Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskapet

Transkript

1 Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Formannskapet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskapet Møtestad:, Telefonmøte Dato: Tid: 09:00 Dersom du ikkje kan møte, ber ein om at du melder frå til sentralbordet snarast råd. Varamedlemmer møter berre etter nærare innkallling. Jarand Felland Ordførar Marit Seltveit

2

3 Saksliste Utvalssaksnr Innhald Politiske saker til behandling PS 18/31 Flaumsikring/ oppretting av terreng etter ras på Ljostad, Mo 2017: Kommunal delfinansiering Lukka

4 Politiskesakertilbehandling

5 Politiskesakertilbehandling

6 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Gunhild Austjord l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 18/ Flaumsikring/ oppretting av terreng etter ras på Ljostad, Mo 2017: Kommunal delfinansiering Vedlegg: 1 Oversending av kommunevedtak, godkjenningsbrev samt samlet skisseplan - gjenoppretting av bekkeløp ved Ljostad Saksdokument: Saksutgreiing: Natt til 2. oktober 2017 gjekk det eit stort jordras på Ljostad i Mo. Ingen personar blei fysisk skadde, men fire bustader blei evakuert og to av desse fekk kraftige skader. Det er gjennomført mindre mellombelse, fysiske tiltak i rasområdet og rasmasser er køyrd vekk og lagra. Figur 1 - oversiktiskart, rasområde merka Kommunen saman med grunneigarar og representantar frå NVE, hadde synfaring i rasområdet 7. juni 2018 for å gjere opp status etter at snøen hadde gått, sjå på det som var gjennomført av strakstiltak rett etter raset, og få vurdert omfanget av

7 gjenoppbygging-/ sikringsarbeidet. Kommunen og NVE hadde eige møte etter synfaringa der vi drøfta alternative løysingar med tanke på gjennomføring av arbeidet, og fordeling av roller og ansvar. Tokke kommune ba formelt NVE om bistand til prosjektering og gjennomføring av sikringsarbeidet etter dette. NVE traff vedtak om å gjennomføre tiltaket den 19. juni 2018, sjå siste dokument i vedlegget. I dette vedtaket går det fram at NVE vil dekke 90 % av kostnaden. At dei dekkjer 90 % skuldast at dette er akutt gjenoppbygging etter skredhending med store skadar. NVE har nå utarbeidd plan datert , for gjenoppbygging av bekkeløpet, oppbygging av leidevollar, erosjonssikring av bekkeløp ved busetnaden og etablering av eit mindre massebasseng på oversida av fylkesvegen. Arbeidet er kostnadsrekna til 2 mill kroner og arbeidet vil ta 2 3 månader. NVE anlegg har høve til å ta på seg arbeidet, og kan ta til med arbeidet alt i starten av august. At NVE Anlegg kan ta arbeidet, er veldig kostnadsparande for heile prosjektet. I motsett fall vil eit alternativ vere at kommunen må ut med jobben på offentleg anbod. Då vil vi ikkje klare å gjennomføre prosjektet i Figur 2 flybilete av jordskredet saman med planlagde tiltak Saman med planen frå NVE, ligg det føre framlegg til avtale med Tokke kommune i høve til gjennomføring og finansiering av tiltaket. Denne er som følgjer: 1. Kommunen forplikter seg til å betale en distriktsandel etter fakturering fra NVE. Distriktsandelen skal dekke 10 % (NB: stend feil i vedlegg) av faktisk medgåtte utgifter basert på NVEs anleggsregnskap, herunder prisstigning i vente- og anleggstiden. I følge kostnadsoverslaget vil distriktsandelen utgjøre ca kr. Distriktsandelen kan kreves innbetalt forskuddsvis. Distriktsandelen behandles som avgiftspliktig omsetning.

