Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM5691 Mange bekker små Unge funksjonshemmede

Transkript

1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM5691 Mange bekker små Unge funksjonshemmede

2 Forord Hensikten med denne rapporten er å gjøre prosjektet «Mange bekker små» kjent for flere, og samtidig inspirere andre til å legge vekt på faktorer som motivasjon, mestring, frivillighet og sosialt fellesskap i jobbsøkerkurs. Vi håper erfaringene i denne rapporten kan komme andre aktører til nytte. Hovedformålet med prosjektet var å gjøre det lettere for unge uføre å kombinere uføretrygd med litt lønnet arbeid, gjennom økt kunnskap om utfordringer og utprøving av metoder. Gjennom prosjektet fikk 39 unge med funksjonsnedsettelser på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd gjennomført et eller flere jobbsøkerkurs i regi av Unge funksjonshemmede. I løpet av kursperioden kom flere av deltakerne i jobb, utdanning eller praksis. Mange startet også med frivillig arbeid eller fikk frivillige verv, og opplevde å stå nærmere arbeid nå enn før jobbsøkerkurset startet. Prosjektarbeidet startet opp i 2014 og som ble avsluttet i mars Tusen takk til alle om deltok på kurs og som delte erfaringene deres med oss. Hjertelig takk til referansegruppen og prosjektgruppen som har gitt gode innspill under hele prosjektperioden. Vi ønsker også å rette en stort takk til JobbX Karrieresenter for ungdom for godt samarbeid. Vi ønsker også å takke styret i Unge funksjonshemmede for gode innspill underveis i prosjektet. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler innenfor ordningen for rehabiliteringsprosjekter. Tusen takk til ExtraStiftelsen for støtten! Oslo, 18. august 2017 Unge funksjonshemmede Side 2 av 20

3 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetting Mange med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. I 2016 var den andelen 24 prosent, som svarer til rundt personer (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2017). Det ligger med en stor samfunnsøkonomisk gevinst i at flere kommer i arbeid, og denne effekten kommer i tillegg til en rekke positive effekter som enkeltindividet har av arbeidsdeltakelse, for eksempel økt inntekt, nettverk og mestringsfølelse. Hovedmålet med prosjektet var å gjøre det lettere for unge uføre å kombinere uføretrygd med litt lønnet arbeid, gjennom økt kunnskap om utfordringer og utprøving av metoder. Delmålene var å (1) øke kompetansen om de utfordringene som møter unge uføre som ønsker å arbeide litt ved siden av uføretrygden, (2) finne gode eksempler på arbeidsgivere som har tilsatt personer med funksjonsnedsettelser i deltidsstillinger og (3) øke kompetansen hos arbeidsgivere om behovet for deltidsstillingen blant unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet 39 Prosjektgjennomføring og metode For å oppnå prosjektet sine mål ble det arrangert fem kurs rettet mot unge med funksjonsnedsettelser og kronisk syke på AAP eller uføretrygd som ønsket å bruke restarbeidsevnen sin. I utgangspunktet skulle prosjektet bare dreie seg om personer på uføretrygd, men grunnet lite oppslutning ble gruppen utvidet til å gjelde personer på AAP. Denne gruppen blir regnet å stå nærmere arbeidslivet enn personer på uføretrygd. Prosjektet har blitt gjennomført gjennom å arrangere fem jobbsøkerkurs for personer på AAP eller uføretrygd. Slik av har vi samlet informasjon om de utfordringene unge som ønsker å få en jobb som passer til restarbeidsevnen deres har. Gjennom nettverket vårt har vi funnet gode eksempler på arbeidsgivere som har tilsett personer med funksjonsnedsettelser, og vi har vist disse frem. I tillegg har vi jobber for å gjøre arbeidsgivere mer bevist på at det er et behov for tilpassede stillinger, gjerne deltidsstillinger, for unge personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Prosjektet har hatt en referansegruppe gjennom hele prosjektperioden. I denne satt det representanter for Unge funksjonshemmede, LO, Virke, YS og NHO. Side 3 av 20

