Praksisrapport Tema: Viva Vox Evangelii

Transkript

1 Praksisrapport Tema: Viva Vox Evangelii av Per Grunnet Case: I en sal på hospitalet var Jesus midt iblant oss Jeg besøkte engang ei meget syk jente på hospitalet. Hun var begynt å lese i bibelen for å finne trøst, men fikk bare angst. Bibelen er full av krig! sa hun bebreidende til meg. Hun skalv i stemmen. Det var tårer i hennes øyne. Jeg nikket og satte meg på sengekanten hennes. Hun tok hånden min og begynte å fortelle om den forferdelige sykdommen hun var blitt rammet av. Hvordan hun dag for dag ble svakere, imens den ene kur etter den andre sviktet til legenes fortvilelse. Jeg kan ikke kjempe mer, sa hun stille. Det er derfor bibelen er full av krig svarte jeg. Den handler om at Gud kjemper for deg. Ammoniter, Moabiter, Midjanitter, Amalekitter og Filistre er alle bilder på sykdommen din. Gud kjemper mot dem og vinner. Enten blir du frisk i denne verden eller så henter Gud deg hjem til himmelen, hvor det ingen sykdom er. Sykdommen har tapt kampen om deg. Du skal ikke være redd. Hun sa ingenting, men så på meg med store øyne. Da jeg neste gang stakk innom hospitalet, ville jeg besøke henne, men fant henne ikke. Den hvite sengen var tom. Hun døde ikke lenge etter du var her sist sa sykepleieren. Vet du familien ba om at hun skulle ha Bibelen med seg i kisten? Da hun døde lå hun med armene rundt Bibelen sin. Ja sa jeg Det forstår jeg godt. Drøftelse av casen i forhold til Luther-teksten: Fortale til første bind av Luthers samlede verker på Latin, Wittenberg (1545) Hvordan skal vi lese bibelboka? Dette spørsmålet var avgjørende for det åndelige gjennombrudd som Martin Luther beskriver i «Fortale til første bind av Luthers samlede verker på Latin, Wittenberg (1545)». Det er et avgjørende spørsmål for casen og det er et spørsmål som til alle tider har vært sentralt for den kristne kirke i verden. Helt siden Kirkens grunnleggelse Pinsedag (ca. år 33 e.kr.) er den hellige skriften blitt lest på to nivåer: Et bokstavelig nivå og et åndelig nivå. I Oldkirken (ca e.kr.) vokste to teologiske skoler opp rundt de to måter å lese på: Den aleksandrinske skole og den antiokenske skole. Den aleksandrinske skole anerkjente det historiske nivå, men fokuserte på det åndelige nivå. Den antiokenske skole anerkjente det åndelige nivå, men fokuserte på det historiske nivå. I løpet av middelalderen (ca e.kr.) ble visdommen fra de to skoler samlet i «Quadrigaen», den firfoldige lesemåte. Den danske dominikanermunk, Augustinus de Dacia (Aage fra Danmark), formulerte i verket sitt Rotulus Pugillaris (ca e.kr.) den mest brukte quadriga-huskeregel i senmiddelalderen*: Side 1 av 6

2 Latinsk originaltekst: Littera gesta docet, quid credas allegoria. moralis quid agas, quid speres anagogia. Norsk oversettelse: «Bokstavet lærer om storverkene, allegorien om det du tror, moralen om det du gjør, anagogikken om det du håper på.» Quadrigaens fire lesemåter kan med andre ord uttrykkes på følgende måte: 1. Det historiske nivå Hva står det i teksten? 2. Det allegoriske nivå Hva gir teksten oss å tro? 3. Det tropologiske nivå Hva kaller teksten oss til å gjøre? 4. Det anagogiske nivå Hva lar teksten oss håpe på? Quadrigaen leser på ett bokstavelig, historisk nivå og tre åndelige, billedlige nivåer, fordi Ånden gjør levende og bokstaven slår ihjel (2 Kor 3, 6). Det var denne lesetradisjon Martin Luther sto i, da han fikk sitt åndelige gjennombrudd og det var denne lesetradisjon som virket åndelig forløsende for den syke jente i casen. Hvor kommer den åndelige lesemåte fra og hvor fører den hen? Det var Jesus selv som lærte disiplene sine å lese skriften på en åndelig måte: «Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» (Luk 24, 44) Den åndelige lesemåten kom således direkte fra Jesus selv og derfor ble den helt sentral for hvordan Skriften ble lest i Kirken. Men hvordan kan Moseloven, profetene og salmene i det gamle testamente handle om Jesus, når ordet Jesus ikke står i det gamle testamentet? Det kan de, hvis man leser dem billedlig. Hvis man leser de gammeltestamentlige historiene billedlig, så kan de alle forstås som billeder, som forteller om Jesus. Jesus gir oss et eksempel på dette i Matteusevangeliet kapitel 12 vers 39-40: «Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.» (Matt 12, 39-40) Side 2 av 6