8 2. Kommunen tar selv ansvaret for å videreføre det økonomiske ansvaret for hele eller deler av distriktsandelen til grunneiere som har nytte av tiltaket, dersom kommunen ønsker det. 3. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. Tilsynsansvaret og oppgavene som dette innebærer følger av Forskrift av 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet. 4. Kommunen forplikter seg til å være tiltakshaver for tiltaket. 5. Kommunen forplikter seg til å påse at tiltaket er avklart i forhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven og forskrifter, arealplanbestemmelser og vedtak som er fattet med hjemmel i loven. 6. Kommunen forplikter seg til å innhente avtaler med berørte grunneiere om gjennomføring av tiltaket, adkomst og bruk av nødvendige arealer under utførelse og ved ev. senere vedlikehold. NVE trenger tilgang til tippen hvor noen av skredmassene er lagret og en trenger å ha muligheten til å lagre mer masser her og eventuelt å hente tilbake noe stein dersom det er behov. 7. Kommunen aksepterer at det under gjennomføringen foretas mindre endringer av tiltaket når dette er praktisk nødvendig eller ønskelig av hensyn til sikkerhet, miljø eller andre interesser. Det skal så langt det let seg gjere nyttast masser frå bekkeløpet samt masser frå raset, desse er køyrd vekk og mellomlagra i nærområdet. Avklaringar kring masser som kan nyttast og evt tilkøyring av nye masser, må gjerast undervegs. Kommunen er i dialog med grunneigarane og ordnar naudsynte avklaringar kring evt dekking av delar av distriktsandelen frå forsikringsutbetalingar, samt avtaler om tiltak på eigedomane. Tiltaket er ikkje i strid med gjeldande arealdel, og er etter vårt syn heller ikkje søknadspliktig tiltak då det her er tale om sikring og gjenoppbygging etter naturskade/ akutt hending, jfr byggjesaksføreskrifta 4-4. NVE har i arbeidet sjekka ut i fagdatabasane Artsdatabasen og Askeladden om det må takast særskilde omsyn i høve til naturmangfald og kulturminne. Det ligg ikkje føre registreringar på dette i det aktuelle området. Det er viktig å vere merksam på at arbeidet ikkje sikrar området for å kunne byggje opp ny busetnad innanfor jfr krava i Pbl i høve til 200-årsflaum og 1000-årsras. Det er tale om sikring av eksisterande busetnad og eigedom i høve til omlag 100-årsflaum. Rådmannen si tilråding: Tokke kommune løyver inntil kr ,- + MVA til kommunal delfinansiering av flaumsikringsarbeid etter jordraset ved Ljostad i Mo 2. oktober Kommunen stend som tiltakshavar og tek ansvaret for avklaringar og oppfølging i høve til grunneigaravtaler m.m. jfr vedlagt framlegg til avtale med NVE. Finansiering frå disposisjonsfond. Vedtaket er gjort med heimel i kommunelova 13, jfr kommunen sitt delegasjonsreglement 3-1 pkt 2, vedteke

9 Skisseplan Gjenoppretting av bekkeløp og bygging av to ledevoller etter jordskredet ved Ljostad , Tokke kommune i Telemark Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 016.BE2A2 Kommune: Tokke NVE Region Sør Fylke: Telemark Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Inngrepsnr.: Tlf.:

10 Tiltaksnr: Vassdragsnr.: Beskrivelse: BE2A2 Gjenoppretting av bekkeløp og bygging av to ledevoller etter jordskredet ved Ljostad , Tokke kommune i Telemark Saksbehandler: Martin Jespersen Adm.enhet: RS Sign.: Ansvarlig: Anne Cathrine Sverdrup Adm.enhet: RS Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Tokke Telemark 2

