HANDLINGSPLAN MOT RUSMISBRUK

VÅGAN KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT RUSMISBRUK RULLERING FOR PERIODEN 2004-2007 Arbeidsutvalgets forslag. Vedtatt av kommunestyret 5. mai 2004. 03/1884, sak nr 34/04.

Innhold side KAPITTEL 1. INNLEDNING 1.1 Lovgivning 3 1.2 Utvalgets arbeid med planen 4 KAPITEL 2. EVALUERING AV GJELDENDE HANDLINGSPLAN 4 KAPITTEL 3. BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN 6 3.1 Alkohol og narkotika i Norge 7 3.2 Helsemessige og sosiale konsekvenser 7 3.3 Rus og psykiatri 7 3.4 Alkohol og narkotikasituasjonen i Vågan 8 3.4.1 Alkohol 8 3.4.2 Narkotika 11 3.5 Vurdering av rusmiddelsituasjonen i Vågan 12 3.5.1 Alkohol 12 3.5.2 Narkotika 12 KAPITTEL 4. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 13 4.1 Nasjonale mål og strategier 13 4.2 Vågan kommes mål og strategier 14 KAPITTEL 5. TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL 14 5.1 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler 15 5.2 Tiltak for å begrense tilgangen på rusmidler 15 5.2.1 Karakteristiske trekk ved alkoholloven 16 5.2.2 Hensyn bak loven 16 5.2.3 Tildeling av salgs og skjenkebevillinger 16 5.2.4 Ambulerende skjenkebevilling 19 5.2.5. Skjenkebevilling til enkelt anledning ved åpne arrangement 20 5.2.6 Delegasjon, saksbehandling m v 20 5.2.7 Gebyr for salg og skjenking 21 5.2.8 Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkohol 21 5.2.9 Kontroll med salgs- og skjenkestedene og reaksjoner ved overtredelse 22 KAPITTEL 6. TILTAK FOR Å HJELPE OG BEHANDLE RUSMIDDELMISBRUKERE 23 KAPITTEL 7. KORT SAMMENDRAG 25 2

KAPITTEL 8. KOMMUNALT REGLEMENT FOR SALG OG SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN I VÅGAN KOMMUNE A Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger 26 B Salgs- og skjenketider i kommunen 29 C Delegasjonsreglement 29 D Kontroll 30 E Retningslinjer for sanksjoner ved brudd på alkoholloven, forskrifter og andre vedtatte bestemmelser vedrørende salgs- og skjenkebevillinger i Vågan kommune 30 F Rullering av handlingsplanen 31 KILDER: Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 2002-2005 Sirus: Rusmidler i Norge, statistikk 2003. SHD/SSB: Sammenligningstall for kommunene 2001, 2002 og 2003. Vinmonopolets årsberetning for 2002. Kap.1. Innledning Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen bør gi rammen for helhetlige rusmiddelpolitiske tiltak i kommunen. Tiltakene bør sees i sammenheng med andre planer som berører målgrupper i dette området, bl.a. barne- og ungdomsplan, psykiatriplan m.v. Det kan være hensiktsmessig å foreta en avgrensning av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen opp mot slikt annet kommunalt planverk. 1.1 Lovgivning Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk. Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om sosiale tjenester kap. 6 er for øvrig endret ihht den såkalte rusreformen. Denne går ut på at behandling av rusmisbrukere, og institusjonstilbud i den forbindelse, er overført fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene. Dette innebærer også at tilbudet defineres som en helsetjeneste, og med det en forsterket rett for brukeren, bl.a. ihht pasientrettighetsloven. 3

Sosialtjenesten har ansvar for generelle sosiale tjenester til rusmisbrukeren, samt medspiller når frivillig og tvungen behandling vurderes. Det er viktig å sikre en helhetlig integrering av planen i kommunen. Bruk av rusmidler er ikke bare et sosialt problem, det er bl.a. også et helseproblem. Helse- og sosiallovgivningen er innrettet slik at innbyggerne har lik rett til tjenestetilbud uavhengig av alder og type problem. Problemer knyttet til alkohol og narkotika forutsetter tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli løst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk begrenses til næringspolitikk og/eller sosialtjenestens arbeid med de behandlingstrengende. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet innbefatter helsetjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. 1.2 Arbeidsgruppe for revidering av rusplanen. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosial vedtok i møte 20. januar 2004 å starte revideringen av Handlingsplan mot rusmisbruk. Det ble nedsatt arbeidsgruppe bestående av: Ruth Karin Roald leder Signar Ringkjøp Frank Johnsen Sekretær: Margaret Eide, sosialtjenesten. Gjeldende handlingsplan mot rus er lagt til grunn. Alle planens kapitler er endret og revidert på faktiske opplysninger, som beskrivelse av russituasjonen på landsbasis og i Vågan, nye nasjonale mål for ruspolitikken, lovendringer og statistisk materiale. Videre er det foretatt en evaluering av gjeldende plan mht om tidligere mål er nådd og om tidligere vedtatte tiltak og virkemidler er iverksatt. Utvalget har hatt stort tidspress for å kunne ha noe klart til behandlingen av salgs- og skjenkebevillinger for kommende periode. Av denne grunn har utvalget ikke hatt kapasitet til en fullstendig samordning og avgrensing opp mot andre relevante planer, men har på tiltakssiden samordnet mot Rusforebyggende plan for barn og ungdom i Vågan kommune, 2003-2007. 2. Evaluering av gjeldende Handlingsplan mot rus. Gruppa har vurdert kap. 4.2 Kommunens mål og strategier og kap 5 Tiltak for å nå de kommunale mål, i forhold til om de oppsatte målene er nådd. Vedr. 4.2 Kommunens mål Målene må sees i sammenheng med de nasjonale mål. Vi kan oppsummere med å si at: alkoholforbruket i Vågan bør reduseres gjennom forebyggende tiltak skal bruken av illegale rusmidler beskjempes Hva er status: Som det fremgår av kap. 3 er alkoholomsetningen i Vågan (fra skjenkested og ølutsalg) redusert i perioden. Det er øl som står for nedgangen, og dette er fra skjenkesteder. Omsetning av vin og brennevin har imidlertid økt dramatisk. Tendensen i Vågan, som for andre deler av landet, ser ut til å være en overgang fra svakere til sterkere drikke. 4

