Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene



Like dokumenter
Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

Senterpartiet ,32. Miljøpartiet De Grønne 62 4,42. Sosialistisk Venstreparti 41 2,92. Høyre ,18. Venstre 41 2,92

Senterpartiet ,11. Rødt 36 3,11. SV - Sosialistisk Venstreparti ,34. Miljøpartiet De Grønne ,84. Venstre 45 3,89

Venstre 55 5,14. Senterpartiet 70 6,54. Fremskrittspartiet ,95. Miljøpartiet De Grønne 41 3,83. Kystpartiet 3 0,28

Fremskrittspartiet 39 4,21. Sosialistisk Venstreparti 41 4,42. Kristelig Folkeparti 18 1,94. Rødt 25 2,70. Venstre 32 3,45.

Østlandet år 60 år + Oslo. ellers

Arbeiderpartiet 43 16,35. Demokratene i Norge 1 0,38. Fremskrittspartiet 65 24,71. Helsepartiet 0 0,00. Høyre 53 20,15. Kystpartiet 0 0,00

Kretsrapport valglokale - Stortingsvalget Bugøynes. Stortingsvalget Finnmark Finnmárku fylke Sør-Varanger kommune

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

Kystpartiet 0 0,00. Helsepartiet 2 0,14. Fremskrittspartiet 145 9,93. Miljøpartiet De Grønne 55 3,77. Partiet De Kristne 12 0,82.

Arbeiderpartiet ,76. Venstre 65 4,12. Fremskrittspartiet 61 3,87. Senterpartiet ,04. Høyre 148 9,38. Kristelig Folkeparti 21 1,33

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Arbeiderpartiet ,89. Fremskrittspartiet ,55. Høyre ,80. Kristelig Folkeparti 117 3,99. Miljøpartiet De Grønne 129 4,39

Mars Befolkningsundersøkelse i Sande kommune om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre

Informasjon om et politisk parti

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet

0101 HALDEN OVERSIKT ENDELIGE STEMMETALL PARTIVIS -ALLE KRETSER

Arbeiderpartiet ,34. Sosialistisk Venstreparti 46 1,84. Rødt 19 0,76. Fremskrittspartiet ,74. Høyre ,39

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal

Arbeiderpartiet ,18. Senterpartiet 110 9,05. Sosialistisk Venstreparti 58 4,77. Fremskrittspartiet 85 7,00. Høyre ,74.

Lørdag 16. mars Søndag 17. mars 12 18

Kretsrapport valglokale - Stortingsvalget Dal. Stortingsvalget Akershus fylke Eidsvoll kommune

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 %

Befolkningsundersøkelse Juli Utført på oppdrag for Postkom

Kapittel 6: De politiske partiene

Actis R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Politisk organisering

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I VALGSTYRET DEN

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

3. 3 Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt. 3.

3-1 Digitaliseringsstrategi

Kjønn Alder Husstandsinntekt Landsdel Utdanning. Chi2 nivå(w): 5.0% Møre og Romsdal/ Videregående. Folkeskole/ Ungdomsskole/ Framhaldsskoleni

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

Nasjonal meningsmåling 1995

Listetoppundersøkelse 2011

Møteinnkalling for Valgstyret. Saksliste

Den faglige og politiske situasjonen

Saksgang Møtedato Saksnr: Fellesnemnd for Troms og Finnmark /2019

Ørl an d kom m u n e R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Dato:

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

Forskjellene er for store

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Forskjellene er for store

Arbeiderpartiet ,57. Demokratene i Norge 1 0,04. Fremskrittspartiet 90 4,04. Kristelig Folkeparti 102 4,58. Miljøpartiet De Grønne 201 9,02

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Nye Norge: IKT og modernisering Fremtidskonferansen Per Morten Hoff, IKT-Norge

Resultater fra PR-Barometeret Samfunn Norge

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Leserundersøkelse. NTF-forbundsstyret, 12. januar 2017 Tore Ryssdalsnes

