Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.



Like dokumenter
Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Bergen, Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Nordreisa Familiesenter

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Ruskartlegging i Horten

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdom og rusmidler i sveio 2008

Ungdom og rusmidler 2005

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdom og rusmidler i FiTJAr 2009

2. Deltakelse Fordelinger Kjønnsfordeling totalt Kjønnsfordeling klassetrinn Alders og kjønnsfordeling...

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

Bekymret og tiltaksløs?

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Rusvaner blant ungdom Skoleåret

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Foreldrekonferanser november 2016

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

RUSVANER BLANT UNGDOM

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse

Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Henvisning til kilder og forskning:

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Ungdomsundersøking Meland april 2013

Energidrikk, barn og unge

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Førebuing/ Forberedelse

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdommer i Verdal kommune

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

Ruskartlegging Verdal 2009

Interkommunal levekårsundersøkelse

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003

Ungdata i Nord-Troms

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

Transkript:

Ungdom og rusmidler i Bergen en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt sørge for ansvar, Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til statlige og kommunale organer. Visjon: Mestring av rusproblemer helse livsstil avhengighet Strategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømme Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid Verdigrunnlag og kunnskapssyn: Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE post@bergensklinikkene.no Vestre Torggaten 11, 515 Bergen; Tlf. 55 9 86 Nyheter om behandling, forskning, forebygging: www.bergensklinikkene.no www.rushjelp.no ISBN 978-82-8224-15-4 978-82-8224-25-3

Ungdom og rusmidler i Bergen En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Undersøkelsen er gjennomført av Stiftelsen Bergensklinikkene Hovedansvarlig: Erik Iversen, Med bidrag fra: Arvid Skutle, Randi V. Knoff og Anne Bolstad Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO

FORORD... 4 HOVEDFUNN... 5 INNLEDNING... 6 Tidligere lokale ungdomsundersøkelser... 6 METODE OG GJENNOMFØRING... 7 Utvalg og deltakere... 7 Framgangsmåte... 7 RESULTATER... 8 Hvor ofte drikkes det alkohol?... 8 Typer alkohol... Alkoholmengde... 12 Debutalder - alkoholbruk... 13 Tydelig beruset... 14 Hvordan kan alkoholen skaffes?... 15 Alkoholrelaterte vansker... 16 Tobakksrøyking... 17 Snusing... 18 Andre rusmidler/legemidler... 19 Spesielt fokus på endring av cannabisbruk... 22 Ungdommens alkoholvaner i sammenheng med andre forhold... 23 Fritidsaktiviteter... 23 Fritid og rus... 23 2

Skoletrivsel og ruserfaring... 23 Kollektive myter og andres rusing... 23 Foreldreregler og rus... 24 Meninger om nærmiljøet... 29 Spill... 31 Skulking... 33 Kjøring i påvirket tilstand... 35 OPPSUMMERING... 37 Alkohol... 37 Tobakk... 37 Andre rusmidler... 38 Rus, fritid og skole... 38 Foreldre... 39 Spill... 39 Skulk... 39 Kjøring i påvirket tilstand... 39 3

FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har i, på oppdrag fra Byrådsavdeling for helse og inkludering i Bergen kommune, gjennomført en undersøkelse blant skoleungdommer i 8. og. klasse fra ulike bydeler i Bergen. Tilsvarende undersøkelser har vært gjennomført i 1999, 2, 4, 6 og 8. Det er spennende å se utviklingen over 11 år. Fra sjokktallene vi så i 1999 (sammenliknet med UiBs undersøkelse på samme 11 skoler i 1991), har utviklingen vært jevnt positiv, med økning i andelene unge som ikke bruker rusmidler, og nedgang i andelene som bruker rusmidler hyppig. Alle undersøkelsene er blitt gjennomført i overgangen mai - juni måned, som gir sammenlignbar alder og tidspunkt på året. I år ble undersøkelsen rammet av sammenfall med streiken i kommunal sektor, noe som gjorde at en del skoler ikke kunne gjennomføre på planlagt tidspunkt. Ni skoler gjennomførte som planlagt, mens 12 skoler måtte gjennomføre etter sommerferien. Disse skolene gjør da undersøkelsen i de nystartede 8. og. klassene. I denne aktuelle aldersgruppen er rusvanene under sterk endring, også fra starten til slutten av samme skoleår. Situasjonen ved streiken fører dermed til at vi i får to datasett, et fra starten av et skoleår, og et fra slutten. Datasettet fra skolene som gjennomførte etter sommeren foreligger ikke på nåværende tidspunkt. Denne rapporten presenterer derfor situasjonen for ungdommene like oppunder avsluttet skoleår for de skolene som gjennomførte før sommeren. Disse skolene var Eidsvåg, Garnes, Hop, Nattland, Ny-Krohnborg, Ortun, Skranevatnet, Storetveit og Åstveit. I tillegg til rusmiddelbruken ser undersøkelsen på noen andre faktorer som viser sammenheng med rusmiddelbruk; fritidsaktiviteter, skoletrivsel, tro om jevnaldrendes rusing, venners rusing, og betydningen av foreldrenes holdninger og regler i forhold til ungdommenes alkoholbruk. Et spesielt fokus denne gangen er på forekomsten av uønskete konsekvenser av å ha vært beruset av alkohol fra krangel og tapte eiendeler til ufrivillig sex og erfaringer med promillekjøring. Svarprosenten blant de fremmøtte har vært på 99.8%. Stiftelsen Bergensklinikkene takker alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Stiftelsen Bergensklinikkene takker også Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og inkludering, Byrådsavdeling for barnehage og skole, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Takket være et godt samarbeid med kommunen, skolene og elevene ble undersøkelsen muliggjort. Bergen,. november, Erling Pedersen Adm. direktør 4

HOVEDFUNN Alkoholvaner Svakt høyere enn tidligere år, men usikkert om dette skyldes en reell endring. Færre ungdommer som drikker ofte, spesielt på. trinnet. Guttene drikker fremdeles mest, når det drikkes. Flere som ikke har vært tydelig beruset, særlig på. klassetrinn. Færre som ofte har vært tydelig beruset, særlig blant guttene. Fortsatt nedgang i andelen unge som har opplevd vanskeligheter som følge av alkoholbruk. Røyk og snus Nedgang i sigarettrøyking, svak nedgang i snusbruk. Andre rusmidler Lav andel som har brukt sterke smertestillende og søvnfremmende og beroligende medikamenter. Ikke sammenliknbart med tidligere år på grunn av ny spørsmålsstilling. Færre bruker cannabis. Relativt få som har brukt andre narkotika, inkludert GHB/GBL. Rus, trivsel og fritid Generelt: Alkoholbruk i alle fritidsmiljøer og uavhengig av skoletrivsel. Spesielt: Blant de få som direkte mistrives, øket alkoholbruk. Foreldreregler De fleste foreldrene nokså restriktive i forhold sine barns alkoholvaner. Stadig klar sammenheng mellom tydelige, restriktive foreldreregler og mindre alkoholbruk og beruselse hos barna, både når det gjelder hjemmetider og drikkeregler. Dataspill Dataspill veldig utbredt, en av fire gutter i 8. klasse og en av tre gutter i. klasse tilbringer spiller daglig tre eller flere timer off- eller onlinespill av ulike slag. Ti til elleve prosent av guttene mener det går ut over skolen på en eller annen måte Kjøring og rus Ganske mange oppgir å kjenne unge som har kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand. 5

