsserv. og Med. Serv. LG - Endelig investeringsbudsjett AD - Utsatt til Klinikkene utarbeider plan for budsjettprosess i egen klinikk juli-august Klinikksjef LG - innledende budsjettdiskusjon - foreløpig inntektsfordeling Øk.dir LG - budsjettseminar Øk.dir Orientering om budsjettprosess HTV,HVO Øk.dir Orientering om budsjettprosess FAMU Øk.dir LG - Foreløpig budsjettramme for klinikkene og føringer for budsjettprosessen AD Orientering om budsjettprosess i styremøte Øk.dir Utarbeiding og tilpassing budsjett budsjettarbeid i klinikkene sept-oktober Klinikksjef Tillitsvalgte og verneombud involveres i budsjettarbeidet til klinikkene. sept-oktober Klinikksjef Forslag til statsbudsjett primo oktober LG - orientering om statsbudsjett medio oktober Øk.dir Oppdaterer budsjettrammer med pris-lønnsvekst medio oktober Øk.dir Aktivitetsbudsjett for klinikkene ferdig Klinikksjef Informering om budsjettprosessen og budsjett forslag i DAMU oktober Klinikksjef Budsjett utvidet ledermøte AD Orientering om budsjettprosess HTV, HTO Øk.dir Orientering om budsjettprosess FAMU Øk.dir Orientering om budsjettprosess i styremøte Øk.dir Mottar endelig inntektsramme fra Helse Vest RHF primo november Helse Vest Sammenstilling og bearbeiding av budsjett primo november Øk.dir Estimat etterslep investeringsprosjekter Driftsservice og Med. Serv. Klinikkene sender sine budsjettforslag og budsjettskriv inkl tiltaksplan til økonomiavdelingen Klinikksjef Orientering om budsjettprosess HTV, HTO Øk.dir Orientering om budsjettprosess FAMU Øk.dir Orientering om budsjettprosess i styremøte Øk.dir LG - 1. utkast Budsjett Øk.dir Ferdigstilling budsjett Øk.dir LG - Styresak budsjett Øk.dir Skrivefrist styresak Budsjett utvidet ledermøte AD Budsjettdrøfting tillitsvalgt HTV, FHVO Øk.dir Budsjettdrøfting tillitsvalgt FAMU Øk.dir Statsbudsjett blir vedtatt Desember Utsendelse av styresak budsjett Styrebehandling budsjett Budsjett ferdig i sim Øk.avd 4

117 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Stein Tore Nilsen/Erik M. Hansen SAKEN GJELDER: IKT tjenester ved Helse Stavanger HF ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK: 59/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Stavanger tar saken til orientering. 2. Styret ber om en årlig gjennomgang fra Helse Vest IKT, samt at adm. direktør løpende vurderer hvilken plass IKT skal ha i styreseminarer.

118 Styret fattet i møte 20/9/17 i sak 65/17 vedtak om en årlig gjennomgang av IKT-prosjekter. Videre ble det i styremøte 19/6 då, under behandling av sakene 45/18 Regional internrevisjon og sak 52/18 Informasjonssikkerhet i Helse Stavanger HF ønsket styre en oppfølgning av: Gjennomgang av styringsstruktur og ansvarsplassering knyttet til IKT-teknologi Gjennomgang av anskaffelsesstrategier og avtalestruktur for IKT-prosjekter Oversikt over de viktigste IKT-prosjektene og forventet utvikling fremover Adm. direktør Erik M Hansen, Helse Vest IKT vil være tilsted i styremøte og gi en orientering om selskapet og spesielt kulepunktene ovenfor. Presentasjonen vil følge protokollen fra styremøtet. Det er nedenfor gitt kort innledninger til de tre aktuelle tema: Om styringsstruktur og ansvarsplassering Helse Vest IKT sine oppgaver overfor helseforetakene er innarbeidet i Tenesteavtalen (SLA) mellom partene. Omfanget av tjenestene levert av Helse Vest IKT inngår i Tenesteavtalen. Basert på dette har Helse Vest IKT en to-delt funksjon; 1) Helse Vest IKT har ansvar og styringsmyndighet innanfor operative IKT-tenester (dvs. drift, forvaltning og utvikling av all IKT-infrastrutur). 2) Helse Vest IKT gir bidrag til endring og forenkling i helseforetakene gjennom strategiske og taktiske IKT-tenester. Dette omfattar deltagelse i og leveranser til program/prosjekt, samt forvaltning av regionale prosesser og systemer. De strategiske og taktiske tjenestene understøtter aktivitet hos helseforetakene der Helse Vest IKT ikke har styringsmyndighet. Om anskaffelsesstrategier og avtalestruktur for IKT-prosjekter Helse Vest IKT er avtalepart for alle kontrakter innenfor IKT-området. Anskaffelser gjennomføres i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF. Anskaffelser innenfor IKT-området gjennomføres primært med utgangspunkt Konkurranse med forhandlinger. Kontrakter inngås med utgangspunkt i Statens Standardavtaler for IKT (SSA), slik disse utvikles av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). De viktigste IKT-prosjektene I Helse Vest RHF gjennomføres følgende store programmer innenfor IKT-området; HELIKS (Helhetlige klinisk løsninger). Dette programmet omfatter overgang fra DIPS Classic til DIPS Arena (ODA). Utrulling av løsning for kurve- og legemiddelhåndtering (KULE) og innføring av en felles regional løsning for radiologiske bilder (FERD). HELIKS programmet skal sørge for at helsepersonell har tilgang til relevant kliniske informasjon (pasientadministrativ informasjon, journaldokumentasjon, kurver og legemiddeloversikt og kliniske bilder fra alle fagområder) på tvers av helseforetakene og de private, ideelle foretakene i Helse Vest. 2

119 Alle møter. Programmet omfatter en rekke delprosjekt som i sum skal bidra til at helseforetakene skal kunne møte økt behov for tjenester uten tilsvarende økning i ressurser. Prosjekter i programmet omfatter helsenorge.no, Vel møtt, Open linje, Vel hjem, etc. LIBRA. Program LIBRA skal innføre SAP S4/HANA som regionalt system for effektive støtteprosesser innenfor regnskap, budsjett, bestilling og forsyning. Særlig vil SAP gi store muligheter for helseforetakene innenfor videreutvikling av varelogistikk. Prosjekt innenfor Infrastruktur. Helse Vest IKT gjennomfører noen større prosjekt for modernisering av IKT-infrastruktur. De viktigste er overgangen fra Windows 7 til Windows 10 (Plattformløftet) og Strategi for samordnet kommunikasjon, som skal ivareta sammensmelting mellom nye og eldre teknologier innenfor «Unified communication». Årsrapport 2017 Helse Vest IKT Vedlagt følger årsrapport for 2017 for Helse Vest IKT til orientering for styret. Den gir god oversikt over aktiviteten i Helse Vest IKT som har >500 ansatte og en omsetning på 951 millioner kr. 3

120 A RSREKNESKAP 2017

121 Innhald Visjon og forretningsidé 4 Styringsbodskap og mål 5 Organisasjonskart 6 Årsberetning 7 Resultatrekneskap Balanserekneskap Kontantstraumopps!lling Notar 19 Melding frå revisor 32 HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 2

122 OM OSS Helse Vest IKT AS er eit heileigd do"erselskap av Helse Vest RHF etablert 01. november Selskapet er eit resultat av samanslåing av IKT-avdelingane ved helseføretaka i Helse Vest. Vi leverer utstyr og tenester innanfor IKT-området!l spesialisthelsetenesta i Helse Vest. Selskapet skal bidra!l ei betre helseteneste ved innova!v bruk av IKTløysingar. Helse Vest IKT AS sin visjon er å bidra!l ei forenkling av pasienthandsaminga i vid forstand. Helse Vest IKT har kontor i Førde, Florø, Bergen, Haugesund, Stavanger, Voss, Odda og Stord. NØKKELTAL 510!lse"e Omsetning i 2017 på 951 mill. kr. Dri# og forval!ng av 956 system. Leverer IKT-tenester!l brukarar Leverer PC-ar på 140 ulike stadar KONTAKT Ibsens gate BERGEN Telefon: E-post: postmo"ak@helse-vest-ikt.no Web: Org.nr: HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 3

123 VISJON OG FORRETNINGSIDÉ VISJON: Helse Vest IKT AS skal bidra!l å forenkle pasientbehandlinga. FORRETNINGSIDÉ Helse Vest IKT AS skal vere leverandør av IKT-produkt og IKT-tenester!l spesialisthelsetenesta i Helse Vest, med særleg fokus på føretaksgruppa Helse Vest. Helse Vest IKT AS skal vere den føretrekte IKT-leverandør basert på kosteffek!vitet, kvalitet, nærleik, bransjekunnskap og brei erfaring. Helse Vest IKT AS skal bidra!l å betre helsetenesta ved innova!v bruk av IKT. Helse Vest IKT AS skal bidra!l at løysingar vert kjøpt inn, innført og forvalta i tråd med brukarane sine behov og føretaksgruppa sine strategiske mål. Helse Vest IKT AS skal levere IKT-tenester som all!d er!lgjengelege for kundane ved behov. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 4

124 STYRINGSBODSKAP OG MÅL STYRINGSBODSKAP Helse Vest IKT AS er eit heileigd do"erselskap av Helse Vest RHF, og skal levere produkt og tenester!l helseføretaka på IKT-området. Styringsdokumentet!l Helse Vest IKT AS søkjer å balansere det forhold at Helse Vest IKT AS har eit særskilt og avgrensa ansvar, sam!dig som selskapet er ein del av føretaksgruppa i Helse Vest RHF. OVERORDNA MÅLSETTINGAR Helse Vest IKT har ein todelt funksjon. Selskapet skal 1) produsere IKT-tenester og 2) bidra!l innova!v bruk av IKT i helseføretaka. Produsere IKT-tenester Helse Vest IKT skal gjennom proak!v overvaking og god beredskap sørgje for stabil dri# av infrastruktur og løysingar. Helse Vest IKT skal sørgje for einskapleg og kosteffek!v produksjon av IKT-tenestene. Helse Vest IKT skal sørgje for å redusere ressursbruken og auke kvaliteten ved å standardisere og kon!nuerleg forbetre infrastrukturen, løysingane og prosessane som bidreg!l at IKT-tenestene vert levert. Helse Vest IKT skal samordne og integrere løysingar for å understø"e at nødvendig informasjon om pasienten følgjer han gjennom pasien%orløpa både lokalt, regionalt og nasjonalt. Helse Vest IKT skal i rolla som databehandlar sjå!l at den tekniske IKT-tryggleiken er innanfor eit akseptabelt risikonivå, slik at!lgangen!l, konfidensialiteten for og integriteten av informasjon vert sikra. Bidra!l innova!v bruk av IKT Helse Vest IKT skal bidra!l å forenkle pasientbehandlinga i brei forstand og gi høve!l gevinstrealisering ved innova!v bruk av teknologi og løysingar. Helse Vest IKT skal bidra!l kon!nuerleg utvikling i bruken av IKT gjennom å leggje!l re"e for eit te" samarbeid med helseføretaka og relevante leverandørar. Helse Vest IKT skal bidra!l at verksemdsarkitektur vert etablert og forvalta i Helse Vest for å understø"e strategiane!l føretaksgruppa. Helse Vest IKT skal forvalte, forenkle og utvikle teknologi- og applikasjonsarkitekturen for å understø"e arbeidsprosessar og pasien%lyt. Helse Vest IKT skal stø"e moderne arbeidsflater som byggjer opp om arbeidsprosessane på ein fleksibel og mobil måte. Helse Vest IKT skal bidra!l å bruke om a" IKT-erfaringar og kompetanse i verksemdene og utveksle erfaringar og kompetanse mellom verksemdene. Helse Vest IKT skal bidra!l å sikre endå betre vedtaksgrunnlag i forkant av større teknologiinvesteringar eller ved investeringar der teknologi speler ei vesentleg rolle. Helse Vest IKT skal ha kompetanse innanfor porteføljestyring og program-, prosjekt- og testleiing for bruk ved gjennomføring av prosjektporteføljen!l Helse Vest. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 5

125 LEIARGRUPPA I HELSE VEST IKT Fredrik Eldøy Avd. leiar IKT-fagsenter Leif Nordland Økonomisjef Geir Granerud Avd. leiar Innovasjon og arkitektur Erik M. Hansen Administrerande direktør Vidar Råheim Avd. leiar Regionalt EPJ fagsenter Gjertrud Fagerli Avd. leiar Verksemdsutvikling Harald Flaten Avd. leiar Tenesteproduksjon Ørjan Andersen Avd. leiar Tenesteutvikling Sivilingeniør i telema!kk frå NTNU. Tidlegare arbeidd på UiB og hos EDB Business Consul!ng. Siviløkonom frå Handelshøgskulen i Bodø. Tidlegare økonomisjef i Hummervoll AS og rekneskapssjef i Helse Bergen. Bachelor i Interna!onal Business. Tidlegare CIO i Mirror Accoun!ng og prosjektleiar i Helse Vest IKT. Hovudfag i Informa!kk frå UiB. Tidlegare forskar/forskin gsleiar ved CMR, og IKTdirektør ved Haukeland Universitetssjukehus. Master i helse Sivilingeniør og og sosialinforma!kk. Sjuke- frå NHH og BI. leiarutdanning pleiarbakgrunn Har!dlegare frå Psykiatrisk arbeidd i Accenture, Telenor og klinikk, Medisinsk divisjon EDB Business og Fag- og Partner. foretaksutvikling i Helse Stavanger. Elektronikkingeniør frå NKIs Ingeniørhøgskule i Bergen. Tidlegare dri#singeniør i Televerket og dri#sleiar for ITavdelinga ved Sentralsjukehuset i Førde. Hovudfag i Informasjonsvitskap frå UiB. Tidlegare konsulent i PWC og rådgjevar og prosjektleiar i Helse Bergen. ORGANISASJONSKART HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 6

