DET KONGELIGE. Statsbudsjettet finansiering av kunnskapsutvikling, kunnskapsfoødling, beredskap, nasjonale oppgaver mm

Transkript

1 DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Bioforsk Frederik A. Dahls vei AS Deres ref Vår ref Dato /JHM Statsbudsjettet 28 - finansiering av kunnskapsutvikling, kunnskapsfoødling, beredskap, nasjonale oppgaver mm Med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak, jf St.prp. nr. 1 (27-28) fo 1. BUDSJETTVEDTAK Landbruks- og matdepartementet stilles følgende beløp til disposisjon for Bioforsk 28: Kap post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og kron beredskap, Bioforsk Ka post 52 Støtte til fagsentrene kroner Sum kap kroner Kap post 51 Nasjonale oppgaver, Bioforsk Kap post 52 Omstillingsmidler, Bioforsk Sum kap kroner kroner kroner Beløpet til fagsenteroppgaver og kjøp av tjenester ved fagsentrene som blir direkte overført Bioforsk, er på 1,983 mill. kroner. Fylkesmannen er gitt fullmakt på til sammen 7,1 mill. kroner. Fylkesmannen i Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane Hedmark skal også i 28 samarbeide med de aktuelle fagsentrene etter mønsteret er etablert. Driftsbudsjettet er økt med 3,8 mill. kroner i forbindelse med at bevilgningen til kunnskapsstøtte er overført fra Mattilsynet. Overføringen innebærer at kunnskap

2 som Bioforskgir til Mattilsynet, er bevilget i sin helhet over kap 1112 post 52. Beløpet tilsier kunnskapsstøtte av samme omfang som i 27. I tillegg blir 2,6 mill kroner i inntekter fra tidligere eiendomssalg i Bioforsk stilt til disposisjon for omstillingstiltak. Det er budsjettert med i husleieinntekter fra Bioforsk (Kap 4112, post 3). Midlene blir overført til Bioforsk etter følgende utbetalingsplan: i Dato Primo ' anuar Belo Primo mars Primo a ' Primo mai Primo ' uni Primo ust Primo oktober Primo november Sum Utbetalingsplanen kan justeres dersom det er nødvendig av hensyn til instituttets likviditet, eller ved at beløpet som settes av til oppgavene endres. Det tas forbehold om eventuelle endringer i tildelingen som følge av endringer i budsjettet for 28. I tillegg overføres etter anmodning: Kap.115, post 77.15"Handlingsplan for redusert risiko ved bruk 7,7 mill kroner av plantevernmidler" over jordbruksavtalen Basisbevilgning til forskning blir overført fra Norges forskningsråd. I tildelingsbrevet til Forskningsrådet legger departementet til grunn at overføringen finner sted etter nærmere avklaring med det enkelte institutt, slik at likviditetsproblemer unngås. Kopi av tildelingsbrevet til Forskningsrådet blir sendt instituttet. Det forutsettes at Bioforsk i tillegg til de direkte lønnsutgiftene, også dekker indirekte lønnsutgifter som arbeidsgiveravgiften og innskudd til Statens pensjonskasse, og at disse betales direkte på samme måte som i 27. Side 2

3 2. FULLMAKTER ETTER BEVILGNINGSREGLEMENTET 2.1 Vedtak om nettobudsjettering Stortinget gir ved særskilt vedtak samtykke til unntak fra bruttoprinsippet, jf. bevilgningsreglementet 3, fjerde ledd. Unntaket er bekreftet for 28 ved at det er gitt nettobevilgning under utgiftspost 5, jf. St.prp. nr. 1 (27-28) og B.innst. S. nr. 8 (27-28). Stortingsvedtaket innebærer at i tillegg til bevilgning over 5-post, kan Bioforsk disponere eksterne inntekter fullt ut til virksomhetens formål. Virksomheten disponerer eventuelt positivt årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat, jf rundskriv R-16 fra Finansdepartementet. 2.2 Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret Landbruks- og matdepartementet delegerer til Bioforsk fullmakt til a inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover 28. Leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester må gjelde kjøp til den ordinære driften av virksomheten, for eksempel leie av kontorutstyr og kjøp av renholds- og vaktmestertjenester. For nærmere omtale av forutsetninger for fullmakten, vises det til departementets brev av VIRKSOMHETEN VED BIOFORSK 128 Styret må påse at virksomhetsplanen for 28 og øvrig planarbeid blir tilpasset signalene i St.prp. nr. 1 (27-28), dette tildelingsbrevet, tildelingsbrev fra Norges forskningsråd samt tilsagnsbrev fra Miljøverndepartementet. Det vises også til instituttets vedtekter 1 og 2 om formål og oppgaver. Departementet vil i denne forbindelse understreke viktigheten av at instituttet har en helhetlig planlegging som integrerer både forsknings- og utviklingsoppgavene og de forskjellige støtteoppgavene for forvaltningen. Det vises til St. prp. nr. 1 (27-28), hvor det er gitt en del føringer for omstillings- og omstruktureringsarbeidet i 28, samt for hele omstillingsperioden Det vises også til kapittel 7 i dette brevet. r Forutsetninger for husleie og husleiekompensasjon går frem av St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26). Landbruks- og matdepartementet legger stor vekt på at ordningen med husleie og kompensasjon ikke konserverer dagens eiendomsbruk, men stimulerer til optimal bruk av eiendomsmassen. Dette skal sees i sammenheng med utviklingsprosjektet omtalt i kapittel 7. Departementet viser videre til inngått leieavtale. Bioforsk skal innen 1. april 29 avgi en statusrapport om utført vedlikehold og vedlikeholdskostnader samt vedlikeholdsstatus per. 31. desember 28. Vi viser til våre brev av og vedrørende innholdet i denne vedlikeholdsrapporten. Side 3

