Hvitkinngås på vårtrekk



Like dokumenter
Landbruk og gås i kulturlandskapet en mulig kombinasjon? AGRIGOOSE

Trekk av sjøfugler og gjess langs Norskekysten

Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Havsvale Hydrobates pelagicus

Slope-Intercept Formula

Norsk ornitologisk forening

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Effekt av sauebeiting på områdebruk om våren hos hekkende grågås og rastende hvitkinngås en undersøkelse fra Skålvær, Alstahaug kommune i Nordland

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Generalization of age-structured models in theory and practice

Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Neural Network. Sensors Sorter

Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

The North-South Corridor - showing progress

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014


Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2008

Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2010

Presenting a short overview of research and teaching

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1 st QUARTER 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Vårtrekk av arktiske gjess i Vesterålen

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

Låvesvale Hirundo rustica

Gåsetrekket i Vesterålen og Nord-Trøndelag 2004

Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Jose de Pool, Just Kornfeldt,

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen

Kartleggingsskjema / Survey

Registreringer av gjess i Vesterålen

Kan det gjenskapes egnede habitater for gjess i utmarksbeite?

Information search for the research protocol in IIC/IID

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl.

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

Ingunn Tombre, NINA. Forvaltning av gjess er utfordrende, men koblingen mellom forvaltere, forskere og brukere gjør at det kan funke!

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Emneevaluering GEOV272 V17

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

514 (LY. Trekkveier og hekkeområder hos Svalbard bestanden av ringgås; et studium ved hjelp av satelittelemetri. Jan Ove Bustnes Preben Clausen

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Trigonometric Substitution

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Gradient. Masahiro Yamamoto. last update on February 29, 2012 (1) (2) (3) (4) (5)

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet Mat131 - Differensiallikningar I Onsdag 25. mai 2016, kl.

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Registreringer av rastende gjess i Vesterålen

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

UNIVERSITETET I OSLO

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Presenting a short overview of research and teaching

UNIVERSITETET I OSLO

PETROLEUM PRICE BOARD

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

Graphs similar to strongly regular graphs

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Elgfôringsprosjektet

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Last ned Norwegian mountains - Per Roger Lauritzen. Last ned

SVM and Complementary Slackness

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Transkript:

Hvitkinngås på vårtrekk

3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind.

Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Fenologi SVALBARD HELGELAND/ BJØRNØYA VESTERÅLEN SOLWAY SOLWAY J F M A M J J A S O N D

Noen fakta: Første gjess ankommer i siste halvdel av april (normalt rundt 20. april), de fleste har reist videre til Svalbard i slutten av mai (normalt rundt 20. mai). Enkelte individer er observert på Helgeland så seint som midten av juni. Ringmerket individer raster på Helgeland i gjennomsnitt ca. 11 14 dager. Noen er bare sett en gang, mens andre har oppholdt seg på Helgeland i inntil 23 dager. Gjessene bruker ca. 24 36 timer å fly fra Skottland Helgeland uten motvind.

35000 30000 25000 antall 20000 15000 10000 5000 0 58 61 64 67 70 73 76 79 82 85 88 91 94 97 00 03 06 år

Rasteplasser på vårtrekk 1975-82 og 1983-92 1993-2003 1-500 501-1000 1001+

Utviklingen i antall hvitkinngjess i 2 kommuner på Helgeland 1992-2007 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Hysvær Lånan Vallsjø 3500 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Vega kommune 3000 Herøy kommune 2500 2000 1500 1000 500 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Husvær Brasøy Tenna S-. & N. Herøy 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Utviklingen i antall hvitkinngjess i Vesterålen 1992-2007 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Sortland Andøya

Ringmerking

Andøya Sortland Selvær Tenna & Herøy Sandvær Lånan KO SA DA NO DU Hysvær Vallsjø 0% 20% 40% 60% 80% 100% Percentage composition of Barnacle geese from various ringing areas on Svalbard seen at sites along the Norwegian coast. Ring resightings are based on observations in the period 1994 2001 except for Selvær (data from 2002). Staging sites are arranged from Vallsjø (Vega) in the south to Andøya in the north. KO = Kongsfjorden, SA = Sassendalen, DA = Daudmannsøyra, NO = Nordenskiöldskysten, DU = Dunøyane & Isøyane

Bruk av satellittsendere Kart over deler av Helgeland som viser for-flytningene våren 2006 til to hvitkinngås hanner utstyrt med satellittsendere. The Wildfowl & Wetlands Trust.

vår 2007

The onset of spring and timing of migration in two arctic nesting goose populations Tombre, I. M., Høgda, K.A., Madsen, J. Griffin, L.R., Kuijken, E., Shimmings, P., Rees, E. & Verscheure C. An earlier onset of spring has been recorded for many parts of Eurasia in recent decades. This has consequences for migratory species, not only in affecting the conditions encountered on reaching migratory sites, but for the regulation of the timing of migration where decisions to migrate are influenced by local environmental variables. We examined the timing of spring migration for two arctic goose (manuscript populations, submitted Journal which of both Avian Biology ) breed on Svalbard: The pink-footed goose (Anser brachyrhynchus) Study period: 1990 2003 The barnacle goose (Branta leucopsis) Study period: 1982 2003 The satellite derived Normalised Difference Vegetation Index (NDVI) was used to express the onset of spring for (A) the pink-footed goose and (B) the barnacle goose. The trend for an earlier onset of spring in more recent years was significant for Jutland, Helgeland and the Solway Firth (* = p<0.05). Dates are given as Julian days. A) 180 B) 180 160 160 140 140 120 120 Julian day 100 80 Julian day 100 80 60 Flanders (ns, Y=105-0.71X) 60 40 Jutland (*, Y=126-1.35X) 40 Helgeland (*, Y=136-0.53X) 20 Trøndelag (ns, Y=133-0.38X) Vesterålen (ns, Y=145+0.11X) 20 Solw ay Firth (*, Y=118-0.88X) 0 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Pink-footed geese use several sites during migration, ranging from the southernmost wintering areas in Belgium to two spring staging areas in Norway, and distances between sites used along the flyway are relatively short. There was a positive correlation in the onset of spring between neighbouring sites, and the geese migrated earlier in early springs. Barnacle geese, on the other hand, have a long overseas crossing from their wintering grounds in Britain to spring staging areas in Norway, and no relationship was found in the onset of spring between their wintering and spring staging sites. The only parameter found to influence departure from the wintering site was the spring conditions defined by the North Atlantic Oscillation (NAO), with geese departing significantly earlier when April was wet and mild. Where geese can use spring conditions at one site as an indicator of the conditions they might encounter at the next, they have responded quickly to the advancement of spring, whereas in a situation where they cannot cue, they have not yet responded, despite the advancement of spring in the spring staging area.

Effekt av skremmebånd 6 5 n = 208 ekskrement pr. m 2 4 3 2 1 n = 321 0 med bånd uten bånd Ekskrementtellinger i områder med og uten skremmebånd

0 1 2 3 4 5 6 7

3000 2500 weight (g) 2000 1500 1000 500 Males Females 0 Spring Summer Autumn

Takk: Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen, Herøy kommune og Direktoratet for naturforvaltning for økonomiske støtte. Takk til alle som har deltatt i feltarbeidet, og bidratt med opplysninger. Uten dere skulle vi ikke ha viste så mye om hvitkinngåsa!