Telemark Venstre ÅRSMØTE Norsjø Hotell, Akkerhaugen 10. februar 2018

Transkript

1 Telemark Venstre ÅRSMØTE 2018 Norsjø Hotell, Akkerhaugen 10. februar 2018 Møtebok (versjon 2, oppdatert :48) Inneholder: Innkalling Program Styrets forslag til konstituering Årsmelding 2017 Årsmøtesaker (ÅM sak 1 14) Vedtekter Representasjoner Deltakerliste Fullmaktsskjema Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 1 av 111

2 Torgeir Fossli Fra: Sendt: tirsdag 9. januar Til: 'Kviteseid Venstre'; 'Skien Venstre'; 'Tinn Venstre'; 'Atle Rui'; 'Ingrid Åmlid'; 'Borgny Slettemoen Tøfte'; 'Aslaug Norendal' Kopi: 'Terese Kolberg'; 'Trine Jørgensen'; Tor Helge Flaato RNU Emne: Innkalling til ÅRSMØTE 10. februar 2018 (og styremøte man 22. januar) Vedlegg: FULLMAKTskjema distributed.pdf; FULLMAKTskjema_2018.docx; RepresentasjonerÅrsmøte2018.pdf; referat_2017_11_27.pdf; VEDTEKTER_Telemark_revidert_feb_2014.pdf Viktighet: Høy Oppfølgingsflagg: Følg opp Forfaller: fredag 19. januar Status for flagg: Flagget GODT NYTTÅR alle Venstre venner! Jeg håper dere alle har hatt en god og fredfylt jul og er klare for nok et år i politikkens tjeneste. Tradisjonen tro, er det styremøte og Årsmøte som kommer først i det nye året. Fylkesårsmøtet avholdes lørdag 10. februar på (sannsynligvis) Norsjø Hotell i Sauherad med møtestart lørdag kl 09:15. Vi oppfordrer samtidig alle til å bidra med forslag til politiske uttalelser (resolusjoner). Fristen for å fremme forslag til årsmøtesaker/innkomne forslag og resolusjonsforslag settes til søndag 4. februar. Frist for påmelding er 01. februar og påmelding gjøres her: Sakslister og årsmøtepapirer blir ettersendt etter hvert som de ferdigstilles. Vedlagt følger: 1. Delegat beregning for Fylkesårsmøte (Representasjoner). Jeg minner samtidig om at fylkesstyrets medlemmer kommer i tillegg, slik at lokallagsleder går utenom delegatberegningen. 2. Fullmaktsskjema 3. Vedtekter for Telemark Venstre 4. Referat fra styremøte Jeg minner samtidig om neste Fylkesstyremøte som avholdes på Ulefoss Vertshus mandag 22. januar kl 18:00 20:30. Sakspapirer kommer i egen e post. 1 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 2 av 111

3 Vi sees! Beste hilsen TORGEIR Torgeir Fossli Snøyrudvegen Notodden Tlf.: (+47) E post: torgeir@fossli.info Abonner på Venstres nyhetsbrev 2 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 3 av 111

4 08:45 Fremmøte - Registrering / morgenkaffe 09:15 Velkommen til Sauherad 09:20 09:20 Årsmøte 09:20 09:30 a) Konstituering: Godkjenning av innkalling, sakliste, program og forretningsorden 09:23 b) Valg av møteledere, fullmaktsnemnd, sekretærer, tellekorps, protokollunderskrivere, redaksjonsnemnd 09:30 c) Politiske uttalelser (orientering om innkomne uttalelser etc.) 09:35 d) Vedtak om antall uttalelser 09:40 Ordinære årsmøtesaker 09:40 1. Årsmelding 10:20 2. Regnskap budsjett 10:20 Regnskap 10:35 3. Budsjett 10:50 4. Kontingent 10:55 Pause 11:10 VALG PROGRAM - ÅRSMØTE 2018 lørdag 10. februar 11:10 5. Valg av leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder Leder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder 11:25 6. Valg av 2 revisorer Revisorer 11:27 7. Valg av Nominasjonsnemd - Regiontingsvalg :40 8. Behandling av innkomne forslag / vedtektsendringer 11:45 Pause 11:50 9. Hilsen til Årsmøtet - Sentralt besøk v/ ny Generalsekretær Marit Meyer 12:15 Spørsmål 12:20 Pause 12: Behandling av Landsmøtetema - "Teknologi - fantastiske moglegheitar og utfordringar" 13:15 LUNSJ 14: Behandling av POLTISKE RESOLUSJONER 15:00 Pause 15: Hilsen til Årsmøtet - Sentralt besøk v/ Stortingsrepresentant Carl Erik Grimstad 15:30 Spørsmål 15:40 Pause 15: Generell Politisk debatt 16:45 Pause 16: Valg av landsmøteutsendinger (5 stykker + fylkesleder) 17:20 MØTESLUTT og avreise Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 4 av 111 Side: 1/1 Utskrift: :25

5 Møtebok Årsmøte 2018 Konstituering: Godkjenning av: a) Innkalling b) Sakliste c) program og forretningsorden Valg av: Styrets forslag a) Møteledere Stein Kinserdal Torgeir Fossli b) Fullmaktsnemnd Arnt Olav Brødsjø Borgny S. Tøfte c) Møtesekretærer Atle Rui Solfrid Rui Slettebakken d) Tellekorps Vebjørn Stigen Helland Aslaug Norendal e) Protokollunderskrivere Evy Beate Tveter Øyvind Lexau f) Redaksjonsnemnd Lars Solbakken Eli Taugbøl Marius Netten Skeie Signy Gjærum Olav Kasland Ingrid Åmlid Politiske uttalelser orientering om innkomne uttalelser etc. Godkjenning av fullmakter Vedtak om antall uttalelser Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 5 av 111

6 Møtebok Årsmøte 2018 Årsmøtesaker 2018 ÅM-sak 1 Årsmelding 2017 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 6 av 111

7 Telemark Venstre Årsmelding for 2017 Telemark Venstres årsmøte 2017 ble avholdt lørdag og søndag februar 2017 på Norsjø Hotell, Akkerhaugen. Emil Eriksrø var invitert foredragsholder. Eriksrød fortalte om veien til suksess i eiendomsmarkedet, og strategier for å nå dette og gav også en presentasjon av «Power House Grenland».. Det var ingen gjester fra partiets sentrale organer ved dette årsmøtet. Ut over de ordinære årsmøtesakene og generell politisk debatt, ble det brukt mye tid på behandlingen av nytt stortingsvalgprogram, valgkampplaner og politiske uttalelser. De 4 uttalelsene: «NORGE SOM NY INTERNASJONAL AKTØR I FILM- OG SERIEPRODUKSJON!», «VENSTRE VIL HA EN NY REGJERING!», «DIGITALT SKOLELØFT» og «JA TIL EN BÆREKRAFTIG MINERALNÆRING I NORGE», ble vedtatt. Ellers ble det nedsatt valgnemnd for valg av nytt AU, revisorer og nominasjonsnemndmedlemmer i 2018 bestående av: Eli Taugbøl, Kenneth Berg, Olav Kasland, Ingrid Åmlid (UV), Therese Kolberg. Valgnemnda skulle konstituere seg selv, og her ble Eli Taugbøl senere valgt til leder. Protokoll fra Årsmøtet 2017 finner dere her: Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 7 av 111 side 1/43

8 Årsmelding 2017 Styrets sammensetning I årsmøteperioden har Telemark Venstres styre hatt følgende sammensetning: Funksjon Styremedlemmer Lokallag Merknad Leder: Torgeir Fossli Arbeidsutvalget Nestleder: Atle Rui Arbeidsutvalget 1) Nestleder: Solfrid Rui Slettebakken Arbeidsutvalget Lokallagsledere: Knut Magnus / Dag Yngland Bamble 2) Bergit Myrjord Bø Arnt Olav Brødsjø Drangedal Solfrid Rui Slettebakken Kragerø Eli Taugbøl Kviteseid Torgeir Fossli Notodden Åge Frisak Porsgrunn Aslaug Norendal Sauherad Margit Karlsen-Rinde 3) Seljord frem til august 2017 Kenneth Berg Skien Børge Skårdal Vinje Marius Netten Skeie Tinn Inger- Johanne Lunde Nome Unge Venstre: Ingrid Åmlid Grenland Møterett ifølge vedtektene: Fylkestingsgruppa: Olav Kasland Lars Solbakken Fylkestinget Kultur-utvalget Uten formell status: Stein Kinserdal Økonomiansvarlig 4) Merknader: 1) Vdr. AU, vedtok Årsmøtet 2014 følgende: «Ledertrio fordeler selv funksjoner (politisk- og organisatorisk) seg imellom, likeså økonomiansvaret. Melding om fordeling blir gitt til styret så snart dette er avklart.» AU har siden i 2014 fordelt oppgaver seg imellom uten at dette har vært formalisert gjennom en politisk- og organisatorisk nestlederfunksjon. 2) Knut Magnus gikk bort etter en tids sykdom. Dag Yngland har fungert som leder av Bamble Venstre i hele ) Margit Karlsen-Rinde flyttet til USA i august Det er for tiden litt uklart hvem som er leder i Seljord eller som skal representere i fylkesstyret 4) Det ble videre bestemt av Årsmøtet 2014 at Stein Kinserdal skulle delta som ressursperson (uten vedtektsfestede rettigheter) for det nye styret. Stein Kinserdal har fortsatt økonomiansvaret (slik han også hadde i de årene han var nestleder), skrevet referater fra styremøtene og vært booking-ansvarlig for vår møtevirksomhet. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 8 av 111 side 2/43

9 Årsmelding 2017 Landsstyret Torgeir Fossli har som fylkesleder vært Telemark Venstres representant i landsstyret. Han er også av Landsmøtet valgt som 6. vara for direktevalgte Landsstyremedlemmer. Det har vært avholdt 5 ordinære møter i 2017 og 1 ekstraordinært (ifbm valget) hvor Torgeir Fossli har møtt på alle. Landsmøte Landsmøtet ble avholdt i Ålesund. Siden det er knyttet vesentlige reisekostnader til en slik plassering ble Telemarks-kontingenten vesentlig mindre enn i 2016 da møtet var i Tønsberg. Utenom de 7 vedtektsfestede delegatene, var det 1 observatør som fikk reise- og oppholdsutgifter dekket av fylkeslaget. Det var i 2017 ingen som reiste på egen regning. Både fylkeslaget og lokallagene har mulighet til å sende flere observatører når lokaliseringen er nær Oslo. Deltakere fra Telemark Venstre til landsmøtet 2017 (Ålesund 30. mars - 2. april 2017): Delegater: Vara/observatør: Torgeir Fossli Landsstyret Åge Frisak Porsgrunn Olav Kasland Bø Terese Kolberg Seynaeve Bamble Eli Taugbøl Kviteseid Dag Yngland Bamble Ingrid Åmlid TUV Marius Netten Skeie Tinn 1 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 9 av 111 side 3/43

10 Årsmelding 2017 Saker på Landsmøtet Den store saken på dette årets landsmøte var behandlingen Stortingsvalgprogrammet Den politiske uttalelsen «Venstre er på lag med framtida!» 3 presenterte Venstres holdning til regjeringssamarbeid og la grunnlaget for inntreden i en regjering med Høyre og Frp dersom førstevalget med en sentrum-høyre-regjering med H-V-Krf ikke fikk tilstrekkelig tilslutning i valget. Her ble også Venstres hovedbudskap i valgkampen 2017 presentert, satsing på: Kunnskap Miljø Flere arbeidsplasser Det ble ellers ikke vedtatt flere uttalelser, da tiden ble brukt på selve programbehandlingen og hvor det politiske budskapet fremkom etter hvert som punktene ble vedtatt eller nedstemt. Siden det er tradisjon for å ikke vedta mange uttalelser nå landsmøtet behandler programmet, valgte Telemark Venstre å ikke bruke energi på å fremme egne forslag til uttalelser. Generelt var det ikke et landsmøte hvor det var naturlige å fremme lokale saker, men heller prøve å vinne flertall for de programavklaringene vårt eget årsmøte hadde vedtatt. My av dag 1 går (som alltid) med til formaliteter, leders tale og generell politisk debatt. Hele landsmøtet blir for øvrig streamet live, men kan også sees i ettertid på Youtube 4. Torgeir Fossli holdt innlegg i generell politisk debatt om Venstres posisjon og hvordan få større oppslutning Landsmøtet brukte for øvrig alle 1. kandidatene til å innlede behandlingen av de forskjellige programkapitlene, samtidig som de presenterte seg selv og hva de var opptatt av. Eli Taugbøl (vår 1. kandidat) gjorde seg positivt bemerket med sin presentasjon og innledning til kapitelet «Pasienten i sentrum» (dag 1) 5 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 10 av 111 side 4/43

11 Årsmelding 2017 I forbindelse med Landsmøtet 2016, hadde vi ingen presseoppslag. Den viktigste årsaken til det var at TA ikke lenger ville dekke alle landsmøter og følgelig at journalisten som hadde fulgt oss i svært mange år, Lars Løkkebø, ikke var tilstede. Dette beklaget Telemark Venstre, men i 2017 var Løkkebø tilbake etter at TA hadde besluttet å dekke landsmøtene i valgår. Dette førte til at vi igjen fikk viktige presseoppslag ifbm landsmøtet. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 11 av 111 side 5/43

12 Årsmelding 2017 Styrets arbeid Fylkesnivåets hovedoppgaver i Venstre er knyttet til å være representert i Landsstyret, koordinere aktivitet mellom sentralnivået og lokalnivået, følge opp lokallagenes arbeid samt mobilisere lokallagene i forhold til stortingsvalg og fylkestingsvalg. Møter Det har vært avholdt 8 fylkesstyremøter (samme som i 2016) og blitt behandlet 77 saker i 2017 (mot 70 i 2016). Møtedagene har vært mandager (1 onsdag pga 1. mai). Erfaring viser at mandager er den ukedagen som lokallagene i størst utstrekning selv råder over og som således fører til færrest møtekollisjoner. Arbeidsform og funksjon Styret i Telemark Venstre har også i 2017 vært sammensatt av det årsmøtevalgte arbeidsutvalget (AU) bestående av leder og to nestledere, samt lokallagslederne og leder av Telemark Unge Venstre. Formålet med denne styresammensetningen er å: skape bedre kontakt mellom lokallagene og fylkeslaget involvere flere i det tilretteleggingsarbeidet fylkeslaget er tiltenkt bruke styret som arena for politiske diskusjoner og utspill få politikken bredere fundamentert i fylket Fylkespolitikerne Olav Kasland (fylkestinget/fylkesutvalget) og Lars Solbakken (Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse) har møtt fast for å forankre fylkespolitikken i fylkeslaget jfr. 6 i vedtektene. I tillegg har økonomiansvarlig/bookingansvarlig og referent Stein Kinserdal deltatt på møtene. Fra og med nominasjonsmøtet og frem til (møtet etter valget) har også 1. kandidat og valgkampleder vært innkalt. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Fravær 9,7 Fravær 9,7 9,3 9,3 Fravær 8,0 11,0 Oppmøte Fravær 5,9 13,1 Fravær 8,5 10,5 Fravær 9,4 9,6 Fravær 4,2 Fravær 5,2 Fravær 6,4 14,8 13,8 Fravær 6,9 12,6 12,1 Oppslutning Et fulltallig styremøte tillater 13 lokallagsledere, 3 fra AU og 1 fra Unge Venstre. I tillegg har våre 2 fylkestings-representanter møterett. Til sammen 17 styremedlemmer og 2 fylkestingsrepresentanter. Etter at det i årsmeldingen for 2013 ble uttrykt dyp bekymring over et fravær på nesten 50 %, er oppslutningen fremdeles på et akseptabelt nivå, til tross for en fallende tendens de 4 siste årene. Fra 78 % fremmøte i 2014 til 64 % i % 0 % Restfraværet på 36 %, er igjen blitt betydelig, og tiltak må vurderes for å øke «nærværet». Fravær/Nærvær på styremøter siste 10 år Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 12 av 111 side 6/43

13 Årsmelding % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oppmøte % pr lokallag 88% 63% 50% Nærværet er imidlertid noe ulikt fordelt og 6 lag har et fravær på 50 % eller mer. Styret vil påpeke at en organisasjon aldri er sterkere enn det svakeste leddet og at alle ledd er nødvendige. Fylkesleddet er ikke noe som kan velges bort. Alle årsmeldinger siden 2003 har vist til at vår måte å organisere fylkesstyret på, ikke i seg selv er nok til at organet blir vitalt. Det er hele fylkesstyrets ansvar å gjøre styremøtene vitale og attraktive gjennom oppmøte, deltakelse og engasjement. 25% Møteinnretning 13% Møtene i fylkesstyret har lagt til rette for 0% informasjonsutveksling fra og mellom lokallagene. Dette er viktig for å fange opp både gode ideer og politiske saker fra hele fylket. I innretningen av styremøtene har vi fortsatt med de faste postene som ble innført i Postene er: Nytt fra fylke(stinget), Nytt fra Unge Venstre og Politisk 3-kvarter. Lokallagenes deltakelse på fylkesstyremøtene Nytt fra fylket er det fylkestingsgruppen som har ansvaret for. Dette er en infokanal som gjør fylkesstyret i stand til større deltakelse i fylkeskommunal politikk ved å få tidlig informasjon om saker som kommer til behandling i fylkesting og utvalg, mens Politisk 3-kvarter er arenaen for selve den politiske debatten. Her kan man debattere fylkespolitikk som f.eks. fremkommer i Nytt fra fylke, bestille opplysninger og debatt av et spesielt tema eller ta opp aktuelle saker som er i mediebildet, og nasjonal politikk. Styret mener koblingen til politisk nivå på fylkesplan er god og at rutinen med de faste postene er en medvirkende årsak til dette. Man har allikevel erfart at for å kunne sette av rimelig med tid til postene, bør det ikke gå for lang tid mellom styremøtene slik at andre saker hoper seg opp. Møtefrekvens Det tillyste styremøtet ble avlyst. Styremøtet var hovedsakelig tenkt brukt på valgkampen, men siden så mange av styrets medlemmer og liste-kandidater deltok på LPN juni som handlet om nettopp valgkampen, blir det litt dobbelt opp med møtet også på mandag 12. juni. Til tross for 1 avlysning, ble det likevel avholdt 8 møter i Normalen i et ikke-valgår er ca 7 møter. Møteplassering Ulefoss Vertshus fungerer godt som fast møtested for styremøtene. Vertshuset har tilfredsstillende møtefasiliteter og bevertning. Styret uttrykker tilfredshet med plasseringen. Før 2010 ble fylkesstyremøtene i hovedsak holdt annenhver gang i Bø og Skien og på den måten fordelte reisebelastningen mellom fylkesdelene. Dette førte imidlertid til at deltakelsen gjenspeilte den geografiske plasseringen av det aktuelle møtet. For å unngå slike pendelbevegelser i oppmøtet, ble det i 2010 bestemt å plassere alle møtene midt mellom Skien og Bø. Av praktiske årsaker ble likevel styremøtet avholdt i Skien da det også var ønsket at valgkamputvalgene i Grenland skulle være tilstede. Ellers har alle møter vært lokalisert til Ulefoss Vertshus. Styret anbefaler at nåværende ordning og plassering videreføres. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 13 av 111 side 7/43