4 3.1 Strategiske utfordringer og overordnede mål Hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Politikken skal gi grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes ressurser, jf. St. prp. nr. 1 (27-28). Dette forutsetter en kunnskapsproduksjon som gir grunnlag for å videreutvikle landbrukets vare- og tjenesteproduksjon og de øvrige samfunnsgodene som produseres i regi av landbruket. Kunnskapsproduksjonen må både bidra til å videreutvikle en effektiv råvareproduksjon sammen med norsk næringsmiddelindustri, og til å øke lokal foredling og verdiskaping. Målet er å utnytte markedsmulighetene maksimalt parallelt med å bruke det totale ressursgrunnlaget i landbruket som basis for verdiskapingen. Vi viser i denne sammenheng til Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon for Landbruks- og matdepartementet og omtale i St prp nr 1 (27-28), kat Forskning og innovasjon, som viser hvordan vi ønsker å følge opp sektoransvaret for forskning. 3.2 Faglige satsingsområder Bioforsk skal være en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tjenester og løsninger gjennom forskning og utviklingsarbeid innenfor planteproduksjon, matvaretrygghet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål. Landbruks- og matdepartementet legger fortsatt stor vekt på å utnytte synergimulighetene mellom instituttene og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Vi vil ta initiativ til et nytt møte med UMB og instituttene i 28 for å bidra til å utvikle dette samarbeidet ytterligere. Bioforsk skal ha sin forankring både innenfor miljø- og ressursspørsmål, landbruk og næringsutvikling innenfor landbruk og tilgrensende næringer, og herunder være Norges sentrale FoU-institutt for kombinasjonen landbruk - miljø. Bioforsk vil derfor ha grunnfinansiering både fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Bioforsk bygger på følgende hovedpilarer: Næringsutvikling og verdiskaping innenfor landbruk og andre arealbaserte næringer Miljøspørsmål, i første rekke relatert til jord og vann, men også i forhold til kulturlandskap og livsmiljø for mennesker og husdyr Bærekraftig ressursforvaltning, i første rekke knyttet til jord, vann, landskap og avfallsressurser og i forhold til biologisk/genetisk mangfold Trygg mat, rettet mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensial og beredskapshensyn. Med basisi den faglige plattformen skal Bioforsk ha en klar profil i forhold til lokalt og nasjonalt kunnskapsbehov, samtidig som instituttet videreutvikler og forsterker sin Side 4

5 internasjonale profil og engasjement i forhold til miljøspørsmål og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Bioforsk skal være en kunnskapsstøtte for videreutvikling av landbruksnæringen generelt, men skal også gjennom ny kunnskap og viten bidra til a skape ny aktivitet knyttet til norsk landbruk i vid forstand. Instituttet må bruke sin kompetanse aktivt i satsingen på innovasjon og utvikling av ny næringsvirksomhet. LMD viderefører sin bevilgning til Forskningsrådets og Innovasjon Norges felles program FORNY kommersialisering av FoU-resultater, med 5 mill. kroner. Departementet forutsetter at Bioforsk også i 28 er aktiv i forhold til disse midlene og utnytter de mulighetene som ligger i FORNY. Bioforsk skal i tråd med dette utvikles til en organisasjon som blir et nasjonalt ledende forsknings- og utviklingsmiljø, har sterk regional forankring og dermed forutsetninger for å delta i løsning av regionale FoU-oppgaver over hele landet, utvikler et omfattende og sterkt internasjonalt forskningssamarbeid, blir en attraktiv partner for strategisk samarbeid med andre FoU-miljøer, utvikler sterke kunderelasjoner i forhold til relevante bransjer og sektorer, utvikler nettverk med forskere og brukere både nasjonalt og internasjonalt. 4. KAP 1112 POST 51 KUNNSKAPSUTVIKLING, KUNNSKAPSFORMIDLING OG BEREDSKAP POST 52 STØTTE TIL FAGSENTRENE 4.1 Kunnskapsformidling og utvikling Bioforsk skal, både ved direkte bevilgning og ved kjøp av tjenester, skaffe faglig grunnlag for departementene og virksomheten til forvaltningsorganene. Dette gjelder i første rekke kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling som grunnlag for en effektiv, miljøtilpasset og sunn planteproduksjon, som kan dokumenteres. Utviklingsoppgaver er utnyttelse av vitenskapelige kunnskaper og ideer fra grunnforskning og bruksrettet forskning for å få frem bedre plantemateriale, produkt, system og/eller prosesser. Bioforsk skal fremme posisjonen til norsk landbruk i global kontekst og bidra til tilpasninger til internasjonalt lovverk. Bioforsk skal bidra aktivt i utviklingsarbeid og kunnskapsformidling for å sikre at ny kunnskap blir tatt i bruk, samtidig som hensyn til miljø og etiske og estetiske verdier i samfunnet blir ivaretatt. Bioforsk har, sammen med forsøksringene i landbruket, hovedansvaret for kunnskapsformidlingen innenfor jord-/vannfaglige spørsmål, miljø/forurensning og planteproduksjon i jord- og hagebruk. Framlegget under denne posten skal finansiere Bioforsk sitt arbeid med å gi faglig grunnlag for virksomheten til forvaltningen, der målene er å utvikle kunnskap og Side 5

6 metoder som medvirker til: 1. Klima- og energivennlig landbruk utvikle kunnskap om klima- og miljøeffekter av landbruksproduksjonen og om grunnlaget for å videreutvikle landbrukets positive rolle i norsk klima- og energipolitikk 2. Effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i hele landet, - skaffe data som grunnlag for godkjenning / rettsvern av norske og utenlandske plantesorter - skaffe landbruket godkjente planter av høy kvalitet og produksjonsevne tilpasset klima, dyrkingsforhold og norske produksjonssystemer i hele landet bidra til innovasjon på frukt- og grøntområdet og innenfor andre aktuelle områder som kan bidra til lokal og regional næringsutvikling 3. Miljøvennlige produksjonsformer, inkludert økologiske utvikle kunnskap om kulturmark, beiting, biologisk mangfold m.m. med hensyn på næringsdrift, kulturlandskap og miljø - ha data og modeller som grunnlag for bedre tilpasset gjødsling i hele landet, og med særlig vekt på å legge til rette for bedre fosforbalanse i planteproduksjonen - utvikle kunnskap og gi råd til dyrkerne om redusert og sikker bruk av plantevernmidler, og om naturvennlige (alternative/biologiske) plantevernmetoder - utvikle kunnskap om og bekjempelsesstrategier av innvandrende fremmede arter, herunder utvikle kunnskap og handlingsplan for håndtering og avgrensing av iberiaskogsnegl 4. God plantehelse være kunnskapsbase for forvaltningen på plantehelseområdet - gi effektiv diagnostisering av planteskadegjørere ae 5. Bærekraftig, langsiktig jordbruk 19 - gjennomføre langvarige forsøk for å dokumentere langtidsvirkningene av ulike tiltak i jordbruket 6. Trygg mat fri for rester av plantevernmidler og andre uønskede stoffer og rasjonell og forsvarlig bruk av organiske ressurser - skaffe data som grunnlag for godkjenning av plantevernmiddel - gjennomføreanalyser av rester av plantevernmiddel i norske og importerte vegetabiler som grunnlag for effektiv matvarekontroll gi faglig grunnlag for god agronomisk praksis for å forebygge/redusere problemer knyttet tilhøyt nivå av fremmedstoffer og naturlig dannede uønskede stoffer, for eksempel mykotoksiner i korn - utvikle kunnskap om resirkulering av organisk avfall Side 6

