Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Utvalg: Eldrerådet Møtested: Grinna, Rørvik Samfunnshus Dato: Mandag Tidspunkt: Kl MØTEINNKALLING Rørvik, Arne Ofstad leder Solgunn Normann eldrerådets sekretær NB! Eldrerådets arbeidsmøte I forbindelse med eldrerådets første mote i 2011 innkalles også varamedlemmene, da det er ønskelig at også varamedlemmene er med på planleggingen. P.g.a. servering ønskes tilbakemelding om det er noen som ikke kan komme. Gi tlf. beskjed til servicetorget tlf eller til eldrerådets sekretær direkte på mail: solgunn.normann@vikna.kommune.no.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/11 Innhold Saker til behandling: Referatsaker RS 1/11 Nyhetsbrev desember fra Pensjonistforbundet. RS 2/11 Statens Seniorråd - Informasjon til eldrerådene desember 2010 RS 3/11 Møteprotokoll fra fylkets eldreråds møte RS 4/11 Det Kgl. kulturdep. - Statstilskudd for 2010 tilskuddsbrev Saker til behandling: PS 2/11 Eldrerådets møteplan for PS 3/11 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Uttalelse fra Vikna eldreråd. PS 4/11 Arbeidsplan for eldrerådet i Vikna i 2011.

3 Saker til behandling:

4 PS 1/11 Referatsaker

5

6

7

8

9

10 -!; ORMAON lf.1 " L1; 1Desember 2010 Til eldrerådene i fylker og kommuner ' Året 2010 ebber snart ut og vi gjør oss klare for feiringen av jul og nytt år. I mai i år fikk vi et nytt Statens seniorråd. I juni ble årets konferanse for fylkeseldrerådene avholdt i regi av Akershus og med deltakelse fra Seniorrådet. Vi ser fram til neste års konferanse på Røros. Et felles forum for eldrerådene i fylkene og det statlige rådet er forhåpentligvis til nytte for alle parter. Det samme er gjelder de konferansene som holdes rundt i fylkene for de kommunale eldrerådene. Vi som er med i eldreråd i kommuner og fylker og i Statens seniorråd skal først og fremst rette innsatsen mot eget nivå. Men, samarbeid og samspill er med på å skape fellesskap, og gir økt styrke i det arbeidet vi skal gjøre. Akkurat nå er vi i Statens seniorråd særlig opptatt av de viktige sakene som er knyttet til: Forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov Forslaget til ny folkehelselov Høringen om innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Alle disse tre sakene er av stor viktighet for dagens og morgendagens eldre. De dreier seg i betydelig grad om spørsmål og utfordringer som må håndteres i kommunen. Det er derfor viktig at også lokale eldreråd engasjerer seg i disse sakene, og er med å gi uttrykk for sitt syn på dem. Høringsfristen er 18. januar så her er det bara tida og veien. På vegne av Statens seniorråd takker vi alle lokale eldreråd for innsatsen og samarbeidet i Vi ønsker alle medlemmer av rådene en riktig god jul og uttrykker håpet om at 2011 blir et godt år for de eldre i Norge. Varme hilsener fra ud(tialuw Ivar Leveraas Leder av Statens seniorråd

11

12

13

14 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT V K Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7900 Rørvik 02 DES 7010 Deres ref Vår ref Dato 2010/01161 KA AAH:akd Statstilskudd for tilskuddsbrev Den Kulturelle Spaserstokken Kulturdepartementet viser til søknad om midler fra Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS). 1. TILDELING AV STATSTILSKUDD FOR 2010 Kulturdepartementet tildeler med dette et tilskudd på kr til gjennomføring av kulturtiltak for eldre. Tilskuddet er bevilget under kap. 314, post 76, jf. Prop. 1 S ( ) for Kultur- og kirkedepartementet. Det forutsettes at tilskuddet disponeres i samsvar med de formål, forutsetninger og krav til økonomiforvaltning, kontroll og rapportering som er trukket opp i dette brevet. Statstilskuddet er et engangstilskudd og vil bli utbetalt samlet. Når tiltaket er gjennomført, skal det avlegges rapport, jf. punkt 5 nedenfor. Statstilskuddet vil bli utbetalt, som omtalt ovenfor, til Deres konto nr , merket DKSS. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kunstavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Telefaks Antoaneta A Hansteen 0030 Oslo Org. nr

