Plan for godt skolemiljø Sør-Fron kommune

Transkript

1 Plan for godt skolemiljø Sør-Fron kommune Revidert

2 Innhald 1 Innleiing side a-1 Generelle krav side a-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø side a-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid side Definisjonar side Tre hovudtypar mobbing side 4 2 Korleis avdekkje mobbing og andre krenkjande handlingar side Nokre varselsignal på at barnet ditt blir krenka og/ eller mobba side Korleis oppdage at barnet plagar andre side 6 3 Lokale rutinar knytt til lovteksta side a-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø side a-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø side Rutinar for oppfølging av det psykososiale miljøet side Rutinar for å oppdage mobbing og krenkjande åtferd side Skjerpa aktivitetplikt dersom ein som arbeider på skolen krenkjer ein elev side Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker side Det fysiske miljøet side Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet side Informasjonsplikt og rett til å uttale seg side Ordensreglementet side Tvangsmulkt side Straffeansvar side Diverse linkar for informasjon kring temaet side 14 4 Sør-Fron kommune er en MOT - kommune side 15 Vedlegg nr. 1 Aktivitetsplan side 17 Vedlegg nr. 2 Evaluering av aktivitetsplan side 18 Vedlegg nr. 3 Rutiner for håndtering av krenkingar og mobbing side 19 Vedlegg nr. 4 Forskrift om felles ordensreglement for skulane i Sør-Fron kommune side 21 2

3 1. INNLEIING Plan for godt skulemiljø er laga med bakgrunn i Kapittel 9a i opplæringslova a-1. Generelle krav «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld og for elevar som deltak i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9a-10 og 9a-11.» 1.2 9a-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring a-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.» Det er viktig å understreke at denne lovparagrafen handlar om meir enn mobbing. Mobbing, vald, diskriminering og trakassering er berre eksempel på krenkingar som elevar kan bli utsette for, og som skulen skal ha nulltoleranse for. Omgrepet skal tolkast vidt. Det kan omfatte direkte handlingar og verbale uttrykk retta mot eleven, men også meir indirekte krenkingar som utestenging, isolering og baksnakking. Ansvaret for det systematiske arbeidet ligg hos rektor. 1.4 Definisjonar: I det siste har definisjonen på mobbing endra seg. Ord som vondsinna og/ eller aggressiv blir ikkje lenger brukt, da det er stigmatiserande og alvorleg å plassere eit barn i denne kategorien. Ny forsking peikar på at mobbing i fyrste rekke handlar om gruppedynamikken i ei klasse og ikkje enkeltindivid. Skal ein stoppe ein mobbesituasjon eller førebygge mobbing må ein arbeide med klassemiljøet og gruppedynamikken i gruppa. I Sør-Fron definerer vi mobbeomgrepet slik: «Mobbing av elever i skolen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.» (Lund, Helgeland & Kovac, 2017) 3

4 Vald: «Vold, fysisk eller psykisk overgrep for å tvinge gjennom sin vilje, eller for å få utløp for aggresjon. Justisdepartementet definerer vold som et uttrykk for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som det er en offentlig oppgave å bekjempe.» ( Det store norske leksikon, des. 2017) Diskriminering: «Diskriminering, å behandle noen mindre gunstig enn andre Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begrepet som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering.» (Det store norske leksikon, feb. 2018) Trakassering: «Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. For å regnes som trakassering må det oppleves som urimelig og uønsket av den som utsettes for det.» (Wikipedia, 2018) 1.5 Tre hovudtypar mobbing: Direkte mobbing; der nokon vert utsett for direkte angrep fysisk eller psykisk, med til dømes spark, slag, skjellsord eller liknande. Indirekte mobbing; til dømes når ein elev vert halden utanfor og ikkje får delta i leik, samtale eller fellesaktivitetar, ved utfrysing, "blikk", vende ryggen til eller liknande. Digital mobbing; når mobiltelefon, nettstader og sosiale medium vert nytta til å krenkje andre. Plan for godt skulemiljø skal sørgje for at lovkravet blir oppfylt. Opplæringslova 9a slår fast at elevar i grunnskulen og vidaregåande skule har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. I Sør-Fron kommune blir det systematiske og kontinuerlege arbeidet for å fremje helse, trivsel og læring til elevane systematisert/ dokumentert gjennom eit årshjul: Organisering Aktivitet Når Skoleleiinga Planleggingsdagar Kursdagar Personalmøte Teamleiarrmøte 4