7 7. Redusert avrenning fra jordbruksarealene - utvikle kunnskap om effektive dyrkingssystemer som reduserer faren for avrenning av næringsstoffer - utvikle kunnskap og gi grunnlag for råd til dyrkerne om hydrotekniske tiltak, fangdammer og vegetasjonssoner for å redusere avrenning av næringsstoffer og erosjon - utvikle planleggings- og dokumentasjonsverktøy for arbeidet med å redusere forurensninger fra landbruket, med prioritet å følge opp vannforvaltningsforskriften - sikre målrettede offentlige virkemidler og kostnadseffektive tiltak skaffe sikre måle- og analysedata for næringssalt og plantevernmidler i avrenningsvann fra jordbruksarealer, herunder databehov i forbindelse med rammedirektivet for vann Klimatiltak og innføring av ulike EU -direktiv, somfor eksempel Vannrammedirektivet og et kommende Jorddirektiv representerer sentrale utfordringer, som framover vil kreve omfattende innsats i form av kunnskapsutvikling og kunnskapsstøtte. Bioforsk vil ha en viktig rolle i å bidra til bedre kunnskap om jordbrukets klimagassutslipp og til kunnskap som kan redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Herunder ønsker vi at Bioforsk satser på kompetanseoppbygging på biogassomr*adel Ambisjonene i forhold til økologisk forbruk er høye. Målrettet kunnskapsutvikling og kunnskapsstøtte til aktører innenfor både næring og forvaltning er nødvendig for å nå målet om 15 % forbruk. Bioforsk skal innenfor rammen legge vekt på utvikling av kunnskap som stimulerer til omlegging til økologisk drift, og som bidrar til bærekraftig utvikling generelt innenfor norsk landbruksproduksjon. Også på miljøområdet er det store utfordringer, ikke minst med tanke på å sikre målrettede offentlige virkemidler og kostnadseffektive tiltak. Departementet viser ellers til at Bioforsk, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norsk institutt for Skog og landskap nylig har etablert et nytt senter for bioenergi på Ås. Departementet ser dette som et viktig strategisk grep for å samordne og effektivisere forskningen på bioenergi og mener det er viktig at senteret blir operativt raskt. Her skal instituttet være med å legge til rette for etablering av kunnskap som grunnlag for fremtidige teknologiske og strukturelle valg innenfor landbrukets rolle som produsent og tilbyder av bioenergi. Det er i St.prp. nr. 1 (27-28) for Fornyinga og administrasjonsdepartementet foreslått 15 mill. kroner i 28 til igangsetting av fase renoveringa II i av Plantevernbygningen, jf og kap. 41, post 4. Side 7

8 4.2 FoU-basert støtte til forvaltningen Bioforsk skal gi prioritet til forvaltningsrettet forskning og bistand til Mattilsynet - i særlige tilfeller også til departementene. Denne FoU-baserte støtten på matområdet omfatter vitenskapelig baserte vurderinger og rådgivning, beredskap, referansefunksjoner, diagnostikk og internasjonalt arbeid. Bioforsk skal på selvstendig grunnlag eller etter anmodning fra Mattilsynet/ departementene delta i relevante ekspertgrupper og internasjonale fagfora som er sentrale premissleverandører for myndighetene. Bioforsk skal fortsatt bidra overfor Mattilsynet med å videreutvikle Matportalen. 4.3 Automatiske rådgivningstjenester Bioforsk har et særskilt ansvar for å utvikle automatiserte rådgivningstjenester, medregnet landbruksmeteorologiske tjenester, gjennom oppbygging av en kunnskapsdatabase innenfor planteproduksjon og plantevern og kommunisering med' brukermiljøene ved hjelp av moderne informasjonsteknologi. Flere oppgaver som Bioforsk arbeider med, blir delfinansierte av brukerne, enten ved avgifter og gebyr eller ved direkte betaling for tjenestene. 4.4 Rapportering nasjonalt og internasjonalt på miljøområdet Bioforsk har et særlig ansvar for å skaffe fram kunnskap, dokumentere og rapportere tap av næringsstoffer fra landbruket, herunder erosjon, til SFT, SSB og SLF, knyttet til arbeidet med å følge opp nitratdirektivet, rammedirektivet for vannressursforvaltning og nasjonale mål for miljøtilstand. 4.5 Fagsentrene Bevilgningen skal sikre grunnfinansiering av fagsentrene og dermed bidra til målene --- om lokal og regional næringsutvikling innenfor landbruk og miljø i nært samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling i de aktuelle fylkene. For å sikre at midlene til sentrene blir brukt på en måte som best tjener de regionale behovene framover, ber departementet om at det i samarbeid med regionale offentlige og private brukere og interessenter gjennomføres en vurdering av aktiviteten og innretningen av denne ved Fureneset, Tjøtta og Svanhovd i KAP 115 POST HANDLINGSPLAN FOR REDUSERT RISIKO VED BRUK AV PLANTEVERNMIDLER I Jordbruksoppgjøret 27, er det avsatt totalt 12,5 mill. kroner til oppfølging av tiltak under Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernm idler (24-28) for 28. Av disse midlene er 3 mill. kroner øremerket forskning. For 28 tildeles Bioforsk prosjektmidler til følgendeoppgaver over kap : Side 8

9 Økt kunnskap og kompetanse hos brukeren og veiledningstjenesten, inkludert integrert plantevern (Samarbeid Bioforsk og LFR) 1,7 mill kroner Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) 1, mill kroner Skadeterskler, prognoser og varsling (VIPS) (Samarbeid Bioforsk og LFR) 4, mill kroner JOVA, grunnvannsovervåking mm 1, mill kroner Sum 7,7 mill kroner Midlene må benyttes i 28. Departementet forutsetter at Bioforsk gjennomfører nevnte oppgaver i samsvar med den vedtatte handlingsplanen. Det understrekes at det skal fokuseres både på å redusere bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmidler, jf. målsettingene. Videre forutsettes at oppgavene utføres i samarbeid med aktuelle fagmiljøer, herunder kjøp av aktuelle tjenester fra disse. Det forutsettes samarbeid med Landbrukets forsøksringer (LFR) vedrørende tiltakene økt kunnskap og kompetanse hos brukerne og veiledningstjenesten og om tiltaket skadeterskler, prognoser og varsling. Vi understreker at det fortsatt må fokuseres på at "Varsling innenfor planteskadegjørere " (VIPS) blir til nytte for flest mulig produsenter. Når det gjelder tiltaket "Økt kunnskap og kompetanse hos brukeren og veiledningstjenesten", oppfordrer vi til aktiv kontakt og videreformidling av informasjon til FMLA. Bevilget beløp til grunnvannsovervåking, skal benyttes til å følge opp handlingsplanens tiltak om å kartlegge forekomst av rester i de nasjonalt viktigste grunnvannsmagasinene. Det understrekes at tildeling til dette formålet med midler over handlingsplanen er en engangsbevilgning. Innspill til jordbruksforhandlingene våren 28 Arbeidsgruppen som evaluerer tiltak under handlingsplanen, vil gi innspill til jordbruksforhandlingene. Vi ber derfor om oppdatering i forhold til tiltak under handlingsplanen som Bioforsk er tillagt ansvaret for, inkludert oversikt over bruk av midler. Videre bes det om en begrunnet vurdering av hvilke tiltak Bioforsk mener bør viderefores i 29, og som det er behov for å få finansiert over jordbruksavtalen (inkludert kostnadsoverslag). Dersom det søkes om midler til VIPS, ber vi om at Bioforsk deler inn budsjettet slik at det synliggjøres hva kostnadene knyttet til henholdsvis videre utvikling og drift av VIPS beløper seg til. Når det gjelder LMT, ber vi om detaljert regnskap for de midlene som er bevilget over handlingsplanen, samt detaljert budsjett for beløpet det eventuelt vil søkes midler om over handlingsplanen for 29. Frist for innsending av rapport inkludert behovsanalyse for 29: 2. mars 28. i Side 9