15 2. FORMÅL Det vises til Kulturdepartementets brev av 25. mars 2010, der alle kommuner i landet ble invitert til å søke om midler til gjennomføring av kulturtiltak for eldre. Målet for Den kulturelle spaserstokken er å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre lokalt innenfor et mangfold av sjangrer og uttrykk. Midlene skal benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Gjennom tildelingene skal eldre få et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet. Midlene skal brukes til kulturtiltak som kommer de eldre direkte til gode. Tilskuddet skal derfor ikke brukes til investeringer/utstyr, administrasjon, planlegging eller kompetanseutvikling. Det er viktig at arbeidet er godt forankret i kommunens planer for og organisering av innsatsen overfor eldre i kommunen. Midlene skal benyttes til utvikling av nye og/eller utvidelse av eksisterende tilbud overfor eldre. Tilskuddet skal således ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsninger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Tildelingskriterier Departementet mottok 281 søknader fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på ca 54 millioner kroner. Søknadene viser et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak overfor eldre. I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget til sammen 28 mill, kroner til Den kulturelle spaserstokken på Kulturdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter, med henholdsvis 14 mill, kroner fra hvert departement. Av den totale bevilgningen går 1 mill, kroner til Norsk Pensjonistforbunds arbeid med kulturtiltak for eldre. Dette betyr at i 2010 er det 27 mill, kroner til fordeling på bakgrunn av søknader fra kommunene. Det er foretatt en helhetsvurdering av søknadene, der det særlig er lagt vekt på: - Profesjonalitet i kunstnerisk/kulturfaglig utøvelse og formidling - Utvikling ved samarbeid mellom kommuner og/eller aktører og fagmiljøer innenfor kommunen, og hensiktsmessig organisering Side 2

16 - Forankring ved lokal medfinansiering, i kommunale planer og/eller organisasjoner. Departementet har gjennom tildelingene forsøkt å få til en god spredning av kulturtiltak på ulike kulturområder. 3. RAPPORTERINGS- OG SØKNADSRUTINER Vi ber kommunen sende departementet kortfattet sluttrapport om tiltakene som gjennomføres med midler fra Den kulturelle spaserstokken innen tre måneder etter at tiltakene er gjennomført, og senest innen Kommunens revisor skal bekrefte at midlene er benyttet etter forutsetningene for disponeringen av tilskuddet som er trukket opp i dette brevet. Vi ber om at tilskuddet spesifiseres i kommunens regnskap. 4. RETNINGSLINJER FOR ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL I henhold til 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet, som er vedtatt av Stortinget, kan Kulturdepartementet iverksette kontroll med at statstilskuddet blir anvendt etter forutsetningene. Tilskuddsmottakerens økonomiforvaltning og kontroll skal følge de retningslinjer som er trukket opp i punkt 4.1. i vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt statstilskudd fra Kulturdepartementet i Tilskuddsmottakeren har ansvar for å gi eventuell revisor informasjon om innholdet i vedlagte retningslinjer, og særlig de punkter som omhandler revisors plikter. 5. KRAV TIL RAPPORT FOR 2010 Mottakere av engangstilskudd skal avlegge rapport i henhold til punkt 4.1 i vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt statstilskudd fra Kulturdepartementet i Side 3

17 Departementet gjør oppmerksom på at tilskudd i visse situasjoner kan kreves tilbakebetalt, jf. punkt 5 i vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt statstilskudd fra Kulturdepartementet i Med hilsen ( Tbre Aas-Han n e.f. avdelingsdirektør c) `-(( Antoaneta A. Hansteen seniorrådgiver Vedlegg: Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt statstilskudd fra Kulturdepartementet i Side 4