INNLEDNING Tidligere lokale ungdomsundersøkelser Utviklingen av rusmønsteret i Bergen viste gjennom våre fem tidligere studier (1999-8) en viss tilbakegang når det gjelder andelene av ungdommene som hadde rust seg hyppig i perioden 2-8. Det var også en klar økning i andelene som ikke drakk alkohol, som ikke hadde vært tydelig beruset, ikke røykte, eller ikke hadde prøvd cannabis, sammenlignet med toppåret 1999 (Skutle, Iversen & Sletteland, 1999; Skutle, Bolstad & Iversen, 2; Skutle, Iversen & Bolstad, 4, Skutle, Iversen, Bolstad & Knoff, 6, Iversen, Skutle, Bolstad & Knoff, 8). I våre ungdomsundersøkelser inngår yngre ungdom, 13-14-åringer (8. klassetrinnet) og 15-16- åringer (. klassetrinnet), som således ikke sier noe om eldre ungdomsgrupper eller unge voksne. Mediene bruker ofte dramatiske overskrifter om ungdom og narkotikabruk, da ofte knyttet til eldre ungdom. Våre resultater støtter lite opp om at narkotika har vært et stort problem blant den yngre ungdomsgruppen i Bergen. Enkelte undermiljøer har nok forekommet, men det er ingenting som tyder på at dette er et utbredt fenomen bland de elevene som inngår i undersøkelsen. Skulkundersøkelsen fra 8 viste en høyere andel som brukte rusmidler blant unge som skulket. Alkohol har vært, og er fremdeles, vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Forut for årets undersøkelse var vi spente på om vi fortsatt vil kunne se en positiv utvikling, fra 8 og frem til i dag. Det gjelder i forhold til både alkohol, røyking og narkotika. Vi vil også denne gangen se på hvilke sammenhenger det er mellom rusmiddelbruken og en rekke ytre og indre faktorer, fra foreldreregler til ulike andre miljøforhold. Vi vil se på "trøblete" situasjoner unge kan komme opp i på grunn av alkoholbruk. Vi vil også komme inn på ungdommenes syn på sitt nærmiljø og fritidssituasjon. 6

METODE OG GJENNOMFØRING Utvalg og deltakere I denne delen av undersøkelsen deltok 9 skoler fra Bergens ulike bydeler. De andre skolene som også skulle ha vært med, kunne ikke gjennomføre før sommerferien på grunn av komplikasjoner i forbindelse med streiken i kommunal sektor på forsommeren. Undersøkelsen omfattet i utgangspunktet alle elever i 8. og i. klasse på disse skolene. På en av skolene var alle. klassene opptatt utenfor skolen den aktuelle uken. Det var også høyere fravær enn normalt på grunn av klassedelte eksterne aktiviteter; ca.19% fravær fra skolene den aktuelle undersøkelsesdagen. Deltakelsesprosenten blant de fremmøtte på undersøkelsesdagen var 99,8 % med til sammen 1524 elever. Kjønnsfordelingen på de to klassetrinnene var relativt jevn: I både 8. og. klasse var det 53% gutter og 47% jenter. Vi tar det forbehold at undersøkelsen kun gir et bilde av den ungdomsgruppen som deltok, og ikke kan si noe om situasjonen for fraværsgruppen. Alle skolene var også med i undersøkelsen i 8, som omfattet tjue skoler. Fem av de ni skolene deltok også i både 1999, 2, 4, og 6. Ingen av skolene som deltok utpeker seg som avvikende på sentrale variabler som bruk av alkohol, røyk og illegale rusmidler. Dette muliggjør en sammenligning mellom de ulike utvalgene på de seks tidspunktene. - resultatene vil altså omfatte de ni skolene som kunne gjennomføre våren. Sammenlikninger med de tidligere årene vil bli spesielt kommentert dersom de avviker fra resultatene fra de tidligere undersøkelsene. Framgangsmåte Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, foreldreregler, fritidsaktiviteter og skoletrivsel, opplevelse av andres rusmiddelvaner, spillaktivitet og skoleskulk. Vi har i år også spurt om uønskete situasjoner en kan komme opp i grunnet alkoholbruk, og om kjøring i påvirket tilstand. De fleste spørsmålene har vært benyttet i mange tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir dermed et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Vi viser kun en samlet oversikt for alle skolene som har deltatt i undersøkelsen. Det må derfor alltid tas i betraktning at dette er gjennomsnittstall og at det derfor kan forekomme variasjoner mellom de enkelte skolene. 7

RESULTATER Hvor ofte drikkes det alkohol? Situasjonen i I hadde 35% av begge kjønn på 8. klassetrinnet smakt eller drukket alkohol, (figur 1), fordelt slik: 25,5% har bare smakt alkohol noen ganger, 6% drikker av og til, 2,5% 1-3 ganger i måneden, og 1% drikker ukentlig. Sekstifem prosent som ikke har drukket er den høyeste andelen vi har sett i disse undersøkelsene. 7 Figur 1. Hvor ofte det drikkes alkohol. Prosent 4-6-8-5 aldri bare smakt noen ganger av og til, ikke hver måned jevnlig 1-3 gr. pr måned hver uke 4 Gutter 8. kl 4 Jenter 8. kl 4 Gutter. kl 4 Jenter. kl 6 Gutter 8. kl 6 Jenter 8. kl 6 Gutter. kl 6 Jenter. kl 8 Gutter 8.kl 8 Jenter 8.kl 8 Gutter.kl 8. Jenter.kl Gutter 8.kl Jenter 8.kl Gutter.kl Jenter.kl På. klassetrinnet var det naturlig nok en betydelig større andel som hadde smakt eller drukket alkohol sammenlignet med 8. klasse (figur 1), spesielt blant jentene. Seksti prosent av guttene på dette trinnet drikker nå alkohol, mot 7% blant jentene. Dette er de laveste andelene i. klasse som har drukket alkohol vi har sett hittil. Blant guttene drikker 17% nokså jevnlig (25% i 8), det vil si fra en gang i måneden og oppover. Tilsvarende tall for jentene er 21% (23% i 8). Mindre grupper, 3% av guttene og 3% av jentene, drikker alkohol ukentlig ved utgangen av. klasse. I 8 var disse andelene henholdsvis 6 og 4%. Fra 8. til. klasse er det altså nesten en halvering av antall ungdommer som ikke har drukket alkohol: fra 65% avholdende på 8. klassetrinnet til ca. 35% på. klassetrinnet. De fleste som drikker i 8. klasse, gjør det forholdsvis sjelden. På. klassetrinnet er drikkefrekvensen økt betydelig. En liten gruppe drikker ukentlig: ca. én av trettitre. 8

