Hjem. Boligguiden med 113 boliger derav 67 nyheter > > > side 13 til 92. Lysthuset: et pusterom i hagen. Forandring fryder: Side 6 og 7

Transkript

1 Kaffebokser i fleng side 2 Lysthus i hagen side 4 Hjem Ikea fyller 10 år side 11 Forandring fryder: Høstens interiørmesse viser vei. Side12 Lysthuset: et pusterom i hagen Side 6 og 7 Foto: KIM NYGÅRD Boligguiden med 113 boliger derav 67 nyheter > > > side 13 til 92

2 4 Hjem Lysthus i hagen: Gir lyst til å si «ja!»

3 Hjem 5 Utsikt over byen: Lysthuset er en fredelig oase, men der nede er byen. Foto: KIM NYGÅRD Hageromantikk under tak Lysthus. Et sted for en pust i bakken. Eller et sted for å si ja til kjærligheten. I oktober arrangerer Breidablikk, nasjonalt forum for kulturarv, seminaret «Alle tiders lysthus» på prestegårdslåna i Melhus. Tema er lysthusenes rolle i norsk hagekultur. De første sommerlige lysthusene dukket opp på 1700-tallet. Så kom de så å si bort, før det nå, igjen, er mange som ønsker å forlenge sommer- Kjærlighetens hus: I sommer ga Silje og Thorstein Jenssen Venæs sitt ja til hverandre i lysthuset. Vigsler er Grethe Olsen Flåten fra Human-Etisk forbund. Foto: EYRUN LEISTD MÜLLER sesongen med et rom med tak over i hagen. Her kan du sitte om det regner litt, og har huset vegger kan du sitte ute i hagen godt utover høsten. Det finnes mange ulike rom å ha i hagen. Det settes opp lette paviljonger på terrasser og det bygges grillstuer i solid tømmer. Og for mange betyr hagens lysthus mye. Blant dem er Silje Leistad Sagstuen. For henne er lysthus duft av roser, en stille stund med tekoppen og solnedgangsutsikt over byen. Og i sommer ble lysthuset i mammas hage noe enda mer, for her sa hun «ja» og ble kona til Thorstein Jenssen Venæs. Familiens samlingssted Silje er datter til Solvor Leistad; kunstner og hagedesigner ved sitt eget Bakklandet Allsidige Selskap på Nedre Bakklandet. Hagen til Solvor er bratt og kan virke umulig, men den riktig bugner. Det er frodig og farge- rik, og i skråninga, som består av flere steintrapper og stier og flere ulike rom fylt med blomster og kunst, står et hvitmalt, romantisk lysthus. Lysthuset er av de enkle utgavene; tregulv, fem dreide stolper og et tak over. Et lysthus med utsikt over Midtbyen. Et lysthus som blir mye brukt. Jeg har aldri bodd her, jeg var allerede voksen og hadde flyttet hjemmefra da mamma kjøpte huset og hagen her på Bakklandet. Men jeg er her mye, og når familien er samlet er vi helst ute i hagen, sier datteren Silje, som i likhet med sin mor har en