14 Årsmelding 2017 Spesielle fokusområder, aktiviteter og debatt Arbeidet i 2017 har vært preget av stortingsvalget og valgkampen. Aktiviteten har derfor vært større enn i 2016, da det var mellomvalgsår. Styremøtene har hatt mer tid til politiske debatter og engasjementet omkring politiske saker har vært høyere enn tidligere. Det ble i styremøtet oppfordret til å fremme flere politiske uttalelser fra styremøtene som et ledd i å vitalisere fylkesstyret. Referatet fra sak 25/16 lyder som følger (redaksjonell utheving): 25/16 Vitalisere fylkesstyret politisk ved å: - Fylkesstyret bør sende inn uttalelser - Hvis man ønsker å sende inn et forslag å signere med styret, skal det sendes til Torgeir først. - Olav forteller om ordførernettverket og samtaler med Jan Tore Sanner - Styret i Telemark Venstre er for dårlig på å fremme politiske uttalelser - må forbedre oss på politikkutvikling - Bamble har bestemt at de fast vil utarbeide politiske saker - Skien jobber for å øke samarbeidet på tvers av kommunegrensene på politiske saker som kan være aktuelle for flere kommuner i Telemark. - Alle er enig om at dette er en god idé, og alle er enig om at lokallagene må bli bedre. - Alle er gira. - Vi skal jobbe med å bli mer synlig, og nå ut til velgerne i et større omfang enn i dag. - Viktig å spisse budskapet. Vi skal ha 7%, ikke 93%. Vi må tåle å fornærme noen. Som i 2016, er det imidlertid kun Tinn som leverer forslag til politiske uttalelser. Tinn har i 2017 fremmet 2 uttalelser som begge er blitt vedtatt: «Telemark Venstre åpner for pils i park» 6 og «Elbil: Ikkje berre for byane» 7. At styrevedtaket bare har resultert i 3 uttalelser til sammen (alle fra Tinn), tilsier at dette må prioriteres høyere av styremedlemmene. Av organisatorisk arbeid har valgkampen gjennomført og egen LPN-samling kun for Telemark vært arrangert og fasilitert. Utover styrearbeidet har både fylkesleder og gruppeleder for fylkestingsgruppen som vanlig deltatt på div debatter og ellers representert Telemark Venstre i ulike sammenhenger. Mens politiske debatter og representasjoner i valgkampen i hovedsak ble brukt 1. og 2. kandidat på stortingslisten, Eli Taugbøl og Olav Kasland. Fra «Prosjekt Regionssekretær» til «Kampanjerådgiver» I 2014 ba Landsstyret generalsekretæren om å sette av til nettverksbygging og skolering av fylkessekretærer og et prøveprosjekt der fylkeslagene kunne søke på midler til en regionssekretær. Det ble lyst ut en mulighet til å søke om et prøveprosjekt for en regionssekretær innenfor rammen av ,-. Telemark, Vestfold og Buskerud ble tildelt midler og gjennomførte prøveprosjektet med Per Martin Berg som regionssekretær i Valgresultatet for Venstre i 2015 ble imidlertid ikke som vi hadde håpet og som en følge av dette ble økonomien strammere. Ordningen ble ikke evaluert, men det var intet stort ønske verken fra Vestfold eller Telemark om å videreføre prosjektet. Prøveprosjektet ble derfor avsluttet I 2016 ansatte VHO i stedefor et kampanje-team sentralt ledet av Helene Zakariassen Skulstad. Kampanje-teamet har arbeidet frem til valget 11. september Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 14 av 111 side 8/43

15 Årsmelding 2017 Venstres kampanjeteam Kampanjeleder Helene Zakariassen Skulstad Region: Finnmark, Troms, Oslo og Østfold Kampanjerådgivere Ann Helen Skaanes Region: Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark Christina Teige Apuzzo Region: Oppland, Buskerud, Akershus og Vestfold. Fredrik O. Carstens Region: Rogaland, Agder og Telemark Frode Nergaard Fjeldstad Region: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 15 av 111 side 9/43

16 Årsmelding 2017 VALGKAMP og RESULTATER 2017 Resultat Venstre klarte for første gang siden 70-tallet og være over sperregrensen i 2 valg på rad og endte på 4,4 % oppslutning på landsbasis. Dette var historisk sett et godt resultat for Venstre. På bakgrunn av målinger gjennom siste valgperiode og spesielt det siste året, ble det klart at målet måtte reduseres fra en videre oppgang fra 2013, til å klare sperregrensen i Resultatet i 2013 ble 5,2 % oppslutning, mens sperregrensen er 4 %. De fordelte målene var derfor at lag eller fylkeslag måtte ha en mindre tilbakegang på sine resultater fra 2013 enn 23 % (fra 5,2 til 4). Telemark mobiliserte naturligvis for å få inn et stortingsmandat og økt oppslutning fra 2015, mens en tilbakegang på 0,79 %-poeng (23 % ned fra 3,45) var nederste akseptable grense. Nederste grense for Telemark ble da definert til 2,65 % oppslutning. Dette nådde vi så vidt over med 2,66% (2.590 stemmer) og var dermed med på å redde partiet over sperregrensen. Utover dette ble resultatet skuffende for Telemark Venstre sin del og utjevningsmandatet lenger unna enn noen gang. Kommunevise resultater fordelte seg slik: Resultat Valg ,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 16 av 111 side 10/43

17 Årsmelding 2017 Kommunevise resultater Venstre nasjonalt gikk ned fra 5,2 til 4,4 prosent, en tilbakegang på 0,8 prosentpoeng eller 15,9%. Samtlige kommuner i Telemark hadde tilbakegang og samlet på fylket gikk vi tilbake 0,79 prosentpoeng eller 23%. 8 kommuner i Telemark hadde en mindre tilbakegang enn dette (fra 4 til 19 %), mens 10 kommuner fikk en større tilbakegang enn 23 % (fra 28 til 75,5 %) og klarte dermed ikke den nedre grensen. Dårligst ut kom Fyresdal og Hjartdal med en tilbakegang på hele 75 %. Minst tilbakegang hadde Kviteseid med 4 %. Det var også et skuffende resultat i Venstre-kommunen Bø, med et valgresultat på 3,76 %, en tilbakegang på nesten 40 %. Kommunevise endringer fra valget i 2013 ble fordelt slik: 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % - 10,0 % - 20,0 % - 30,0 % - 40,0 % - 50,0 % - 60,0 % - 70,0 % - 80,0 % - 90,0 % - 100,0 % % endring fra Valget i 2013 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 17 av 111 side 11/43

18 Årsmelding 2017 Dersom man ser på kommunene i Telemark si utvikling over de siste 4 stortingsvalg, må det kunne slås fast at utviklingen ikke peker i riktig retning. Dersom man tar gjennomsnittet av alle de 4 valgene og måler opp mot resultatet i 2017, vil man se at kun Sauherad, Porsgrunn og så vidt Skien klarer å slå sitt eget snitt: Resultat 2017 i % av land (% av snitt land => gjennomsnitt av stortingsvalgene 2005, 2009, 2013, 2017) 110,00% 100,00% 90,00% I % av land ,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% Tendensen er altså at man «taper terreng» i forhold til Venstre-land: Tendens (endring fra snitt alle valg til Valg 2017) 10,0 % 5,0 % 0,0 % - 5,0 % - 10,0 % - 15,0 % - 20,0 % - 25,0 % - 30,0 % - 35,0 % - 40,0 % side 12/43 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 18 av 111

19 Årsmelding 2017 Det politiske Telemark Påstanden om at Telemark er et «rødt» fylke, holder fremdeles vann. Her i ligger også noe av forklaringen på hvorfor Venstre sliter med å finne gjenklang for liberale verdier. Det mest «overvektede» partiet i Telemark er Krf, og dette sammen med den røde (Ap) overvekten, gjør fylket dypt konservativt og med mye «sosial arv». Resultatet av de siste 3 stortingsvalg målt mot partienes oppslutning på landsbasis: Oppslutning i Telemark mot Landet 130,00% 120,00% Valg 2009 Valg 2013 Valg ,00% 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% KrF AP FRP R Sp H SV Andre /MDG V Som det fremgår av grafen over, så får Sp en voldsom «boost» ved valget og nesten 25 % flere stemmer enn nasjonal oppslutning skulle tilsi. Dette underbygger ytterligere en holdning blant velgerne med dyp skepsis til endringer, tradisjonsbundenhet og reformmotstand. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 19 av 111 side 13/43

20 Årsmelding 2017 De 2 politiske sidene ved valget ble fordelt slik: Landet 2017 Telemark % 50 % Borgerlig 45 % Rød/Grønt 55 % Det vises her en klar overvekt på rød-grønn side i Telemark, mens fordelingen på landsplan omtrent er 50/50. Telemarks posisjon kan vises ved den partivekting som fremkommer over de siste 3 valg: Andre /MDG 76% Oppslutning i Telemark mot Landet gjennomsnitt 3 siste valg H 79% V 64% SV 83% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% KrF 120% R 87% AP 118% Sp 98% FRP 108% Grafikken viser at Venstre er det av de tradisjonelle partiene som har svakest oppslutning, mens Krf har mest. Det vil bli spennende ved neste valg å se om Sp vil fortsette å stige. Ved valget gikk Sp i Telemark fra å ligge nesten 20 % under landsnittet til å komme 25 % over. Heller ikke Høyre gjør det godt i Telemark og om vi antar at Høyre også i fortsettelsen vil være et naturlig samarbeidsparti for Venstre, ser vi at det vil kreve et stort og strategisk klokt politisk arbeid over tid, for å kunne snu det politiske landskapet i Telemark. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 20 av 111 side 14/43

21 Årsmelding 2017 Oppsummering av valgkampen v/ Dag Yngland - Valgkampsjef Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 21 av 111 side 15/43

22 Årsmelding 2017 Men vi fikk 2,7 % oppslutning i stedet for 4,2.. Vi hadde en god kandidat i Eli, men kom for sent i gang. Hun kom på banen nesten et halvt år etter de andre partienes kandidater. Det ble for lite tid til å gjøre Eli godt kjent og bygge henne opp som kandidat. Men hun ble svært godt mottatt der hun kom. Så sent som midt i juli - to måneder før valget ble hun presentert i TA som den ukjente. Så kom ferien - og valget. Neste gang bør vi ha en klarere idé om kandidat, program og valgkamp. Starte tidligere. Kandidaten bør være representativ for den politiske kampanjen og velgerne den skal rette seg mot. Kandidaten bør velges i en mer åpen prosess der medlemmene i større grad engasjeres. Vi bør ha et valgteam der både unge og erfarne politikere sammen finner gode temaer og formidling. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 22 av 111 side 16/43

23 Årsmelding 2017 Vi var i en vrien situasjon politisk før valget. Venstre gikk til valg på en koalisjon som var urealistisk i forhold til flertall (KrF+H+V). Vi var i et fylke med klare skiller Frp/H og Ap og velgerne valgte blokk like mye som parti. Venstre ble veldig borgerlig i et rødt fylke. Trine som person var heller ikke den enkleste å formidle etter en mye negativ omtale. Men hun kom da innom i fellesferien. Det var vrient å finne én god valgsak for hele Telemark, men i deponisaken i Brevik traff vi i alle fall det tettest befolkede området. Den saken eide vi fra start og vi var også de første til å fremme løsninger med utspillet om rensing av flyveasken med OiW i Porsgrunn. Vi gjorde den dermed til noe mer enn lokalisering - til en sak om grønne skiftet. Mer gjenvinning, industriens ansvar for avfall og konkurranse om beste løsninger ble vår vri. Her fikk vi god hjelp av Ola Elvestuen som i dag er miljøminister. Mange av oss møtte ham på Jomfruland da nasjonalparken ble åpnet i juli der våre Venstre-folk gjorde seg svært bemerket. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 23 av 111 side 17/43

24 Årsmelding 2017 Fjorårets kampanje var den første der vi satset kun på digitale medier og droppet den tradisjonelle partiavisen. For omtrent samme sum som for reklameavisen fikk vi massiv reklame på buss i hele Grenland i en måned, laget videoer på nett og fikset foto til plakater, flyere og infobrosjyrer Vi var også i debatter og på utspørring i NRK, men disse tradisjonelle valgkampformene er i ferd med å miste sin viktige rolle. For de politiske nerdene var Facebook det viktigste møtestedet. Marius og Signy var på sent og tidlig og oppslutningen de fikk var imponerende. Men mange nok stemmer fikk vi ikke av det heller. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 24 av 111 side 18/43

25 Årsmelding 2017 Politikk er ikke rettferdig og det er ikke alltid innsaten gir den uttellingen vi håper på. De siste meningsmålingene før valget ga oss oppunder 4 %. Vi havnet på 2,7 %. Vi i Telemark er som fylke nå et av de dårligste Venstre-fylkene i landet, men i Bø kommune er vi en av de beste kommunene. Så hva må vi gjøre? Bla litt nedover i siden og bli mer optimist. Selv små lag eller fylker kan få oppdrift blant velgerne med rett kandidat et program som treffer tida. Alle må ikke tenke i store globale baner - noen trenger bare hjelp og støtte i hverdagen. Der må også vi begynne. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 25 av 111 side 19/43

26 Årsmelding 2017 Oppsummering av valgkampen v/ Fredrik O. Carstens (kampanjerådgiver region: Rogaland, Agder og Telemark) Formål I denne rapporten vil jeg prøve å gi en liten oppsummering av arbeidet mitt i kampanjeteamet, og det arbeidet som ble gjort i de lokal- og fylkeslagene jeg hadde ansvaret for. Det er ingen evaluering eller analyse, men en kort gjennomgang av de punktene jeg mener det er viktig å ta med seg videre. Valgresultatet Jeg er ikke valgforsker, men jeg vil gjerne komme med et par observasjoner. Valgresultatet i 2017 viste en enorm urbanisering av velgermassen vår. 48% av stemmene våre kom i seks kommuner: Oslo, Asker, Bærum, Trondheim, Bergen og Stavanger. Dette gir spesielt stort utslag i Rogaland. Bergen utgjør 53% av velgermassen i Hordaland, og Trondheim hele 60% av velgermassen i Sør-Trøndelag. Stavanger utgjør derimot kun 28% av velgermassen i Rogaland, noe som igjen gir seg utslag i et relativt dårlig resultat for fylket totalt. Oppslutningen i Stavanger (5,2%) er nær sagt identisk med Bergen (5,4%) og Trondheim (5,1%). Mine andre fylker viser en tilbakegang på omtrent det samme som resten av landet (0,7-1 prosentpoeng), med unntak av Aust-Agder, som gikk tilbake 1,5 prosentpoeng. Hvorfor tilbakegangen her er nesten dobbelt så stor har jeg vanskelig å forklare. Vi går, nær sagt naturligvis, ganske mye tilbake i Grimstad, men holder stand i Lillesand. Vi gjør det imidlertid svært dårlig i Arendal. Det har jeg ingen god forklaring på. For å prøve å se en sammenheng mellom valgkampaktivitet og valgresultat, har jeg delt kommunene i Rogaland inn i fire nivå, der nivå 4 er de to kommunene (Stavanger og Haugesund) der det ble drevet mest valgkamp, mens nivå 1 er kommuner der det ble drevet tilnærmet lik null valgkamp. Resultatet viser oppslutningen i prosent av antall 2013-stemmer. Nivå 4-85,6% Nivå 3-79,3% Nivå 2-77,8% Nivå 1-72,3% Det er enkelt å se en sammenheng mellom aktivitet og resultat, selv om nivå 4 også inneholder mange flere urbane velgere enn de tre andre nivåene. Kampanjeteamet Kampanjeteamet var satt sammen av fem personer med ganske ulik bakgrunn (med unntak av tidligere UVgeneralsekretærer) og erfaringer. Som team fungerte vi godt. Vi hadde sju mål for arbeidet vårt, og jeg skal prøve å gi min oppsummering av hva vi fikk til. Varig økt kampanjekunnskap Ja, uten tvil. Vi har aldri vært i gang så tidlig med kampanjearbeidet, og erkjennelsen av at valgkamp er mer enn de fire siste ukene før valgdagen, har nok sunket inn i de fleste fylkeslag. Bedre valgresultat Åpenbart ikke, men vi klarte sperregrensa. Innerst inne var nok det den målsettingen vi jobbet ut fra, spesielt med tanke på meningsmålingene etter jul. Styrke lokallagenes valgkampplanlegging I de aller fleste kampanjekommunene var valgkampen i år mye bedre planlagt enn tidligere. Fredrik O. Carstens hadde (valg)- kampanjeansvar for Rogaland, Agder og Telemark Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 26 av 111 side 20/43

27 Årsmelding 2017 Mer kunnskap/data Også her lykkes vi ganske greit, spesielt med hjelp fra Eirik. De aller fleste (større) lokallag som gikk dørbank eller postkasseaksjoner, brukte til en viss grad den kunnskapen vi i kampanjeteamet satt inne med, og de kartverktøyene vi hadde. Økt aktivitet/synlighet Dørbank, kampanjer og stands bidro til at vi kom i kontakt med flere velgere tidligere enn før. Prioritere områder med flest stemmer Det er nok en større aksept for dette nå enn tidligere, men valgresultatet tippet veldig mye over på store kommuner til slutt. Når det er sagt, så er det vel ingen tvil om at mobiliseringen i Oslo, Asker og Bærum i stor grad hjalp oss over sperregrensa. Økte inntekter Dette jobbet vi mindre med enn vi burde, og de fleste fylkeslagene kunne med fordel ha hatt større fokus på fundraising. Jeg er rimelig sikker på at den økte tilstedeværelsen og reisevirksomheten bidro til å skolere og inspirere organisasjonen i mye større grad enn tidligere. Jeg håper derfor VHO også i framtida vil se nytten av å jobbe på denne måten. Mobilisering Jevnt over var mobiliseringen et problem i alle mine fylker. Valgkampen ble drevet av relativt få personer. I Vestfold var problemet kanskje størst, og var et problem vi i utgangspunktet identifiserte ganske tidlig. Det ble lagt ned en stor innsats fra valgkampledelsen i fylket, men effekten uteble dessverre. Mot slutten av valgkampen hadde Runolv en kveld hver med medlemmer og tillitsvalgte i Larvik, Sandefjord og Tønsberg, noe som hadde en viss effekt. 8 Telemark er et godt eksempel på hvor mye førstekandidaten har å si for mobiliseringen, og de fikk et oppsving etter at Eli tok over førsteplassen. Samtidig så er det få aktive medlemmer i de aller fleste lokallagene i fylket. Agder jobbet godt med mobiliseringen, men også her viser det hvor sårbare vi fort blir, og midt i den mest hektiske delen av den korte valgkampen, ble Petter veldig alene. Vi forsøkte å ta noen grep nasjonalt, som jeg håper hadde effekt. I Rogaland var en såpass heldig stilt at en i innspurten hadde personer som drev valgkamp på heltid. I tillegg stilte en håndfull medlemmer opp på nesten alle aktiviteter. Den brede mobiliseringen fikk en imidlertid ikke til i særlig stor grad, og utenfor Stavanger og Haugesund var det i de fleste lokallagene kun et par-tre medlemmer som drev valgkamp. Jeg vil peke på et par irritasjonsmoment som har vært gjennomgående i nesten alle valgkamper jeg har drevet for Venstre, og det dreier seg i stor grad om lojalitet og uklare forventninger. For det første, så har svært mange av Venstres lokale folkevalgte svært liten lojalitet til partiet nasjonalt, og en overraskende stor andel kommunestyrerepresentanter, i alle mine fylker, drev tilnærmet ingen valgkamp. For det andre, så gjøres det en altfor dårlig jobb fra fylkeslagene sin side når det settes sammen en liste i forkant av valget. Det virker som svært få av listekandidatene forstår hvilket ansvar det innebærer å stå høyt oppe på en stortingsvalgsliste. Her bør partiet bli mye flinkere når vi gjennomfører nominasjonsprosesser. Det vil være en stor fordel i framtida dersom kandidatene vet hva de sier ja til, før de sier ja. Når det gjelder mobilisering av vanlige medlemmer, tror jeg det er et problem ikke bare i Venstre, men i alle parti. Til og med Senterpartiet, som gikk inn i valgkampen med en fantastisk medvind, slet visstnok med å mobilisere ordinære medlemmer. Samtidig er det å jobbe med mobilisering utrolig viktig, og selv om mange Venstre-medlemmer kommer krypende når de kjenner lukta av sagmugg i august, så kan vi fortsatt bli mye 8 Redaksjonell utheving av tekst! Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 27 av 111 side 21/43

