Forslag til detaljreguleringsplan trafikksikkerhet ved Torvbråten skole, planid

Transkript

1 Forslag til detaljreguleringsplan trafikksikkerhet ved Torvbråten skole, planid Forslagsstiller: Rambøll Norge AS Oppdragsgiver: VIVA IKS Dato:

2 Innholdsfortegnelse Sakens forhistorie... 4 Saksgang hittil... 4 Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser / Statlige planretningslinjer/- bestemmelser... 4 Regionale planer/regionale planbestemmelser... 5 Kommuneplan/kommunedelplan... 6 Gjeldende regulering... 6 Aktuelle politiske vedtak... 7 Pågående planarbeid... 8 Behov for konsekvensutredning... 8 Eierforhold... 9 Beliggenhet, størrelse og bruk... 9 Omkringliggende områder/strøkets karakter... 9 Trafikk og veier... 9 Eksisterende bebyggelse, estetikk Kulturminner og kulturmiljøer Grunnforhold Infrastruktur (kommunikasjoner, offentlig og privat helse- og sosial) Infrastruktur (vei, vann og avløp) Barns interesser Universell tilgjengelighet Reguleringsforslagets hovedidé, hovedgrep Trafikal beskrivelse av løsningene Planavgrensning Reguleringsformål og arealoversikt Bebyggelse og anlegg 12-5 nr Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 12-5 nr Veiløsninger, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveier Grunnerverv

3 VA-anlegg Universell utforming Støyforhold Kulturminner og bevaringsverdier Risiko og sårbarhet Barn- og unge Trafikkanalyse Utredning støy Grunnforhold Konsekvenser for barn og unge Universell utforming og tilgjengelighet for alle Støy Naturmangfold (naturmangfoldloven 8-12) Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Forhåndsuttalelser Liste over innkomne forhåndsuttalelser Oppsummering av innkomne forhåndsuttalelser Innspill til planarbeidet og veitegninger på åpent møte 19. februar

4 1. Bakgrunn for saken Sakens forhistorie Det er vedtatt å bygge nye skoler på Sydskogen og Torvbråten på samme sted der dagens skoler ligger. Skolen på Torvbråten skal stå ferdig I forbindelse utredning av de skolene, ble det i et notat datert nov 2016, vurdert tiltak for å sikre skoleveiene og legge til rette for at elever kan gå og sykle sikkert til skolen. Notatet vurderte 12 tiltak og anbefalte å utføre 4 av dem. Kriterier for valg av tiltak var ut fra hvor elever går i dag og hvor det går flest elever. Planen tar kun for seg 2 av de 4 tiltakene. De 2 tiltakene er: Fortau langs Skogveien Omregulering av Bergstien til gang- og sykkelvei Saksgang hittil Oppstartsmøte ble avholdt Varsel om planoppstart ble kunngjort i Røyken og Hurum Avia Det ble sendt ut varsel til berørte eiendommer og regionale myndigheter etter adresselister. Brev var datert og frist for uttalelser var Informasjonsmøte om saken har vært avholdt på Torvbråten skole tirsdag 20. februar klokken 19: Planstatus og rammebetingelser Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser / Statlige planretningslinjer/- bestemmelser Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Plan- og bygningsloven sier at regjeringen skal utarbeide nasjonale forventinger til planleggingen hvert 4. år. Gjeldende forventningsdokument er vedtatt Når det gjelder utviklingen av by- og tettstedsområder, peker forventingsdokumentet bl.a. på følgende: Det skal tilrettelegges for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut i fra hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging Kommunene skal tilrettelegge for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet Kommunene skal sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer Kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet, bl.a. ved å sikre sammenhengende grønne strukturer og nær tilgang til områder for lek, rekreasjon, idrett og nærfriluftsliv Kommunene skal legge prinsipper om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser 4