10 6. KAP 1137 POST 51 NASJONALE OPPGAVER 6.1 Generelt Bioforsks virksomhet omfatter bl.a. oppgaver av nasjonal karakter som Landbruks- og matdepartementet gir særskilt støtte til. Bioforsk skal sikre at det er en god balanse i bruken av midler til de aktuelle oppgavene. Særlig ressurskrevende oppgaver forelegges departementet til vurdering. Rapportering av bruken av midlene skal inngå i årsrapporten. 6.2 Bibliotektjenester, referansesamlinger, databaser etc Den kunnskapsbasen som Bioforsk forvalter gjennom bøker, tidsskrifter, referansesamlinger databaser og lignende, skal tjene nasjonale behov og være tilgjengelig for eksterne brukere. Det forutsettes også at instituttet i rimelig grad bidrar til etablering og vedlikehold av eventuelle nasjonale databaser innenfor instituttets fagfelt. 6.3 Rådgivning og møtedeltakelse Bioforsk skal bistå myndighetene med rådgivning og utredningsoppgaver og delta på møter på vegne av norske myndigheter bl.a. i internasjonale organer. Disse forvaltningsrettede oppgavene omfatter ikke oppgaver knyttet til forskning og skal være tildelt av departementet, Mattilsynet eller SLF. Det skal på forhånd være angitt hvilke oppgaver instituttet skal utføre eller hvilken funksjon de skal fylle. 128 skal Bioforsk bistå myndighetene ved innføring og gjennomføring av rammedirektivet for vann innenfor jordbruket. 6.4 Kunnskapsformidling og informasjon For at ny kunnskap skal bli kjent og tatt i bruk så raskt som mulig, skal Bioforsk drive informasjons- og opplysningsarbeid. Aktiv distribusjon på internett letter tilgjengeligheten. Bevilgningen skal bl.a. bidra til finansiering av arbeid i tilknytning til kompetansesentervirksomheten ved Bioforsk-økologisk. Sentrale oppgaver omfatter innhenting av nødvendige bakgrunnsdata, veiledning, opplæring, faglig støtte, kunnskapsformidling og informasjon om økologisk landbruk. Vi understreker behovet for at det aktivt informeres om forebyggende tiltak og bekjempingsmetoder som benyttes i økologisk landbruk. Bioforsk skal videre bistå myndighetene med utredninger og gi faglige råd blant annet i forbindelse med spørsmål i tilknytning til krav i regelverket for økologisk produksjon. Side 1

11 6.5 Kunnskapsutveksling og møtedeltagelse Forskningsresultater skal gjøres tilgjengelige nasjonalt og internasjonalt. Kontakt med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer er viktig for å sikre slik kunnskapsutveksling. Bevilgningen kan benyttes til deltagelse i, eller kontakt med, relevante nasjonale og internasjonale fora/organisasjoner. 6.6 Prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer Bioforsk skal fortsette arbeidet med utarbeidelse av en landsverneplan for et utvalg statlige bygninger/eiendommer innenfor planteforskningen. Det legges til grunn at dette arbeidet, samt utarbeidelse av forvaltningsplaner for de kulturhistoriske eiendommene, gjøres ferdig i løpet av 28. LMD bidrar i 28 med kr 1. over kap til dette arbeidet. 7. KAP 1137 POST 52 OMSTILLINGSMIDLER I St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (25-26) er det gitt diverse føringer for omstillings- og omstruktureringsarbeid for hele omstillingsperioden og i St. prp. nr. 1 (27-28) for 28. Det forutsettes at midlene for 28;15,796 mill kroner, benyttes i tråd med disse føringene. LMD vil igjen understreke behovet for at nødvendige tiltak gjennomføres så raskt som mulig, slik at planens mål nås i løpet av fire-årsperioden. Utgangspunktet for bruk av midlene i 28 er budsjettforslaget fra Bioforsk av 4. mai 27, som igjen danner grunnlaget for St prp nr 1. Dette betyr at bevilgningen skal benyttes til å dekke kostnader som følger av nedbemanning, bygningsmessige arbeider som grunnlag for samlokalisering, samt bruk av ekstern bistand til nødvendige prosesser etc i omstillingsarbeidet. Departementet forutsetter at flyttingen fra Kise til Apelsvoll gjennomføres i 28. Det forutsettes at reduksjonen i bemanningen blir forholdsmessig like stor i Ås som i landet for øvrig. Omstillingsvirkemidlene må utformes slik at de stimulerer til fortsatt deltakelse i arbeidslivet for dem som blir overtallige. I tråd med planen forutsettes at 2 mill kroner av omstillingsmidlene benyttes til utviklingsprosjektet for arealer og bygninger som Bioforsk ikke har behov for til FoUvirksomhet, inkludert fagsentrene. På det avtalte møtet 29. januar 28, forutsettes Bioforsk å gi en særskilt redegjørelse for status og fremdrift i omstillingsarbeidet og arbeidet med utviklingsprosjektet, herunder regnskap for brukav midler i 27 samt fremdriftsplan for 28 for begge prosjektene. Det forutsettes at årsrapporten for 27 også inneholder denne rapporteringen. Side 11