126 ÅRSBERETNING Helse Vest IKT AS vart etablert som eige aksjeselskap 01. november Selskapet er eit resultat av samanslåinga av IKT-avdelingane ved helseføretaka i Helse Vest, og er eit heileigd do"erselskap av Helse Vest RHF. Helse Vest IKT er etablert med kontor i Førde, Florø, Bergen, Haugesund, Stavanger, Voss, Odda og Stord. Helse Vest IKT AS har som formål å levere IKT-tenester!l alle helseføretaka som inngår i føretaksgruppa Helse Vest RHF. I!llegg kan Helse Vest IKT AS levere IKT-tenester!l ein avgrensa ekstern marknad innan helsesektoren der de"e er naturleg. Helse Vest IKT skal bidra!l at IKT vert ny"a av helseføretaka slik at desse kan nå sine målse(ngar om å yte gode og effek!ve spesialisthelsetenester!l brukarane. Innføring av elektronisk kurve held fram Aku"mo"aka i tre av fire helseføretak i Helse Vest har teke i bruk elektronisk løysing for kurve- og legemiddelhandtering (KULE). Ved å innføre KULE i mo"aket får pasienten ei kurve som følgjer han/ho saumlaust når vedkommande vert overført vidare!l sengeposten. Aku"mo"aka kommuniserer direkte med sengepostane i same system, som slepp å manuelt legge inn data som følgjer pasientane som kjem frå aku"mo"aka. Systemet sikrar at alle pasientdata frå monitorane i behandlingsromma automa!sk vert overført!l den elektroniske kurveløysinga Meona. Dermed treng ikkje pleiarane lenger å bruke!d på å føre over desse opplysingane, berre kontrollere at alt blir korrekt. Innføringa av KULE i aku"mo"aka aukar pasien"ryggleiken fordi pasien!nformasjonen er!lgjengeleg på tvers av postar og avdelingar, og sikrar større grad av effek!vitet. I 2017 tok tre av fire helseføretak sine aku"mo"ak i bruk KULE-løysinga. Fyrst ut var Helse Førde 16. mars, der KULE allereie var innført på dei aller fleste sengepostane. Dermed kunne aku"mo"aket ta i bruk den elektroniske kurva saman med dei andre avdelingane. Dere"er følgde Helse Fonna og Helse Stavanger. Helse Bergen skal e"er planen i gang i Mo"aksklinikken våren Innføring av elektronisk kurve i Aku!mo!aka i Helse Vest aukar pasien!ryggleiken og sørgjer for ein saumlaus overgang "l sengepostane i sjukehusa. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 7

127 Overgang!l DIPS Arena E"er planen skal pilotering av DIPS Arena starte i slu"en av 2018, med utrulling i Fram!l no har Helse Vest teke i bruk nokre delar av DIPS Arena. De"e er mellom anna funksjonalitet for pakkeforløp for kre#. Prosjektet har sidan august 2017 vore i full gang med å verifisere versjon 17.1 av DIPS Arena, ved å sjekke at Arena har!lstrekkeleg dekning i høve!l kva ein i dag har av funksjonaltet i noverande versjon av DIPS Classic. DIPS Arena versjon 17.2 kjem ut i februar I slu"en av 2018 skal pilot av DIPS Arena starte opp, før det i 2019 vert full utrulling. Helse Vest er fyrst ute i Noreg!l å innføre DIPS Arena i så stor skala. Prosjektleiinga legg vekt på at kvalitet i produktet er heilt avgjerande for at prosjektet skal lykkast. Dei har vidare peikt på at det er vik!g at DIPS Arena har full funksjonalitet og gir god stø"e for arbeidsprosessane. Det er også etablert eit godt og konstruk!vt samarbeid mellom Helse Vest og leverandør DIPS AS, noko som vil vere avgjerande for leveransane framover. Tilgang!l!lgangsloggen for eigen journal frå interne" I mai 2017 fekk pasientane!lgang!l!lgangsloggen for eigen journal via helsenorge.no. Med den nye versjonen av helsenorge.no vart det mogleg for pasientar å sjå kven som har se" i din journal og kva slags dokument som det har vore se" på. Tilgangsloggen finst under «Pasient Journal» på helsenorge.no. I!llegg vart det mogleg å sjå namnet på ein eventuell kontaktlege under «Helsekontaktar». Tilgangsloggen viser oppslag i journal!lbake!l 1. mars Opning av spesifikke journaldokument vart vist for dokument for soma!kk frå 1.mars 2016, og frå 12. september 2016 for rus og psykisk helsevern. For dei mellom år kor!lgang!l tenestene på portalen i utgangspunkt er stengt, for så vel barn som foreldre, vart det frå denne versjonen av helsenorge.no opna for at foreldre kunne sjå barnet sine helsekontaktar under «Helsekontaktar». De"e er helsekontaktar av typane «Forløpskoordinator kre#» og «Kontaktlege». Opna for dialogmeldingar mellom fastlegar og føretaka I mars 2017 vart det opna opp for dialogmeldingar via helsenorge.no mellom fastlegar og Helse Bergen, Helse Førde og nokre av dei private, ideelle føretaka. De"e skulle gjere kvardagen!l legane enklare og auke pasientsikkerheita. Det har vore køyrt ein nasjonal pilot i Helse Vest med dialogmeldingar. I denne piloten har mellom anna Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus og femten!l tjue legekontor vore involvert. I e"erkant av de"e vart det lagt!l re"e for alle føretak og fleire private ideelle, basert på erfaringane frå denne piloten. Dialogmeldingar er ein elektronisk kommunikasjon mellom primærlegar og legar på sjukehusa. De"e er meldingar som er meint å ersta"e kommunikasjon via telefon. Det er ein raskare og enklare måte å kommunisere på, samstundes som ein får dokumentert det som seiast. Her er Helse Vest først ute i landet, og prosjektet vert følgt med stor interesse, både av fastlegar og føretak rundt i landet. Gode!lbakemeldingar Føretaka har gode ord å melde om den nye ordninga. Dei er spesielt nøgd med at alt som seiast vert dokumentert, slik at ein unngår uklarheiter i e"er!d. Føretaka meldar òg om at det er le"are å arbeide effek!vt fordi ein kan samle opp meldingar og la ein person svare på vegne av eit fagmiljø. Løysinga med dialogmeldingane viser seg å vere eit ny(g verktøy som kan verke avlastande, samstundes som det gjev ei auka sikkerheit ved at ein får dokumentert kommunikasjonen. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 8

128 Slik gjekk det med piloten for Digitalt mediearkiv I 2017 kunne ein i føretaka i Helse Vest sjå gode resultat frå piloten med Digitalt mediearkiv. Digitalt mediearkiv (DMA) er ei regional løysing for lagring, bruk og deling av bilete og videoopptak. Innføringa er felles for heile Helse Vest. Bilete og videoopptak vert ein del av pasientjournalen og vert lagra i DMA si" arkiv. Tilbakemeldingane frå føretaka har så langt vore veldig posi!ve. Sjukehusa som har få" innført systemet fortel at DMA har vore enkelt å arbeide med. Legane er svært nøgde med at dei kan ta videoopptak under ein operasjon og enkeltbilete innimellom, i!llegg!l at ein kan hente ut enkeltbilete frå videoen dersom ein skulle finne ut at heile videoen ikkje var naudsynt å ha. Sjukehusa i Helse Vest rapporterer òg om store ny"egevinstar ved å kunne dele video og bilete frå inngrep med andre legar. Det er ikkje lenger like stort rom for tolking av bilete. No kan fleire sjå det same og vere sikker på kva dei ser, fordi dei fak!sk ser ein video med gode bilete. Digitalt Innføringa mediearkiv av Digitalt viser mediearkiv seg å ha store har ny"egevinstar ha! store nyhhtegevinstar i Helse Vest. i Medisinske Helse Vest. bilete No vert og bilete videoopptak vert ein del av og pasientjournalen videoopptak ein del og hever av pasientjournalen kvaliteten på pasientbehandlinga. DMA reddar liv Ved Voss Sjukehus har dei allereie se" korleis DMA-løysinga kan vere med å redde liv. Då sjukehuset fekk inn ein pasient med bløding i magesekken og starta gastroskopien, se"e dei i gang video med ein gong, slik at heile seansen vart filma. Det var ei alvorleg bløding og Voss sjukehus hadde ikkje moglegheita!l å gjere dei nødvendige intervensjonane for å stoppe blødinga, og må"e sende pasienten!l Haukeland Universitetssykehus. Medan pasienten var på veg kunne legane på Haukeland gå inn og sjå på videoen som var teke av Voss sjukehus. På denne måten kunne dei planleggje kva dei kunne gjere for å stoppe blødinga når pasienten kom!l Haukeland, slik at dei var klare då pasienten kom fram. DMA eit lø$ for pasientbehandlinga Medisinsk biletemateriale, frå operasjonsbilete!l røntgenbilete, vert no lagra i DMA og kan hentast ut i elektronisk pasientjournal. Med DMA er Helse Vest heilt i front nasjonalt, og bidrar!l å heve kvaliteten på pasientbehandlinga!l eit ny" nivå. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 9

129 Regionalt EPJ-fagsenter i Helse Vest IKT har ha" ansvar for opplæring av helsepersonell i Helse Vest sida Opplæringa gir tryggleik både for!lse" og arbeidsgjevar. Undervisingsfunksjonen godt etablert ved EPJ-fagsenter Frå og med etableringa av Regionalt EPJ-fagsenter i Helse Vest IKT sommaren 2016 har selskapet ha" ansvar for opplæring av alt frå helsefagarbeidarar!l legar. No har avdelinga få" god kontroll på opplæringsfeltet. Seksjon Felles løysing er med å undervise, u%orme og kvalitetssikre opplegget for dei som skal lærast opp i EPJsystema som Meona, DIPS og Talegjenkjenning. Opplæringsfeltet tek seg opp I 2017 fekk EPJ-fagsenter inn over 200 sommarvikarar på grunnopplæringskursa for helsepersonell innan PLO, DIPS og Meona. Berre i løpet av juni månad i 2017 hadde Helse Vest IKT inne i overkant av 369 kursdeltakarar på opplæring i Helse Vest. Ut på hausten fekk seksjonen dreisen på opplæringsfeltet, og undervisingsfunksjonen falt sakte men sikkert på plass. Då dei i oktober hadde inne rundt 450 på opplæring i Meona og DIPS, gjekk alt på skinner,!l tross for svært mange kursdeltakarar. Kvardagen i sjukehusa flyt betre Alle sjukepleiarar må gjennom tre dagar med kurs for å lærast opp i systema dei skal bruke i arbeidskvardagen, anten dei er fast!lse" eller sommarvikar. At vikarar og andre!lse"e er ferdig utlærte i det tekniske når dei skal byrje i helsevesenet er langt meir effek-!vt samanlikna med!dlegare då ein i større grad vart kasta ut i det utan!lstrekkeleg opplæring. Opplæringa gir tryggleik for den!lse"e og for arbeidsgjevar, og kvardagen flyt betre på sjukehuset når ein er førebudd på kva kvardagen kan bringe. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 0

130 Helse Vest IKT arbeider med robo!sering For å effek!visere og skape meirverdi for helseføretaka såg Helse Vest IKT i 2017 på kva for nokre moglegheiter selskapet har for automa!sering av oppgåver. Regelbaserte prosessautoma!sering (RPA) er eit omgrep for ein virtuell medarbeidar som kan overta regelbaserte, repeterande oppgåver og frigi!d for dei!lse"e!l andre meir verdiskapande ak!vitetar. I fyrste omgang har Helse Vest IKT se" på oppgåver ved Tilgangsbehandling og Samhandling fordi det var her det var størst grad av gjentakande oppgåver. Desse seksjonane har eit høgt volum med mange klikk per operasjon. Det er eit vik!g sikkerheitsaspekt ved å ny"e ein virtuell medarbeidar, fordi løysing av oppgåvene ikkje vert påverka av avgrensingar menneske har. Vidare kan ein robot arbeide heile døgnet. Foto: Colourbox Helse Vest IKT!lbyr robo"eneste!l føretaka I april 2017 vart det vedteke i AD-møte at Helse Vest IKT skal leggje!l re"e for robo!sering, og etablere ei teneste for å automa!sere arbeidsoppgåver i føretaka i Helse Vest. Bakgrunnen er ein tanke om at det går mykje unødvendig!d!l repeterande arbeid i heile Helse Vest, og organisasjonen vil ha stor gevinst av å automa!sere noko av de"e arbeidet. Ein av dei overordna målse(ngane i Helse 2035 er å sikre ei posi!v og berekra#ig utvikling ved å dra ny"e av dei teknologiske moglegheitene og effek!visere prosessar og dri#. I seksjon Utvikling er det etablert eit team som skal arbeide med automa!sering ved bruk av RPA. De"e betyr at all utvikling, forval!ng og dri# av robotar i Helse Vest vil gjennomførast av de"e teamet. Teamet kan hjelpe med å iden!fisere kva for nokre ru!neoppgåver som passar best se" opp mot moglegheiter i verktøyet, i!llegg!l!d, kost og ny"e. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 1

131 Vil redde liv med mobilspel Innovatør Eva Cathrine Backer frå avdeling Innovasjon og arkitektur, har i 2017 arbeidd med å utvikle eit spel som skal redde liv. No er spelet om blodforgi$ing snart klart!l lansering. Sepsis er det medisinske omgrepet for blodforgi#ing, ein alvorleg!lstand der bakteriar kjem inn i blodet, og der infeksjonen spreier seg!l kroppens organ. Endringane skjer veldig raskt og derfor er det vik!g at all helsepersonell rundt pasienten er observant på dei symptoma som sepsis viser. Sjukdomen har høg dødelegheit og rammar om lag ein av tusen kvart einaste år i Noreg. Tanken er at spelet skal vere med å setje sepsis på agendaen blant sjukepleiarane og anna helsepersonell, med mål om at ein skal verte meir merksame på Sepsis og få folk!l å bli nysgjerrige, og gjerne se"e i gang diskusjon på avdelingane. På lag med «Tegnehanne» Spelet har to nivå, med to ulike læringsmål. Det fyrste nivået handlar om å vurdere om pasienten kan ha sepsis og varsle. Der er det forskjellige metodikkar som brukaren vert introdusert for. Nivå to handlar om setje opp behandlingsplan med dei vik!gaste!ltaka, som er gyldige for alle som har sepsis. Før Helse Vest IKT gjekk i gang med å utvikle spelet hadde innovatør Eva Cathrine Backer eit brennande ønske. Ho ville ha med teikneserieskaparen, «Tegnehanne», på laget. Då ho takka ja, var det gjort. «Tegnehanne» er kjent innafor pleiemiljøet, derfor visste Eva at det ville fungere i målgruppa, nemleg helsepersonell. Snart klar for lansering Prosjektet har få" stønad frå dei regionale innovasjonsmidlane frå Helse Vest RHF. Helse Vest IKT har presentert spelet for Helsedirektoratet, via Pasientsikkerheitsprogrammet. Dei ynskjer å ta det inn i sin!ltakspakke for sepsis med nasjonal lansering i Spelet vil bli gra!s og skal fungere på mobil, PC, ne"bre" og i alle dei vanlege ne"- lesarane. I 2017 arbeidde Helse Vest IKT med å lansere eit spel for helsepersonell om Sepsis (blodforgi#ing). Spelet lanserast nasjonalt i HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 2