11 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Ljostad ligger på Mo i Tokke kommune, ca 10 km nordvest for Dalen som er kommunesenteret. Figur 1 - Oversiktskart 1.2. Bakgrunn Etter intens nedbør gikk det den et jordskred i fjellsiden ovenfor boligene ved Ljostad. Skredmassene traff to boliger som fikk omfattende skader. Ingen personer ble fysisk skadet, men fire boliger ble midlertidig evakuert. Jordskredet startet omtrent på kote 750 og fulgte et markert bekkeløp nedover fjellsiden. I ravinen er det flyttet og avsatt skredmasser bestående av alt fra blokkstein på flere meter til silt og sand. Erfaringsmessig er spesielt siltmaterialene kritiske for skråningsstabiliteten ved tilsvarende, fremtidige nedbørhendelser. Bebyggelsen ved Ljostad ligger i bunnen av fjellsiden på et flatere område på kote Vann- og skredmasser fordelte seg i en vifte utover dette flatere området, delvis gjennom bebyggelsen og delvis videre ned mot fylkesveien og Mosåi. Ortofoto på vedlegg 1A viser området rett før hendelsen (sommeren 2017) mens vedlegg 1B viser området noen dager etter hendelsen ( ). Området ble i etterkant befart av bl.a. NVE og NGI og sistnevnte skrev et teknisk notat (dok nr TN, datert ) om hendelsen. De avsatte skredmassene i området rundt bebyggelsen er i ettertid kjørt bort. Videre oppover i skredbanen er det ikke gjennomført tiltak. På denne strekningen er det derfor fortsatt store mengder løsmasse som ligger eksponert for vannføringen i bekken som heller ikke har noe definert løp. 3

12 Våren 2018 var det igjen stor vannføring i bekken og det midlertidige bekkeløpet gjennom bebyggelsen senket seg betydelig slik at de store steinene i sidene ble betydelig undergravd. Ved en ny tilsvarende flom vil mange av disse steinene sannsynligvis miste resten av fundamentet og dermed falle ut i bekkeløpet som da blokkeres helt eller delvis. Figur 2 Eksempel på undergravd erosjonssikring pga bunnsenkning Nedbørfeltet til bekken som renner gjennom bebyggelsen ved Ljostad er minimalt og meget bratt. Ifølge NEVINA (se vedlegg 1C) er feltarealet rundt 0.5 km 2, elvelengde 0.9 km, samt høyder mellom 430 og 1060 moh. 4

13 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1. Utforming og omfang av tiltak og tiltakets effekt Kartet på vedlegg 2 viser hovedtrekkene av de planlagte tiltakene. A) Gjenåpning av bekkeløp samt ledevoller I ravinen oppstrøms bebyggelsen skal det opprinnelige bekkeløpet gjenåpnes slik at bekken igjen får et definert løp. Skredmassene gjenbrukes og legges opp som ledevoller på begge sider av det nye bekkeløpet slik at eventuelle fremtidige skredmasser i størst mulig grad styres langs den naturlige ravinedalen. Skredmassene sorteres slik at størst steinstørrelse brukes i det permanente bekkeløpet og med de største steinene i bunnen som jevnt fordelte trappetrinn. Mindre stein og grus kan brukes som filter og i ledevollene mens finstoff (silt og evt leire) må legges på utsiden av vollene og ikke være en del av selve konstruksjonen. For å sikre tilstrekkelig stabilitet for ledevollene må skredmassene i selve volltraseen graves opp og evt masseutskiftes dersom de består av silt og/eller leire. Omfanget og sammensetning av tilgjengelig mengde løsmasser i ravinen må avklares etter hvert men det legges opp til minst mulig ekstern massetilføring. B) Erosjonssikring av bekkeløp gjennom bebyggelsen På strekningen der bekken renner gjennom bebyggelsen må bekkeløpet erosjonssikres i bunn og sider slik at fremtidig bunnsenkning og undergraving unngås. I praksis medfører dette at de store steinene på bekkesidene må graves opp og legges til side. Øvrig masse i bunnen må graves opp og tilpasses slik at også bunnen kan plastres med stor stein. Dersom det er mye finstoff i de naturlige massene kan det være behov for filter for å unngå utvasking av disse massene mellom steinene. Mest mulig av den eksisterende storsteinen skal gjenbrukes i den ferdige plastringen men det vil også være behov for å tilføre en del ekstern masse, primært stor sprengstein. Den endelige utstrekningen av dette tiltaket kan bli justert noe, avhengig av forholdene som avdekkes etter hvert i anleggsperioden. Plasseringen av bekkeløpet videre ned mot massebassenget kan bli justert noe for å oppnå bedre hydrauliske forhold på strekningen. C) Massebasseng oppstrøms fylkesveien Oppstrøms fylkesveien planlegges et mindre massebasseng for å redusere mengden av fremtidige skredmasser som kan tette de små kulvertene under veien. Bassenget avsluttes med en enkel terskel av stor stein før innløp i kulvertene. Koten ved innløp kulvert blir bestemmende for bunnen av massebassenget mens bredden er bestemt av tilgjengelig plass mellom adkomstvei, bekkeløp og beiteområder på sørsiden. Det må også bemerkes at en ny og større kulvert under veien vil forenkle problematikken, ikke minst en eventuelt etterfølgende opprensking. Dette må drøftes videre med Statens Vegvesen. 5

