Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Barne- og ungdomsforvaltningen

Transkript

1 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Barne- og ungdomsforvaltningen Møteinnkalling 2/05 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 15. mars 2005 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 3/05 Protokoll februar...ii Sak 4/05 Kartlegging av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Oslos bydeler...1 Sak 5/05 Sentrumsansvar...8 Sak 6/05 Bydel St. Hanshaugens sentrumsarbeid...13 Sak 7/05 Halvtårsrapport SLT-arbeidet i Bydel St.Hanshaugen...19 Sak 8/05 Rusplan Serviceavdelingen leder sekretær

2 Sak 3/05 Protokoll februar Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet /05 PROTOKOLL FEBRUAR Protokoll 1/05 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 15. februar 2005 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Møtesekretær: Sunniva Sved Johnson Maria Gammelsæter, Ena Pinjo, Janecke Ramstad Sandvik, Oda Aase Johnsen, Peik Gjestvang Greaker Adrian May Ina Rosenberg Stavrum, Andreas Halse Karin Swanstrøm Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Ungdomsrådets egne saker?? Det har kommet inn 2 nye søknader til utdelingen av tilskudd til lokale ungdomsråd i bydelen. Arbeidsgruppa med Ena, Ina og Janecke legger frem søknadene på neste URmøte.

3 ?? Internettsiden jobbes det videre med.?? Kommet inn flere forslag til ny logo for bydelens UR. En gruppe innhenter tilbud på gensere med UR-logo til bruk for UR i ulike arrangementer hvor UR kan markedsføres.?? Ungdommens kulturmønstring (UKM) arrangeres 12.mars i aulaen på Marienlyst skole med påfølgende diskotek på Marienlyst fritidsklubb. Ena og Ina skal være konferansierer. Informasjon om UKM og oppfordring til deltakelse har blitt gjort i alle klassene på Ila skole. Marienlyst og satt opp plakater på St. Sunniva skole og de videregående skolene som ligger i bydelen.?? Oppsummering av Kafédialogen 10.febr. Spennende og interessant å være med. Stort engasjement fra ungdommene. Det kom frem mange gode ideer. Viktig at de blir fulgt opp. Noen mente det var for mange temaer ( 11 temaer). Viktig å ta bevare de tilbudene som allerede eksisterer; klubbene, ungdommens OL (UL) etc.. Helsestasjon for ungdom som reduseres fra februar av til én dag i uken ble diskutert i flere grupper. Arenaer for møte mellom ungdommene og politikerne ble diskutert og imøtegått av de politikerne som var tilstede. Andre temaer berørte ungdommenes skolesituasjon stor beklagelse og skuffelse over at ingen lærere deltok. Ønsket at de voksne skulle vært tilstede større del av tiden. Ungdomsrådet fremhever betydningen av å bli hørt og få mulighet til å diskutere saker med voksne. Ungdomsrådet vil sende et brev til Ila skole og Marienlyst skole hvor de beklager at ingen lærere prioriterte å delta. Idébanken leverer en rapport med oppsummering slik at ungdomsrådet kan jobbe videre utfra de forslagene som utkrystaliserte seg som viktige. Det blir ungdomsrådets ansvar å videreføre dette i samsvar med prosjektet Ungdom, Medvirkning og Mangfold. Rapporten blir delt ut til de som deltok på Kafédialogen.?? Ungdommens bystyremøte Bydelens ungdomsråd blir representert av Ena, Sunniva, Peik og Maria.?? De samme representantene deltar på et kurs i regi Ung Medbestemmelse med tema: Ta ordet. Viktig med øvelse i og kunnskap om hvordan ta ordet i store forsamlinger.?? Ungdomsrådet tar imot besøk fra ungdommer fra Guatemala til en mini-leir i juni. Det skal være en utveksling ungdom i mellom i regi av Ung Medbestemmelse. Målet er interkulturell læring og dialog og vennskap mellom gruppene. Det blir verksteder med drama, kunst og lignende. Mer informasjon kommer senere.?? Veldedighetskonsert. Dette prosjektet arbeides det videre med. iii

4 Sak 1 /05 Protokoll desember Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent Vedtak: Godkjent Sak 2 /05 Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1,NRK -Søknad om midlertidig omdisponering av grøntområde og dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget anbefaler søknaden om midlertidig omdisponering av grøntområde. frem til permanent kjøreadkomst og parkering i underjordisk anlegg under fremtidig nybygg er på plass. 2. I forbindelse med etablering av gjerde langs gang- og sykkelveien bør grøntstripen anlegges samtidig. Behandling: Det er viktig at de grønne lungene blir opparbeidet igjen. Vedtak: Tatt til orientering Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent. 0

5 Sak 4/05 Kartlegging av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Oslos bydeler Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Thomas Hveberg Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /05 Ungdomsrådet /05 Oppvekst- og kulturkomiteen /05 Medbestemmelsesutvalget /05 Bydelsutvalget /05 KARTLEGGING AV HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTEN I OSLOS BYDELER Sammendrag: Saken viser at bemanningsressurser ved bydelens helsestasjon i sterkere grad tilgodeser ungdom framfor den yngste delen av befolkingen. Sammenlignet med andre bydeler i kommunen, har bydelen en klart lavere bemanning i forhold til innbyggere i aldersgruppen opp til 5 år. Det synes nødvendig å forskyve ressurser over til tjenester for de yngste. Når det gjelder fysio- og ergoterapiressurser viser sammenligningen at bydelen her har den høyeste bemanning for alle aldersgruppene med unntak av 0-5 år. Bydelen ser et økende behov for barnefysioterapi og anser det som viktig å beholde dagens nivå på denne ressursen. Jamført med BU sak med arkivsaksnr Private fysioterapeuter med individuell driftsavtale og kommunale fysioterapeuter 2005, har bydelen gode muligheter for at eldre barn/ungdom kan henvises til private fysioterapeuter blant annet via helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Saksfremstilling: Innledning Det vises til budsjettvedtaket for 2005, samt sak 15/05 fra møte i bydelsutvalget den Bydelsdirektøren legger med dette fram en ny sak vedr. bemanningssituasjonen ved St. Hanshaugen helsestasjon. I saken er det foretatt en sammenligning av ressursbruken mellom bydelene knyttet til helsestasjon, skolehelsetjenesten og fysio- ergoterapi. Videre er årsverkene under de ulike tjenestene sammenlignet mot befolkningen som tjenestestedene skal yte tjenester til. I kartleggingen har hver bydel en prosentvis andel av årsverk under hver tjeneste og en prosentvis andel av hvert enkelt alderssegment. Bydelen sendte en forespørsel til byens øvrige bydeler hvor vi ønsket tilbakemelding på årsverk knyttet til hhv.: - Helsestasjon - Skolehelsetjeneste - Fysio- ergoterapi - Helsestasjon for ungdom 1