28 Årsmelding 2017 bedre i den lange valgkampen. Her bør det legges inn mer arbeid i valgkampsamlingene (LPN), da de dessverre har vært litt preget av siste liten-arbeid det siste året. Medlemsmøter og aktiviteter som medlemmene føler er relevante, er også viktige. Her er Liberal kafé i Stavanger et svært godt eksempel, og noe andre lokallag bør ta lærdom av. Jeg vil også trekke fram det arbeidet som ble gjort i Trondheim før lokalvalget i 2015, da alle medlemmene ble kontaktet personlig, noe som førte til at Trondheim Venstre hadde ca frivillige i den korte valgkampen; omtrent det samme som Trondheim Høyre. Å få til en slik ringerunde viste seg, overraskende nok, å være svært vanskelig i nær sagt alle mine lokallag, og jeg er overbevist om at vi kunne fått aktivisert flere medlemmer dersom vi hadde fått det til. Konklusjonen må bli at så lenge vi klarer å mobilisere relativt få medlemmer, blir vi svært sårbare. Dette bør det jobbes mye med framover. Dørbank Dørbank er det beste eksempelet på at det er mulig å få til store endringer i organisasjonen på kort tid. Kampanjeteamet må sies å ha lyktes svært godt med å skape en entusiasme rundt det å banke dører, og over bankede dører sier sitt. Jeg føler også at vi i stor grad fikk aksept for at vi må prioritere områder der vi vet vi har velgere, framfor å gå etter magefølelsen eller områder der det er fint å gå tur med hunden. Jeg er rimelig sikker på at vi i stor grad klarte å skape ny aktivitet, framfor å erstatte allerede etablerte valgkampaktiviteter. Vi fant en fin organisering av rapporteringen etter hvert, men jeg merket at flere lokallag ikke rapporterte fortløpende. Jeg prøvde å oppmuntre dem til å gjøre det, men uten å presse for mye. Jeg mente det viktigste var at de tross alt banket dører. Jeg er overbevist om at dørbank funker. Vi har svært gode data fra noen fylker, bl.a. Hordaland, som viser at det gjør det. Utfordringen, spesielt i Stavanger, er at det er forholdsvis få valgkretser, og at alle valgkretsene inneholder store områder der vi ikke gikk dørbank. Det er imidlertid én valgkrets der vi banket nesten alle dørene (Eiganes), og der gikk vi kun tilbake 0,5 prosentpoeng. Eiganes var også den kretsen av en viss størrelse med minst tilbakegang i hele Stavanger. Kampanjer For å starte med en suksesshistorie, så må det være Rent hav-kampanjen, som gikk rett hjem hos folk, og vi ryddet strender som aldri før i mai. Det meste ved denne kampanjen var godt planlagt, og klart i god tid. Vi klarte også å skape blest om saken i media. De to andre kampanjene var litt så som så. Skolekampanjen fungerte greit, selv om den var klar litt sent. Budskapet var godt, så får vi heller leve med interne seminarer om hvorvidt alt starter i skolen eller i barnehagen. Kampanjen manglet imidlertid en faktor som kunne gjort den enda bedre, og gitt mer oppmerksomhet. Hva dette skulle ha vært, vet jeg ikke, men Rent hav traff mye bedre. Innspurtskampanjen var jeg ikke så mye involvert i; vi fikk vel bare rundt 2000 husstander i Stavanger. Budskapet funket, men jeg stusset i likhet med andre i kampanjeteamet på valget av enkelte roder. I Stavanger var det bra, men i Trondheim, som jeg jo kjenner ganske godt, var jeg litt mer i tvil om hvilken effekt denne ville ha i enkelte områder. RPN/opplæring RPN fungerte svært godt både for kandidatene og valgkampsjefene. Deler av programmet var kanskje ikke like relevante for alle, men slik må det nesten bli når det er relativt stort sprik, spesielt blant førstekandidatene. Jeg fikk i all hovedsak gode tilbakemeldinger fra mine fylker på opplegget. Utfordringen nå må bli å beholde denne kunnskapen i organisasjonen. Kampanjekommunene Jeg hadde ansvaret for 16 kampanjekommuner. Jeg skal helt kort prøve å oppsummere arbeidet i hver kommune. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 28 av 111 side 22/43

29 Årsmelding 2017 Stavanger: her ble det drevet en veldig bra valgkamp, men vi kom nok aldri opp i 2015-modus. Vi slet med mobiliseringen, selv om det ble bedre mot slutten. Til tross for det, så måtte frikjøpte og ansatte ta en stor del av arbeidsbyrden, også på aktivistfronten. Flere folkevalgte, også med frikjøp, var altfor fraværende. Stavanger er imidlertid et lokallag med god aktivitet, og en masse flotte mennesker. Sandnes: dette er et lokallag der det må tas grep utenfra. Det jobbes dårlig i lokallaget, og enkelte sentrale personer blir for destruktive. Jeg brukte en god del tid på å forsøke å skape mer aktivitet, men uten å lykkes helt. Tiden fram mot nominasjonen til neste lokalvalg bør brukes til å gi lokallaget en ny start. Haugesund: flott lokallag, med flotte mennesker. Jeg var på besøk her flere ganger, men jeg trengte ikke bruke all verdens med tid på lokallaget. Drev en veldig god valgkamp. Sola: bittelite lokallag med få medlemmer. De som er aktive gjør en god innsats, og de banket vel i underkant av 1000 dører! Karmøy: svært lite lokallag i en kommune med mange innbyggere. Her kunne vi nok drevet en bedre valgkamp, men jeg er i tvil om det ville gitt den helt store uttellingen. Kristiansand og Arendal: gode lokallag, der det jobbes godt i alle ledd. Mange flinke folk å trekke veksler på. Grimstad: relativt stort lokallag. Var preget av en del indre støy i vinter pga uryddigheter i kommuneadministrasjonen, som til en viss grad involverte tidligere V-ordfører. Oppvask på årsmøtet. Mitt inntrykk er at en fikk lagt saken bak seg, og gjennomførte en grei valgkamp. Lillesand: hadde førstekandidaten. Tror Petter ble litt ensom i løpet av den korte valgkampen. Hadde f.eks problemer med å stille stand enkelte helger. Skien: her jobbes det godt, men lokallaget drives i all hovedsak av noen få ildsjeler. Imponerende innsats på dørbank. Porsgrunn: lokallaget preges av høy snittalder blant de aktive medlemmene. Vil gjerne fortsette å drive valgkampen på gamlemåten. Bø: populær ordfører, men med relativt lav V-profil. Helt grei valgkamp, men veldig dårlig valgresultat. Vestfold: det er litt vanskelig å gi en vurdering av hvert enkelt lokallag, da det for tida skjer store endringer i et fylke hvor alle kommuner slår seg sammen med andre. Jeg vil imidlertid be om at en er litt obs på små og relativt aktive lokallag som blir slått sammen med større lokallag. Erfaringer fra Vestfold tyder på at det å bli en del av en større enhet gjerne fører til lavere aktivitet i de tidligere småkommunene. Samtidig var det en utfordring jevnt over i Vestfold å trekke med seg gamle travere, noe som ble litt bedre etter Runolvs besøk. Oppsummering Jeg kan se tilbake på et fantastisk år i Stavanger. Jeg fikk gleden av å jobbe med fire spennende fylkeslag, og ble kjent med mange flotte mennesker. Jeg er overbevist om at denne måten å jobbe på er en veldig effektiv bruk av ressurser, og jeg håper VHO også i framtida vil jobbe på samme måte. Jeg merket at den hjelpen og kunnskapen vi kunne bidra med, ble satt pris på rundt om i fylkes- og lokallagene. Dette, kombinert med et helt annet fokus på tidlig innsats, ga også den oppsvingen i aktivitet vi trengte for å hale i land et godt valgresultat. (Uthevinger i gult i denne evalueringen er gjort redaksjonelt) Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 29 av 111 side 23/43

30 Årsmelding 2017 Nasjonalbudsjett Venstre i en nøkkelrolle Som følge av valgresultatet i 2013 og samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene H og Frp, har Venstre fått stor innflytelse i budsjettforhandlingene. Dette har medført at også vi i Telemark Venstre har en unik mulighet til å påvirke bevilgninger til viktige prosjekter for vårt fylke. Vi har tidligere fått veldig god uttelling i Telemark og nesten alle saker vi har fremmet i perioden har blitt innfridd i budsjettene. Det var derfor ingen «bestillinger» fra lokallagene i 2016 og heller ikke i Det lå derfor an til at vi ikke skulle sende «krav». Som i 2016, valgte imidlertid fylkesleder i 2017 på egenhånd å fremme følgende budsjettkrav: 1 Istandsetting av Tinnosbanen (20 mill) EN VIKTIG DEL AV VERDENSARVEN RJUKAN NOTODDEN Tinnosbanen var Norges første elektrifiserte jernbane for normalspor (1911). Tinnosbanen er som eneste store attributt i verdensarvsøknaden vurdert å ha tilstandsgrad 3 dvs. strakstiltak nødvendig, jfr. NS (gjentatt krav fra 2016) 2 Vinje-senteret (minimum 1,2 mill) Oppfølging av budsjettgjennomslaget fra i fjor. Fortsatt satsing på Vinje-senteret som den første allmenne kulturinstitusjonen i Norge som arbeider med dikting og journalistikk i hele sin bredde. (gjentatt krav fra 2016) 3 Telemarkskanalen (10 mill) Regjeringen har foreslått 4 mill. Vedlikeholdsbehovet er imidlertid over 60 mill. Dette unike kulturminne står i fare for å forvitre dersom det nå ikke tas større grep om vedlikeholdet. 4 (Fortsatt) Satsing på CCS (minimum 360 mill) I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 har Regjeringen kuttet (mesteparten) av midler til fullskala CO2- håndtering. Dette skaper stor usikkerhet for industrien og særlig i Telemark. Resultater i budsjettforliket 9 : 1. Tinnosbanen ikke spesifikt nevnt, men kap (som håndteres av Riksantikvaren) post 72 «Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner» som Tinnosbanen er en del av, ble økt med 10 mill og post 71 «Tilskudd til fredede kulturminner i privat eie» som det er mange av i verdensarven Rjukan-Notodden, ble også økt med 10 mill. (Sum økning 20 mill) 2. Vinje-senteret ble tildelt 1,6 mill! ekstra 3. Telemarkskanalen ble tildelt 6 mill ekstra (til flomsikring) 4. Satsing på CCS ikke tallfestet, men følgende tekst ble forhandlet frem i verbaldelen 10 Stortinget ber Regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2- håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 30 av 111 side 24/43

31 Årsmelding 2017 statens side før Stortinget har behandlet Regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes. Dette ble i 2018 bekreftet i regjeringserklæringen 11 (Jeløya-erklæringen) s. 65: «Bidra til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil legge frem en helhetlig vurdering av fullskala CO2-håndtering for Stortinget senest i forbindelse med RNB 2018, og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.» Som det fremgår, så ble kravet om ytterligere finansiering av Vinje-senteret overoppfylt. Telemarkskanalen ble innfridd et godt stykke på vei, det ble også i år lagt mer penger til Riksantikvaren og kulturminner og CCS er fremdeles «med», slik at vi kan fortsette å jobbe for at Grenland (NORCEM/YARA) skal være de foretrukne prosjektene. Telemark-pressens dekning av våre gjennomslag, var nærmest ikke-tilstedeværende, men som vi ser av bildet til venstre, ble det slått stort opp på Vestlandet. Selv om det må arbeides videre med flere av sakene, sier styret seg særdeles fornøyd med uttellingen Telemark fikk i statsbudsjettet. Vi ble både hørt og prioritert, noe som viser at Venstres posisjon på Stortinget (og Telemarks posisjon i Venstre) er god Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 31 av 111 side 25/43

32 Årsmelding 2017 Landskonferansen 2017 Landskonferansen avholdes hvert år i tilknytning til Landsstyrets oktobermøte. Her kan man møte Venstres egne toppolitikere, medlemmer og tillitsvalgte, og eksterne innledere fra kultur, organisasjoner og akademia. Tema for Venstres Landskonferanse var storingsvalget med resultater og evaluering av valgkampen. Den nye stortingsgruppen ble behørig presentert og deltakerne ble oppfordret til å gjøre seg kjent med de nye representantene blant annet gjennom «speeddating». På bakgrunn av hva som hadde virket/ikke virket i stortingsvalgkampen, ble sett fremover mot hvordan man skal vinne valgkampen i 2019 (kommune/fylkestingsvalget). Konferansen var som alltid stort anlagt med nasjonale og internasjonale innledere, debatter og aktivisering og medvirkning gjennom parallell- sesjoner og arbeid i mindre grupper. Tilbakemeldinger fra deltakerne var veldig gode også i år og Landskonferansen anbefales alle. Presentasjoner og annen info fra konferansen ble denne gangen ikke delt på google-disk slik som i Telemark Venstre mener alle konferanser bør deles fra google-disk og vil etterlyse rutiner om dette. Det var større deltakelse fra Telemark ved årets konferanse enn foregående år. Det var 11 deltakere fra Telemark i 2017 (mot 9 i 2016). I 2017 deltok følgende: Torgeir Fossli Anne Kristin Fosli Thomas Notevik Torgersen Lars Martin Borlaug Gustav Søvde Signy Gjærum Eli Taugbøl Børge Skårdal Olav Kasland Marius Netten Skeie Solfrid Rui Slettebakken Notodden Nissedal Tinn Skien Skien Skien Kviteseid Vinje Bø Tinn Kragerø Konferansen er åpen for alle Venstre-aktive og lokallagene oppfordres til å delta. Med 250 deltakere fra hele landet, er konferansen det nest største årlige arrangementet i Venstre (kun Landsmøtet er større) Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 32 av 111 side 26/43

33 Årsmelding 2017 Medlemmer Antall betalende medlemmer Etter en fin medlemsvekst fra er vi nå tilbake i den nedadgående trenden i medlemsutviklingen og tiltak må iverksettes for å snu trenden og rekruttere nye medlemmer. Pr har Telemark Venstre 232 betalende medlemmer. Det er 27 færre enn året før, da vi hadde 259 betalende medlemmer, og hele 73 færre (25% nedgang) enn i Nedgangen fra 2016 til 2017 er omtrent som resten av landet og utgjør 10 %, mens Venstre nasjonalt har hatt en nedgang på 9 % Medlemsutvikling i Telemark Venstre Telemark har altså mistet hvert 4. medlem siden 2015 og har nå det laveste antall medlemmer siste 10 år. Dette er en IKKE bærekraftig situasjon. I 2017 hadde vi totalt 279 registrerte medlemmer, hvorav 232 var betalende. Motsvarende tall for 2016, var 321 registrerte og 259 betalende. Det sentrale medlemsregisteret følges nå tettere opp, og direkte kontakt blir tatt med medlemmer som ikke betaler kontingenten. Dette resulterer i noen flere utmeldelser, men gjør samtidig registrerte medlemmer reelle og registeret mer pålitelig. Andelen ikke-betalende medlemmer har sunket siden 2016 er imidlertid positivt. I 2017 var andel ikke-betalende medlemmer på 16,8 % mot 19,3 % i Men målt mot 2015 hvor vi hadde 338 betalende medlemmer og hvor andelen ikke-betalende var 9,8 %, er utviklingen ikke tilfredsstillende. Ant. betalende medlemmer Ikke betalende På den annen side er det muligens en «lavthengende frukt» og oppnå % medlemsvekst gjennom å få alle eksisterende medlemmer til å betale kontingenten. Andel betalende medlemmer % % 80% 70% % 50% 40% 30% 20% 10% 0 0% Andel i % som betaler kontingent Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 33 av 111 side 27/43

34 Årsmelding ,35% 0,30% 0,25% 0,20% 0,15% 0,10% 0,05% Medlemmer i % av befolkning Når det gjelder andel medlemmer fordelt på folketallet ligger Telemark nå på en 8. plass med sine 0,13 % andel betalende medlemmer. Dette er 2 plasser opp i forhold til 2016 og samme plassering som i For å komme opp på nivå med Sogn og Fjordane som leder denne statistikken, må vi mer enn doble antall betalende medlemmer fra 232 til 530. I overskuelig fremtid er dette urealistisk for vårt vedkommende, men styret ser at medlemspotensialet ikke på noen måte er uttømt og at det bør satses enda sterkere på medlemsverving og oppfordringer om å betale kontingenten. Flere medlemmer betyr økt innflytelse, bedre økonomi og flere kandidater til listene i kommunevalgår. Andel Venstre-medlemmer i % av befolkningen Kampanjer Venstres hovedorganisasjon (VHO) har tidligere med bakgrunn i vedtak i Landsstyret, lagt opp til at det skal gjennomføres årlige vår- og høst-kampanjer. Dette er et ledd i organisasjonsbyggingen og som skal føre til at Venstre skal være bedre rustet til også å gjennomføre en profesjonell valgkamp, ved siden av kunnskapsinnhentingen og synliggjøringen som kampanjene i seg selv medfører. Telemark hadde i flere år blant de beste resultatene i landet på kampanjegjennomføring 13, men det har imidlertid ikke blitt gjennomført nasjonale kampanjer i tradisjonell forstand (f.eks. besøkskampanjer) siden Kampanjene de siste årene har stort sett vært medie-kampanjer med aktuelle politiske temaer som «Rent hav», «Alt starter i skolen» o.l.. I 2017 er valgkampen definert som kampanje Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 34 av 111 side 28/43

35 Årsmelding 2017 LPN 14 AU er tilrettelegger for LPN-samlingene. Det ble avholdt 1 samling i LPN i Samlingen ble avholdt på Langesund Bad (Bamble) og var kun for Telemark. Siden man begynte med lokalpolitiske samlinger i 2010 og inntil høsten 2016, var samlingene regionale for Buskerud, Telemark og Vestfold. De to andre fylkene ønsket imidlertid å arrangere samlingene hver for seg selv og følgelig har Telemark måttet forholde seg til dette. Eieren av Langesund Bad forteller om stedets spennende historie og hvor direkte denne er knyttet til Venstre. September-samlingen på Norsjø i 2016 var det første LPN som ikke var regional. Dette var ikke et primært ønske fra Telemark, men Buskerud (og Vestfold) valgte, uten forutgående samtale med oss, en fylkesvis samling. Denne praksisen har fortsatt, men det vil være naturlig at Vestfold og Telemark arrangerer samlingene felles i fortsettelsen da vi uansett vil danne ett felles fylkeslag fra Samlingen i Langesund ble avholdt 10. juni og samlet i alt 20 deltakere og hvor deltakerne syntes å være fornøyd med innholdet. Det var 2 sentrale gjester på samlingen; Odd Einar Dørum og kampanjerådgiver Frederik O. Carstens. At vi på denne samlingen ble «kun» 18 lokale deltakere har nok sammenheng med tidspunktet. Helger i juni måned er tradisjonelt en vanskelig tid å samle mange deltakere på. Tidspunktet ble imidlertid valgt fordi samlingen også skulle være «kick off» for valgkampen. Ellers er nok april/mai og september/oktober mer gunstige plasseringer. 14 LPN: Til stortingsvalget i 2009 ble det gjennomført en omfattende skolering av toppkandidater, fylkesledere og valgkampansvarlige (inntil fire personer fra hvert fylke) i regi av Venstre. Denne skoleringen gav inspirasjon, kunnskap og utvidede nettverk til deltakerne. Skoleringen gikk under navnet RIKSPOLITISK NETTVERK (RPN). Siden dette ble så vellykket, ønsket man å kjøre et lignende opplegg tilpasset et lokalt nivå. LOKALPOLITISK NETTVERK har vært arrangert 13 ganger. 2 samlinger i 2010, 3 i valgåret 2011, 1 samling i 2012 og 2 samlinger hvert år i 2014, 2015 og 2016, og 1 samling i Disse samlingene representerer Venstres skolering av lokale tillitsvalgte. Samlingene har sentralt engasjerte kursholdere fra Venstres Hovedorganisasjon, sentrale ledelse eller stortingsgruppe. Samlingene har inntil 2016 vært gjort i felleskap med Telemark, Vestfold og Buskerud, mens samlingene fra og med september 2016 er blitt avholdt fylkesvis. 3-fylke samarbeid gjør at vi utvider nettverkene våre, blir kjent med våre kolleger i nabofylkene og får innsikt i nye måter å løse oppgavene på, men dette samarbeidet er dessverre ikke lenger ønsket av de andre fylkene. Målgruppe: Lokallagsledere/Gruppeledere/Valgkampansvarlige Listetoppene til lokalvalget, sammen med de som vil ha sentrale funksjoner i valgkamparbeidet. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 35 av 111 side 29/43