5 Rikspolitisk retningslinje for barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging (2008) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Målet med retningslinjene er blant annet at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Tilgjengelighet for alle Prinsippene for universell utforming er nedfelt i plan- og bygningsloven. Samfunnet skal utformes slik at alle kan delta på en mest mulig likeverdig måte, uavhengig av funksjonsnivå. I den fysiske planleggingen skal bygg, transportsystem og uteområder utformes slik at alle, inkludert bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede kan bruke dem, uten at det skal være behov for spesiell tilpasning. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (2016) T-1442/2016 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging gir blant annet føringer om maksimumsgrenser for støy i forbindelse med midlertidig anleggsvirksomhet. Regionale planer/regionale planbestemmelser Regional plan for areal og transport i Buskerud Hovedmålet for planen er å legge til rette for et sterkt og bærekraftig Buskerud med byer og tettsteder med gode levekår, redusere klimagassutslipp og mindre transportbehov. Planen er delt inn i 4 innsatsområder med delmål for hvert av innsatsområdene. De 4 innsatsområdene er: - by- og stedsutvikling: Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte byer og tettsteder der mennesker trives. - Arealbruk: Arealbruk som reduserer transportbehovet og styrker byer og tettsteder. - Transport: Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem. I byområdene skal veksten i persontransport tas med gange, sykkel og kollektiv. - Arealvern: areal-, natur- og kulturressurser forvaltet i et langsiktig bærekraftig perspektiv. 5

6 Kommuneplan/kommunedelplan I kommuneplan for Røyken kommune er området avsatt til boligbebyggelse (nåværende), friområde (nåværende), kombinert bebyggelse og anlegg (framtidig), turvegtrase (framtidig) og samleveg (nåværende). Gjeldende kommuneplan, kommuneplan for Røyken Varslet planområde vist med blå linje. Gjeldende regulering Det foreligger i dag en reguleringsplan for områdene Skogveien, Løvliveien og Bergstien som er regulert i gjeldende reguleringsplan for Østskogen vedtatt i Arealet er regulert til felles trafikkformål og offentlig trafikkformål. 6

7 Gjeldende reguleringsplaner I området. Aktuelle politiske vedtak Vedtaket av å bygge 4 trafikksikkerhetstiltak var oppe i kommunestyret (PS 0108/16, punkt 6 i vedtaket) ( Votering: Forslag fra Vestgren, H settes opp mot ad-hoc utvalgets pkt. 3. Forslag fra Vestgren, H enstemmig vedtatt. Pkt. 2, 4, 5 og 6 i ad-hoc utvalgets innstilling til formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak: 2. Det bygges ny Sydskogen skole i samsvar med alternativ 4 riving og nybygg med 14 klasserom og veksthus. Ferdigstillelse til Det bygges ny Torvbråten skole i samsvar med alternativ 3 riving og nybygg med 17 klasserom. Ferdigstillelse til Det foreslås å bygge en flerbrukshall ved Torvbråten skole i samsvar med beskrivelse og kalkyler i vedlegg nr. 6 og i vedlegg nr. 10 alternativ 4 nybygg + flerbrukshall. Ferdigstillelse Finansieringen må vedtas i budsjettbehandlingen. 5. Det etableres midlertidige lokaler på BIF-tomta i byggeperioden for begge skolene. For elevene 1 7 trinn ved Sydskogen skole tilbys skoleskyss til midlertidige lokaler i byggeperioden. 7

8 6. De 4 prioriterte trafikksikringstiltakene for skolevei til Torvbråten, kostnadsoverslag 11,2 millioner kroner i hht vedlegg 11, innarbeides i økonomiplan Formannskapet oppnevner styringsgruppe(r) for prosjektene. Pågående planarbeid Det pågår planarbeid av detaljregulering for Torvbråten skole 43/30 med flere. Planområdet overlapper noen steder med reguleringsplanen for Torvbråten skole 43/30 med flere. Hensiktene med planen er å legge til rette for et nytt skolebygg med flerbrukshall. Igangsatt reguleringsplan. Planområdet er markert med rosa linje og rosa skravur. Behov for konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger angir hvilke planer og tiltak som skal konsekvensutredes. Tiltaket faller ikke inn under forskriftens omfangskriterier (hverken i vedlegg I eller vedlegg II) og skal derfor ikke konsekvensutredes. 8