3 Å lese bibelen på et åndelig nivå betyr således å lese den billedlig: Jona er et bilde på Menneskesønnen, den store fisken er et bilde på jordens dyp. Billedlig lesning er åndelig lesning og quadrigaen utfolder dette gjennom den allegoriske, den tropologiske og den anagogiske lesemåten. Evangelisten Lukas har en levende beskrivelse av disiplenes begeistring over møtet med den åndelige lesemåten: «Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24, 25-32) Også Martin Luther følte denne begeistring, da den åndelige lesemåte førte til hans åndelige gjennombrudd: «Nå kjente jeg meg nesten som om jeg var født på ny, som om portene til paradis hadde åpnet seg, så jeg kunne gå inn. Nå viste hele Skriften seg med et annet ansikt for meg.» (Kompendiet s. 189) Jeg vet ikke om den syke jente i casen følte at portene til paradis hadde åpnet seg. For hun så på meg med store øyne, men sa ingenting. Jeg er imidlertid viss på at hun idag er i Paradis, for Guds levende Ord kommer fra himmelen og går til Paradis og den åndelige lesemåten hun lærte seg søker Guds Ord. Den åndelige lesemåte hos Martin Luther og i den lutherske tradisjon I møtet med skolastiske motstandere som brukte den åndelige lesemåten til å argumentere for teologi inspirert av Aristoteles (f.eks. læren om transsubstantiasjon), foretrakk Martin Luther å lese bibelen på en bokstavelig, grammatisk måte. Således skriver han i «Om Kirkens Babylonske Fangenskap» fra 1520 (De Captivitate Babylonica Ecclesiae, WA 6, 497ff): Latinsk originaltekst: «Est autem meae sententiae ratio magna, imprimis illa, quod uerbis diuinis non est ulla facienda uis, neque per hominem, neque per angelum, sed, quantum fieri potest, in simplicissima significatione seruanda sunt, et nisi manifesta circumstantia cogat extra grammaticam et propriam accipienda non sunt, ne detur aduersariis occasio, uniuersam scripturam eluendi. Side 3 av 6

4 Norsk oversettelse: «Dette er mine setningers dypere mening, merk deg dette, at ingen skal utøve vold mot de guddommelige ordene, hverken mennesker eller engler, men, så ofte som du kan, skal du bevare deres enkleste betydning og hvis ikke konteksten helt tydelig presser deg til det, så skal du ikke gå utover [ordenes] grammatiske og bokstavelige betydning. Dette for at motstandene ikke skal få anledning til å vaske hele teksten bort.» Den lutherske tradisjon utvidet denne strategi fra bare å gjelde møtet med bestemte motstandere til å gjelde al lesning av bibelen. Kampen mot den unge katolske kirke og påvirkninger fra idehistoriske strømninger (f.eks. Rasjonalismen) fikk etterhvert den lutherske tradisjon til å oppfatte en bokstavelig, grammatisk, historisk-kritisk lesemåte som den eneste seriøse lesemåte. Den syke jente i casen vokste opp i en kultur preget av den lutherske tradisjon. Det var derfor helt naturlig for henne å lese bibelen på en bokstavelig, grammatisk, historisk-kritisk måte. Denne lesemåten førte henne fram til den bebreidelsen som hun møtte meg med: «Bibelen er full av krig!». Det er imidlertid viktig å legge merke til at Martin Luthers lesemåte i «Fortale til første bind av Luthers samlede verker på Latin, Wittenberg (1545)» hverken er bokstavelig eller grammatisk. Hans lesemåte er derimot åndelig og billedlig. På samme måte som den syke jente i casen fikk Martin Luther sitt åndelige gjennombrudd ved hjelp av den åndelige lesemåte. Martin Luthers åndelige gjennombrudd Det er ikke så rart at det er i arbeidet med Salmenes bok at Martin Luther får sitt åndelige gjennombrudd (Se kompendiet s. 188). Salmenes bok er et skrift som i særlig grad utfordrer leseren sin til å stille spørsmålet: «Hvordan skal vi lese bibelboka?». Ta for eksempel Salme 137, 8-9: Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss. Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget! En bokstavelig, grammatisk lesning av salme 137 vers 8-9 forteller oss at lykken er å knuse hodene til fiendens barn mot fjellsiden. En slik lesning fører oss i retning av den syke jente i casen sin konklusjon: «Bibelen er full av krig!» og vi kunne tilføye: «Bibelen er full av vold!». Det er i arbeidet med slike problemstillinger fra Salmenes bok at Martin Luther parallelt kjemper med Romerbrevets formulering: «Guds rettferdighet» (Rom 1, 17). En bokstavelig, grammatisk lesning av uttrykket «Guds rettferdighet» forteller oss at «Gud» eier egenskapen «rettferdighet». Gud er rettferdig og rettferdigheten tilhører Ham. Martin Luther forstår det slik at Guds rettferdighet består i at han straffer den urettferdige synder, men Luther spør seg selv om det ikke er straff nokk at synderen går fortapt? Martin Luther begynner å hate Side 4 av 6

