Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Informasjon om tilførsel av ferskvann og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand Oslo, september 2014 1
Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Om industriprosessen, ferskvannsbehov og resirkulering... 3 3. Beskrivelse av forsyningsalternativene... 5 3.1 Nærmere om alternativ 2a og 2b, Svardalsvannet... 7 3.2 Nærmere om alternativ 3a og 3b, Skorvenvassdraget... 10 4. Avslutning... 14 5. Vedlegg... 15 2
1. Bakgrunn Med bakgrunn i at forsyning av ferskvann til industriformål reguleres av Lov om vassdrag og grunnvann («Vannresssursloven») og forvaltes av Norges vassdrags- og energidirektorat («NVE»), var utredninger om alternative ferskvannskilder og konsekvenser knyttet til forskyning av ferskvann, ikke en del av planprogrammet i henhold til Plan- og Bygningsloven. Det kom ikke opp forslag om å inkludere dette i planprogrammet i forbindelse med scoping-prosessen eller den politiske behandlingen av planprogrammet. Parallelt med planprosessen knyttet til reguleringsplanen for tiltaket har selskapet innhentet opplysninger og foretatt kartlegging av mulige ferskvannskilder for industrianlegget. Det er også gjort beregninger og vurderinger av tilførselskapasitet fra Asplan Viak (ref. vedlegg 1). Den 13. mars 2013 ble selskapet pålagt av Klima- og Miljødepartementet (tidligere Miljøverndepartementet) å fremskaffe ytterligere informasjon om konsekvensene av Engebøprosjektet, herunder informasjon om bruk og tilførsel av ferskvann, eventuelle behov for fysiske inngrep ved vannforsyning og konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand. Denne rapporten gir en oppsummering av foreløpige vurderinger knyttet til ferskvannstilførsel og konsekvenser ved vannforsyning. Ytterligere utredninger og vurderinger vil bli utarbeidet som en del av selskapets søknad i henhold til Vannressursloven. 2. Om industriprosessen, ferskvannsbehov og resirkulering Malm på Engebøfjellet tas ut i dagbrudd og senere underjordsgruve og prosesseres for å utvinne verdimineralene rutil og granat. Prosessen forutsetter bruk av industrivann for nedmaling av malmen, samt for å skille rutil og granat fra de øvrige bergartsmineralene i malmen. I nærområdet til det planlagte prosessanlegget på Engebø er det begrenset tilgjengelighet av ferskvann. For å minimere bruken av industrivann vil vann som brukes i prosessen, bli resirkulert i størst mulig grad. Dette er vanlig i tilsvarende industriprosesser. Oppredningsprosessen som skal skille verdimineraler fra restmineraler, består i hovedsak av en våt prosess og en tørr prosess. I den våte delen av prosessen utvinnes rutil og granat ved at vann benyttes i kombinasjon med ulike skillemetoder som er basert på mineralenes fysiske egenskaper. En prinsippskisse av de ulike delene/trinnene i prosessanlegget er vist i figur 2.2. Følgende prosesstrinn vil skje med bruk av ferskvann: - Nedmaling av malm for frigjøring av mineralene - Magnetseparasjon og gravimetrisk separasjon for utvinning av rutil og granat - Flotasjon av den mest finmalte delen av malmen for ytterligere utvinning av rutil 3