36 Årsmelding Ant. LPN-deltakere Generelt kan det sies at deltakelsen fra Telemark har vært «varierende» og ikke på samme nivå som fra Vestfold og Buskerud. Det er fremdeles grunnlag for å forbedre denne. På samlingen i Bamble var det imidlertid 18 deltakere fra Telemark, noe som er akseptabelt, men ikke optimalt. LPN bør være den viktigste skoleringsarenaen for lokallagene, og antall deltakere må økes. Fylkeslaget prioriterer samlingene høyt og med svært god økonomisk støtte Lokallagenes deltakelse på LPN- og andre skoleringssamlinger gjenspeiler i noen grad størrelsen på lagene. Utover dette er noen lag mer aktive enn størrelsen skulle tilsi, mens andre lag er mindre aktive enn størrelsen tilsier. Det er imidlertid grunnlag for mye større deltakelse hos alle lag med unntak av Skien og Notodden. Antall deltakere fra Telemark på LPN LPN-deltakere - alle samlinger (siden oppstart i 2010) Samlet antall deltakere fra lokallagene siden oppstarten i Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 36 av 111 side 30/43

37 Årsmelding 2017 Følgende deltakere har deltatt på LPN siden oppstarten: Navn Lokallag Ant. Dag Yngland Bamble 5 Knut Magnus Bamble 9 Bergit Askildt Myrjord Bø 1 Heidi Elise Kvale Bø 1 Hilde Risan Bø 1 Ingebjørg Nordbø Bø 1 Kristin Ødegård Vestgarden Bø 2 Olav Kasland Bø 5 Olav Lahus Bø 1 Per Magnus Finnanger Sandsmark Bø 1 Arnt Olav Brødsjø Drangedal 9 Ola Nesland Drangedal 1 Sigtru Nesland Drangedal 3 Vebjørn Stigen Helland Drangedal 2 Arvid Slettebakken Kragerø 1 Johan Tønnes Løchstøer Kragerø 5 Solfrid Rui Slettebakken Kragerø 3 Eli Taugbøl Kviteseid 5 Hartwig John Kviteseid 1 Tor Arne Mælen Kviteseid 2 Bjørn Olav Haukelidsæter Nome 1 Inger Johanne Lunde Nome 2 Morten Brugård Nome 1 Ali Reza Nouri Notodden 1 Gunnbjørg Fisketjøn Notodden 7 Petter Bakke Notodden 2 Torgeir Fossli Notodden 13 Truls Ekeberg Notodden 3 Øyvind Lexau Notodden 1 Morten Vinnstad Porsgrunn 1 Per Solli Porsgrunn 2 Siren johnsen Porsgrunn 4 Vidar Oterkiil Porsgrunn 2 Åge Frisak Porsgrunn 2 Aslaug Norendal Sauherad 4 Heine Århus Sauherad 7 Ola Vea Gustavsen Sauherad 2 Asmund Høgetveit Seljord 3 Borgny S. Tøfte Seljord 1 Albert Poliku Islam Skien 3 Asbjørn Hovstø Skien 1 Atle Rui Skien 5 Bengt Asle Mathisen Skien 2 Cathrine Gundersen Skien 6 Eva Berg Skien 1 Geir Arild Tønnessen Skien 3 Gustav Søvde Skien 5 Hanne Slåttun Skien 3 Jane Nysæter Madsen Skien 1 Julie Helene Seland Skien 1 Kenneth Berg Skien 8 Lars Solbakken Skien 3 Marit Halvorsen Skien 1 Ole Røed Skien 1 Per Ragnar Møkleby Skien 1 Ragnvald Melaas Skien 1 Sidsel Devik Skien 4 Signy Gjærum Skien 2 Siri Svenkerud Skien 1 Susanne Viktoria Rimestad Skien 1 Terese Kolberg Seynaeve Skien 1 Marius Netten Skeie Tinn 3 Sandra Yeomans Tinn 1 Sarah Irene Hovinbøle Tinn 1 Tor Helge Flåto Tinn 5 SUM : 183 RPN Navn Disse har møtt på LPN i 2017: Lokallag Langesund 2017 Dag Yngland Bamble x Olav Kasland Bø x Arnt Olav Brødsjø Drangedal x Sigtru Nesland Drangedal x Vebjørn Stigen Helland Drangedal x Arvid Slettebakken Kragerø x Solfrid Rui Slettebakken Kragerø x Eli Taugbøl Kviteseid x Torgeir Fossli Notodden x Siren Johanne Johnsen Porsgrunn x Atle Rui Skien x Cathrine Gundersen Skien x Gustav Søvde Skien x Lars Solbakken Skien x Ole Røed Skien x Signy Gjærum Skien x Terese Kolberg Seynaeve Skien x Marius Skeie Tinn x Det har vært avholdt flere RPN-samlinger på Stortinget våren Disse samlingene har vært rettet mot 1. kandidater og Valgkampsjefer og i stor grad vært separate for de to gruppene. Valgkampsjef Dag Yngland og 1. kandidat(ene) Eli Taugbøl (og Geir Arild Tønnessen - 1 samling) har møtt fra Telemark på samlingene. RPN: Til stortingsvalget i 2009 og 2013 ble det gjennomført en omfattende skolering av toppkandidater, fylkesledere og valgkampansvarlige (inntil fire personer fra hvert fylke) i regi av Venstre. Denne skoleringen gav inspirasjon, kunnskap og utvidede nettverk til deltakerne. Skoleringen gikk under navnet RIKSPOLITISK NETTVERK (RPN). Til stortingsvalget i 2017 er RPN kun for 1. kandidater og valgkamansvarlige.rpn Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 37 av 111 side 31/43

38 Årsmelding 2017 Nettsiden Aktiviteten på våre nettsider hadde samlet sett en liten oppgang i Status er at antall publiserte artikler på Telemark Venstre sin side 15, hadde en økning fra 11 i 2016 til 20 publiserte artikler i 2017 (+ 82 %). Skien, som tradisjonelt har produsert desidert mest, hadde en nedgang i antall publiseringer også i Fra 20 artikler i 2016 til 17 artikler i 2017 (- 15 %). Fra 2014, hvor Skien produserte 89 artikler, er nedgangen på 81 %! Kragerø har i 2017 vært i en positiv særstilling og gått fra 0 publiseringer i 2016 til 13 produserte artikler i 2017! Ellers har det vært nedgang i alle andre lag, noe styret ser med bekymring på. 350 ALLE publiserte artikler i Telemark Totalt sett ligger vi nå på 1/4-del av antall publiseringer i forhold til toppåret 2011 hvor det ble publisert 314 artikler på fylkets og lokallagenes hjemmesider. Styret ser at mye av eksponeringen på nett nå har flyttet seg til sosiale medier, i hovedsak Facebook, men nettsidene må og skal ha langt større aktivitet, spesielt i valgår Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 38 av 111 side 32/43

39 Årsmelding Ant. publiserte artikler - hjemmeside siste 9 år Som figuren (over) viser, er det her store forskjeller mellom lokallagene. Skien står i en særstilling på den positive siden og har også mye aktivitet på sin Facebook-profil, mens Tinn vokser desidert mest både på nettsiden og på Facebook. Kalenderfunksjonen har dessverre ikke vært særlig i bruk, og dette gjør det vanskeligere å orientere seg på lagenes aktiviteter for interesserte internt og eksternt. Det er viktig at alle lokallagene har rett informasjon på sine nettsider og det er et absolutt minimumskrav at styret og aktive politikere er presentert på de enkelte lokallag sine sider med rette kontaktdata. I 2017 har Marius Netten Skeie bistått alle lokallag som har hatt behov for hjelp til den tekniske delen av publiseringen. Også Atle Rui har kunnet assistere på den tekniske siden. Lokallagene må imidlertid selv produsere tekst og eventuelle bilder. Kun 4 lokallag har publisert noe som helst på sine hjemmesider i 2017; Skien, Bø, Kragerø og Tinn. Resten har hatt 0 (null) aktivitet! Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 39 av 111 side 33/43

40 Årsmelding 2017 Sosiale medier 2017: Sosiale Medier Innlegg Følgere Mye av nett-aktiviteten er flyttet over fra nettsider til sosiale medier, hovedsakelig Facebook Det er imidlertid viktig at nettsidene også er aktive da Facebook ikke er egnet for lengre artikler og presentasjoner. Tvert om, er Facebook og andre sosiale medier laget for å lenke til artikler på hjemmesidene. Derfor mener styret at også derfor må aktiviteten på lagenes og vår egen hjemmeside betydelig opp. Styret vil berømme Marius Skeie for jobben han har gjort for å øke aktiviteten på nettet. Status for lokallagene i 2017: Nettside Facebook Twitter Forklaring Telemark Tidvis høy aktivitet Høy aktivitet Har ikke Skien Tidvis høy aktivitet Høy aktivitet Har ikke Porsgrunn Ingen aktivitet Tidvis liten aktivitet Har ikke Bø Liten aktivitet Ingen aktivitet Har ikke Kragerø Middels aktivitet Høy aktivitet Har ikke Notodden Ingen aktivitet Tidvis liten aktivitet Har ikke Nome Ingen aktivitet Ingen aktivitet Har ikke Bamble Liten aktivitet Høy aktivitet Har ikke Høy aktivitet Tidvis høy aktivitet Middels aktivitet Flere innlegg i løpet av en uke Kortere perioder uten aktivitet Flere innlegg i løpet av en måned Kviteseid Ingen aktivitet Middels aktivitet Har ikke Drangedal Ingen aktivitet Middels aktivitet Har ikke Seljord Ingen aktivitet Tidvis liten aktivitet Tinn Tidvis høy aktivitet Høy aktivitet Har ikke Tidvis liten aktivitet Sauherad Ingen aktivitet Middels aktivitet Har ikke Vinje Ingen aktivitet Liten aktivitet Har ikke Tidvis liten aktivitet Liten aktivitet Kortere perioder med aktivitet En eller to innlegg i løpet av inneværende år Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 40 av 111 side 34/43

41 Årsmelding 2017 Lokallagenes utvikling I den grad lokallagenes aktivitet gjenspeiles i medlemsutviklingen, synes utviklingen ikke tilfredsstillende, men det er også andre faktorer som spiller inn. Selv om medlemsutviklingen generelt i stor grad følger grad nasjonale trender ser man allikevel store lokale forskjeller som nok i noen grad må kunne tilskrives den lokale aktiviteten. Styret har ikke dypdykket i enkelt-lagenes utvikling, men ser av trendene over tid at der er grunnlag for forbedringer. Vi vil allikevel legge noen lag til obs!-listen med tanke på mulighetene for å kunne stille liste ved valget i Dette er: Nome, som mistet sitt kommunestyremandat gjennom utmelding og har dermed et stort behov for bistand for å kunne mobilisere på nytt. Seljord, som plutselig mistet sin leder og kommunestyrerepresentant gjennom flytting til utlandet. Vinje, har aktivitet og kommunestyremedlem, men har tradisjonelt måtte ha bistand til listestilling da det ikke er særlig aktive medlemmer utover lokallagslederen. På den positive siden ser det nå ut til at det kan bli dannet lokallag i Nissedal og også mulighet for å stille liste. Det trengs imidlertid aktiv «verving» for å få nok personer til listen. Av spesielle ting som også angår fylkesstyret er sammenslåingen av Bø og Sauherad kommuner og dermed også sammenslåing av lokallagene til nye «Midt-Telemark». Selv om kommunene ikke sammenslås før i 2019, er lokallagene sammenslått allerede fra januar Styrerepresentasjonen i fylkeslaget blir derigjennom endret og det denne årsmelding blir derfor den siste hvor det rapporteres fra Bø og Sauherad separat. 40% Medlemsvekst siste 3 år 60% Medlemsvekst siden % 40% 20% 10% 20% 0% 0% -10% -20% -20% -30% -40% -40% -60% Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 41 av 111 side 35/43

42 Årsmelding 2017 Det følger her alle aktive lag sin utvikling over tid på noen utvalgte data som: Medlemsutvikling Andel av medlemmer som betaler kontingenten Hvordan stemmene fordeler seg mellom fylkestingsvalg og kommunevalg (lokal popularitet). Andel av befolkningen som er medlemmer i Venstre sammenlignet med fylket og landet. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 42 av 111 side 36/43

43 Medlemsutvikling Porsgrunn "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot PORSGRUNN Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,09 % 0,13 % 0,14 % Ant. Stemmer siste fylkestingsvalg : Kommunevalg : Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte 571 av medlemmsmassen : 2 41 % 571 av valgresultat (654 Stort.valg) : 4 Kommunevalg : (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) 59 % * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt etter som betalende medlemmer. Bet. av Reg. Medl. 86 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 70 % 80 % 62 % 70 % 83 % 72 % 70 % 73 % 87 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 4 % 4 % 10 % 10 % 15 % 3 % 3 % 2 % 4 % 13 % 3 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 43 av 111 Utskrift: :48

44 Medlemsutvikling Skien "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot SKIEN Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,09 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : 763 av medlemmsmassen : 3 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : % av valgresultat (833 Stort.valg) : 4 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : % 7 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 74 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 71 % 80 % 75 % 69 % 84 % 73 % 81 % 87 % 98 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 9 % 9 % 9 % 10 % 3 % 5 % 2 % 0 % 8 % 0 % 8 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 44 av 111 Utskrift: :48

45 Medlemsutvikling Notodden "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot NOTODDEN Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,16 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte 164 Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt 40 % siste fylkestingsvalg : 164 av valgresultat (172 Stort.valg) : 2 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) 60 % Bet. av Reg. Medl. 84 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 87 % 94 % 85 % 82 % 83 % 77 % 67 % 84 % 83 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 1 % 1 % 7 % 4 % 7 % 9 % 3 % 4 % 6 % 2 % 7 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 45 av 111 Utskrift: :48

46 Medlemsutvikling Siljan "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet. 0 0 % % 0 Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot SILJAN Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,04 % 0,13 % 0,14 % 0 0 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 13 av valgresultat (29 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : 0 2 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) % Bet. av Reg. Medl. 100 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 0 % 50 % 100 % 0 % 67 % 80 % 63 % 71 % 60 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 17 % 17 % 80 % 40 % 23 % 74 % 20 % 7 % 11 % 15 % 30 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 46 av 111 Utskrift: :48

47 Medlemsutvikling Bamble "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot BAMBLE Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,11 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : 134 av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : % av valgresultat (186 Stort.valg) : 2 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : % (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 75 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 93 % 106 % 61 % 72 % 88 % 74 % 63 % 71 % 100 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 8 % 8 % 13 % 16 % 16 % 1 % 1 % 0 % 10 % 15 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 47 av 111 Utskrift: :48

48 Medlemsutvikling Kragerø "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet % % 5 0 Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot KRAGERØ Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,16 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte 170 Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt 42 % siste fylkestingsvalg : 170 av valgresultat (191 Stort.valg) : 2 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : % (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 113 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 89 % 100 % 84 % 83 % 85 % 68 % 74 % 96 % 79 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 31 % 31 % 9 % 10 % 7 % 10 % 1 % 6 % 1 % 9 % 12 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 48 av 111 Utskrift: :48

49 Medlemsutvikling Drangedal "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % 5 0 Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot DRANGEDAL Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,29 % 0,13 % 0,14 % 72 Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer 24 % Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 72 av valgresultat (41 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) 76 % Bet. av Reg. Medl. 75 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 75 % 95 % 84 % 80 % 90 % 65 % 58 % 89 % 80 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 8 % 8 % 5 % 5 % 7 % 6 % 4 % 8 % 15 % 2 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 49 av 111 Utskrift: :48

50 Medlemsutvikling Nome "Forhold Betalt/Ikke betalt" 3 75 % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot NOME Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,05 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 79 av valgresultat (63 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. 50 % 50 % Kommunevalg : 79 2 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 75 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 100 % 100 % 67 % 53 % 55 % 57 % 50 % 60 % 100 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 8 % 8 % 20 % 10 % 11 % 20 % 32 % 16 % 23 % 27 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 50 av 111 Utskrift: :48

51 Medlemsutvikling Bø "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet. 2 6 % % 0 Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot BØ Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,54 % 0,13 % 0,14 % 388 Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : 35 % av medlemmsmassen : 2 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 388 av valgresultat (122 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) 65 % Bet. av Reg. Medl. 94 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 90 % 102 % 88 % 86 % 96 % 86 % 88 % 96 % 97 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 12 % 12 % 10 % 12 % 11 % 12 % 10 % 12 % 15 % 10 % 7 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 51 av 111 Utskrift: :48

52 Medlemsutvikling Sauherad "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot SAUHERAD Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,26 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : 106 av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : % 1 etter som betalende medlemmer. 129 av valgresultat (99 Stort.valg) : Kommunevalg : % 2 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 69 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 94 % 93 % 77 % 79 % 93 % 56 % 63 % 89 % 88 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 14 % ##### 14 % 3 % 1 % 5 % 7 % 18 % 11 % 2 % 3 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 52 av 111 Utskrift: :48

53 Medlemsutvikling Tinn "Forhold Betalt/Ikke betalt" 6 86 % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot TINN Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,10 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte 44 Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt 44 % siste fylkestingsvalg : 44 av valgresultat (48 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. 57 Kommunevalg : % (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 86 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 60 % 90 % 82 % 67 % 100 % 50 % 56 % 100 % 100 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 3 % 3 % 20 % 0 % 4 % 7 % 14 % 23 % 18 % 13 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 53 av 111 Utskrift: :48

54 Medlemsutvikling 1,2 1 0,8 Hjartdal "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet. 0 0 % 0 0 % 0,6 0,4 0,2 0 Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot HJARTDAL Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,00 % 0,13 % 0,14 % 0 0 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 0 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 8 av valgresultat (4 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : 0 1 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) % Bet. av Reg. Medl. 0 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 100 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 13 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 54 av 111 Utskrift: :48

55 Medlemsutvikling Seljord "Forhold Betalt/Ikke betalt" 9 75 % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot SELJORD Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,30 % 0,13 % 0,14 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte 40 Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt 43 % siste fylkestingsvalg : 40 av valgresultat (43 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. 53 Kommunevalg : % (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) Bet. av Reg. Medl. 75 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 100 % 100 % 93 % 76 % 94 % 89 % 78 % 100 % 93 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 8 % 8 % 20 % 10 % 15 % 3 % 8 % 16 % 5 % 13 % 3 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 55 av 111 Utskrift: :48

56 Medlemsutvikling Kviteseid "Forhold Betalt/Ikke betalt" % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot KVITESEID Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,45 % 0,13 % 0,14 % 45 Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : 36 % av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 45 av valgresultat (38 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) 64 % Bet. av Reg. Medl. 85 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 71 % 86 % 86 % 77 % 79 % 72 % 67 % 100 % 82 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 2 % 2 % 9 % 5 % 8 % 3 % 8 % 1 % 6 % 13 % 8 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 56 av 111 Utskrift: :48

57 Medlemsutvikling 1,2 1 Nissedal "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet. 0 0 % 0,8 0,6 0,4 0, % 0 Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot NISSEDAL Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,07 % 0,13 % 0,14 % 0 0 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 3 av valgresultat (13 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : 0 2 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) % Bet. av Reg. Medl. 100 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 17 % 17 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 57 av 111 Utskrift: :48

58 Medlemsutvikling 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Fyresdal "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet. 0 0 % 0 0 % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot FYRESDAL Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,00 % 0,13 % 0,14 % 0 0 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 0 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 7 av valgresultat (6 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : 0 1 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) % Bet. av Reg. Medl. 0 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 58 av 111 Utskrift: :48