Endringer 4- Andelen ungdommer som var avholdende fra alkohol, og som økte fra 4 til 6, holdt seg uforandret til 8 for 8. klassetrinn, mens det var en liten tilbakegang for. trinn. Imidlertid var andelen unge som oftest hadde brukt alkohol lavere for alle grupper i 8 enn både i 4 og 6. I ser vi en bedring på alle målepunktene, bortsett fra en svak økning av andelen jenter på 8. trinn som drakk alkohol månedlig eller oftere: På 8. klassetrinnet var det: i 4: 59% gutter og 55% jenter var avholdende i 6: 65% gutter og 61% jenter var avholdende i 8: 62% avholdende for begge kjønn i : 65% avholdende for begge kjønn På. klassetrinnet var tilsvarende tall: i 4: 29% gutter og 22% jenter var avholdende i 6: 35% gutter og 24% jenter var avholdende i 8: 33% gutter og 21% jenter var avholdende i : % gutter og 31% jenter Det er en nedgang i andelen jenter som drikker ofte og jevnlig, her definert som 1-3 ganger i måneden eller oftere, mens guttene er stort sett som i 6: På 8. klassetrinn var prosentene I 4: gutter 4,6 og jentene 5,6 I 6: gutter 4,5 og jenter 5,3 I 8: gutter 4,8 og jenter 2.2 I : gutter 3,4 og jenter 3,8 På. klassetrinn var tallene: I 4: gutter 28,7 og jentene 32,8 I 6: gutter 23,8 og jenter,4 I 8: gutter 24,9 og jenter 23,3 I : gutter 17,3 og jenter,6 9

Typer alkohol I dette avsnittet vil vi se nærmere på hvilke typer alkohol og hvor ofte som ungdommen har drukket, og om det er endringer i mønsteret over tid. Figur 2 viser hyppighetsfordelingen på de ulike alkoholsortene for guttene i 8. klasse. Tilsvarende tall fra undersøkelsene i 4 og 6 er tatt med for å vise utviklingen. Som vi ser, er pils/øl og rusbrus stadig de mest populære alkoholtypene blant de yngste. Når det gjelder pils, vin og brennevin er andelen gutter som aldri har drukket noe større, mens den for rusbrus er marginalt mindre enn i 8. De fleste som drikker alkohol, gjør det forholdsvis sjeldent. Figur 2. Frekvens alkoholbruk 8. klasse gutter. Prosent 4, 6, 8 og 9 8 7 5 pils 4 pils 6 pils 8 pils rusbrus 4 rusbrus 6 rusbrus 8 rusbrus vin 4 vin 6 vin 8 vin brennevin 4 brennevin 6 brennevin 8 brennevin Ukentlig 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnere Aldri For jentene på 8. klassetrinnet finner vi en ytterligere økning av andelen som aldri har drukket for alle typene alkohol unntatt vin, og likedan en reduksjon i andelen som oppgir å drikke alkohol jevnlig (2-3 ganger i måneden eller oftere; se figur 3). Pils og rusbrus er også blant jentene på dette trinnet noe mer brukt enn vin og brennevin. Figur 3. Frekvens alkoholbruk 8. klasse jenter. Prosent 4, 6, 8 og 9 8 7 5 pils 4 pils 6 pils 8 pils rusbrus 4 rusbrus 6 rusbrus 8 rusbrus vin 4 vin 6 vin 8 vin brennevin 4 brennevin 6 brennevin 8 brennevin Ukentlig 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnere Aldri

På. klassetrinnet blant guttene er det øl som foretrekkes av de fleste som drikker: Vel 3% drikker øl ukentlig mot knappe 2% for rusbrus (figur 4), noe som er de laveste andelene vi har sett. Førtiåtte prosent av guttene drikker aldri pils, 47% drikker aldri rusbrus, 62% aldri vin, og 72% aldri brennevin. Dette er de høyeste andelene som ikke drikker alkohol vi har sett siden undersøkelsene begynte. Figur 4. Frekvens alkoholbruk. klasse gutter. Prosent 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Ukentlig 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnere Aldri pils 4 pils 6 pils 8 pils rusbrus 4 rusbrus 6 rusbrus 8 rusbrus vin 4 vin 6 vin 8 vin brennevin 4 brennevin 6 brennevin 8 brennevin Stiftelsen Bergensklinikkene, Blant jentene på. klassetrinnet (figur 5) ser vi også en klart positiv utvikling: En økning av andelen avholdende jenter på alle alkoholtypene, og en nedgang i hyppig drikkefrekvens. Pils og rusbrus er det som drikkes oftest, som blant guttene. Det er kun små kjønnsforskjeller når det gjelder hva som drikkes. Figur 5. Frekvens alkoholbruk. klasse jenter. Prosent 4, 6, 8 og 9 8 7 5 pils 4 pils 6 pils 8 pils rusbrus 4 rusbrus 6 rusbrus 8 rusbrus vin 4 vin 6 vin 8 vin brennevin 4 brennevin 6 brennevin 8 brennevin Ukentlig 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnere Aldri Stiftels en Bergensklini kkene, 11

Alkoholmengde Vi har som i i de siste to undersøkelsene spurt om mengde alkohol som drikkes. Blant 8. klassingene er det ganske små mengder som konsumeres av de fleste som angir at de drikker alkohol. Blant. klassingene ser vi en større spredning av mengder som drikkes (figur 6). Vi velger her å illustrere med figuren for øl, som er den mest benyttede alkoholsorten. Her viser vi prosentandelen ungdommer som har drukket de respektive mengdene. Over halvparten har aldri drukket eller drukket mindre enn én flaske øl sist de drakk, hele 69% blant jentene. De fleste som drikker, konsumerer betydelig mer enn én flaske med pils. Spredningen går fra dette nivået og opp til flasker eller mer, med de fleste plassert mellom disse ytterpunktene. Femten prosent av guttene og knappe seks prosent av jentene hadde drukket 2 liter eller mer sist de drakk øl. I 8 gjaldt dette 24 prosent av guttene og 12 prosent av jentene. Figur 6. Hvor mye drukket siste gang, øl:. klasse. 5 Prosent Gutter Jenter Aldri Mindre enn 1 fl En flaske En halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Mer enn 3 liter Som vi har vist tidligere, drikker jenter omtrent like ofte som gutter. Men når ungdom drikker, er det guttene som drikker desidert mest, omtrent dobbelt så mye. Imidlertid, på bakgrunn av at jenter gjennomsnittlig har lavere kroppsvekt og lavere alkoholforbrenning enn guttene, er det vanlig at jentenes alkoholkonsentrasjon i blodet ( promillenivå ) blir betydelig høyere enn guttenes, når de drikker samme mengde. Dette gjør dem mer sårbare enn guttene for negative alkoholrelaterte konsekvenser; kroppslig, psykisk og sosialt. 12