12 8. ADMINISTRATIVE FORUTSETNINGER 8.1 Lederansvaret og administrative mål og tiltak Virksomhetens styre er ansvarlig for at de mål og resultatkrav som er satt for 28 blir nådd, og at driften er basert på god økonomistyring. Videre er det styrets ansvar å se ti at det utvikles en lønns- og personalpolitikk som bidrar til at langsiktige mål for virksomheten blir nådd. Motiverte og kompetente ledere og medarbeidere er avgjørende for å lykkes i omstillingsprosesser. Det er viktig at medarbeiderne deltar aktivt og får innsyn i bakgrunnen for arbeidet. Det vises ellers til styrets oppgaver, slik de fremgår av vedtektene 8.2 En inkluderende og stimulerende personalpolitikk Departementet ber om at Bioforsk fortsatt har oppmerksomhet på: Etablering av gode og formålstjenlige kanaler for varsling - Etterlevelse av etiske retningslinjer for statstjenesten - Oppfølging av arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv - Aktiv bruk av ulike former for mobilitetstiltak som et ledd i kompetanseutvikling - Målrettet arbeid med lederutvikling som en del av virksomhetens videre utviklingsarbeid - Tilrettelegging for medvirkning fra de ansatte i virksomheten Departementet ber om at instituttet gir en omtale av ovennevnte punkter i årsrapporten for Regjeringen bestemte at alle statlige virksomheter i 27 skulle sette mål og utarbeide planer for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunns. I årsrapporten for 28 skal det på samme måte som for 27 rapporteres på: Antall og andel (i prosent) ansatte (faste og midlertidige stillinger) med innvandrerbakgrunn i virksomheten den og den Virksomhetens mål for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i Personer med innvandrerbakgrunn (som det skal rapporteres på) defineres som personer: med to utenlandsfødte foreldre som har innvandret til Norge som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir råd og veiledning til statlige virksomheter i arbeidet med å rekruttere flere innvandrere. Virksomhetene kan ta kontakt med IMDi for ferdig utarbeidet skjema for å kartlegge antall ansatte med innvandrerbakgrunn. Side 12

13 8.3 Personaladministrative fullmakter mv. De personaladministrative fullmaktene for departementets underliggende virksomheter har tidligere blitt gitt enkeltvis med gyldighet fra det tidspunktet fullmakten ble gitt og inntil videre. For a få bedre oversikt over disse fullmaktene og for å sikre en jevnlig oppdatering tas disse fullmaktene inn i tildelingsbrevet med gyldighet for ett år om gangen. Alle tidligere personaladministrative fullmakter som er gitt virksomheten, trekkes etter dette tilbake. Nye fullmakter som gjelder for nytt budsjettår ( ), følger som vedlegg til dette tildelingsbrevet. 8.4 Intern kontroll og risikostyring Det må påses at virksomheten har etablert god internkontroll, og at kontrolloppgavene blir utført. Risiko- og vesentlighetsvurderinger basert på den enkelte virksomhets egenart er et viktig element i departementets kontrollarbeid overfor underliggende virksomheter. God risikostyring skal gi bedre måloppnåelse innenfor de budsjettrammer som er stilt til disposisjon. Det vises til risikovurderingen som Bioforsk har utarbeidet, og som har vært drøftet i tidligere møter med departementet. Status og rapportering i forhold til de viktigste risikoene skal knyttes til målstrukturen og kommenteres i årsrapporten. Virksomhetene har videre et selvstendig ansvar for implementering av risikostyring innenfor de krav og rammer som er satt, jf. omtale i tildelingsbrev for 26. For nærmere om rapportering på risikostyring, se pkt Innkjøp Nye regler for offentlige anskaffelser trådte i kraft Styret er ansvarlig for at regelverket for offentlige anskaffelser etterfølges, og at dette implementeres i virksomhetens interne rutiner. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har utarbeidet en veileder til reglene om offentlige anskaffelser, som er tilgjengelig på regjeringen.no. Se for øvrig omtale under 8.6 angående bruk av elektroniske forretningsprosesser. 8.6 Elektronisk forvaltning og effektivisering ved hjelp av IKT Virksomheten skal legge til rette for at næringsdrivende og andre brukere selv kan velge om henvendelser fra, og kommunikasjon med, virksomheten skal skje elektronisk. 128 skal det legges vekt på å videreutvikle nettbaserte forvaltningsløsninger til å bli mer brukervennlige. Nettbaserte tjenester fra det offentlige skal kunne brukes av alle, og man skal ved utvikling legge til grunn prinsippet om universell utforming. Samtidig Side 13

14 forventes det at en følger de anbefalingene som er gitt i Fornyingsog administrasjons departementets referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Virksomheten har ansvar for å holde LMDs tjenestekatalog oppdatert med korrekte opplysninger om egne nettjenester, applikasjoner og data. 128 skal det foreligge mål, strategier og planer for virksomhetens innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske forretningsprosesser. Det er et mål for regjeringen at 25 prosent av volumet fra offentlige driftsinnkjøp i løpet av 29 skal være basert på elektroniske prosesser. 8.7 Grønn stat Miljøledelse er et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av en virksomhet og sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i en miljøvennlig retning. Innføring av miljøledelse er en dynamisk og kontinuerlig prosess, Dit' skal foretas en årlig revisjon av miljøledelsesarbeidet, hvor det legges til rette for kontinuerlige forbedringer, jf veilederen T-1426 Miljøledelse i staten fra Miljøverndepartementet. På er det samlet veiledninger, verktøy og relevante eksempler i forbindelse med innføring av miljøledelse. 8.8 Kommunikasjon og informasjon Landbruks- og matdepartementet vektlegger et offensivt kommunikasjonsarbeid og en målrettet informasjonsvirksomhet, som er i samsvar med den statlige informasjonspolitikken. Her legges det stor vekt på kravene om åpenhet og innsyn, og at offentlige virksomheter er pålagt å vurdere meroffentlighet. Det er viktig at etatene setter av tilstrekkelig ressurser til informasjonsvirksomheten lærer opp ledere og medarbeidere, særlig knyttet til krisekommunikasjon. Hver enkelt etat er ansvarlig for informasjon på sine fagområder. LMD legger stor vekt på gjensidig informasjon. Det legges opp til at informasjonsenhetene møtes minst en gang i året for å drøfte felles utfordringer. Landbruks- og matdepartementet ønsker å styrke den elektroniske formidlingen på landbruks- og matområdet. Brukerne må få tilbud om informasjon av høy kvalitet og nye interaktive tjenester tilpasset sine behov. LMD legger stor vekt på godt utviklede nettsider, som gir et helhetlig bilde av fag- og politikkområdet. og 8.9 Budsjett- og regnskapskontroll Styret må legge opp til en aktivitet som medfører at virksomhetens inntekter, herunder støtten fra departementet, er tilstrekkelig for å dekke lønnsutbetalinger og andre utgifter gjennom hele budsjettåret. Ledelsen må derfor ha sterk fokus på både inntekts- og utgiftssiden. Muligheten for å få ekstratildeling gjennom året er meget begrenset. Side 14