Vedr. 5.2 Tiltak for å nå de kommunale mål 1. Redusere etterspørselen etter rusmidler Omfatter alt som reduserer etterspørselen, dvs informasjon om skader, innlæring av normer og verdier, prisnivå og tiltak som reduserer behov for rusmidler. 2.Begrense tilgangen til rusmidler. Omfatter forbud og restriksjoner i forhold til salg og skjenking av alkohol, og samarbeid med lokal politimyndighet om tiltak mot ulovlig narkotikaomsetning. Det arbeides videre med konkrete tiltak innenfor forebyggende arbeid: (punktene a) til i) nedenfor er det kultursjefen og leder for skole- og barnehageavdelingen som har gitt tilbakemelding på mht status): a) Kommunestyret ser det som svært viktig å intensivere forebyggende tiltak. Dette betyr at økte ressurser må tilføres den/de etater som får ansvaret for iverksettelsen av tiltakene, og at dette må innarbeides i økonomiplan 2001-2004. Status: Oppvekstetaten hadde ansvaret for dette området inntil omorganisering høsten 2003. Deretter er ansvaret overført kulturavdelinga. I perioden er det iverksatt et prosjekt på rusforebygging i et samarbeid med Nordlandsklinikken (kompetansesenter i Nord-Norge). Vågan kommune har mottatt økonomisk støtte derfra og hjelp til kompetansebygging. 2 lærere har fått økonomisk støtte til videreutdanning innenfor rusforebygging, og disse har vært behjelpelig med å utarbeide Vågan kommunes rusforebyggingsplan, som senere er vedtatt av kommunestyret. I perioden er ungdomsklubben i Svolvær nedlagt og re-etablert som klubb Z, med stor suksess. Det er etablert ungdomsklubb i Kabelvåg og ungdomstilbud for øvrig innenfor en total kommunal ramme på ca. 250.000. b) Ungdomsklubbene i Svolvær og Kabelvåg må gis et innhold og en form som tiltrekker og passer målgruppen, inklusiv aldersgruppen 16-18 år. Antall åpningsdager/timer må økes. Status: Klubb Z ble konkurranseutsatt og drevet av FK Lofoten med driftsstøtte fra Vågan kommune. Avtalen er nå sagt opp, og kommunen har overtatt driften selv. Det etablert ungdomstilbud i Kabelvåg med oppstart høsten 2004. (Ungdomskafe + enkeltprosjekter, eks. drama. c) Samarbeidsprosjekter rundt rusfrie arrangement på spesielle dager (nyttår, 1. og 17. mai) må igangsettes. Status: Er igangsatt. d) Oppvekstområdene må settes istand til å arrangere ungdomsklubb i sine respektive oppvekstområder. 5

Status: Tilbud er igangsatt i enkeltkretser med små tilskudd fra Vågan kommune. e) Etablissementer med skjenkebevilling kan gis et tilskudd for å arrangere rusfrie kvelder i sine lokaler. Status: Vågan kommune yter tilskudd til enkeltarrangementer, eks. når jazz-klubben Ulven har rusfrie konserter. f) Skolene i Vågan både grunnskolene og de videregående skolene bør i sam- Arbeid med kommunen utrede mulighetene for å holde åpen skole på kveldstid. Elevene bør da gis mulighet for å benytte skolenes utstyr (pc, video, bibliotek og Kantine) Status: Dette er gjennomført ved Kabelvåg ungdomsskole og har gitt gode resultater, jfr. Lekselesingsprosjekt. g) Samarbeidet med skolene i kommunen om forebyggende og holdningsskapende arbeid rundt rusmisbruk bør formaliseres og konkretiseres. Status: Er konkretisert i Rusforebyggende Plan, som er vedtatt av kommunestyret. Samarbeid på økonomi og kompetanse med forebyggingsseksjonen ved Nordlandsklinikken fortsetter. Ansvar for oppfølging har Forebyggende Råd i Vågan kommune (jfr. Programområde forebyggende helsearbeid). h) Natteravn -prosjektet videreføres/utvikles. Status: Er blitt videreført i Kabelvåg og Svolvær i regi av Nærmiljøkontoret, som årlig får tilskudd fra Vågan kommune. i) Rusteam må opprettes. Ikke gjennomført. Kap. 3. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen. Å følge med i befolkningens rusmiddelbruk er viktig både utfra et helsemessig og et sosialt perspektiv. En forutsetning for å kunne finne fram til riktige tiltak for å redusere rusmiddelbruk og dens skadevirkninger, er å kunne beskrive rusmiddelsituasjonen med tanke på tilgjengelighet, forbruk og rusmiddelskader. Nedenfor er det satt opp visse bakgrunner for situasjonen både nasjonalt og lokalt. På denne måten blir det mulig å synliggjøre eventuelle særtrekk ved de problemer som Vågan kommune har, i forhold til andre kommuner. Dette kan bidra til å gi kommunen et godt grunnlag å basere beslutningene på. 6