Debutalder - alkoholbruk Debutalder regnes som hvor gammel de var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (en liten flaske pils eller rusbrus, ett glass vin eller en drink brennevin). Dette er en definisjon som vanligvis er brukt i tilsvarende undersøkelser. Debuttallene for de to klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere fordi de som har debutert er yngre. Mange i de eldste aldersgruppene har debutert senere og på den måten presses gjennomsnittet opp. Vanligvis oppgis gjennomsnittlig debutalder for alkohol, et mål som ikke sier noe om spredningen i tallmaterialet. I denne undersøkelsen er den gjennomsnittlige debutalder for gutter. klasse 14,2 år (13,7 i 8, 13.9 i 6, 13,8 i 4 og 13,7 i 2) og også for jenter 14,2 år (14,1 i 8,13,8 i 6, 14, i 4 og 13,8 i 2). Forskjellene er blitt ansett som tilfeldige svingninger rundt en ganske stabil gjennomsnittlig debutalder for pils på omtrent 14 år. Likevel, for både jenter og gutter ser vi i den høyeste gjennomsnittlige debutalder vi har sett i Bergen. Tidligere har vi sett at noen gutter starter tidligere, og at gutter dermed debuterer over en noe lengre periode enn jenter. Når jentene først debuterte, gjorde de mer i samlet flokk. For ser vi en svært lik utvikling av debut for jenter og gutter. Figur 7 gir en oversikt over de gruppene som allerede har debutert med minst en alkoholenhet, 53% av guttene, og 59% av jentene: Figuren er basert på kumulative prosenter, som betyr at tallene angir alle som på hvert av alderstrinnene har debutert (altså har tallene fra yngre alderstrinn inkludert). Figur 7. Debutalder alkohol for. klasse (for de 53% gutter og 59% jenter som har debutert) Prosent 9 8 7 5 11 12 13 14 15 16 17 Alder gutter jenter 13

Tydelig beruset Spørsmålet lyder: Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Figurene 8 og 9 viser utviklingen gjennom de seks undersøkelsene fra 1999 til. Utviklingen har vært positiv ved at en større andel etter hvert ikke har vært tydelig beruset. På 8. klassetrinnet er det nå 89,5% av guttene og 89,4% av jentene som ikke har vært tydelig beruset, mot tilsvarende tall i 1999 på 72% for gutter og 73% for jenter (figur 8). På den andre siden av skalaen, med hyppig rusing, ser vi en tydelig nedgang fra 1999 til 2. Nivået holdt seg omtrent likt i 2, 4 og 6, en liten, positiv endring fra 6 til 8, og relativt likt fra 8 til : Sett over hele perioden: Sju prosent av både jenter og gutter hadde vært beruset mer enn fire ganger i 1999, mot bare,7% av guttene og 2,5% av jentene i. Figur 8. Tydelig beruset siste halvår 8. klasse. Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 aldri En gang 2-4 ganger 5- ganger > ganger Gutter -99 Gutter -2 Gutter -4 Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter -99 Jenter -2 Jenter -4 Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Figur 9 viser tilsvarende utviklingstrekk for. klassingene. Over 62% av guttene hadde i ikke vært tydelig beruset siste halvår, mot 58, 54 og 53 prosent i henholdsvis 8, 6 og 4, og betydelig flere enn i 1999 (44%) og i 2 (% ). Vel 9% av guttene hadde i vært beruset mer enn fire ganger (17% i 8, 19% i 6, og hele 32% I 2). Andelen som hadde den hyppigste rusingen (> ganger) er nå nede på 3%,- mot 7% i 8, 9% i 6 og 4, og betydelig lavere enn ved målingene i 1999 (17%) og i 2 (19%). Dette viser en svært positiv utviklingstrend, som vi også ser blant jentene. Nesten 55% hadde i ikke vært tydelig beruset siste halvår, mot 47% i 8, 36% i 4, og 34% i 1999. 14

Omtrent 15% av jentene hadde vært beruset mer enn fire ganger siste seks måneder i både og 8, mot 26% i 6 og hele 31% i 1999. Fortsatt er det flere jenter enn gutter som har vært tydelig beruset (45% mot 37%). Alt i alt ser vi fremdeles en klart positiv utvikling for begge kjønn. Figur 9. Tydelig beruset siste halvår. klasse. Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2, 4, 6, 8 og 8 7 5 aldri en gang 2-4 ganger 5- ganger > ganger Gutter -99 Gutter -2 Gutter -4 Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter -99 Jenter -2 Jenter -4 Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Hvordan kan alkoholen skaffes? Vanligste kilder for å skaffe alkohol er å få av venner eller kjente (figur ). Flere jenter enn gutter har dette som en hovedkilde. De nest vanligste kildene er å få andre eller få venner til å kjøpe for seg, hos begge kjønn. En mindre andel oppgir at de får alkohol hjemme, ca. -11 % av gutter og jenter på åttende trinnet. Figur. Alkoholkilder. Prosent 9 8 7 5 Få av venner eller kjente Få andre til å kjøpe for meg Få venner til å kjøpe for meg Ta hjemme uten lov Kjøpe selv Få hjemme Lage selv Gutter 8. klasse Gutter klasse Jenter 8. klasse Jenter. klasse 15

Kildemønsteret i. klasse er mye det samme som i 8. klasse, selv om flere nå bruker alkohol. Å få fra andre, eller å få andre eller venner til å kjøpe for seg, er fremdeles de vanligste kildene, som tidligere. Tjueto prosent av guttene og 13% av jentene oppgir at de selv vil kunne kjøpe alkohol, hvis de skulle ønske å få tak i alkohol. Dette har heller ikke endret seg vesentlig de siste årene. Sju prosent av guttene og ni prosent av jentene i angir at de vil kunne få alkohol hjemme. Lovverket er klart: Det er ulovlig for foreldre å skjenke ungdom, selv om det er i hjemmet/i ramme av familiefest. Fremdeles er det ca. en tredjedel av ungdommene som tar alkohol hjemme. Alkoholrelaterte vansker Her setter vi fokus på om de unge noen gang er kommet i vanskeligheter av ulike slag fordi de har drukket for mye alkohol, for eksempel krangel eller slagsmål, problemer i forhold til venner eller foreldre, eller uønskete seksuelle erfaringer. På 8. klassetrinnet er det ca. 5% som angir minst ett slikt problem, mot seks i 8 som igjen var en halvering fra 6. Det dreier seg om en andel mellom null og tre prosent for hvert enkelt av de beskrevne problemene på 8. klassenivået (tabell 1). På. trinnet er problemomfanget større, men likevel klart redusert i forhold til nivået i 8. Tjueto prosent har opplevd ett eller flere problem som følge av alkoholbruk, mot 26% i 8. Jentene angir noe oftere enn guttene alkoholrelaterte vansker av ulike slag (24% mot %). De ligger høyere enn guttene på syv av de ti problemområdene. De vanligste vanskene hos gutter er krangel (8%), skader på klær og verdigjenstander (6%), slagsmål (5%), problem i forhold til foreldre (4%), og å ha mistet penger eller verdisaker (4%). Jentene skårer høyest på krangel (9%), problem i forhold til foreldre (9%), problem i forhold til venner (9%), skader på klær og gjenstander (8%), og mistet penger eller verdisaker (7%). Dessuten: 6% av jentene har hatt ufrivillig sex eller sex som de angrer etterpå, og 4% av begge kjønn har hatt samleie uten prevensjon. Reduksjonen i opplevde vansker kopler vi til reduksjonen av beruselse. Tabell 1: Kommet i vansker noen gang fordi drukket for mye alkohol (%). Bergen (N=1524). 8.kl.kl gutter jenter gutter jenter Krangel 3 2 8 9 Slagsmål 1 1 5 1 Skade på klær/verdigjenstander 1 1 6 8 Mistet penger/verdisaker 1 1 4 7 Problem i forhold til foreldre 1 2 4 9 Problem i forhold til venner 1 1 3 9 Problem med politiet 1 2 3 2 Utsatt for ulykke/skader 1 1 2 Samleie uten prevensjon 2 2 4 4 Ufrivillig/angret sex 1 1 1 6 16