5 I klassa Felles for skulen Teammøte Daglig oppfølging av den tilsette Klassereglar Dagleg kontakt mellom lærar og elev Jamleg kontakt mellom skoleleiinga og elevar Ordensreglane Trivselsleiarar Leikegrupper Rutinar for inspeksjon Aktivitetsplan Elevråd, SMU og FAU 2. KORLEIS OPPDAGE MOBBING OG ANDRE KRENKJANDE HANDLINGAR Skulen Alle tilsette på skulen har til kvar tid plikt til å fylgje godt med for å oppdage krenkjande handlingar. Dei som utøvar slike handlingar, kan vere svært flinke til å halde dette skjult for vaksne. Elevane Elevane kan sjølv varsle kontaktlærar, rektor, helsesyster eller ein person dei har tillit til. Heimen Heller ikkje heime er det alltid at elevane fortel om at dei er utsette for krenkjande handlingar/ mobbing. Det er derfor viktig at foreldra er merksame og ser etter teikn og forandringar hos barnet. 2.1 Nokre varselsignal på at barnet ditt blir krenka og/ eller mobba: Når barnet: Er inneslutta, sårbar, gret lett, redd og einsam. Denne gruppa barn står i størst fare for å bli mobba (i følgje nyare forsking) Kjem ofte i konfliktar med medelevar og/ eller vaksne. Denne gruppa er og ei risikogruppe for å bli mobba kjem heim med sundrivne klede, øydelagde bøker eller har "mista" ting utan å kunne gjere greie for kva som har hendt. har blåmerke, skadar, kutt og skrammer utan ei truverdig forklaring på korleis det har oppstått. ikkje tek klassekameratar med heim, og sjeldan er med klassekameratar etter skuletid. verkar redd for eller har motvilje mot å gå på skulen om morgonen. vel ein ulogisk veg til skulen. mister interessa for skulen og skuleprestasjonane går attende. 5

6 verkar ulukkeleg, deprimert eller har skiftande humør med plutseleg utbrot av sinne. har dårleg appetitt, hovudverk eller vondt i magen. søv uroleg om natta med mareritt og gret i søvne. stel eller ber om ekstra pengar (for å blidgjere dei som mobbar). 2.2 Korleis oppdage at barnet plagar andre? Som foreldre kan det vere vanskeleg å oppdage og å erkjenne at eins eige barn mobbar eller utøvar krenkjande handlingar mot andre. Særleg kan det vere vanskeleg med den største gruppa som mobbar, nemleg dei populære elevane. Dei har gode sosiale ferdigheiter, og gode relasjonar med dei vaksne både på skolen og heime. Dessutan er desse elevane «smarte» til å utøve skjult mobbing, og går difor ofte under radaren til dei vaksne. Ein anna elevgruppe som og står i fare for å bli mobbarar er dei utagerande elevane. Dei blir ofte mobba av medelevar sjølve, samstundes som dei mobbar andre elevar, særleg dei som er yngre/ svakare enn seg sjølve. Denne elevgruppa er enklare å leggje merke til på skolen. Punkta nedanfor listar opp nokre hovudtendensar som kan passe på ein som mobbar. Passar fleire av punkta på ditt barn, bør du ta det alvorleg og følgje saka vidare. Det er sannsynleg at ein som aktiv plagar andre har eitt eller fleire av kjenneteikna nedanfor: Når barnet: bestemmer over medelevar, gode sosiale ferdigheiter, er populær/ har høg status i gruppa. er flink til å snakke seg ut av vanskelege situasjonar. syner sterk trong til å dominere og undertrykkje andre barn, til å hevde seg med makt og truslar for å få viljen sin. har vanskar med å rette seg etter reglar. verkar tøff og syner lita medkjensle for born som vert mobba. synest å like å håne, krenkje, herse med, skade eller latterleggjere andre barn. er aggressiv, "frekk" trassig og i generell opposisjon. syner ei meir positiv haldning til vald enn elevar flest. Det er alle si plikt å følgje med og varsle om krenkjande handlingar. Den er ofte godt skjult og kan vere vanskeleg å få greie på. Offeret vert som regel trua til å teie. Det same kan gjelde medelevar, men og at dei er redde for å seie noko i fare for sjølve bli utstøtt og mobba. I dei fleste tilfelle forstår ikkje barna som mobbar eller dei som er venar med den som mobbar heilt kor gale det er, det dei er med på. Plan for godt skulemiljø er ein overordna plan for skulane i Sør-Fron. Skulane skal i tillegg ha lokale planar og rutinar. Skulefritidsordninga er likestilt med skulen. Plan for godt skulemiljø blir politisk handsama annakvart år. 6

