Norges landbrukshøgskole MILJØRAPPORT for 2
Innhold Innhold... 2 Leder... 3 Innledning... 3 Virksomheten... 3 Miljø- og ressursforhold... 4 Ressursstrøm Inn Ut... 4 Miljøpolitikk og målsetning... 4 Miljøstyring... 5 Betydelige miljøforhold ved NLH... 5 Pilotprosjektet Grønn Stat... 5 Resultater... 6 Energi... 6 Avfall... 7 Innkjøp... 8 Transport:... 9 Utslipp... 1 Avrenning til Årungen... 1 Vannforbruk og avløp... 1 Økonomi... 11 Studentsamfunnet i Ås (SiÅs)... 11 Miljøstrategi for SiÅs... 11 Miljøstasjon på Pentagon... 11 Formidling og holdningsskapning... 11 Forskning og kandidatutdanning... 12 Miljøindikatorer NLH... 13 2
Leder I NLHs strategiske plan, er miljø et av tre hovedsatsingsområder. Satsing på miljø kan ha mange vinklinger og enda flere problemstillinger, men felles for de alle er at det er svært viktig for vårt samfunn å finne bærekraftige løsninger på de problemer som negative miljøeffekter dagens samfunn skaper. Her ved NLH har vi stor miljøfaglig kompetanse, og den skal vi utnytte til å hjelpe samfunnet med konkrete problemløsninger, samtidig som vi skal bruke våre kunnskaper til å lage et miljøstyringssystem for NLH som gjør oss i stand til å redusere de negative effekter som vår virksomhet tilfører det ytre miljøet. Denne rapporten er en sluttrapport på hva NLH har oppnådd gjennom Grønn Stat-prosjektene. Disse resultatene mener vi er svært positive, og beregninger viser at potensialet er enda større. Institutter og avdelinger ved NLH er nå inne i en periode hvor de legger grunnlaget for et miljøstyringssystem ved NLH som skal gjøre oss i stand til på en systematisk måte å kontinuerlig forbedre oss med hensyn på det ytre miljøet. Dette arbeidet er nå blitt en forutsetning for at vi skal opprettholde tillit, rykte og profil som Det grønne universitetet, og for at vi skal nå våre mål om å være et forbilde og en inspirator for andre i universitets- og høyskolemiljøet som ønsker å arbeide for en miljøsertifisering. Denne rapporten markerer at vi nå er i sluttfasen av prosjektperioden med hensyn på miljøsatsingen. NLH går nå inn i en fase hvor erfaringene skal overføres til driftsfasen og bli en del av vårt styringssystem. Vi er overbevist om at den kursen vi nå er inne på vil skape et positivt indre miljø for studenter og ansatte, samtidig som det vil styrke egen forskning og undervisning og gavne samfunnet rundt oss. September 21 Einar Eriksen Adm. direktør Innledning Denne rapporten er NLHs andre miljørapport og dekker resultater fra enkeltprosjekter innenfor Grønn Stat prosjektet, og tar for seg Norges landbrukshøgskoles (NLH) påvirkning på det ytre miljø, samtidig som det fokuseres på ressurser. Den sammenfatter de siste tre årenes arbeid med ytre miljø ved Det grønne universitetet. Miljø har lenge vært et faglig satsingsområde på NLH, og NLH er bevisst sin viktige rolle i å bidra til en miljøvennlig samfunnsutvikling. I NLHs visjon heter det at NLH skal være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og bruk og forvaltning av natur og miljø. NLH skal gjennom sin virksomhet sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Vi vet at det er forventet av NLH at overordnede strategier følges opp med stadige miljøforbedringer på egen drift. Denne rapporten skal vise omverdenen at vi er i stand til å leve opp til egne og andres forventninger. Utformingen av årets rapport bærer preg av at vi er på vei over til en tid med et miljøstyringssystem som et vesentlig styringsverktøy, samtidig som vi ikke er ferdig med Grønn Stat prosjektet. Rapporten må derfor vise hva vi har oppnådd i disse tre siste årene, samtidig som den også skal vise at NLH er på vei over i en ny tid hva gjelder