132 Rekneskapsresultat Rekneskapsmessig resultat for 2017 var eit overskot på 0,6 mill. kr. Resultatet er 0,4 mill. kr under budsje", og i tråd med forven!ng. Akkumulert rekneskapsmessig resultat for perioden frå visar eit overskot på 37,9 mill. kr. Dei totale inntektene var 950,9 mill. kr. Av desse var 854,1 mill. kr sal av tenester!l helseføretaka, 25,5 mill. kr sal av IKT-utstyr, 43,3 mill. kr sal av tenester!l eksterne kundar og 27,9 mill. kr anna inntekt (i hovudsak kny"!l!lskot frå Helse Vest RHF). Totale dri#skostnadar var 946,0 mill. kr med hovudgruppene varekostnad 21,5 mill. kr, personalkostnadar 308,6 mill. kr, avskrivingar 226,8 mill. kr og andre dri#skostnadar 389,1 mill. kr. Med ne"o finanskostnadar på 4,3 mill. kr gjev de"e årsresultatet på 0,6 mill. kr. Balanse Totalkapitalen per var 1 327,2 mill. kr. Anleggsmiddel utgjorde 80,0 % av totalkapitalen. Balanseført eigenkapital var 189,3 mill. kr og utgjorde dermed 14,3 %. Finansiell s!lling Likviditetsbehaldning var 65,5 mill. kr og dermed!lfredss!llande. Auken i gjeldsgrad og reduksjon i soliditet held fram på grunn av store investeringsprosjekt, og endringa er større enn føregåande år. Ein nærmar seg eit punkt der selskapet er sjølvfinansiert gjennom eigne avskrivingar og kan nedbetale gjeld og auke soliditeten. Føresetnaden om vidare dri# er lagt!l grunn for selskapet sin årsrekneskap for Nøytral meirverdiavgi$ ny finansieringsordning for helseføretaka Gjennom Stor!ngets handsaming av Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet er det frå 1.januar 2017 innført ei ordning med nøytral meirverdiavgi# for helseføretaka. Innføringa inneber at helseføretaka får kompensert meirverdiavgi# på ei rekkje varer og tenester som inngår inn i dri#a av verksemda. Helse Vest IKT AS er omfa"a av ordninga. Den endra finansieringsordninga er ikkje å sjå på som ei prinsippendring, og endra samanlikningstal er derfor ikkje presentert i føretaket sin rekneskap. Selskapet har i 2017 mo"eke totalt 92,5 mill. kr. i meirverdiavgi#skompensasjon. Om miljø Sjukefråvær for dei!lse"e i Helse Vest IKT var i 2017 på 5,3 %, på same nivå som i 2016, begge inklusive eigenmeldt sjukefråvær. Fordelinga mellom eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær er som i 2016, det same gjeld fordeling mellom kort- og lang!dsfråvær med 3,7 % og 1,6 %. Helse Vest IKT er ein rela!vt ny organisasjon samanse" av ulike IT-avdelingar med ulik bakgrunn, kultur og iden!- tet. Organisasjonsutvikling mot felles verdiar, god lagand og oms!lling frå forvaltningskultur!l ein kundeorientert kultur har vore vik!ge u%ordringar for selskapet. Helse Vest IKT opplever å ha kome langt i arbeidet med ein god og felles kultur på tvers av lokasjonar og avdelingar, internt i selskapet og i samarbeidet med helseføretaka i Helse Vest. Ytre miljø Helse Vest IKT AS si verksemd ureinar ikkje det ytre miljø meir enn normalt for denne type verksemd. Selskapet samarbeider med helseføretaka om miljømessig gjenvinning av avfall. Helse Vest IKT fokuserer på bruk av videoog telefonmøte for å redusere reiseak!vitet. Selskapet er ser!fisert e"er ISO 14001:2015, og revisjon frå Kiwa vart gjennomført i desember 2017/januar HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 3

133 Eigar!lhøve Helse Vest IKT AS er eigd 100 % av Helse Vest RHF. Per hadde selskapet ein aksjekapital på NOK fordelt på aksjar, kvar pålydande NOK 500. Likes!lling 43% av dei eigarvalde styrerepresentantane er kvinner, og 45 % kvinner i styret samla se". 28 % av leiinga (inkl. stabsleiarar) er kvinner, 17 % av avdelingsleiarane er kvinner, 33 % av seksjonsleiarane er kvinner. Helse Vest IKT AS!lset den best kvalifiserte søkjaren!l s!llingar uavhengig av kjønn. Selskapet vurderer det som vik!g å ha breidde i arbeidsstyrken og vil føretrekke kvinner i s!llingar innanfor mannsdominerte seksjonar og menn innanfor kvinnedominerte seksjonar, når andre kvalifikasjonar elles er like. Disponering av årsresultatet Årsresultatet for 2017 var eit overskot på kr Styret foreslår for selskapet si generalforsamling at overskotet vert ført mot annan eigenkapital. Utsikter framover Helse Vest IKT AS har som mål å vere den føretrekte strategiske partnar for heile helseføretaksgruppa Helse Vest. Gjennom å nå visjonen om å bidra "l forenkling av pasienthandsaminga, vil selskapet gje bidrag!l at helseføretaka realiserer sine strategiar. Det grunnleggande utgangspunkt for alt arbeid i Helse Vest IKT er at Tenesteavtala med våre kundar skal overhaldast og at Helse Vest IKT skal levere sine bidrag!l prosjekt i tråd med porteføljen som er vedteke i Helse Vest. Styret takkar dei!lse"e for godt arbeid gjennom nok eit spennande år. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 4

134 RESULTATREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADAR Note Basisramme Anna dri#sinntekt Sum dri$sinntekter Varekostnad Løn og andre personalkostnadar Ordinære avskrivingar Andre dri#skostnadar Sum dri$skostnadar Resultat frå dri$a FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADAR Finansinntekter Finanskostnadar Ne"o finansresultat Resultat før ska"ekostnad RESULTAT FOR ÅRET OVERFØRINGAR: Overført annan eigenkapital Sum overføringar HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 5

135 BALANSEREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK EIGEDELAR Note Anleggsmiddel Immaterielle dri$smiddel Lisensar og programvare Sum immaterielle eigedelar Varige dri$smiddel IKT-utstyr, inventar, transportmiddel o.l Anlegg under u%øring Sum varige dri$smiddel Finansielle anleggsmiddel Investering i andre aksjar og partar Sum finansielle anleggsmiddel Sum anleggsmiddel Omlaupsmiddel Varer Krav 9, Bankinnskot, kontantar og liknande Sum omlaupsmiddel SUM EIGEDELAR HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 6

136 Alle tal i 1000 NOK HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 7

137 KONTANTSTRAUMOPPSTILLING 2017 Alle tal i 1000 NOK HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 8

138 Note 1 Rekneskapsprinsipp Generelt om rekneskapen Rekneskapen for 2017 er se" opp i samsvar med Rekneskapslova av 1998 og god rekneskapskikk. Årsrekneskapen består av resultatrekneskap, balanse, kontantstraumopps!lling og noteopplysingar. Rekneskapen er bygd på grunnleggjande prinsipp for rekneskap i samsvar med god norsk rekneskapsskikk; transaksjonsprinsippet, oppteningsprinsippet, samans!llingsprinsippet, varsemdprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste es!mat, konsistent bruk av prinsipp og føresetnad om vidare dri#. Ved utarbeidinga av rekneskapen må leiinga byggje på føresetnader og es!mat som vil påverke rekneskapsførte verdiar av eigedelar, gjeld, inntekter og kostnadar, samt noteopplysingar vedkommande forplik!ngar med vilkår. Fak!ske tal kan avvike frå dei opphavlege es!mata. Helse Vest IKT AS vart s!#a som eige aksjeselskap e"er aksjelova. På same!da vart anleggsmiddel og forplik!ngar overført!l Helse Vest IKT AS som!ngsinnskot. I opningsbalansen vart anlegga verdse"!l bokført restverdi e"er frådrag for avskrivingar. Konsolidering Helse Vest IKT AS går inn i konsernrekneskapen!l Helse Vest RHF og utarbeider ikkje eige konsernrekneskap. Klassifisering og vurdering av balansepostar Omløpsmiddel og kortsik!g gjeld omfa"ar poster som forfell!l betaling innan eit år e"er innkjøps!dspunktet, samt poster som knyter seg!l varekrinsløpet. Andre postar er klassifiserte som anleggsmiddel/langsik!g gjeld. Omløpsmiddel er vurderte!l lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsik!g gjeld vert balanseført!l nominelt beløp på opptaks!dspunktet. Anleggsmiddel vert vurderte!l kostpris, men vert nedskrivne!l verkeleg bruksverdi ved verdifall som ikkje må ventast å vere forbigåande. Langsik!g gjeld vert balanseført!l nominelt beløp på etablerings!dspunktet. Pengepostar i utanlandsk valuta er rekna om!l norske kroner per i rekneskapsåret. Prinsipp for inntektsføring Ramme!lskot Ramme!lskot frå Helse Vest vert inntektsført i det året!lskotet er gi" for. NOTAR Øyremerka!lskot Øyremerka!lskot vert inntektsførte i den perioden kostnadane med ak!viteten vert rekneskapsførte. Gjeld!lskotet investeringar vert inntektene førte i same perioden som avskrivingane på dei aktuelle investeringane. Andre inntekter Sal av varer vert inntektsført ved levering. Tenester vert inntektsførte i den perioden dei vert u%ørte. Immaterielle eigendelar Immaterielle eigendelar som ein ventar vil gi fram!dige inntekter/bruksverdi for føretaket er ak!verte. Kjøpte immaterielle eigedelar, som!l dømes lisensar for programvare vert ak!vert og avskrivne over økonomisk leve!d. Varige dri$smiddel Varige dri#smiddel vert ført opp i balansen!l historisk innkjøpskost trekt frå akkumulerte lineære avskrivingar. Eit dri#smiddel vert se" som varig om det har ei økonomisk leve!d på over tre år, og ein kostpris på over kr Påkos!ngar eller betringar vert laga!l dri#smiddelets kostpris og avskrivne i takt med dri#smidlet, mens utgi#er!l vedlikehald og reparasjonar vert kostnadsførte e"er kvart som dei kjem på. Renter som relaterer seg!l anlegg under oppføring vert ak!verte som ein del av kostprisen. Ved sal og utrangering av anleggsmiddel vert vinning ført under andre dri#sinntekter og tap under andre dri#skostnadar. Avskrivingar Ordinære avskrivingar er utrekna lineært over den økonomiske leve!da!l dri#smiddelet med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarande prinsipp vert lagt!l grunn for immaterielle eigedelar. Avskrivingane er klassifiserte som dri#skostnadar. Nedskriving Nedskrivingar av varige dri#smiddel og immaterielle eigedelar vert vurderte når det ligg føre indikasjonar på verdifall for eigedelane. Dersom a"kjøpsverdien er lågare enn balanseført verdi, vert balanseført verdi skriven ned!l a"kjøpsverdien. Verdien er det høgaste av ne"o salsverdi og bruksverdi (kostnad!l!lsvarande nykjøp e"er slit og elde og fak!sk bruk). Nedskrivinga vert reversert i den grad grunnlaget for nedskrivinga ikkje lenger er!l stade. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 1 9

139 Eigenkapitalinnskot i KLP For eigenkapitalinnskotet i KLP skal kostprinsippet ny"ast. Det vil seie at det normalt berre er inn- og utbetalingar som skal påverke storleiken på innskotet. Varelager og varekostnad Lager av innkjøpte varer er verdse"!l lågaste av innkjøpskost e"er FIFO- prinsippet og verkeleg verdi. Om det av systemårsaker har vore umogleg å ny"e FIFOprinsippet, er gjennomsni"sprisen lagt!l grunn. Nedskriving for pårekneleg ukurans er gjort i samsvar med god rekneskapsskikk. Krav Kundekrav og andre krav er førte i balansen!l pålydande e"er frådrag for avse(ng!l venta tap. Avse(ng!l tap kjem fram e"er ei konkret vurdering av enkeltkrav og av dei samla krava. Pensjonar Pensjonsordninga er behandla i rekneskapen e"er Norsk rekneskapsstandard for pensjonskostnadar. Føretaksgruppa følgjer oppdatert re"leiing frå Norsk Regnskapss!#else justert for føretaksspesifikke forhold. Parameteren som er ny"a går fram av note om pensjonar. Pensjonskostnadar og pensjonsforplik!ngar vert utrekna e"er lineær opptening basert på føresetnadar om diskonteringsrente, fram!dig regulering av løn, pensjonar og y!ngar frå folketrygda, fram!dig avkas!ng på pensjonsmiddel og føresetnadar frå aktuaren om dødelegheit, frivillig avgang, osb. Pensjonsmiddel er vurderte!l verkeleg verdi og trekte frå i ne"o pensjonsforplik!ngar i balansen. Endringar i forplik!nga som kjem av endringar i pensjonsplanar, vert resulta%ørt på endrings!dspunktet. Endringar i pensjonsforplik!ngar og pensjonsmiddel som kjem av endringar og avvik frå føresetnadane for utrekningane (es!matendringar) er fordelte over es!mert gjennomsni"leg a"verande opptenings!d om avvika ved starten på året er over 10 prosent av det største av bru"o pensjonsforplik!ngar og pensjonsmiddel. Pensjonsordningar som viser ne"o forplik!ng, er førte opp i rekneskapen som gjeld, mens pensjonsordningar som viser ne"o middel, er førte opp i balansen som eigedel. Arbeidsgivaravgi# er lagt!l for begge ordningane. Ne"o pensjonskostnad (bru"o pensjonskostnad trekt frå es!mert avkas!ng på pensjonsmiddel) vert klassifisert som ordinær dri#skostnad, og er presentert saman med løn og andre y!ngar. Arbeidstakardelen av pensjonspremien er trekt frå i lønskostnadane. Pensjonsordninga!lfredss!ller krava i Lov om obligatorisk tenestepensjon. Uvisse forplik!ngar Om det er meir sannsynleg enn ikkje at ei forplik!ng vil kome!l oppgjer, og verdien kan bereknast påliteleg, vert det avse" for den uvisse forplik!nga e"er beste es!mat. Kontantstraumopps!lling Kontantstraumopps!llinga er utarbeidd e"er den indirekte metoden. De"e inneber at ein i analysen tek utgangspunkt i årsresultatet for føretaket for å kunne presentere kontantstraumar!lførte frå høvesvis ordinær dri#, investeringsverksemd og finansieringsverksemd. Endringar i rekneskapsprinsipp og feil Verknad av endringar i rekneskapsprinsipp og korrigeringar av vesentlege feil i!dlegare årsrekneskap vert førte direkte mot eigenkapitalen og samanlikningstal er endra. Samanlikningstal for førre året Der ny klassifisering er meir korrekt, er samanlikningstal endra!lsvarande. Nøytral meirverdiavgi$ ny finansieringsordning for helseføretaka Med verknad frå 1. januar 2017 blei det innført en ordning med nøytral meirverdiavgi# for helseføretaka. Endra finansiering av føretaka inneber ein generell reduksjon både av inntekter og kostnader i rekneskapen for 2017 samanlikna med Endringa har ikkje ført!l nokon prinsippendring i den avlagte rekneskapen og det er derfor ikkje utarbeida rekneskapstal som viser inntekter og kostnader som om ordninga hadde vore innført i Effekten på overordna nivå er likevel synliggjort i eiga note, jf. note 18. Nærare omtale av ordninga går også fram av same note. Ska" Helse Vest IKT AS er friteke for ska" av di ein leverer varer og tenester!l kostpris utan forteneste. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 2 0