7 3. LOKALE RUTINAR KNYTT TIL LOVTEKSTA 3.1 9a-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Sør-Fron kommune gjennomfører blant anna desse førebyggjande tiltaka for å fremje godt skulemiljø: Kva Når Korleis og kva Skoleleiinga Opprettehalde og sørgje for at tilsette tileignar seg forskingsbasert kompetanse ved deltaking på revlevante kurs, planleggingsdagar, diverse møter i arbeidstida og skoleutviklingsprosjekt skal blant anna sørgje for: - etablering av gode og sunne verdiar i personalet / elevmiljøet - motiverer og forvente kontinuerleg skoleutviklingsarbeid - førebyggjade arbeid/ tiltak i alle klasser - aktivitetsplanen blir nytta når nødvendig - skolevandring (rektor/ assisterande rektor observerer lærarar i klasserommet) Inkluderande barnehage og skolemiljø - nasjonalt skoleutviklingsprosjekt Januar desember 2018 Læring via samlingar og nettverk. Utarbeiding av eigne planar etter diverse analyser, og iversetjing av tiltak Undervisningsopplegget «MOT» på ungdomsskulen Undervisningsopplegget «Det er mitt val» på barneskulen Gjennomgang av ordensreglementet Gjennomgang av rutinar for bruk av «aktivitetsplan og evaluering av aktivitetsplan» Gjennomgang av Plan for godt skulemiljø Skulestart Skulestart Skulestart Eksterne MOT-representantar kjem til skulen, sjå kapittel 5 Alle trinn Fellesmøte for tilsette Foreldremøte Elevråd Alle klassene FAU, SMU og SU Personalmøte på kvar skule Fellesmøte for tilsette Foreldremøte Elevrådet 7

8 Elevsamtaler Foreldresamtaler/ halvårsvurdering utan karakter Foreldremøte Ved behov, og minst to gonger i året Hausten og våren Alle klassane FAU, SMU og SU Einesamtaler Hausten og Tema: Skulemiljø våren Inspeksjonsrutinar Ved behov Elevundersøking (nasjonalundersøking anonym) Hausten og kl. Trivselundersøking, Hausten og kl. ikkje anonym Sosiogram To gonger pr. år Alle trinn Foreldreundersøking (nasjonalundersøking anonym) Haust eller vår Ståstadsanalysen (anonym) Trivselsleiarar/ leikeleiarar, leikegrupper og liknande. Overgangar FAU, samarbeidsutval, skolemiljøutval, elevråd Vår I periodar I følgje plan for overgangar Møteplanar Førebudde samtaler mellom kontaktlærar, elev og føresette Digitalundersøking gjennomførast på foreldremøte Digital spørjeundersøking alle tilsette i skulen Organiserte valfrie aktivitetar i friminutta Bruke eigne skjema Overgangsmøte Informasjon og/ eller forslag til tiltak I tillegg til dette har den enkelte skole høve til å i verk setja lokale tiltak a-4. «Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø» «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. 8