6 - Andre tjenester (smittevern, reisevaksiner m.m.) - Totalt Bydelen fikk tilbakemelding fra 9 av 14 bydeler hhv.: - Ullern - Søndre Nordstrand - Stovner - Nordstrand - Nordre Aker - Grünerløkka - Frogner - Bjerke - Alna Fremgangsmåte Alle beregningene som er foretatt er basert på dataene som fremkommer i vedlegg 1: Oversikt årsverk alle bydeler. Videre er dette målt mot de demografiske data som fremkommer i vedlegg 2: Demografiske data pr og vedlegg 3: Demografiske data pr De demografiske dataene som gjelder bydeler som ikke har svart på henvendelsen er tatt ut når beregningene er foretatt for å få sammenlignbare tall i forhold til årsverk. Vi har brukt fødselsmeldingene pr for både 2004 og Videre er beregningene foretatt som det fremkommer under innledningen ved at hver enkelt bydels andel av årsverkene knyttet til hver tjeneste er delt på bydelens andel av befolkningen som tjenestestedet skal yte tjenester til. Den enkelte tjenesten er i mange tilfeller målt mot flere ulike alderssegment for å synliggjøre de ulike resultatene som dette medfører. Alle beregningene viser for øvrig utviklingen fra 2004 til Analyse av tjenestene Generelt skal tabellene leses på følgende måte; Tabellen viser ressursbruken målt mot ulike alderssegment. I tabellen er 100% gjennomsnittet mens verdier over 100% betyr at bydelen har en høyere ressursbruk enn gjennomsnittet mens verdier under 100% betyr at bydelen har en lavere ressursbruk enn gjennomsnittet. Totalt I tabellene under synliggjøres ressursbruken på hele helsestasjon, skolehelsetjeneste og fysioog ergoterapi området mot ulike alderssegmenter. 2

7 Tabell 1.1: Totalt antall årsverk alle tjenester Bydel Alle tjenester Alle tjenester Årsv. i % Årsv. i % Grünerløkka 29,55 12,0 % 28,45 11,7 % St. Hanshaugen 18,73 7,6 % 16,23 6,7 % Frogner 28,16 11,4 % 28,7 11,8 % Ullern 13,73 5,6 % 13,73 5,7 % Nordre Aker 26,6 10,8 % 26,8 11,1 % Bjerke 16,38 6,6 % 15,78 6,5 % Stovner 22,13 9,0 % 22,13 9,1 % Alna 32,48 13,2 % 32,94 13,6 % Nordstrand 28,75 11,7 % 27,35 11,3 % Søndre Nordstrand 30,15 12,2 % 30,15 12,4 % Totalt 246,66 100,0 % 242,26 100,0 % Tabellen viser totale årsverk på samtlige tjenester hvor vi har innhentet data. Tabell 1.2: Total ressursbruk, målt mot ulike alderssegmenter, føds.meld, 0, 0-2, 0-5 og Fødsel Fødsel Grünerløkka 91,8 % 112,1 % 123,2 % 132,8 % 158,6 % 89,8 % 99,4 % 116,8 % 128,6 % 158,2 % St. Hanshaugen 68,4 % 92,7 % 111,6 % 127,5 % 201,8 % 60,2 % 75,8 % 95,9 % 112,9 % 181,1 % Frogner 93,3 % 105,4 % 118,8 % 132,2 % 152,2 % 96,6 % 110,3 % 125,9 % 139,9 % 163,2 % Ullern 74,6 % 75,8 % 72,8 % 71,1 % 55,2 % 75,8 % 78,5 % 74,5 % 72,1 % 57,4 % Nordre Aker 111,2 % 100,9 % 90,7 % 84,2 % 67,4 % 113,8 % 105,4 % 95,7 % 87,4 % 69,7 % Bjerke 79,0 % 79,5 % 78,1 % 78,5 % 80,7 % 77,3 % 80,0 % 78,4 % 76,8 % 78,4 % Stovner 158,2 % 119,9 % 104,9 % 96,3 % 73,2 % 160,8 % 126,6 % 111,8 % 100,3 % 75,7 % Alna 110,3 % 99,0 % 98,0 % 93,2 % 76,7 % 113,7 % 107,4 % 101,5 % 96,8 % 81,3 % Nordstrand 94,0 % 105,9 % 99,5 % 92,7 % 70,7 % 90,8 % 100,5 % 94,8 % 89,6 % 68,4 % Søndre Nordstrand 119,2 % 108,9 % 102,6 % 91,5 % 63,4 % 121,1 % 116,1 % 104,6 % 95,6 % 66,7 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabellen viser at Bydel St. Hanshaugen har en nedgang i ressursbruken målt mot alle alderssegmentene fra 2004 til Hvis vi kun vektlegger fødselsmeldingene og 0-åringene så har vår bydel hhv. 60,2% og 75,8% målt mot et gjennomsnitt på 100%, noe som er blant det laveste i forhold til de øvrige bydelene. Hvis vi kun vektlegger de eldste i gruppen 6-19 år, så har vår bydel en ressursbruk på 181,1%. Dette skulle tilsi at det er nødvendig å forskyve ressursene noe på helsestasjonen fra eldre til yngre aldersgrupper. Tabell 1.3: Total ressursbruk, målt mot ulike ald.segm. (eks. fysio- og ergoterap). Fød, 0, 0-2, 0-5 og Fødsel Fødsel Grünerløkka 91,2 % 112,2 % 123,7 % 133,5 % 159,5 % 88,9 % 99,2 % 116,8 % 128,9 % 159,1 % St. Hanshaugen 67,4 % 91,9 % 111,0 % 127,0 % 201,1 % 57,8 % 73,2 % 92,9 % 109,6 % 176,4 % Frogner 90,4 % 102,9 % 116,3 % 129,5 % 149,2 % 94,2 % 108,4 % 124,1 % 138,2 % 161,8 % Ullern 66,8 % 68,3 % 65,9 % 64,4 % 50,0 % 68,1 % 71,0 % 67,6 % 65,6 % 52,4 % Nordre Aker 115,7 % 105,7 % 95,3 % 88,6 % 71,0 % 118,9 % 110,9 % 101,0 % 92,4 % 74,0 % Bjerke 81,3 % 82,4 % 81,2 % 81,7 % 84,1 % 79,4 % 82,8 % 81,3 % 79,9 % 81,8 % Stovner 185,6 % 141,6 % 124,2 % 114,2 % 86,9 % 189,1 % 150,0 % 132,9 % 119,5 % 90,4 % Alna 98,3 % 88,9 % 88,2 % 84,0 % 69,1 % 102,0 % 97,1 % 92,1 % 88,0 % 74,1 % Nordstrand 86,8 % 98,6 % 92,8 % 86,6 % 66,1 % 83,0 % 92,6 % 87,5 % 82,9 % 63,5 % Søndre Nordstrand 116,6 % 107,3 % 101,4 % 90,5 % 62,8 % 118,8 % 114,8 % 103,7 % 95,0 % 66,5 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 3