18 RETNINGSLINJER FOR ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL FOR TILSKUDDSMOTTAKERE SOM FÅR TILDELT STATSTILSKUDD FRA KULTURDEPARTEMENTET I 2010 Fastsatt av Kulturdepartementet Generelt Kulturdepartementet vil presisere overfor tilskuddsmottakerne at de ulike lover og forskrifter som gjelder for den enkelte selskapsform, må følges nøye. Vi viser spesielt til lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov av 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser, lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven), lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og lov av 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). 2. De artementets kontrollad an Departementet vil for øvrig vise til det generelle pålegg Stortinget har gitt forvaltningen om å føre kontroll med tilskudd til "offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll", jf edd i Stortingets bevilgningsreglement. Bestemmelsen lyder: 3. Mottakere av årli e tilskudd "Ved tilskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene." For tilskuddsmottakere som mottar årlige tilskudd, gjelder følgende: 3.1 S rets ledelsens o revisors ansvar Ledelsen og styret plikter å påse at forvaltningen av institusjonen/organisasjonen til enhver tid skjer i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi vil spesielt peke på styrets oppgave som det ansvarlige organ for institusjonens/organisasjonens forvaltning. Har institusjonen/organisasjonen en administrerende direktør eller daglig leder, skal denne forestå den daglige ledelse i samsvar med gjeldende lover og forskrifter og etter retningslinjer og pålegg fra styret. Styret har en særskilt plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Denne interne kontrollen kan ikke erstattes av den revisjon som utføres av den eksterne revisor. Kulturdepartementet vil generelt presisere nødvendigheten av å ha løpende oversikt over den økonomiske situasjon slik at forholdet mellom budsjetterte og faktiske utgifter og inntekter til enhver tid er under kontroll. Som grunnlag for denne kontrollen forutsettes det at institusjonenlorganisasjonen setter opp et arbeidsbudsjett der samtlige kostnader og inntekter innarbeides så snart størrelsen på statstilskuddet er meddelt fra departementet. Departementet vil videre presisere behovet for at det avsettes tilstrekkelige midler til fri egenkapital som sikkerhet mot uforutsette konstnads- og inntektssvingninger. Når det er bestemt i tilskuddsbrevet, skal arbeidsbudsjettet oversendes Kulturdepartementet.

19 2 Departementet vil spesielt understreke behovet for en realistisk budsjettering av egeninntekter. Et eventuelt underskudd må dekkes gjennom overføringer fra fri egenkapital eller over driftsbudsjettet i påfølgende budsjettår. Styret har i tillegg en særskilt plikt til å påse at virksomheten drives i samsvar med de forutsetninger for statens tilskudd som er trukket opp i tilskuddsbrevet. 3.2 Krav til re nska o re nska savle else Institusjoner/organisasjoner som mottar statstilskudd, skal oversende revisorbekreftet regnskap til departementet/tilskuddsforvalteren så snart som mulig og senest innen 1. juni året etter at tilskudd er mottatt. Nasjonale institusjoner, region-, landsdels- og knutepunktinstitusjoner skal i tillegg sende løpende regnskapsrapportering i løpet av året etter særskilte regler trukket opp i tilskuddsbrevet. I forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet vil vi særlig minne om: 1. Alle offentlige tilskudd skal spesifiseres i regnskapet med beløp og tilskuddsyterens navn. Dette gjelder også fylkeskommunale og kommunale tilskudd. 2. Funksjonsdelingsinstitusjoner og museer under kap. 322, post 73 og kap. 328, post 70 skal kommentere vesentlige avvik mellom arbeidsbudsjett og regnskap. 3. Når tilskuddet er kr eller høyere skal regnskapet også revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er institusjoner/- organisasjoner som benytter kommunerevisjon eller annet offentlig revisjonsorgan. 4. Revisjonsberetning må legges ved regnskapet. Beretningen må være undertegnet. 5. Regnskapet må underskrives av virksomhetens styre/ledelse (gjelder alle tilskuddsmottakere). Det kreves ikke at regnskapet er bekreftet av revisor når tilskuddet er under kr Regnskap for tilskudd under dette beløpet skal oversendes departementet innen den fristen som er fastsatt i tilskuddsbrevet. Regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløpet, skal oppbevares i henhold til bestemmelsene i regnskapsloven. 3.3 Protokoll a eneral orsamlin Tilskuddsmottakere som er aks'eselska med statli eierandel å 50 st. eller mer, skal sende underskrevet protokoll fra generalforsamlingen til Kulturdepartementet innen en uke etter at generalforsamlingen er avholdt. Tilskuddsmottakere som er aks'eselska med statli eierandel å mindre enn 50 st. skal sende underskrevet protokoll fra generalforsamlingen til Kulturdepartementet så snart som mulig etter at generalforsamlingen er avholdt. 3.4 Praktiserin av retnin slin'ene Departementet forutsetter at institusjonens/organisasjonens revisor blir gjort kjent med disse retningslinjene.