Tobakksrøyking Også den positive utviklingen med hensyn til røyking fra 1999 har stabilisert seg i 8. klasse og fortsatt i. klasse (figur 11 og 12). Andelen ikke-røykere har økt jevnt i denne perioden, fra 77% blant guttene i 1999 til 97% i, tilsvarende for jentene: 71% i 1999 til 96% i 8 og 95% i. Figur 11. Frekvens tobakksrøyking 8.klasse. Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Gutter -99 Gutter -2 Gutter -4 Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter -99 Jenter -2 Jenter -4 Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Røyker hver dag Røyker hver uke Røyker sjeldnere Røyker ikke Den positive utviklingen på. trinnet har fortsatt fra 8 til (figur 12). Det er nå ca. 85% ikke-røykere og i underkant av 6% dagligrøykere, en liten bedring fra 8 for guttene. Jentene på dette trinnet viser fortsatt en jevnt positiv utvikling i begge ender av røykeskalaen: færre dagligrøykere (5%) og flere ikke-røykere (også 85%). Figur 12. Frekvens tobakksrøyking. klasse. Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Gutter -99 Gutter -2 Gutter -4 Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter -99 Jenter -2 Jenter -4 Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Røyker hver dag Røyker hver uke Røyker sjeldnere Røyker ikke Andelen dagligrøykere er nå mindre enn en fjerdedel av det den var i de to første målingene i 1999 og 2, og jentene røyker ikke lenger oftere eller mer enn guttene, kjønnsforskjellen er helt borte. Det er fremdeles sterk sammenheng mellom daglig røyking og å ha vært beruset på alkohol. 17

Snusing Økning i bruk av snus både for gutter og jenter i. klasse, som vi har sett siden 4, ser ut til å ha flatet ut, mens bildet i 8. klasse stort sett har vært uendret (se figur 13 og 14). Blant jenter i 8. klasse så vi en økning i andelen dagligbrukere fra 4 til 6. Denne ble svakt redusert fra 6 til 8, men er nå oppe i 2%. Andelen dagligsnusere blant guttene i 8. er 3%, som i 6. Figur 13. Bruk av snus 8. klasse. Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Gutter -99 Gutter -2 Gutter -4 Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter -99 Jenter -2 Jenter -4 Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Ikke < 1 g/uken Ukentlig Hver dag Fra 1999 til 8 økte andelen gutter i klasse som hadde brukt snus fra % til over 31%, men er nå 28%. Andelen dagligsnusere i denne gruppen gikk opp fra 4% i 1999 til nesten 18% i 8, men er nå på i underkant av 14%. I 6 var det 6% av jentene i. som brukte snus ukentlig eller daglig, mot over % i 8. Denne andelen er nå i så vidt i underkant av %. Figur 14. Bruk av snus. klasse. Prosent Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Gutter -99 Gutter -2 Gutter -4 Gutter -6 Gutter -8 Gutter - Jenter -99 Jenter -2 Jenter -4 Jenter -6 Jenter -8 Jenter - Ikke < 1 g/uken Ukentlig Hver dag 18

Andre rusmidler/legemidler I undersøkelsen spurte vi også om bruk av forskjellige medikamenter uten å ha fått dem på resept fra lege, som beroligende, søvnfremmende og sterke smertestillende legemidler. Videre ble det spurt om de har prøvd andre typer rusmidler, som ulike narkotika og sniffing. Spørsmålsformuleringen var om de noen gang hadde brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel/legemidler. I 8 så vi en sterk økning i andelen som hadde brukt forskjellige medikamenter, på grunn av en teknisk omlegging som gjorde at alle, i motsetning til i de tidligere undersøkelsene, ble bedt om å besvare disse spørsmålene. I -undersøkelsen har vi endret spørsmålene om medikamenter slik at det spørres om sovetabletter og beroligende tabletter hver for seg. Det også endret ved at spørsmålet er knyttet til at de ikke skal ha vært på resept fra lege. Spørsmål om sterke smertestillende er også endret fra å eksemplifisere med "Paralgin Forte, Aporex", til å stille to spørsmål om henholdsvis "Tabletter som Dolcontin, Temgesic, Subutex" og "Tabletter som Lyrica". Dette er tabletter som er en god del omsatt i problembrukermiljøene. Det ble denne gangen også spurt separat om bruk av GHB/GBL. 8. klasse: 9% av jentene, og 9% av guttene på dette trinnet svarte at de noen gang hadde brukt ett eller flere andre rusmidler (medikamenter eller andre stoffer) enn alkohol, mot 17% og 14% i 8. Syv prosent av jentene og 4% av guttene hadde brukt ett eller flere rusfremkallende medikamenter, fire prosent for begge kjønn hadde brukt ett medikament. Fem prosent hos begge kjønn hadde brukt ett eller flere narkotiske stoffer eller sniffet, 4% av guttene og 3% av jentene hadde brukt ett rusmiddel. klassingene: 14% av guttene og 13% av jentene svarte bekreftende på spørsmål om bruk av andre stoffer enn alkohol, mot 27% av guttene og 28% av jentene i 8. Ni prosent av guttene og 8% av jentene som oppga bruk av andre stoffer hadde brukt ett, mens tre prosent av guttene og fire prosent av jentene oppga å ha brukt tre eller flere andre rusmidler enn alkohol. Den store nedgangen skyldes først og fremst endringen av legemidler det er blitt spurt om, og at de skal ha vært uten resept. Vi ser imidlertid også en nedgang i bruk av alle andre illegale rusmidler, samt sniffing, med unntak for jenter i klasse, hvor andelen som har sniffet mer enn tre ganger økte fra 1,5% til tre prosent, og andelen som har brukt cannabis mer enn tre ganger har økt fra vel to til vel tre prosent. Det er alltid usikkert å si noe om trender når tallene er så lave som tilfellet er når det gjelder andre rusmidler. Det er også muligheter for at det er noen som prøver å skryte på seg narkotikabruk. På den annen side kan tallene omfatte noen ungdommer som er i ferd med å eksperimentere med hardere stoffer. Her gjelder det altså å balansere bildet så godt som mulig, ikke å være naiv, men heller ikke se bort fra mulige feilkilder. For eksempel var det en som hadde svart konsekvent høyeste alternativ på alkoholbruk, alkoholberuselse og bruk av alle andre rusmidler, og denne er tatt ut av materialet før vi gjorde analysene, fordi sannsynligheten er svært høy for at besvarelsen var useriøs. 19