8 Tabellen viser at Bydel St. Hanshaugen har en nedgang i ressursbruken målt mot alle alderssegmentene fra 2004 til Hvis vi kun vektlegger fødselsmeldingene og 0-åringene så har vår bydel hhv. 57,8% og 73,2% målt mot et gjennomsnitt på 100%, noe som er blant det laveste i forhold til de øvrige bydelene. Hvis vi kun vektlegger de eldste i gruppen 6-19 år, så har vår bydel en ressursbruk på 176,4%. Helsestasjon Denne delen av analysen tar for seg den ordinære delen av helsestasjonsdriften. Tabell 2.1: Antall årsverk i ordinær helsestasjon 0-5 år Bydel Helsestasjon Helsestasjon Årsv. i % Årsv. i % Grünerløkka 16,4 13,1 % 16,3 13,1 % St. Hanshaugen 9,4 7,5 % 8,1 6,5 % Frogner 14,7 11,7 % 15,5 12,5 % Ullern 6,5 5,2 % 6,5 5,2 % Nordre Aker 12,85 10,2 % 12,85 10,4 % Bjerke 8,2 6,5 % 8 6,4 % Stovner 13,37 10,7 % 13,37 10,8 % Alna 15,58 12,4 % 15,83 12,8 % Nordstrand 12,5 10,0 % 12,2 9,8 % Søndre Nordstrand 15,9 12,7 % 15,4 12,4 % Totalt 125,4 100,0 % 124,05 100,0 % Tabellen viser totalt antall årsverk på helsestasjonene i de ulike bydelene. Tabell 2.2: Ressursbruk helsestasjon målt mot ald.segm. føds.meld., 0, 0-2 og Føds Føds Grünerløkka 98,9 % 121,6 % 133,7 % 144,0 % 99,4 % 110,6 % 129,7 % 142,6 % St. Hanshaugen 66,7 % 90,9 % 109,5 % 125,0 % 58,1 % 73,5 % 92,8 % 109,1 % Frogner 94,6 % 107,6 % 121,3 % 134,9 % 100,8 % 115,7 % 131,8 % 146,3 % Ullern 68,6 % 70,1 % 67,4 % 65,8 % 69,4 % 72,2 % 68,4 % 66,1 % Nordre Aker 104,4 % 95,3 % 85,6 % 79,5 % 105,5 % 98,2 % 89,0 % 81,1 % Bjerke 76,8 % 77,8 % 76,4 % 76,8 % 75,7 % 78,8 % 77,0 % 75,4 % Stovner 185,7 % 141,6 % 123,9 % 113,7 % 187,7 % 148,5 % 131,0 % 117,4 % Alna 102,8 % 92,8 % 91,9 % 87,4 % 105,6 % 100,2 % 94,6 % 90,0 % Nordstrand 79,4 % 90,0 % 84,6 % 78,8 % 78,3 % 87,1 % 81,9 % 77,4 % Søndre Nordstrand 122,1 % 112,3 % 105,8 % 94,3 % 119,5 % 115,2 % 103,6 % 94,6 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabellen gir i stor grad de samme resultatene som tabell 1.2 og 1.3, hvor det fremkommer at vår bydel er lavt bemannet når vi sammenligner mot fødselsmeldinger og 0-åringer. Når vi ser på de eldre alderskullene har bydelen en høyere bemanning målt mot snittet. 4

9 Tabell 2.3: Ressursbruk helsesøstre fødselsmelding helsestasjon (antall meldinger pr. ansatt) Årsverk F.meld Pr. årsv. Årsverk F.meld Pr. årsv. Grünerløkka 6, , St. Hanshaugen 4, , Frogner 7, , Ullern , Nordre Aker 5, , Bjerke 4, , Stovner 6, , Alna 7, , Nordstrand 5, , Søndre Nordstrand 8, , Totalt 58, , Gjennomsnitt 5,82 548,1 99,5 5,71 548,1 103,8 Tabellen viser antall fødselsmeldinger pr. årsverk helsesøstre. Vår bydel har høyest antall fødselsmeldinger pr. ansatt. Skolehelsetjeneste Når det gjelder skolehelsetjenesten har bydelen benyttet elevtallet for de kommunale grunnskolene pr. bydel. Det er altså ikke tatt høyde for videregående skoler og private skoler. Videre er det forutsatt at elevtallet er likt for begge årene. Tabell 3.1: Ressursbruk skolehelsetjeneste målt mot elevtall grunnskole Årsverk i % Ressurs Årsverk i % Ressurs Grünerløkka 4,65 9,0 % 174,0 % 4,65 8,9 % 176,4 % St. Hanshaugen 3,45 6,7 % 117,9 % 2,8 5,3 % 97,0 % Frogner 6,04 11,7 % 195,8 % 5,94 11,3 % 195,2 % Ullern 1,73 3,3 % 32,7 % 1,73 3,3 % 33,1 % Nordre Aker 7,85 15,2 % 95,0 % 8,05 15,3 % 98,8 % Bjerke 3,8 7,3 % 84,9 % 3,4 6,5 % 77,1 % Stovner 6,75 13,1 % 97,3 % 6,75 12,8 % 98,7 % Alna 6 11,6 % 80,8 % 5,96 11,3 % 81,4 % Nordstrand 5,35 10,3 % 59,3 % 5,95 11,3 % 66,9 % Søndre Nordstrand 6,1 11,8 % 62,2 % 7,3 13,9 % 75,4 % Totalt 51,72 100,0 % 100,0 % 52,53 100,0 % 100,0 % Tabellen viser ressursbruk skolehelsetjeneste målt mot elevtall i grunnskolen. Vår bydel har redusert ressursene fra 2004 til 2005 og ligger omtrent på snittet i

10 Fysio- og ergoterapeut Tabell 4.1: Antall årsverk fysio- og ergoterapeuter Bydel Fysio-ergoterapi Fysio-ergoterapi Årsverk i % Årsverk i % Grünerløkka 4,5 11,4 % 4,5 11,4 % St. Hanshaugen 3 7,6 % 3 7,6 % Frogner 4,9 12,4 % 4,9 12,4 % Ullern 3,25 8,2 % 3,25 8,2 % Nordre Aker 3 7,6 % 3 7,6 % Bjerke 2 5,1 % 2 5,1 % Alna 7,8 19,7 % 7,8 19,7 % Nordstrand 6,1 15,4 % 6,1 15,4 % Søndre Nordstrand 5 12,6 % 5 12,6 % Totalt 39,55 100,0 % 39,55 100,0 % Tabell 4.2: Ressursbruk fysio- og ergoterapeut målt mot ald.segm. 0-5, 6-19, og år 6-19 år år 0-19 år 0-5 år 6-19 år år 0-19 år Grünerløkka 116,1 % 138,0 % 140,0 % 130,9 % 114,0 % 137,9 % 141,1 % 129,9 % St. Hanshaugen 117,2 % 184,7 % 190,8 % 153,7 % 117,0 % 184,6 % 191,1 % 153,4 % Frogner 132,1 % 151,4 % 138,0 % 145,9 % 134,0 % 153,7 % 138,9 % 148,1 % Ullern 96,6 % 74,7 % 76,5 % 83,5 % 95,7 % 75,0 % 76,7 % 83,5 % Nordre Aker 54,5 % 43,5 % 45,6 % 48,1 % 54,9 % 43,0 % 45,1 % 47,9 % Bjerke 55,0 % 56,3 % 58,4 % 56,8 % 54,6 % 54,8 % 57,2 % 55,8 % Alna 128,5 % 105,3 % 101,4 % 115,3 % 128,5 % 106,1 % 102,6 % 116,0 % Nordstrand 112,9 % 85,8 % 91,0 % 96,4 % 112,1 % 84,1 % 87,3 % 95,0 % Søndre Nordstrand 87,1 % 60,1 % 58,2 % 69,6 % 88,9 % 61,0 % 59,7 % 70,9 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabellen viser ressursbruk fysio- og ergoterapeut målt mot alderssegmentene 0-5 år, 6-19 år, år og 0-19 år. Vår bydel ligger høyest på samtlige alderssegmenter med unntak av 0-5 år. Med referanse til BU-sak med arkivsaksnr.: : Private fysioterapeuter med individuell driftsavtale og kommunale fysioterapeuter kan vi se at bydelen er svært godt privat og kommunalt bemannet med fysioterapi-arbeidskraft. 6