satsing på miljø. Virksomheten Norges landbrukshøgskole (NLH) har som vitenskapelig høgskole et nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sine fagfelt. NLH ble etablert i 1897, og er landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning. NLHs campus består av ærverdige, gamle bygninger i et av Norges største og vakreste nyklassisistiske hageanlegg. Primærvirksomhetene ved NLH er kandidatutdanning, etterutdanning, forskning, forskerutdanning og formidling. Hovedtyngden av studentene ved NLH gjennomfører et femårig studium. NLH tilbyr 12 studieprogrammer. Ni av disse fører fram til graden cand. agric., to til graden sivilingeniør og ett til graden cand. scient. For noen av programmene gjennomføres første studieår ved en statlig høgskole. NLH har et omfattende samarbeid med institusjoner i inn- og utland. NLH har et eget senter for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric. Der tilbyr man to mastergradsprogrammer på engelsk spesielt rettet mot studenter fra u-land. 3
NLH er en av institusjonene som utgjør samarbeidsorganisasjonen NOVA - Nordic Veterinary, Forestry and Agricultural University. NLH har et tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Ås-miljøet: Akvaforsk, Jordforsk, Matforsk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Skogforsk og Planteforsk. Nøkkeltall NLH Norges landbrukshøgskole (NLH) er underlagt Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF). NLH har ca. 2.5 studenter og utdanner årlig ca 45 kandidater på universitetsnivå og driver forskning innen en rekke fagområder. I 2 ble det avlagt 32 doktorgrader ved vårt lærested. Av de rundt 9 ansatte var det ca. 4 vitenskapelige årsverk. NLH er organisert i 12 institutter og 4 sentre/avdelinger. NLH har et totalbudsjett på nærmere 5 million kr/år. Av dette er 1/3 finansiert av eksterne kilder. Vi holder til 3 km sør for Oslo i Ås kommune, nær innsjøen Årungen. NLH har 17 bygninger med til sammen 147. m 2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør 55 dekar. Høgskolen driver et gårdsbruk på 2.4 dekar med blandet husdyrbesetning. Skogen vår utgjør 1.8 dekar. Samlet areal er 4.75 dekar. Miljø- og ressursforhold Ressursstrøm Inn Ut NLHs påvirkning på det ytre miljø kan enkelt illustreres slik: Studenter, energi, materiell/utstyr, rent vann, luft, informasjon Kandidater, varme, utslipp, avfall, forskningsresultater, materialforbruk, informasjon/kompetanse Miljøpolitikk og målsetning NLH skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres. NLH forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. NLH forplikter seg også til å overholde egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter. NLH vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter. NLH har som overordnet mål å være miljøvennlig i all sin aktivitet som omfatter drift, forskning og undervisning. NLH skal redusere sine utslipp til jord, vann og luft, og være et forbilde for andre universiteter og høyskoler hva gjelder arbeid for det ytre miljøet. NLH skal også arbeide for å fremme miljømessig forståelse hos studenter og ansatte, samt i lokalsamfunnet. 4
Miljøstyring 28. september 2 vedtok Høgskolestyret Miljøstrategi for NLH. Dermed er NLH den første høyere undervisningsinstitusjonen i Norge med en miljøstrategi. Skal strategien bli mer enn bare ord, krever det innsats fra alle både ledelse, ansatte og studenter. NLH tar sikte på å sertifiseres etter NS-EN ISO 141 miljøstyringsstandard. Dette betyr at NLH forplikter seg til å stadig forbedre sin miljøinnsats. Vi skal lage årlige miljøhandlingsplaner, og resultatene skal måles i form av indikatorer og dokumenteres i en miljørapport med