3.1 Alkohol og narkotikasituasjonen i Norge. Norge ligger lavt på samlet alkoholforbruk i Europa, men det er grunn til å anta at med lavere priser og økt tilgjengelighet vil det norske forbruket nærme seg Europanivå. I dokumentet Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 2002-2005 er situasjonen for landet som sådan beskrevet slik: Vi er inne i en periode med økende alkoholforbruk. Ikke minst er det en urovekkende utvikling i alkoholbruk blant unge. Mens det beregnede, gjennomsnittlige alkoholforbruket i aldersgruppen 15-20 år i første halvdel av 1990- tallet var omkring 3 liter ren alkohol, har det de siste år steget til godt over 5 liter. Det er mer liberale holdninger til tilgjengelighet og bruk av alkohol i befolkningen generelt. Blant unge er det i tillegg en tendens i retning av mer liberale holdninger i forhold til narkotika. Det er klare tegn til at de ikke i samme grad som tidligere ser på bruk av narkotiske stoffer, særlig hasj og sentralstimulerende stoffer som amfetamin og ecstacy, som mer alvorlig enn bruk av alkohol. Det kan likevel se ut til at økningen av narkotikamisbruket er i ferd med å flate ut, mens forbruket av alkohol i ungdomsbefolkningen fortsatt øker betydelig. 3.2 Helsemessige og sosiale konsekvenser. Alkoholmisbruk fører til store helsemessige og sosiale problemer både for den enkelte, familiene, arbeidslivet og samfunnet som helhet. Problemene er dels knyttet til langvarig høyt forbruk av alkohol, dels til situasjoner med sterk beruselse. Forskning viser at antall storkonsumenter henger sammen med det totale alkoholkonsumet. Alkoholproblemene i samfunnet er derfor dels knyttet til det totale forbruket av alkohol i et samfunn og dels til måten det drikkes alkohol på. Følgende av misbruk finner vi bland annet igjen som dødsfall, både som følge av langvarig høyt forbruk og som følge av skader og ulykker med bakgrunn i beruselse. En rekke alkoholskader finner vi bare hos storforbrukerne av alkohol. Dette har sammenheng med at årsaken er langvarig og høyt forbruk. Hvis vi setter grensen til 10 cl rein alkohol, kan vi ut fra Sirus undersøkelser anslå at det i Norge er omkring 60 000 storforbrukere. Selv om det naturlig nok vil være en relativt stor andel av storkonsumentene som ofte er sterkt beruset, vil vi finne at situasjoner med sterk beruselse også forekommer mer eller mindre hyppig hos den del av befolkningen som ikke er storforbrukere. Dette gjelder særlig blant yngre menn. Kilde: Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 2002-2005. 3.3 Rus og psykiatri. Internasjonale og nasjonale studier i løpet av de siste 10 årene har vist høy forekomst både av psykiske lidelser blant rusmisbrukere og rusproblemer blant mennesker med psykiske lidelser. Statens helsetilsyn har foretatt en kartlegging som viste at det er anslagsvis 4000 personer i Norge med alvorlig psykisk lidelse som misbruker rusmidler i et slikt omfang at de har behov for spesialiserte døgnplasser og poliklinisk behandlingstilbud. Disse menneskene sliter ofte med mange og sammensatte problemer, og har derved behov for bistand fra flere hjelpeinstanser. Erfaringene viser at de ofte faller utenfor både tiltakene for rusmisbrukere, det psykiske helsevernet og de kommunale tjenester. Mer om dette under kapitel 6 Tiltak for å hjelpe og behandle rusmisbrukere. 7

3.4 Alkohol og narkotikasituasjonen i Vågan. 3.4.1 Alkohol Tabell 1. Vinmonopolomsetning i volumliter (Volumliter er det reelle volumet av aktuell vare). SVOLVÆR. År Brennevin Vin Øl Alkoholfritt 1995 52.452 99.383 4.427 669 1997 57.711 122.103 3.254 498 2002 42.929 114.050 2.336 144 Endring i % - 24% - 6% - 28% - 70% SORTLAND. År Brennevin Vin Øl Alkoholfritt 1995 64.534 115.320 6.768 850 1997 67.501 153.912 4.751 920 2002 86.089 220.805 3.436 533 Endring i % + 28% + 43% + 27% - 42% Vestvågøy: År Brennevin Vin Øl Alkoholfritt 2002 44.348 93.760 1.722 232 Kilde: Tallene er hentet fra Vinmonopolets årsberetning og regnskap for 1995, 1997 og 2002. Omsetningen i Svolvær er redusert i 2002, spesielt på brennevin. Noe av årsaken til dette er nok opprettelsen av nytt pol på Leknes. Omsetningen på Leknes er omtrent på samme nivå som Vågan, noe som kan tyde på at både det lokale salget (i Vågan) og det totale salget for Lofoten er økt. En økning på omsetning av alkohol generelt kan ha mange forklaringer, bl.a. en generell bedring i levestandard, folk har mer penger å rutte med og kan derfor kjøpe mer lovlige varer, imotsetning til å brenne selv, kjøpe smuglervarer og lignende. Metanolsaken som verserte for en tid tilbake kan også ha skremt forbrukerne og medvirker til at lovlig vare øker i omsetning. Det er forøvrig verd å merke seg at omsetningen av alkoholfritt på alle Vinmonopolene er sterkt redusert. I Vinmonopolets årsmelding for 2002 for landet som sådan sies det også at brennevinsomsetningen er økt for første gang på 20 år. 8

Tabell 2 a: Ølomsetning på salgs- og skjenkesteder i Vågan, Hadsel og Sortland, 1998 og 2002. Kommune Volumliter Ølutsalg Skjenkested Totalt 1998 2002 1998 2002 1998 2002 Endr. % Vågan 202.469 211.097 260.114 217.234 462 583 428 331-7% Hadsel 159.189 244.521 96.712 74.141 255 901 318 662 + 24% Sortland 235.748 275.323 131.545 84.111 367 283 359 434-2% Kilde: Kommunens rusplan 2000-04, tilsendt materiale fra kommunene Hadsel og Sortland, samt omsetningstall fra salgs- og skjenkestedene i Vågan. Tabell 2 b: Omsetning av øl pr innbygger over 18 år, for 1998 og 2002 Kommune Ølutsalg Skjenkested Totalt 1998 2002 1998 2002 1998 2002 Vågan 30 30 38 31 68 61 Hadsel 25 39 15 12 40 51 Sortland 36 40 20 12 56 52 Ølsalget (fra utsalg og butikk) er økt i alle 3 kommuner, men økt minst i Vågan. Skjenking av øl er redusert i alle 3 kommuner. Samlet sett er det en reduksjon i ølsalg- /skjenkingen, men: Vågan har fortsatt svært mye større konsum av øl enn de andre kommunene. Pr Innbygger over 18 år utgjør dette i Vågan 61 liter, mot hhv. 51 og 52 i de andre kommunene. Prosentvis utgjør dette 20% større konsum pr innbygger i Vågan. Sortland har lenge hatt butikksalg av øl, Hadsel fikk butikksalg av øl fra ca 1. mai 1998, og i Vågan er det salg fra ett ølutsalg i Kabelvåg og ett i Svolvær, samt fra butikk/utsalg på hhv Gimsøy, Henningsvær, Digermulen, Skrova, Laukvik og Kleppstad. Fra 1998 til 2002 hadde Hadsel en meget stor økning i ølsalget, med hele 53%. Det er nærliggende å tro at åpning for butikksalg av øl kan være en av årsakene til det. Tabell 3: Oversikt over salgs- og skjenkesteder i Vågan Kommune. 1994 1998 2002 Endring fra 98 Salgssteder 11 11 8-3 Skjenkesteder totalt 24 30 39 + 9 I begynnelsen av 90 tallet var det kun hoteller og restauranter som hadde skjenkebevilling for brennevin, samt utvidet åpnings- og skjenketid. I løpet av 2 siste bevillingsperiode har de fleste skjenkestedene fått brennevinsbevilling samt utvidet åpnings- og skjenketid. (Av 39 bevillinger har 25 utvidet skjenketid til kl 0230 på fredager og lørdager, og 30 har brennevinsbevilling, derav 5 til sluttet selskap.) De siste årene har det vært en utstrakt bruk av skjenkebevilling til enkeltanledninger. Det har vært vanlig praksis å gi skjenkebevilling for øl og vin til samtlige festivaler, fester på»lokalet» og konserter, samt utvidet åpnings- og skjenketid på fredager og lørdager. Videre har det vært vanlig praksis å gi utvidet åpnings- og skjenketid til skjenkestedene i forbindelse med jul, nyttår og påske. 9