4 Resultater og resultatvurdering I løpet av prosjektperioden kom flere av deltakerne i jobb, utdanning eller i praksis. Mange startet også med frivillig arbeid o.l., og opplevde å bevege seg nærmere arbeidslivet. Gjennom prosjektet har vi også fått økt vår kompetanse om de utfordringene som unge uføre som ønsker å arbeide ved siden av uføretrygden møter, funnet eksempler på inkluderende arbeidsgivere og økt kompetansen blant arbeidsgivere om behovet for deltidsstillinger. Prosjektet har ført til flere populære publikasjoner (se vedlegg). Unge funksjonshemmede er svært fornøyd med gjennomføringen og resultatene av prosjektet. Side 4 av 20

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 3 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet og målsetting... 6 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode Kapittel 3: Resultater og resultatvurdering Kapittel 4: Konklusjon og videre planer Referanser og litteratur Vedlegg Side 5 av 20

6 Kapittel 1: Bakgrunn for prosjektet og målsetting Bakgrunn for prosjektet I media leser man stadig om økningen i antall uføre. Samtidig er det mange unge uføre som ønsker å jobbe. I Arbeidskraftsundersøkelsen rapporterer SSB at en av fire funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet ønsker å komme i lønnet arbeid (Bø og Håland 2013). Redusert arbeidskapasitet er en av utfordringene for funksjonshemmede som ønsker å komme i arbeid. De fleste stillinger som blir lyst ut er 100 % stillinger, fordi dette er «normen» og det man antar at arbeidssøkere ønsker seg. For de som har redusert arbeidskapasitet, kan terskelen for å søke på en stilling som er større enn man vet man klarer være ganske høy. De velger derfor å se etter deltidsstillinger. Da blir utvalget av aktuelle jobber lite. De jobbene som er innen deltidssegmentet er i stor grad fysisk krevende jobber. Dette er stillinger som kan være vanskelig for mange funksjonshemmede å utføre, og man vil ikke være spesielt konkurransedyktig hvis man har en fysisk funksjonshemning. Den manglende tilgangen på deltidsstillinger kan forklare hvorfor mange arbeidsgivere ikke får søknader fra personer som har en funksjonshemning. Funksjonshemmede blir ikke synlige søkere fordi de ikke anser seg selv som aktuelle til stillingen. Hvis de søker kan de risikere å bli valgt bort fordi de ikke har de kvalifikasjoner som trengs for jobben med tanke på fysisk funksjon. En annen utfordring er at en del unge uføre kan være usikre på om de vil beholde uføretrygden hvis de prøver seg litt i arbeid. Usikkerheten rundt utbetalinger, nedgang i andre stønader osv., kan være nok til at enkelte kvier seg for å forsøke å jobbe litt. Kunnskap om hvilke muligheter man har til å kombinere trygd og arbeid ville gjøre dette lettere å ta initiativet til prøve seg i arbeid. Dette er bakgrunnen for at Unge funksjonshemmede ønsket å gjennomføre et prosjekt hvor vi kartla utfordringene til unge uføre som ønsket å kombinere uføretrygd og jobb. Prosjektets mål Prosjektets hovedmål var å gjøre det lettere for unge uføre å kombinere uføretrygd med litt lønnet arbeid, gjennom økt kunnskap om utfordringer og utprøving av metoder. Det ble også satt tre delmål for prosjektet: 1. Å øke kompetansen om de utfordringer som møter unge uføre som ønsker å jobbe litt ved siden av uføretrygden Side 6 av 20