15 Departementet vil understreke betydningen av at virksomheten har en intern budsjettfordelingsmodell og et økonomisystem som gir god mulighet for å kanalisere ressursene til prioriterte satsingsområder. Det er viktig at inntektssiden sikres, bla ved at det inngås avtaler med oppdragsgiverne som gir utgiftsdekning etter hvert som oppdraget utføres. Departementet forutsetter at Bioforsk har utviklet en modell for økonomistyringen som forhindrer at midler som stilles til disposisjon nyttes slik at oppdragsvirsomhet i konkurransemarkeder subsidieres. Priser som benyttes i konkurransemarkeder, må være basert på kalkyler som inkluderer alle relevante kostnader, inkludert husleie (prinsippet om ful fordelte kostnader). 9. RAPPORTERING 9.1 Resultatrapportering Det forutsettes at instituttenes resultater rapporteres samlet slik at Forskningsrådet og Landbruks- og matdepartementet får den samme helhetlige rapport fra virksomheten og kan vurdere den gjensidige avhengigheten mellom forskningsbevilgning gjennom Forskningsrådet og midler til kunnskapsutvikling knyttet til forvaltningen. Vedlagt resultatindikatorer i forhold til innholdet i dette brevet samt i forhold til departementets FoU-strategi og Bioforsks formål. Departementet forutsetter fortsatt nær kontakt om utviklingen av resultatrapporteringen. 9.2 Årsrapport og regnskap, inkludert styrets beretning I henhold til Reglementet for økonomistyring i staten skal virksomheten avlegge årsrapport for foregående år. Årsrapport for 28 med styregodkjent regnskap og styrets beretning skal være sendt til departementet innen 15. mars 29. Årsrapporten skal også oversendes Riksrevisjonen elektronisk innen samme dato til riksrevis'onen 'ksrevis'onen.no. Årsrapporten skal inneholde en redegjørelse for resultater som er oppnådd i tråd med de krav som er satt i tildelingsbrevet for Risikostyring Departementet vil i forbindelse med styringsmøtene i 28 be om en status for arbeidet med implementering av risikostyring i virksomheten. Inkludert i dette er en gjennomgang av instituttets vurderinger av vesentlige risikoområder, herunder vurdering av status, utviklingstrekk og planlagt oppfølging og tiltak. Side 15

16 9.4 Rapportering om likestilling Likestillingslovens la inneholder et krav til offentlige myndigheter om å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle samfunnsområder (aktivitetsplikten). Videre inneholder den et krav til rapportering i forhold til den interne virksomheten, som det skal redegjøres for i årsrapporten (redegjøelsesplikten). 9.5 Utbetalinger på kap. 471 Statens Erstatningsansvar Landbruks- og matdepartementet skal årlig rapportere til Justisdepartementet om samtlige utbetalinger som LMD og underliggende virksomheter har postert på kapittel 471, Statens erstatningsansvar, post 71 Erstatningsansvar m.m. overslagsbevilgning i 28. Bioforsk bes innen 15. januar 29 innrapportere foretatte utbetalinger til Landbruks- og matdepartementet. Den enkelte utbetaling skal spesifiseres med saksnummer, ansvarsgrunnlag og beløp. 1. STYRINGSDIALOGEN Departementet legger vekt på å videreutvikle styringsdialogen med styret ved Bioforsk. I denne forbindelse vil det bli avholdt følgende styringsmøter i 28: 22. april med hovedvekt på årsrapport for 27, status 28, styrebehandlet budsjettforslag for 29 samt vurdering av vesentlige risikoområder og internkontrollsystem og -rutiner 2. desember med hovedvekt på status 28, foreløpig tildelingsbrev 29 og evt satsingsforslag for 21. Med hilsen Frøydis Vold (e.f.) ekspedisjonssjef Jan Henrik Martinsen seniorrådgiver Kopi: Riksrevisjonen Norges forskningsråd Vedlegg 3 Side 16

17 Vedlegg 1 Resultatindikatorer (aktivitetsbeskrivelse der det ikke er mulig/naturlig å konkretisere resultater) som grunnlag for rapportering i forhold bestillinger i tildelingsbrev. Bioforsk le ger frem "Budsjettert beløp" på styringsmøtet i april 28, til diskus'on. Virksomhetsområder Oppgaver i 28 Resultatindikatorer Budsjettert /aktiviteter beløp, mill 58,743 Kap post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og bered 1. Effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i hele landet Miljøvennlige produksjonsformer, inkl økologiske. Fremmede arter 3. God plantehelse Bærekraftig, langsiktig jordbruk 1. Skaffe data som grunnlag for godkjenning/rettsvern av norske og utenlandske sorter 2. Skaffe landbruket godkjente planter av høy kvalitet og produksjonsevne tilpasset klima, dyrkingsforhold og produksjonssystemer i hele landet. 3. Bidra til innovasjon på frukt- og grøntområdet og innenfor andre aktuelle områder som kan bidra til lokal og regional næringsutvikling 1. Utvikle kunnskap om kulturmark, beiting, biol. Mangfold mm. mht næringsdrift, kulturlandskap og miljø. 2. Utvikle kunnskap og gi råd til dyrkerne om effektiv og miljøvennlig bruk av gjødsel (med spesiell vekt på at P er en ikke-fornybar ressurs) og om redusert og sikker bruk av plantevernmidler, og om naturvennlige (alternative/biologiske) plantevernmetoder 3. Utvikle kunnskap om og bekjempelsesstrategier mot skadelige innvandrende arter, herunder utvikle kunnskap og handlingsplan for håndtering og avgrensing av Iberiasko e Være kunnskapsbase for forvaltning og regelverksutvikling på plantehelseområdet 2. Gi effektiv diagnostisering av planteskade 'ørere 1. Gjennomføre langvarige forsøk for å dokumentere langtidsvirkningen av ulike tiltak i 'ordbruket - Antall sorter som er blitt godkjent; tidsserie siste S år - Antall markedsførte plantesorter og sorter i offentlig godkjenningsprøving - Antall arter/sorter under utprøving -Antall nye arter/sorter tatt i bruk i konvensjonell og økologisk dyrking - Konkrete eksempler (nye produkter, spesielle innholdsstoffer, nye bruksområder og lignende) Nyheter? - Nord-norsk kompetansesenter -Formidlingstiltak Aktivitet for beredskap Konkrete aktiviteter og tiltak. ormasjon/veiledere - Alternative plantevernmetoder under utprøving og metoder tatt i bruk i konvensjonell/økologisk dyrking. - Oversikt over innvandrende fremmede arter som har skadepotensiale i jordbruket; tidsserie siste 5 år dlingsplan for Iberiaskogsnegl Aktivitet for beredskap Omfang av råd og deltagelse som fagekspert i møter, for eksempel under IPPC og EPPO Antall diagnoser Antall og typer forsøksfelt -Viktige funn Side 18