Møteinnkalling. Namsos valgstyre. Utvalg:

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman Thomassen

Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015

Juni Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten


MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »

Stortingsvalget og Sametingsvalget Behandling og godkjenning av innkomne listeforslag

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Gjesdal kommune, Rogaland fylke

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Valg oppnevning av valgstyre. sak 0042/18 - behandling av fellesnemnda august 2018

Valgkampen Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Regjeringens digitaliseringsstrategi Fornye forbedre forenkle

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

:49 QuestBack eksport - Lobbyundersøkelsen 2004

Godkjenning av listeforslag listekandidater. Sammendrag. Saksdokument. Arkivsak: 18/ Arkivkode: 010, C83 Saksbehandler: Heidi Lynnebakken

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Søndre Land kommune, Innlandet fylke

Førebuing/ Forberedelse

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Tynset kommune, Innlandet fylke

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Kjære alle sammen fylkespolitikere i Troms og Finnmark

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Transkript:

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT løsninger for stat og kommune. Det kommer frem i en kartlegging IKT Norge har utført. Det er overraskende høye tall i et land hvor politikerne er så opptatt av å ta vare på den lokal selvråderetten. Samtidig er det klokt av politikerne å innse at Norge er tjent med felles løsninger i hele offentlig sektor. Det betyr at kommunene kan spare milliarder, og innbyggerne får samme selvbetjeningsløsninger i hele landet. Kartleggingen viser også at 95 prosent av respondentene tror digitalisering av offentlig sektor frigir midler til å realisere valgløfter. Om alle kommuner kan bruke felles løsninger med staten vil det både være kostnadseffektivt og gi bedre ressursutnyttelse. I Danmark har de regnet ut at at en mer effektiv IKT bruk i kommunal sektor gir et gevinstpotensiale på 2 milliarder danske kroner. Omsatt til norske forhold gir det 1,5 milliarder norske kroner. Det er fantastiske ressurser å spare på digitalisering. Det har de gjort i Danmark ved at stat og kommune deler løsninger. Nå følger norske politikere etter. Andre funn i kartleggingen er: 1 av 3 vil prioritere digitaliseringspolitikk kommende periode Digitalt skoleløft, mer digital selvbetjening og frislipp av kartdata er det politikerne vil prioritere IKT Norge mener resultatene fra kartleggingen lover godt, og vi ser nå en tydelig tendens til at digitalisering er viktig for å løse utfordringer innen helse, utdanning og offentlig forvaltning. IKT Norges partikartlegging 2013 og denne kartleggingen gir klare indikasjoner på at tema nå er langt viktigere for alle partier enn vi noen gang har sett tidligere. Om kartleggingen Vi har spurt de 4 toppkandidatene fra 19 fylker på listene til Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt. Total har 37% av 684 kandidater har svart på undersøkelsen. Dette er en kartlegging av stortingskandidatenes holdninger til og meninger om digitalisering. Spørsmålene som er stilt handler om styring av digitaliseringsarbeidet og hvordan våre kommende stortingspolitikere vil prioritere i neste fireårsperiode. Kartleggingen er en oppfølging av IKT Norges karaktersetting av partiprogrammene 2013. Politikerne er stort sett enige om de store linjene i digitaliseringspørsmål. Det er når de skal prioritere mellom ulike tiltak at partiforskjellene slår ut.

Alle tror digitalisering kan frigi ressurser Tror du en sterkere digitalisering, spesielt i offentlig sektor, kan frigi ressurser til å innfri ditt partis øvrige valgløfter? Samtdlige stortingskandidater (95,2 prosent) mener digitalisering vil frigi ressurser til å innfri valgløfter. Det er ingen store forskjeller mellom partiene, noe som betyr at stortingskandidatene ser digitalisering av offentlig sektor som et viktig virkemiddel for å få midler til å realisere partienes ulike prioriteringer for neste fireårsperiode.