7 2. Å finne gode eksempler på arbeidsgivere som har ansatt funksjonshemmede i deltidsstillinger 3. Å øke kompetansen hos arbeidsgivere om behovet for deltidsstillinger blant unge funksjonshemmede Målgruppe I utgangspunktet skulle prosjektet bare rette seg mot og om personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom på uføretrygd, men på grunn av lite oppslutning ble gruppen utvidet til å gjelder personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom som mottar AAP. Disse blir regnet å stå nærmere arbeidslivet enn personer på uføretrygd. Denne gruppen, altså unge personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom som mottar uføretrygd eller AAP, var målgruppen for datainnsamlingen og jobbsøkerkursene. I tillegg til disse rettet prosjektet seg mot politikere, arbeidsgivere, andre personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom og befolkningen generelt. Dette var målgrupper for å spe prosjektets resultater. Tidsperiode for gjennomføring av prosjektet Prosjektet var i utgangspunktet tenkt å være treårig. Prosjektet startet opp i 2014, og var tenkt avsluttet i desember Grunnen til at det var ønskelig å ha et flerårig prosjekt er at vår erfaring tilsa at det tar tid fra man starter jobbsøkerprosessen til man finner en egnet jobb og alt er på plass (ved behov for tilrettelegging, funksjonsassistent ol.). Hvis det skulle være mulig å høste erfaringer måtte vi sette av tilstrekkelig med tid til å følge hele prosessen. I desember 2016 var alle aktiviteter i prosjektet gjennomført, men siden det stod igjen en del restmidler ønsket i å gjennomføre et ekstra jobbsøkerkurs som bygget på erfaringene fra prosjektperioden som var gjennomført. Prosjektperioden ble utvidet, og det femte og siste kurset ble arrangert mars. Aktiviteter i prosjektet For å nå målene for prosjektet ble det planlagt at en rekke aktiviteter skulle gjennomføres. Disse aktivitetene var: Kartlegging av de utfordringer unge uføre som ønsker å jobbe litt møter. Dette skulle gi oss kunnskap de om utfordringene som unge uføre som ønsker seg inn på arbeidsmarkedet møter. Kartleggingen skulle se både på regelverk, Side 7 av 20

8 praktiske hindringer og forhold hos arbeidsgiver som påvirker mulighetene for deltidsstillinger. På bakgrunn av kartleggingen skulle det utarbeides informasjonsmateriell rettet mot arbeidssøkere med funksjonshemning og arbeidsgivere. På bakgrunn av kartleggingen skulle vi utarbeide en kursserie rettet mot unge funksjonshemmede som ønsket å bruke restarbeidsevnen sin. Denne kursserien skulle bestå av et kurs i 2014, et i 2015 og et i Kursene skulle skolere unge funksjonshemmede arbeidssøkere og samtidig fungere som informasjonsinnsamling knyttet til utfordringer for denne gruppen. Det skulle skrives en rapport som sammenfattet resultatene fra kartleggingsarbeidet. Denne skulle bidra til å spre bevissthet og kunnskap til beslutningstakere. I rapporten skulle vi konkretisere ulike tiltak som kan gjøre det enklere for unge uføre å jobbe deltid. Denne rapporten skulle presenteres på et halvdags lanseringsseminar. På dette seminaret planla vi å invitere politikere, ulike beslutningstakere, arbeidsgivere, representanter fra arbeidsgiverorganisasjonene og unge funksjonshemmede til debatt. I etterkant av seminaret planla vi å bruke heftet til politisk påvirkningsarbeid for å bedre forholdene for unge uføre som ønsker å kombinere arbeid og trygd. Finansieringskilder og finansieringsplan Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering har 32 medlemsorganisasjoner, som alle jobber innen helse og frivillighet i Norge. Stiftelsen er finansiert med spillemidler, og får en andel (6,4 prosent) av overskuddet til Norsk Tipping. Midlene deles ut til prosjektarbeid i frivillige helseorganisasjoner, innen forebygging, rehabilitering og forskning. Alle frivillige helse- og pasientorganisasjoner kan søke om støtte gjennom ExtraStiftelsen, uavhengig av om organisasjonen er medlem i stiftelsen. I følge første prosjektsøknaden ble det søkt om kroner for 2014, kroner for 2015 og kroner for I og med at prosjektperioden ble utvidet til 2017, men det ikke gjenstod lønnsmidler i prosjektet betalte Unge funksjonshemmede selv lønn til prosjektleder i perioden januar 2017 til april Kurset som ble arrangert i mars 2017 ble derimot finansiert med prosjektmidlene. Opprinnelig fremdriftsplan Side 8 av 20