11 Helsestasjon for ungdom Tabell 5.1: Helsestasjon for ungdom (målt mot år) Årsverk i % Ressurs Årsverk i % Ressurs Grünerløkka 1,9 24,9 % 306,5 % 1,9 28,2 % 361,3 % St. Hanshaugen 0,78 10,2 % 257,3 % 0,48 7,1 % 185,5 % Frogner 0,82 10,7 % 119,7 % 0,66 9,8 % 113,5 % Ullern 0,25 3,3 % 30,5 % 0,25 3,7 % 35,8 % Nordre Aker 0,9 11,8 % 71,0 % 0,9 13,4 % 82,0 % Bjerke 0,08 1,0 % 12,1 % 0,08 1,2 % 13,9 % Stovner 0,41 5,4 % 39,8 % 0,41 6,1 % 46,5 % Alna 0,75 9,8 % 50,6 % 1 14,9 % 79,8 % Nordstrand 0,4 5,2 % 31,0 % 0,4 5,9 % 34,7 % Søndre Nordstrand 1,35 17,7 % 81,5 % 0,65 9,7 % 47,1 % Totalt 7,64 100,0 % 100,0 % 6,73 100,0 % 100,0 % Tabellen viser ressursbruken på helsestasjonene for ungdom målt mot aldersgruppen år. Vår bydel ligger nest høyest med hensyn til ressursbruk. Oppsummering Saken viser at bemanningsressurser ved bydelens helsestasjon i sterkere grad tilgodeser ungdom framfor den yngste delen av befolkingen. Sammenlignet med andre bydeler i kommunen, har bydelen en klart lavere bemanning i forhold til innbyggere i aldersgruppen opp til 5 år. Det synes nødvendig å forskyve ressurser over til tjenester for de yngste. Når det gjelder fysio- og ergoterapiressurser viser sammenligningen at bydelen her har den høyeste bemanning for alle aldersgruppene med unntak av 0-5 år. Bydelen ser et økende behov for barnefysioterapi og anser det som viktig å beholde dagens nivå på denne ressursen. Jamført med BU sak med arkivsaksnr Private fysioterapeuter med individuell driftsavtale og kommunale fysioterapeuter 2005, har bydelen gode muligheter for at eldre barn/ungdom kan henvises til private fysioterapeuter blant annet via helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Et vakant årsverk helsesøster besettes med umiddelbar virkning. Finansieres av avsetning til AFP. 2. Det inndras et årsverk fysioterapeut ved helsestasjonen. Samtidig opprettes et årsverk helsesøsterstilling. Denne stillingen besettes ikke før overtallig fysioterapeut er i nytt arbeid. 3. Bydelsdirektøren påser at det foretas en ressursforskyvning i retning av de minste barna på helsestasjonen innenfor rammen av lover og forskrifter. 4. Bydelsdirektøren bes påse at privat barnefysioterapeut med driftsavtale oppfyller sin avtale med 7 timer pr uke i arbeid for bydelen. Tone Frønes bydelsdirektør 7

12 Sak 5/05 Sentrumsansvar Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Marianne Wegner Lund-Høie Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /05 Råd for funksjonshemmede /05 Ungdomsrådet /05 Oppvekst- og kulturkomiteen /05 Komité for trafikk, miljø og byutvikling /05 Bydelsutvalget /05 SENTRUMSANSVAR Sammendrag Saken redegjør for det sentrumsansvar bydelen er tillagt i forbindelse med bydelsreformen, og som ikke innbefattes av dagens kriteriesystem. Denne saken vil ha fokus på arbeidsomfanget ift Sentrumsansvar/oppgaver relatert til aktuell helsevernlovgivning Organisatorisk og forebyggende arbeid for innbyggere som oppholder seg i sentrum (Det vises her til BU sak Bydel St. Hanhaugens ansvar og arbeid med Oslo sentrumsproblematikk ) Vesentlig i dette blir å peke på behov for særskilt tildeling for disse aktivitetene. Saksframstilling Sentrumsansvar/oppgaver relatert til aktuell helsevernlovgivning Bydelen har gjennom sentrumsansvaret i betydelig grad fått utvidet sitt ansvarsområde. Omtrent 500 personer bor i sentrum, og bydelen har det samme ansvaret for disse som de som bor innenfor bydelens grenser. Dette populasjonsansvaret er ivaretatt gjennom kriteriesystemet. I tillegg har bydelen blant annet fått ansvar for: tilsyn med røykeloven, miljørettet helsevern smittevern behandling av Trafikk, miljø- og byutvikling (TMB)-saker og skjenkesaker i sentrum. Bydelen har også fått overført ansvar etter: Forskrift om hygienekrav for frisør,- hudpleie-tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Forskrift om strålevern og bruk av stråling For dette arbeidet er ikke bydelen tildelt særlige midler. 8