18 Trygg mat fri for rester av 1. Skaffe data som grunnlag - Antall midler testet for MT plantevernmidler, andre for godkjenning av - Antall midler godkjent fremmedstoffer og giftstoffer plantevernmidler Positive / negative konsekvenser av nye midler Rasjonell og forsvarlig bruk av organiske ressurser 6. Redusert avrenning fra jordbruksarealer; næringsstoff, jordparh7der og plantevernmidler Klima og energivennlig landbruk 8. Kommunikasjon og samfunnskontakt 2. Gjennomføre analyser av rester av plantevernmidler i norske og importerte vegetabiler som grunnlag for effektiv matvarekontroll 3. Gi faglig grunnlag for retningslinjer og god agronomisk praksis for å forebygge/redusere problemer knyttet til høyt nivå av fremmedstoffer og naturlig dannede uønskede stoffer, for eksempel mykotoksiner i kom 4. Utvikle kunnskap om resirkulering av organisk avfall 1. Utvikle kunnskap om effektive dyrkingssystem er som reduserer faren for avrenning av næringsstoffer og erosjon 2. Utvikle kunnskap og gi grunnlag for råd til dyrkerne om hydrotekniske tiltak, fangdammer og vegetasjonssoner for å redusere avrenning av næringsstoffer og erosjon 3. Utvikling av planleggingsog dokumentasjonsverktøy for arbeidet med å redusere forurensninger fra landbruket, med prioritet å følge opp vannforvaltningsforskriften 4. Sikre målrettede offentlige virkemidler og kostnadseffektive tiltak. 5. Jordsmonnovervåking; Målinger og dokumentasjon av jordbrukets påvirkning vannressurser, næringsstoffer, jordpartllder og plantevernmidler 1. Utvikle kunnskap om klimaeffekter av landbruksproduksjonen og om grunnlaget for å videreutvikle landbrukets rolle i norsk klima og energipolitikk 2. Konsekvenser og tilpasninger av klimaendringer 1. Bidra til utvikling/bruk av Matportalen Antall gjennomførte analyser Antall funn over grenseverdier Type stoffer - Aktivitet og tiltak for bruk av organisk avfall Veiledning for dyrking og behandling av aktuelle vekster og avling - Utvikling i bruk av ulike typer organisk avfall i jordbruket - Retningslinjer for bruk av org. avfall - Ny viten om muligheter for omlegging til mer miljøvennlige dyrkingssystemer - Konkrete resultater tatt i bruk i praksis Ny viten Effekter av ulike tiltak - Veiledning for tiltaksanalyser - Beregningsmetodikk for å dokumentere avrenning av næringsstoffer, jordpartikler og plantevernmidler fra jordbruksarealer, - Oppfølging av tiltak i Morsa/Vansjø - Samlet rapportering til SLF - Avrenningsdata, tidsserier - Gjennomførte tiltak/aktiviteter - Gjennomførte tiltak/aktiviteter - Antall artikler lagt ut på Matportalen Side 19

19 Kap. 1l12 post 52 Støtte til fagsentrene Mål: Medvirke til lokal og regional næringsutvikling, drive kunnskapsformidling og service Kap post 5/51 Forskningsaktivitet og basis Kap post 51 Nasjonale oppgaver Mål: Stille ressurser og kompetanse til rådighet for samfunn o myndigheter Kap post 52 Omstillingsmidler Mål: Nå målene i vedtatt omstillingsplan for Kap. 115, post Handlingsplan for red. risiko ved bruk av plantevernmidler Mål: Redusert bruk av plantevernmidler og redusert risiko ved bruk 1. Sikre at midlene blir brukt på en måte som best tjener fremtidige regionale behov Nasjonalt tilgjengelig bibliotek, referansesamlinger, databaser etc Bistå myndighetene med rådgivning, utredning, møtedeltagelse Drive aktivt informasjons- og opplysningsarbeid Kunnskapsutveksling og møtedeltagelse i vitenskapelige sammenh Ferdigstille rapport om Bioforsk i landsvernplanen for Statens kulturhistoriske eiendommer 1. Skaffe frem kunnskap for integrert plantevern 2. Forskning 3. Miljøkonsekvenser av plantevernmidler 4. Skadeterskler, prognoser og varsling 1. Konkrete bidrag i forhold til målet 1,983 i kolonne 1 2. Resultater / statusi forhold til vedtak gjort i 27vedr Sæter 3. Resultater / status fra vurdering i 28 av aktivitet og innretningen av denne ved Fureneset o Tøtta Se egen matrise utarbeidet i samarbeid med Bioforsk. Utvikling i ekstern etterspørsel 5,782. Fakta om bistand 1. Tiltak og statistikk (tidsseriedata?) 2. Kompetansesenteraktiviteten ved Tingvoll og annen informasjonsog rådgivningsaktivitet innenfor økologisk landbruk 1. Inndelt statistikk. Rapport 1. Flytting fra Kise til Apelsvoll 15,796 gjennomført 2. Avklaring fremtidig bruk av Løken 3. Avklaring fremtidig bruk av Vågenes 4. Reduksjon i antall medarbeidere fordelt mellom As og resten av landet 5. Gjennomsnittlig faktureringsgrad (utviklingen siste 4 år) 6. Status for utviklingsprosjektet for sam ' e involverte eiendommer 1. Utviklingen i risiko for helse- og 7,7 miljøskader siste 1 år 2. Konkrete tiltak forå øke (1,7) kunnskap og kompetanse hos brukere, Landbrukets forsøksringer (LFR) og FMIA 3. Utvikling og drift av LMT (1,) 4. Utvikling av VIPS og bruken av (4,) systemet 5. Analyseresultater for de viktigste (1,) grunnvannsmagasinene - tidsseriedata. Rapporteres som en del av JOVA-ra port til SLF Side 2

20 Bioforsk - resultatmål og indikatorer 1. LMDs strategi for FoU ogforskningsbasert innovasjon Dagens rapportering: normal skrift Ønske om fremtidig tilleggsrapportering: understreket + gul Målområder Høy kvalitet og relevans Mat, Tre Tjenester helse, og forbruker energi Kvalitet: Kvalitet: Kvalitet: Vit.publ Vit.publ Vit.publ NFR- NFR-finans NFR-finans finans EU- finans EU- finans EU- finans Dr.grader Dr.grader Dr.grader Relevans: Relevans: Relevans: NFR- NFR-finans NFR-finans finans Oppdrag, Oppdrag, Oppdrag, delt delt delt finanskilder finanskilder finans.kild Side 22 1.=t= k Miljø og ressursforvaltning Landbruk og samfunn Kvalitet: Vit.publ NFR-finans EU- finans Dr.grader Kvalitet: Vit.publ NFR-finans EU- finans Dr.grader Relevans: NFR-finans Oppdrag, delt Relevans: NFR-finans Oppdrag, delt finanskilder finans.kilder Bioteknologi Samlet, ikke fagspesifikk NIFU-stat: Kvalitet: Kvalitet: Vit.publ Vit.publ NFR-finans NFR finans EU- finans EU- finans Dr.grader Dr.grader Ledelse EUprosjekter Allianser Prof II Delt CoE e.l. Relevans: Relevans: NFR-finans Oppdrag, delt Oppdrag, finanskilder delt NFR-finans finans.kilder EU-prosjekter