Alle avgangsstrømmer som inneholder vann, vil gå til fortykkere eller filtere hvor vann gjenvinnes, mens restmineraler går til avgangssystemet for deponering. Vann som gjenvinnes vil bli brukt sammen med nytt industrivann for videre prosessering. Typisk vannbalanse ved prosessering av 4,0 millioner tonn malm pr. år: - Totalt vannbehov: 3.000 m 3 /time - Resirkulert vannmengde: 2.700 m 3 /time - Vanninnhold i produkter: 60 m 3 /time - Vann i avgang: 240 m 3 /time - Behov for industrivann: 300 m 3 /time En prinsippskisse for vannbalanse er vist i Figur 2.1. Figur 2.1 Prinsippskisse for vannbalanse, Asplan Viak 4
Figur 2.2 Skisse av de ulike delene/trinnene i prosessanlegget 3. Beskrivelse av forsyningsalternativene Asplan VIAK har gjennomført en innledende utredning for kartlegging av alternative kilder for tilførsel av ferskvann til prosessen på Engebø, ref.vedlegg 1. Det anmerkes at ved vurdering av alternative vannkilder, er vannbehovet satt til 500 m 3 /time, noe som er høyere enn det som vurderes å være det faktiske behovet, ref. Figur 2.1. Følgende alternativer er vurdert: Alternativ 1: Redalsvassdraget Vassdrag som renner gjennom Redalen og Dalevatnet på kote 24, og Liavatnet på kote 11 før utløp til sjø. Alternativ 2a: Svardalsvannet, tunnel Svardalsvannet ligger i Flora kommune på nordsiden av Engebø. Vannet ligger i nedre delen av det store Oselvvassdraget. For dette alternativet er det vurdert en løsning hvor 5
det etableres en tunnel gjennom fjellet som ligger mellom Engebø og Svardalsvannet. Alternativ 2b: Svardalsvannet, rørtrase over fjellet Som for 2a, men vannet føres her via rørtrase over fjellet i stedet for at det anlegges en tunnel gjennom fjellet. Alternativ 3a: Skorvenvassdraget med vannledning om Hegreneset Dette vassdraget ligger i Askvoll kommune på sørsiden av fjorden. Vassdraget er regulert til kraftproduksjon med Sogn og Fjordane Energi («SFE») som konsesjonshaver. Vann fra vassdraget føres i rør rundt vestsiden av Hegreneset og krysser Førdefjorden i sjørørledning inn til Engebøneset. Alternativ 3b: Skorvenvassdraget med vannledning om Gjeldsvika Som for 3a, men vannet fra Skorvenvassdraget føres i rør over Gjeldsvika og i sjørørledning over Førdefjorden over til Engebøneset. Alternativ 4: Avsalting av sjøvann Det anlegges et avsaltingsanlegg for produksjon av ferskvann fra sjøvann. De fire alternativene er avmerket på kartet nedenfor, ref. Figur 3.1. Figur 3.1 Alternativer for vanntilførsel; blå, grønn og lilla linje indikerer rørtraseer, Asplan Viak 6
Vurdering av alternativene På bakgrunn av vurderingene fra Asplan Viak er alternativene 2, Svardalsvannet, og 3, Skorvenvassdraget, vurdert å være realistiske og gjennomførbare med begrensede konsekvenser for naturmangfold og vannmiljøtilstand. Alternativ 1, Redalsvassdraget, er den nærmeste vannkilden for Engebøprosjektet, men kapasiteten i dette vassdraget er marginal i forhold til behovet. Videre vurderes konsekvensene for miljø å være større for dette alternativet enn for de øvrige. Produksjon av ferskvann fra sjøvann er teknisk og kapasitetsmessig et mulig alternativ. Det vil imidlertid medføre høyere investeringer og gi årlige driftsutgifter som er ca. 10 ganger høyere enn øvrige alternativer. Driftsutgiftene vil også bli mer uforutsigbare da disse i stor grad vil være knyttet til energiprisen. Produksjon av ferskvann fra sjøvann vil kunne påvirke saltinnholdet i fjorden, uten at dette er nærmere utredet. 