13 Lov om vern mot tobakkskader Det er serveringssteder i sentrum. Bydelen har ansvaret for at røykelovgivningen overholdes på disse stedene. Ansvaret innbefatter tilsyn med serveringsstedene, behandling av dispensasjonssøknader, klagebehandling og andre aktiviteter ( råd / veiledning oppfølging av saker som går til domstol mv) Dette arbeidet er særlig arbeidskrevende tatt i betraktning antall steder i sentrum. Bydelen har i dag inngått et samarbeid med Næringsetaten. Etaten rapporterer overtredelse av loven i forbindelse med egne kontrollaktiviteter ( skjenkekontroll). Dette arbeidet godtgjøres med kr pr. år. Det påpekes imidlertid at videre utredning og oppfølging foretas av bydelen. Serveringssteder uten skjenkebevilling må bydelen selv utføre tilsyn hos hva gjelder eventuelle brudd på tobakkskadeloven. Skjenkesaker De fleste serveringsstedene i sentrum har også skjenkebevilling, og bydelen behandler alle saker om innvilling/fornying av bevillingen, søknad om åpningstid, endring av serveringsareal, klagesaker mv. Ved en inkurie har næringsetaten i 2004 behandlet 128 søknader om skjenkebevilling som ligger innenfor bydelens ansvarsområde. Fra februar -05 må bydelen selv ivareta denne type søknader. Miljørettet helsevern Det påhviler også bydelen et ansvar hva gjelder støysaker i sentrum. Antall sentrumssaker i 2004 utgjorde i underkant av 40 saker. Primært dreier dette seg om klagesaker og dispensasjonssaker. Hygienekrav for frisør,- hudpleie-tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Innenfor forskrift om hygienekrav for frisør,- hudpleie-tatoverings- og hulltakingsvirksomhet har bydelen et godkjenningsansvar for alle nye salonger med unntak av frisørsalonger. I sentrum vil dette være en betydelig oppgave. I tillegg har bydelen et alminnelig tilsynsansvar for samtlige av forannevnte virksomheter. Piercing/tatovering utgjør tilsynsklasse 3, som tilsvarer tilsyn hvert 3 år. Tilsyn ved hudpleie- /frisørsalonger utføres etter klage. Strålevern og bruk av stråling Bydelen fikk i 2004 overført tilsynsansvar for bydelens solarier etter Forskrift om strålevern og bruk av stråling noe som også krever en betydelig innsats. Tilsyn i tråd med øvrige lover og forskrifter Sentrumsvirksomheter som også faller inn under forskrift om miljørettet helsevern er bygge- og anleggsplasser, butikker, forsamlingslokaler (for eksempel kino, diskotek, kirke), hoteller, pensjonater, kontorer, offentlige og private, lokaler hvor det tilbys undervisning, virksomheter som har kjøletårn eller lignende innredning m.m. ( se merknader til forskrift om miljørettet helsevern for flere aktuelle virksomheter) 9

14 Regulering/plansaker ioslo sentrum Helsemyndighetenes uttalelsesansvar til større bygg- og reguleringssaker har ekspandert etter overtakelse av sentrumsansvaret. Bjørvikautbygging kan nevnes som et eksempel i denne forbindelse. Det er også gjennomført en omfattende møtevirksomhet ift. ovennevnte I 2004 er det fremlagt 22 saker til bydelsutvalget primært knyttet til regulerings- og plansaker. Det kan nevnes at saksomfanget i Bydelsutvalget har økt fra 164 saker i 2003 til 224 saker i Komité for Trafikk, miljø og byutvikling har økt fra 30 saker 75 saker i samme periode, tilsvarende tall for Helse- og sosialkomiteen er 83 saker i 2003 og 128 saker i En av hovedårsakene til dette følger av sentrumsansvaret. Tabelloversikt ift. ovennevnte redegjørelse Sentrumsoppgaver som ikke innbefattes av dagens kriteriesystem Virksomhe tstype Sakstype Antall 1 objekter ( steder) Type aktivitet ( arbeidsomfang i 2004) Serveringssteder Lov om tobakkskader steder Tilsyn ( næringsetaten) Utredning og oppfølging av brudd på loven Øvrig aktiviteter Serveringssteder Skjenkesaker steder Innvilgelse/fornyelse av bevilling, klagesaker mv. ( 128 saker i 2004) Støyutløsende virksomheter Frisør-/hudpleie og tatoveringssalonger Solarier Øvrige virksomheter iht mrhv-forskrift (for eksempel kjøletårn, diskotek, treningsstudio, kino, kirke, butikk og lignende Miljørettet helsevern Forskrift om hygienekrav for frisør,- hudpleietatoverings- og hulltakingsvirksomhet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Ca 100 hudpleieog frisørsalonger Ukjent antall ( jfr. fotnote 1.) Klagesaker / dispensasjonssaker ( Underkant av 40 i 2004) Godkjenning av hudpleie- og tatoveringssalonger Tilsyn ift. samtlige objekter Tilsyn 1 Oversikt over tilsynsobjekter i sentrum er til dels vanskelig å fremskaffe, videre er st slikt registreringsarbeid særdeles tidkrevende 10

15 Regulering /plansaker 22 saker til bydelsutvalget Utstrakt møtevirksomhet, samt annen administrativ aktivitet Andre administrative aktiviteter ift. ovennevnte områder Møtevirksomhet, råd/ veiledning, kommunikasjon med eksterne aktører mv utført av ledelsesnivå i bydelen Vurdering: Oppgavene har i 2004 blitt utført ut fra en minimumsstandard Fullgodt tilsyn ut fra lovens intensjoner, har ikke blitt gjennomført. Det påpekes derfor at den kraftige økningen av så vel oppgaver som antall kontrollpliktige steder ikke kan ivaretas på en forsvarlig måte uten bruk av helt andre ressurser enn det bydelen i dag disponerer. Anslagsvis synes det nødvendig med minimum en fordobling av den ressursinnsatsen som ble benyttet i I praksis vil dette si ressurser tilsvarende to stillingshjemler. Oppgaveomfanget knyttes da både til: - de oppgaver som i dag blir utført - de oppgaver som ikke er utført grunnet manglende ressurser. Organisatorisk og forebyggende arbeid for innbyggere som oppholder seg i sentrum. Bestilleravdelingen har etter ett år og to måneders erfaring med det juridiske ansvar etter kommunens 1. linje lover sett at vi bruker 2 årsverk på dette arbeidet i tillegg til det vanlige 1. linje arbeidet med innbyggerne som bor i Oslo sentrum. Bydelen har midlertidig finansiert 1 av stillingene med SLT midler. Behov for samordning og tiltak i Oslo sentrum I forbindelse med overtakelsen av ansvaret for sentrum, opprettet bydelsdirektøren en referansegruppe for sentrum. Denne gruppen består av deltakere som utfører tjenester i sentrum og har arbeider i randsonen. Følgende deltakere er faste representanter i Referansegruppe for sentrum: Bydelsdirektør og avdelingssjef Bestilleravdelingen Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektør - Bydel Gamle Oslo Bydelsdirektør - Bydel Grûnerløkka Bydelsdirektør - Bydel Frogner Direktør - Helse og Velferdsetaten Direktør - Barne- og familieetaten Menighetsforvalter - Domkirken/ Trefoldighet Direktør - Rusmiddeletaten Ordenssjef - Sentrum Politistasjon Ordenssjef - Grønland Politistasjon Avdelingsdirektør - Kirkens Bymisjon Daglig leder - Oslo Røde Kors Områdeleder rusomsorgen i Oslo- Frelsesarmeen Leder - Fransiskushjelpen 11