9 3. Beskrivelse av planområdet Eierforhold Planområdet berører en rekke eiendommer langs veiene og er til sammen på ca 18 daa. Skogveien er kommunal vei. Arealet ligger på grunn der eier ikke er avklart (0/0/0). Det er som regel restarealer etter en utbygging. Beliggenhet, størrelse og bruk Planområdet ligger i Bødalen ca. 2,5 km sørvest for Slemmestad i Røyken kommune. Planområdet er på ca 18 daa og omfatter deler av veiene Østskogveien, Østskogen Terrassen, Eikeliveien, Skogveien, Løvliveien, Bergstien, Fjellveien og Eikeleina samt en del av tilgrensede boligtomter langs disse veiene. Skogveien er atkomst til Torvbråten skole samt alle boliger i Østskogen. Ellers er veiene boligveier uten en god løsning for gående og syklende. Omkringliggende områder/strøkets karakter Planområdet ligger i et veletablert boligområde. Området sør for planområdet består av Torvbråten skole, Torvbråten Kanvas-barnehage og skog hele veien ned til Bårsrudtjernet. Områdene i øst, nord og vest består av boligbebyggelse i form av ene- og tomannsboliger. Trafikk og veier Planområdet har adkomst fra flere forskjellige veier, blant annet Østskogveien i nord, Løvliveien i sør og Eikeleina i øst. Veiene som inngår i planen er lokale boligveier uten gang- og sykkelvei til og fra skolen og barnehagen. 9

10 Estimerte trafikkmengder i prosjektområdet. Tallene er ca.-tall. Sidevegene har begrenset trafikk, biler i døgnet. Eksisterende bebyggelse, estetikk Området består av eksisterende frittliggende trehusbebyggelse med store og åpne utearealer. Området er forholdsvis veldig flatt med gode solforhold. Eksisterende bebyggelse med varierte størrelse og antall etasjer. De aller fleste av husene i området har saltak, men også noen med flate tak. Kulturminner og kulturmiljøer Det er foretatt en utsjekk i databaser for kulturminner uten noe funn. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet. Det er heller ikke registrert SEFRAK-registrerte bygninger eller fredete bygninger. Vi er ikke kjent med at det tidligere er foretatt arkeologiske undersøkelser av planområdet. 10

11 Grunnforhold På bakgrunn av kvartærgeologisk kart, topografi og lokale grunnforhold er det lite sannsynlig at planområdet ligger innenfor en faresone for skred, og at tiltaket vil berøres av et potensielt områdeskred. Planlagt vei er tilpasset topografien og medfører i mindre grad til inngrep i terrenget. Omlegging av VA-anlegg vil i større grad medføre til terrenginngrep, som kan ha behov både for geoteknisk grunnundersøkelser og detaljprosjektering av oppstøttingstiltak. Det tilrås å gjennomføre grunnundersøkelser for planlagte tiltak i neste planfase for å avdekke grunnens beskaffenhet og evt. dybder til berg. Infrastruktur (kommunikasjoner, offentlig og privat helse- og sosial) Det er barnehage og barneskole i umiddelbarnærhet til planområdet. Torvbråten skole og Torvbråten Kanvas barnehage ligger sørøst for planområdet. Nærmeste bussholdeplassen er Østskogen som ligger ca. 200 meter nordvest for planområdet. Infrastruktur (vei, vann og avløp) Skogveien: Veien er totalt ca. 420 meter fra skolen til Østskogveien hvor VAledninger ble anlagt i Det er anlagt vannledning og avløpfellesanlegg i nedre del av veien. Bergstien er ca. 300 meter fra Løvliveien til Østskogen terrasse. Vannledning fra løvliveien til Fjellveien er anlagt i Videre fra Fjellveien til Østskogen terrasse ligger det vann-, spill-, og overvannsledning. Det er ingen informasjon om anleggsår for eksisterende VA-ledninger på denne strekningen. Siden tilkoblede VA-traseer og slukledninger er anlagt i 1965, antas denne strekningen å være anlagt i samme tidsrom. Barns interesser Dette er et stort boligområde med mange barnefamilier og gode oppvekstmiljøer for barn og unge. Universell tilgjengelighet Det er noen stigninger som er kan være problematiske, men i forholdet til veier er det fravær av separering av myke trafikanter og biler som er det største svanet. 11