miljøregnskap. Sertifiseringen innebærer at NLHs miljøinnsats vil bli gått etter i sømmene av et eksternt sertifiseringsorgan. NLH har i rapportperioden ikke hatt noe miljøstyringssystem, men en prosjektgruppe med miljøkoordinator som leder samt miljøkontakter ute på enhetene, arbeider nå med å innføre dette som et ledd i den planlagte sertifiseringen. NLHs miljøstyringssystem skal være en del av NLHs ordinære styringssystem, og miljøarbeid skal bli en del av det daglige arbeidet til alle ansatte ved NLH. Erfaringene fra Grønn Stat viser at systematisk miljøarbeid sparer både miljøet og pengesekken. Vi kan spare over ti millioner kroner i året på tiltak som reduserer energi og vannforbruk og koordinerer innkjøp. Miljøarbeidet har i rapportperioden blitt organisert i 2 delprosjekter som utgjør pilotprosjektet Grønn Stat, og hovedvekten av dataene som presenteres er hentet fra disse prosjektene. Betydelige miljøforhold ved NLH En omfattende kartlegging som ble foretatt i 1998-1999, viste at NLHs drift generer betydelige miljøaspekter innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk. NLHs drift påvirker det ytre miljø innenfor disse områdene både direkte og indirekte, og det er store miljø- og økonomigevinster å hente ved tiltak innen: energiforbruk vannforbruk avløpskontroll avrenning til Årungen transport, inkl. varetransport, reiser og sykkelbruk avfallsminimering og resirkuleringsordninger innkjøpsordninger og krav til leverandører luftforurensning, særlig KFK-gasser, CO 2 og ammoniakk forbruk av plantevernmidler forbruk og handtering av kjemikalier i laboratorier papirforbruk I tillegg kommer også innføring av miljøandeler i forskning og undervisning. Nedenfor er utviklingen de siste årene for noen miljøaspekter innenfor hovedområdene, satt opp i form av diagrammer. Pilotprosjektet Grønn Stat I september 1998 satte Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet i gang prosjektet Grønn Stat. 1 statlige virksomheter deltar, med NLH som den eneste fra universitets- og høgskolesektoren 1. Grønn Stats ambisjon er at all statlig virksomhet skal integrere miljøhensyn i daglig drift. Prosjektet fortsetter ut 21. Norges landbrukshøgskoles viktigste miljøpåvirkninger er kartlagt, og 2 delprosjekter satt i gang og mesteparten av disse er nå fullført. De 2 prosjektene er stort sett i regi av Drifts- og Service avdelingen, Senter for klimaregulert planteforskning, Senter for husdyrforsøk og Studentsamskipnaden i Ås. Studentsamskipnaden er ikke en del av NLH, men valgte på eget initiativ å delta i Grønn Stat arbeidet. Deres arbeid er presentert i en egen rapport 2. Erfaringene og resultatene fra disse prosjektene, er for det meste overført til en driftsfase og blir en del av grunnlaget for utformingen av miljøstyringssystemet og tilhørende rutiner. I forbindelse med Grønn Stat 1 http://www.nlh.no/gronnstat/ 2 http://www.siaas.nlh.no/miljo.htm 5
prosjektet er det blitt utviklet et sett med felles indikatorer knyttet til drift av statlige virksomheter. Disse indikatorene er: Indikator Enhet 1. Spesifikk energibruk i bygg kwh/m 2 2. Arealeffektivitet i kontorbygg m 2 /ansatt 3. Andel rengjøringsmidler som er miljømerket % 4. Årlig total avfallsmengde kg/årsverk 5. Andel restavfall % 6. Årlig innkjøpt mengde A-4 papir antall ark/årsverk 7. Andel leverandører som er miljøsertifisert % 8. Antall km tjenestekjøring med privat bil antall oppgavepliktige bil km/årsverk 9. Antall tjenestereiser per antall videokonferanser ubenevnt Formålet med disse indikatorene er å: gi statlige virksomheter et verktøy til å måle framgangen i arbeidet med integrering av miljøhensyn i egen virksomhet gjøre det mulig å sammenlikne statlige