20 3 4. Mottakere av en an stilskudd For tilskuddsmottakere som mottar engangstilskudd, gjelder følgende: 4.1 Generelt Tilskuddsmottaker skal så snart som mulig, og senest tre måneder etter at tiltaket/- prosjektet er avsluttet, oversende departementet/tilskuddsforvalteren rapport om at tiltaket/prosjektet eller den generelle aktiviteten som tilskuddet skulle finansiere/- delfinansiere, er gjennomført. For tilskudd over kr skal det sammen med rapporten sendes inn regnskap for disponeringen av tilskuddet. Regnskapet skal være undertegnet av tilskuddsmottaker og være revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er institusjoner/organisasjoner som benytter kommunerevisjonen eller annet offentlig revisjonsorgan. For tilskudd under kr skal det sammen med rapporten sendes inn regnskapsoversikt for disponeringen av tilskuddet, undertegnet av tilskuddsmottaker. Det kreves ikke at regnskapsoversikten er bekreftet av revisor. 4.2 S esielt om tilskudd med avre nin (tilskudd der tilskuddets størrelse fastsettes som del av et budsjett eller faktisk regnskap) For tilskudd som gis i form av hel eller delvis dekning av budsjetterte utgifter skal det sendes inn regnskap så snart som mulig, og senest tre måneder etter at tiltaket/prosjektet er avsluttet. Regnskap for tilskudd over kr skal ha attestasjon fra statsautorisert eller registrert revisor der det skal framgå om de faktiske utgiftene svarer til de budsjetterte utgiftene. For tilskudd som gis i form av hel eller delvis dekning av regnskapsførte utgifter skal det sendes inn regnskap. Regnskap for tilskudd over kr skal ha attestasjon fra statsautorisert eller registrert revisor. 5. Tilbakebetalin av tilskudd 5.1 Mottakere av årli e tilskudd -. kt. 3 Årlige tilskudd gis til det formål og på de premisser som er angitt i tilskuddsbrevet. Eventuelt ubenyttet tilskudd kan benyttes i senere budsjettermin. Dersom tilskuddsmottaker akkumulerer overskudd over fiere år gjennom mindre aktivitetsnivå enn det som er forutsatt ved tildelingen av tilskudd, vil størrelsen på det årlige tilskuddet kunne bli revurdert. 5.2 Mottakere av en an stilskudd - kt. 4 Blir tilskuddet eller deler av tilskuddet ikke benyttet til det gitte formål, kan de overskytende midlene bli krevd tilbakebetalt. Tilskuddsmottaker plikter å gjøre Kulturdepartementet/tilskuddsforvalter oppmerksom på slike forhold så snart som mulig og senest innen 1. november det året tilskuddet er mottatt. S esielt om tilskudd mot avre min Tilskudd mot avregning blir beregnet med en fastsatt prosentsats av budsjetterte/- regnskapsførte utgifter. Dersom de faktiske utgiftene har vært lavere enn budsjettert, vil de overskytende midlene bli krevd tilbakebetalt.

21 4 5.3 Tilbakebetalin av tilskudd Ved tilbakebetaling av tilskudd skal midlene overføres til: Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 OSLO Bankkontonummer: Det må framgå av innbetalingen hvilket kapittel- og postnummer midlene skal godskrives. Melding om tilbakeføring av midler med henvisning til kapittel- og postnummer, må også sendes til Kulturdepartementet. 5.4 For alle t er tilskudd 'elder øl ende: Dersom det i ettertid viser seg at tilskuddet ikke er blitt benyttet til det gitte formål, kan departementet/tilskuddsforvalter kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Dersom tilskuddsmottaker har mottatt tilskudd på bakgrunn av uriktige opplysninger, kan dette i særlige tilfelle rammes av bestemmelsene i straffelovens Praktiserin av retnin slin'ene Dersom det oppstår tvil om praktiseringen av retningslinjene, bes departementet/- tilskuddsforvalteren kontaktet.