Tall fra servicetorget, som saksbehandler disse, oppgir følgende innvilgede søknader på skjenkebevilling for enkeltanledning: 2002: 86 2003: 98 Tabell 4 a: Omsetning av øl, vin og brennevin på skjenkestedene i Vågan, Hadsel og Sortland i volumliter o/18 år, 1998 og 2002: Volumliter Kommune Øl Vin Brennevin 1998 2002 Endr. 1998 2002 Endr. 1998 2002 Endr. Vågan 260 114 217234-16% 13 314 23 868 +84% 4 408 6 204 +40% Hadsel 96 712 74 141-23% 4 485 5 456 +22% 1 489 3.278 +120% Sortland 131 545 84 111-36% 7 865 16 442 +109% 1 951 7 692 +294% Kilde: Tallene for Vågan er regnet ut fra salgs- og skjenkestedenes egne oppgaver og folkeregistrene. Tallene for Hadsel og Sortland or 1998er hentet er fra gjeldende handlingsplan, for 2002 fra kommunene selv. Ølomsetningen er redusert, mens omsetning av vin og brennevin har hatt en sterk økning. Pga ølets store volumomfang, medfører dette samlet sett en reduksjon i alkoholomsetningen med 10%. Denne tendensen gjelder også for Sortland og Hadsel, og viser en endring i drikkemønster fra svake til sterkere drikker. Vinmonopolets nasjonale årsberegning for 2002 sier at brennevinssalget er økt med 10% (her er ikke rusbrusen tatt med). De forklarer den økningen med bl.a. redusert avgiftsnivå. Dette kan tyde på at tendensen med endrede drikkevaner fra svakt til sterkt sannsynligvis er en landstendens. Vågan har fortsatt den høyeste omsetningen både på øl og vin. Når det gjelder brennevin, har Sortland det høyeste forbruket, med Vågan tett etter. Tabell 4 b: Omsetning av øl, vin og brennevin, pr innbygger over 18 år: Kommune Volumliter Øl Vin Brennevin 1998 2002 1998 2002 1998 2002 Vågan 38 31 1,95 3.4 0.65 0.9 Hadsel 15 12 0.70 0.9 0.23 0.5 Sortland 20 12 1.30 2.4 0.30 1.1 Omsetning av øl pr innbygger over 18 år er 3 ganger så stor i Vågan som i nabokommunene, og på vin er den hhv 42% høyere enn for Sortland og 277% høyere enn for Hadsel. Generelt om innhentet tallmateriale og tolkingen av dem: Tallene er hentet fra kommunenes egne oversikt over salgs- og skjenkestedenes omsetningstall. Befolkningstall og tendenser på landsbasis er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). En har ikke tatt med landsgjennomsnittet for forbruk av alkohol pr innbygger. Dette fordi SSB i sin beregning har med andre variabler enn kommunen, og omregningen blir for 10

komplisert med for mange feilkilder. Det ansees derfor mest relevant å sammenligne seg med nabokommuner, inntil man kan få bedre samordnet statistikk på landsbasis. 3.4.2 Narkotika Det er vanskelig å finne fram til relevante tall for utviklingen av narkotikamisbruk. Dette kommer kanskje særlig av at stoffene - i alle fall delvis - er forbudte, og at mye finner sted i det skjulte. Mye vil måtte basere seg på nasjonale tendenser, antakelser og sosialtjenestens generelle kunnskap til rusmiljøet i kommunen. Gjennom undersøkelsen «Ungdom og rus» fra 1998, ble det i forrige Handlingsplan påvist at for perioden 1989-1997 var det en økning i antall unge i gruppen 15 år og over som hadde brukt narkotika. Det ble ikke sagt noe om omfanget av bruken. Nasjonale undersøkelser viser at blant unge er det en mer liberal holdning til bruk av narkotika. Det er klare tegn til at de ikke i samme grad som tidligere ser på bruk av særlig hasj og sentralstimulerende stoffer som amfetamin og ecstacy, som mer alvorlig enn bruk av alkohol. Det kan likevel se ut til at økningen av narkotikamisbruket på landsbasis er i ferd med å flate ut. Det vises for øvrig til at politiet i Svolvær nylig foretok et meget stort beslag av ectsacy. Nedenfor følger en oversikt over lovovertredelser innen alkohol og narkotika for Vågan, og sammenligningstall for landsgjennomsnittet og snittet i Nordland. Narkotikaforbrytelser og overtredelser av alkholloven. Siktelser pr 10.000 innb. Landsgj.snitt Nordland gj.snitt Vågan 2001 2002 2003 107.1 119.4 131.8 80.6 90.2 96.6 71.1 74.6 94.7 Promillekjøring. Pr. 10.000 kjøretøy. Landsgj.snitt Nordland gj.snitt Vågan 34.3 34.4 42.3 35.7 35.1 38.9 32.5 29.8 26.0 På narkotika- og alkoholforbrytelser ligger Vågan under både lands- og Nordlandsgjennomsnitt, men antall registrerte forbrytelser er økende, og spesielt stor økning fra 2002 til 2003. Den motsatte tendenser viser seg på promillekjøring; Vågan ligger over gjennomsnittet, men med en synkende tendens. Kilde: SHD og SSB: Sammenligningstall for kommunene 2001, 2002 og 2003. Politiet i Svolvær har sendt inn en egen oversikt: Promillesaker: 2001 2002 Uten skade 11 11 Med skade 3 3 Narkotika-saker Strlovens 162, 1. ledd 13 10 Legemiddel-loven 40 40 (Strlovens 162,1. ledd omhandler ulovlig tilvirkning, innførsel, utførsel, oppbevaring og overdraging av stoff som er ansett som dopingsmiddel). 11