virksomheters innsats/framgang i arbeidet Resultater Nedenfor er resultater oppnådd de siste årene satt opp i form av diagrammer. Resultatene for de felles Grønn Stat indikatorene kjennetegnes ved at de er linjediagrammer, at de har en grønn ramme og at de er nummererte fra 1-9. Energi 1 kwh 4 35 3 25 2 15 1 5 Energiforbruk NLH El Olje Biopellets Totalt Energiforbruket ved NLH er høyt, og det er gode muligheter til å spare. Fem av Grønn Stat prosjektene på NLH er direkte relatert til energibruk. NLH deltar i Grønn Stats nasjonale gruppe for bygg og energi. Vårt totale energiforbruk har gått ned nesten 7% fra 1998 til 2 (graddagskorrigerte tall). Bruk av biopellets har økt, mens oljeforbruket har gått ned, noe som gir reduserte utslipp av CO 2. NLH deltar med 1 bygg i et ENØKnettverk med de fire universitetene. Her er mange av de energimessig verste byggene på NLH med. I noen av ENØK-byggene er det oppnådd stor energireduksjon i perioden (1998-2). Dette gjelder Norsk landbruksmuseum (36%), Tårnbygningen (29%), Aud Max/Samfunnet (19%), GG-hallen (14%) og Meieriet (11%). I andre bygninger har energiforbruket dessverre gått opp slik at det totale graddagskorrigerte forbruket i perioden for disse byggene er økt med over 2%. I Aud Max/Samfunnet og GG-hallen er det installert CO 2 følere som starter og stopper ventilasjonsanlegget etter behov. Dette har ført til besparelser begge steder. 2 1999 1998 1. Spesifikk energibruk i bygg 35 34 33 32 31 kwh/årsverk 2 1999 1998 NLHs bygningsmasse består av 17 bygg av svært varierende alder, og driften er til dels svært energikrevende pga. de mange laboratorie- og driftsbygningene. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne NLHs energiforbruk direkte med energiforbruket hos de andre institusjonene i Grønn Stat som jo har rene kontorbygg. 6
Resultatene ovenfor er totalt energiforbruk, og gjelder for NLHs totale oppvarmede areal (14.m 2 ). Antall årsverk varierer svært lite de gjeldende år, og ligger rundt 83 årsverk. 2. Arealeffektivitet i kontorbygg 15 1 5 Arealeffektivitet (m2/ansatt) 2 1999 1998 Ved NLH er det svært få rene kontorbygg. En stor del av personalet har sin virksomhet i driftsbygningene, og har ikke egne kontorer. Dette resulterer derfor i at vi får et tall som ligger betydelig under gjennomsittet for institusjonene i Grønn Stat prosjektet. Avfall Alt avfall kildesorteres på NLH. Det er satt ut 14 containere for returpapir og papp og 6 containere for glass. I tillegg har NLH en egen miljøstasjon der det skilles mellom hvitevarer, EE-avfall, metaller, glass, papp, bildekk, landbruksplast og trevirke. Stasjonen er ubetjent og alltid åpen. Vi har imidlertid problemer med feilsortering, og gevinsten fra denne miljøstasjonen kunne nok vært større enn det er pr. dato. Rivningsmasse brukes som fyllmasse. Bedre systemer for avfallshåndtering og registrering av avfallsmengde prøves ut. Fraksjonert avfall tonn 4 35 3 25 2 15 1 5 2 1999 1998 1997 Totalt avfall Papir og papp Glass Treverk Jern Elektrisk avfall Restavfall kg 8 7 6 5 4 3 2 1 Spesialavfall 2 1999 1998 1997 Spesialavfall samles inn fra instituttene vår og høst, og leveres til godkjent mottak. 7