5 den rettferdige Gud. Det åndelige gjennombruddet kommer, da Luther begynner å lese Guds egenskaper som bilder på Guds handlinger. Guds rettferdighet er at han gjør mennesket rettferdig, Guds kraft er at han gjør mennesket kraftfullt, Guds visdom er at han gjør mennesket vist osv. Uttrykkets bokstavelige, grammatiske innhold (δικαιοσύνη θεοῦ) har ikke forandret seg, men Martin Luther er begynt å lese uttrykket åndelig, billedlig og det har forandret alt. «Nå viste hele Skriften seg med et annet ansikt for meg.» (Kompendiet s. 189). Det går samtidig opp for ham at denne måten å lese på slet ikke er ny. Hans åndelige gjennombrudd er blott en gjenoppdagelse av den hellige Sankt Augustins teologi i verket «Om Ånden og Bokstaven» («De Spiritu et Littera» PL 44 Col Caput XI, 18) Latinsk originaltekst: «Haec est iustitia Dei, quae in Testamento Vetere velata, in Novo revelatur; quae ideo iustitia Dei dicitur, quod impertiendo eam iustos facit, sicut Domini est salus, qua salvos facit.» Norsk oversettelse: «Dette er Guds rettferdighet som var tilslørt i det gamle testamente og som åpenbares i det nye; den kalles «Guds rettferdighet» fordi Han gjør oss rettferdige ved å gi oss den, på samme måte er det med uttrykket «Frelsen er Herrens», fordi Han gjør oss frelste ved hjelp av den.» Martin Luther og den syke jente i casen sine åndelige gjennombrudd er begge uttrykk for personlige opplevelser som gjenoppdager gammel visdom avglemt av samtiden. Martin Luther kunne gjenoppdage Sankt Augustins teologi, fordi den på hans tid sto i skyggen av skolastisk teologi inspirert av Aristoteles. Den syke jente i casen kunne gjenoppdage den åndelige, billedlige lesemåte, fordi den i vår tid står i skyggen av den lutherske tradisjon. Konklusjon Drøftelsen av casen om den syke jente i forhold til Luther-teksten har tydeliggjort at den lutherske tradisjon ikke leser bibelen på samme måte som Martin Luther. 500 års virkninghistorie har ført den lutherske tradisjon bort fra Emmausvandringens åndelige, billedlige lesemåte (Luk 24, 13-35) og ut i et landskap der bare bokstavelige, grammatiske, historisk-kritiske lesninger av bibelen tas på alvor. Som casen viser har dette konsekvenser som rekker langt ut over skolenes klasserom, universitetenes auditorier, kirkenes prekestole og helt inn på sykeleiet til en døende jente. Drøftelsen viser samtidig at den åndelige, billedlige lesemåte som var virkningsfull for Luther i fortiden også er virkningsfull for en syk jente i nåtiden. Drøftelsens konklusjon må derfor være at det er tid for å hente den åndelige, billedlige lesemåte inn igjen. Det er på nytt tid for å la fortidens visdom berge framtiden. Side 5 av 6

6 * Walz, Angelus Des Aage von Dänemark»Rotulus Pugillaris«- Im Lichte der alten Dominikanischen Konventstheologie von Angelus Walz Zweiter Teil: Text des Rotulus Pugillaris i Classica Et Mediaevalia Vol XVI side Copenhague : Librairie Gyldendal Se også: Walz, Angelus Des Aage von Dänemark»Rotulus Pugillaris«- Im Lichte der alten Dominikanischen Konventstheologie von Angelus Walz Erster Teil: Biographische und Literarische Einfuehrung i Classica Et Mediaevalia Vol XV side Copenhague : Librairie Gyldendal Andre litteraturhenvisninger: Kompendiet: Aschim, Per Kristian og Rasmussen, Tarald (red.) Reformasjon Nå Luther som utfordring og ressurs for Den norske kirke i Presteforeningens Studiebibliotek Nr. 50. Stavanger : EideForlag PL: Migne, Jacques-Paul. Patrologia Latina i Patrologiae Cursus Completus. - De Spiritu et Littera (PL 44 = Patrologia Latina, bind 44) WA: Martin Luthers Werke, kritische Gesamtausgabe - Waimarer Ausgabe (WA) - De Captivitate Babylonica Ecclesiae (WA 6 = Waimarer Ausgabe, bind 6) Side 6 av 6