Figurene 15 til 18 viser søyler for de som oppgir å ha brukt de respektive stoffene. Merk at skalaen på figurene bare går til åtte prosent, og at det derfor stort sett er mellom 96-99% av ungdommene som ikke har brukt disse stoffene. Figur 15 og 16 viser situasjonen på 8. klassetrinnet for henholdsvis gutter og jenter, fordelt på hvor ofte de har brukt forskjellige rusmidler. Det er, som nevnt over, noe usikkert hva som ligger i disse tallene. Vår gjennomgående erfaring er imidlertid at det store flertallet av ungdommer besvarer disse undersøkelsene svært pliktoppfyllende og nøyaktig. Det en nedgang i bruk av alle stoffer fra 8. På grunn av endringene i spørsmålene om medikamenter som beskrevet ovenfor, kan vi ikke sammenligne disse tallene med noen av de tidligere årenes undersøkelser. Svært få har prøvd GHB/GBL. Figur 15. Bruk av andre rusmidler/legemidler på 8. klassetrinn gutter. Prosentandel Annet rusmiddel Anabole steroider Kokain Heroin Amfetamin Ecstasy > 3 ganger 2-3 ganger 1 gang GHB/GBL Cannabis Sniffing Ukjente tabletter Sterke smertestillende Beroligende medisin Sovetabletter 1 2 3 4 5 6 7 8 Figur 16. Bruk av andre rusmidler/legemidler på 8. klassetrinn jenter. Prosentandel Annet rusmiddel Anabole steroider Kokain Heroin Amfetamin Ecstasy > 3 ganger 2-3 ganger 1 gang GHB/GBL Cannabis Sniffing Ukjente tabletter Sterke smertestillende Beroligende medisin Sovetabletter 1 2 3 4 5 6 7 8

I. klasse har andelen gutter som har brukt andre rusmidler/legemidler gått kraftig ned fra 8 (figur 17) for alle rusmidlene. For eksempel var det da nesten tretten prosent, som hadde brukt cannabis, mens tallet for er i overkant av åtte. Nesten åtte prosent oppga å ha sniffet i 8, mens dette i gjelder vel fire prosent. Ingen oppgir å ha brukt GHB/GBL mer enn tre ganger, mens ca. 1% har prøvd en til tre ganger. Figur 17. Bruk av andre rusmidler/legemidler på. klassetrinn gutter. Prosentandel Annet rusmiddel Anabole steroider Kokain Heroin Amfe tamin Ecstasy > 3 ganger 2-3 ganger 1 gang GHB/GBL Cannabis Sniffing Ukjente tabletter Sterke smertestillende Beroligende medisin Sovetabletter 1 2 3 4 5 6 7 8 Situasjonen for jentene i. klasse (figur 18) viser nedgang fra 8 for alle stoffer unntatt andelen som har brukt cannabis mer enn tre ganger. Totalandelen som har prøvd cannabis er uendret. I underkant av fem prosent har sniffet. Ca. én prosent har prøvd GHB/GBL. Figur 18. Bruk av andre rusmidler/legemidler på. klassetrinn jenter. Prosentandel Annet rusmiddel Anabole steroider Kokain Heroin Amfe tamin Ecstasy > 3 ganger 2-3 ganger 1 gang GHB/GBL Cannabis Sniffing Ukjente tabletter Sterke smertestillende Beroligende medisin Sovetabletter 1 2 3 4 5 6 7 8 Fire prosent av alle ungdommene oppga å kjenne noen som hadde kjøpt rusmidler over internett. Det var ikke alders- eller kjønnsforskjeller her. 21

Spesielt fokus på endring av cannabisbruk Figurene 19 og viser utviklingen fra 1999 til når det gjelder cannabisbruk for begge kjønn på hvert klassetrinn. På 8. trinnet ser vi at aldri -søylene er høye, og for guttene er det nå under én prosent som har prøvd cannabis (figur 19). Figur 19. Bruk av cannabis 8. klasse. Prosent Sammenlikninger 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Gutter 1999 Gutter 2 Gutter 4 Gutter 6 Gutter Gutter 8 Jenter 1999 Jenter 2 Jenter 4 Jenter 6 Jenter Jenter 8 Ingen ganger 1-3 ganger Mer enn 3 -tallene for. klassetrinn viser igjen en nedgang i cannabisbruk for guttene, til en bedring også i forhold til 6-nivået. For jenter i. er situasjonen så godt som uendret i forhold til 8, som var det året vi så minst bruk av cannabis, før årets tall, men med en litt større andel som hadde brukt mer enn tre ganger. Figur. Bruk av cannabis. klasse. Prosent Sammenlikninger 1999, 2, 4, 6, 8 og 9 8 7 5 Gutter 1999 Gutter 2 Gutter 4 Gutter 6 Gutter Gutter 8 Jenter 1999 Jenter 2 Jenter 4 Jenter 6 Jenter Jenter 8 Ingen ganger 1-3 ganger Mer enn 3 Fjorten prosent av guttene og 11% av jentene i 8. klasse hadde opplevd å bli tilbudt cannabis. Det samme gjaldt 26% av guttene og 24% av jentene i. klasse. Tjuetre prosent av guttene og 11% av jentene i 8. trodde de kunne få tak i cannabis i løpet av noen få dager. Tilsvarende tall for. klasse var 39 og 36%. Når det gjelder GHB/GB,L sier to prosent av guttene og en av jentene i 8. klasse, og fire prosent av guttene og to prosent av jentene i. at de er blitt tilbudt stoffet. Nesten ni prosent av guttene i 8., og fire prosent av jentene trodde de kunne få tak i GHB/GBL i løpet av noen dager. Seksten prosent av guttene og 12% av jentene i. trodde det samme. 22