140 Note 2 Driftsinntekter Tenestesal helseføretaka IKT-utstyr Tenestesal eksterne Anna Sum Note 3 Løn og andre godtgjersler Lønskostnadar Helse Vest IKT AS Lønskostnadar Arbeidsgjevaravgi# Pensjonskostnadar inkl. arbeidsgjevaravgi# Andre y!ngar Balanseførte lønskostnadar eigne!lse"e Sum løn og personalkostnadar Tal på!lse"e og årsverk Gjennomsni"leg tal på!lse"e Gjennomsni"leg tal på årsverk Godtgjersle!l styret Godtgjersle!l revisor Revisjon e"er lova Sum honorar!l revisor Honoar!l revisor i høve!l inngå" avtale Honorar i 2017 er oppgi" eksklusiv meirverdiavgi# som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgi# for helseføretaka frå Honorar i 2016 er oppgi" inklusiv meirverdiavgi#. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 1

141 Godtgjering!l medlem av styret Y!ngar frå andre føretak i Helse Vest Namn Ti"el Styrehonorar Løn Sum Anna godtgjering Tenesteperiode Honorar/løn Anna godtgjering Nilssen, Herlof Styreleiar Gjemdal, Eivind Styremedlem Klausen, Olav Styremedlem Bryne, Inger Cathrine Styremedlem Faugstad, Anne Sissel Styremedlem Kamsvåg, Me"e Styremedlem Bolstad, Jon Styremedlem Baugstø-Hartvigsen, Lars Erik Styremedlem Lekve, Bodil Styremedlem Sjøtun, Agnete Styremedlem Mid"un, Ørjan Styremedlem Sum Det er ikkje gjeve lån eller garan!ar!l dagleg leiar og styreleiar i Helse Vest IKT AS. Det er ikkje gjeve lån eller garan!ar for andre leiande!lse"e eller styremedlem i Helse Vest IKT AS. Det er ikkje inngå" avtale om slu"vederlag eller liknande for dagleg leiar. Løn og anna godtgjering!l leiande personell Namn Ti"el Løn Pensjonskostnad Sum Anna godtgjering Tenesteperiode 1) Andersen, Ørjan Avdelingsleiar Eldøy, Fredrik Avdelingsleiar Fagerli, Gjertrud Avdelingsleiar Flaten, Harald Avdelingsleiar Granerud, Geir Avdelingsleiar Hansen, Erik M. Adm. dir Nordland, Leif Økonomi- og HR-sjef Råheim, Vidar Avdelingsleiar ) Teneste"d/-periode angir perioden i rekneskapsåret vedkommande har vore deltakar i føretaket si leiargruppe. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 2

142 Erklæring om fastsetting av løn og godtgjering Helse Vest IKT AS definerer personar i s!llingane administrerande direktør, avdelingsleiar og økonomi- og HR-sjef som leiande personell. Helse Vest IKT AS følgjer retningsliner for!lsetjingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap (fastse" av Regjeringa Stoltenberg II ) kor hovudprinsippet er at leiarløn i føretaka skal vere konkurransedyk!g, men ikkje lønsleiande samanlikna med!lsvarande selskap/føretak. Føretaket skal bidra!l moderasjon i leiarlønene. Utgreiing leiarlønspolitikken i 2017 Løn og godtgjering!l administrerande direktør er behandla og fastse" av styret i styresak 80/17, Løn og godtgjering for anna leiande!lse"e er fastse" administra!vt. Løn!l medlem i leiargruppa vart 2017 justert slik: Namn Ti"el Gamal løn Ny løn Auke i prosent Andersen, Ørjan Avdelingsleiar ,2 % Eldøy, Fredrik Avdelingsleiar ,3 % Fagerli, Gjertrud Avdelingsleiar ,3 % Flaten, Harald Avdelingsleiar ,0 % Granerud, Geir Avdelingsleiar ,1 % Hansen, Erik M. Administrerande direktør ,4 % Nordland, Leif Økonomi- og HR-sjef ,6 % Råheim, Vidar Avdelingsleiar ,7 % I!llegg!l løn har medlemmane i leiargruppa fri bruk av mobiltelefon og moglegheit for dekning av interne" og avis. Lønsjusteringane er gjennomført e"er andre lønsjusteringar i helseregionen, men er gjort gjeldande for heile 2017 for administrerande direktør og avdelingsleiarane. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 3

143 Retningslinjer for 2018 Fastse'ng av basisløn Ved fastse(ng av basislønn skal følgjande kriterium leggast!l grunn: Lønsutviklinga i føretaksgruppa Helse Vest generelt Lønsutviklinga i samanliknande s!llingar Resultatvurderingar i høve!l dei mål og krav styret har se". De"e inneber at årlege justeringar av leiarlønningane ikkje skal skje før dei årlege tariffoppgjera i spesialisthelsetenesta er avslu"a. Lønsjusteringane gjeld frå 1. januar 2018 for administrerande direktør og avdelingsleiarane. Naturaly!ngar Y!ngane vert vurdert i høve!l kva trong leiaren har for å fungera i s!llinga, likevel avgrensa!l: Mobiltelefonordning i tråd med kva som er fastse" i føretaket Alminnelege forsikringsordningar i høve!l lov og avtalar Eventuelt avisabonnement Pensjonsordning Leiande!lse"e skal vere omfa"a av offentleg tenestepensjon på lik linje med andre!lse"e sine vilkår. Det vil seie gjennom ordinær ordning i KLP. Det er ikkje høve!l å inngå avtale om pensjon utover ordinære vilkår gjennom KLP. Slu"vederlag Det er ikkje gjort avtale om slu"vederlag for nokon i leiargruppa i Helse Vest IKT AS. Variable godtgjeringar eller særskilte y!ngar som kjem i!llegg!l basisløn Det vert ikkje gi" variable!llegg!l leiande!lse"e i Helse Vest IKT AS. Andre høve Personar i leiinga skal ikkje ha særskilt godtgjering for styreverv i andre føretak i same føretaksgruppe. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 2 4

144 Note 4 Andre driftskostnadar Kostnadar lokale inkl energi og brensel Kjøp og leige av medisinteknisk utstyr mv Reparasjon, vedlikehald og service Konsulen"enester Anna ekstern teneste Kontor- og kommunikasjonskostnadar Kostnadar i samband med transportmiddel Reisekostnadar Forsikringskostnadar Andre dri#skostnadar Sum andre dri$skostnadar Reduserte kostnader vedkommande andre dri#skostnader 2017 samanlikna med 2016 har samanheng med innføring av nøytral meirverdiavgi# jf. note 18. Note 5 Finanspostar Andre renteinntekter Andre finansinntekter Sum finansinntekter Interne rentekostnadar i føretaksgruppa Andre rentekostnadar Andre finanskostnadar Sum finanskostnadar Note 6 Immaterielle eigedelar og varige driftsmiddel Lisensar og Prosjekt Immaterielle eigedelar: programvare under utvikling Sum Kostpris Tilgang i året Tilgang verksemdsoverføring Avgang i året Frå prosjekt under utvikling Kostpris Akk. avskrivingar Akk. nedskrivingar Balanseført verdi Ordinære avskrivingar i året Ordinære nedskrivingar i året Leve!d Avskrivingsplan 5-10 år lineær HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 5

145 Medisinsk- Transportmiddel, Varige Tomter og Anlegg under teknisk inventar og utstyr Sum dri$smiddel bustader Bygningar u*øring utst. Kostpris Tilgang i året Tilgang verksemdoverføring Avgang i året Frå anlegg!l u%øring Kostpris Akk. avskrivingar Akk. nedskrivingar Balanseført verdi Ordinære avskrivingar Nedskrivingar i året Balanseførte lånekostnadar Leve!der 3-7 år Avskrivingsplan lineær Leigeavtaler Leigebeløp Note 7 Investeringar i aksjar og partar Eigenkapital!lskot i KLP Sum investeringar i andre aksjar og partar KLP, som er eit gjensidig selskap, har dekka behovet for eigenkapital gjennom innskot frå kundane. I!llegg!l de"e kapitalinnskotet er det bygd opp eit eigenkapitalfond i selskapet for kvar kunde. De"e fondet består av opptent eigenkapital. Det samla eigenkapitalinnskotet i KLP kan endrast noko frå år!l anna sjølv om det verken er tapt eigenkapital eller innbetalt nye innskot. Om ein kunde fly"ar pensjonsordninga si frå KLP!l ein anna pensjonsinnretning vil kunden sin del av eigenkapitalinnskotet bli betalt a"ende. De"e er den einaste situasjonen der kunden fak!sk kan disponera eigenkapitalinnskotet si". Note 8 Varelager Varer for vidaresal Handelsvarer Sum varer for vidaresal Sum varelager Kostpris lager Bokført verdi Verdien av varelagra er redusert med kr som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgi#. Sjå elles omtale i note 18. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 6

146 Note 9 Kundekrav og andre krav Kundekrav Krav på føretak i føretaksgruppa Oppsamla inntekter Andre kortsik!ge krav Sum krav Kundekrav har følgjande fordeling på forfall: Krav som ikkje er forfalle Krav forfalne med 1-30 dagar Krav forfalne med dagar 10 0 Krav forfalne med dagar Kundekrav pålydande per Note 10 Kontantar og bankinnskot Ska"etrekksmiddel Sum bundne kontantar og bankinnskot Bankinnskot og kontantar som ikkje er bundne Sum kontantar og bankinnskot Note 11 Eigenkapital Føretakskapital Annan innskoten eigenkapital Annan eigenkapital Total eigenkapital Eigenkapital i <or Eigenkapital i år Resultat de"e året Eigenkapital i år Eigenkapitalen beløp seg!l 1 part lydande på kr Parten er eigd av Helse Vest RHF. Styringsmål frå eigar Årsresultat Overført frå strukturfond Korrigert for endra leve!der Korrigert resultat Pensjonskostnadar det er teke omsyn!l i resultatkrava* Resultat jf økonomiske krav Resultatkrav Avvik frå resultatkrav HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 7

147 Note 12 Pensjonsforplikting Oppsamla pensjonsforplik!ng Pensjonsmiddel Ne"o pensjonsforplik!ng Arbeidsgivaravgi# på ne"o pensjonsforplik!ngar Ikkje resulta%ørt tap/vinst av es!mat- og planavvik inkl. aga Ne"o bokførte pensjonsforplik!ngar inkl. arbeidsgiveravg Av de"e balanseført ne"o pensjonforplik!ng ink. aga Spesifikasjon av pensjonskostnaden Noverdi av opptente pensjonsre"ar i året Rentekostnad på pensjonsforplik!nga Bru"o pensjonskostnad i året Venta forteneste på pensjonsmiddel Administrasjonskostnadar Ne"o pensjonskostnad inkl. administrasjonskostnad Aga ne"o pensjonskostnad inkl. adm. kostnad Resulta%ørt aktuarielt tap (vinst) Resulta%ørt planendring Ne"o pensjonskostnad inkl. aga Andre pensjonskostnadar* Sum pensjonskostnadar Økonomiske føresetnadar Diskonteringsrente 2,60 % 2,60 % Venta forteneste på pensjonsmiddel 3,60 % 3,60 % Årleg vekst i løn 2,50 % 2,50 % Årleg pensjonsregulering 1,48 % 1,48 % Årlig vekst i grunnbeløp!l folketrygda 2,25 % 2,25 % Talet på yrkesak!ve personar med i ordninga Talet på oppse"e personar med i ordninga Talet på pensjonistar med i ordninga Spesifikasjon av premiefond Saldo Tilført premiefond U"ak frå premiefond Saldo per *Gjeld premie betalt for pensjonsforsikring som ikkje er aktuarrekna, servicepensjonar og andre kostnadar som vedkjem pensjon og sikringsordning. Føretaket har y!ngsbasert tenestepensjonsordning i KLP. Denne pensjonsordninga!lfredss!ller krava i lov om offentleg tenestepensjon. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 2 8

148 Y!ngsbasert pensjonsordning Føretaket har ei offentleg kollek!v pensjonsordning (sikra pensjonar) for sine medarbeidarar, som gir ei bestemt, fram!dig pensjonsy!ng basert på oppteningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsy!ngane er samordna med y!ngar frå folketrygda. Pensjonsordninga dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Alderspensjonen er samordna med y!ngar frå folketrygda. Opptenings!d for full alderspensjon er 30 år. Saman med folketrygda gir full opptening ein alderspensjon på om lag 66 %. av slu"løn. Det blir ikkje opptent alderspensjon for lønn over 12G (grunnbeløpet i folketrygda), det vil seie at det er eit tak på 12G. Alle vedtekne endringar i den offentlige tenestepensjonsordninga er innarbeida i berekningane. Pensjonskostnaden for 2017 er bygd på føresetnader i re"leiing om pensjonsforplik!ngar utarbeida av Norsk regnskapss!#else per Det er utarbeidd eit beste es!mat for pensjonsforplik!nga per der dei økonomiske føresetnadane som er gi" per er lagt!l grunn. For avkastning i KLP for 2017 er det også vist eit beste es!mat for pensjonsmidlane pr desember 2015 blei det vedteke ein forskri#sendring av reglane for berekning av den årlige y!nga for uføre i perioden mellom særaldersgrense og pensjonsalder med verknad for Endringa gav auka utbetalingar for arbeidsgivar hovudsakleg for perioden mellom 65 og 67 år for dei som har særaldersgrense på 65 år. Av omsyn!l samans!llingsprinsippet blei effekten av planendringa i helseregionane sine rekneskap, fly"a!l Endra forplik!ng som følgje av denne endringa blei innarbeida i berekna pensjonsforplik!ng per og lagt i posten ikkje resulta%ørte es!matavvik. I 2017 er denne verknaden ført i resultatet. Føresetnader for dødelegheit KLP har valt tabell for dødelegheit, K2013BE, som tek utgangspunkt i FNO sine analysar av dødelegheita i populasjonen for livsforsikring i Noreg og framskrivingar som SSB har føreta". Vidare er KLP sin uføretabell ny"a. Demografiske føresetnadar Ny"a tabell over dødelegheit K2013BE K2013BE U"ak AFP e"er erfaring % % Frivillig avgang for sjukehuslegar og fellesordninga (i %) Alder (i år) < >55 Fellesordning , Avtalefesta pensjon (AFP) Føretaket har i!llegg!l tenestepensjonar ei avtalefesta ordning for før!dspensjonar (AFP) e"er reglane for offentleg sektor. Ordninga er 100 % eigenfinansiert av føretaka, men vert administrert av KLP. E"ersom ordninga er te" integrert med ordinær tenestepensjon, er forplik!nga rekna inn i den totale pensjonsforplik!nga. Note 13 Avsetting for langsiktige forpliktingar Investerings!lskot Sum avse'ng for forplik!ngar Investerings!lskotet vert ført!l inntekt i takt med avskrivingane på den finansierte investeringa. HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 2 9