9 Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.» Aktivitetsplikten gjeld i eleven sitt psykososiale skolemiljø, og er delt i fem handlingsplikter, samt krav til elevmedverknad og dokumentasjon. Aktivitetsplikta gjeld for alle som arbeider på skulen uavhengig om det er fulltid, deltid, fast eller midlertidig stilling. Også andre som yter arbeid eller gjer tenester på skolen og jamleg oppheld seg der, er omfatta av uttrykke arbeider på skolen, uavhengig av kven som er arbeidsgjevar eller om dei mottar lønn, jamfør merknadar frå prop. 57 ( ) til 9a-4 i Opplæringslova. Kommunen har utarbeida eigen aktivitetsplan, evalueringsplan og ein rutineoversikt som står i forhold til paragrafen, sjå vedlegg 1, 2 og Rutinar for oppfølging av det psykososiale miljøet: Kven Når Kva Skoleleiinga - Vere observante i forhold til personalet når det gjeld å vise gode haldningar og arbeide førebyggjande. - Sørgje for at rutinane for bruk av aktivitetsplanen blir følgt (vedlegg 4) - Har hovudansvaret for at elevar får den oppfølginga dei har krav på etter loven 9

10 Den aktuelle tilsette som har arbeidsplassen sin på skulen; rektor, pedagogar, assistentar, merkantil, driftsansvarleg, reinhaldspersonalet, vikarar, studentar, lærlingar og praksiselev og elles dei som jamleg oppheld seg på skulen, sjå 9a-4 Elevar Foreldre Vere observante i forhold til krenkjande åtferd generelt Vere spesielt observante overfor sårbare elevar, som er stille, gret lett, treng mykje trøst, går åleine og er inneslutta. Dette er desidert den største gruppa som blir ofre for mobbing i følgje nyare forsking. Ei anna gruppe som og står i fare for å bli mobba, er elevar som ofte kjem opp i konfliktar. Plikt til å undersøke, varsle, gripe inn og setje i verk egna tiltak når elevar blir utsett for krenkjande åtferd nytte aktivitetsplanen og evalueringsplanen Kollegaer deler informasjon om elevar kvar veke Gjennomføre sosiogram minst ein gong pr. år Klasseromsreglar Følgje standardar for god klasseleiing Melde frå til kontaktlærar/ leiar ved mistanke om krenkjande åtferd Bør seie frå til vaksne på skulen eller heime viss ein sjølv blir krenkja eller meiner at medelevar blir krenkja Skal melde frå til kontaktlærar eller leiinga ved skulen om uro knytta til det psykososiale miljøet 3.4 Rutinar for å oppdage mobbing og krenkjande åtferd: Kva Når Korleis Elevundersøking frå Hausten Digitalt fast skjema Utdanningsdirektoratet Elevsamtaler To gongar pr. år Samtale mellom lærar og elev, fast skjema Utviklingssamtaler To gongar pr. år Samtale mellom lærar, elev og foreldre, fast skjema Foreldremøte Haust og vår Kontaktlærar og alle foreldre på eit trinn Nok vaksne i friminutta Elevsamtaler Informere foreldra om 9a Drøftingar i personalet rundt elevar sin trivsel Hausten Inspeksjonsplan På klasseforeldremøte i alle klasser På team- og fellestid 10

11 3.5 9a-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein anna som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9a-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.» 3.6 9a-6. Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker «Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9a-4 og 9a-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling. Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9a -4 og 9a-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9a-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.» 3.7 9a-7. Det fysiske miljøet «Skulane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. 11

12 Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak». I Sør-Fron kommune betyr dette at: Sør-Fron kommune sitt HMS-arbeid vil ivareta dette lovkravet. Sør-Fron kommune følgjer regelverk om Miljøretta helsevern i skule og barnehage og dette blir følgd opp av kommuneoverlege a-8. Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet «Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø. Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysninga som er omfatta av lovfesta teieplikt. Representantane skal få den informasjon dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga.» I Sør-Fron kommune skal kvar enkelt skule ha rutinar som sikrar at alle aktuelle mottakarar får rett informasjon til rett tid. Utval og informasjonsplikt: Kva Når Kva Val og konstituering, samt informasjon om kva som er oppdraget for dei som er valde. Innan1.oktober Elevane sitt skolemiljø skal vere tema på kvart møte FAU Samarbeidsutval Skulemiljøutval Elevråd Alle utvala følgjer sin møteplan 12