12 4. Beskrivelse av planforslaget Reguleringsforslagets hovedidé, hovedgrep Planen blir utarbeidet fordi det ikke er tilstrekkelig areal til veiformål og fordi eksisterende planer ikke er tilstrekkelig detaljerte. Innholdet er de 2 tiltakene som er valgt ut for trafikksikker vei til Torvbråten skole. Fortau langs Skogveien Omregulering av Bergstien til gang- og sykkelvei Regulert planforslag. 12

13 Trafikal beskrivelse av løsningene Ca. 1/3 av trafikken lengst nord i Skogveien er trafikk til og fra skole og barnehage, og i syd nærmest skolen, utgjør denne trafikken tilnærmet % av biltrafikken. Trafikk til og fra skole og barnehage virker også å være dominerende i Skogveien i bringe og hentetiden på morgen og ettermiddagen. Det skal etableres en ny hovedatkomst til skolen fra øst, med utgangspunkt i Fv6 Sundbyveien. Denne vil gi en ny atkomstsone til skolen, og vil medføre at det blir noe mindre behov for levering med utgangspunkt i Fv165 Slemmestadveien via Skogveien. For de aller fleste som kommer fra vest vil imidlertid levering via Skogveien fortsatt være det mest effektive rett og slett fordi kjøring til skolen via Fv6 Sundbyveien og ny atkomst er lengre. Et eller annet sted vil det være et «vannskille» (indikert med rød stipling) i forhold til hva slags vegtrase foreldre som kjører barna til skolen vil benytte seg av. Det må derfor forventes at selv om det etableres ny atkomst fra øst, så vil det fortsatt være gunstig for svært mange å levere via Skogveien som i dag. Vi tror ikke at dette er noe som kan unngås gjennom å fjerne atkomstsonen knyttet til Skogveien. Det er sannsynlig at dette bare vil medføre levering, parkering og ukurante snubevegelser/mere trafikk i lokalvegnettet nord for skolen. Observasjoner Rambøll har gjort ved Fagerli skole i Larvik i januar 2018 tyder på at dette er sannsynlig. Det ligger dermed som en forutsetning for de valgte 13

14 løsningene i TS-prosjektet at det blir en atkomst til skole, barnehage og boliger som i dag også fra Skogveien, selv om skolen får sin hovedatkomst fra øst i fremtiden. Foto fra ikke planlagt av og påsettingsområde i boligveier ved Fagerli skole i Larvik, januar Skolen er ny, med en egen av og påsettingssone. Ulempen er at den nye av og påsettingssonen er tilnærmet overbelastet og at mange derfor har funnet et alternativ i boliggater nord for skolen. Valg av side for fortau Fortauet legges på vestsiden av Skogveien. I den sydligste delen av Skogveien blir det tosidig fortau. Skogveien Fortauet legges på vestsiden av Skogveien. Dette er begrunnet i at eventuelt/ønske videreført fortau langs Østskogveien bør ligge på sydsiden av Østskogveien, og at da er mest naturlig at fortau i Skogveien blir etablert slik at det ikke blir behov for gangkrysning over Østskogveien/Skogveien som i dette området har en ÅDT på nærmere Ønsket fremtidig fortau i Østskogveien bør ligge på sydsiden fordi terrenget skråner bratt mot nord, og både av byggetekniske hensyn og av hensyn til avrenning av overvann er det en fordel at fortau og fortauskant ligger inn mot stigningen. I den sydligste delen av Skogveien, altså den siste etappen inn mot skolen, blir det tosidig fortau. Dette for å fange opp barn fra både øst og vest, og minimere behovet for kryssing av Skogveien på et punkt hvor det både har blitt samlet opp mange gående skolebarn og det er relativt hektisk biltrafikk knyttet til henting og levering. 14