4. Årlig total avfallsmengde 4 3 2 1 Total avfallsmengde (kg/årsverk) 2 1999 1998 1997 NLH har tall for fraksjonering av avfall fra 1997, og de to siste årene er avfallet fraksjonert i papp og papir, glass, treverk, jern, elektrisk avfall, spesialavfall og restavfall. Gledelig nok er tendensen at vi produserer mindre avfall samtidig som også restavfallsfraksjonen reduseres (se eget diagram). En av kantinene ved NLH har matproduksjon, og dette avfallet er ikke med på denne statistikken da det er en annen operatør som fjerner dette. 5. Andel restavfall % Restavfall 2 18 16 14 12 1 2 1999 Innkjøp NLH arbeider med en miljøstrategi for innkjøp gjennom den nasjonale arbeidsgruppen for innkjøp under Grønn Stat prosjektet. Arbeidsgruppen utarbeider blant annet en behovsprøvingsbrosjyre. Denne vil tas i bruk på NLH så snart den foreligger. NLHs rammeavtaler med leverandører inneholder betingelser om miljø. Leverandøren skal kunne dokumentere miljøtiltak i egen bedrift, rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshåndtering, samt at produktene tilfredsstiller miljøkrav i forhold til anerkjente standarder. Leverandørene skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon på forespørsel. Så langt har kun et fåtall av de 5 leverandørene med rammeavtale fått slik forespørsel. Grønt Kontor prosjektet oppfordrer innkjøpslederne på enhetene til å velge miljøriktige produkter. En utstyrsoversikt på internett vil inneholde informasjon om hva som finnes, erfaringer med produktene og priser. Miljøegenskaper er ikke en del av utstyrsoversikten, og dette er heller ikke planlagt. Innføring av samlefakturaer i Drifts- og serviceavdelingen har redusert antallet fakturaer med over 2%. Dette har gitt mindre papir og en innsparing på ca. 44 kroner eller ca. 1 1/2 årsverk. NLH deltar som pilotetat i E-handels programmet til Statens Forvaltningstjeneste. Elektronisk handel gir redusert ressursbruk ved innkjøp, bedre tilgang på miljøinformasjon om produkter og leverandører, og større muligheter til å styre produktvalg. 6. Årlig innkjøpt mengde A-4 papir 15 14 13 12 11 Innkjøpt A4-papir (Ark/årsverk) 2 1999 1998 NLH er en vitenskapelig høyskole, og med hovedaktivitetene undervisning og forskning. Dette medfører et stort forbruk av papir. Det er imidlertid slik at det papiret som kjøpes inn et år, ikke nødvendigvis forbrukes det samme året. Hvert punkt i diagrammet er derfor et gjennomsnitt for de siste tre årene. Vi ser at det har vært en jevn og fin nedgang de siste årene, og vi forventer at dette fortsetter når nå institutter og avdelinger får satt i gang med nye tiltak for å få ned dette forbruket. 8
7. Andel leverandører som er miljøsertifisert 1 5 Miljøsertifiserte leverandører(%) 2 1999 Blant annet på grunn av en meget desentralisert bestillingsstruktur, har NLH så mye som i underkant av 3 leverandører. Det er derfor vanskelig for oss å ha oversikt over hvilke av alle disse som er miljøsertifiserte. Vi har imidlertid 5 leverandører som vi har et kontraktsmessig forhold til, og av disse er 4 stykker miljøsertifiserte. Diagrammet bygger på leverandørgruppen som NLH har kontrakt med. Transport I forbindelse med Grønn Stat er det igangsatt flere prosjekter for å redusere transport på NLH rettet både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige. Fra 1998 til 2 har alle typer reiser økt i antall på NLH. Særlig er det stor økning i antall innenlandsreiser med fly. 15 1 5 Reiser bestilt gjennom reiseselskap Fly innland Fly utland Tog Båt 2 1999 1998 Videokonferanser I Bioparken er det installert et videokonferanserom. Dette har i løpet av 2 spart NLH for ca. 5 enkeltreiser både innen Norge og Europa. Bruk av videokonferanser gir tidsmessig, økonomisk og miljømessig gevinst. Målet er å redusere antall reiser gjennom økt bruk av videokonferanserommet, som har mye uutnyttet kapasitet. Bil- og sykkelbruk Et av Grønn Stat prosjektene har tatt for seg bil- og sykkelbruk på NLH. Det er laget planer for å gjøre de sentrale deler av Campusområdet bilfritt, men planene er ikke vedtatt. Det er stort behov for nye sykkelstativer utenfor forelesningsbyggene og Samfunnet. Det arbeides med å få etablert en bysykkelordning. I forbindelse med Grønn Stat ble det våren 2 skrevet en hovedoppgave med tittelen Skal bilen frem?. Oppgaven tar for seg holdninger til areal-, bil- og sykkelbruk blant studenter og ansatte på NLH. 8. Antall km tjenestekjøring med privat bil 1 5 Tjenestereiser m/bil (km/årsverk) 2 1999 1998 Tallene viser en svak reduksjon i antall tjenestereiser med bil de siste årene. Årsaken til nedgangen er egentlig ukjent, og det kan også være et veldig sammensatt årsaksforhold. 