14 3. Mulige virkninger Tiltaket vil primært bidra til å redusere risikoen for nye flomskred og høy massetransport som igjen kan skade bebyggelse og mennesker ved Ljostad. Ledevollene vil fungere mot mindre jordskred men er ikke dimensjoner for større jordskred. Tiltaket vil ikke endre på vannføring eller vannkvalitet men vil under større flommer redusere massetransporten i bekkeravinen. De fysiske tiltakene vil kun plasseres på områder som allerede er berørt av skredhendelsen. Det er gjort søk i bl.a. Artsdatabanken og Askeladden men ikke funnet noen informasjon om forhold som tilsier økt aktsomhet eller behov for avbøtende tiltak. 4. Kostnadsoverslag og fremdrift Utgangspunktet for tiltaket er at mest mulig av skredmassene skal håndteres lokalt og flyttes fra bekkeløpet til ledevoller på sidene av skredravinen. Da omfanget og sammensetningen av skredmassene er ukjent ved anleggsoppstart er planen at to tonns gravemaskiner begynner på toppen og jobber seg gradvis nedover mens de primært håndterer massene lokalt. Fremdrift og behov for eksterne masser må vurderes løpende, avhengig av massene som maskinene avdekker etter hvert. Det vurderes at maskinene trenger 2-3 måneders arbeid for å fullføre tiltaket som planlagt dette tilsvarer en kostnadsramme på 2 millioner. Dette beløpet omfatter også evt behov for massetransport, innkjøp av eksterne masser og diverse andre kostnader til rigg og drift. 6

15 Vedlegg 1A Ortofoto tatt sommer 2017 Geovekst m

16 Vedlegg 1B Ortofoto tatt av Kåsa-Ringhus entreprenør m

17 Lavvannskart Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: 016.BE2A2 Tokke Telemark Rukkeåi Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August 26,0 0,2 0,3 0,1 1,3 Base flow 8,6 BFI 0, l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) l/(s*km²) Sor mm 495 mm 650 mm 2,5 8,7 C C -1,9 C 10,8 C 11,4 C Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff ) Elvelengde (E L) Elvegradient (E G) Elvegradient 1085 (G 1085 ) Feltlengde(F L) H min H 10 H 20 H 30 H 40 H 50 H 60 H 70 H 80 H 90 H max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 0,4 km² 0,0 % 0,9 km 340,6 m/km 355,3 m/km 1,2 km 435 moh. 514 moh. 579 moh. 627 moh. 683 moh. 728 moh. 763 moh. 801 moh. 853 moh. 939 moh moh. 0,0 % 2,0 % 0,0 % 0,0 % 95,7 % 1,1 % 0,0 % 1) Verdien er editert Kartbakgrunn: Statens Kartverk Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres. Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene :09:58 nevina.nve.no