15 Illustrasjonsplan (C-tegninger) Illustrasjonsplan viser en mulig utbygging i forhold til planforslagets rammer. Denne blir ikke vedtatt og er derfor ikke juridisk bindende, med mindre den gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsbestemmelsene. Utdrag av vegtegning, som ligger til grunn for reguleringsplanen (C-tegninger). Planavgrensning Planavgrensningen følger arealene som er nødvendig for å realisere veiprosjektene. Planområdets avgrensning er vist på plankartet ovenfor. 15

16 Reguleringsformål og arealoversikt Planområdet er på 12893,9 m 2 og er regulert til følgende formål: 16

17 Bebyggelse og anlegg 12-5 nr.1 Boligbebyggelse (B) B omfatter eksisterende boligbebyggelse som er tatt med i planen for å ha nok areal til anlegg og riggområdet. Det er eksisterende reguleringsplaner sine bestemmelser som gjelder for nettopp disse feltene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 12-5 nr.2 Kjøreveg (SKV) Omfatter kjørevegene Skogveien, Østskogen terrasse og en liten del av Løvliveien, Fjellveien, Eikeliveien og Smieveien. Skogveien med en bredde på 5.75 meter. Mer om hver av disse veiene står under punkt Veiløsninger, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveier. Fortau (SF) Det er i planen regulert 6 områder for fortau, o_sf1-6. O_SF2-5 omfatter strekningen langs Skogveien og en liten del av Østskogveien. Det siste området er o_sf6 som omfatter eksisterende fortau på østsiden av Skogveien nede ved skolen. Gang- og sykkelveg (SGS) Planen regulerer 5 områder for GS-vei, o_sgs1-3. o_sgs1-3 er Bergstien som blir skiltet til GS-vei. Annen veggrunn grøntareal (SVG) Omfatter annet vegareal langs kjørevei, fortau og GS-veiene. Arealet er tenkt brukt til skjærings- og fyllingsskråninger, grøfter, vegetasjon og snøopplag. Innenfor disse områdene er det tillat å oppføre tekniske installasjoner knyttet til drift av veganleggene i trå med forskrift om ledningen i offentlig veg. Installasjoner skal ikke være i konflikt med nødvendige frisiktsoner. Det er også tillat å legge vann og avløpsrør i grunnen. Hensynssoner 12-6 Frisikt (H140) H140 omfatter frisiktsonene hvor det ikke skal plasseres konstruksjoner eller beplantning i høyden 0,5-1,5 som kan vøre til hinder for sikt. Anlegg- og riggområde # # omfatter rigg- og anleggsområder som kan i anleggsperioden benyttes til riggplass og område for lagring av type masser, materialer, utstyr og lignende. Etter avsluttet anleggsperiode skal områdene istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig formål. Reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) Innenfor områdene H910, skal gjeldende reguleringsplaner videreføres. 17

18 Veiløsninger, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveier Skogveien Fordeler grunnerverv mellom veiens øst- og vestside, slik at ulempene med økt arealbehov til vegformål fordeles på flere eiendommer. Nytt fortau o_sf2-5 legges på vestsiden av veien, og senterlinje flyttes omkring 1 2 meter mot øst på deler av strekningen. Det oppnås økt avstand fra vei til de nærmeste bygningene. Sporing viser at lastebil må bruke deler av motgående kjørefelt gjennom kurvene lengst nord i Skogveien. Det er ikke lagt inn breddeutvidelse, siden kommunens vegnorm ikke krever dette ved 80 m vertikalkurveradius. Utformingen av fortauets avslutning mot sidegater har nok plass til et 3,0 m bredt fortau som plasseres 1-2 m inn i sidegatene, i tilfelle dette blir ønskelig på et senere tidspunkt. Det ansees ikke hensiktsmessig å anlegge gangfelt nå (se temanotat for trafikk). Kantstein med vis adskiller fortau fra veibane. Kantstein senkes ned i avkjørsler og der fortauet avsluttes mot sideveier. Østskogveien Østskogveien prosjekteres med en forbedret horisontalkurvatur og fortau langs sørsiden av veien som knyttes til nytt fortau langs Skogveien. Bergstien For Bergstien, hvor veien ikke skal endres, utenom skilting, har vi kun endret formål fra gjeldende plan, fra kjørevei til gang- og sykkelvei, o_sgs1-3. Her er avsatt trafikkområde også i all hovedsak i samsvar med eiendomsgrensene og dagens regulering. Grunnerverv Inngrepene på eiendommene ser jevnt over ut til å bli nokså beskjedne. Nærføring til et par garasjer samt endring av adkomstforhold antas å utgjøre de største utfordringene. Hvilke løsninger som velges for adkomster vil kunne være en like stor praktisk utfordring som økonomisk (verdsettingsmessig). Dersom vi ikke makter å tilby løsninger som oppfattes som effektive og trygge, vil dette kunne ha negativ betydning både for verdsettingen og fremdriften. Under et åpnet møte om prosjektet ble det gitt informasjon om grunnerverv av fagperson, både i plenum og ved å svare på spørsmål for enkeltpersoner i etterkant. 18