13 3.9 9a-9. Informasjonsplikt og rett til å uttale seg «Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal og informere om aktivitetsplikta etter 9a-4 og 9a-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter 9a-6. Dersom skolen finn ut at nokon ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemijøet.» a-10. Ordensreglement «Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, og fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skole. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast. Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjel ikkje.» Sør-Fron kommune har utarbeida «Forskrift om felles ordensreglement for skulane i Sør-Fron». Desse ble revidert våren 2018 slik at dei samsvarar med endringane i opplæringslova 9a. Ordensreglementet blir teke opp kvar haust på alle klassetrinn og blir gjennomgått på foreldremøte kvar haust, jamfør vedlegg 4. Alle trinn lager seg i tillegg eigne klassereglar som elevane er med på å utarbeide a-12. Tvangsmulkt Innføring av tvangsmulkt er nytt og i denne paragrafen står det blant anna: «For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9a-6 gjerde ledd kan Fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9a-6 fjerde ledd eller seinare.» 13

14 3.12 9a-13. Straffeansvar Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9a-4 første og andre ledd og 9a-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg og gjentekne gonger, bryt plikta etter 9a-4 tredje og fjerde ledd. Dersom 9a-4 første til fjerde ledd eller 9a-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven 27. I Sør-Fron kommune følgjer SFO dei same rutinane som for skolen Diverse linkar for informasjon kring temaet I linkane nedanfor finn ein nærmare informasjon om til dømes opplæringslova, rettigheitar, inkludering, rettleiarar og føreskrifter: «Opplæringslova 9a» - elevane sitt skolemiljø: Foreldrerepresentantar i skolen: «Forsvarlig system veileder om kravet til skoleeier»: «Nullmobbing du har rett til å ha det bra»: «Sosial kompetanse»: «Inkluderende barnehage og skolemiljø»:

15 4. SØR-FRON ER MOT KOMMUNE Frå heimesida til MOT: «MOT bevisstgjør og styrker ungdoms mot til å leve, bry seg og si nei. MOT samarbeider med ca. 300 skoler og når ungdommer over hele Norge. Det gjennomføres over MOT-møter på ca. 300 skoler hvert år, og MOTs ildsjeler bruker årlig timer i klasserommet. MOTs målgruppe er alle ungdommer der en skole eller kommune har inngått en partneravtale med MOT. Det er dokumentert at MOT har effekt på flere områder: Ungdoms selvtillit, optimisme og mot. I tillegg styrkes opplæringskvalitet og læringsorientering ved bruk av MOT. MOT forebygger hyppig mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk. MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. I gjennomføringen brukes lokale MOT-medarbeidere (skolepersonell, politi, idrettstrenere, ungdommer o.a.). Ildsjelene våre er håndplukket og er fremragende til å nå inn til ungdom. Disse tar ungdom på alvor og gløder for ungdoms liv. De møter målgruppa på ungdoms premisser, bl.a. gjennom 23 opplevelsesrike MOT-møter i klasserommet i løpet av ungdomsskolen og videregående. Gjennom ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. MOT har en rekke forsterkningstiltak utover skoleprogrammene, som MOTturneen, MOT-Camp og Mestringsreisen. MOT har en helhetlig modell for hvordan skoler og lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom, som involverer både fritidsarena og foreldre. 15

16 MOT er også et verktøy for kulturbygging og verdibasert ledelse både på skoler og i kommuner. Ved å bruke MOT skaper man en positiv lagspillkultur og en felles forståelse for ansvaret vi har for hverandre. MOT ble startet av norske toppidrettsutøvere i Initiativtakere var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss. MOT er også etablert i Sør-Afrika, Thailand og Danmark». 16