4 6 Hjem Frodige kulisser: Lysthuset forsvinner nesten i denne bugnende hagen. Rom av pil: Barnebarna elsker denne lille hulen, laget av pil og med en liten stol inni. <<< forkjærlighet for lysthuset. Det har stoler med gode puter og hengende ampler med blomster. Også rundt er det blomstrende, selv om sommeren er på hell. Magisk romantikk Det er bevisst plantet blomster som blomstrer lenge og som dufter godt rundt lyshuset. Fordi lysthuset skal være et sted for rekreasjon, et sted hvor det lukter deilig og hvor du har noe fint å se på, sier Silje. Da hun i sommer skulle gifte seg, var det naturlig å låne mammas lysthus. Brudgommen og hans to barn sto oppe ved lysthuset. Silje og hennes to barn kom gående opp gjennom hagen. Inne i selve lysthuset, med vigsler fra Human-Etisk Forbund, sa hun og han ja til hverandre. I de mest romantiske omgivelser. Gjestene sto i hagen, der de kunne finne plass. Det var så romantisk og magisk som det kunne bli, smiler nygifte Silje. Forlenger sommeren Ifølge Breidablikk, som arrangerer lysthusseminaret i Melhus om to måneder, kan det ha vært den svenskfødte arkitektens William Chambers bok «Design of chinese buildings» fra 1757 som først introduserte lysthuset som fenomen i Nordens hager. I alle fall kom de små husene, av og til med orientalskinspirerte pagodetak i mange former, til å prege hagekulturen her hjemme i mer enn 150 år fra da av. I mellomkrigstiden gikk lysthusene av med moten. «Hagehus var svært alminnelig før» het det i boka «Vår tids hage» fra «Det var ikke bare i større anlegg at hagepaviljonger og lysthus var fast inventar. Vi er kommet bort fra dette i nutidshagen. Boligen bygges også etter helt andre synsmåter enn før, og overflødiggjør oftest hagehus», het det videre. Men i dag er lysthus igjen på mote, og begrunnelsen for å skaffe seg tak over hodet i hagen er oftest et ønske om å forlenge utesesongen. Mange gjemmesteder Et lysthus skal være en forlystelse. Lysthuset i hagen til mamma er mye brukt, og sesongen er lang, sier Silje og myser mot sensommersola. Det er straks september, men det er fortsatt deilig å sitte i lysthuset. Sitte og bare være. Det har vært snakk om å sette inn en varmelist, og også å sette inn vinduer mellom fagene. Da blir sesongen enda lengre, sier Silje som elsker mammas hage både fordi den er vakker og fordi det er en hage som er i bruk. Jeg og mamma har veldig lik estetisk sans, og jeg er stolt av det hun har fått til. Mamma er veldig opptatt av at en hage skal ha flere rom. Det skal ikke bare være en åpen plen med bed langs sidene. Her er det skapt rom med trær og planter, og det er lysthus og det er små hytter laget av pil med små stoler inni. Hagen er et paradis for våre til sammen fire barn på mellom seks og ti år. De finner alltid noe nytt, og det finnes steder å gjemme seg litt bort, sier Silje. Og det finnes et sted som viste seg å være helt perfekt til å gi sitt ja. ANN IREN BÆVRE ann.iren.bevre@adresseavisen.no Et sted å beholde blekheten Lysthus var for det trønderske borgerskapet, sier byhistoriker Terje Bratberg. Historiker Terje Bratberg er en av dem som skal delta på seminaret om lysthus på Melhus prestegård i oktober. De første lysthusene kom under renessansen i Italia på 15- og 1600-tallet. Og som alt som var lekkert, så ble skikken brakt videre, sier Bratberg. Her i Trøndelag kom de første lysthusene på herregårdene på 1700tallet. Blant annet var det i denne perioden flere lysthus på Austrått. Etter hvert bygde også borgerskapet lysthus, og også embetsstanden; særlig prestene var glade i lysthus, forklarer Bratberg. Bratberg, som er forfatter av Trondheim byleksikon og tidligere formann i Fortidsminneforeningen i Trøndelag, mener et av de fineste lysthus Trøndelag har hatt lå i Schøllergården. Fru Schøller hadde et flott japanskinspirert lysthus i hagen som lå der Holstveita og Kongensgate møtes. Sitter du på Kieglekroa i dag, så sitter du der hagen og lysthuset var, sier Bratberg. Et av de fineste oransjeriene eksisterer fortsatt i dag; dette er sammenbygd med stiftsgården. Hvorfor var lysthus populært blant de høyere klasser? De bemidlede ville se naturen, men ikke være ute i den. I et lysthus kunne de sitte inne ute, og naturen rundt var en svær tuktet hage. Hageanleggene som hadde lysthus var flotte; det var ansatte gartnere og ikke noe ugress. For damene var lysthusene viktig om somrene, for de skulle ikke være brunbarkede, men beholde blekheten sin, sier Bratberg som syns dette var en fascinerende tid. Men utover 1900-tallet forsvant lysthusene. De var ofte enkelt bygd, så med dårlig vedlikehold gikk forfallet raskt, beklager Bratberg. Han er glad for at noen av de gamle lysthusene er tatt vare på, som det på Melhus prestegård.