9 2014: Januar april: April juli: Ansette prosjektleder Nedsette referansegruppe Kartlegging av regelverk, arbeidsmarked, og de utfordringer unge uføre møter Utarbeidelse av informasjonsmateriell rettet mot arbeidsgivere og unge arbeidssøkere som er uføre. Møte i referansegruppen August desember: Finne aktuelle unge arbeidssøkende som er funksjonshemmet. Gjennomføre kurs 1 Arbeidssøkere starter jobbsøkingen Møte i referansegruppen 2015: Januar april: Følge deltakerne i jobbsøking og oppstart i jobb Møte i referansegruppen Mai: Gjennomføre kurs 2. Juni desember: Følge opp deltakere og arbeidsgivere, høste erfaringer fra arbeidet Møte i referansegruppen 2016: Januar - mars: April: Følge opp deltakere og arbeidsgivere, høste erfaringer fra arbeidet Møte i referansegruppen Gjennomføre kurs 3. Møte i referansegruppen Mai august: Utarbeide informasjonsmateriell rettet mot unge uføre som ønsker å jobbe og arbeidsgivere September: som ønsker å ansette i unge uføre i deltidsstillinger Gjennomføre lanseringsseminar Møte i referansegruppen Sende ut evalueringsundersøkelse September desember: Politisk påvirkningsarbeid Evaluere prosjektet Sluttrapportering Møte i referansegruppen Side 9 av 20

10 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode Prosjektarbeidet startet opp i 2014 og ble avsluttet i april Arbeidet er hovedsakelig gjennomført i tråd med den opprinnelige prosjektplanen, med unntak at det er gjennomført fem istedenfor tre kurs. I prosjektperioden har det blitt gjennomført mange aktiviteter, og under følger en beskrivelse av den praktiske gjennomføringen av prosjektet: Kartlegging Gjennom jobbsøkerkurs, gjennomgang av regelverk, samtaler med unge som mottar uføretrygd og AAP, arbeidsgivere og NAV har vi samlet inn ny kunnskap om de utfordringene unge uføre som ønsker å jobbe litt møter. Dette arbeidet ble startet opp i 2014 og pågikk helt frem til november Mer om jobbsøkerkursene Siden jobbsøkerkursene var den mest tidkrevende og nyskapende aktiviteten som ble gjennomført i prosjektet ønsker vi å gå litt mer i detalj i beskrivelsen av gjennomføringen av disse. I 2014, 2015, 2016 og 2017 arrangerte Unge funksjonshemmede fem jobbsøkerkurs for unge med funksjonsnedsettelser på AAP eller uføretrygd. Målet var å finne ut hva som var utfordringene for at flere i målgruppa skulle få en jobb, for deretter å hjelpe deltakerne inn på arbeidsmarkedet. Det som skiller dette jobbsøkerkurset fra andre jobbsøkerkurs er at kursopplegget er utarbeida i samråd med deltakerne og representanter fra Unge funksjonshemmede, LO, Virke, YS og NHO. Det var i alt 39 deltakere innom kursa. På hvert av kursene var det gjennomsnittlig 15 personer. Dette betyr at flere av deltakerne deltok på alle kursa, mens andre deltok på deler av kursrekka. Deltakerne er født mellom 1974 og 1990, og de fleste var født i perioden Rundt halvparten av deltakerne var mellom 18 og 30 år og dermed inkludert i Jobbstrategien (Arbeids- og sosialdepartementet 2011). Noen av deltakerne hadde synlige diagnoser, andre hadde usynlige diagnoser, mens andre hadde både synlige og usynlige diagnosar. Halvparten av deltakerne var på uføretrygd, og den andre halvparten på AAP. Det var stor variasjon i hvor mye den enkelte vurderte at hen kunne jobbe alt fra 10 til 100 prosent. De fleste hadde noe jobberfaring, men generelt ikke så mye. Mange hadde erfaring fra å være frivillig, og hadde vert i ulike vikariat og jobbar. Det virket til at mange hadde vert inn og ut av arbeidslivet flere ganger. Side 10 av 20