Kap. 3.5 Vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen 3.5.1 Alkohol Under henvisning til statistikk i kapitel 3, kan følgende fakta og trender oppsummeres: Det drikkes mer alkohol i Vågan enn i Sortland og Hadsel kommune. Det sees en endring av drikkemønsteret med reduksjon på svakere drikker (alkoholfritt og øl) og økning på vin og brennevin. Dette gjelder alle 3 kommunene, og er sannsynligvis også en landstendens Øl selges ikke i dagligvarebutikker i Svolvær Kabelvåg området. Vågan er en turist og fiskerikommune og har mange tilreisende, men det kan ikke dokumenteres at dette har stor betydning for alkoholomsetningen. Landstendensen med at alkoholforbruket blant ungdom er økende, må forventes også å gjelde for Vågan. 3.5.2 Narkotika Selv om faktiske / statistiske opplysninger langt på vei mangler for å gi et godt bilde av narkotikasituasjonen i kommunen, antas at en kan stille opp følgende hovedtrekk, basert på nasjonale tendenser og et visst kjennskap til rusmiljøet i kommunen: De som bruker hasj/marihuana har godt over dobbelt så høyt alkoholkonsum som de som ikke bruker slike stoffer. Narkotiske stoffer er relativt lett tilgjengelige i Vågan innenfor visse miljø. Det er en del nasjonale trekk som viser at ungdom har et mer liberalt syn på visse narkotiske stoffer enn tidligere Vågan har flere voksne rusmisbrukere som ikke greier/ønsker å slutte å ruse seg og har ønske om medikamentell behandling. Sosialtjenestens inntrykk er at Vågan Kommune har et forholdsvis høyt antall personer med narkotikaproblemer i forhold til folketallet. 12

Kap. 4. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 4.1 Nasjonale mål og strategier Fra Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005: Visjon: - frihet fra rusmiddelproblemer Hovedmål: - en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk Viktige strategiske mål: - forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom - bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende - oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruket av alkohol - endre skadelige drikkemønstre - redusere ulovlig omsetning av alkohol - heve debutalderen for alkohol - øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid Strategiske mål for narkotikapolitikken: - redusere tilbudet av ulovlige narkotiske stoffer - motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år - øke andelen misbrukere som ved hjelp av legemiddelassisert rehabilitering og medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet - etablere fullgode alternativer som gjør det mulig å fjerne og motvirke åpne salgs- og samlingssteder for narkotikamisbrukere - redusere kriminaliteten som følge av narkotikamisbruket 13

4.2 Vågan Kommunes mål og strategier Mål: En betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk Delmål: redusere totalforbruket av alkohol heve debutalderen for alkohol motvirke narkotikamisbruk, særlig blant barn og unge Strategier for å oppnå målene: Forebyggende arbeid blant barn og unge Opplysnings- og holdningsskapende arbeid Tilbud om attraktive rusfrie steder og arrangement for ungdom Redusere tilgjengeligheten av alkohol Bedre tilgang til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusproblemer og deres pårørende Kap. 5. Tiltak for å nå de kommunale mål Tiltakene kan deles inn i tiltak for å forebygge og hindre utvikling av rusmiddelbruk og hjelpe- og rehabiliteringstiltak for misbrukere. Problemer knyttet til rusmiddelbruk oppstår i et samspill mellom individ, rusmiddel og forhold i samfunnet. Skal samfunnet lykkes i å unngå de problemer som rusmiddelbruk kan forårsaker, må forebygging skje i alle de ulike arenaene som befolkningen deltar i, som hjemmet, skolen, fritiden, arbeidsplassen m v. I en rusmiddelpolitisk plan er det neppe hensiktsmessig å omtale alle typer forebyggende tiltak, men det ligger nær å peke på to hovedområder: 1. Redusere etterspørsel etter rusmidler. Omfatter alt som reduserer etterspørsel, dvs. informasjon om skader, innlæring av normer og verdier, prisnivå og tiltak som reduserer behov for rusmiddelbruk. 2. Begrense tilgang til rusmidler. Omfatter forbud og restriksjoner i forhold til salg og skjenking av alkohol, og samarbeid med lokal politimyndighet om tiltak mot ulovlig narkotikaomsetning. 14

5.1. Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler a) Ungdomsklubbene i Svolvær og Kabelvåg må sikres drift, og gis innhold og form som tiltrekker og passer målgruppen, inklusiv aldersgruppen 16-18 år. b) Samarbeidsprosjekter rundt rusfrie arrangement på spesielle dager (nyttår, 1. og 17. mai) c) Oppvekstområdene må settes istand til å arrangere ungdomsklubb i sine respektive oppvekstområder. d) Etablissementer med skjenkebevilling kan gis et tilskudd for å arrangere rusfrie kvelder i sine lokaler. e) Skolene i Vågan både grunnskolene og de videregående skolene bør i samarbeid med kommunen utrede mulighetene for å holde åpen skole på kveldstid. Elevene bør da gis mulighet for å benytte skolenes utstyr (pc, video, bibliotek og kantine). f) Samarbeidet med skolene i kommunen om forebyggende og holdningsskapende arbeid rundt rusmisbruk formaliseres og konkretiseres. Jfr konkrete tiltak som fremkommer i Rusforebyggende plan for barn og ungdom i Vågan kommune. g) Natteravn prosjektet videreføres/utvikles. h) Det gjennomføres opplysnings- og holdnings-skapende arbeid i tråd med tiltakene i Rusfore-byggende plan for barn og ungdom i) Forebyggende råd bør sikres fortsatt drift 5.2 Tiltak for å begrense tilgangen til rusmidler Å redusere tilgangen i kommunen på illegale rusmidler som narkotika, heimbrent, m.v. er et forhold som i hovedsak ligger under politi- og toll myndighetenes sitt ansvar. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Alkoholloven er et godt utgangspunkt for kommunen når den skal utarbeide handlingsplaner som skal bidra til å redusere skadevirkningene av alkoholkonsumet. De ulike måter å nytte reglene på er omtalt nedenfor. 15