59 Medlemsutvikling 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Tokke "Forhold Betalt/Ikke betalt" Ikke bet. 0 0 % 0 0 % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot TOKKE Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,00 % 0,13 % 0,14 % 0 0 % Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : av medlemmsmassen : 0 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 10 av valgresultat (19 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : 0 1 (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) % Bet. av Reg. Medl. 0 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 83 % ##### 80 % 90 % 77 % ##### ##### 73 % 73 % 87 % ##### Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 59 av 111 Utskrift: :48

60 Medlemsutvikling Vinje "Forhold Betalt/Ikke betalt" 8 89 % Ikke bet % Ikke bet. Reg Medl. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot. Betalt Tot VINJE Ant innbyggere : Andel medl. / innb. : Telemark Landet ,21 % 0,13 % 0,14 % 40 Ant. Delegater Årsmøte / Nominasjonsmøte Ant. Stemmer Kommunevalg : 35 % av medlemmsmassen : 1 * Fra og med 2006 regnes medlemmer innmeldt siste fylkestingsvalg : 40 av valgresultat (29 Stort.valg) : 1 etter som betalende medlemmer. Kommunevalg : (Til årsmøte kommer styremedlem i tillegg) 65 % Bet. av Reg. Medl. 89 % Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt Betalt % 111 % 110 % 92 % 85 % 100 % 92 % 108 % 100 % 100 % Fylket: 83 % 83 % 80 % 90 % 77 % 74 % 86 % 73 % 73 % 87 % 90 % Diff: 6 % 6 % 31 % 20 % 15 % 11 % 14 % 19 % 35 % 13 % 10 % Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 60 av 111 Utskrift: :48

61 Årsmelding 2017 Telemark Venstres Studentbedriftspris På årsmøtet i 2013 ble vedtatt innstiftet en studentbedrift-pris som utdeles til den studentbedriften styret finner har de mest spennende miljø-løsningene/produktene. Prisen er bestemt å være på kr 5.000,- med mulige tillegg av møte med noen av våre Stortingsrepresentanter. Prisen har av ulike årsaker aldri blitt utdelt og vi har for første gang delt ut prisen i Telemark Venstres Studentbedriftspris gikk i 2017 til: «Kragerø Miljø og Østers». De fire jentene i den lille ungdomsbedriften har utviklet sin ide for å løse problemet med Stillehavsøsters i skjærgården på en naturlig. Det var Kragerø Venstre som foreslo prisen. «At unge grundere tenker å utnytte et miljøproblem som stillehavs- østersen som ressurs, er virkelig å være "På lag med framtida"», sa Solfrid Rui Slettebakken, nestleder i Telemark Venstre. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 61 av 111 side 37/43

62 Årsmelding 2017 Økonomi Telemark Venstres økonomi er fremdeles solid Inntektene er i all hovedsak basert på offentlige tilskudd fra Staten og Telemark fylkeskommune. Inntektsstrømmen er dermed forutsigbar, men avhengig av valgresultat. Konsekvensene av det svake valget 2015, var en reduksjon i de offentlige tilskuddene med 15 prosent f.o.m I 2015 var de offentlige tilskuddene samlet på kr ,- mens de i 2016 er på kr ,- Valgresultatet i 2015 innebar dermed en betydelig reduksjon i de offentlige tilskuddene for 2016 og følgende år; til sammen nesten kr. I 2017 var de offentlige tilskuddene kr ,-. I 2016 har Telemark Venstre hatt «Div. inntekter/tilskudd» på til sammen kr ,- Dette er bl.a. overføringer fra VHO knyttet til bl.a. kontingenter og LPN-tilskudd, samt partivennordningen og støtte fra Venstres Opplysningsforbund. Samlede inntekter i 2017 var kr ,- mens inntektene i 2015 var kr , Utgifter Utgiftene Utgiftene i Telemark Venstre baseres på at det brukes vesentlig mer penger i valgår, enn i mellomvalgår. Eksempelvis var Telemark Venstres utgifter i valgårene 2011 og 2013 hhv. kr og kr , og i 2015 på kr Utgiftene i 2012 var kr ,- og i 2014 kr ,-. I 2017 var de samlede utgiftene på kr ,- mot kr ,- i 2016 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 62 av 111 side 38/43

63 Årsmelding 2017 Resultat Telemark Venstres resultat i 2017 er et underskudd på kr ,-, mens det i 2016 var et overskudd på kr ,- I 2015 var resultatet et underskudd på kr ,- (valgår). Til sammenligning var det et overskudd i 2014 på kr ,- (ikke valgår). Frikjøp/Ansatte Fylkesleder har vært frikjøpt med samme beløp som i 2016 hvor frikjøpet var honorert med kr ,-. Budsjettet var på frikjøp innenfor en ramme på kr ,- slik det ble vedtatt av årsmøtet ved tiltredelse i I tillegg er samlet kostnad ved frikjøp av 1. kandidat og valgkampleder kr Egenkapital Fylkeslagets egenkapital er redusert fra kr ,- pr til kr ,- pr Sum egenkapital og gjeld Lønn / Honorar /Sos. Utgft Forholdet mellom frikjøp og bygging av egenkapital. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 63 av 111 side 39/43

64 Årsmelding 2017 Telemark Unge Venstre 2017 Fylkesleder i Telemark Unge Venstre 16 var i 2017 Ingrid Åmlid. I skolevalgkampen var målet å få dekt alle skolene i Telemark. UV hadde debattanter på 14/16 skoler. Resultatene i Telemark var dårligere enn tidligere år, men på landsbasis gjorde UV sitt beste skolevalg noensinne. Det ble sendt 2 delegater til Unge Venstres Landsmøte i Oktober. TUV arrangerte fakkeltog mot pels i Skien sammen med NoAH, Julie Helene Seland holdt appell. Det ble arrangert et regionalt seminar med fokus på skolering av medlemmer med de andre fylkeslagene på Østlandet. I 2017 hadde TUV 37 medlemmer mot 57 i 2016 og hvorav 68 % (25) Året 2017 har vært preget av inaktivitet som følge av at styremedlemmer og medlemmer har flyttet ut av fylket. Det jobbes med å verve nye medlemmer samt finne noen til å fylle inn fylkesstyret. Det mobiliseres folk fra Unge Venstre sentralt til å dra på skolebesøk der vi ser potensiale til å verve nye medlemmer. I mars arrangerte TUV vardebrenning i Skien for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja sammen med Telemark Natur og Ungdom. TUV sendte en delegat til Venstres Landsmøte i mars/april. Ant. medlemmer Medlemstallsutvikling betalte kontingenten. Nedgangen på 20 medlemmer (- 35 %) er vesentlig, men ser man på antall betalende medlemmer er nedgangen på kun 2, fra 28 i 2016 til 25 i Unge Venstre har jobbet med å rydde opp i medlemsregisteret og nedgang kan skyldes dette. Synd det ble dårlig med verving under valgkampen da dette var en gylden mulighet Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 64 av 111 side 40/43

65 Årsmelding 2017 Oppsummering 2017 var et aktivt år og preget av storingsvalget og valgkampen. Det var knyttet stor spenning til om Venstre ville klare å komme over sperregrensen, siden vi ved annethvert valg helt siden 70-tallet har kommet under denne. Siden vi sist valg var over, måtte nå tradisjonen brytes og det ble mobilisert voldsomt i organisasjonen for å klare dette. Telemark gav sitt bidrag til at Venstre greide målet om å komme over sperregrensen i 2 valg på rad! Et særlig stort fokus fikk også spørsmålet om hvordan Venstre skulle stille seg til regjeringssamarbeid og om det er mulig å samarbeide med Frp. Dette var også med å prege valgkampen. Årsmøte-uttalelsen vår gav imidlertid godt rom for alle varianter av samarbeid og det har vært få utmeldinger eller andre reaksjoner på at samarbeidet med H og Frp måtte fortsette som konsekvens av valgresultatet. Ellers har styret hatt gode diskusjoner om politiske saker av både lokal og nasjonal karakter, og det har generelt vært allokert mer tid til dette i styremøtene enn tidligere. I regionreformen ble det i 2017 vedtatt at Vestfold og Telemark skal sammenslås fra 2020 (felles fylkestingsvalg i 2019). Styret har derfor brukt noe tid på hvordan vi skal innrette oss i den nye regionen, når og hvordan fylkeslagene skal fusjoneres o.l.. Telemark Venstre har aktivt valg å være positive og konstruktive til reformen selv om vårt førstevalg om en region bestående av Buskerud, Telemark, Vestfold og Agder ikke ble en realitet. Til tross for mobiliseringen i valgkampen, preger nok det relativt dårlige valgresultatet i 2015 fremdeles Telemark Venstre. Et fortsatt fall i medlemstall og nedgang i aktivitet på nett taler for dette. Det har også vært forsøk på å finne forklaringen i vårt forhold til Frp i regjering som enkelte mener er grunnen til vår svekkede oppslutning. Noe som igjen har dreid fokus bort fra oss selv og vårt eget politiske budskap til det strategiske spillet. Dette er muligens forståelig, men styret mener fortsatt at faren er stor for at man da projiserer problemet fremfor å utvikle vår egen politikk å få frem positive budskap til velgerne. Selv om Telemark Venstre både blir hørt og prioritert i f.eks. budsjettforhandlingene, mener styret at vi fortsatt må styrke Telemark Venstres nasjonale posisjon i årene som kommer. Dette krever hardt og målrettet arbeid i alle ledd, men er helt klart oppnåelig. Vi må bli mer aktive på nett og sosiale medier. Synlighet i presse/media må bli bedre og det må kontinuerlig jobbing til for at vi skal få bedre uttelling ved valg ved å legge sten på sten både i organisasjonen og i vårt daglige politiske arbeide. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 65 av 111 side 41/43

66 Årsmelding 2017 Politikkutvikling Styret vil spesielt trekke frem politikkutvikling (resolusjoner /programinnspill) som et område der vi leverer dårlig. Det må legges mye mer ressurser i dette i tiden fremover. For å posisjonere Telemark i den nasjonale konkurransen, er det særdeles viktig at vi arbeider gjennom politiske uttalelser og programinnspill til overordnede organer som Landsstyret og Landsmøtet. Utfordringsbildet vårt er synliggjort gjennom blant annet valgkampleder Kenneth Berg sin evalueringsrapport fra valget i Der pekes det på faktorer som kan forklare noe av Venstre sin tradisjonelt svake stilling i Telemark: - «høy» arbeidsledighet - lavt utdanningsnivå - lavt lønnsnivå - sterke fagforeninger (LO, industrifylke) - lav andel unge voksene? (20år - 30år) sammenlignet med landsgjennomsnittet. Telemark har i utgangspunktet en lav andel innbyggere av de som vi kan kalle kjernevelgere. Det er også slik at Telemark, sammen med Hedmark og tidligere Østfold, er tradisjonelle «røde» fylker. Valget i 2017 forsterker bildet av Telemark som et rødt fylke, slik som vist fra stortingsvalg under 17 : Telemark 2017 Landet 2017 Snitt 3 valg Telemark Snitt 3 valg Landet Borgerlig 45 % Rød/Grønt 55 % 50 % 50 % 47 % 53 % 51 % 49 % Med dette som bakteppe, kan man kanskje hevde at det er naturlig at Venstre har en svak stilling i Telemark. Det vil da si at dersom Telemark beveger seg oppover på sysselsettingsstatistikken og høyner befolkningens kompetanse, samtidig som det skjer en positiv befolkningsutvikling med en bedre demografisk balanse, vil også Venstres oppslutning øke som et resultat av utviklingen. Vi vil måtte jobbe hardt i vårt daglige politiske arbeid for å få en positiv samfunnsutvikling. Til dette har vi behov for nasjonal støtte gjennom programerklæringer, budsjetter og prosjekttildelinger. Mye av dette arbeidet består av å fremme politiske uttalelser. Dette må gjøres samtidig som vi forbedrer vår organisasjon og rekrutterer nye medlemmer til innsats for Venstres ærend i Telemark. Organisasjonen Fylkesleder legger også mye arbeid i å alltid «levere» overfor Venstres hovedorganisasjon og ledelse. Man skal kunne stole på Telemark Venstre! Vi stiller opp og bygger nettverkene våre. Vi har en veldig god tone og dialog med Venstres ledelse, Sentralstyre og Landsstyre. Dette arbeidet vil holde frem og vi må kollektivt jobbe enda hardere for å styrke vår posisjon nasjonalt. 17 Se også grafikk under «Det politiske Telemark» Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 66 av 111 side 42/43

67 Årsmelding 2017 For å levere enda sterkere resultater i tiden fremover vil det bli et mål for styret å få større aktivitet og jevnbyrdighet i lag som nå ligger lavt i aktivitet. Lag med god rekruttering og stor aktivitet må hjelpe omkringliggende lag som behøver litt drahjelp. Dette vil bidra til å bringe stolthet og glede til organisasjonen og vil kunne heve Telemarks status og påvirkningskraft på nasjonal politikk og lokale rammevilkår. Akkerhaugen, Torgeir Fossli Solfrid Rui Slettebakken Atle Rui Leder Nesteleder Nestleder Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 67 av 111 side 43/43

68 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 2 Regnskap 2017 Revidert Regnskap 2017 vil bli lagt frem på årsmøtet. Korrigerte foreløpige hovedtall er som følger: Inntekter Konto Tekst R-2016 B-2017 R-2017 Diff Bud/regn 3000 Div tilskudd og andre inntekter Statstilskudd Fylkeskom. tilskudd Renter Sum inntekter Utgifter Konto Tekst R-2016 B-2017 R-2017 Diff Bud/regn 5001 Lønn/honorarer/sos Kontorutgifter o.l Valgkamp Reiser Møter LSM, LM. LPN/VHO Div. overføringer Sum utgifter Ordinært resultat Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 68 av 111

69 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 3 Budsjett 2018 Budsjett 2018 vil bli lagt frem på årsmøtet. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 69 av 111

70 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 4 Kontingent Ingen endring Fylkes-kontingenten til Telemark Venstre følger fra 2016 til enhver tid Venstres standardsatser. I 2018 vil denne være kr 75,-. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 70 av 111

71 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 5 Valg av leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder Valgnemndas innstilling: Leder (gjenvalg) Torgeir Fossli Politisk nestleder NY! Marius Netten Skeie Organisatorisk nestleder: (gjenvalg) Solfrid Rui Slettebakken ÅM-sak 6 Valg av revisorer Valgnemndas innstilling: Revisor 1 (gjenvalg) Aase Donald Revisor 2 (gjenvalg) Asbjørn Strømme ÅM-sak 7 Valg av nominasjonsnemd (regiontingsvalg ) Valgnemndas innstilling: Medlem 1: Eli Taugbøl Medlem 2: Per Solli Medlem 3: Signy Gjærum Unge Venstre: Ingrid Åmlid Vara 1: Cathrine Gundersen Vara 2: Haakon Wærstad Vara 3: Aslaug Norendal Disse vil utgjøre Telemarks kontingent i felles-nemnden med Vestfold. Nominasjonsnemnden konstituerer seg selv med leder. Programkomité for regiontingsvalget: Det foreslås at de 5 første kandidatene på regiontingslisten, med tillegg av fylkeslederne i Vestfold og Telemark, og representant for Unge Venstre dersom de ikke er blant de 5 listekandidatene, utgjør programkomitéen. ÅM-sak 8 Innkomne saker / Vedtektsendringer Innkomne saker: Fylkeslagene i Vestfold og Telemark foreslås sammenslått først fra for å ikke miste partistøtten (grunnstøtten) i Det velges imidlertid et interimsstyre for de 2 fylkeslagene bestående av ledertrioen med tillegg av gruppeleder for fylkestingsgruppen (fra de respektive fylkeslagene) til å lede fusjonsprosessen. Vedtektsendringer: Ingen forslag mottatt Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 71 av 111

72 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 9 Hilsen til Årsmøtet (Marit Meyer) Tale med etterfølgende spørsmål Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 72 av 111

73 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 10 Behandling av Landsmøte-tema Teknologi fantastiske moglegheiter og store utfordringar Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 73 av 111

74 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 74 av 111

75 Innleiing Venstres landsmøte 2018 har temaet "Teknologi - fantastiske moglegheiter og store utfordringar". Landsstyret satte i oktober ned eit landsmøteførebuande utval, som har fått i oppdrag å førebu handsaminga av dette temaet. Utvalet er godt i gong med arbeidet, og har laga eit førsteutkast til landsmøtefråsegn om temaet. Den sit du med i handa no. Fråsegna er tufta på gjeldande stortingsprogram, men utvalet har også forsøkt å tenke nytt. Mellom anna vart det gjennomført ei høyring på Stortinget i desember, der relevante aktørar og organisasjonar fekk kome med innspel til arbeidet. Temaet "teknologi" er såpass breidt at det sjølvsagt hadde vore mogleg å skrive eit kapittel om nær sagt eit kvart område og ein kvar samfunnssektor og knyte det opp mot temaet (miljøteknologi, forsvarsteknologi, landbruksteknologi etc.), så vi har sett oss nødt til å gjere nokre avgrensingar. Valet av tematikk og oppdelinga i kapittel har vi landa på ut frå ei skjønnsmessig vurdering av kva som mest naturleg høyrer saman som diskusjonstema, og kor partiet har størst behov for å diskutere nye løysingar. Vi håpar fylkeslaga vil setje av litt tid på sine fylkesårsmøte til å gå gjennom dokumentet, og kome med innspel til oss i utvalet. Vi understrekar at arbeidet er på eit tidleg stadium enno, så formuleringane og forslaga er ikkje så finslepne som dei vonleg vil bli når jobben er ferdig. Men vi håpar like fullt at dokumentet kan danne utgangspunkt for ein god diskusjon i partiet om eit viktig tema. Det er lov å foreslå både tilleggspunkt, strykingar og forslag til nye formuleringar. Men vi set størst pris på spanande forslag til ny politikk. Og dersom denne ikkje er umiddelbart forståeleg for alle, set vi også pris på om det følgjer med ei kort forklaring/grunngjeving, slik at utvalet får eit godt grunnlag for å ta stilling til forslaga. Vi kjem til å kome med vårt endelege forslag basert på dykkar innspel i god tid før landsmøtet. Så blir det opp til landsmøtet å snikre saman den endelege fråsegna og vedta Venstres nye teknologipolitikk. Med helsing Venstres teknologiutval Sveinung Rotevatn (leiar) Inger Noer Mikal Kvamsdal Halvor Gregusson Anna Dåsnes Trond Åm Ingeborg Marie Østby Laukvik Ketil Kjenseth Naci Akkök (vara) Thomas Lien (sekretær) Christian Grønlie Herzog (sekretær) Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 75 av 111