9. Antall tjenestereiser pr. videokonferanse 6 4 2 Tjenestereiser/antall videokonferanser 2 1999 Diagrammet viser antall flyreiser pr. videokonferanse de to siste årene, og at vi har hatt en negativ tendens. Vi hadde mange færre videokonferanser i 2 enn året før. Indikatoren gir imidlertid et dårlig bilde på hvor mange reiser det spares pr. videokonferanse! 9
Det må presiseres at dette er reiser bestilt gjennom reiseselskap. Reiser som er bestilt direkte på internett, eller på annen måte, er ikke med her. Utslipp liter 2 15 1 5 Forbruk plantevernmidler 2 1999 1998 1997 Ugrasmiddel Soppmiddel Vekstregulerende middel Insektregulerende middel Utslipp til jord, vann og luft er tema for flere av Grønn Stat prosjektene. Særlig har vi et ansvar for at vannkvaliteten i innsjøen Årungen blir bedre. Bruk av plantevernmidler er redusert de siste årene. Nedsviing av grasmark er unngått på et areal på 2 dekar. På 27 dekar korn uten gjenlegg er ugressprøyting erstattet med ugressharving. For korn med gjenlegg brukes fortsatt kjemiske midler. Noe husdyrgjødsel lagres fortsatt i hauger som fører til forurensende avsig til jord. tonn 3 25 2 15 1 5 CO2 tonn (fra olje) 2 1999 1998 Redusert oljeforbruk gir reduserte CO 2 utslipp til atmosfæren Freon skiftes ut med andre typer kjølemedium på Senter for klimaregulert planteforskning. Foreløpig er 4 av de ca 14 kjølemaskinene byttet ut med 4 nye fellesanlegg. Delvis overgang til bruk av mikrofiberkluter har redusert bruken av kjemikalier til renhold. 3. Andel rengjøringsmidler som er miljømerket Her har vi kun tall for 2, som viser at vi da hadde 5% miljømerkede rengjøringsmidler. I forbindelse med det pågående miljøstyringsprosjektet, lages det i disse dager en innkjøpsstrategi. Vi regner med at gjennomføringen av den, vil resultere i at dette tallet øker. Avrenning til Årungen Årungen har ikke hatt badevannskvalitet på mange år. Den dårlige vannkvaliteten skyldes både avrenning fra landbruket og lekkasjer fra vann og avløpsnett. Det er en målsetning, både for kommunen og for NLH som stor grunneier i området, å få Årungen tilbake til badevannskvalitet. Lekkasjer fra NLHs vann og avløpsnett må hindres. Det er anlagt to fangdammer på NLH; en i Vollebekken og en i Norderåsbekken. Dammene fanger opp og renser overflatevann fra et nedslagsfelt på ca 2 dekar. Estimert effekt er 75% oppfanging av jordpartikler, ca 5% renseevne for fosfor og ca 2% for nitrogen. Fangdammene vil oppnå full effekt først når plantene dekker våtmarksfilteret, noe som tar et par år. Effekten av fangdammene er per i dag relativ lav, men økende. Vannforbruk og avløp Tallene for vannforbruket fram til og med 1999, viser økning. Det skyldes bl.a. at tidligere målinger ikke var fullstendige. Det er problemer med lekkasjer, både punktvis og sivelekkasjer. Det er installert måleutstyr som måler avløpsmengden. Lekkasjer overvåkes med lytteutstyr i samarbeid med Ås kommune. I 2 hadde vi en reduksjon i vannforbruket for første gang på flere år. 1