Ungdommens alkoholvaner i sammenheng med andre forhold Fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Åttitre prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar vanligvis noe med alderen. I denne undersøkelsen var det ikke forskjell på 8. og. klassene. Femtifem prosent deltar i organisert idrett. Sytten prosent av alle ungdommene er engasjert i kulturelle aktiviteter, som dans, sang eller andre kulturtiltak, ni prosent av guttene og 26% av jentene. Dette var de to vanligste fritidsaktivitetene i ungdomsgruppen, og samme bilde som tidligere år. Fjorten prosent oppga "andre" enn de som var listet i spørreskjemaet. Fritid og rus Når vi sammenstiller besvarelser om rusing det siste halvåret med medlemskap/ikke medlemskap i lag/foreninger/klubber, finner vi en viss sammenheng i ytterkant av kurvene for jenter, men ikke for gutter. På begge klassetrinn er det for jentene en tendens til at en noe større andel av de som er med i organiserte fritidsaktiviteter ikke har vært tydelig beruset. Og motsatt: En noe større andel av de som ikke deltar i slike aktiviteter har vært tydelig beruset fem ganger eller flere siste halvår. Denne tendensen er tydeligst for jenter i 8. klasse, hvor den er statistisk signifikant. Men her må vi skyte inn at siden så mange ungdommer, samlet sett, er med i aktiviteter på disse alderstrinnene, er det vanskelig å finne en generell og entydig sammenheng mellom det å ha en organisert fritidsaktivitet og omfanget av beruselse. Det drikkes i mange miljøer, og det er neppe noen typer aktivitet som går helt fri. Skoletrivsel og ruserfaring Over 9% av både guttene og jentene, på begge klassetrinn, liker seg på skolen, enten ganske godt eller veldig godt. Når flertallet av ungdommene så har debutert med alkohol innen utgangen av ungdomsskolen, og en stor del av dem har vært beruset, er det ikke lett å finne klare sammenhenger mellom mistrivsel på skolen og omfanget av beruselse. Ungdom med ruserfaring finner vi både blant de som trives, og blant de relativt få som mistrives. Likevel finner vi en sammenheng, men bare for gutter. På. klassetrinn, som har størst andel som har debutert med alkohol, er det 64% av de som liker seg på skolen som ikke har vært tydelig beruset siste halvår, mens dette gjelder 46% av de som ikke liker seg på skolen. Sterkest utslag ser vi blant de som har vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste halvår: Blant de som liker seg dårlig på skolen i. klasse er det 25% gutter som har vært beruset så ofte, mens dette gjelder åtte prosent av guttene som liker seg på skolen. Kollektive myter og andres rusing Også i år har vi spurt om det som ofte kalles flertallsmisforståelser, eller kollektive myter : Hvilken rolle spiller det om man har realistiske eller urealistiske forestillinger om hvor ofte andre drikker seg full? Vi spurte om hvor stor andel av ungdom på deres eget klassetrinn de trodde 23

hadde vært beruset, og sammenlignet svaret med de faktiske forhold. Figur 21 viser at det blant ungdommer som underestimerer andelen av jevnaldrende som har vært beruset er 14% som selv har vært tydelig beruset. Blant de som overestimerer hvor vanlig det er å ruse seg blant jevnaldrende, er det 44% som selv har vært tydelig beruset. Figur 21. Sammenheng mellom kollektive myter og egen rusing. Prosent estimerer 9 8 7 5 86 77 Ikke beruset 56 14 23 Beruset 44 Underetimering Realistisk Overestimering Det er også klart at andelen nære venner som har vært beruset har sterk sammenheng med hvorvidt en selv har vært tydelig beruset eller ikke (se figur 22); bare to prosent av de som har ingen eller nesten ingen venner som har vært beruset har selv vært beruset. Blant de som har en venneflokk hvor nesten alle har vært beruset, har 81% selv vært beruset. Figur 22. Sammenheng mellom venners rusing og egen rusing. Prosent venner ikke ruset 9 8 7 5 98 83 49 51 42 Ikke beruset 19 2 17 Beruset 59 81 Ingen eller n.i. Mindre enn ½parten Ca. ½parten Mer enn ½parten Nesten alle Foreldreregler og rus Vi har i flere år hatt fokus på betydningen av foreldres holdninger og regler for sine barn når det gjelder bruk av alkohol. Ungdommene blir spurt om hvilke regler og normer de oppfatter at deres foreldre har for dem. De aller fleste (69 73 %) av ungdommene mener at deres foreldre 24

ikke lar dem få lov til å drikke alkohol før de er 18 år (figur 23a). Dette gjelder både 8. og. klassetrinn. En mer beskjeden andel på 11 % i 8. klasse og 7% i. klasse mener deres foreldre aldri noen gang vil gi dem lov til å bruke alkohol. Slik ungdommene oppfatter det, gir derved til sammen 8% av foreldrene uttrykk for en nokså klar holdning om at deres barn ikke får drikke alkohol før de er blitt myndige. Her sees ingen betydelige forskjeller mellom gutter og jenter. En andel på % hevder at de ikke vet hvilke regler foreldrene har for deres bruk av alkohol. Blant ungdommene som mener deres foreldre har et mer liberalt syn på deres bruk av alkohol, mener 3 % at de får lov til å drikke alkohol når de er fylt 16, mens 6 % på. klassetrinnet mener det kommer an på hvordan de oppfører seg. En liten gruppe på under 1% mener de kan gjøre som de vil. Resultatene er nokså like for gutter og jenter. Figur 23a. Hvilken regel har dere hjemme om ditt forhold til alkohol? 8.kl.jenter 8.kl.gutter.kl.jenter.kl.gutter 9 8 7 73 73 72 69 Prosent 5 12 8 5 Aldri noen gang alkohol Ikke alkohol før 18 8 5 6 3 2 3 4 4 4,5,5,5,5,5 2 Ikke alkohol før 16 Kommer an på min oppførsel Kan gjøre som jeg vil Annet 8 9 Vet ikke 25

Figur 23b viser at over halvparten av de unge selv ønsker at foreldrene har de strengeste reglene, aldri bruk eller ikke bruk før fylte 18 år. Figur 23b. Hvilken regel ønsker du at dere skulle ha hjemme om ditt forhold til alkohol? 8.kl.jenter 8.kl.gutter.kl.jenter.kl.gutter Prosent 9 8 7 5 57 49 42 42 13 14 4 7 19 16 16 16 15 12 8 4 5 5 8 8 3 3 4 3 6 6 7 9 Aldri noen gang alkohol Ikke alkohol før 18 Ikke alkohol før 16 Kommer an på min oppførsel Kan gjøre som jeg vil Annet Vet ikke Siden vi begynte å spørre om foreldreregler i undersøkelsen i 4, ser vi nå en tendens til at oppfatningen av strenge regler øker, se figur 23c. Andelen unge som oppfatter at foreldrene mener at de unge ikke bør drikke alkohol før fylte 18 år, har steget fra 61 til 71 prosent, mens andelen som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene har sunket fa 16 til prosent. Flere forebyggende innsatser i perioden har hatt klare målsetninger om å bevisstgjøre foreldre på deres rolle som påvirkere og grensesettere overfor sine barn, blant annet Helsedirektoratets kampanje "Settegrenser.no". Figur 23c. Regler hjemme om unges forhold til alkohol 4-4 6 8 9 Prosent 8 7 5 61 64 68 71 13 9 9 9 16 15 13 12 9 Aldri noen gang alkohol Ikke alkohol før 18 Ikke før 16 /Kommer an på/som vil/annet Vet ikke Stiftels en Bergensklini kkene, 26