16 Ut fra bydelens ansvar etter lovverket er det et behov for samordning og koordinering av tjenester i sentrum. Etter at det ble foretatt en kartlegging på Plata viste det seg at det var 31 organisasjoner som ga tjenester eller tilbud til brukerne. Etter Plata aksjonen har forholdene i nedre sentrum, særlig rund Skippergata og Tollbugata blitt et økende problem. Næringsvirksomheten i området melder inn store økonomiske tap og andre problemer som følge av den økte trafikken av rusmisbrukere i området. Rusmisbrukerne virker skremmende på kundene og gjør forholdene utrivelige for øvrige brukere av området. Bydelen har som mål å redusere rekruttering til disse belastede områdene. Det er et mål at de selvstendig næringsdrivende ikke flytter ut av lokalen og kan forsette sin næringsvirksomhet i området. Arbeidet i sentrum er avhengig av samarbeid med andre etater og aktører som politiet, Rusmiddeletaten, Kirkens Bymisjon og andre aktører som har sitt virkeområde i sentrum. I referansegruppen for sentrum er det avtalt og iverksatt 6* strakstiltak for å bedre området og redusere tilgang av rusmisbrukere. Utviklingen i sentrum og status i forhold til tiltakene drøftes i Referansegruppen. Referansegruppen for sentrum møtes jevnlig. Rusmiddeletaten har også laget en tiltaksplan for brukergruppen i sentrum. Behov for samordning og tiltak for barn og unge i Oslo sentrum Bydelsdirektøren har tatt initiativ til nedsetting av en gruppe bestående av personer fra både kommunale - og privatvirksomheter som sammen skal jobbe med utfordringer rundt barn og unge i sentrum på et ledernivå, med beslutningsmyndighet og med personal- og økonomiansvar. Utfordringer rundt barn og unge i sentrum er mange, gruppen vil blant annet se på utfordringer som: - hvordan gjøre det lurt for de som er der allerede (barn og unge) - Bremse tilførsel til sentrum - Hekte ansvar på dem som har det (bydeler, utenbys kommuner) - Tenke spissing av tiltak mot barn og unge - eks. tunge unge kriminelle Bydelsdirektøren arbeider nå med en tjenelig sammensetning av denne undergruppen under Referansegruppen for Oslo sentrum. Sammenfatning: Ovennevnte redegjørelse viser behov for særskilt tildeling av midler tilsvarende 3 årsverk for å ivareta oppgaver / ansvar i sentrum som ikke fanges opp av dagens kriteriesystem. To årsverk er knyttet til ansvar ift. å forvalte aktuell helsevernlovgivning. Ett årsverk er knyttet til Organisatorisk og forebyggende arbeid for innbyggere som oppholder seg i sentrum. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget ber Byrådet i sitt budsjettforslag for 2006 om å budsjettere under særskilt tildeling, kr. 1,5 mill til Bydel St. Hanshaugen for å ivareta bydelens ansvar i Sentrum etter Lov om sosiale tjenester, Lov om helsetjenester i kommunen samt øvrig aktuell lovgivning. Tone Frønes Bydelsdirektør 12

17 Sak 6/05 Bydel St. Hanshaugens sentrumsarbeid Arkivsak: Arkivkode: 350 Saksbehandler: Hilde Lund Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /05 Råd for funksjonshemmede /05 Ungdomsrådet /05 Oppvekst- og kulturkomiteen /05 Bydelsutvalget /05 BYDEL ST. HANSHAUGENS SENTRUMSARBEID Saksframstilling: Bydel St. Hanshaugen overtok ansvaret for sentrum Dette medførte også ansvar etter ulike Norske lover. Nedenfor følger en oversikt og utdrag av de mest aktuelle lovene som gir grunnlag for arbeidet. En bydel er ofte å betrakte som en kommune i lovens forstand. Det vises for øvrig til BU sak i mars vedrørende øvrig arbeid og kostnader knyttet til arbeidet i Oslo sentrum. LOV OM HELSETJENESTEN I KOMMUNENE. Kap. 1. Alminnelige bestemmelser Kommunens ansvar for helsetjeneste Bydelen skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i - i bydelen. 1-2 Helsetjenestens formål Bydelene skal - ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte Planlegging, informasjon og samordning Bydelen skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. Kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor det er egnet til å fremme helsetjenestens formål. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. LOV OM BARNEVERNTJENESTER. 13

18 1-1. Lovens formål Bydelen har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kapittel 3. Barneverntjenestens generelle oppgaver Barneverntjenestens forebyggende virksomhet. Bydelen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette Samarbeid med andre deler av forvaltningen. Bydelen skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Bydelen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal bydelen gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet Samarbeid med frivillige organisasjoner. Bydelen bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. LOV OM SOSIALE TJENESTER Kapittel 3. Sosialtjenestens generelle oppgaver Generell forebyggende virksomhet. Bydelen skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Bydelen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Bydelen skal gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk Samarbeid med andre deler av forvaltningen. Bydelen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for sosialtjenestens arbeid. Bydelen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Bydelen har også ansvar for at hvis det blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal sosialtjenesten om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet. 14

19 Bydelen skal som ledd i disse oppgavene gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet Samarbeid med frivillige organisasjoner. Bydelen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivilligeorganisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som sosialtjenesten. KART OVER BYDEL ST. HANSHAUGEN OG SENTRUM. Se vedlegg 1. Av vedlagte kart fremgår de geografiske grensene for sentrumsområdet. I sentrumsområdet er det kun folkeregistrert 495 personer. Det ovenfor siterte lovverk vil således i stor utstrekning berøre de som vanker eller oppholder seg i Oslo sentrum. BEHOV FOR SAMORDNING OG TILTAK I OSLO SENTRUM: I forbindelse med overtakelsen av ansvaret for sentrum, opprettet bydelsdirektøren en referansegruppe for sentrum. Denne gruppen består av deltakere som utfører tjenester i sentrum og har arbeider i randsonen. Følgende deltakere er faste representanter i Referansegruppe for sentrum: Bydelsdirektør og avdelingssjef Bestilleravdelingen Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektør - Bydel Gamle Oslo Bydelsdirektør - Bydel Grûnerløkka Bydelsdirektør - Bydel Frogner Direktør - Helse og Velferdsetaten Direktør - Barne- og familieetaten Menighetsforvalter - Domkirken/ Trefoldighet Direktør - Rusmiddeletaten Ordenssjef - Sentrum Politistasjon Ordenssjef - Grønland Politistasjon Avdelingsdirektør - Kirkens Bymisjon Daglig leder - Oslo Røde Kors Områdeleder rusomsorgen i Oslo- Frelsesarmeen Leder - Fransiskushjelpen Ut fra bydelens ansvar etter lovverket er det et behov for samordning og koordinering av tjenester i sentrum. Etter at det ble foretatt en kartlegging på Plata viste det seg at det var 31 organisasjoner som ga tjenester eller tilbud til brukerne. Etter Plata aksjonen har forholdene i nedre sentrum, særlig rund Skippergata og Tollbugata blitt et økende problem. Næringsvirksomheten i området melder inn store økonomiske tap og andre problemer som følge av den økte trafikken av rusmisbrukere i området. Rusmisbrukerne virker skremmende på kundene og gjør forholdene utrivelige for øvrige brukere av området. Bydelen har som mål å redusere rekruttering til disse belastede områdene. Det er et mål at de selvstendig næringsdrivende ikke flytter ut av lokalen og kan forsette sin næringsvirksomhet i området. Arbeidet i sentrum er avhengig av samarbeid med andre etater og aktører som politiet, Rusmiddeletaten, Kirkens Bymisjon og andre aktører som har sitt virkeområde i sentrum. 15