76 Smart-samfunnet - herunder transport og byutvikling I senter av Smart-samfunnet står mennesket. Men rundt mennesket er det datamaskiner som hjelper oss og gjør livene våre bedre gjennom økt valgfrihet og livskvalitet, god informasjon når du ønsker det. Tingenes internett (IOT) endrer hjemmene våre. Varmeovn og lysbrytere i huset ditt kommuniserer med mobiltelefonen din og slår seg på og av i løpet av dagen. Smarte bygninger kan melde i fra til en alarmsentral dersom en 90-åring faller om i hjemmet sitt. Smarte biler vil i fremtiden kunne kjøre selv og unngå farlige forbikjøringer og ulykker forårsaket av promillekjøring. Selvkjørende lastebiler vil kunne redusere logistikk-kostnader og gjøre det mer konkurransedyktige å produsere varer i rurale områder slik at hele Norge kan tas i bruk og gi alle innbyggere høy og lik kvalitet på samfunnstjenester uavhengig av hvor du bor. Men hver by og bygd kan dessverre ikke ha eksperter på hver minste ting. Internett har økt tilgjengeligheten på ekspertise uavhengig av hvor ekspertisen befinner seg. Eksempelvis kan rettsaker føres der deltakerne deltar via videokonferanse over Internett. Stadig flere lege-besøk skjer også via videokonferanse. Likevel er mange av dagens byråkratiske prosesser, prosedyrer og forskrifter skrevet i en tid før Internetts utbredelse. For å virkelig benytte mulighetene i teknologien, må de byråkratiske prosessene tilpasses endringene som teknologien tillater. Det kan være utfordrende, for Smartsamfunnet bringer med seg en rekke etiske og lovmessige utfordringer. Hvem får boten dersom en selvkjørende bil kjører på rødt lys? Hvem stilles til ansvar dersom en førerløs ferge går på grunn? Dersom vi ønsker å være et foregangsland og benytte oss av ny teknologi, må denne type spørsmål prioriteres å finne svar på. Bygg og anleggsbransjen er en av landets største næringer. Den norske stat bruker årlig x antall mrd. kroner på bygg og anleggsprosjekter, og x antall mrd. kroner på drift og vedlikehold av eksisterende bygg og anlegg. Utbyggingsprosjekter er en av de beste mulighetene for å benytte ny teknologi og implementere nye løsninger i samfunnet. Staten bør benytte sin posisjon som byggherre gjennom Statsbygg, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Vegvesenet til å fremme innovative løsninger i både byggefasen og driftsfasen av bygg og anlegg. Eksempelvis kan IOT-løsninger være et effektivt bidrag til å effektivisere driften av bygninger. Smart-samfunnet kan spare liv og effektivisere ressursbruk, men det krever en aktiv politikk slik at det tjener innbyggerne best mulig. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 76 av 111

77 Venstre vil: - tilpasse regler og forskrifter og prosedyrer slik at remote control og remote presence likestilles med fysisk tilstedeværelse. (eks. fjernstyring av medisinsk utstyr) - være et foregangsland for ny teknologi, slik vi har vært for elbilmarkedet - innføre incentivordninger for transportløsninger til private utbyggere av infrastruktur - oppdatere regler, forskrifter og prosedyrer til selvkjørende biler, lastebiler og busser - tilrettelegge for selvkjørende kollektivtransport - legge større vekt på innovasjon i utbyggingsprosjekter drevet av statlige byggaktører. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 77 av 111

78 Helse- og velferdsteknologi Teknologi åpner nye muligheter for folk som er syke eller funksjonshemmete. Ny teknologi kan gi folk frihet ved at de selv kan ha bedre kontroll på egen sykdom. Slik kan de i mindre grad bli passive mottakere av tjenester. I framtida forventes det like gode, eller helst bedre tjenester med mindre bruk av penger og fagfolk. Skal helse- og omsorgstjenestene være bærekraftige framover, må vi ta i bruk ny teknologi. Mennesker med kroniske sykdommer kan lære å bruke ulike sensorer og måleinstrumenter til å følge med på egen sykdom. Helsepersonell kan overvåke måleresultatene via nettet, og pasienten kan få veiledning tilbake. Dette gir økt trygghet og mestringsfølelse. Forverring kan oppdages tidlig, tiltak kan settes i verk, og på den måten kan legebesøk eller sykehusinnleggelse unngås. Omsorgsteknologi kan være fallsensorer, medikament-dispensere, GPS-følging av mennesker med demens o.a. Også dette kan gi økt trygghet og bidra til at folk kan bo i eget hjem lenger. Samtidig sparer omsorgstjenesten mye tid, som heller kan brukes på andre som trenger det mer. Også mennesker med psykisk uhelse kan ha nytte av ny teknologi. Elektronisk beslutningsstøtte kan standardisere og øke kvaliteten på diagnostikk og behandling. Teknologi kan også brukes i kommunikasjon mellom pasient og behandler. Teknologi for ulike diagnostiske og terapeutiske prosedyrer utvikler seg svært raskt. Det må legges til rette for utvikling og testing, og for at nye metoder tas i bruk i hele landet. Investeringer i utstyr må finansieres, og dette kan spare penger til drift. Bestillerkompetansen må bli bedre, slik at beslutninger kan tas raskt og trygt. Det kan være mye å hente på et tettere samarbeid mellom det offentlige og private produsenter av utstyr. Ny teknologi påvirker måten vi jobber på. Noen oppgaver blir borte, nye kommer til. Teknologi har betydning for arbeidsdeling mellom fagfolk, og mellom pasient/bruker og fagfolk. Vi må se med kritisk blikk på tjenestene som leveres og drive samkjørt teknologiutvikling og tjenestedesign i tett samarbeid med brukerne. Uhensiktsmessige finansieringsordninger og administrative hindre for at ny teknologi tas i bruk må ryddes av veien. Både pasienter/brukere og fagfolk vil trenge ny kunnskap for å bruke teknologien. Ny kompetanse til helsearbeidere må tilbys desentralisert og målrettet, ikke nødvendigvis som et omfattende høgskoleløp. I framtida vil det være stort behov for kombinasjonskompetanse i skjæringspunktet mellom helsefag, teknologi, jus og administrasjon. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 78 av 111

79 Mange tilbydere av nettbasert helseteknologi er lite opptatt av sikkerhet. Det offentlige må stille tydelige krav til sikkerhetsnivå før teknologi tas i bruk. For aktørene i feltet må sikkerhetsstandardene være enkle å forholde seg til og ikke variere for mye på samme felt. Kunstig intelligens kan gi god beslutningsstøtte til leger og andre helsearbeidere og kan på utvalgte områder erstatte helsepersonell. Samtidig er grunnlaget for beslutningene ugjennomsiktig, og det er fare for at det kan tas feil beslutninger overfor individer som ikke passer inn i mønstrene maskinen gjenkjenner. Venstre vil: endre reguleringer som kan være til hinder for å veksle personlig kontakt med helsepersonell mot teknologi. ha et kritisk blikk på arbeidsdeling og organisering når ny teknologi tas i bruk. Tjenestedesign og teknologiutvikling må gå hånd i hånd. Staten må bidra til innovasjon sammen med kommunene. ta i bruk omsorgsteknologi og hjemmesensorer knyttet til internett. Utvide bruken av videokonsultasjoner og andre former for elektronisk kommunikasjon mellom brukere og helsepersonell og mellom helsepersonell. legge til rette for at mennesker med psykisk sykdom kan ta i bruk ny teknologi i sin behandling. det må lages sikkerhetsstandarder som er gode nok, og som er relativt enkle og universelle på samme felt. sette i gang et storstilt kompetanseløft som både må omfatte fagutdanningene og behovene til dem som allerede jobber i helsevesenet. legge til rette for utvikling og testing i realistiske miljøer. Samhandlingen med produsentene må ha form av livstidskontrakter som omfatter utvikling, testing, opplæring og support. forbedre helsevesenets bestillerkompetanse. Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å få fram gode løsninger. forbedre helsevesenets bestillerkompetanse. Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å få fram gode løsninger 122 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 79 av 111

80 Bioteknologi Forskning på levende organismer, planter, dyr og mennesker har for lengst kommet til et punkt hvor etikken settes på prøve. Mulighetene innenfor fertilitetsbehandling og bearbeiding av menneskelige embryo utfordrer tradisjonelle forestillinger om familien, om mennesket og om dets egenverd. Kunnskap om arvelighet, genetisk disposisjon og sykdommer gir muligheter som samtidig flytter moralske grenser. Forskning på planter og mikroorganismer endrer vilkårene i naturen på en slik måte at vi ikke med sikkerhet kan vite konsekvensene. Selv om genmodifiserte organismer (GMO) ikke innebærer helsefare for den enkelte, kan de allikevel gjøre skade på naturen, bidra til redusert naturmangfold eller gi utilsiktede konsekvenser Norge har så langt lagt seg på en konservativ linje både når det gjelder å tillate salg av eller forskning på genmodifiserte organismer, som når det gjelder fertilitetsbehandling og hvem som skal få anledning til å benytte seg av mulighetene forskningen gir. Andre land har valgt annerledes. I sum bidrar dette til grensene Norge har valgt å sette, er under stadig press og diskusjon. Bioteknologirådet har nylig tatt til orde for en revurdering av den norske lovgivningen på genmodifiserte produkter. Genmodifiserte produkter som er forbudt i Norge, er for lengst alminnelig salgsvare i andre land, og på enkelte punkter mener Bioteknologirådet det er ønskelig med en oppmykning av det norske regelverket Det er også lagt opp til en revurdering av bioteknologiloven, som angir grensene for hva vi kan tillate innenfor dagens fertilitetsbehandling. Venstre vil holde på prinsippet om anonym donor i spørsmålet om kunstig befruktning Det er fornuftig med en ny debatt om GMO i Norge. De forskningsmessige fremskrittene skjer så raskt at flere av de etiske grensesteinene framstår utidsmessige, samtidig som det kan være nødvendig å avklare om etikken skal styrkes på enkelte områder. Teknologien har endret seg raskt de siste årene, og ved bruk av f. eks. CRISPRteknologi kan helsevesenet gjøre mindre og mer målrettede inngrep med større sikkerhet enn tidligere. 154 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 80 av 111

81 Dette krever en grundig og nyansert debatt. Venstre mener det er viktig med konsistente og framtidsrettede retningslinjer for morgendagens politikk på området Venstre vil: gjennomgå retningslinjene for regelverket rundt GMO gjennomgå Bioteknologiloven lagre tester fra nyfødtscreening i seksten år og deretter bør man be om aktivt samtykke. åpne for eggdonasjon til enslige åpne for assistert befruktning for enslige tillate altruistisk surrogati i Norge sette klare krav til helseforsikring, oppfølging av surrogatmødre, betaling og avtaler for nordmenn som ønsker å benytte seg av surrogati i utlandet legge til rette for at preimplantasjonsdiagnostikk kan tilbys i Norge sikre at retten til lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev også omfatter tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder åpne for genterapi på fostre ved tilstander som manifesterer seg tidlig i svangerskapet og som fører til uopprettelig skade allerede før fødselen økt satsing på bioteknologi i produktutvikling basert på fornybare ressurser ha strenge etiske retningslinjer for den bioteknologiske forskningen sikre langsiktig og forutsigbar drift av genbankene stimulere til økt produksjon og bruk av bioenergi og biodrivstoff åpne for prøverørsbefruktning for å hjelpe par som av ulike årsaker sliter med å bli gravid 179 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 81 av 111

82 Datasikkerhet og personvern Digitalisering er en forutsetning for produktivitet og vekst i alle bransjer, og IKTsystemene er blitt en av samfunnets bærebjelker. Samtidig gjør den økte avhengigheten av IKT samfunnet mer sa rbart for svikt og angrep pa grunn av utilstrekkelig IKT-sikkerhet. Både næringsliv og offentlig sektor utsettes for datainnbrudd. Trygge og gode IKT-systemer er avgjørende for å opprettholde rettsstatens og demokratiets grunnleggende verdier. Både offentlig sektor og næringsliv må være sikre, motstandsdyktige og årvåkne for å unngå at viktige opplysninger og verdier havner på avveie Digitaliseringen fører også til nye personvernutfordringer. Nye produkter og tjenester utgjør en trussel for personvernet, ikke kun for brukeren, men også for menneskene rundt. I tillegg er det ikke mulig for den enkelte forbruker å sette seg inn i vilkårene til mange av de digitale tjeneste vi benytter oss av. Samtidig krever mange av disse tjenestene store mengder personopplysninger fra brukerne Teknologi som i utgangspunktet er inngripende på personvernet kan bidra til økt frihet for enkelte grupper i befolkningen. Dette kan for eksempel være teknologi som gjør det mulig for demente å bevege seg utendørs. Venstre ønsker derfor en fleksibel holdning til slik teknologi, samtidig som man arbeider for å søke og innhente samtykke så lenge personen er samtykkekompetent Venstre vil: opprette et nasjonalt senter for bekjempelse av cyberkriminalitet, for å sikre at datakriminalitet etterforskes i samme grad som annen kriminalitet at bruk av kryptografi ikke skal reguleres, og at norske myndigheter skal jobbe aktivt mot regulering eller forbud internasjonalt utrede politiet og PSTs skjulte metodebruk pa Internett skjerpe personvernkrav i produkter rettet mot barn se på muligheten for å innføre en merkeordning for produkter og tjenester som tilfredsstiller krav om godt personvern etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet, slik foreslått av Lysneutvalget Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 82 av 111

83 innføre relevant kompetanse i datasikkerhet innen høyere utdanningsstudier hvor det er formålstjenlig at WIFI som tilbys av det offentlige til allmennheten skal være kryptert. styrke forbrukeres rettigheter gjennom tjenester som slettmeg.no sørge for at datasikkerhet er en del av IKT-opplæringen av ledere i statens topplederprogrammer, og innføres som obligatorisk kurs lik HMS for ledere generelt bevilge forskningsmidler til åpen forskning på sivilsamfunnets sårbarhet og sikkerhet 223 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 83 av 111

84 Næringsutvikling Mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er enna ikke skapt. Rundt to av tre nye arbeidsplasser skapes i dag i nye og unge bedrifter. Konkurransedyktige rammevilka r er en forutsetning for at nyskapingen skjer i Norge. Fremtidens teknologi skapes i dag, og en av de viktigste forutsetningene for kreativitet i næringslivet er et skattesystem som insentiverer arbeid og skaperkraft. For a fremme verdiskapning er det viktig a fortsette vridningen mot et grønt skattesystem som i størst mulig grad bygger opp under effektiv ressursbruk. Formueskatten rammer i dag bedrifter i oppstartsfasen fordi den betales pa verdiene som er investert i bedriften hvert a r uavhengig av om bedriften tjener penger. Norsk eierskap har verdi, og formueskatten er i tillegg konkurransevridende og gir fortrinn til utenlandske eiere og bedrifter. Folk lever forskjellige liv, og ny teknologi gir muligheter for nye tilknytningsformer i arbeidslivet. Som følge av økt globalisering konkurrerer norske bedrifter i dag om de beste hodene med resten av verden, og mange vil konkurrere om tjenestelevering globalt, over internett. Venstre vil legge til rette for at arbeidstakere i sa stor grad som mulig kan tilpasse sin arbeidssituasjon til a passe dem, samtidig som vi ivaretar det sikkerhetsnettet som arbeidsmiljøloven og de norske velferdsordningene gir. Venstre vil: ivareta nettnøytralitetsprinsippet for a sikre fri konkurranse ogsa blant morgendagens teknologibedrifter sikre minst ett landsdekkende bakkenett i tillegg til telenor, og flere utenlandskabler endre formueskatten og øke bunnfradraget til ti millioner kroner eller mer. redusere inntektskatten og videreføre det grønne skatteskiftet innføre et rett skatt til rett tid prinsipp pa ansattoppsjoner og erverv av aksjer til underpris, slik at skatt forfaller først det a ret aksjene selges og pa faktisk realisert gevinst, og den ansatte har mulighet til a betale skatten innføre opsjonsprogram for oppstartsselskaper (OPO) hvor opsjoner i selskaper som faller innenfor programmet hverken er gjenstand for lønnsbeskatning eller arbeidsgiveravgift, og salg av aksjer pa senere tidspunkt beskattes som kapitalskatt pa gevinst. gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til a investere i sma bedrifter. utrede ordninger for rabattert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift for de første ansatte i oppstartsbedrifter i bedriftens første levea r Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 84 av 111

85 sørge for at selvstendig næringsdrivende ogsa fa r full tilgang pa velferdsstatens sikkerhetsnett, mtp. sykepenger, foreldrepermisjon osv. utvide og styrke stimuleringer til nyskaping og oppstartsbedrifter, slik som skattefunn, kapitalfunn og Innovasjon Norges ordninger videreføre og øke støtten til kommersialisering av forskningsresultater tilrettelegge for næringsliv uten tett tilknytning til forskningsmiljøer å kommersialisere forskning under FORNY2020 tilpasse arbeidsmiljøloven til den fleksibilitet som ny teknologi medfører etablere hurtigspor for ansettelser av høykompetent utenlandsk arbeidskraft og i større grad overlate til arbeidsgiverne/bedriften selv a bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen 272 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 85 av 111

86 Det nye arbeidslivet Store teknologiendringer gir enorme muligheter for verdiskapning, men det bidrar også til forandringer i samfunnet. Kombinasjonen av digitalisering og globalisering vil endre arbeidslivet slik vi kjenner det, når mennesker og maskiner blir gjensidig avhengig av hverandre på nye måter. Analyser fra SSB og Stefan Fölster viser at om lag en tredjedel av den norske arbeidsstyrken vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tyve årene. Det betyr at mange av dagens arbeidsoppgaver gradvis vil overtas av maskiner og at innholdet i jobbene vil endre seg. Mange av jobbene vil forsvinne eller endres betraktelig og nye arbeidsplasser kommer til Den industrielle revolusjonen brukte vann og damp for å mekanisere produksjonen. I den pågående digitale revolusjonen kobles vi tettere sammen med teknologi, som får betydning for alle deler av samfunnet - også måten vi jobber på. Samfunnet står i fare for å miste verdifull verdiskaping og få lavere sysselsetting om vi ikke omstiller oss i takt med dette. Delingsøkonomien gjør tilgangen til produkter, tjenester og kompetanse enklere, ved å forkorte veien mellom den som tilbyr og den som etterspør. Dette effektiviserer samhandelen mellom mennesker som følge av moderne teknologi Det nye arbeidslivet vil kjennetegnes av at mennesker bytte jobber oftere, og et mer fleksibelt arbeidsliv enn i dag. I Norge har arbeidsmarkedet vært relativt stabilt, men det forventes at disse trendene også vil treffe Norge de kommende årene. Det kommer nye tjenester og arbeidsplasser, og nye skatteordninger og reguleringer som sikrer rettighetene til gründere og ansatte må på plass Et moderne arbeidsmarked må legge til rette for at den enkelte kan veksle mellom rollene som arbeidstager og det å drive egen virksomhet Venstre vil: sikre at selvstendig næringsdrivende får lik rett til sykepenger og pensjon som andre arbeidstakere bidra til livslang læring gjennom å etablere en kompetansereform med partene i arbeidslivet, med satsing på etter- og videreutdanning Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 86 av 111

87 lytte til partene i arbeidslivet og bevare trepartssamarbeidet i den norske modellen utrede hvordan skatteleggingen av digitale delingsaktører skal foregå, i tett samarbeid med EU og andre internasjonale skatteaktører. gjøre det enklere for folk a kombinere arbeidssøking og utdannelse se på erfaringer fra andre land som gjør forsøksordninger med borgerlønn utrede løsninger for å ivareta og forbedre rettighetene til frilansere og gründere 312 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 87 av 111

88 Informasjonssamfunnet og medieteknologi Norge er et av verdens mest digitale land og har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og digitale læremidler i skolen. Nordmenn er høyt utdannet og positive til teknologi og digitalisering. Likevel er unge dårlige på bruk av teknologi sammenlignet med andre land, som dels skyldes svake matematiske og vitenskapelige ferdigheter. De er gode konsumenter av teknologi, men mangler forståelsen for hvordan den fungerer. Vi vet at vi trenger antivirusprogrammer på PCen, men få installerer lignende programmer på mobiltelefonen sin. Vi låser husdøren, lener oss ikke ut av vinduet og legger ikke hånda på en varm stekeplate. Disse refleksene må vi også ha digitalt, med nye utfordringer og trusler som hacking, e-post-svindel, doxing, netthets, DDOS-angrep og spredning falsk informasjon. For det norske samfunnet er det nødvendig med grunnleggende IKT-kunnskap og - forståelse for alle med stillinger i essensielle strukturer som politiet, utdanningsetater, NAV og barnevern. Hvorfor skal ikke advokater og leger bli digitalt kompetente i løpet av profesjonsutdanningen? Kompetansebehovene vil endre seg raskt og personer med lav formell utdannelse i rutinebaserte oppgaver er særlig utsatt yrkesmessig, da oppgavene kan automatiseres. Økende bruk av f. eks. AI, vil pa virke ogsa mer komplekse arbeidsoppgaver, og dermed personer med høyere utdanning. Å styrke nordmenns digitale kompetanse tidlig og gjennom livet er nødvendig for at de skal kunne ta del i og lykkes i det digitale samfunnet. Den nye mediehverdagen fører med seg et mangfold av nye medier og informasjonskanaler. Tilgangen til informasjon har vokst enormt de siste årene, men med det følger utfordringer. Feilinformasjon og falske nyheter produsert av aktører uten presseetisk troverdighet begynner å prege den offentlige samtalen, og over halvparten av nordmenn er usikre på om nyheter er ekte eller falske. Folks informasjonsbehov er enormt under større dramatiske nyhetshendelser. Men der medienes redaksjoner har gode rutiner for å sjekke opplysninger, spres informasjon seg svært raskt og uten filter på sosiale medier, særlig på Twitter. Feilinformasjon får gjerne uhindret og massiv oppmerksomhet, som vi har sett under terroristangrep og lignende hendelser. Folks mediekompetanse er viktig i dagens samfunn - å kunne forstå, evaluere og være kritisk til medieinnholdet man leser og deler. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 88 av 111