Vannforbruk ved NLH m3 4 3 2 1 2 1999 1998 1997 Det investeres stadig i avløpsnettet, men det er fortsatt problemer med innlekking av overvann i avløpsrør-systemet. Unødvendig store mengder vann går dermed til rensing i renseanlegget. I tørre perioder vil det tilsvarende kunne sive ut av avløpsrørene. Sivelekkasjene skyldes oftest røtter som trenger inn i ledningene. Økonomi Noe av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet, er at det er god økonomi i dette. Det viser all erfaring, og slik er det også med NLH. Et økonomisk positivt resultat, gjøre det lettere for både sentrale ledere og instituttledere å gå inn for dette og få rutiner og håndbøker på plass. Det bør også kunne være en impuls til engasjement blant alle ansatte for å finne nye tiltak som kan redusere negative miljøeffekter og institutters/avdelingers driftsbudsjetter. De to siste årene har miljøarbeidet ved NLH gitt en nettogevinst som tilsvarer 3-4% av bevilgningene fra KUF. Potensialet er imidlertid enda større, og med den oversikten vi sitter med nå, ser vi for oss mulighetene for en årlig innsparing på ca. kr. 12 mill./år! Studentsamfunnet i Ås (SiÅs) Miljøstrategi for SiÅs Miljømål: Redusere belastning av ytre miljø fra studenter ved NLH, ansatte i SiÅs og SiÅs leverandører. Hensikten med en miljøstrategi for SiÅs, skal være å bevisstgjøre studenter ved NLH og ansatte i SiÅs med hensyn til miljømessige konsekvenser av de valg disse foretar seg i forbindelse med innkjøp og bruk av varer og tjenester. Som en konsekvens av det, omfatter vår miljøstrategi også våre leverandører av råvarer og produkter til våre varer og tjenester. Med dette ønsker vi å oppnå å redusere utslipp til miljøet, utnytte våre ressurser bedre og synliggjøre våre miljøtiltak for studenter ved NLH og ansatte i SiÅs. Som følge av dette ble en strategi for miljøeffektive innkjøp etablert der det er fokus på å innarbeide miljøkrav i leverandøravtalene. Dette er gjennomført som et samarbeid med de andre studentsamskipnadene i landet. Ca. 5 % av innkjøpsavtalene inneholder miljøkrav, men flere leverandører forholder seg til miljøkrav stilt for bransjen. Videre er miljøtiltak kartlagt og prioritert, og informasjon er utarbeidet til bruk både internt og eksternt. Miljøstasjon på Pentagon Miljømål: Resirkulere alt avfall fra studentboligene og dermed redusere forurensning. Miljøstasjonen på Pentagon ble ferdig etablert med reaktor 1.11.99. Kompostreaktoren ble avviklet grunnet materialsvikt kompostering og rutiner fungerte bra når kompostreaktoren var i drift. Det er videre etablert et samarbeid med FolloRen om kompostering av matavfall på Langhus som igangsettes høsten 21. FolloRen er mottaker av alt avfall og ansvarlig for videre behandling av avfallet. Mengde resirkulert avfall og mengde ikke resirkulert avfall må kartlegges på nytt når kompostering av matavfall på Langhus er igangsatt. Det er gjennomført en kartlegging av avfallsfraksjoner i samarbeid med studentsamskipnadene i Norge. Informasjon er utarbeidet til bruk både internt og eksternt. Formidling og holdningsskapning Å skape bevissthet og engasjement er alltid den største utfordringen i miljøarbeidet. Gjennom Grønn Stat prosjektet er det gjennomført flere tiltak hvor målsetningen har vært informasjon og holdningsskapning. 11
En Grønn Stat avis, Nå eller Aldri er gitt ut til alle ansatte og studenter og har ligget på Grønn Stats internettsider. Her har man kunnet følge utviklingen på prosjektene og finne aktuell miljøinformasjon; såkalte Miljøtips. Enøk-tips i form av tegneserien Anne Liane har vært gitt ut til ansatte ved universitetene og NLH som del av et ENØK prosjekt. Det er gjennomført Grønn Stat konkurranser, med god oppslutning. Enhetene har konkurrert om å ha NLHs mest miljøvennlige laboratorier og om å sykle mest til jobben. I sykkelkonkurransen deltok over 11 ansatte i første runde. Konkurranse