3.1 Nærmere om alternativ 2a og 2b, Svardalsvannet Asplan Viak har gjort en hydrologisk vurdering av Oselvvassdraget med tanke på uttak av 500 m 3 vann/time som prosessvann til Engebø. Uttaket er tenkt etablert i Svardalsvannet og vil derfor kunne påvirke Oselva nedstrøms for Svardalsvannet. I 1987 ble det etablert to kraftverk i vassdraget; Skogheim kraftverk med Storevannet som reguleringsmagasin, og Sagefossen kraftverk med Storfjord/Eimhjellsvannet som reguleringsmagasin. Etter utbygging har vannføringen i vassdraget blitt utjevnet. Figur 3.2 og 3.3 nedenfor viser de to alternativene; ett i rør over fjellpartiet og det andre i 4,4 km tunnel over til Engebøneset. Figur 3.2 Alternativ 2a, rørledning i tunnel gjennom fjellet fra Svardalsvannet, Asplan Viak 7
Figur 3.3 Alternativ 2b, rørledning langs vei og i terreng fra Svardalsvannet, Asplan Viak Et uttak av 500 m 3 /time med vann vil redusere minstevannføringen i Oselva med maksimalt 5% i storparten av året. Normalt vil reduksjonen være mindre. Under vårflommen i perioden april mai er vannføringen i vassdraget så stort at et uttak av vann til Engebø vil ha neglisjerbar betydning. Selv om det vil være et visst innhold av bakterier, så vurderes vannkvaliteten å være tilfredsstillende for industriformål i mesteparten av året i vassdraget. 8
Figur 3.4 Oversiktskart og bilder fra Oselvvassdraget. Kartet viser det nedbørmessige nedslagsfeltet for vassdraget, Asplan Viak Konsekvenser for miljø og naturmangfold I alternativ 2a vil strekningen fra uttakspunkt til inngang i tunnel kunne gi midlertidige konsekvenser for miljøet i forbindelse med etablering av rørgaten fra vannet til tunnelinngangen. Denne strekningen har en distanse på ca. 0,7 km. Rørgaten vil delvis gå over dyrket mark, samt følge eksisterende anleggsvei tilhørende Skolten Kraft AS, over ca. 400 meter. Miljøkonsekvensene vurderes derfor til å være av begrenset omfang. Videre vil det i forbindelse med etablering av rørtunnel være behov for bortkjøring av masser med lastebil som vil kunne påvirke miljøet i noen grad i anleggsfasen. Over tid vurderes miljøkonsekvensene for dette alternativet å være begrenset. Uttak av vann fra Svardalsvannet vurderes ikke å være i konflikt med brukerinteressene knyttet til laksefiske i Oselva nedstrøms for Svardalsvannet. 9
For alternativ 2b der vannet føres i rørledning over land vil konsekvensene i anleggsfasen være større enn i 2a. Rørledningen vil ha samme startpunkt som i 2a, men vil fortsette i terrenget der inngang til tunnel starter for alternativ 2a. Rørledningen vil følge naturlige dalsøkk og fordypninger i terrenget og vil bli lagt i rørgate langs hele eller deler av strekningen. Ledningen vil følge skogsbilvei over ca. halvparten av distansen som totalt er på ca. 6,4 km. I forbindelse med anleggsfasen vil legging av rør medføre inngrep knyttet til graving av rørtraseen. Mesteparten av strekningen går over typisk fjellvegetasjon med få eller ingen trær. Fra Svardalsstølen, omtrent midt på strekningen, vil grøft og ledning gå over fjellet mot Engebø. Graving/legging av rør vil foregå med beltegående kjøretøy i terrenget over deler av strekningen. Dette vil kunne medføre midlertidige inngrep og sår i landskapet. Nøye synfaring og evaluering av ledningsstraseen vil være nødvendig. Alternativet vil kreve etablering av flere pumpestasjoner for løfting av vann fra Svardalsvannet (ref. figur 3.3), og et reguleringsbasseng før inntak på Engebø. Miljøkonsekvensene vil derfor være større for dette alternativet