5.2.1 Karakteristiske trekk ved alkoholloven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne, i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Det er derfor viktig at kommunen drøfter sin bevillingspolitikk som del av en helhetlig rusmiddelplan. 5.2.2 Hensyn bak loven Alkohol er en lovlig vare det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og omsette alkohol. Mange mennesker har stor glede av å nyte alkohol i moderate mengder, og har et ønske om at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige både for innkjøp og i form av servering ved skjenkesteder. Det er dessuten relativt store næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å kunne drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at man, med ulike virkemidler, skal begrense bruken av alkohol. Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet. I alkoholloven søkes de ovennevnte kryssende hensyn ivaretatt bl.a. ved at all omsetning og tilvirkning av alkohol i utgangspunktet er bevillings pliktig, ved bestemmelser om åpnings- og skjenketider, aldersgrensebestemmelser og forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. I tillegg er kommunene gitt en utstrakt frihet til å drive sin egen alkoholpolitikk. 5.2.3. Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger, og dette er salgsbevillinger og skjenkebevillinger. Kommunen kan gi salgs- og skjenkebevilling for en bestemt del av året, eller for en enkelt anledning. Det kan også gis ambulerende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til sluttede selskaper, eks bryllup. Kommunen kan differensiere mellom øl og sterkt øl og en skjenkebevilling kan ha følgende kombinasjoner. øl (d v s øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent) øl og sterkøl øl og vin øl, sterkøl og vin øl, vin og brennevin øl, sterkøl, vin og brennevin. Kommunen velger selv innenfor kommunestyrets periode for hvor lang periode bevillingen skal gis. Bevillingsperioden jf. 1-6 kan være for 1,2,3 eller 4 år, med unntak av bevilling til Vinmonopolets utsalg som gis for 4 år. Uavhengig av når i 16

kommunestyreperioden bevillingene tildeles, løper bevillingen maksimalt til 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Det er også mulig å gi bevilling for en bestemt del av året eller for en bestemt anledning. Det må framgå klart av bevillingen når den begynner og når den opphører. Med hjemmel i alkohollovens 1-7a kan kommunen legge vekt på en rekke hensyn ved tildeling av salgs- eller skjenkebevillinger. Her er et utvalg av de vanligste momentene nevnt. Oppregningen er imidlertid ikke uttømmende. Generelt kan det sies at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante. Det kan også til en viss grad legges vekt på andre hensyn enn de som direkte fremmer lovformålet. Avgjørelsen må imidlertid treffes på saklig grunnlag. En salgs- eller skjenkebevilling er et begunstigende vedtak. Et vilkår er et forbehold som tar sikte på å begrense rekkevidden av bevillingen. Alternativet kan være at det ikke gis bevilling. Kommunen står imidlertid ikke helt fritt til å sette betingelser for å gi bevillinger. Vilkåret må ha saklig sammenheng med den bevillingen som gis, f.eks. fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved salg av alkoholholdig drikk. Det kreves ikke at kommunen dokumenterer konkrete, faktiske virkninger av det foreslåtte vilkåret. Med alkohollovens formål menes både den generelle formålsbestemmelsen i 1-1 og de spesielle formålene med de enkelte bestemmelsene. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende eller av andre grunner urimelig. Det er en sammenheng mellom disse to kravene: Jo klarere vilkåret fremmer lovens formål, dess tyngre vilkår kan en akseptere. Alkoholloven stiller krav til vandelen for bevillingshaver, styrer for bevillingen og stedfortreder til styreren. Dersom det er anmerkninger på vandelen må det vurderes om overtredelsen er av en slik art at personen ikke kan sies å tilfredsstille vandelskravet. Kommunen skal foreta en helhetsvurdering av om vandelskravet er oppfylt. Salgsbevillinger Vågan Kommune har i dag salgsbevillinger fra egne utsalg i Henningsvær, Svolvær Kabelvåg- området og fra butikker i resten av kommunen. Arbeidsgruppa har vurdert butikksalg av øl i dagligvarebutikker. Det store spørsmålet er hvilke alkoholpolitiske konsekvenser salg av øl i alle dagligvarebutikkene vil få. Denne problemstillingen er omtalt i NOU 1995:24»Alkoholpolitikken i endring?» og der konklusjonen på side. 88 er følgende :»Alt i alt kan vi konkludere med at det er liten tvil om at salget av alkoholholdig drikk vil øke når antall salgssteder for varen øke. Slik skiller ikke alkoholholdig drikk seg fra andre varer: det er også slik at når tilgjengeligheten av en alkoholtype endres, vil det kunne påvirke salget av andre alkoholdrikker. Det kan altså være substitusjonseffekter mellom de ulike alkoholdrikker, og særlig synes dette å gjelde 17

for ulike øltyper. Derfor vil ikke endringen av alkoholforbruket av alkohol alltid bli like stor som endringen i salget av varen som får endret sine tilbudsbetingelser,» Ut fra dette er det rimelig å anta at det totale ølomsetningen vil øke dersom salgsstedene blir flere. Jfr. eks.vis den store økningen i ølsalget i Hadsel, som skjedde etter at de åpnet for butikksalg av øl. På den annen side har arbeidsgruppa vurdert næringens behov og ønsker om å tilby øl til sine kunder. Øl er en lovlig vare, og næringen mener at tilgjengelighet til denne varen ikke skiller seg ut fra tilgjengelighet til andre varer. Arbeidsgruppas konklusjon er at ølsalg i butikk vil motvirke kommunens målsetting om reduksjon i de helsemessige og sosiale skadene av rusmisbruk, jfr delmålene om redusert totalforbruk av alkohol og heving av debutalderen for alkohol. Skjenkebevillinger Ønsker en å bruke bevillingspolitikken til å redusere problemene med misbruk av alkohol, må en sette inn tiltakene der en har mulighet og effekten er størst. En del av det totale konsumet kan sannsynligvis reduseres noe ved å gi færre brennevinsbevillinger og på den måten dreie forbruket fra sterk alkohol og over på svakere alkoholvarer. Risikoen for fyll/rask stigning av promillen er større ved drikking av brennevin enn svakere alkoholsorter. Men en slik «inndragning» (dvs. ikke-fornyelse) av brennevinsbevilling til skjenkesteder som allerede har hatt dette, vil imidlertid kunne by på problem. Av samme grunn er det neppe mulig pr.dato å redusere det totale tallet på allerede gitte bevillinger. Utvalget regner ikke dette som noen særlig praktisk eller god vei å gå. Tilgjengeligheten av alkohol ved skjenking kan begrenses bl.a. ved ikke å tillate utvidelse av nåværende bevertningssteders skjenkeareal og ved ikke å gi nye skjenkebevillinger - eller mer begrensede - til de bevertningsstedene der virksomheten opphører bl.a. ved konkurs. Utvalget ser ellers liten mulighet for kommunen til å påvirke skjenkestedenes tilbud og praksis uten at en kommer i konflikt med reglene for bortfall/inndragning av bevillinger. Et unntak herfra er en mer restriktiv regulering av tiden for skjenkingen, der kommunen står mer fritt. Spørsmålet om skjenketider er bl.a. tatt opp i NOU 1995:24 :» I Norge ble det fra 1. juli 1973 gjennomført betydelige endringer i skjenketiden for brennevin Endringene innebar at skjenketiden for brennevin ble økt fra 2000 timer pr. år til om lag 2700 timer, dvs. en økning på 35 prosent. Men siden utvidelsen av skjenketiden skjedde på tider restaurantene var best besøkt, og også på tider hvor det er vanlig at folk drikker alkohol, kunne en forvente at økningen i skjenket kvantum ville bli større enn utvidelsen av skjenketiden. Det viste seg da også at skjenket kvantum brennevin økte med 51 prosent fra 1992 til 1994 ( Antall skjenkesteder for brennevin økte i samme periode med i underkant av 4 prosent)... - - 18