19 VA-anlegg I forbindelse med detaljregulering for Torvbråten skole sikker skolevei har det blitt gjennomført en vurdering av tilstand og kapasitet for eksisterende VAanlegg for alle berørte veier, samt for traseer som bør vurderes utskiftet og separert dersom tiltakene trer i kraft. Det er også utarbeidet en kapasitetsberegning for Furuåsen høydebasseng og beregning av slokkevannskapasiteten for eksisterende overføringsledning. Eksisterende VA-anlegg består i stor grad av eldre ledninger med avløp i fellessystem, og det er mangel på tilfredsstillende slokkevannskapasitet for området. Rambøll har utarbeidet et forlag til nytt ledningsanlegg ut ifra hva vi mener er mest hensiktsmessige traseer og tekniske løsninger ved sanering av eksisterende VA-anlegg, ref. tegningsheftet og dette notatet Universell utforming Det er noen stigninger som er kan være problematiske, men i forholdet til veier er det fravær av separering av myke trafikanter og biler som er det største svanet. Det planlagte tiltaket (fortau langs eksiterende boliggater) gjør det vanskelig å rette på stigningsforholdet. Støyforhold Som vedlegg til planen følger det en støyrapport. Det er ikke behov for noen tiltak tilknyttet trafikkstøy. Kulturminner og bevaringsverdier Fylkeskommunen skriver i sin kommentar: «Vi har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planområdet er allerede utbygd og vi forventer ikke å finne bevarte automatisk fredete kulturminner her. Vi har ingen merknader til planen. Vi har ingen merknader til varsel om oppstart av planarbeid da vi ikke kjenner til fredete og verneverdige bygninger eller andre etterreformatoriske kulturminner som vil bli berørt av planforslaget.» Etter fylkeskommunens uttalelse skal det ikke være nødvendig med nærmere undersøkelser av kulturminner. Risiko og sårbarhet Se egen ROS-analyse. Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har kun identifisert 4 aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen. Disse handler om trafikksikkerhet og har en lav risiko. Realisering av planen vil langt på vei ivareta dette hensynet. Barn- og unge Hensikten med denne reguleringsplanen er å til rette legge for trafikksikker skolevei for barn og unge gjennom eksisterende bebyggelse. Ved å legge til rette for god og universell utformet trafikksikker vei kan flest mulig velge å gå eller sykle til skolen. 19

20 5. Analyser og utredninger Trafikkanalyse Som vedlegg til planen følger det et trafikknotat. Utredning støy Som vedlegg til planen følger det en støyrapport. Grunnforhold Som vedlegg til planen følger det en geoteknisk utredning. 6. Konsekvenser og forslagets virkninger for omgivelsene Konsekvenser for barn og unge Tiltakene retter seg i første rekke mot skolebarn og dere vei til skolen. Med separering av gående og syklende mot de kjørende vil området framstå som mer attraktiv f ordenen gruppen, i tillegg til at det må forventes at trafikksikkerheten øker. Universell utforming og tilgjengelighet for alle Det er noen stigninger som er kan være problematiske, men i forholdet til veier er det fravær av separering av myke trafikanter og biler som er det største svanet. Det planlagte tiltaket (fortau langs eksiterende boliggater) gjør det vanskelig å rette på stigningsforholdet. Støy I forbindelse med forprosjekt for trafikksikkerhetstiltak ved Torvbråten Skole har det blitt beregnet trafikkstøy langs skoleveien. Torvbråten - Støysonekart, nåværende situasjon. 20