22 Saker til behandling:

23 Saker til behandling:

24 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Solgunn Normann / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/11 Eldrerådet Eldrerådets møteplan for Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Framlagte forslag til møteplan for eldrerådets virksomhet i 2011 godkjennes.

25 SAKSGRUNNLAG Oppsetting av møteplan for eldrerådets arbeid i hvert virkeår. SAKSOPPLYSNINGER Til eldrerådets godkjenning legges fram følgende forslag til møteplan for Mandag kl Rørvik Samfunnshus Mandag kl Rørvik Samfunnshus Mandag kl Rørvik Samfunnshus Mandag kl Rørvik Samfunnshus Mandag kl Rørvik Samfunnshus Mandag kl Rørvik Samfunnshus Mandag kl Rørvik Samfunnshus Første møtet på nyåret har i en del år vært et arbeidsmøte hvor eldrerådet har lagt planer for saker til behandling i det nye året. Eldrerådets varamedlemmer blir også innkalt til dette møtet. Dersom det dukker opp saker som eldrerådet må gi uttalelse til i løpet av året, vil det bli sendt ut ekstra innkalling. Årets eldrerådskonferanse er lagt til Snåsa dagene 30. og 31. mai. I 2011 er det likeledes kommunevalg og det betyr at det kan bli endring av noen datoer sist på året, bl.a. ved konstituering av det nyvalgte eldreråd. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

26 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Solgunn Normann / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/11 Eldrerådet Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Uttalelse fra Vikna eldreråd. Vedlagte dokumenter: 1 Det Kgl. Helse- og omsorgsdep. - Høringsnotat - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Dokumenter ikke vedlagt: Div. dokumenter samt lovforslaget. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Høringsnotat og lovforslag legges fram for eldrerådet til behandling.

27 SAKSGRUNNLAG Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av Foreløpig saksframlegg til formannskapets behandling ( her vil kopi av nytt saksframlegg legges fram i eldrerådets møte) SAKSOPPLYSNINGER Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Høringsfristen er satt til 18. januar i år. Saken skal behandles av formannskapet i møte Forslaget er en oppfølging av Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen har følgende mål: - Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende tiltak. - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten. - Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. KONKLUSJON/TILRÅDING Idet en viser til vedlegg, legges saken fram til eldrerådets behandling og uttalelse. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

28 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Statsråden -r- Deres ref Vår ref Dato /ATG Høringsnotat - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forsiag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Den nye loven vil sammen med forslaget til ny folkehelselov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeklet. Heringsfristen er 18. januar Regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen Forslaget er en oppfølging av Stmeld. nr. 47 ( ) Sarnhandlingsreformen, Innst 212 S ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. I tillegg følger høringsnotatet opp NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene og NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likevendig tiibud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Einar Gerhardsens plass 3 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

29 ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhedige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av flere virkemidler. Samtidig som forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov sendes på høring, sender vi også forslag til ny folkehelselov på høring, samt en nettbasert høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Den sistnevnte høringen er et ledd i departementets arbeid med planen som tas sikte på å frernmes i form av en stortingsmelding våren Det tas også sikte på at lovforslagene kan fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner våren Hovedinnhold i høringsnotat og lovforslag I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ("sørge-for-ansvar"), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Forslaget innebærer også at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helseog omsorgstjenester videreføres, og at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Reformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men det foreslås at dette tydeliggjøres i loven. Dette må ses i sammenheng med høringsnotatet om lov om folkehelsearbeid. Jeg mener at lovforslaget vil sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis. I høringsnotatet redegjør departementet for endringer som det på sikt kan være aktuelt å ta inn i forskriften om fastlegeordningen. Fastlegeordningen er en ordning som det er stor brukertilfredshet med, og som det er viktig å videreføre. Fastlegene vil være Side 2