89 Venstre vil: tilrettelegge for kompetansesentre innen teknologi og digitale løsninger og tilføre etablere strukturer oppdatert kunnskap for å møte behovene i dagens samfunn gjøre bibliotekene til kunnskapsarenaer i kommunene, ikke papirlagre stimulere til utvikling av kunnskapsintensive næringer, uavhengig av sektor, og styrke IKT-fagmiljøene pa universitetene styrke Medietilsynets arbeid mot feilinformasjon og falske nyheter gjøre Norge til et foretrukket testbed for medieselskaper ta opp problemstilling rundt mikrotransaksjoner i spill i relevante europapolitiske fora styrke lærerne og skoleledernes kompetanse i elevenes bruk av digitale medier, herunder sosiale medier og nettbasert dialog få inn programmering/koding som en del av læreplanen kreve at nyutdannede lærere har digital kompetanse til å bruke IKT pedagogisk i læringsarbeidet innføre en ekstra uketime i grunnskolen øremerket IKT og programmering sette krav til minstestandarder for digitale verktøy og innføre støtteordninger for investering i smartboards, IKT-verktøy og digital infrastruktur-enheter 373 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 89 av 111

90 Digitalisering i offentlig sektor Norge peker seg ut som et land med en stor offentlig sektor, et tilsvarende stort digitalt mangfold og med innbyggere som er blant de mest digitale både i Europa og verden. Flere og bedre digitale verktøy gjør at vi forventer mer av de offentlige tjenestene når det gjelder medvirkning, automatisering og smidighet. For at forventningene skal bli innfridd må tjenestene være koordinerte. Brukernes behov må være i sentrum for digitaliseringen Bruken av databaser er i dag omfattende i norsk offentlig sektor, og alene i helsesektoren tar vi i dag bruk av rundt helserelaterte databaser. Denne oppstykkingen av informasjon hindrer informasjonsflyt og fører til store administrasjonskostnader. Blokkjeder kan være en løsning på denne utfordringen, men hittil har det offentlige vegret seg for å ta blokkjeder i bruk, selv om «NOU 2017:4 «Delingsøkonomien muligheter og utfordringer» peker på potensialet i teknologien. Blokkjedeteknologi er ennå i et tidlig stadium, men kan allerede nyttes i mindre prøveprosjekter. Eksperimentering med blokkjedeteknologi er avgjørende for å kunne bestemme bruken av teknologien i offentlig forvaltning. Den desentraliserte strukturen til blokkjeder gjør at det blir en ny måte å tenke dataforvaltning i Norge, og det betyr at endringer må være veloverveide og utprøvde Digitalisering gjør det enklere for det offentlige å gjøre ulike data tilgjengelig. Deling av offentlige data styrker demokratiet ved at det gir større grad av innsyn i ulike beslutningsprosesser. Det er effektivt og innovativt å dele offentlige data. Det fører også til bedre samhandling, mer rasjonell tjenesteutvikling og bedre offentlige tjenester. Informasjonsdelingen gir samtidig næringslivet mulighet til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller basert på tilgang til offentlig informasjon. Men digitaliseringen hemmes av manglende kompetanse og forståelse for IKT. Det er derfor behov for å styrke IKT-kompetansen i offentlig sektor. For å unngå store offentlige IKTprosjekter med forsinkelser og store budsjettoverskridelser, er det nødvendig med bedre faglig og økonomisk styring, og en mer trinnvis utvikling av IKT-systemene. 402 Venstre vil: sikre at digitalisering og digital tjenesteutvikling skal være en viktig del av kommunereformen og andre endringsprosesser i offentlig sektor tilpasse arbeidsmiljøloven til den fleksibilitet som ny teknologi medfører legge til rette for mer samordning og bedre koordinering av offentlige tjenester kreve mer tilgjengeliggjøring og deling av offentlige data gjennomføre digitaliseringen i det offentlige i flere mindre prosjekter for å redusere kostnader og for å åpne opp for at også mindre bedrifter kan delta i anbudsrundene styrke IKT-kompetansen i offentlige instanser kreve bruk av reelt åpne standarder både internt i offentlig sektor og i kommunikasjon, og i datautveksling med innbyggere og privat næringsliv Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 90 av 111

91 at fri og åpen programvare som benytter frie og åpne dataformater alltid skal vurderes i offentlige IKT-anskaffelser sikre minst ett landsdekkende bakkenett i tillegg til Telenor, og flere utenlandskabler 418 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 91 av 111

92 Utdanning og kompetanse Lærerens digitale kompetanse er svært viktig i utdanningsløpet, både når det kommer til læring men også tillitsforholdet til elevene. En lærer i norsk skole skal ikke bare kunne forstå hva som skjer i friminuttet, men også på elevenes møteplasser i sosiale medier. Skolen får gjerne besøk av politi og brannvesen, men elevene må også møte apputvikleren og IT-arbeideren i kommunen for tidlig å forstå hvem som utvikler tjenestene de selv tar i bruk. Det er særlig de yngste og de eldste lærere som rapporterer utrygghet på IKT. Norge har vært flinke på å få teknologi inn i den norske skolen uten å samtidig sikre at vi har digitalt modne pedagoger som kan ta disse virkemidlene i bruk. IKT-kompetanse i lærerutdanningen og videreutdanning av lærere er svært viktig for at den oppvoksende generasjonen har kompetansen for å lykkes og ta i bruk mulighetene i det digitale samfunnet. Dette må kobles opp mot fag slik at det ikke kun blir spesifikk teknologiopplæring, men at læreren forstår hvordan skape gode læringsprosesser for dagens skole. Når samfunnet endres raskt må vi samtidig holde fast ved skolens oppgave om å lære elevene basisfag som norsk, matematikk og naturfag. Dette utvikler samtidig elevenes digitale kompetanse som gjør dem bedre i stand til å møte samfunnet. Den raske utviklingen gjør at vi trenger et proaktiv politikk som tilpasser og moderniserer utdanningssystemet. Bare slik kan vi utnytte mulighetene i ny teknologi og bruke den for å skape en bedre skole og utdanningsløp for de kommende generasjoner. Venstre vil: tilrettelegge for rask og kontinuerlig omstilling bl. a. med korte og effektive etterog videreutdanningsprogrammer pålegge universiteter og høyskoler å legge inn digital kompetanse i profesjonsfagene øke bruken av teknologi og virkemidler i utdanning med mål om å fasilitere læring, forebygge frafall og hjelpe utsatte/sårbare grupper sørge for at tverrfaglig (naturfags-, realfags- og teknologi-) opplæring, bl. a. IKT undervisning, begynner tidlig i skolen møte behovet for praksisrettede IKT-stillinger ved å forsterke eksisterende og introdusere nye IKT fagskoler øke antall studieplasser innenfor IKT-, teknologi- og realfagene opprette nye og forsterke eksisterende innovasjons-/inkubasjonssentere og samarbeid mellom industri og høyere utdanning støtte frivillige tiltak for økt digital kompetanse som «Lær Kidsa Koding» (LKK) knytte skoler tettere til private og offentlige teknologimiljøer i lokalmiljøet tilrettelegge for studieplasser og PHD-løp med sikte på å utdanne flere norske kryptologer som kan sikkerhetsklareres Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 92 av 111

93 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 11 Resolusjoner Innkommet innen fristen 05. februar 2017: 1. DET GRØNNE SKIFTET MÅ GJELDE HELE LANDET Forslag fra Tinn Venstre 2. VISJON FOR FRAMTIDAS LANDBRUK Forslag fra Tinn Venstre 3. VIL HA GRATIS KOLEKTIVTRAFIKK Forslag fra Ole Røed, Skien 4. VENSTRE VIL HA FLEIRE MENN I BARNEHAGAR OG SKULE Forslag fra Tinn Venstre Innkommet etter fristen 05. februar 2018: 5. ET ARBEIDSLIV SOM ER FLEKSIBELT, RYDDIG OG TRYGT - FOR ALLE. Forslag fra Signy Gjærum, Skien Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 93 av 111

94 Møtebok Årsmøte 2018 Resolusjonsforslag DET GRØNNE SKIFTET MÅ GJELDE HELE LANDET Staten krever inn avgift på bensin og diesel, for å få ned bruken av fossilt drivstoff. Byene har køkostnader og lokal luftforurensing samtidig som de har et relativt godt utbygd kollektivtilbud. Bygdene er uten kø og har et dårlig utbygd kollektivtilbud slik at de i stor grad må bruke bilen for å løse transportbehovene. Disse forskjellene bør gjenspeiles i miljøavgiftene. I stedet for å legge på drivstoffavgiftene, bør miljøavgiftene i større grad legges over på de veiene som har plassmangel og hvor trafikken skaper stor lokal luftforurensing. Telemark Venstre mener at avgiftene bør virke slik at flere reiser kollektivt. Da må avgiftene virke der folk har en reell mulighet til å velge et slikt tilbud. Ved å prise veiene der hvor man har alternative transportmidler og samtidig fortsette med en offensiv satsing på elbilfordeler, vil distriktene få ivaretatt sine transportbehov ved hjelp av bilen, mens bilbruken går tilsiktet ned der hvor man har andre transporttilbud, noe som også vil styrke kollektivtilbudet. Det grønne skiftet må være relevant for hele befolkningen over hele landet, og gi følelsen av at vi står sammen om en omlegging til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 94 av 111

95 Møtebok Årsmøte Resolusjonsforslag 2 VISJON FOR FRAMTIDAS LANDBRUK Skal me ha eit reiseliv som kan knyte sine historier kring den lokale maten, må me samtidig ha matprodusentar lokalt og over heile landet. Landbruket treng unge drivarar, og særleg kvinner. Berre 14 prosent av alle registrerte bønder er kvinner. Me vil arbeide for at unge satsar framtida innan landbruket. Telemark Venstre vil: At ein sikrer utjamning mellom distrikta, og mellom små og store bruk. Det skal sikre berekraftig landbruk over heile landet. Auka effektivisering og utvikling mot større bruk vil føre til at det minst sentrale landbruksarealet og utmarka ikkje blir nytta, som igjen vil føre til auka transport av fôr og meir utslepp. At jordvernet skal styrkast. Erstatning ved nedbygging av dyrka jordbruksareal skal aukast. Ein må innrette landbrukspolitikken slik at dyrkbar jord og beitemark er i bruk og auke andelen økologiske bruk. Politikken skal motvirke attgroing og me vil ikkje godta kutt i kulturbeitetilskotet. At ein innfører fleire positive verkemiddel og nasjonale tiltak for å redusere klimautsleppa frå landbruket, slik at landbruket tek sin del av klimareduksjonane. Venstre må legge til rette for meir nyskaping i landbruket slik at fleire bønder kan ta i bruk meir miljøvenlege og framtidsretta løysingar. At ein legg til grunn at det norske jordbruket sitt største konkurransefortrinn er mattryggleik, dyrehelse og dyrevelferd. Verkemiddel knytt til desse tiltaksområda må styrkast. Gode velferdsordningar er viktig for å sikre god dyrevelferd og rekruttering til landbruket gjennom gode avløysarordningar ved ferie, fritid og sjukdom. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 95 av 111

96 Møtebok Årsmøte Resolusjonsforslag 3 VIL HA GRATIS KOLEKTIVTRAFIKK Telemark Venstre vil at den fylkeskommunale kollektivtrafikken i Telemark skal være gratis for brukerne. De 4 Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble har for perioden 2017 til 2020 signert en belønningsavtale med Staten til en verdi av 60 mill. pr. år. Forutsetningen for tildelingen er at den forventede økningen i persontrafikken ikke skal tas med privatbil, men med kollektivtransport, sykkel og gange, det såkalte nullvekstmålet. En langsiktig byvekstavtale vil kunne utløse større tilskudd enn det denne belønningsavtalen sammen med Bypakke Grenland fase 1 gir rom for. Byutredning Grenland som nylig ble offentliggjort er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør og Jernbanedirektoratet. Denne utredningen konkluderer med at det er nødvendig med restriktive tiltak på bilbruk i form av bompenger eller parkeringsavgifter for å nå dette nullvekstmålet. Telemark Venstre mener det er viktigere med motivasjon enn med restriksjon for å endre innbyggernes transportvaner. I 2016 ble det gjennomført 5,53 mill. reiser med regionale busser i Telemark. Disse reisene genererte 57 mill. kroner i billettinntekter, altså kr. 10,28 pr. reise. Telemark Venstre mener at fjerningen av denne 10-kroningen, vil stimulere til at mange flere velger å benytte buss. I tillegg til ren miljøgevinst, vil dette gi økt trafikksikkerhet og mindre administrasjon. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 96 av 111

97 Møtebok Årsmøte Resolusjonsforslag 4 VENSTRE VIL HA FLEIRE MENN I BARNEHAGAR OG SKULE Telemark Venstre er bekymra over det låge talet menn som arbeidar i barnehagen, og at talet menn i grunnskulen har blitt kraftig redusert. Det trengs koordinerte og målretta tiltak for å motverka denne negative utviklinga, og innsatsen på dette området må prioriterast og forsterkast. Tal frå 2016 viser at 9% av dei tilsette i barnehagane er menn, til trass for at det lenge har vore eit nasjonalt mål å få opp delen til 20%. I grunnskulen er berre ein av fire lærarar menn, og av desse arbeider mange på dei øvste trinna, slik at det er særleg skeiv kjønnsfordeling i den viktige begynnaropplæringa. Det er også urovekkande å registera nedgangen som har vore over tid: i 1985 var 42 % av lærarane i grunnskulen menn. Me treng barnehagar og skular der både menn og kvinner arbeider. Barna treng både kvinnelege og mannlege rollemodellar. I ei nyleg publisert studie fann forskarane ein klar samanheng mellom talet menn i barnehagen og språk- og rekneferdigheitene til desse borna når dei begynte på skulen. Borna som hadde gått i barnehagar med fleire menn klarte seg betre i småskulen enn andre. Det er også grunn til å tru at dette kan ha spesielt positiv påverknad på gutar, der me veit at ein del har større utfordringar i møtet med skulen og slit med å fullføra heile skuleløpet. Det finst kommunar som har ein medviten politikk på dette området, men Telemark Venstre meiner at utviklinga går for sakte og ber om at det vert iverksett nasjonale tiltak for å rekruttera fleire menn til barnehagar og begynnaropplæringa i skulane. Under halvparten av landets barnehagar har i dag tiltak for å rekruttere menn. Samtidig har undersøkingar avdekt at barnehagar som arbeider medvite med likestilling lukkast med å tiltrekke seg fleire menn. Dette viser at bevisst innsats nyttar. For samfunnet må det vera like viktig med ein god kjønnsbalanse i ein barnehage eller ein skule som i eit styrerom. Det bør derfor vurderast om det er forhold knytta til karrieremoglegheiter, status og lønn i dei pedagogiske yrka som må endrast for at barnehagane og skulane skal framstå som attraktive arbeidsplassar for flinke menn og kvinner. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 97 av 111

98 Møtebok Årsmøte Resolusjonsforslag 5 ET ARBEIDSLIV SOM ER FLEKSIBELT, RYDDIG OG TRYGT - FOR ALLE. Folk må ha ryddige og gode arbeidsforhold. Det sikrer den enkeltes livskvalitet, bidrar til å skape positive resultater på arbeidsplassen og til gode tjenester til brukerne av offentlige tjenester. At trepartssamarbeidet fungerer godt, sikrer balanse mellom partene og er bærebjelken for trygghet og forutsigbarhet i norsk arbeidsliv. Det er også det beste grunnlaget for å møte behovet for fornyelse som følger med endringer i samfunnsutviklingen. I dag viskes skillet mellom arbeid og fritid stadig mer ut. Venstre ønsker regler som er tilpasset vår tid. Et eksempel på en del av arbeidslivet som ikke var her for få år siden, er de arbeidsplassene som er kommet som en del av den såkalte delingsøkonomien. Dette åpner muligheter samtidig som det utfordrer dagens organisering av arbeidsliv og forbrukerrettigheter. For å kunne håndtere dette på en best mulig måte, må vi akseptere at delingsøkonomien er her for å bli og finne gode måter å regulere den på. Venstre går inn for å styrke trygdeordninger og rettigheter i folketrygden for selvstendig næringsdrivende, blant annet når det gjelder sykepenger og for å tilpasse arbeidsmiljøloven til den fleksibilitet som ny teknologi medføre. Vi vil gjøre det enklere for privatpersoner å utføre ytelser for hverandre mot betaling og gjøre det enklere å beregne og innbetale skatt i nye næringer. Vi vil pålegge selskaper som legger til rette for delingsøkonomi å rapportere inn skattepliktig inntekt på samme måte som arbeidsgivere Samtidig vil Venstre utvikle mer effektive systemer for å bekjempe uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Vi har programfestet å styrke Arbeidstilsynets og Økokrims innsats mot arbeidslivskriminalitet, bl.a. ved å opprette flere senter mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivet er i rask endring og vi vil derfor utvide rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid ved lokale avtaler. Vi åpner for mer fleksibilitet rundt kvelds- og nattarbeid, i tråd med arbeidstidsutvalgets innstilling og mer fleksibilitet rundt søn- og helgedagsarbeid. Vi vil jobbe for at pensjonssystem og andre offentlige stønader bidrar til at det lønner seg å jobbe og ikke er til hinder for å bytte sektor. Regjeringsplattformen som ble utformet på Jeløya bekrefter en konstruktiv arbeidslivspolitikk som Venstre står inne for. Eksempelvis vil regjeringspartiene ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet. NAV vil få større ansvar for å sikre brukerne riktig tiltak til riktig tid og det vil stilles krav til bedrifter om å bidra til dette. Det vil likedan stilles strengere krav til NAVs tiltaksleverandører ved at oppnådde resultater skal tillegges vekt ved tildeling av oppdrag. Dette samsvarer godt med Venstres arbeidslivspolitikk; vi vil ha et inkluderende arbeidsliv som er fleksibelt, ryddig og trygt - for alle. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 98 av 111

99 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 12 Hilsen til Årsmøtet (Carl Erik Grimstad) Tale med etterfølgende spørsmål Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 99 av 111

100 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 13 Generell politisk Debatt Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 100 av 111

101 Møtebok Årsmøte 2018 ÅM-sak 14 Valg av Landsmøteutsendinger (5 + fylkesleder) Drøfting av ant. observatører som skal sendes fra Telemark Venstre Saken fremlegges uten innstilling. Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 101 av 111