149 Note 14 Anna langsiktig gjeld Gjeld i føretak i same føretaksgruppe Sum anna langsik!g gjeld Note 15 Anna kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kortsik!g gjeld!l føretak i same konsern Opptente feriepengar Opptent, ikkje utbetalt løn Anna kortsik!g gjeld Sum kortsik!g gjeld Note 16 Nærståande partar Nærståande!l Helse Vest IKT AS er definert i rekneskapsloven 7-30b og rekneskapsforskri#a 7-30b-1. Vesentlige transaksjoner med nærståande parter kjem fram i denne og andre noter i årsrekneskapen. Y!ngar!l leiande!lse"e er omtalt i note 3, og mellomverande med konsernselskap i Helse Vest er omtala i note 2. Det vesentlegaste av inntekter i Helse Vest IKT AS er sal mot andre føretak i Helse Vest som i 2017 utgjorde om lag 873 millionar kroner. Helse Vest IKT AS har gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av styremedlem og leiande!lse"e sine verv som kan tenkast å komme i konflikt med relasjonar føretaka har!l andre aktørar. Helseregionen er blant anna underlagt lov om offentlege kjøp. I Helse Vest IKT AS er det etablert ru!nar som skal bidra!l å sikre at!lse"e som er ansvarleg for, eller har påverknad på inngåing av vesentlege innkjøps- og/eller salsavtalar ikkje sit med verv eller har andre relasjonar!l leverandørar eller kundar som kan tenkast å komme i konflikt med deira rolle i føretaka. ru!nar som skal bidra!l å sikre at!lse"e som er ansvarlig for, eller har påverknad på Note 17 Krav og gjeld mellom føretaka i Helse Vest Føretak Kortsik!ge fordringar Kortsik!g gjeld Langsik!g gjeld Helse Vest RHF Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Vest Innkjøp HF HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 Alle tal i 1000 NOK S I D E 3 0

150 Note 18 Nøytral meirverdiavgift - ny!inansieringsordning for helseføretaka E"er forslag i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet vart det innført ei ordning med nøytral meirverdiavgi# for helseføretaka frå 1. januar Innføringa inneber at helseføretaka får kompensert meirverdiavgi# på varer og tenester som inngår i dri# av verksemda, og i rekneskapen skal kostnadar som inngår i grunnlaget for meirverdiavgi#skompensasjon ne"oførast. Lågare kostnadar på innkjøp av varer og tenester gjer at føretaket kan selje sine varer og tenester!l dei andre føretaka i konsernet!l ein lågare pris. Fleire rekneskapslinjer er påverka av ordninga, mellom anna andre dri#sinntekter, varekost og andre dri#skostnadar. Innføring av nøytral meirverdiavgi# for helseføretaka medfører ikkje nokon prinsippendring eller omklassifisering. Rekneskapsføringa skjer e"er same prinsipp og med lik klassifisering, men den underliggande realitet/regelverket har endra seg i form av innføring av ny" regelverk for meirverdiavgi#, som i realiteten er ei endring i finansieringa av helseføretaka. Med bakgrunn i de"e er samanlikningstala ikkje omarbeida som følgje av omlegginga. Effekten/verknaden er omtalt i ein eigen note!l rekneskapen. Resultatpostar Fak!sk kostnad 2017 Tilbakebetalt momskompensasjon Kjøp av helsetenester 0 0 Varekostnad Løn og annan personalkostnad Ordinær avskriving Nedskriving 0 0 Annan dri#skostnad Sum HELSE VEST IKT / ÅRSREKNESKAP 2017 S I D E 3 1

151

152

153

154 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Kari Gro Johanson/Ketil Helgevold SAKEN GJELDER: Prosessbeskrivelse for arbeid med BT2, arealplan Våland og kommuneplan ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 60/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret tar saken til orientering. 2. Styret ber adm. direktør legge fram status for opsjoner, arealplan Våland og kommuneplan fortløpende gjennom kvartalsrapporteringene for SUS2023.

155 Bakgrunn: Denne saken oppsummerer status for følgende styrevedtak: I ekstraordinært styremøte , fattet styret blant annet følgende to vedtak i sak 45/17, Forprosjektrapport SUS2023 (nummerert som i protokollen): 6) styret ber om at det utarbeides en prioriteringsliste for tiltak for en mulig økning av funksjonen i BT1 innenfor kostnadsrammen i punkt 2, utarbeidet til et nivå tilsvarende skisseprosjekt innen utgangen av ) styret ber om at de ulike alternativene for første byggetrinn av BT2 detaljeres innen utgangen av 2021 I sak 24/18, Arealplan Våland 2023, vedtok styret følgende: Endelig beslutning om hvilke bygg innenfor somatikk Våland, samt leieavtaler som skal videreføres og for hvor lenge skal tas innen Frem til da arbeides det videre med konsekvenser for både drift og økonomi jf. alternativ B. Dette alternativet kan utvides jfr alternativ C dersom forholdene krever det. Ny og oppdatert sak legges frem for styret i første kvartal Status og beskrivelse for videre oppfølging: Status for posten for uspesifiserte kostnader og prosjektreserve Posten «uspesifiserte kostnader» er grundig beskrevet i sak 12/18 SUS2023 Kvartalsrapport for 4 kvartal 2017 vedlegg 5, kap Dette er en kostnadspost som forventes medgått i sin helhet i BT1. Posten «uspesifiserte kostnader» utgjorde ved avsluttet funksjonsprosjekt ca. 450 millioner kroner, eller ca. 5% av styringsrammen. I forbindelse med oppdatering av prognosen pr juni (kvartal) er saldo på posten for uspesifiserte kostnader økt til ca. 580 millioner kroner. Hovedårsakene til økningen er beskrevet i sak 62/18 Kvartalsrapport SUS2023. Posten utgjør nå ca. 7% av styringsrammen. Prosjektreserven som disponeres av styret i Helse Stavanger HF er uendret fra forprosjektet, og utgjør 582 millioner kroner. Opsjoner for utleiearealer: Opsjoner beskrevet i forprosjektrapporten er delt i to i denne saken: 1) Opsjoner for utleiearealer (som genererer inntekt og er et tilnærmet nullsumsregnestykke) 2) Opsjoner for mulig utvidelse/økning av BT1. Opsjoner for utleiearealer gjelder arealer hvor det planlegges med inndekning av investeringskostnadene gjennom langsiktig forpliktende leieavtaler. Dette gjelder to typer tilleggsareal/utleieareal: a) Basebygg b) Universitetsarealer a) Basebygg: Det er nødvendig med et basebygg pga krav til arealer til redningshelikopter og mannskap. Det har vært gjennomført en prosess med Norsk Luftambulanse (NLA) og Luftambulansetjenesten HF, og hvor romprogrammet som er beskrevet er i tråd med kravene til Luftambulansetjenesten HF. Det er enighet om at det er fornuftig å etablere et slikt basebygg innenfor SUS2023 sine arealer. En unngår ekstra flyging til/fra sykehuset og til/fra eventuell base annet sted. Dette gir i tillegg større fleksibilitet for mannskapet. Det er ønskelig at helseforetaket eier basen. Dette bygget var ikke inkludert i arbeidsomfanget som ble godkjent i forprosjektrapporten. 2

156 Konklusjon: Basebygget foreslås inkludert som en opsjon i BT1. Det pågår dialog med Helse Vest RHF om finansiering av investeringen. Endelig beslutning fattes av styret i Helse Stavanger HF når evt. finansiering foreligger. Kostnadsestimat: 60 millioner kroner b) Universitetsarealer: Det foreslås å oppføre en ekstra etasje i bygg B. Dette utgjør ca m 2. brutto, og arealet fordeles mellom UiB (medisinerstudenter som får deler av sin utdannelse ved SUS) på 1000 m 2 brutto, og UiS (sykepleiestudenter, pre-hospitale studenter mm) som ønsker øremerket undervisningsarealer til nevnte studentgrupper på SUS2023. Dette utgjør ca m 2 brutto. Nevnte etasje var ikke inkludert i arbeidsomfanget som ble godkjent i forprosjektrapporten. Konklusjon: Universitetsarealene foreslås inkludert som en opsjon i de ulike entreprisene i BT1. men en ev. iverksetting avventes til finansieringsplan foreligger. Endelig beslutning fattes av styret i Helse Stavanger HF når ev. finansiering foreligger. Kostnadsestimat: 100 millioner Opsjoner for mulig økning av BT1 I forprosjektrapportens kapittel var det beskrevet mulige tiltak/tilvalg for mulig økning av BT1. Det ble understreket at nevnte tilvalg ville kunne iverksettes dersom det skulle vise seg at tilbudene fra entreprenørene og leverandørene gir vesentlig lavere totalkostnadsnivå enn forutsatt. Tiltak/tilvalg Ulike tiltak i uprioritert rekkefølge: Utvide Bygg E: dette innebærer at hele operasjonsavdelingen og alle laboratorier flyttes opp på Ullandhaug, det vil i tillegg gi behov for flere poliklinikker Våland; det er avsatt 100 millioner til ombygning og tilrettelegging av lokalene på Våland. Dersom kostnadene for Ullandhaug holdes innenfor styringsrammen, vil det være aktuelt å benytte det gjenstående av usikkerhetsavsetningen (gapet mellom Styringsrammen og Kostnadsrammen) til ytterligere oppgraderinger på Våland. Servicebygg for å inkludere produksjonsapotek, kjøkken, kontorer og besøkssenter Estimert basiskostnad (overordnet nivå) i millioner kroner Etter at forprosjektet ble ferdigstilt er det utarbeidet kostnadsanalyser på skisseprosjektnivå for servicebygget, og tre ulike scenarier foreligger. I tillegg vil en inkludere et mulig servicebygg som en opsjon i rigg- og driftsentreprisen som planlegges ut på konkurranse i løpet av september. Det er videre utarbeidet estimat på skisseprosjektnivå for en mulig utvidelse av bygg E, flere ulike alternativer. Når det gjelder Våland, har en ikke gått inn på muligheter utover styringsrammen. Dette løses gjennom Arealplan Våland 2023, innenfor opprinnelig kostnadsestimat 100 millioner (2014 kroner), 124 millioner løpende kroner. Adm. dir. anbefaler at en ev. styresak vedrørende tilvalg og prioritering avventes til første halvår i 2019, i påvente av oversikt over entreprisekost jf. BT1 forprosjektet. 3

157 Kuttliste BT1 Før det er inngått flere entrepriser, er det ikke behov for å iverksette tiltak fra kuttlisten, jf. forprosjektets kapittel Kuttlisten oppdateres jevnlig. Konto / fag Tiltak Antatt besparelse i MNOK (konto 01-10) Basiskostnad RIE Lynvernanlegg utgår 8,3 RIE AV anlegg, omfang halveres 18,0 RIE AGV utgår 33,6 RIV Vakum anlegg utgår 7,5 Lark Diverse kostreduserende tiltak utomhus, park, naturtomt osv ARK Endre himlingskvalitet 5,9 ARK Endre solavskjerming i ringen til screenduk 7,2 ARK ARK ARK Erstatte 20% av fasen i ringen med klimavegg og kledning Erstatte 20% av innerfasaden med klimavegg og kledning Endre innspent fasade ved inngangspartier til standard systemglassfasade 18,4 PGL Fjerning av 8 etasje i bygg A (nord) 2257 m 2 89,7 3,3 8,5 2,9 SUM 203,3 Det vil bli vurdert fortløpende om tiltak fra listen skal iverksettes. Arealplan Våland 2023 Styret behandlet første rapport fra prosjekt Arealplan Våland og gjorde vedtak som beskrevet i oppsummeringen over. Her fremgår at ny og oppdatert sak legges frem for styret første kvartal Med bakgrunn i styrevedtaket arbeider nå Arealplan Våland 2023 videre med følgende hovedoppgaver: Analyse av teknisk infrastruktur med tanke på endret drift Mulighetsstudie MOBA for å søke å finne enheter som kan ta i bruk dette bygget med minimale ombygginger Kostnadsberegne klargjøring av tomter Klargjøre eventuelle heftelser på tomtene som vil ha betydning for fremtidig utnyttelse Oppdatere økonomiske beregninger basert på at ubenyttede bygg holde kalde og økt aktivitet på Våland Tilpasse foreslått arealdisponering til foreslått antall UB- og spesialrom 4

158 Kommuneplan for Stavanger kommune og utvikling av sykehustomten på Våland Planprosessen rullering av kommuneplanen Rullering av kommuneplanen gjøres i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 11 om kommuneplan. I planstrategien for Stavanger ble det fastsatt at kommuneplanen skal rulleres for kommende periode. Prosjektarbeidet startet i mars 2017, med vedtak om utleggelse av planprogram for planen i kommunalutvalgets møte 16.mai Kommuneplanen har en planperiode på 16 år. Planforslaget som nå skal utarbeides gjelder perioden fra og med 2019 til og med Planprosesser i denne sammenhengen har ofte en lang tidshorisont. Stavanger kommune har som ambisjon å ferdigstille arbeidet med kommuneplanen ila inneværende valgperiode. Det ble den 3. mai avholdt møte mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger angående sykehustomten på Våland og det pågående arbeidet med rullering av kommuneplanen med påfølgende oppfølgingsmøte den 13. august. Dialogen med kommunen har vært god og begge parter har redegjort for sine behov og fremdriftsplaner. Sykehustomten på Våland Fra administrasjonen i Stavanger kommune er det lagt opp til at sykehusområdet, inklusiv teknikktomten, defineres som hensynssone H 820 (omforming). Dette innebærer at bindingen som ligger i dagens plan om at arealet skal benyttes til offentlig formål oppheves. Det innebærer også at det må utarbeides en områdereguleringsplan for hele området. Områderegulering utarbeides i utgangspunktet av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. Helse Stavanger HF vil fortløpende vurdere tidspunktet for å trekke inn eksterne rådgivere som forberedelser til områdeplanarbeidet. Planer for videre arbeid med BT2 Det henvises til forprosjektets kapittel 16.4 der strategi og plan for neste byggetrinn samt tabell med oversikt over de ulike alternative byggetrinnene er beskrevet (BT2). Som det fremgår her er oppstarten av første trinn i neste byggetrinn avhengig av mange forhold, blant annet økonomisk bærekraft, BT1 og mulige opsjoner, Arealplan Våland 2023, oppdatert kommuneplan mm. Av den grunn er det i vedtakspunkt 7 i oppsummeringen over beskrevet tidsplan for detaljering av de ulike alternativene og satt frist til Adm. dir. understreker at det er en klar ambisjon å igangsette første byggetrinn av BT2 direkte i etterfølgelsen av ferdigstilt SUS2023, gitt at forutsetningene er tilstede. Dette er i tråd med målsettingen fra konseptfasen om å flytte all somatisk virksomhet til Ullandhaug innen All planlegging av aktivitetene i BT1 har som grunnleggende forutsetning at flyttingen av somatikken er iverksatt innen

159 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Anne Sofie Øye Gjerde SAKEN GJELDER: SUS2023 Kvartalsrapport ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 61/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Stavanger HF tar kvartalsrapporten for SUS2023 til orientering.