30 sentrale i oppfølgingen av samhandlingsreformen. For blant annet å sikre helheten i allmennlegetjenesten, samt sørge for at det legges til rette for økt fokus på forebygging, er regjeringen opptatt av å sikre at kommunene får bedre styring med fastlegene. Ved senere revisjon av fastlegeforskriften kan det derfor være aktuelt å presisere og utdype hvilke tjenester fastlegene skal ha ansvar for å tilby innbyggerne på sin liste, samt innføre funksjons- og kvalitetskrav. For at kommunene skal kunne tilby gode alternativer til sykehusinnleggelser for pasienter som har behov for døgnopphold for observasjon, undersøkelse og behandling, vil det være av stor betydning at kommunene etablerer døgntilbud. økonomiske insentiver i form av kommunal medfmansiering og samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og kommuner vil legge til rette for at både kommuner og helseforetak vil se seg tjent med å etablere slike tilbud i kommunene. Høringsinstansene bes særskilt om å komme med innspill på om det eventuelt bør lovfestes en plikt for kommunene til å sørge for slikt døgntilbud. En eventuell plikt vil i så fall være avgrenset til pasientgrupper der et slikt tilbud anses som like bra eller bedre enn innleggelse ved sykehus for pasienter og henvisende leger. Vi foreslår å innføre lovbestemte krav om at alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal drive systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten. Det foreslås også å innføre lovbestemte krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et annet forslag i høringsnotatet er å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Vi har allerede lovhjemler som kan tas i bruk for å stille nasjonale krav til standardiserte og sertifiserte løsninger. Helseforetak og kommunehelsetjenesten skal videre legge til rette for elektronisk samhandling. Samlet sett vil dette bidra til en mer effektiv utveksling av viktige pasientopplysninger og dermed også bedre helsehjelp. Vi vil dessuten foreslå å endre meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 slik at ordningen blir et rent læringssystem. Ved å flytte meldeordningen fra Statens helsetilsyn til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, kan helsepersonell melde om uønskede hendelser uten frykt for sanksjoner, og vi kan få bedre data om omfang, fordeling og risiko. På den måten kan uønskede hendelser i større grad brukes som grunnlag for årsaksanalyse og læring for å forebygge og redusere faren for pasientskader. 3. Høringsfrist Departementet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til: oamottak.7,hod.dt.nu innen 18. januar Side 3

31 Merknader kan o så sendes til: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Horingsnotatet er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets internettside på følgende adresse:htt : ' 'erin en.no nb de hod dok hoerin er.httnl?id=1904 Spørsmål om høringsnotat og lovforslag kan rettes til: avderingsdirektør Elisabeth Salvesen på e-post:elisabeth.salvesen@hod.dep.no eller fagdirektør Kjetil Jonsbu på e- post:k.etil.-onsbu@hod.de.no. Med vennlig hilsen Anne-Grete Strøm-Erichsen Side 4

32 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Solgunn Normann / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/11 Eldrerådet Arbeidsplan for eldrerådet i Vikna i Vedlagte dokumenter: Ingen. Dokumenter ikke vedlagt: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Saken legges fram for eldrerådet til diskusjon.

33 SAKSGRUNNLAG Årlig gjennomgang med diskusjon rundt eldrerådets arbeid. SAKSOPPLYSNINGER Kort oppsummert har eldrerådet de 2 siste åra gitt uttalelse til og tatt opp følgende saker - samt arbeidet med i henhold til vedtatt arbeidsplan: v Den kulturelle spaserstokken v Skilt og trafikkplan v Inngang ved legekontoret v Varmtvannsbasseng v Aktivitetstilbud v/institusjonene v Brukerutvalg v Samhandlingsreformen og ny sykehusstruktur Saker tidligere lagt på is: Helsestasjon for eldre Fellesmøte med Nærøy eldreråd I tillegg kommer øvrige saker som fortløpende er gitt uttalelse til, men ovenforstående liste er de saker som ble notert som aktuelle både i 2009 og Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer oppfordres til å tenke gjennom eventuelt nye saker som bør tas opp til diskusjon og tatt med i ny arbeidsplan for KONKLUSJON/TILRÅDING Saken legges fram for eldrerådet til diskusjon. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2