5 Hjem 7 >>> Mye brukt: Det nye lysthuset på ved prestegårdslåna i Melhus er en tro kopi av lysthuset som sto her på 1700-tallet. Lysthuset er mye brukt, blant annet av barnehager og sjukehjem på tur. Foto: KJELL A. OLSEN Som på et maleri På prestegården i Melhus vet de mye om gamle lysthus. Fordi de nettopp har rekonstruert et fra 1700-tallet. Det er på prestegårdslåna i Melhus at seminaret «Alle tiders lysthus» skal holdes i oktober. Årsaken til det er at stiftelsen som driver prestegården, i sommer kunne ønske velkommen til et nytt lysthus som ser akkurat ut som det som sto på samme sted på 1700-tallet. Vi har et maleri som viser det gamle lysthuset. Maleriet viser mange detaljer, og ut fra dette har vi kunnet rekonstruere lysthuset, sier Kristine Kaasa Moe, styreleder for prestegårdslåna. I tillegg til å få satt opp det opprinnelige lysthuset ute i hagen igjen, så har stiftelsen samtidig brukt muligheten til å lære opp håndverkere i teknikkene og materialene som ble brukt tilbake i 1700-tallet. Vi har hatt to kurs med temaet antikvarisk håndverksteknikker, ledet av Kolbjørn Vegar Os. Sju deltagere har lært om hvordan hus ble satt opp før i tiden, og på kurset har de satt opp lysthuset. Alt er høvlet og tømret akkurat som det ble gjort på 1700tallet, til og med et vindu er laget på samme måte som et 1700-talls vindu som er i låna, sier Kaasa Moe. Det var ikke uvanlig at prestegårdene hadde lysthus, og på 1700tallet var det vanlig at de var lukkete rom som det som er satt opp på nytt i prestegårdshagen på Melhus. Senere, på 1800-tallet, kom de åpne utgavene, som kanskje er dem vi helst forbinder med lysthus. Det har stått et sånt i hagen også, og stiftelsen vurderer å også rekonstruere dette. Lysthuset som ble bygget på Fakta Reglene for lysthus Her er reglene du må følge, om du vil sette opp et lysthus i hagen. De fleste lysthus er under 10 kvm, og dermed ikke søknadspliktige. Du må derimot søke, dersom: Bebygd areal er mer enn 15kvm. Mønehøyde er høyere enn 3 meter Gesimshøyden er over 2,5 meter. Det er mindre enn én meter til andre bygninger på eiendommen. Det er mindre enn fire meter til nabogrensen. Husk også: Lysthuset kan ikke brukes som beboelsesrom. Sjekk de kommunale bestemmelsene og reglene i arealplanen, disse varierer. Husk også at det er god etikette å informere naboene selv om du ikke er pliktig til det. Det kan utgjøre forskjellen på et godt og et dårlig naboskap. Hva koster et lysthus? Et byggesett til et lite lysthus kan du få for ca kroner. Fra kroner får du et større. Ønsker du et mer luksuriøst lysthus må du betale opp til kroner. Frakt og montering kommer ofte i tillegg, hvis du ikke selv henter og setter sammen byggesettet. Dersom du foretrekker et arkitekttegnet lysthus, må du ut med kroner som da inkluderer frakt og montering. Kilde: ViiVilla.no Ulike hagehus Lysthus: En mindre frittstående bygning, ofte gjort av spinkle materialer. Til rekreasjon og ikke til boligformål. Drivhus: Et veksthus med tak og vegger av gjennomsiktig glass eller plast, for dyrking av planter. Strålevarmen fra sola fanges opp, og varmer opp jord og planter. Oransjeri: Et appelsindrivhus, som er sommervarmt hele året. Har dekket tak, oppmurt nordside og vindusdører mot sør. Grillstue: Som lysthus, men med plass til grill eller bål i midten. Pipe, dersom stuen er tett. Dukkestue: Lekehus for barn tallet hadde også spisst tak, men det var kun grønnmalte stolper som holdt det oppe. Her blåste vinden tvers igjennom. Vi håper å rekonstruere dette også, men her har vi kun skriftlige kilder å gå etter. Vi vet ikke nøyaktig hvordan dette så ut, sier Kaasa Moe som også kan fortelle om en tredje variant av lysthus i prestegårdshagen. Vi har et syrinlysthus også. Dette er rett og slett flere syriner satt i en ring, med en åpning. Dette er en veldig enkel form for lysthus, kun laget av syrintrærne. Men det gir et sommerlig rom i hagen. Send oss bilde av ditt lysthus Har du et lysthus, gammelt eller nytt, så vil vi gjerne at du sender oss en e-post med bilde av lysthuset. Bildet kan komme på trykk i Hjem eller på nettsiden vår Adressa.no/hjem. Bildene og informasjonen om lysthusene vil etterpå bli sendt videre til Sverresborg folkemuseum. I tillegg til bilde, ønsker vi opplysninger om: Hvor står lysthuset, adresse, og hvem eier det? Hvor gammelt er lysthuset? Er det bygget i tre eller stein? Er lysthuset i god eller dårlig tilstand? Finnes det gamle benker, bord eller annet inventar bevart? Send bildet til hjem@adresseavisen.no. Husk å skrive Lysthus i emnefeltet.