160 Helse Stavanger HF SUS2023 Nytt Universitetssykehus i Stavanger Kvartalsrapport 2K 2018 Oppdrag/Prosjekt: SUS2023 Nytt Universitetssykehus i Stavanger Ansvarlig utgiver: Lene Ruså Solvi Dokument nr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Oppdragsgiver: Helse Stavanger HF Godkjent av: Kari Gro Johanson Dokument Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Dato:

161 Dokumentnr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Dato: Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Kontrakt: K000- Generelt dokument Side: 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Kvartalssammendrag Entrepriser Utbygging av offentlig infrastruktur Reguleringsarbeid Erverv av grunn Prosjektorganisasjon Prosjektstyring Plan og kostnadsstyring Risikostyring Kvalitet Dokumentkontroll HMS Kostnadssammendrag Brukermedvirkning Samarbeid SUS2023 og SUS2023 organisasjonsutvikling OU Informasjonsarbeid Hovedaktiviteter neste kvartal...6 Vedlegg...6

162 Dokumentnr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Dato: Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Kontrakt: K000- Generelt dokument Side: 3 av 7 1. Kvartalssammendrag 1.1 Entrepriser I løpet av andre kvartal 2018 har det vært kunngjort flere konkurranser for å bli pre-kvalifisert som tilbydere. Videre er tilbud mottatt og evalueringer foretatt. Hittil er tre kontrakter inngått, hvorav to ble inngått i andre kvartal 2018; K2001 Parkeringshus ansatte - BVP (Best Value Procurement -prosess) - Kruse Smith Entreprenør AS er tildelt kontrakt for utførelsen av entreprisen (totalentreprise). Kontrakten ble signert 9.august 2018 og første spadetak er planlagt til 3 september K7801 Infrastruktur- Entreprise 1 hvor Stavanger kommune er byggherre (anleggsbidragsmetoden), og hvor Risa AS er tildelt kontrakt for utførelsen av entreprisen. Planlagt oppstart er 13. august Begge kontraktene har en kontraktsverdi som er innenfor kostnadsestimatet som lå til grunn i forprosjektet. Tilbud er mottatt og evaluering pågår for fire entrepriser hvor pre-kvalifisering fant sted i første kvartal; K2301/2302 Fasader, K3901 Vertikale sjakter, K6501 Tøy- og avfallssug samt K6801 Sengevask. Kontraktstildeling ventelig i løpet av tredje kvartal. I parallell pågår flere konkurranser for å bli pre-kvalifisert som tilbydere; K6201 Varelagerheis, K6203 Sengelagerheis, K6301 Rørpost, samt K3902 Felles teknisk opphengssystem, hvorav de fleste har tilbudsfrist i og vil bli evaluert i tredje kvartal (se vedlegg 1 for entrepriseplanen). Som kjent var det ingen selskaper som søkte om å bli pre-kvalifisert til råbyggs-entreprisen ved utlysningen i første kvartal. Prosjektet lyste ut ny konkurranse om pre-kvalifisering i andre kvartal, og flere tilbydere søkte om og ble pre-kvalifisert til å kunne gi tilbud på K2201/K2202 Råbygg-entreprisen. Tilbudsfrist er satt til 27. september Tilbudskonferanser blir avholdt i etterkant av utlysing av de fleste konkurransene for å bli prekvalifisert. Det ble avholdt tilbudskonferanser for følgende entrepriser i andre kvartal 2018; Råbygg, Teknisk opphengssystem, sengelagerheis og varelagerheis. 1.2 Utbygging av offentlig infrastruktur Første infrastrukturentreprise (K7801 Infrastruktur - Entreprise 1) hvor Stavanger kommune ved Plan og anlegg som nevnt er byggherre, har kontrahert Risa AS for utførelse av entreprisen. Mandag 13. august startet de opp arbeidet. Stavanger kommune har gitt igangsettelse for permanente VA anlegg og midlertidige anleggsveier som inngår i første entreprise. Tillatelse til å etablere midlertidig anleggsadkomst via Madlaveien ble gitt av Statens vegvesen 10. juli Stavanger kommune har sendt ut informasjon til naboer om oppstart av anleggsarbeidet. 1.3 Reguleringsarbeid Forslaget til detaljregulering av første byggetrinn for nytt sykehus ble vedtatt i bystyret den Planforslag til detaljregulering av Kristine Bonnevies vei og adkomst til sykehuset er under utarbeidelse i samarbeid med Statens Vegvesen og Sola kommune.

163 Dokumentnr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Dato: Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Kontrakt: K000- Generelt dokument Side: 4 av Erverv av grunn Forhandlingene mellom Ipark Eiendom AS og Helse Stavanger HF ad erverv av grunn til BT1, førte ikke frem. Partene er i etterkant enige om å inngå avtale om rett til forhåndstiltredelse av nødvendig grunn til utbygging av nytt sykehus, og fastsettelse av vederlaget ved avtaleskjønn. Prosjektet forbereder videre skjønnet for Kristine Bonnevies vei 1, som er berammet til september Prosjektorganisasjon I begynnelsen av august startet tre personer (innleie etter offentlig anskaffelseskonkurranse) i prosjektorganisasjonen; HMS-leder (ledergruppen), sr rådgiver offentlig anskaffelse (rapporterer til PL anskaffelser) og tre (av i alt 17 innleide) byggeledere. Byggelederne rapporterer til PL Bygg, de øvrige 14 byggelederne vil fases inn suksessivt etter oppsatt plan. I neste kvartal vil følgende personer starte i prosjektet; Risiko- og kvalitetsleder (ansatt i Sykehusbygg) og en innleid planlegger (innleie etter konkurranse). SUS2023 har videre utlyst stillinger som Sr. rådgiver Kommunikasjons- og samfunnskontakt (vil bli ansatt i Helse Stavanger HF og inngå i ledergruppen), sr. logistikkmedarbeider (ansettes i Helse Stavanger HF og rapportere til PL logistikk) samt IKT planlegger fra Helse Vest RHF (rapporterer til PL IKT). Prosjektorganisasjonen er nå foreløpig fulltallig (inklusive byggelederne). Det gjenstår å rekruttere noen ressurser innenfor prosjektstyring noe senere i prosessen, estimert totalantall ressurser i prosjektet er inkludert i prognosen. Totalt antall innleide/ansatte utgjorde 29 pr august. 2. Prosjektstyring 2.1 Plan og kostnadsstyring I løpet av andre kvartal har prosjektstyring utarbeidet og detaljert de ulike fremdriftsplanene i prosjektet. Videre er det utarbeidet dokumentasjon rundt prosessen med å forberede og gjennomføre prognose- og planoppdateringen. Kutt-dato for prognoseoppdateringene er siste søndag i august og prosjektet vil begynne rapportering mot ny såkalt «baseline» i september. Prognoseoppdateringen utføres halvårlig. Prosess og verktøy for endringsstyring er etablert i Pims365. I tredje kvartal 2018 vil man ha opplæring av brukerne. 2.2 Risikostyring Prosjektet har etablert en «ti-på-topp» risiko-liste som er vedlagt i rapportens vedlegg 3. Risiko- og kvalitetsleder starter i begynnelsen av september og risikostyring og risikoregister vil bli oppdatert når vedkommende er startet. Hovedintensjonen er til enhver tid å ha oversikt over de største utfordringene til prosjektet og definere og iverksett tiltak/aksjoner for å minimere konsekvensene. Det vil også fokuseres på områder hvor det er forbedringspotensiale/oppsider og sikre aksjoner for å kunne utnytte disse på best mulig

164 Dokumentnr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Dato: Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Kontrakt: K000- Generelt dokument Side: 5 av 7 måte. En totalgjennomgang av risikolisten vil bli foretatt når ny person er på plass, og en oppdatert liste vil bli presentert i neste kvartalsrapport. 2.3 Kvalitet Utarbeidelse av en overordnet beskrivelse av hvordan prosjektet jobber (styringssystemet) har hatt stor fokus i andre kvartal SUS2023 skal etablere et styringssystem som beskriver prosesser og arbeidsflyt for alle områder. I løpet av andre kvartal ble rammen til styringssystemet etablert og i neste kvartal vil fokus være å fylle det med innhold. I tillegg har det vært jobbet med å etablere en omforent plan innad i prosjektet for implementeringen av de avtalte modulene i Pims365 (som er prosjektstyringsverktøyet som SUS2023 skal bruke). Styringssystemet sier noe om hvordan vi jobber og Pims365 er verktøyet vi trenger for å gjøre selve jobben. I tredje kvartal vil prosjektstyring teste og klargjøre verktøyet innenfor de enkelte områder som skal tas i bruk. 2.4 Dokumentkontroll Dokumentkontroller i prosjektet jobber sammen med Sykehusbygg og de store prosjektene i Sykehusbygg for å sikre at Pims365 er tilpasset prosjektenes behov. 3. HMS HMS leder startet i begynnelsen av august. Vedkommende er innleid etter forutgående konkurranse. HMS-leder vil få ansvaret for utarbeidelse av SHA plan for utførelse, etablering og implementering av HMS rutiner, sikre HMS krav i konkurranseunderlag, etablere HMS kurs til byggeplass, kontaktpunkt mot Arbeidstilsynet, A-krim, LO mm. HMS-leder vil være koordinator for utførelse (KU) som innebærer samordning av HMS arbeidet mellom de forskjellige leverandørene og oppfølging av SHA plan og HMS risiko på byggeplass. 4. Kostnadssammendrag Styringsrammen og kostnadsrammen er uendret i forhold til godkjent budsjett fra forprosjektet B4. Det er påløpt 49,2 millioner kroner i andre kvartal 2018, og totalt 290 millioner kroner fra start forprosjektfasen. (tidspunktet for start aktivering av kostnader). Totale forpliktelser er millioner kroner. Se vedlegg 2 for en oversikt over totale påløpte kostnader og prognose.

165 Dokumentnr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Dato: Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Kontrakt: K000- Generelt dokument Side: 6 av 7 5. Brukermedvirkning I andre kvartal har 3D studio blitt brukt aktivt. Det avholdes løpende presentasjoner for ulike grupperinger og avdelinger ved SUS. De fleste klinikker har fått en gjennomgang i 3D studio og neste kvartal vil fokuset være på gjennomganger på avdelingssjefsnivå. De fleste ledergrupper vil få muligheten til å delta og bli orientert om hvordan det nye sykehuset kommer til å se ut, og muligheter for å komme med innspill til både arbeidsprosesser og valgte løsninger. 6. Samarbeid SUS2023 og SUS2023 organisasjonsutvikling OU SUS2023 og SUS2023 OU deltar i hverandres ukemøter for å sikre informasjonsutveksling på tvers. I tillegg deltar SUS2023 i prosjekter som OU prosjektet gjennomfører og tilsvarende deltar OU i prosjekter som SUS2023 gjennomfører, som f.eks. forberedelse til anskaffelse av signalanlegg. Det planlegges med en felles ressursgruppe for å bistå ved detaljering av sengeområdene. Gruppen vil erstatte brukergruppen fra funksjonsprosjektfasen. Det har vært avviklet et felles møte for å gjennomgå hovedfunn etter besøk og intervju med Østfoldsykehuset på Kalnes ad. erfaring etter nær tre års drift.. Flere viktige erfaringer som vi tar videre med oss i arbeidet. Forøvrig har det vært møte angående såkalt frivilligkorps i SUS, dette var et fellesmøte SUS 2023 og SUS2023 OU. 7. Informasjonsarbeid I løpet av andre kvartal 2018 sendte kommunikasjonsavdelingen (via pulsen) ut en spørreundersøkelse rettet mot alle ansatte. Det ble stilt spørsmål mht. hvor informerte de ansatte føler seg angående planene for nytt sykehus, i hvilke medier de mottar informasjonen og nærmeste leders rolle i dette arbeidet. Spørsmål ble stilt til hvordan de ansatte ønsker å motta informasjon om det nye sykehuset. Spørsmålene har gitt prosjektet nyttig informasjon knyttet til om informasjonskanalene fungerer, og som en oppfølger vil en planlegge diverse tiltak for å kunne nå ut til enda flere. Flere informasjonskanaler vil bli benyttet. I løpet av tredje kvartal 2018 (slutten av august) vil det avholdes et åpent informasjonsmøtet for naboer, grunneiere og øvrige interessenter på Ullandhaug. Innbydelse i brevs form er utsendt.