11 I løpet av kursperioden kom flere av deltakerne i jobb, utdanning eller i praksis. Mange starta også med frivillig arbeid eller fikk frivillige verv, og opplevde å stå nærmere arbeid nå enn før jobbsøkerkurset startet. Tre av kursene var tredagers-kurs med overnatting på hotell og sosiale aktiviteter på kvelden. Det første kurset ble arrangert på Scandic Gardermoen og de to neste på Park Inn by Radisson. Det fjerde ble arrangert som en dagssamling hos Unge funksjonshemmede i Mariboesgate 13. Det femte kurset og siste kurset var et todagers-kurs med overnatting på hotell og sosiale aktiviteter på kvelden. Dette kurset på arrangert på Thon Hotel Oslo Airport. Reise og opphold ble alltid dekket av prosjektet. Planen var at kursene skulle fungere som trinn. Først kartlegging av kompetanse og informasjon om arbeidsliv og rettigheter, deretter fokus på jobbsøking og tilrettelegging i NAV og så jobbintervju med JobbX Karrieresenter og mestringstrening med psykolog. Det fjerde kurset var ei samling med fokus på jobbmestring og erfaringsinnsamling. Det femte og siste kurset samlet de postene som deltakerne på de tidligere kursene oppga at de hadde hatt god nytte av. Dette kurset kan med andre ord ses på som et nytt kurs som førsøkte å oppsummere kursrekken. Kursstrukturen i alle kursene ble endret etter deltakerne sine ønsker og evalueringer. Kursene måtte ha mindre på programmet og mer deltaking fra NAV enn forventet. Under følger en oversikt over innholdet på kursene. Kurs 1 ( desember 2014): Telenor Open Mind Introduksjon av JobbX ved Hafsa Maqbul Introduksjon av NAV ved arbeidslivscoach Anne Cathrine Elde Forretningsansvarlig i uførereformprosjektet, Ina Rudaa, om uførereformen fra uførepensjon til uføretrygd Arbeidslivscoach Anne Cathrine Elde (NAV) om jobbstrategi, tilretteleggingsgaranti og IAbedrifter Innleiing om Oslo Kommune sin traineeordning ved prosjektleder Siri Koch-Larsen og en leder fra Oslo kommune Oppbygging av CV JobbX Jobbintervjuøvelse Innleiing om jobbsøking, rettigheter og om arbeidsmarkedet ved Goran Scekic (rådgiver i YS) og Marte Buaas (seniorrådgiver i Virke) Carl Bergsvik (arbeidslivscoach i Hedmark) og blind pølsemaker som Carl har skaffa arbeid til. Side 11 av 20

12 Kurs 2 (2.-4. mars 2015): NAV om tilrettelegging Erfaringsgrupper (Skrive ned forventningar/tankar osv.) Arbeidsgivere om erfaringer: Tariq Hussain, McDonalds Oslo + Tori Engh, IBM JobbX Eigenkartlegging og søknadsskriving (både fokus på ordinært og frivillig arbeid) Goran Scekic, YS om frivillig arbeid på kandidatene sine prinsipp Tid med NAV Søknadsskriving og intervju Motiverende innleiing fra en person med nedsatt funksjonsevne som er i arbeid Kurs 3 ( august 2015): Innledning av Torstein Lerhol: «Alt er mulig» Arbeidsforskningsinstituttet AFI: «Fra IA-nomade til fast jobb» v/ forskar Helge Svare Hvordan bli kvitt skrekken for å søke jobb? Coaching og samtale ved Christel Wagtskjold Forberedelse til intervju (med JobbX Karrieresenter og Ann Sissel Skogstad fra NSB) med fokus på hvordan presentere seg selv, hvilken type bedrift man søker i og hvorfor man passer der, og hva som er viktig å tenke på før intervju. Jobbintervju med arbeidsgivere: Merethe Voje Lie (LO), Nina Hemmingby (rådgiver Lørenskog kommunes traineeordning), Marianne Andersen (butikksjef Meny Lambertseter) og Marie Næss (Recruiter, Talent Acquisition Europe, Coca Cola) Kurs 4 (10. mars 2016): Øyvind fortalte om Telenor Open Mind og hvordan han fikk jobb der Workshop med Senter for jobbmestring (inkludert pause) Workshop med JobbX (inkludert pause med kaffi og bollar) Avslutningsmiddag Kurs 5: (1.-2. mars 2017):