21 41 Internasjonalt EU-finans EU-finans EU-finans EU-finans EU-finans EU-finans NIFU - stat forskningssamarbeid Nordisk- Nordisk- Nordisk- Nordisk- Nordisk- Nordisk- EU-finans finans finans finans finans finans finans Nordisk-finan Gjesteforsker Ut.landsopph Forskningsbasert Lisenser. Lisenser Lisenser Lisenser Lisenser Lisenser NIFU - stat innovasjon og kommersialisering Patenter Patenter Patenter Patenter Patenter Patenter Lisenser FORNY FORNY FORNY FORNY FORNY FORNY Patenter Allianser Allianser Allianser Allianser Allianser Allianser FORNY næringsliv næringsliv næringsliv næringsliv næringsliv næringsliv Allianser Konkrete Konkrete Konkrete Konkrete Konkrete Konkrete næringsliv etablering etableringer etableringer etableringer etableringer etableringer Konkrete er etableringer Forskning for Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag NIFU - stat: Midler Midler Midler Midler Midler Midler Oppdrag forvaltningen k k t k k t kunn k utv kunnskutv kunnskutv kunnskutv unns.u v unns.u v Konkrete s. Konkrete. Konkrete. Konkrete. Konkrete srapport: Konkrete svar på svar på svar på svar på svar på beskrivelse av svar på bestilling; resultater og/ eller bestilling; resultater og/ eller aktivitet bestilling; resultater og/ eller aktivitet bestilling; resultater og/ eller aktivitet bestilling; resultater og/ eller aktivitet aktivitet Egenevaluer Egenevaluer Egenevaluer Egenevaluer Egenevaluer Egenval. bestilling; resultater og resultater aktivitet og/ eller aktivitet Forsknings- Vit.publ Vit.publ Vit.publ Vit.publ Vit.publ Vit.publ NIFU - stat: Fa g bøker Fa g bøker Fagbøker Fagbøker Fagbøker Fagbøker Vitpubl. kommunikasjon Rapporter Rapporter Rapporter Rapporter Rapporter Rapporter Fagbøker og formidling Foredrag Foredrag Foredrag Foredrag Foredrag Foredrag Rapporter etc Pop.vit.art. etc Pop.vit.art. etc Pop.vit.art. etc Pop.vit.art. etc Pop.vit.art. etc etc Foredrag Pop.vit.art. Pop.vit.art. Avisinnl. Avisinnlegg Avisinnlegg Avisinnlegg Avisinnlegg Avisinnlegg Avisinnlegg Konf/sem Konfer/sem Konfer/sem Konfer/sem Konfer/sem Konfer/sem Konfer/sem. Side 23

22 2. Bioforsks vedtekter Vedtektene inneholder mål som er spesifikke for Bioforsk, og som ikke dekkes av målene i LMDs strategier. Mål 2 tilsvarer i stor grad LMDs bestillinger over kap 1112, Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap Mål i 3 Fra Bioforsks vedtekter Levere nasjonal og internasjonal konkurransedyktig FoU Innenfor planteproduksjon, matvaretrygghet, økologisk produksjon og jordfaglige spørsmål - I nært samarbeid med UMB - Oppnå synergier fagområder Bidra til bedre miljøkvalitet, bærekraftig Årsrapport i forhold til ressursforvaltning og matproduksjon, til nytte 1112 for næring, forbrukere og samfunn Bidra til økt innovasjon NIFU-statistikken gir litt - Utføre oppgaver knyttet til regionale og distriktspolitiske problemstillinger - Være redskap for lokal næringsutvikling og Ingen verdiskaping innenfor landbruk og andre arealbaserte næringer Rapportering i dag NIFU-statistikken Ingen for denne inndelingen Ingen Ingen Ingen Nye behov Dekkes i all hovedsak av rapportering iht LMDs strategier Beskrivelse av intern prosess for å nå målet + egenevaluering Dekkes av rapportering iht LMDs strategier Like aktuelt å rapportere om samarbeid med andre universiteter? Mulig å kvantifisere noe? Beskrivelse av intern prosess + egenevaluering Svar på mer konkrete bestillinger kap 1112 enn til nå Beskrivelse av intern prosess for å nå målet + egenevaluering Evalueringer av temaområder med 3-4-års intervaller Generelt: Dekkes av rapportering iht LMDs strategier Beskrivelse av intern prosess for å nå målet + egenevaluering Inntekter og andel inntekter fra regional/lokal finansiering Antall samarbeidsprosjekter med andre regionale aktører Regionale allianser, f.eks. UoH Lokal/regional formidling; kurs, brukerkontakt etc Beskrivelse av aktivitet Konkrete etableringer som en følge av Bioforsks engasjement Geografisk fordeling av opphav til lisenser, patenter Beskrivelse av aktivitet Side 24

23 Vedlegg 3 Personaladministrative ØØer for Ødbruks- og matdeparteøentets underliggende virksomheter 1. Ansettelser, opprettelse av stillinger og lønnsfastsettelse 1.1 Ansettelser, fullmakt til å opprette nye stillinger og fastsette lønn, delegeres til den enkelte virksomhet. 1.2 For stillingene skal det bare benyttes gjennomgående stillingskoder eller spesielle stillingskoder som er opprettet for den aktuelle virksomhet, jf de til enhver tid gjeldend lønnsplaner i staten. 2. Toppledere 2.1 Departementet foretar ansettelser i topplederstillinger i følgende virksomheter: Mattilsynet Reindriftsforvaltningen Statens landbruksforvaltning Departementet saksbehandlerog avgjør også alle saker knyttet til topplederens arbeidsforhold, for eksempel angående: Alle typer permisjoner (utdanningspermisjon, velferdspermisjon osv) Alle typer lønnsjusteringer (både midlertidigeog permanente) 2.2 For forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ansetter styret toppleder for virksomheten, jf virksomhetens vedtekter. Styret for virksomheten saksbehandler og avgjør også alle saker knyttet til topplederens arbeidsforhold. Fastsettelse av lønn skal likevel skje innenfor den ramme som departemente har fastsatt, og lønnsjusteringer er gjenstand for forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene og må etter bestemmelser i hovedtariffavtalen forhandles av departementet. 3. Fullmakt til å føre lokale lønnsforhandlinger Det fremgår av hovedtariffavtalen hvilke virksomheter som har fullmakt til å føre lokale forhandlinger. Departementet fører lokale forhandlinger for de virksomheter som ikke har egen forhandlingsfullmakt. 4. Utdanningspermisjon med lønn Samtlige av departementets underliggende virksomheter som selv ivaretar sin personaladministrasjon, delegeres fullmakt til å innvilge utdanningspermisjon med lønn inn ett år i samsvar med statens sentrale retningslinjer.. 5. Fullmakter ved erstatning til statsansatte for skade på eller tap av private eiendeler i forbindelser med tjenesten. Departementet gir virksomhetene fullmakt til å fatte vedtak om erstatning på inntil kr. 2.