166 Dokumentnr.: SUS2023-BH-PROS-AD-0008 Dato: Tittel: Kvartalsrapport 2K 2018 Kontrakt: K000- Generelt dokument Side: 7 av 7 8. Hovedaktiviteter neste kvartal Hovedaktiviteter i løpet av tredje kvartal 2018 vil være oppstarten av første entreprise K7801 Infrastruktur 13. august 2018, samt oppstartmøter for K2201 Parkeringshus ansatte. Videre vil en fortsette med kontrahering av en rekke entrepriser; utarbeide konkurransegrunnlag, kunngjøring og evaluering samt planlegging for optimalisering mellom Råbygg og Fasade entreprisene. Etablering av styringssystemet til prosjektet samt teste og implementere deler av pims365 prosjektstyringsverktøyet vil også være viktige aktiviteter i neste kvartal. Se ellers: helse-stavanger.no/om-oss/sus2023 Vedlegg # Vedlegg 1 Entrepriseoversikt 2 Kostnadstabell 3 Risk Topp10

167 Vedlegg 1- Entrepriseoversikt Nr. Entreprise Tentativ dato for utsendelse på DOFFIN K1011 Hoved rigg & drift 3. Kvartal 2018 K2002 Parkeringshus - besøkende 1. Kvartal 2019 K2101 Betongarbeider bygg A, B 3. Kvartal 2018 K2102 Betongarbeider bygg C, D & E 3. Kvartal 2018 K2103 Grunnarbeider 3. Kvartal 2018 K2201 Råbygg bygg A & B 2. Kvartal 2018 K2202 Råbygg bygg C, D & E 2. Kvartal 2018 K2203 Ringen & broer (stål) 4. Kvartal 2018 K2301 Ytterfasader 1. Kvartal 2018 K2302 Innerfasader, lysgård, ringen & broer 1. Kvartal 2018 K2401 Innervegger 2. Kvartal 2019 K2402 Branntetting 3. Kvartal 2019 K2403 Maling 3. Kvartal 2019 K2420 Dører og dørpartier 4. Kvartal 2018 K2421 Ståldører og -porter 4. Kvartal 2018 K2422 Stålprofildører og vegger i glass 4. Kvartal 2018 K2423 Spesialdører 1. Kvartal 2019 K2424 Låser og beslag 3. Kvartal 2018 K2501 Gulvbelegg - Banebelegg 1. Kvartal 2019 K2502 Gulvbelegg - 1. etasjer 1. Kvartal 2019 K2503 Installasjonsgulv 1. Kvartal 2019 K2504 Systemhimlinger 1 4. Kvartal 2018 K2505 Systemhimlinger 2 (korridorer) 4. Kvartal 2018 K2601 Taktekking 1. Kvartal 2019 K2701 Fast inventar 1 (spesialdesign industrialisering - stort antall) 4. Kvartal 2018 K2702 Fast inventar 2 (spesialdesign mindre antall) 1. Kvartal 2019 K2703 Fast inventar 3 (standard) 1. Kvartal 2019 K2704 Skiltløsninger 2. Kvartal 2019 K2801 Metall- og glassarbeider 2. Kvartal 2019 K2901 Prefabrikerte OP stuer 1. Kvartal 2019 K2902 Prefabrikerte Baderom 2. Kvartal 2018 K3001 Intern varme og kjøledistribusjon 4. Kvartal 2018 K3002 Termisk energileveranse 4. Kvartal 2018 K3201 Røranlegg, Bygg A & B 3. Kvartal 2018 K3202 Røranlegg, Bygg C, D & E 3. Kvartal 2018 K3401 Gass & trykkluft 4. Kvartal 2018 K3601 Luftanlegg, Bygg A & B 4. Kvartal 2018 K3602 Luftanlegg, Bygg C, D & E 4. Kvartal 2018 K3901 Vertikale sjakter 1. Kvartal 2018 K3902 Felles teknisk opphengssystem 2. Kvartal 2018 K4001 El anlegg, Bygg A & B 3. Kvartal 2018 K4002 El anlegg, Bygg C, D & E 3. Kvartal 2018

168 K4101 Pasientkanaler 1. Kvartal 2019 K4401 Belysning 1. Kvartal 2019 K4601 Nødkraft 4. Kvartal 2018 K4602 Avbruddsfri strømsforsyning, UPS 2. Kvartal 2019 K5401 Brannalarm anlegg 1. Kvartal 2019 K5402 Sikringsanlegg (adgangskontroll) 1. Kvartal 2019 K5403 Pasientsignalanlegg 1. Kvartal 2019 K5501 AV anlegg 4. Kvartal 2019 K5601 Byggautomatisering (SD anlegg) 4. Kvartal 2018 K6201 Varelagerheis 2. Kvartal 2018 K6202 Person og sengeheis 4. Kvartal 2017 K6203 Senglagerheis 2. Kvartal 2018 K6301 Rørpost 2. Kvartal 2018 K6501 Tøy og avfalls sug 1. Kvartal 2018 K6701 AGV 3. Kvartal 2019 K6801 Sengevask 1. Kvartal 2018 K7701 Utomhus (Parker, varegård, helikopterlandeplass) 4. Kvartal 2021 K7702 Utomhus (Gårdsrom og Torg 23b) 4. Kvartal 2020 K7801 Infrastruktur - Entreprise 1 2. Kvartal 2018 K7802 Infrastruktur - Entreprise 2 3. Kvartal 2018 K7803 Infrastruktur - Entreprise 3 4. Kvartal 2018 K7804 Infrastruktur - Entreprise 4 4. Kvartal 2018 K7805 Infrastruktur - Entreprise 5 4. Kvartal 2020 K7806 Infrastruktur - Entreprise 6 3. Kvartal 2021 K7807 Infrastruktur - Entreprise 7 4. Kvartal 2019

169 Vedlegg 2 - Kostnadstabell Forklaring til endring i «1G Reserve for uspesifiserte kostnader»; Reserve for uspesifiserte kostnader 1K Reduksjon av timerater for ansatte i Helse Stavanger Oppdatert bemanningsplan for innleied prosjektledelse Kunst og utsmykking (KORO) Parkeringshus ansatte (-100 parkeringsplasser) Parkeringshus besøkende (+100 parkeringsplasser) Reserve for uspesifiserte kostnader 2K

170 Vedlegg 3- Risk Topp 10 Risk HMS på byggeplass HMS standard = 0 visjonen Aksjoner Etablere hensiktsmessige og tydelige krav og rutiner for SHA Uklare konkurransegrunnlag SUS2023 har brukt grunnlag fra Helse Bergen til konkurransegrunnlag. Alle uklarheter i konkurransegrunnlag er Byggherrens risiko og derfor viktig at konkurransegrunnlagene blir tydelig og klart formulert. Detaljert gjennomgang av konkurransegrunnlag i samarbeid med advokater fra Sands, som også brukes av Helse Bergen. Kontraheringsaktivitet 2018/2019 I løpet av 2018 og 2019 kommer SUS2023 til å gjennomføre de fleste av konkurransene for kontrakter som skal plasseres, og i løpet av høsten 2018 vil det i parallell foregå kunngjøring, optimalisering, evaluering og tildeling av kontrakter. Markedssituasjon Entrepriseestimat er basert på at markedssituasjonen i regionen ligger noe under det nasjonale nivået. Dersom dette ikke er tilfellet kan en i verste fall risikere at en ikke får med alle funksjoner som ønskelig i byggetrinn 1. Dette kan resultere i bruk av prosjektreserven. Kran og løfteaktiviteter Risiko for ulykke, tap av omdømme og forsinkelse som følge av hendelser er en del av bildet for denne aktiviteten og bør vurderes reflektert. Detaljert gjennomgang av entrepriseplanen og flytte de entreprisene som ikke er kritiske ut i tid. Styrket bemanningen med Sr. rådgiver offentlig anskaffelse og tre byggeledere. Skissere arbeidsflyt og systemprosess for omforent forståelse. Innføre elektronisk signering. Vurdering av hvilke entrepriser som skal splittes/slås sammen. Valgt entrepriseform gir stor fleksibilitet mht. mulighet for endring i oppdeling/sammenslåing etter respons fra markedet. Proaktivt arbeid for å legge til rette for disse aktivitetene (sannsynligheten vil dermed reduseres). Erfaren HMS- leder startet 1. august. Kollektivtrasè ikke ferdig til ibruktagelse av sykehuset på Ullandhaug i 2023 Viktig at kollektivaksen fra Jåttå stasjon til universitetsområdet prioriteres i bypakken Nord-Jæren og de pågående forhandlingene. Informere politiske miljø om viktigheten av å ivareta kollektivtrafikk. Påvirket i forkant trasèen er nå under planlegging.

171 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Lars Conrad Moe/Helle Schøyen SAKEN GJELDER: Psykisk helsevern orienteringssak om bruk av tvang og status for tiltak knyttet til vold og trusler mot medarbeidere ARKIVSAK: 18/2 STYRESAK: 62/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret tar saken til orientering. 2. Styret ber adm. dir. legge fram en årlig redegjørelse over utvikling i bruk av tvang og status for tiltak knyttet til vold og trusler mot medarbeidere.

172 Klinikk psykisk helsevern, voksne Tvangsinnleggelser: Bruk av tvang splittes vanligvis på tvangsinnleggelser og tvangsmiddelbruk. Alle enhetene i klinikken er godkjent for tvang og tar imot pasienter som er i behov av innleggelse på tvang. De fleste innleggelsen på tvang skjer til sykehuspostene på Våland, som i motsetning til DPS enes døgnavdelinger har lukkede døgnenheter. Tvangsinnleggelser måles i de fleste nasjonale statistikker i andel tvangsinnleggelser av det totale antallet innleggelser i helseforetaket og andel per 1000 innbyggere i opptaksområdet. De to målene gjenspeiler litt ulike forhold ved tjenesten. Tallgrunnlaget for statusrapportering her er hentet fra styringsportalen i Helse Vest, sist oppdater Av denne rapporten fremgår det at Helse Stavanger har en jevnt fallende andel tvangsinnleggelser fra 25.0% i 2015 til 20.4% tom juli Helse Bergen har på samme tidspunkt (juli 2018) 22.6 %, Helse Fonna har 15.9% mens Helse Førde har 9.2%. Videre så ligger Helse Stavanger, Helse Bergen og Helse Fonna nokså likt med en andel tvangsinnlegger per 1000 innbyggere på 0.1 til 0.2 fra 2017 tom juli Helse Fonna har noe større svingninger enn de andre to foretakene, mens Helse Førde ligger stabilt lavere omkring 0.1. Den jevne nedgangen i antall tvangsinnleggelser til Helse Stavanger siden 2015 gir et inntrykk av at dette er stabil utvikling i ønsket retning. Tiltakene som har vært iverksatt og antas å ha hatt effekt er systematisk opplæring av de vedtaksansvarlige, kontinuerlig fokus på tvang og tvangsbruk, oppretting av såkalte ettervernspoliklinikker og endret tilnærming til pasienter med personlighetsforstyrrelse. 2

173 Sannsynligvis spiller det også inn at de kommunale tjenestene er bedret, og at det er bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det nye lovverket har muligens også hatt en effekt siste året. Tvangsmidler: Helse Vest har laget en egen rapport som viser utviklingen av tvangsmiddelbruk i de ulike foretakene over tid. Tvangsmiddelvedtakene som er inkludert i rapporten er 4-8 vedtakene (mekanisk tvang, isolering, korttidsvirkende medisinering i beroligende hensikt og holding. Av denne rapporten fremgår det at andel pasienter i døgnbehandling med tvangsmiddel i Helse Stavanger svinger mellom 5.9 % til 3.3% i perioden januar tom august Til sammenligning så svinger Helse Fonna og Helse Stavanger omkring det samme nivået, mens Helse Bergen ligger over i hele perioden og Helse Førde har så få vedtak at deres utvikling ikke lar seg illustrere. Helse Stavanger har siden 2013 vært opptatt av å følge med på utviklingen av tvangsmidler i eget foretak. For voksne viser tallene at det har vært en dramatisk nedgang i bruk av mekanisk tvang fra ca 1800 vedtak i 2013 til 157 vedtak i 2017 og utviklingen hittil gir en prognose på 144 for Videre har det vært en nedgang i bruk av isolasjon fra 922 i 2014 til 459 i Prognosen for 2018 er 267 vedtak. Vedtak om medisinering gitt som tvangsmiddel og holding ligger nokså konstant. I samme periode har det vært en svak nedgang før det siste året ser ut til å være en økning igjen i bruk av skjerming. Dette er det samme en finner i nasjonale tall. Skjerming oppfattes imidlertid som et mindre inngripende tiltak enn de øvrige beskrevne tvangstiltakene og representerer muligens en alternativ strategi for medarbeidere overfor de sykeste pasientene. 3

174 progn Utvikling i vedtak om tvangsmidler (prognose for 2018 er basert på tall t.o.m juli 2018) Den betydelige nedgangen i bruk av tvangsmidler i Helse Stavanger fra 2013 skyldes systematisk arbeid på dette området. Forutsetningen for å oppnå disse resultatene har imidlertid vært engasjerte medarbeidere som daglig jobber med å finne alternative tilnærminger til tvang ovenfor pasientene. Tiltak som for øvrig har understøttet medarbeideres innsats på dette området er undervisning, jevnlige møter og dialog omkring tvangsbruk mellom klinikkledelsen, øvrige ledere og vedtaksansvarlige. Dette har også vært jobbet systematisk med pasientflyt for å unngå overbelegg i sykehuspostene og tilstrebe et belegg omkring 85% og et forbedringsprosjekt på tvangsbruk i to av akuttpostene. Dette forbedringsprosjektet er nå i avsluttende fase og det er nå aktuelt å se på hvordan disse tiltakene som har inngått i prosjektet kan implementeres i de øvrige sykehuspostene. Status for tiltak knyttet til vold og trusler mot medarbeidere:det er en lang rekke etablerte tiltak i klinikken som skal bidra til å redusere risikoen for vold og trusler mot medarbeidere. I tillegg er det rutiner for oppfølging av medarbeidere i de tilfellene som de er utsatt for alvorlige vold- og trusselsituasjoner. Blant etablerte tiltak er: Opplæring for alle nyansatte i terapeutisk mestring av aggresjon (TMA) Regelmessig trening for alle ansatte i TMA Økt oppmerksomhet på vold og voldsrisiko i forbindelse med innleggelse i sykehuset Avvik knyttet til vold og trusler meldes via avvikssystemet synergi. I henhold til meldematrise meldes alle de alvorlige hendelsen via ledelseslinjer til avdelingssjef og klinikkledelsen som tar stilling til hvorvidt alvorligheten tilsier melding til arbeidstilsynet. Det er en god meldekultur i klinikken. Ved alle alvorlige hendelser informeres også bedriftshelsetjenesten, og saken informeres om i AMU. Det foreligger oppdaterte rutiner for oppfølging av medarbeidere ved alvorlige hendelser. Alle pasienter som utøver vold mot medarbeidere eller kommer med alvorlige trusler vurderes med hensyn på anmeldelse til politiet. 4