13 Anne Cathrine Elde, NAV Arbeidslivssenter Oslo. Fokus på virkemidlene til NAV og Jobbstrategiens muligheter. Individuelle samtaler med Elde Jobbsøkerkurs med JobbX. Fokus på egenkartlegging, søknad og CV Intervjutrening og personlig tilbakemelding fra JobbX Bjørnar Erikstad holdt foredraget «Motvind er til for å seiles i» Middag og sosiale aktiviteter Den sosiale biten av kursene har vært en av de viktigste aspektene for deltakerne. Folk har blitt venner, og Facebook har gjort at folk har holdt kontakten mellom og etter kursene. Det ble opprettet en lukket Facebook-gruppe etter første kurs. Denne har blitt brukt til å dele både positive og negative erfaringer med arbeidslivet og NAV, og har blitt brukt til å dele jobbutlysninger, tips og historier, og der prosjektleder har bidratt med jobbutlysninger, politiske forandringer og spennende rapporter. Vi anbefaler at andre som arrangerer jobbsøkerkurs også har fokus på det sosiale. Referansegruppe og arbeidsgruppe Prosjektet har hatt en referansegruppe der arbeidslivets parter var representert, henholdsvis YS, LO, Virke, NHO, NAV og brukere fra styret til Unge funksjonshemmede. Referansegruppa har vert med på å bestemme det overordna innholdet og strategien for kursene, og har sikret god brukermedvirkning. De foreslo JobbX Karrieresenter som samarbeidspartner i prosjektet på bakgrunn av deres pragmatiske tilnærming til jobbsøking mynta på deltakere med særlige behov. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for prosjektet bestående av YS, JobbX Karrieresenter og NAV. Disse partene har vert med på alle kurs. JobbX har hatt ansvaret for sjølve jobbsøkerdelen, YS har vert med på kursa for å bidra med opplysninger om rettigheter i arbeidslivet og frivillig arbeid m.m. og NAV har vert med for å informere om mulighetene og rettighetene som finnes og som støtte for deltakerne. Innsatsen og innspillene til referansegruppa og arbeidsgruppa har vert veldig viktig for at kursa og prosjektet ble gjennomført på en god måte. Rapport og tipshefter Erfaringene fra kartleggingen i 2014, 2015 og 2016 ble samlet i rapporten «Mange bekker små», et hefte som rettet seg mot arbeidsgivere som heter «Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen» og et hefte som rettet seg mot arbeidstakere som heter «Tips til arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne».

14 Arbeidet med å skrive heftene og rapporten startet i 2016, og alt ble sendt til trykking 16. november Linker til alt materiell som er publisert i forbindelse med prosjektet ligger i det siste kapittelet i denne rapporten. Klikk HER for å hoppe rett til publikasjonene. Lansering Rapporten og tipsheftene ble lansert på et frokostmøte den 30. november, sammen med rapporten for Unge funksjonshemmedes andre arbeidslivsprosjekt «Ufør og arbeidsdyktig er det en mulighet». Tema for arrangementet var «Unge utenfor arbeidslivet hvordan bryte barrierene». Lanseringen foregikk på Kulturhuset i Oslo, men ble også strømmet på nett og filmopptaket ble lagt ut i etterkant av lanseringen. Lanseringen startet med at vi viste kortfilmen vår «Unge tanker om arbeidslivet» før det ble en samtale med Tine Verdandi Westerås og Hanne Øverli om deres erfaringer i møte med arbeidslivet. Deretter ble rapportene og tipsheftene lansert, og vårt styremedlem Torunn Brandvold snakket om funnene hvilke utfordringer møter unge på AAP og uføretrygd i møte med arbeidslivet. Deretter ble det en paneldebatt ledet av Stig Arild Pettersen. Tema for debatten var hvordan bryte barrierene som skaper utenforskap, og i panelet satt statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Thor Kleppen Sættem (H), stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti Kirsti Bergstø, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke Inger Lise Blyverket og 2. nestleder i YS Hans-Erik Skjæggerud. Arrangementet var gratis og åpent for alle. Det var rundt 60 fremmøtte på lanseringen. I tillegg har 364 personer sett strømmingen eller opptaket av lanseringen. I den opprinnelige var det skissert at lanseringen av rapporten skulle skje på et halvdags lanseringsseminar. Dette ble endret til et frokostmøte, men målgruppen og programmet for arrangementet var det samme. Politisk påvirkningsarbeid Arbeidet med politisk påvirkningsarbeid har foregått i hele prosjektperioden. Det har blitt gjort gjennom å integrerer foreløpige og endelige resultat fra prosjektet i høringssvar, muntlige høringer og møter med politikere, organisasjoner og byråkrater, skrive kronikk sammen med YS og gjennom lanseringsarrangementet 30. november. Gjennom prosjektarbeidet har Unge funksjonshemmede opparbeidet seg god kunnskap om gruppen unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom utenfor arbeidslivet. Denne kunnskapen vil vi fortsette å bruke i årene som kommer for å bedre forholdene for unge utenfor arbeidslivet. Side 14 av 20