Endringene i åpningstidene har ført til en betydelig omlegging av drikkevanene til de som frekventerer skjenkestedene i helgene, det vil i hovedsak si ungdom fra 18 år og oppover. Mens det tidligere var vanlig å gå»på byen» ved 19-20-tidenom kvelden, og dra hjem til seg selv eller på privat fest etter at skjenkestedene stengte rundt kl.01, er det nå vanlig å dra ut ved 23-tiden og først være hjemme rundt 4-tiden. Privatfesten består nå av at folk sitter hjemme og drikker og hører musikk, og avsluttes ved at en går på byen, der ofte gjenger samles i byen, etter at skjenkestedet stenger. Tidligere var det vanlig først å gå på byen, og deretter dra på privatfest. Det nye drikkemønstret fører ikke til at det drikkes noe mer enn før på skjenkestedene, for mesteparten av tørsten er grundig slukket før folk kommer på byen.» (side 89)»Når det gjelder åpningstidene for barer og restauranter, er det bare de færreste land som praktiserer like lange eller lengere åpningstider enn det som er blitt vanlig her hjemme de senere år; i de fleste land er flertallet av barer og restauranter stengt ved 01-tiden. Dette trenger ikke være en følge av at restaurantene og barene ikke ville kunne ha åpent lenger utover natta dersom de ønsker det. Riktigere er det nok å se lukketidene som en funksjon av hvordan en bruker alkohol i disse landene, nemlig som en ledsager til mat og måltider. Det kan virke som om det er i de land hvor en drikker alkohol for å beruse seg at ønsket om lange åpningstider er sterkest fremme» (side 133). Skjenketidene i Vågan har i de siste årene gått klart ut over det som er en normal norm etter alkoholloven. En rekke bevillinger er gitt med betydelig utvidet skjenketid i helger og høytider, og ved endel andre anledninger. Det er grunn til å minne om at loven setter normal skjenketid for øl og vin fram til kl. 0100, for brennevin fram til kl. 2400. Utvalget har drøftet denne praksisen grundig, både opp mot hva som er alminnelig ellers i landet, og mot flere edruskapspolitiske normer. En har også vurdert kommunens liberale praksis her opp mot muligheten for å kunne redusere uhell, ulykker og «nestedags-problem» ved en nedkorting av skjenketidene. Europeisk turisme er ellers lite vant med generelle skjenketider i helger ut over rundt midnatt. Slik sett representerer tilbudet i Vågan noe ut over hva man vel forventer også blant denne gruppen. En innskrenkning vil derfor neppe gi noe problem i forhold til denne gruppen. Utvalget foreslår på denne bakgrunnen at kommunen i hovedsak bør holde fast ved alkohollovens ordinære skjenketider i den nye bevillingsperioden, og bare rent unntaksvis gi tillatelse til skjenking på tider ut over dette. Vi antar at en slik praksis vil kunne redusere det totale konsumet av alkohol. Dersom en gir tillatelse til utvidet skjenketid, bør tillatelsen normalt ikke omfatte brennevin. Konsum av brennevin etter kl. 2400 - gjerne til gjester som alt har konsumert øl/vin/brennevin før dette tidspunktet - gjør at promillen stiger raskt, jfr. bl.a. det som er nevnt ovenfor om uhell / ulykker etter stengetid, og særlig om bilkjøring neste dag. 5.2.4 Ambulerende skjenkebevilling Vågan Kommune har opprettet en ambulerende bevilling for skjenking av øl og vin, og en tilsvarende for skjenking av brennevin. Bevillingen skal etter søknad utøves på et sted som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttet selskap. 19

Utvalget anbefaler at det blir gitt 5 slike bevillinger, og at det da på et gitt tidspunkt ikke blir gitt ut mer enn disse 5 bevillingene til søkere. Dette vil også være i tråd med reglene i alkoholloven. Forslaget er tatt inn nedenfor, i kap. 8. 5.2.5 Skjenkebevilling til enkelt anledning ved åpne arrangement Etter alkoholloven 1-6 kan bevilling gis for en enkelt bestemt anledning. Bevillingen må knytte seg til en bestemt begivenhet. Etter alkoholloven 4-2 kan en bevilling for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. Generelt kan det sies at arrangement som strekker seg over perioder på 3 6 dager kan betraktes som en enkelt anledning. Kommunen kan fastsette klarere tidsgrenser for hva som kan være en enkelt anledning. Det har vært en stor bruk av skjenkebevilling for enkeltanledning i forbindelse med festivaler, revyer, filmpremierer, konsertert mv. Den omfattende bruken av skjenkebevilling til enkeltanledninger, kan være med på å påvirke holdningen til bruk av alkohol. Det blir litt dobbeltmoral i å fortelle ungdom at de ikke skal ruse seg, på samme tid som det ikke kan avholdes kulturelle arrangement uten at de foreligger skjenkebevilling. På den andre siden er en del av festivalene en del av tilbudet Vågan har som turistkommune og det er vanlig ellers i landet med skjenkebevilling til denne type arrangement. Utvalget anbefaler at det gis fem bevillinger til skjenking av øl, vin og eventuelt brennevin til slike åpne arrangement ved enkeltanledninger, og at rådmannen gis fullmakt til å tildele bevillingene til søker. Kriteriene for tildeling av denne type bevilling er de samme som for alminnelig skjenkebevilling. Det kan i tråd med reglene i alkoholloven ikke tildeles flere bevillinger enn de nevnte fem til samme tid. Det settes en tidsgrense på 6 dager for hva som kan være en enkelt anledning (jfr. feks. VM i skreifiske, «Soulsvær», osv.). Utvalgets forslag er tatt inn i samlet forslag i Kap. 8. 5.2.6. Delegasjon, saksbehandling m v Bevillingssystemet er et viktig alkoholpolitisk instrument. Derfor skal kommunestyret, som kommunens høyeste politiske organ, fatte de fleste vedtak etter alkoholloven. Det er en begrenset adgang til å delegere myndigheten til å fatte slike vedtak. Det er adgang til å delegere alle typer avgjørelser etter alkoholloven til formannskapet. I kommuner med parlamentarisk styreform kan dette delegeres til faste utvalg eller kommunerådet. Avgjørelser som bare kan delegeres til formannskapet: Tildeling av bevilling Avgjørelse om tidsbegrensning for salg og skjenking. Flytting til nye lokaler. Endring av driftsform. Permanent utvidelse av skjenkestedet. 20