175 I tillegg til de etablerte tiltakene er det etablert et skadeutvalg i klinikken. I dette skadeutvalget gjennomgås alle de alvorlige vold- og trusselhendelsene meldt via synergi med hensyn på å identifisere forbedringsområder. Hendelsesanalyse som metode er også tatt i bruk knyttet til alvorlige vold og trussel episoder ovenfor medarbeidere. På bakgrunn av gjennomgangen av de alvorlige episodene med vold og trusler mot medarbeidere mener vi å ha identifisert noen risikoområder. Beleggsprosent er et helt sentralt område. Ved høyt belegg- og overbelegg i sykehuspostene erstattes og overstyres de ordinære prinsippene for pasientflyt av hensyn til totalbelastningen i de enkelte sengepostene. Dette fører til dårlige pasientforløp, er lite effektivt for systemet og kan også se ut til å generere økt risiko for vold og trusselsituasjoner. Klinikken jobber derfor med å revidere rutinene for pasientflyt. Rus og tilgang til rusmidler i sengeposter vurderes som en pasientsikkerhetsrisiko, men vurderes også å øke risikoen for vold og trusler mot medarbeidere fordi det kan øke aggresjonspotensialet til en del av pasientene. Undersøkelse ved innleggelse, ransaking og beslag av rusmidler (hovedbegrunnelsen for tvangsvedtakene som omhandler ransaking og beslag) er tiltak som brukes for å begrense omløp av rusmidler i sengepostene, men har vist seg utilstrekkelig i mange tilfeller. Problemet med tilgang til rusmidler under innleggelse vurderes å være økende i omfang. Det er vanskelig å peke på gode tiltak utover det en allerede gjør. For øvrig er tilstrekkelig bemanning med erfarent personell vesentlig. Bedret rekruttering de siste årene har bidratt til å redusere antall vakante stillinger på sykehuspostene som i perioder har vært svært høyt. I tillegg er det en stor oppmerksomhet på å iverksette forebyggende tiltak så tidlig som mulig ovenfor enkelt pasienter som vurderes å ha en forhøyet risiko for vold og trusler mot medarbeidere. Bruk av sjekklister for formålet, samt bedre dokumentasjon av slik risiko i journalen er blant metodene en anvender. Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige Det har vært en økning av pasienter som blir innlagt i barne- og ungdomspsykiatrien, mens antall pasienter som blir innlagt på tvang går gradvis nedover. Samtidig har en det vært en økning av enkelt pasienter som genererer hyppigere bruk av tvangsmidler som skjerming, isolasjon og kortvarig fastholding. Trenden viser også at fra å ha flere mindre alvorlige ansattskader, er skadene blitt vurdert som mer alvorlig eller til svært alvorlig. Dette gjør at det er viktig at en på alle nivåer i klinikken arbeider for gi et godt tilbud til barn og unge som blir innlagt på en av våre institusjoner og at ansatte skal ha et trygt arbeidsmiljø. Tvang: Det har vært en gradvis økning i antall innleggelser i barne- og ungdomspsykiatriske sengeposter de siste årene. Samtidig har antall ungdommer som blir innlagt på tvang eller vært på tvungen observasjon vært relativt stabilt. Tvangstiltak som er hjemlet i 4.3, 4.4 og 4.8 har variasjoner om i stor grad dreier seg om enkeltpasienter. Dette er i hovedsak pasienter som ønsker å skade seg selv, ved selvskading eller at de ikke ønsker å ha en medisinsk forsvarlig vekt. I noen enkeltsaker har også pasienter i hovedsak vært opptatt av å skade andre. 5

176 Samlet oversikt over tvangsbruk i perioden 2015 t.o.m. juli : 234 innleggelser der 16 var innlagt på 3.2 eller 3.3 dvs. 7 %, 2016: 258 innleggelser der 12 var innlagt på 3.2 eller 3.3 dvs. 5 %, 2017: 289 innleggelser der 8 var innlagt på 3.2 eller 3.3 dvs. 3 % t.o.m. juli: 123 innleggelser der 3 var 3.2 eller 3.3 dvs. 2 % Når det gjelder tvangsmidler i postene er vedtakene knyttet til enkeltpasienter som genererer hyppigere bruk av tvangsmidler. Dette gjelder spesielt bruk av skjermingsavsnittet, isolasjon og kortvarig fastholding. Rutinene skal sikre at ansette har god kjennskap til lovverket, og at det trenes systematisk på situasjoner der pasienter kan ha symptomer eller atferd som kan føre til tvangssituasjoner. Både lege/psykolog på postene, og vakthavende lege etter kl , skal være involvert og godkjenne bruk av tvang. Målsettingen er at det skal brukes andre virkemidler i forkant, slik at tvang ikke skal være nødvendig. Det er også en målsetting at pasientene har hatt en samtale ved innkomst til posten, der en kartlegger pasientens foretrukne mestringsstrategier, slik at miljøterapeutene kan underbygge disse i utfordrende situasjoner. Videre er det innført ettersamtale, der en går gjennom med pasientene når det har vært utført tvang, slik at både personell og pasienter skal kunne lære n av hendelsesforløpet. Når pasientene blir bevisstgjort på uhensiktsmessige mestringsstrategier inne på post, er målsettingen at dette også kan overføres til situasjoner som pasienten kan komme i etter utskrivelse. Ved gode ettersamtaler lærer også miljøpersonellet mer om pasientens utfordringer, og kan være med på å hindre nye situasjoner som fører til tvangsvedtak. 6

177 Ansattskader: I oversikten på vold og trusler som er meldt i synergi har det vært en økning i 2018 på de alvorlige og svært alvorlige sakene, se plansje vedrørende ansattskade fordelt på alvorlighetsgrad. Dette er noe som blir fulgt opp fortløpende, og er alltid med som sak i klinikkens arbeids- og miljøutvalg (AMU). Det er i tillegg gode rutiner hvordan ansatte skal ivaretas når de har vært utsatt for skade. Dette gjelder både ansvarsvakt sitt ansvar, og hvordan nærmeste leder følger opp ansatt. Å følge opp ansatte både i nær tid og i et lengre tidsperspektiv er viktig for at ansatte skal oppleve at det er trygt på arbeid. Blant etablerte tiltak er: Opplæring for alle nyansatte i terapeutisk mestring av aggresjon (TMA) Regelmessig trening for alle ansatte i TMA Økt oppmerksomhet på vold og voldsrisiko i forbindelse med innleggelse i sykehuset Avvik knyttet til vold og trusler meldes via avvikssystemet synergi. I henhold til meldematrise meldes alle de alvorlige hendelsen via ledelseslinjer til avdelingssjef og klinikkledelsen som tar stilling til hvorvidt alvorligheten tilsier melding til arbeidstilsynet. Det er en god meldekultur i klinikken. Ved alle alvorlige hendelser informeres også bedriftshelsetjenesten, og saken informeres om i AMU. Det foreligger oppdaterte rutiner for oppfølging av medarbeidere ved alvorlige hendelser. Alle pasienter som utøver vold mot medarbeidere eller kommer med alvorlige trusler vurderes med hensyn på anmeldelse til politiet Konklusjon Helse Stavanger HF jobber systematisk med å redusere bruk av tvang. Adm. dir. vil gi en jevnlig oppdatering over utvikling innen dette området, samt oppfølging av vold og trusler mot medarbeidere. Vedlegg: EQS prosedyre tvang ved postene 7

178 KPH BURA PBUD prosedyre tvang ved postene KPH BURA PBUD prosedyre tvang ved postene Dokument administrator: Jan Skandsen Gyldig fra: Revisjon: 1.7 Godkjent av: Jan Skandsen Revisjonsfrist: ID: Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge) I lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) står i: 4-8 Bruk av tvangsmidler: Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Som tvangsmidler kan anvendes: a. mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer b. kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personal til stede c. enkeltstående bruk av kortidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt d. kortvarig fastholding Bruk av tvangsmidler ved vedtak jf 4-3 skjerming og 4-4 vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern samt dens forskrift med kommentarer regulerer i hvilken grad en kan iverksette og opprettholde skjerming og gjennomføring av vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. 4-3 skjerming Det beskrives i lovens forskrift 18 at «Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres» samt «Pasienten kan holdes tilbake dersom han eller hun forsøker å forlate stedet der skjermingen blir gjennomført.» Dette vil si at iverksettelse og opprettholdelse av skjerming er dekket av vedtaket jf 4-3 skjerming. 4-4 vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke Det beskrives i lovens forskrift med kommentarer (rundskriv fra Helsedirektoratet) : «Dersom det ved gjennomføring av behandlingen er nødvendig å utøve tvang (holding eller mekaniske tvangsmidler) må det treffes særskilt vedtak om dette( 4-8).» Dette vil si at ved gjennomføring av tvangsmedisinering eller ernæring med sonde, hvor en må holde fast pasienten skal det skrives eget vedtak Jf 4-8. For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å bruke tvangsmidler som nevnt i 4-8 bokstav a og b 1/5

179 KPH BURA PBUD prosedyre tvang ved postene Pasienter som underkastes tvangsmidler skal ha kontinuerlig tilsyn av pleie personale. Ved fastspenning skal personal oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette. Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende. Ansvarlig for gjennomføring av vedtaket journalfører i DIPS Forvakt får beskjed av ansvarsvakt om bruk av tvangsmiddel og forvakt informerer sin bakvakt umiddelbart om tvangsmiddelbruk. Dette gjelder også ved bruk av nødrett /nødverge -Forvakt (eller behandler på dag) opplyser vedtaksansvarlig om at det skal fattes vedtak jmf ansvarlig miljøpersonell på post skal skrive journalnotat på tvangsbruk/ nødrett/nødverge før han/hun går av vakt. Bakvakt/postoverlege/psykologspesialist er vedtaksansvarlig og de skal fatte vedtaket. De skal lage et journalnotat der de vurderer/ dokumenterer bruk av nødrett/ nødverge Skjer tvangsmiddelbruk etter vanlig arbeidstid eller vedtaksansvarlig i post ikke er tilstede skal bakvakt kontaktes og bakvakt skal: -lage et skriftlig vedtaksnotat som beskriver situasjonen. -lage vedtaksbrev -bakvakt må ta stilling til og begrunne om kopi av vedtaksbrevet ikke skal sendes pasientens nærmeste pårørende. Merkantil konsulent i sengepost: Postsekretær skriver ut aktuelle tvangsmiddelvedtak som er gjort ila siste døgn og pasient får kopi av vedtak. Dette gjøres hverdager mandag-fredag. Vedtak gjort på kveld, natt, helg og helligdag skrives ut første påfølgende hverdag. Utskrevet vedtak skal legges i behandlers posthylle for utlevering til pasient. På utredningsposten for barn leveres kopi av vedtak til foreldre/foresatte. Instruks til personal og leger i forvakt ved bruk av mekaniske tvangsmidler kortidsvirkende legemidler Mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør skal ikke brukes overfor pasienter under 16 år Tvangsmidler kan i prinsippet anvendes også over for pasienter som er frivillig innlagt så lenge det foreligger en nødrettssituasjon. Bruk av mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør er hjemlet i psykisk 2/5

180 helsevernlov 4-8. Formålet med bruk av mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør er nødrettslignende tilfeller der pasienten frembyr utagerende og ukontrollert adferd. Det kan fattes vedtak om dette når det ansees som helt nødvendig for å: -hindre at pasienten skader seg selv eller andre -avverge betydelig skade på bygninger, inventar, klær osv. KPH BURA PBUD prosedyre tvang ved postene Det er bakvakt som formelt er vedtaksansvarlig og som fatter vedtak om tvangsmidler. Imidlertid kan en akutt nødssituasjon nødvendiggjøre tvangsmiddelbruk uten at man rekker å kontakte lege. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. For pasienter under 16 år: For barna under 16 år kan ikke mekaniske midler brukes eller kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør. Men loven åpner i 4-8 for: c. enkeltstående bruk av kortidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt d. kortvarig fastholding For de under 16 år må vi være i dialog med foreldre i forkant alltid når det gjelder bruk av legemidler. Husk alltid å informere foreldre om bruk av tvang senest ved vaktens slutt. Selvkontrollsamtale med ungdom. (Når det gjelder barn under 13 år, se egen prosedyre under K1- Barnepost) Selvkontrollsamtale skal gjennomføres med alle pasienter innlagt i sengepost. Samtalen skal finne sted i løpet av første døgn. Har du noen gang vært så urolig/frustrert/sint at du har mistet kontrollen mot andre personer eller gjenstander? På hvilken måte? (f.eks slått, sparket, lugget, spyttet) Hvordan opplevde du det? Hva skjedde i forkant, hvilke varselsignaler kan du og personalet se etter? Hva kan du og personalet gjøre for at du skal gjenvinne kontrollen i slike situasjoner? Dersom du mister kontrollen, hvordan kan vi hjelpe deg? Hva gjør vi om «ingenting» virker? En scorer BVC ved indikasjon. Hvis en pasient er utagerende / viser aggressiv atferd skal BVC skåres en gang per vakt. BVC- skjema skal oppbevares i mappe for medisincardex og scanes til pasientens journal. 3/5

181 KPH BURA PBUD prosedyre tvang ved postene Når tvang er nødvendig: Dokumentasjon på bruk av tvang 1. Ansvarsvakt skal varsle forvakt så raskt som mulig etter at tvang er iverksatt (Vakthavende skal konfereres med i forkant, ved vurdering av mekaniske tvangsmiddel, korttidsvirkende legemiddel og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør.) Ansvarsvakt har et overordnet ansvar for at tvangen/ nødrett/nødverge utføres og nedtegnes ihht prosedyre. Postleder har påfølgende virkedag ansvar for å etterse at prosedyre er fulgt. 2. Skriv notat i DIPS så raskt som mulig etter hendelse. I dokumentet skal det komme tydelig frem om det er 4-8 a,b,c eller d. som er brukt ( hva er vurdert med tanke på fare for skade på pasient, fare for skade på andre, fare for betydelig skade på inventar / bygning), foranledning, utløsende årsak, lempeligere midler forsøkt, tidsrom, utførelse, når vaktlege ble kontaktet og effekt av tvangsmiddelbruk. Det skal skrives ett notat pr tvangsepisode. 3. All bruk av tvangsmidler jf 4-8 skal i tillegg føres inn i papirprotokoll. Det skal ettersees at dokumentasjon i DIPS og protokoll stemmer overens. 4. Samme prosedyre gjelder ved bruk av nødrett/ nødverge(unntatt pkt 3). Det er da svært viktig at en beskriver hvorfor en har vurdert at det er fare for liv 5. Ved kompliserte tilstander og ved mye bruk av tvang, så tar vi kontakt med Fylkeslegen for drøfting Ettersamtale (Når det gjelder barn under 13 år, se egen prosedyre under K1- Barnepost) Det skal etter bruk av tvang/nødrett/nødverge gjennomføres lovbestemt ettersamtale med pasienten. Dette skal journalføres som «Ettersamtale tvang» eller "Ettersamtale Nødrett/nødverge ". Dersom det er åpenbart uhensiktsmessig med en slik samtale, skal dette også dokumenteres. Pasienten kan bestemme hvem de vil ha denne samtalen med for at det skal være trygt nok. Du ble utsatt for tvang. Kan du huske det? Og hvordan opplevde du det? Vet du hvorfor personalet fant det nødvendig, å bruke tvang overfor deg? Informasjon fra personalet om situasjonen. Hva kunne personalet ha gjort for å hjelpe deg slik at du selv kunne mestret situasjonen, uten at tvang ble nødvendig? Tenker du at en kunne brukt kortere tid på tvangshandlingen? Ble dine behov imøtekommet? Var det noe bestemt/spesielt i situasjonen som hjalp deg? 4/5

182 Var det noe bestemt som ikke hjalp deg? Hva kan vi sammen gjøre for å forebygge en lignende situasjon? Hvordan har det vært for deg å ha denne samtalen? KPH BURA PBUD prosedyre tvang ved postene 5/5

183 STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: SAKSBEHANDLER: Anne Sofie Øye Gjerde SAKEN GJELDER: Pasient- og brukerombudet i Rogaland - presentasjon av årsmelding 2017 ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 63/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar årsmelding 2017 fra Pasient- og brukerombudet i Rogaland til orientering.

184 ÅRSMELDING 2017 Med erfaringer fra Rogaland 1