15 Avbrudd, permisjoner og andre praktiske forhold Ane Lindholt, Sofie Emma Bejbro Andersen og Stine Mari Nytun Leirdal har alle vært prosjektledere for prosjektet i Unge funksjonshemmede. På grunn av skifte av prosjektleder og overlapp, ble noen av de planlagte aktivitetene gjennomført senere i prosjektperioden enn planlagt. Side 15 av 20

16 Kapittel 3: Resultater og resultatvurdering Resultat og hva vi har oppnådd med prosjektet Resultatet av prosjektet er ikke mål i hvor mange som har kommet i arbeid, men på andre ting som mestring, motivasjon, nye nettverk og sosialt fellesskap. Det er likevel positivt å ha med seg at noen av deltakerne som tidligere ikke var i arbeid, aktivitet og utdanning er det etter å ha gjennomført kursrekken. Et viktig resultat av kursrekken er at vi har lært mye om utfordringene som mottakere av AAP og uføretrygd møter i jobbsøkerprosessen. Vi ble overrasket over at deltakerne stod lenger borte fra arbeidslivet enn det vi hadde forventet. Deltakerne på jobbsøkerkurset møtte seks sentrale utfordringer som hinder for arbeidslivsdeltaking. Den første var stor avstand til arbeidslivet, den andre var at funksjonsnedsettinga deres blei sett på som en barriere for yrkesdeltaking, den tredje var at det var lite kunnskap om tiltaka og mulighetene i NAV. Den fjerde barrieren var mange fordommer mot arbeidsgivere og den femte var mangel på tilpassa stillinger. Den sjette og siste utfordringa var manglende tru på egne evner. I rapporten «Mange bekker små» kan man lese mer utfyllende om deltakernes erfaringer med de ulike utfordringene. Disse erfaringene gjorde at vi måtte tilpasse kursene til å handle mer om mestring og psykisk helse, da dette var viktig for deltakerne. Vi måtte også se på andre muligheter for deltakerne istedenfor lønnet arbeid, som frivillig arbeid, utdanning og praksis. Samtalene med NAV-veilederen ble trukket frem som nyttig for deltakerne og var med på å gi NAV et bedre rykte blant deltakerne. Kursene har hatt positiv effekt da personer som tidligere ikke så noen mulighet for å komme i aktivitet, nå ser en mulighet for å komme i arbeids. Dette kan føre til en jobb på sikt. Kursene har vært med på å kartlegge kompetansen og bygge opp selvtilliten til den enkelte, og dette er viktig for at flere skal komme i arbeid. En annen positiv effekt er at deltakerne har fått hjelp til og erfaring med å skrive søknader, og noen fikk senere jobb eller aktivitet på bakgrunn av dette. Deltakerne har skapt et nettverk og den sosiale biten var viktigere enn vi tenkte før kursrekken kom i gang. Det å samles i et nettverk med personer som til viss grad har samme utfordringer som seg selv, oppfattet deltakerne som svært positivt og de trakk dette frem som spesielt nyttig. Nettverket har, sammen med det faglige opplegget, vert med på å bryte ned barrierene som kursdeltakerne møtte. Vi opplevde også at mange unge med funksjonsnedsettelser hadde mange spørsmål knyttet til jobbsøkerprosessen og vi utarbeidet derfor et tipshefte til denne gruppen. Vi utarbeidet også et tipshefte til arbeidsgivere, fordi vi opplevde at mange hadde Side 16 av 20