sammenlignet med overføring i rørtunnel, ref. alternativ 2a. 3.2 Nærmere om alternativ 3a og 3b, Skorvenvassdraget Skorvenvassdraget ligger på sørsiden av Førdefjorden. Vassdraget er regulert til kraftproduksjon med tilsammen fire kraftverksstasjoner pr. dato og med reguleringsmagasin i Øyravannet. Det er gitt konsesjon til ytterligere ett kraftverk og det foreligger søknad for ytterligere ett kraftverk. I følge SFE er kapasiten mer enn stor nok til å kunne forsyne Engebøprosjektet uten at dette vil påvirke vassdraget. Aktuelt uttak av industrivann er ved Nedre Markavann kraftstasjon nede ved fjorden. Alternativt kan uttak foretas fra magasinet Øyravannet oppstrøms fra kraftverket; ref. Figur 6. Nordic Mining har vært i kontakt med SFE vedrørende uttak av vann fra vassdraget. SFE er i utgangspunktet positive til et vannuttak. Et alternativ hvor SFE bygger og drifter et anlegg for levering av vann til Engebø kan være et aktuelt alternativ og vil bli nærmere vurdert. Det er ikke andre kjente brukerinteresser til vassdraget i dag. Vannkvaliteten regnes å være tilsvarende som for Oselvvassdraget/Svardalsvannet. 10
Figur 3.5 Kart over Skorvenvassdraget og Nedre Markavann kraftstasjon, Asplan Viak 11
Tilførsel av vann fra Skorvenvassdraget kan etableres via sjøledning rundt Hegreneset og frem til Engebøneset, tilsammen en strekning på ca. 9 km. Alternativt kan ledningen legges i sjø inn i Gjeldsvika og over land mot Kvammen for deretter å gå i sjø over fjorden til Engebøneset. Dette vil utgjøre til sammen ca. 9 km total distanse; ref. Figur 3.1. Konsekvenser for miljø og naturmangfold Konsekvenser for miljø og naturmangfold vil i hovedsak være knyttet til inngrep i forbindelse med installering av overføringsledningen fra kraftstasjonen til Engebø. I sjø vil ledningen bli lagt på bunnen med jevnlige fastmonterte synkelodd for å sikre stabilitet. Tildekking av rørledningen vil vurderes for sjøområdet mellom kraftstasjonen og Hegreneset. Sjøledningen vil bli merket på sjøkart og være gjenstand for jevnlig inspeksjon. For alternativet rundt Hegreneset vil ledningen gå i sjø over hele strekningen. For alternativet om Gjeldsvika og Kvammen vil ledningen gå delvis i dyrka mark eller langs veigrøft og delvis gjennom etablert boligområdet i Kvammen. Også her regnes miljøkonsekvensene til å være begrenset til arbeidene knyttet til installasjon/nedgraving av rørledningen. Illustrasjoner i tilknytning til legging av vannledning i sjø og på land er vist i Figur 3.8, 3.9 og 3.10. Figur 3.6 Alternativ 3a med sjøledning fra Skorvenvassdraget, Asplan Viak 12
Figur 3.7 Alternativ 3b med sjø/landledning via Gjeldsvika og Kvammen, Asplan Viak Figur 3.8 Legging av vannledning i sjø 13
Figur 3.9 Stabiliseringslodd for legging av vannledning i sjø, Haplast Figur 3.10 Grøfting og legging av vannledning 4. Avslutning Selskapet vil iverksette arbeid med søknad om forsyning av ferskvann til industriproduksjon på Engebø når reguleringsplanen og utslippstillatelsen for prosjektet er godkjent. Søknaden vil bli utarbeidet i hht. retningslinjer i Vannressursloven. Vi ber om å bli orientert dersom Klima- og Miljødepartementet basert på foreliggende rapport ser særskilte problemstillinger som bør beaktes ved utarbeiding av søknad om vannforsyning. 14
5. Vedlegg 1) Engebø kjeldevurdering prosessvatn, Innleiande vurdering, Asplan Viak 2012 15