Mange undersøkelser har vist at det er en sterk sammenheng mellom oppfatningen av foreldrenes regler for bruk av alkohol, og om unge ruser seg eller ikke. Også i denne undersøkelsen finner vi en slik klar sammenheng, se figur 24. Blant ungdommer som mener deres foreldre aldri noen gang vil la dem få bruke alkohol har 9 % ikke vært beruset og 5% vært beruset mer enn 4 ganger i løpet av de siste 6 månedene. Blant de som oppfatter at foreldrene mener de ikke skal drikke alkohol før fylte 18 år, har 77 % ikke vært beruset og 5% vært beruset mer enn 4 ganger i løpet av de siste 6 månedene. Blant de som mener foreldrene lar dem gjøre som de vil, har 29 % ikke vært beruset og 57% vært beruset mer enn 4 ganger siste 6 måneder. Tallene gjelder begge kjønn og begge klassetrinn. Prosent 9 8 7 5 9 77 Figur 24. Foreldreregler og ruserfaring. 51 16 29 Ikke vært beruset 5 5 7 57 Vært beruset mer enn 4 ggr Får aldri noen gang bruke alkohol Får ikke bruke alkohol før 18 år Får ikke bruke alkohol før 16 år Kommer an på min oppførsel Kan gjøre som jeg vil Hvis ungdom får alkohol av foreldrene sine, i hvilke sammenhenger skjer det? I 8. klasse oppgir ca 12% av elevene å få servert alkohol hjemme ved spesielle anledninger, her er det ingen forskjell mellom gutter og jenter. I. klasse er denne andelen øket til 18% for gutter og 21% for jenter. Altså sier omtrent en av fem elever i. klasse at de får servert alkohol hjemme av sine foreldre. I 8 var det over en av fire som fikk, så også her ser vi en klar forbedring. Av de som får alkohol, får de fleste bare servert av og til, mens en liten andel får det ofte. Av de som aldri får servert alkohol, har % vært tydelig beruset siste halvår, mens 48% av de som av og til får servert alkohol, og 82% av de som ofte får servert alkohol, har vært beruset siste halvår. En klart mindre andel av foreldrene, 3 % i 8. klasse og 5 % i. klasse, lar ungdommen få med seg alkohol på fest. Blant de som ofte får med er det 93% som har vært tydelig beruset siste halvår, og blant de som av og til får med er det 63% som har vært tydelig beruset, mens dette gjerder 23 % av dem som aldri får alkohol med seg på fest. Det er også klar sammenheng mellom foreldreregler for når de unge skal være hjemme om kvelden og rusing: 3,6% av de som alltid hadde fast tid de skulle være hjemme hadde vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste 6 måneder, mens dette gjaldt 5,4% av de som alltid 27

hadde avtale om når de skulle være hjemme, 7,6% av de som av og til hadde avtale, og 14,1% av de som kunne komme hjem "når de selv vil". Det er klare sammenhenger mellom hvilke regler og praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol, og hvor ofte barna ruser seg. Som vi skrev i forrige rapport: Bakgrunnen for foreldrenes valg av regler kan variere. En årsak kan være at foreldrene bevisst velger en liberal holdning til bruk av alkohol, med en overbevisning om at dette er den beste holdningen å innta fordi man derved kan oppnå større grad av åpenhet og tillit, færre løgner og bedre kontroll. Ved å servere barna alkohol hjemme, i trygge omgivelser, tenker de at dette gir et godt læringsgrunnlag, til ungdommen møter fristelsene på neste fest med vennene. Hvis man utstyrer dem med en flaske vin til klassefesten, er det ut fra en tanke om at de da vet hva deres barn drikker. I praksis viser det seg at denne vinflasken som oftest kommer i tillegg til det som ellers ville være tilgjengelig på festen. En mer liberal holdning til alkohol kan også gi signal om at foreldrene tenker at det er "OK" at ungdommen drikker alkohol. En annen forklaring kan være usikkerhet hos foreldrene og frykten for å være for streng. Dette kan bidra til at de blir utydelige på hvilke regler og holdninger de faktisk ønsker å formidle til sin barn. En tredje forklaring kan ligge i vanskelige familie- og kommunikasjonsforhold. Når noen av grunnpilarene i oppdragelsen begynner å svikte, når ungdommene mer og mer drifter sin egen vei, kan det føre til at foreldrene resignerer og gir opp kontrollen. Det går helt klart fram av denne og andre undersøkelser at når foreldre er tydelige på at de ikke gir sine barn/ungdommer lov til å drikke alkohol, aldri serverer dem alkohol eller gir dem alkohol med på fest, så drikker ungdommene mindre og er sjeldnere beruset enn ungdommer som gis mer liberale regler. Denne sammenhengen er så tydelig og går igjen i så mange undersøkelser, at den bør få vesentlig betydning for tenkningen rundt forebygging av rusing blant ungdom. Noen vil fortsatt hevde at en mer aksepterende og liberal holdning der man lærer ungdom å drikke fornuftig, er bedre enn å bare forby. I noen tilfeller kan det også være at foreldre lykkes i dette, særlig hvis de i utgangspunktet har en nær og god relasjon der de føler seg helt trygge på at de kan stole på ungdommen. Dette vil likevel kun dreie seg om et lite mindretall. En relativt streng holdning fra foreldres side synes å være avgjørende, men det vil samtidig være viktig å ha en åpen dialog med ungdommen, følge dem tett opp og være en støtte når det blir vanskelig. Helsedirektoratet gir fem gode råd til foreldre i kampanjen www.settegrenser.no: - Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år - Snakk med andre foreldre om felles mål og grenser - Tenk gjennom dine egne grenser - Vis at du bryr deg - Sett tydelige grenser 28

Meninger om nærmiljøet Vi stilte spørsmål om hvilke typer tiltak for ungdom som var ønsket "i din bydel". På en liste med ulike tiltak ble ungdommene bedt om å krysse av om dette var Svært viktig, Litt viktig eller Ikke viktig. Resultatet er vist i tabell 2 (neste side). Også i år, som i 6 og i 8, viser tabellen at det ikke er så veldig store forskjeller på hvilke tiltak jenter eller gutter mener er viktige eller ikke. Det er fortsatt større enighet enn uenighet og mindre utslag på typiske gutteinteresser og jenteinteresser enn det man gjerne hadde forventet. Det er svært små endringer fra bildet i 8. Interessene synes svært stabile: Bedre treningsanlegg ute, idrettshall og treningsstudio var i 6 og 8 det som flest ungdommer, både gutter og jenter, synes var svært viktige av nye tiltak. Dette har ikke endret seg i. Fortsatt er det disse tilbudene det er størst ønske om. Etter idrettsanlegg er steder hvor ungdom kan holde til, som ungdomshus, ungdomskafé eller fritidsklubb viktig for de unge. Større andel av jentene enn guttene mener ungdomskafé uten kjøpeplikt er svært viktig. Helsestasjon for ungdom er fortsatt et svært viktig tiltak for jentene, 5% svarer svært viktig og 37% litt viktig. Blant guttene er det også ganske mange, henholdsvis 31% og 43% som svarer svært viktig og litt viktig. Flertallet av guttene synes Ridesenter (77%) og Amatørteater/revy (68%) ikke er viktige nye tiltak i sitt nærmiljø. Tiltak som flertallet av jentene ikke synes er viktige er Senter for motorinteressert ungdom (66%) og spillehall/automater (66%). 29