18 Flomberegning Vassdragsnr.: Kommune: Fylke: Vassdrag: 016.BE2A2 Tokke Telemark Rukkeåi Flomverdiene viser størrelsen på kulminasjonsflommer for ulike gjentaksintervall. De er beregnet ved bruk av et formelverk som er utarbeidet for nedbørfelt under ca 50 km2. Feltparametere som inngår i formelverket er areal, effektiv sjøprosent og normalavrenning (l/s*km²). For mer utdypende beskrivelse av formelverket henvises det til NVE Rapport 7/2015 «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt». Det pågar fortsatt forskning for å Det pågar fortsatt forskning for å bestemme klimapåslag for momentanflommer i små nedbørfelt. Frem til resultatene fra disse prosjektene foreligger anbefales et klimapåslag på 1.2 for døgnmiddelflom og 1.4 for kulminasjonsflom i små nedbørfelt. Rukkeåi Rukkeåi Areal (km²) Klimafaktor 0,41 1,4 M Q m3/s l/(s*km²) Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Flomfrekvensfaktorer - - 1,24 1,49 1,73 2,08 2,41 2,76 Kulminasjonsvannføring:97,5 95% intervall øvre grense (m³/s) persentil(m3/s) 0,7 1597,3 0,8 1,0 1,2 1,5 1,8 2,0 Kulminasjonsvannføring Flomverdier (m³/s) (m3/s) 0, ,5 0,6 0,6 0,8 0,9 1,0 Kulminasjonsvannføring: 95% intervall nedre grense 2,5 (m³/s) persentil (m3/s) 0, ,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,5 Klimapåslag Flommer med (kulminasjon, klimapåslag 20 (m³/s) prosent) 0,5 1263,4 0,5 0,8 0,9 1,1 1,2 1,4 Beregningene er automatisk generert og kan inneholde feil. Det er generelt stor usikkerhet i denne typen beregninger. Resultatene må verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. Resultatene er ikke gyldig som grunnlag til flomberegninger for klassifiserte dammer :09:58 nevina.nve.no

19 VEDLEGG 2 Evt forsterkning av gammelt bekkeløp Massebasseng - 25m Plastring av bekkeløp - 110m Ledevoll av skredmasser - 40m Typetverrsnitt Gjenoppretting av bekkeløp - 200m Ledevoll av skredmasser - 100m Ledevoll av skredmasser - 100m Prosjekt Gjenoppretting av bekkeløp ved Ljostad Kommune m Tokke Vassdr. nr. 016.BE2A2 Oversiktkart Trase for planlagte tiltak Anleggsområde i hele skredbanen Målestokk 1:750 (A3) Dato Tegn. MNJ Tegn. nr. Kontr. Rev.

20 VEDLEGG Skredmasser i bekkeløpet legges til siden som ledevoll Skredmasser i bekkeløpet legges til siden som ledevoll Skredmasser som ikke flyttes må sorteres slik at finstoff legges på utsiden og størst stein mot bekkeløpet. Bunn i gjenopprettet bekkeløp Terreng etter ferdig tiltak Terreng etter skredet Terreng før skredet Ledevoll av skredmasser Skredmasser Skredmasser til ledevoll Prosjekt Gjenoppretting av bekkeløp ved Ljostad Kommune Tokke Vassdr. nr. Typetverrsnitt 1 Opprensk elveløp Ledevoller 016.BE2A2 Målestokk Dato 1:150 (A4) Tegn MNJ Kontr. Tegn. nr. Rev