20 I referansegruppen for sentrum er det avtalt og iverksatt 6* strakstiltak for å bedre området og redusere tilgang av rusmisbrukere. Utviklingen i sentrum og status i forhold til tiltakene drøftes i Referansegruppen. Referansegruppen for sentrum møtes jevnlig. Rusmiddeletaten har også laget en tiltaksplan for brukergruppen i sentrum. *6 strakstiltak: 1. Desentralisere sprøyteutdelingen. Ved å øke sprøyteutdeling fra botiltakene, inkludert Fredensborg Bosenter som ikke tidligere har hatt sprøyteutdeling, vil presset på utdelingen i Skippergata/ Tollbogata reduseres noe. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart Endre tidspunktet for sprøyteutdeling i Skippergata/ Tollbogata til ettermiddag/kveld lovet Rusmiddeletaten å vurdere. Tidsfrist: Til vurdering. Fransiskushjelpen lovet å velge andre områder for å dele ut sprøyter. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. 2. Værestedet til Kirkens Bymisjon. Flere alternativer ble drøftet. Stedet har daglig åpent fra kl , to kvelder i uken har de også åpent fra kl (21.00), i tillegg har de kvinnekvelder hver mandag. Stedet besøkes av ca. 140 personer i hver økt. Kafeen har plass til mellom av gangen. Politiet vil drøfte forholdene og evt. løsninger med Kirkens Bymisjon. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. Man fant under diskusjonen at det mest hensiktsmessige tiltaket man kunne iverksette umiddelbart var å invitere Kirkens Bymisjon til å søke dispensasjon fra røykeloven for lokalene slik at klientene ikke blir stående utenfor når de skal røyke. Bydel St. Hanshaugen tar seg av dette. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. 3. Bistå med transport til de andre værestedene: Rusmiddeletaten uttrykte at de ville ta i bruk sine biler og tilby klienter transport fra området til andre væresteder. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. Fransiskushjelpen sa seg villig til å benytte deres buss til å gjøre det samme. Aktivt bistå med å spre klientene på flere av tilbudene og værestedene i byen. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. 4. Gå i dialog med brukergruppene om atferd og nabolag: Man kom frem til at det var viktig at man ved alle tilbudene til rusmiddelmisbrukere og andre vanskeligstilte, iverksatte en dialog om atferd og nabolag. For mange mennesker fremstår en stor gruppe med rusmiddelmisbruker som skremmende, når de så også ruser seg og selger åpenlyst vil det i tillegg virke provoserende. Dette er forhold også brukermiljøet bør arbeide med og vi skal bistå i denne prosessen. Alle parter deltar i dette. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. 5. Økt tilstedeværelse i Skippergata/ Tollbubata. Muligheten for at Rusmiddeletatens oppsøkende tjenester kunne intensivere sin tilstedeværelse i området for å oppmuntre til spredning ble drøftet. 16

21 Tidsfrist: Til vurdering. 6. Fokus på innhenting av rusmiddelmisbrukere i Oslo sentrum og tiltaksarbeid fra Sosialtjenestens side. Muligheten for aktivt å innhente brukere til avtaler og oppfølging fra Sosialtjenestens side i samarbeid med frivillige og kommunale utetjenster ble drøftet. Riktige telefonnummer til brukt i slikt arbeid er viktig. En intensivering av arbeidet med sentrale brukere i miljøet kan ikke overvurderes. VST tar seg av å påvirke bydelsdirektørene med hensyn til dette. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. Er de 18 brukerne som Rusmiddeletaten har plukket ut til handlingsplan og drøftet med bydelene etter oppdrag fra aksjonsgruppen i VST, virkelig de samme gjengangere i miljøet som aksjonsgruppen ønsket å intensivere arbeidet med? Enighet om at politiet gir Rusmiddeletaten sin oversikt over de mest sentrale gjengangere i Skippergaten/ Tollbugaten, slik at Oslo Kommunes arbeid kan kvalitetssikres. Tidsfrist: Gjennomføres umiddelbart. BEHOV FOR SAMORDNING OG TILTAK FOR BARN OG UNGE I OSLO SENTRUM: Bydelsdirektøren har tatt initiativ til nedsetting av en gruppe bestående av personer fra både kommunale - og privatvirksomheter som sammen skal jobbe med utfordringer rundt barn og unge i sentrum på et ledernivå, med beslutningsmyndighet og med personal- og økonomiansvar. Utfordringer rundt barn og unge i sentrum er mange, gruppen vil blant annet se på utfordringer som: - hvordan gjøre det lurt for de som er der allerede (barn og unge) - Bremse tilførsel til sentrum - Hekte ansvar på dem som har det (bydeler, utenbys kommuner) - Tenke spissing av tiltak mot barn og unge - eks. tunge unge kriminelle Bydelsdirektøren arbeider nå med en tjenelig sammensetning av denne undergruppen under Referansegruppen for Oslo sentrum. ORIENTERING OM SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM DEN NORSKE KIRKE OG BYDEL ST. HANSHAUGEN - BYDELSDIAKON OG VÆRESTED I TREFOLDIGHET KIRKE. Flere og bedre et forsøks og utviklingsprosjekt om økt samarbeid mellom bydelene og menighetene i Den norske kirke (DNK) i Oslo. Senter for organisasjon og Kompetanse (SOK) er engasjert for å iverksette ulike prosjektene mellom bydelene og Den norske kirke. I Bydel St. Hanshaugen har det vært et felles mål og ansette bydelsdiakon for å videreutvikle arbeidet og for å starte Værestedet i Trefoldighet kirke. På grunn av bydelens trange økonomiske ramme har det ikke vært mulig å prioritere midler til en bydelsdiakon i Det er søkt om ulike finansieringsordninger for å finansiere stillingen som bydelsdiakon blant annet gjennom Kirkelige Fellesråd og det private næringsliv. Det har ikke lykkes å finansiere bydelsdiakonstillingen i 2005, men det er et mål og komme til felles finansiering mellom Domkirken, Trefoldighet menighet og bydelen i I forbindelse med søknader til bydelsdiakonstillingen har det lykkes SOK å få bevilget ca ,- fra Kirkelig Fellesråd og Byrådet. I samarbeid med Trefoldighet menighet, Domkirken, Frivillighetssentralen og bydelen skal det etableres et Værested i Trefoldighet kirke for personer som er bostedsløse, som har et rusproblem eller har både rus og psykiske vansker. Værestedet er åpent annen hver lørdag fra 17