21 Resultatene har blitt sammenlignet mot gjeldende myndighetskrav og retningslinjer. Utredningen viser at det er to kriterier som kan utløse tiltak med hensyn til støy. Det er dersom det vil være en merkbar endring (3 db eller mer) i støynivå eller om støyfølsom bebyggelse er i rød sone. Ettersom det ikke er en endring i trafikk som følge av trafikksikkerhetstiltaket vil det hel-ler ikke være en merkbar endring i støynivå. Beregninger viser at det ikke er noen støy-følsom bebyggelse i rød sone tilknyttet trafikksikkerhetstiltaket ved Torvbråten skole. Det er derfor ikke behov for noen tiltak tilknyttet trafikkstøy. Naturmangfold (naturmangfoldloven 8-12) Naturmangfoldloven har bestemmelser ( 8) om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vi har ikke registreringer som tilsier at man bør gjøre utredninger for dette området og vi anser derfor at dette kravet er ivaretatt, når man ser hen til sakens karakter og områdets størrelse. Konsekvensutredning Tiltaket faller ikke inn under forskriftens omfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes. Risiko- og sårbarhetsanalyse Se egen ROS-analyse. Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har kun identifisert 4 aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen. Disse handler om trafikksikkerhet og har en lav risiko. Realisering av planen vil langt på vei ivareta dette hensynet. 21

22 Forhåndsuttalelser Mange eiendommer har fått varsel om planoppstart: Liste over innkomne forhåndsuttalelser Det er i alt kommet inn 9 uttalelser til planforslaget: 1) Fylkesmannen i Buskerud ( ) 2) Buskerud fylkeskommune - Uttalelse om kulturminner ( ) 3) Beboere i Løvliveien ( ) 4) Gunnar Pedersen ( ) 5) Martin Risberg ( ) 6) Tatjana K Bjørnstad ( ) 7) Østskogen vel ( ) 8) Nils Kåre Lohne-Fosserud ( ) 9) Lisbeth Thorbek og Morten Engelsåstrø ( ) Oppsummering av innkomne forhåndsuttalelser Oppsummering av høringsinnspillene med forslagsstillers kommentarer følger som eget vedlegg. 22

23 Innspill til planarbeidet og veitegninger på åpent møte 19. februar 2018 Følgende innspill ble notert på kart under åpent møte. Det ble også opplyst om at folk må komme med sine høringsinnspill innen fristen. Alle merknadene er tatt med i planarbeidet og planbeskrivelsen. Må vurdere åpning av stengte veier, f.eks: Terrasseveien mot Morberg/Engbråten, spesielt i anleggsfasen. Må vurdere alle «smett». Østskogveien 21 stigningsutfordring. Hva slags vurderinger og observasjoner (bilopptelling i skoletiden) er gjort ifbm prosjektet? (Det er svært få biler somkjører i skoletiden i Løvliveien og de andre tverrveiene (Fjellveien, Eikeliveien og Østskogen terrasse). Belastingen er helt klart størst i Østskogen og Skogveien og skyldes i hovedsak til kjøring til/fra skole og barnehage. Bruk pengene i sin helhet ned Østskogen og Skogveien i stedet. Mye bedre trafikksikkerhetstiltak. Lag snuplass for søppelbil osv. på del av parkeringsplassen (ved Eikeleina). Må sikre stigning innerst i Løvliveien. 23

24 7. Vedlegg til saken Nr Vedlegg 1. Plantegning datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Vegtegninger 5. Normalprofil 6. Trafikknotat, datert Temanotat VA, datert Støyrapport, datert Trafikktall til grunn for støyberegning, datert Geoteknisk rapport, datert ROS-analyse, datert Miljøprogram 13. Høringsuttalelser samlet 14. Oppsummering av merknader til oppstartsvarsel 15. Kopi av varslingsbrev 16. Varslingsliste 17. Innsendingsskjema 24