21 Kommunevedtak for sikringsanlegg mot flom og skred - Gjenoppretting av bekkeløp og bygging av to ledevoller etter jordskredet ved Ljostad , Tokke kommune i Telemark NVE har utarbeidet planen «Gjenoppretting av bekkeløp og bygging av to ledevoller etter jordskredet ved Ljostad i Tokke kommune, datert ». For denne planen fatter Tokke kommune følgende vedtak: 1. Kommunen forplikter seg til å betale en distriktsandel etter fakturering fra NVE. Distriktsandelen skal dekke 90 % av faktisk medgåtte utgifter basert på NVEs anleggsregnskap, herunder prisstigning i vente- og anleggstiden. I følge kostnadsoverslaget vil distriktsandelen utgjøre ca kr. Distriktsandelen kan kreves innbetalt forskuddsvis. Distriktsandelen behandles som avgiftspliktig omsetning. Kommunen tar selv ansvaret for å videreføre det økonomiske ansvaret for hele eller deler av distriktsandelen til grunneiere som har nytte av tiltaket, dersom kommunen ønsker det. 2. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. Tilsynsansvaret og oppgavene som dette innebærer følger av Forskrift av 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet. 3. Kommunen forplikter seg til å være tiltakshaver for tiltaket. 4. Kommunen forplikter seg til å påse at tiltaket er avklart i forhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven og forskrifter, arealplanbestemmelser og vedtak som er fattet med hjemmel i loven. 5. Kommunen forplikter seg til å innhente avtaler med berørte grunneiere om gjennomføring av tiltaket, adkomst og bruk av nødvendige arealer under utførelse og ved ev. senere vedlikehold. Vi trenger tilgang til tippen hvor noen av skredmassene er lagret og en trenger å ha muligheten til å lagre mer masser her og eventuelt å hente tilbake noe stein dersom det er behov. 6. Kommunen aksepterer at det under gjennomføringen foretas mindre endringer av tiltaket når dette er praktisk nødvendig eller ønskelig av hensyn til sikkerhet, miljø eller andre interesser. Signeres av kommunen: Sted, dato Signatur

22 Tokke kommune DALEN Vår dato: Vår ref.: eit Arkiv: Deres dato: Deres ref.: Gunhild Austjord Saksbehandler: Eirik Traae Gjenoppretting av bekkeløp etter jordskredet på Ljostad , Tokke kommune i Telemark. - Godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE NVE godkjenner planen med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Under forutsetning av at tiltaket kan prioriteres innenfor de midlene som gis til sikringstiltak mot flom- og skredfare og miljøtiltak i vassdrag over statsbudsjettets kap post 22, vil NVE dekke 90 % av kostnadene ved tiltaket. Det er et vilkår at kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Bakgrunn for planen Det vises til befaring og søknad om bistand fra Tokke kommune datert Jordskredet gikk om morgenen den 2 oktober 2017 mellom kl 0500 og 0530 ved Ljostad i Tokke kommune etter langvarig og intens nedbør. Gårdene og husene ved Ljostad ligger på omlag kote 450 og skredet har løsnet på omlag kote 750. Skredet har fulgt ravinen ned til der dalen åpner seg og spredd seg utover. Det er store krefter i sving og det ble gjort omfattende skader på to boliger. Til alt hell ble ingen personer fysisk skadet. 4 boliger ble evakuert like etter skredet og fylkesveien ble stengt. For tre av boligene fikk de flytte tilbake etter noen dager. For den fjerde boligen, som ble totalskadet, har kommunen nedlagt bygge- og deleforbud og det blir ikke tillatt å bygge den opp igjen. 3 oktober 2017, dagen etter skredet, var NVE og NGI på befaring for å vurdere faren for videre skredutvikling. Her vises det for øvrig til NGI rapport datert NVE mener bekkeløpet må gjenåpnes og skredmassene bør legges opp som to mindre ledevoller. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