22 kl Værestedet skal skape et pusterom midt i den ellers tøffe hverdagen og gi et anerkjennende felleskap med mulighet for samtale, stillhet og et kveldsmåltid med alvor og humor. Diakonen i menigheten er ansvarlig for Værestedet. De øvrige som arbeider på Værestedet. er frivillige. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren forsette dette arbeidet. Tone Frønes bydelsdirektør 18

23 Sak 7/05 Halvtårsrapport SLT-arbeidet i Bydel St.Hanshaugen Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Kari Sælebakke Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /05 Ungdomsrådet /05 Oppvekst- og kulturkomiteen /05 Bydelsutvalget /05 HALVÅRSRAPPORT SLT-ARBEIDET I BYDEL ST. HANSHAUGEN Viser til tidligere BU sak 175/2004 Sammendrag: Siden forrige halvårsrapport i september 2004 har bydelen fokusert på to innsatsområder.?? Redusere nasking av hverandres eiendeler og i forretninger?? Redusere bruk av alkohol, narkotika og andre rusmidler Hovedmålgruppen for SLT-prosjektet er barn og unge mellom 12 og 18 år, med særlig fokus på barn og unge under 15 år, som vokser opp i utsatte miljøer. I den lokale handlingsplanen for bydelen ble det bestemt flere satsningsområder. Det har dette halvåret vært fokusert på oppvekstmiljø - kvaliteter og utfordringer for barn og unge i bydelen. Saksframstilling: Prioriterte innsatsområder Bydel St.Hanshaugen i perioden september 04 februar 05?? Redusere nasking av hverandres eiendeler og i forretninger Sentrum politistasjon prioriterer samtale med unge som blir tatt for nasking. Det er svært preventivt å måtte møte med foreldre til samtale med politiet for nasking etter anmeldelse fra butikk. Bydelen har tatt opp temaet i møter med politiet kontinuerlig. Bydelen avventer statistikk på ungdom og nasking etter avtale med sentrum politistasjon. Rektorene ved bydelens ungdomsskoler er positive til å sette nasking på dagsorden i elevråd og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). Føre statistikk på den enkelte skole for å se på omfang og virkemidler. Lære å beskytte seg mot å bli utsatt for nasking på skolen. Vurderer samarbeid med Konfliktrådet for å gi rask reaksjon til ungdom som nasker og stjeler. Oslo Handelstandsforening og HSH Handelen og servicenæringens hovedorganisasjon vil bli kontaktet for et nærmere samarbeid. Disse er problemeiere. Bydelen ønsker også en artikkel i Vestkanten St.Hanshaugen som belyser saken fra flere sider og skaper debatt i hjemmene. Dette et drøftet med bydelens kontaktperson i avisen. Øke bevissthet om og holdning til nasking og tyveri i samarbeid med politi, skole og FAU. Vise barn og unge at nasking i butikker og av hverandres eiendeler er uakseptabel atferd. Nasking er inngangsporten til videre kriminalitetet og er derfor viktig at stoppes.?? Redusere bruk av alkohol, narkotika og andre rusmidler Bydelens ungdomsklubber Hammersborg og Marienlyst er viktige forebyggende tiltak som markerer at rusfritt er bra. Bydelen har rusforum og Rusplan som følges. 19

24 Rusmiddeletatens kompetansesenter lager rapport Føre Var om trender for rus og ungdom. Samarbeidsavtale mellom Utdanningsetaten og Rusmiddeletatens skisserer hvordan det skal satses på forebyggende arbeid i skolen. Aktiv elev er et valgfag ved Berg videregående skole. Ungdom i videregående skole kvalifiseres til å informere 7. og 8. klasse og målet er å utsette debut på alkohol og tobakk. Marienlyst skole er en pilotskole og deltar i programmet Unge og rus. Dette programmet retter seg inn mot ungdom og deres foreldre. Blå Kors tilbyr bydelen sitt program Foreldre i barnesonen. Dette er et samarbeid med mål å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge, redusere negativ drikkeatferd hos foreldre og andre voksne og utsette debutalder hos de unge. Programmet kan gjennomføres på helsestasjonen og på barnetrinnet i skolen. Ellers gjennomføres politiaksjoner, spaning, beslag av narkotika og uro der det er behov for disse tiltakene i regi av politiet. De øvrige frivillige organisasjoner har rusforebyggende profil. Barn og unge i bydelen merker at det jobbes med å utsette debut på alkohol og tobakk på skole og fritidsarena. Utsalgssteder og skjenkesteder som serverer unge blir utsatt for kontroll og reaksjoner. For øvrig arbeides det med å styrke oppvekstmiljøet i Casparis gate. Bydelen ønsker å styrke individet, fremme integrering og fange opp ønsker, behov og konflikter i bomiljøet. Barn i området trenger egen gårdskonsulent og det søkes om penger til prosjekt for dette. Målet er at barn og unge selv kan benytte seg av bydelens tilbud og fritidsaktiviteter. Kristparken er et satsingsområde for bydelen senest omtalt i siste utgave av avisen Vestkanten. Det er mange som tar aktiv del i at parken kan bli en del av nærmiljøet, og at den er trygg og trivelig for alle å oppholde seg i. Politiet tar sin del av ansvaret, frivillige og aktive beboere og skolen/sfo er viktige i dette arbeidet. Mapping et nytt prosjekt som er på trappene. Bydelen er en av tre prøvebydeler og prosjekter er finansiert av Norsk Form, Husbanken og Byrådsavdeling for barn og utdanning. Mapping er et verktøy og en metode hvor barn og unge markerer på kartet sine beste oppholdssteder hjertesteder, og steder de av forskjellige årsaker ikke ferdes. Bydelen skaffer seg et overblikk over barn og unges spor i nærmiljøet, og de fysiske rammene rundt barn og unge som har sin oppvekst i og nær sentrumsområdet. Dette ser vi nærmere på i neste halvår:?? Styrke samarbeidet i Oslo sentrum ved hjelp av SLT sentrumskoordinator?? Gjenger fra hele Oslo som trekker til sentrum/ sentrumsvanking?? Jakten på foreldrene -øke foreldrenes deltakelse og engasjement?? Natteravn i Ila- området i samarbeid med Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til vedtak Halvårsrapporten tas til orientering Tone Frønes bydelsdirektør 20

25 Sak 8/05 Rusplan Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Tronn Jensen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen /05 Ungdomsrådet /05 Oppvekst- og kulturkomiteen /05 Bydelsutvalget /05 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. RUSPLAN Saksframstilling: Rusplan er en handlingsplan for rusarbeidet i bydelen for perioden Rusplanen beskriver ikke det løpende rusarbeidet i sin helhet, men fremhever sentrale oppgaver i perioden. Planen skal justeres årlig og vil bli supplert med delmål for perioden Planen har vært til høring hos berørte tjenestesteder i bydelen og justert for perioden Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget vedtar rusplan med endringer for perioden Tone Frønes Bydelsdirektør Vedlegg: Rusplan