17 mange spørsmål og lite erfaring med å skape en inkluderende arbeidsplass. Heftet bygger på erfaringer fra arbeidsgivere som er flinke til å inkludere. Unge funksjonshemmede har lært ekstremt mye av prosjektet og arbeider for å få på plass finansiering slik at vi kan arrangere flere kurs i fremtiden. Resultatene av prosjektet, altså kunnskapen og leveransene (se vedlegg), vil blir brukt videre i Unge funksjonshemmedes arbeid og er tilgjengelig gratis fra våre nettsider. Måloppnåelse Prosjektet har hatt god måloppnåelse. Prosjektet har gjort det lettere for unge uføre å kombinere uføretrygd med litt lønnet arbeid, gjennom økt kunnskap om utfordringer og utprøving av metoder (jobbsøkerkurset Mange bekker små). Vi har også oppnådd økt kompetansen om de utfordringer som møter unge uføre som ønsker å jobbe litt ved siden av uføretrygden, funnet gode eksempler på arbeidsgivere som har ansatt funksjonshemmede i deltidsstillinger og økt kompetansen hos arbeidsgivere om behovet for deltidsstillinger blant unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmedes anbefalinger for et mer inkluderende arbeidsliv Basert på prosjektarbeidet har vi kommet med åtte anbefalinger: Arbeidsgivere må bli mer inkluderende og sr arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser for den de er og de evnene de har. Arbeidsgivere må tilpassa stillinger i større grad. Det gjelder både i arbeidstid og arbeidsoppgaver, tillegg til at arbeidsplasser bør bli mer tilgjengelige og universelt utformet. For at flere personer med nedsett funksjonsevne skal få en jobb må en jobbe med arbeidsgiver sine holdninger til personer med nedsett funksjonsevne. Det bør arrangeres flere jobbsøkerkurs retta mot unge personer med funksjonsnedsettelser. Jobbsøkerkurs, spesielt for langtidsledige, må ha mer fokus på motivasjon og mestring. Det bør arrangeres kurs med fokus på livsmestring og mestring av kronisk sjukdom og nedsett funksjonsevne. Det må bli skapt sosiale nettverk for arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser. NAV må bli flinkere til å gjøre tiltaka og mulighetene de har, kjent blant både arbeidsgivere og arbeidssøkere. Folk må få mer kunnskap om funksjonsnedsettelser og kronisk sjukdom, og kva det innebærer og ikke innebærer. Side 17 av 20

18 Kapittel 4: Konklusjon og videre planer Unge funksjonshemmede jobber med å få på plass finansiering til å arrangere flere jobbsøkerkurs i fremtiden. Om vi får sjansen til å arrangere flere lignende kurs i fremtiden vil det være naturlig at et slikt kurs har med fokus på livsmestring og at jobbsøking er med som en mindre del mot slutten. Et alternativ kan være å arrangere to kurs: et med fokus på jobbsøking (i samarbeid med YS, NAV, JobbX osv.) og et for mestring av kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Det vil da være nyttig å bruke tilbakemeldingene fra deltakerne og samarbeidspartnere for å kunne arrangere enda bedre kurs i fremtiden. Vi ser også at holdningsarbeid blant arbeidsgivere er viktig for at flere personer med nedsatt funksjonsevne skal få en jobb. Dette målet vil vi arbeide mot ved både å distribuere informasjonsheftet rettet mot arbeidsgivere som gir tips til vellykket inkludering på arbeidsplassen. Dessuten har vi fortette å påvirke den offentlige debatten, arbeidsgivere og politikere med unges stemme. I tillegg er det viktig å motivere og gjøre personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom trygge på å søke arbeid. Det å arrangere kurs som Mange bekker små vil være et nyttig verktøy for å nå dette målet. Dessuten vil Unge funksjonshemmede fortsette å distribuere tipsheftet til unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom som søker arbeid. Side 18 av 20

19 Referanser og litteratur Arbeids- og sosialdepartementet «Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne». Plan. Regjeringen.no. oktober 6. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet «Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne». Bø, Tor Petter, og Inger Håland «Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2013». SSB-rapport 51/2013. SSB. Side 19 av 20

20 Vedlegg Heftet «Tips til arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne» kan lastes ned herfra: Heftet «Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen» kan lastes ned herfra: Kronikken «Arbeidsgiver, du har valget: Diskriminere eller inkludere» som Unge funksjonshemmede skrev sammen med YS. Kronikken inneholder resultat fra prosjektet, og kan leses her: Opptaket av frokostmøtet hvor rapporten «Mange bekker små» ble lansert kan ses herfra: Rapporten «Mange bekker små» inneholder informasjon om og erfaringer fra jobbsøkerkursene som Unge funksjonshemmede arrangerte i 2014, 2015 og Rapporten inneholder også viktig informasjon om hva deltakerne opplever som barrierer for deltakelse i arbeidslivet. Rapporten kan lastes ned herfra: Side 20 av 20