23 Side 2 Omtale av planen Det vises til vedlagte NVE - plan for gjenåpning av bekken og bygging av to mindre ledevoller for å redusere faren for at mindre jordskred i fremtiden skal treffe bebyggelsen. Ledevollene bygges opp av skredmassene som ligger i om rådet. Ledevollene vil fungere for mindre jordskred, men er ikke dimensjonert for større jordskred. Større ledevoller som skal stå imot store jordskred ville vært så omfattende å bygge at det ville ikke stått i forhold til verdiene som sikres her. Det oppr innelig e elveløpet er bort e o g vi bygger et nytt tilnærmet i samme trase som det opprinnelige. Vi tar da utgangspunkt i gamle kart for å finne hvor det har gått. Formålet med planen er å gjenåpne bekkeløpet og formålet med ledevollene er å styre mindre jo rdskred mellom bebyggelsen og hindre at skredene skader bebyggelsen. Ved befaring i skredbanen ser en at det er potensiale for at det kan løsne mindre jordskred fra sideraviner oppe i øvre deler som vil kunne styres unna bebyggelsen ved de mindre ledevoll ene. S tørre j ordskred er ikke ledevollene dimensjonerte for. Kostnadene for tiltaket er beregnetil kr. 2 mill. eks. mva. Forholdet til plan - og bygningsloven, vannressursl oven og naturmangfoldsloven Det er kommunens ansvar å påse at tiltaket er i sam svar med plan - og bygningsloven, og forskrifter og vedtak med hjemmel i loven. Tiltaket vil ikke være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, og det krever derfor ikke tillatelse etter vannressursloven. Tiltaket er til strekkelig opplyst og avklart i forhold til naturmangfoldloven Naturskadetakst Grunneier har søkt N aturskadefondet om erstatning etter jordskredet. Både kommunen og NVE har fått kopi av den innsendte taksten og kopi av vedtaket fra Landbruksdirektoratet. Det vises til brev datert fra Landbruksdirektoratet til Halvar d Ljostad «V edtak om naturskadeerstatning». Totalt beløp i taksten er på kr , - Så vidt vi vet er taksten anket av grunneier og skal opp til behandling i ankenemnden. I forbindelse med arbeidene som kommunen og NVE skal utføre må vi ha dialog med grunneier. Naturskadetaksten skal i utgangspunktet dekke en tilbakeføring til slik de t var før ska den. N år det gjelder bekkeløpet vil vi sikre det bedre enn det var før skaden. Både m idlene fra Naturskadefondet, NVE og kom munen er offentlige midler og disse må sees i sammenheng. Det er derfor en forutsetning at midlene som grunneier får fra Naturskadef ondet må gå inn som en del av finansieringen av tiltakene. Kommunen gjør avtale med grunneier om at midlene vedkom me n d e får i naturskadeerstatning går inn i prosjektet som en del av finansieringen. Midlene kan ikke regnes som en del av distriktsandelen t il kommunen.

24 Side 3 Godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE NVE godkjenner plan Gjenoppretting av bekkeløp og bygging av to ledevoller etter jordskredet på Ljostad , Tokke kommune i Telemark, datert , med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Følgende vilkår og forutsetninger gjelder for NVEs bistand: 1. Kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Vedtaket returner es til NVE snarest, og seinest 3 august 2018, i uendret og underskrevet stand. 2. NVE bevilge r midler til gjennomføring av tiltaket etter at kommunevedtaket er returnert. NVEs bidrag vil utgjøre 90 % av kostnadene, etter kostnadsoverslaget beregnetil kr eks mva. 3. NVE kan endre planen eller omgjøre vedtaket om bistand dersom situasjonen på stedet endrer seg, dersom tiltaket ikke kan prioriteres innenfor de midler statsbudsjettet gir til denne type tiltak, eller dersom andre forhold tilsier at tiltaket ikke lenger er nødvendig eller samfunnsme ssig ønskelig. Gjennom kommunevedtaket forplikter kommunen seg til å stille som tiltakshaver i forhold til plan - og bygningsloven. I saker som krever byggesaksbehandling og ansvarsrett vil NVE imidlertid være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og an svarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse. NVE vil stå for den praktiske tilretteleggingen med anbud, avtaler og kontrakter. Vedtaket er fattet i tråd med retningslinjer gitt av Olje - og energidepartementet for sikringstiltak mot flom, erosjon og ras. Vi ber om at kommunen returnerer saksdokumentene direkte til NVE Region sør. Av hensyn til tilsyn og skjøtsel av anlegget skal planen med tegninger oppbevares i kommunen. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje - og energidepartemente t av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunne skriftlig, stiles til Olje - og energidepartementet og sendes til NVE. Vi fore trekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e - postadresse nve@nve.no. Med hilsen Anne Cathrine Sverdrup regionsjef Eirik Traae sjefingeniør Godkjenningstekst settes automatisk inn ved ekspedering Vedlegg: NVE plan «20153 Gjenoppretting av bekkeløp og bygging av to ledevoller etter jordskredet på Ljostad , Tokke kommune i Telemark, datert ».

25 Side 4