Alle mener IKT er et svært viktig politisk tema Hva er betydningen av at IKT er et nasjonalt hovedsatsingsområde for Norge? 9 av 10 stortingskandidater (86,4 prosent) mener IKT er et viktig politisk område for Norge. Næringsdepartementet fastslo i Stortingsmelding, Mangfold av vinnere, at IKT er et nasjonalt hovedsatsingsområde på lik linje med reiseliv, landbruk, marin osv.

Stortingskandidatene vil forplikte kommunene Bør staten forplikte kommunene til felles digitaliseringsarbeid for å sikre like tjenester slik de har gjort i Danmark? 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet. Dette er overraskende høyt, men samtidig vitner det om at politikere nå innser at dette både er samfunnsøkonomisk lønnsomt like mye som det vil gi bedre tjenester for alle uavhengig av bosted. Ser vi på partifordelingen finner vi at Høyre og Fremskrittspartiet sammen med Rødt og Miløpartiet De Grønne er mest positive, mens Senterpartiet er mest negativ til å styre kommunene.

Staten må dele med kommunene Bør statlige digitale løsninger (som eid, digital post etc) kostnadsfritt kunne benyttes av kommunene? 9 av 10 stortingskandidater mener staten skal finansiere felles løsninger som kan brukes av alle, også kommunene. Dette har de gjort i Danmark med stor suksess, og det er interessant at nærmest alle ønsker en lik praksis i Norge. Ser vi på partifordelingen er Høyre, tett etterfulgt av Arbeiderpartiet, de mest skeptiske. Likevel så vi i forrige spørsmål at Høyre var mest positive til å styre kommunene. Dette blir dermed en interessant dimensjon i kommunestruktur debatten.

Innsyn i egne helseopplysninger er viktig Bør alle få direkte online tilgang til alle sine helseopplysninger (pasientjournal) fra fastlegen, spesialister og omsorgsektor? 7 av 10 stortingskandidater mener det er viktig at alle får innsyn i egne helseopplysninger på nett, og dermed også selv kan ha kontroll på egne data. Ser vi på partifordelingen er det Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti som er mest positive, mens det er Kristelig folkeparti og Rødt som er mest negative.

Tydelig prioritering for neste periode Hvilke av sakene under er de 3 viktigste for deg å prioritere om du kommer på Stortinget? Et digitaliseringsløft for skolen, bedre og flere selvbetjeningsløsninger på nett og frislipp av offentlige data (inkludert kartdata) er blant stortingskandidatenes viktigste prioriteringer i neste periode. Ser vi på partifordelingen vil: Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti i størst grad bruke sensorer for å bedre omsorgen av eldre og demente, mens Høyre og Miljøpartiet De Grønne i liten grad prioriterer det Høyre og Arbeiderpartiet i størst grad lage digitale selvbetjeningsløsninger Arbeiderpartiet i størst grad gi skolen et digitalt løft, mens dette prioriteres lavest blant Høyres stortingskandidater Høyre og Senterpartiet vil gjøre grave og fremføringsreglene enklere for å få markedet til å bygge ut bredbånd, mens dette prioriteres i liten grad av samtlige andre. Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti vil i størst grad samarbeide med kommersielle teleoperatører for å sikre bedre dekning og raskere utbygging av nødnettet, mens dette prioriteres lavest av Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt i stor grad prioriterer at alle offentlige data, inkludert kartverkets data, fritt skal benyttes av alle. Dette er ikke prioritert av Arbeiderpartiets og Kristelig folkepartis stortingskandidater.

Digitalisering prioriteres Er digitalisering av helse, skole, offentlig sektor og næringsliv blant en av dine tre viktigste saker i kommende stortingsperiode? 1 av 3 stortingskandidater mener digitalisering av helse, skole, offentlig sektor og næringsliv er blant de tre viktigste sakene i kommende stortingsperiode. Det lover godt, og betyr at digitaliseringsdebattene vil være mange og at digitalisering vil være et viktig virkemiddel for å løse andre samfunnsoppgaver.