17 Vedlegg 1 AKTIVITETSPLAN (jamfør Opplæringslova 9 A) Ikkje offentleg, jamfør offentleglova 13 Namn på elev Namn på kontaktlærar Skule Dato Vår ref. «Sdo_DokIDKort» Å ha aktivitetsplikt inneber: * Plikt til å følgje med * Plikt til å gripe inn * Plikt til å varsle alle partar ved mistanke * Plikt til å undersøkje saka snarast ved mistanke * plikt til å utarbeide ein aktivitetplan og i verksetje denne Skulen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 1. Kva problem skal tiltaka løyse? 2. Kva tiltak er planlagt? 3. Når skal tiltaka gjennomførast? 4. Kven er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka? 5. Når skal tiltaka evaluerast? Aktivitetsplanen er utarbeidd og gjennomgått med elev og foreldre/føresette: Stad/dato: Pr. tlf: Sør-Fron, «Sbr_Navn» «Sbr_Tittel» 17

18 EVALUERING AV AKTIVITETSPLAN (jamfør Opplæringslova 9 A) Vedlegg 2 Ikkje offentleg, jf. offentleglova 13 Namn på elev Namn på kontaktlærar Skule Dato Å ha aktivitetsplikt inneber: * Plikt til å følgje med * Plikt til å gripe inn * Plikt til å varsle alle partar ved mistanke * Plikt til å undersøkje saka snarast ved mistanke * Plikt til å utarbeide ein aktivitetplan og i verksetje denne Skulen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. Evaluering: Stad/dato Tiltaksoversikt: Skildring av tiltak Ansvarleg Eleven har medverka Foreldra har medverka Tiltaket er iverksett Tiltaket skal evaluerast Eleven/forel dre har stadfesta at eleven har det trygt og godt. (Møte/tlf, namn, dato. Tiltaket er avslutta Avtalt nytt sjekkpkt Skildre evt. tiltaka nærare i eit eige dokument. 18

19 Rutiner for håndtering av krenkingar og mobbing. Vedlegg 3 Fase Kva blir gjort? Kven er ansvarleg? Melde frå til rektor om mistanke eller kjennskap til krenkingar/mobbing knytta til ein elev sitt skulemiljø 1. Bekymring 2. Undersøking Gjennomføre første samtale med eleven som blir krenka/mobba. Når? Dokumentasjon av aktivitetsplikta Den tilsette som oppdagar dette. Umiddelbart Referat i elevmappa Rektor/kontaktlærar Umiddelbart Referat i elevmappa 3. Varsle føresette til elev som blir krenka eller mobba. Rektor/kontaktlærar Same dag som samtala med eleven Referat i elevmappa. Melding om motteke bekymring Undersøke mistanke eller påstand om krenkingar/mobbing. Gjennomføre samtale med eleven som krenkar/mobbar. Rektor/kontaktlærar Snarast råd Spørjeundersøkingar/ Observasjonar/ elevsamtaler. Rektor/Kontaktlærar Umiddelbart Referat i elevmappa. 6. Samtaler med føresette til eleven som krenkar/ mobbar. Rektor/kontaktlærar Same dag som samtala med eleven. Referat i elevmappa. 7. Utforming av aktivitetsplan med tiltak Iverksetje tiltak Oppfølging Utarbeide aktivitetsplan med tiltak. Møte med elev og føresette som opplever å bli krenka/mobba, der dei får seie si meining om tiltaka som skal setjast til verks. Iverksetje tiltak. Jamnlege oppfølgingssamtaler med involverte elevar kvar for seg. Møte med føresette. Evaluering og avtale om vidare Rektor/Kontaktlærar Rektor/ Kontaktlærar Kontaktlærar og tilsette på skulen. Snarast. Minst ein gong i veka. Kontaktlærar og Plangruppemedlem. Snarast og seinast innan ei veke. Snarast og seinast innan ei veke. Snarast Evaluering i dialog med berørte Referat i elevmappa og utkast til aktivitetsplan med tiltak. Referat i elevmappa. Revidere tiltaka på aktivitetsplanen fortløpande. Referat i elevmappa. 19

20 12. og evaluering. oppfølging. Oppfølging etter at den negative åtferda er opphørt. Rektor partar innan fire veker. Referat i elevmappa. Signere tiltak for avslutta. Setje dato for sjekkpunkt. Her skal «Forskrift om felles ordensreglement for skulane i Sør-Fron kommune» leggast som vedlegg 4 når dei er protokollført etter kommunestyremøte