om grønneste ekspedisjon og kontor er igangsatt på instituttene. Dette er et trivselsprosjekt for å få flere grønne planter i ekspedisjonene og kontorene. Det har vært arrangert to debattmøter på Studentsamfunnet; et om Grønn Stat og et om bil og sykkelbruk på Campus. Møtene har hatt god oppslutning. Forskning og kandidatutdanning NLH påvirker det ytre miljø indirekte gjennom forskning og kandidatutdanning. Miljø er et av tre hovedsatsningsområder i Høgskolens strategiske plan, og det må antas at NLH bidrar positivt til en bærekraftig utvikling og miljøbevissthet gjennom store deler av forsknings- og utdanningsaktiviteten. I forbindelse med Grønn Stat NLH gjennomførte kommunikasjonshuset Gazette en miljøundersøkelse av studiene ved NLH. Den konkluderer med at NLH ikke har noe å skamme seg over når det gjelder miljøaspekter ved undervisning og forskning. Miljøinnholdet i studiene er tilstede i stor grad, både som egne anvendte miljøkurs, og integrert i andre generelle kurs. De fleste instituttene fokuserer på kunnskap om registrering og måling, metoder for å analysere og forstå prosesser og systemer, forebygging og hindring av miljøskader og miljøvennlig produksjon. Kunnskap som styrker kulturelt grunnlag, konsekvensvurdering, systemanalyse og ressursfordeling varierer i større grad. Undersøkelsen viste også at miljøengasjementet til studentene generelt hadde økt mens de gikk på NLH. I undersøkelsen blant alle sisteårsstudentene svarte 5% at det faglige nivået på miljøundervisningen er høyt, mens 45% mente at det var lavt. Mellom 4 og 6% av de spurte ønsket at miljøkunnskap hadde større plass i studiet deres. 77% mente at miljøkunnskap må integreres i de fleste fag på NLH. 62% av studentene mente at NLH studenter ved endt utdanning har god evne til å tenke kritisk analytisk og kreativt i miljøspørsmål. En fullstendig gjennomgang av NLHs miljørelevante forskning eksisterer ikke, men det er klart at det meste av forskningen ved NLH på en eller annen måte er miljørelatert. I undersøkelsen kom det frem at det på enkelte av instituttene er potensial for å styrke miljøundervisningen ved hjelp av forskning. (Kilde: Miljøundersøkelse studiene ved NLH, Gazette) 12
Miljøindikatorer NLH Hovedområde Miljøindikator Resultat 1999 Resultat 2 Energi Energiforbruk pr m 2 33 kwh 322 kwh Energiforbruk/årsverk 4149 kwh 425 kwh Andel av forbruk fra fornybare 93,1% 93,5% energikilder Avfall Mengde restavfall 46 tonn 37 tonn Restavfallsmengde pr årsverk,6 tonn,4 tonn Gjenvinningsgrad (%) 85% 87% Mengde spesialavfall levert til mottak 2985 kg 3858 kg Utslipp Utslipp av CO 2 796,5 tonn 684 tonn Utslipp av CO 2 /årsverk,88 tonn,82 tonn Avrenning av næringssalter til Årungen Andel kjøleanlegg uten KFK Antall lekkasjer avløpssystem Andel usprøytet korn og grasmark 59% 59% ph vann fra laboratorier Ionestyrke vann fra laboratorier Innkjøp Antall miljødeklarerte innkjøp Antall leveranser/fakturaer 2573 fakturaer 23 449 fakturaer Antall miljøsertifiserte leverandører 4 4 Papirforbruk ca 11 mill ark Innkjøp kontorrekvisita 3 559 2 kr. 3 287 6 kr. Kopimengde 6 229 4 kopier 5 911 7 kopier Innkjøpsmengde kjemikalier Andel miljømerkede renholdsmidler 5% Transport Kjørte km/årsverk 696km/årsverk 65 km/årsverk Antall flyreiser/årsverk 2, stk (inn/utland) 2,2 stk (inn/utland) Utslipp av CO 2 /årsverk forbundet med reiser Antall videokonferanser 55stk. 32stk. Andel ansatte/studenter som bruker bil til NLH Vann Vannforbruk pr m 2 2,17 m 3 2, m 3 Vannforbruk/årsverk 431 m 3 397 m 3 Forbruk av Årungen-vann i forsøksanlegg Undervisning Miljøstyring Antall kurs med miljøprofil Antall interne miljøkrav som går lenger enn lover og forskrifter 13