102 VEDTEKTER FOR 1. FORMÅL Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylket i samsvar med Venstres hovedvedtekter og Venstres program. 2. ORGANISASJON a) Organer Telemark Venstre er sammensatt av Venstres lokallag i fylket. Fylkeslagets sentrale organer er fylkesårsmøtet, fylkesstyret og arbeidsutvalget. b) Tilknyttede organisasjoner Unge Venstre, som er en selvstendig fylkesorganisasjon med egne vedtekter, er tilknytta fylkeslaget. c) Likestilling For å fremme likestilling mellom kvinner og menn i politisk arbeid, skal begge kjønn som en hovedregel være representert med minst 40 prosent i fylkeslagets styrer, utvalg og komitéer. Regelen gjelder også i forbindelse med valg av delegasjoner til landsmøtet. 3. FYLKESÅRSMØTET I. Kompetanse og sammensetning a) Kompetanse Fylkesårsmøtet er Venstres høyeste myndighet innen fylket. Årsmøtet bør holdes innen utgangen av februar. Styret kaller inn til møtet med minst en måneds varsel. Ekstraordinært årsmøte holdes når minst en tredel av lokallagene skriftlig krever det, eller når styret vedtar det. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle den eller de saker som er angitt i innkallingen til møtet. Det skal innkalles med minst 10 dagers varsel. De valgte delegater til det ordinære årsmøtet er delegater til det ekstraordinære. Saksdokumenter sendes lokallag/påmeldte delegater minst 7 dager før årsmøtet. I innkallingen settes det en frist for påmelding og for å fremme forslag til politiske uttalelser/andre forslag som ønskes tatt opp på årsmøtet. For sent innkomne forslag må ha 2/3 flertall for å kunne bli tatt opp til behandling. b) Sammensetning og representasjonsrett Fylkesårsmøtet består av fylkesstyrets medlemmer, av en delegat fra hvert Venstrekvinnelag og hvert Unge Venstre-lag i fylket og av delegater valgt av Venstres lokallag etter følgende regler: Revidert Side 1 av 6 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 102 av 111

103 VEDTEKTER FOR 1) Antall medlemmer i lokallagene: Inntil 25 medlemmer: 1 delegat medlemmer: 2 delegater medlemmer: 3 delegater Videre 1 delegat for hvert påbegynt 50 medlemmer og 2) Etter antall stemmer i den enkelte kommune ved siste avholdte valg i fylket: Inntil 150 stemmer: 1 delegat For overskytende antall inntil 1.900; 1 delegat for hvert påbegynt 250 For overskytende antall inntil 7.900; 1 delegat for hvert påbegynt 400 For ytterligere overskytende antall; 1 delegat for hvert påbegynt 700 Medlemstallet beregnes pr 31. desember og bare betalende medlemmer regnes med. I kommuner uten lokallag, men der det er avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar årsmøtet stilling til hvem som kan representere kommunen på grunnlag av stemmetall. Medlemmer av f.eks. valgnemnd har ikke stemmerett med mindre de er valgt som delegater fra sitt lokallag. Årsmelding og regnskap følger kalenderåret. II. Arbeidsoppgaver a) Konstituering Under konstitueringen ledes møtet av lederen. Møtet oppnevner 1) møteledere 2) leder og to andre medlemmer i en fullmaktsnemnd som gir innstilling til årsmøtet om godkjenning av delegatenes fullmakter 3) minst en sekretær som fører møteprotokollen 4) et tellekorps 5) redaksjons-nemnd for politiske uttalelser 6) to personer til å underskrive protokollen. Delegater fra lokallag skal ha fullmakter underskrevet av leder og sekretær i lokallaget. b) Valg av fylkesstyre Det første og det tredje fylkesårsmøte i stortingsperioden velges leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder. Resten av fylkesstyret er sammensatt av lokallagslederne. I tillegg har styret et medlem valgt av Unge Venstre og eventuelt ett medlem valgt av Venstrekvinnelaget. Styret i lokallaget avgjør vararepresentant(er) for lederen. c) Valg av VO-utvalg Fylkesstyret fungerer som VO-utvalg d) Valg av revisorer Det første og tredje ordinære fylkesårsmøtet i stortingsperioden velger to personer som ikke er medlemmer eller varamedlemmer til styret til å revidere fylkeslagets regnskap i de to etterfølgende år. e) Valg av landsmøtedelegater Hvert fylkesårsmøte velger delegater til Venstres landsmøte med varadelegater. Revidert Side 2 av 6 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 103 av 111

104 VEDTEKTER FOR f) Andre arbeidsoppgaver Alle ordinære årsmøter skal: 1. Gjennomgå og stemme over styrets forslag til årsmelding og regnskap. 2. Gjøre vedtak om kontingent for det etterfølgende år. 3. Behandle og stemme over andre saker som er fremmet i samsvar med vedtektene. Styret har ikke stemmerett under behandlingen av regnskapet. g) Særlige arbeidsoppgaver i stortingsvalgår Årsmøtet i stortingsvalgår skal: 1. Behandle og stemme over utkast til stortingsvalgprogram. 2. Vedta en plan for valgarbeidet. h) Særlige arbeidsoppgaver i fylkestings- og kommunestyrevalgår Årsmøtet i fylkestings- og kommunestyrevalgår skal: 1. Behandle og vedta et valgprogram for Venstre i fylket i samband med fylkestingsvalget. Fylkesårsmøtet kan imidlertid overlate til et eget programmøte å vedta programmet under forutsetning av at dette er valgt etter samme regler som fylkesårsmøtet. 2. Vedta en plan for valgarbeidet. i) Protokoller Protokoll for fylkesårsmøtet utarbeides av møtereferent(er), underskrives av to personer (som velges av årsmøtet) og sendes til delegatene, til lederne i de lag som har delegatsrett til årsmøtet og til Venstres Hovedorganisasjon. j) Valg av valgnemnd Det andre og det fjerde fylkesårsmøtet i stortingsperioden velger leder og minst fem medlemmer til en valgnemnd som på det etterfølgende fylkesårsmøte kommer med forslag til valg av fylkesleder, organisatorisk nestleder, politisk nestleder samt revisorer. En av kandidatene velges etter innstilling fra Telemark Unge Venstre. k) Utøvelse av medlemsrettigheter Et medlem kan bare utøve sine rettigheter i ett fylkeslag (i samme fylke som der personen er medlem i lokallaget). III. Avstemmingsregler Møtelederen foreslår avstemmingsmåten, men valg skal foretas skriftlig dersom noen krever det. Vedtak i andre saker enn de som angår vedtektsendringer gjøres med vanlig flertall. Dersom stemmetallene for og mot vedtak er like, faller forslaget. Ved valg av leder og nestledere kreves over halvparten av de avgitte stemmer for å velge en kandidat. Oppnås ikke det ved første votering, skal det være bundet omvalg mellom de to som har fått flest stemmer. Dersom det er stemmelikhet ved andre valg, skal det foretas loddtrekning. Stemmesedler ved valg skal inneholde et antall navn som tilsvarer det antall personer som skal velges. I Venstre er det ikke adgang til å stemme som fullmektig for en ikke-møtende, men stemmeberettiget, delegat. Revidert Side 3 av 6 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 104 av 111

105 VEDTEKTER FOR 4. FYLKESSTYRET a) Kompetanse Fylkesstyret leder fylkeslagets arbeid mellom årsmøtene i samsvar med de vedtak som blir gjort av årsmøtet. Det kommer sammen minst fire ganger mellom hvert ordinære årsmøte og ellers så ofte lederen eller minst 2/5 av arbeidsutvalget eller minst 2/5 av styret krever det. Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene, deriblant lederen eller en av nestlederne er til stede. Lederen kaller styret sammen og leder møtene. b) Sammensetning Fylkesstyret består av årsmøtevalgt leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder, resten av fylkesstyret er sammensatt av lokallagslederne. I tillegg har styret et medlem valgt av Unge Venstre og eventuelt et medlem valgt av Venstrekvinnelaget. Styret i lokallaget avgjør vararepresentant(er) for lederen. c) Arbeidsoppgaver Styret skal ta initiativ til å få i gang et effektivt arbeid i lagene. Det skal ha som særlig oppgave å arbeide for at det blir etablert lokallag i alle kommuner, at det i god tid foran kommunestyrevalg blir oppstilt egne valglister og vedtatt egne valgprogrammer og at nominasjon til stortingsvalg og fylkestingsvalg blir forberedt i god tid. Nominasjonsmøtet holdes innen utgangen av februar og innkalles med en måneds varsel, jf. 7. Styret skal til hvert årsmøte legge fram melding om virksomheten i fylkeslaget sammen med revidert regnskap for fylkeslaget. Årsmelding og regnskap fra fylkeslaget skal sendes Venstre senest en måned før Venstres landsmøte tar til. Kontingenten innbetales til hovedorganisasjonen innen de frister og retningslinjer landsstyret setter. Styret plikter å følge opp vedtektene, arbeidsoppgaver og retningslinjer og fordele ansvar deretter. d) Programbehandling Forslaget til stortingsvalgprogram blir sendt lokallagene til drøfting før det behandles på fylkesårsmøtet. I god tid før fylkestingsvalg skal styret, eller fylkesårsmøtet, oppnevne en programnemnd som skal komme med forslag til fylkesprogram for Venstre i samband med fylkestings- og kommunestyrevalg. Forslaget fra nemnda skal sendes til lokallagene til drøfting før det sluttbehandles av fylkesårsmøtet eller av et eget programmøte. Fylkesprogrammet skal være retningsgivende for utformingen av de lokale valgprogrammer og for arbeidet til Venstres representanter til fylkestinget. e) Protokoller Protokoll fra styrets forhandlinger skal sendes til styrets medlemmer og til Venstres Hovedorganisasjon. f) Avstemmingsregler Styret følger de samme avstemmingsregler som årsmøtet. Revidert Side 4 av 6 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 105 av 111

106 5. ARBEIDSUTVALGET VEDTEKTER FOR a) Kompetanse Arbeidsutvalget leder Venstrearbeidet i fylket mellom fylkestyremøtene i samsvar med vedtak som blir gjort av fylkesstyret og fylkesårsmøtet. Det kommer sammen så ofte lederen eller et annet medlem finner det formålstjenlig. Det er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Lederen kaller arbeidsutvalget sammen og leder møtene. b) Sammensetning Arbeidsutvalget består av lederen, politisk nestleder og organisatorisk nestleder. c) Avstemmingsregler Arbeidsutvalget følger de samme avstemmingsregler som årsmøtet. 6. SAMARBEID MELLOM FYLKESLAGET OG REPRESENTANTER I FYLKESTINGET Foran hvert møte i fylkestinget kommer Venstres representanter og fylkesstyret sammen for å drøfte viktige saker som angår representantenes og fylkesstyrets arbeid. Møtene innkalles av lederen av fylkestingsgruppa i samarbeid med fylkeslederen. Lederen av fylkestingsgruppa leder møtene. På særskilt møte drøftes konstituering av fylkestinget og de valg fylkestinget skal foreta. 7. NOMINASJON Nominasjonsmøter i Venstre i forkant av Stortings- og fylkestingsvalg skal avholdes innen utgangen av februar i det året valget finner sted. Nominasjonsmøtets sammensetning skal baseres på to forhold: a) Antall medlemmer i lokallagene: Inntil 25 medlemmer: 1 delegat medlemmer: 2 delegater medlemmer: 3 delegater Videre 1 delegat for hvert påbegynt 50 medlemmer og b) Antall stemmer ved siste tilsvarende valg i den enkelte kommune legges til grunn for representasjonsrett etter stemmetallet: Inntil 150 stemmer: 1 delegat For overskytende antall inntil 1.900; 1 delegat for hvert påbegynt 250 For overskytende antall inntil 7.900; 1 delegat for hvert påbegynt 400 For ytterligere overskytende antall; 1 delegat for hvert påbegynt 700 Medlemstallet beregnes pr. 31. desember i året før nominasjonsmøtet avholdes og bare betalende medlemmer regnes med. For lag som velger å nominere før årsskiftet, tas det utgangspunkt i medlemstallet pr. 1. november. Et medlem kan bare delta på nominasjonsmøte i ett fylkeslag. Revidert Side 5 av 6 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 106 av 111

107 VEDTEKTER FOR c) Nominasjonsnemnd Fylkesstyret/fylkesårsmøtet oppnevner nominasjonsnemnd minst ett år før nominasjonsfristen. Sentralstyret utarbeider veiledning for nominasjonsprosessen. d) Innkalling til nominasjonsmøte Fylkesstyret/nominasjonsnemnda kaller inn med minst en måneds varsel. e) Stemmerett på nominasjonsmøtet Stemmerett på nominasjonsmøtet har valgte delegater fra Venstres lokallag. I kommuner uten lokallag, men der det er avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar nominasjonsmøtet stilling til hvem som kan representere kommunen på grunnlag av stemmetall. Medlemmer i nominasjonsnemnda, medlemmer i fylkesstyret o.a. har ikke stemmerett på nominasjonsmøtet med mindre de er valgt som delegater fra sine lokallag. Avstemming skjer som gjengitt i bestemmelsene for årsmøtet. f) Konstituering Under konstitueringen ledes møtet av fylkesleder. Møtet oppnevner: 1) møteledere 2) leder og to andre medlemmer i en fullmaktsnemnd som gir innstilling til nominasjonsmøtet om godkjenning av delegatenes fullmakter* 3) minst en sekretær som fører møteprotokollen 4) et tellekorps 5) to personer til å underskrive protokollen/listeforslaget * Alle delegater fra lokallag skal ha fullmakter underskrevet av leder og sekretær i lokallaget. g) Valg av delegater til nominasjonsmøtet i fylket Valg av delegater skjer på lokalt nominasjonsmøte i den enkelte kommune. Lokalt nominasjonsmøte kalles inn med 14 dagers varsel gjennom skriftlig invitasjon til alle medlemmer i lokallaget. Stemmerett på dette møtet har alle medlemmer av Venstres lokallag i kommunen, jf. normalvedtekter for lokallag VEDTEKTENE Disse vedtektene endres av fylkesårsmøtet når minst to tredeler stemmer for det. Forslag til vedtektsendringer legges på forhånd fram for fylkesstyret og sendes ut senest innen en måned før fylkesårsmøtet til de tilknyttede organisasjoners fylkesstyrer og Venstres lokallag i fylket. Før endringene trer i kraft må de være godkjent av Venstres sentralstyre. Et eventuelt avslag på godkjenning i sentralstyret kan ankes til landsstyret. Revidert Side 6 av 6 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 107 av 111

108 Lokallagenes representasjon ved Årsmøte i Telemark Venstre 2018 HUSK at kontingenten må være betalt for 2018 for at en delegat skal kunne godkjennes! Ant. betalende Kom. nr.: Lokallag medl. pr. 31. des. Stemmer v/storting 2017 Medlm. repr. Stemme repr. SUM repr Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje SUM Fylkesårsmøtet består av fylkesstyrets medlemmer, av en utsending fra hvert Venstrekvinnelag og hvert Unge Venstre-lag i fylket og av utsendinger valgt av Venstres lokallag etter følgende regler: Repr. etter medlemmer: Antall stemmer ved sist Stortings-/Fylkestings-valg: Inntil 25 medlemmer: 1 utsending Inntil 150 stemmer: 1 utsending medlemmer: 2 utsendinger For overskytende antall inntil 1.900; en utsending for hvert påbegynt medlemmer: 3 utsendinger For overskytende antall inntil 7.900; en utsending for hvert påbegynt 400 Videre 1 utsending for hvert påbegynt 50 medlemmer. For ytterligere overskytende antall; en utsending for hvert påbegynt 700 Medlemstallet beregnes pr 31. desember og bare betalende medlemmer regnes med. I kommuner uten lokallag, men der det er avgitt stemmer for Venstre ved valget, tar årsmøtet stilling til hvem som kan representere kommunen på grunnlag av stemmetall. Utskrift : :05 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 108 av 111

109 ÅRSMØTE I febr Norsjø Hotell, Akkerhaugen Sum Antall : Nr Navn E post Tlf Lokallag Årsmøte Lunsj lørd Verv 1 Kristin Ødegård Vestgarden kristin.o.vestgarden@usn.no Bø x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 2 Olav Kasland olav.kasland@bo.kommune.no Bø x x Delegat / Fylkestingsrepresentant, Ordfører Delegat 3 Evy Beate Tveter evytveter@gmail.com Bø x x Delegat / Lokallagsleder Delegat 4 Arnt Olav Brødsjø ao.brodsjo@kebas.no Drangedal x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 5 Vebjørn Stigen Helland vebjorn.s@hotmail.com Drangedal x x Delegat / Lokallagsleder Delegat 6 Carl Erik Grimstad carl erik.grimstad@stortinget.no Gjest x Gjest / Stortingsrepresentant Gjest 7 Marit H. Meyer marit@venstre.no Gjest x Gjest / Generalsekretær Gjest 8 Solfrid Rui Slettebakken solfridrui@yahoo.no Kragerø x x Delegat / Lokallagsleder, Nestleder Telemark Venstre Delegat 9 Arvid Slettebakken arvsle@gmail.com Kragerø x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 10 Kenneth sommerseth Ksommerseth@yahoo.bo Kragerø x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 11 Eli Taugbøl eli.gullsmed@gmail.com Kviteseid x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 12 Tor Arne Mælen tor.arne.melen@eivt.no Kviteseid x x Delegat / Styremedlem lokallag, Representant i kommunestyret/hovedutvalg Delegat 13 Hartwig Volker John hartwig.john@nordiatek.com Kviteseid x x Delegat / Lokallagsleder Delegat 14 Øyvind Lexau lexau@epost.no Notodden x x Delegat / Vanlig medlem, Styremedlem lokallag, Representant i kommunestyret/hovedutvalg Delegat 15 Per Solli pesoll2@online.no Porsgrunn x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 16 Kjersti Susan Bjurstrøm kjersti.bjurstrom@hotmail.no Porsgrunn x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 17 Ole Mathisen olmat@online.no Porsgrunn x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 18 Geir Mjøen geir.mjoen@altiboxmail.no Porsgrunn x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 19 Torund Bryhn torund@gmail.com Porsgrunn x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 20 Aslaug norendal aslaugnorendal@outlook.com Sauherad x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 21 Steinar Sæland steinar@saeland.no Sauherad x x Delegat / Vanlig medlem, Styremedlem lokallag Delegat 22 Svein Forberg Liane svein.forberg.liane@norconsult.com Seljord x x Delegat / Lokallagsleder, Representant i kommunestyret/hovedutvalg Delegat 23 Borgny S. Tøfte patoe@online.no Seljord x x Delegat / Styremedlem lokallag, 1.vara til kommunestyret Delegat 24 Ole Røed oleroed@gmail.com Skien x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 25 Harald Tveit hatveit2@online.no Skien x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 26 Lars Martin Borlaug lars.martin.borlaug@gmail.com Skien x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 27 Haakon Wærstad haakonwaer@gmail.com Skien x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 28 Terese Kolberg teresekolberg@gmail.com Skien x x Delegat / Styremedlem lokallag Delegat 29 Gustav Søvde gusta so@online.no Skien x x Delegat / Lokallagsleder Delegat 30 Signy Gjærum signy.gjaerum@skien.kommune.no Skien x x Delegat / Vanlig medlem, Representant i kommunestyret/hovedutvalg Delegat 31 Stein Kinserdal stein.kinserdal@siv.no Skien x Gjest / Kasserer Gjest 32 Ingrid Åmlid ingrid.amlid@bamble.kommune.no Telemark Unge Venstre x x Delegat / Fylkesleder Unge Venstre Delegat 33 Torgeir Fossli torgeir@fossli.info Telemark Venstre x x Delegat / Lokallagsleder, Representant i kommunestyret/hovedutvalg, Fylkesleder Delegat 34 Atle Rui rui.atle@gmail.com Telemark Venstre x x Delegat / Vanlig medlem, Representant i kommunestyret/hovedutvalg, Nestleder Telemark Venstre Delegat 35 Marius Netten Skeie mariusskeie@gmail.com Tinn x x Delegat / Lokallagsleder Delegat 36 Tor Helge Flåto flaato@gmail.com Tinn x x Delegat / Vanlig medlem Delegat 37 Lars Solbakken la solba@online.no Tinn x x Delegat / Utvalgsmedlem Fylkesting Delegat Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Utskrift : :26 Side 109 av 111

110 Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 110 av 111

111 FULLMAKT På årsmøtet i Venstre den er følgende personer valgt til utsendinger til ÅRSMØTE I : Observatører Møtet var kunngjort: Pr e-post datert: Alt. Kunngjøring i med annonse den (avis) Alt. ved brev til medlemmer datert: Møteleder: sign sign sign Utskrift: 08/02/2018 kl 01:00 Side 111 av 111