Avgjørelser som kan delegeres i medhold av kommuneloven, til faste utvalg eller rådmannen: Skifte av styrer eller stedfortreder. Inndragning av bevilling. Tildeling av ambulerende bevilling etter 4-5 og bevilling for en enkelt anledning etter 1-6. Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning. Utvidelse av skjenkelokalet for en enkelt anledning Fastsettelse av bevillingsgebyr. Vågan har allerede et delegasjonsreglement som ble vedtatt i kommunestyret 20.12.95 med endringer fra 01.04.99. Utvalget foreslår en endring i dette reglementet ved at det delegeres til rådmannen å godkjenne styrer og stedfortreder, under forutsetning av at disse har plettfri vandel. På samme måte er det foresl ått at rådmannen gis fullmakt til å fastsette bevillingsgebyr, også dette for å effektivisere saksbehandlingen. Forslaget er tatt inn i planen, Kap.8. 5.2.7 Gebyr for salg og skjenking Ihht alkohollovens 7-1 skal det betales et årlig gebyr for salg og skjenking av alkohol, i forhold til forventet mengde omsatt alkohol. Satsene er fastsatt av departementet i forskrift, og er slik: Kr 0,31 pr liter øl Kr 0,73 pr liter vin Kr 2,71 pr liter brennevin Gebyr for enkeltanledning følger de alminnelige satsene. For ambulerende bevilling har det tidligere i forskriftene vært fastsatt en øvre grense pr bevilling på kr 200. Denne grensen er nå fjernet, og gebyr skal beregnes ut fra omsatt liter på samme måten som for alminnelig bevilling. Gebyrene for salgs og skjenkebevillinger går i dag til følgende : Dekning av utgifter i forbindelse med kontroll av salgs- og skjenkestedene (godtgjøring, reiseutgifter, opplæring til kontrollørene, administrasjon). Overskuddet disponeres av Hovedutvalg for oppvekst og skal gå til rusforebyggende tiltak. Det skal særlig legges vekt på tiltak rettet mot barn og ungdom. Frivillige lag og foreninger innbys til å søke om midler til rusforebyggende tiltak gjennom utlysning. Midlene lyses ut januar måned og tildeles i mars. 5.2.8 Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven Kommunen er ansvarlig for å gjennomføre kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- og skjenkebevilling, jf. alkohollovens 1-7c. Kommunen kan også avholde slike kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Sosialog helsedepartementet har fastsatt forskrift om dokumentasjon av kunnskaper. 21

I hht til rundskrivet»orientering til personer som ønsker å avlegge kunnskapsprøven om alkoholloven», skal prøvetakeren betaler et gebyr på kr.300,- til kommunen. Kopi av kvittering på betalt gebyr skal vedlegges skriftlig oppmelding til prøven. Kandidater som ikke består prøven må betale kr. 300,- ved ny oppmelding. Utvalget anbefaler at overskuddet av dett gebyret går til rusforebyggende tiltak og disponeres av Hovedutvalg for oppvekst på lik linje med salgs- og skjenkeavgiftene. Utvalget anbefaler at rådmannen er ansvarlig for gjennomføring av kunnskapsprøven. 5.2.9 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner ved overtredelse Kommunens kontroll med salgs- og skjenkebevillinger er av avgjørende betydning for en god alkoholpolitikk. Kontroll med utøvelsen av bevillingen vil svært ofte være et effektivt virkemiddel for å bekjempe de vanligste problemene rundt alkoholomsetning, slik som overskjenking, vold og fyll på offentlig sted. Kontrollmyndigheten har bl.a. disse funksjoner: Føre tilsyn med at bevillingshaverne følger alkoholloven, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Følgende forhold bør stå sentralt ved utøvelse av skjenkekontrollen i kommunen: - kontroll av salg- og skjenketidene - aldersgrensebestemmelsene - om det selges eller skjenkes til åpenbart berusede personer Veilede bevillingshaverne innen alkohollovens bestemmelser og eventuelle lokale forskrifter. Danne grunnlag for sanksjoner, f.eks. inndragning, der lov, vilkår eller retningslinjer brytes. Vågan kommune har bestemt at helse- og sosialutvalget skal fungere som kommunens kontrollutvalg. Videre har en engasjert kontrollører etter søknad. Kontrollørene har blitt oppnevnt for bevillingsperioden. Ordningen synes å fungere godt, og utvalget foreslår ingen endringer. 22

Kap. 6. Tiltak for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere 6.1 Kommunens ansvar innen rusomsorgen. Behandlingsorienterte tiltak retter seg mot personer som allerede har utviklet rusmiddelproblemer. Tiltakene skal være individuelt tilpasset, og ha som mål å hjelpe misbrukerne ut av misbruket. I noen tilfeller er det aktuelt med omsorgstiltak for å hindre forverring eller lindre tilsynelatende kroniske tilstander. Ansvaret her ligger både i kommunen og i helseforetakenes spesialisttjenester. Behandling omfatter etter sosialtjenesteloven en lang rekke tiltak som inkluderer identifikasjon, kartlegging, vurdering, rådgiving, behandling (terapeutisk), omsorg og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer. Sosialtjenesten skal ifølge kapittel 6: Hjelpe den enkelte til å komme bort fra sitt misbruk. Gi råd/veiledning samt hjelp til misbrukernes familie. Sørge for behandlingsopplegg i nærmiljøet eller egnet institusjon. Utarbeide tiltaksplaner for rusmiddelmisbrukere som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i 6-2 eller 6-2a. Det legges vekt på at sosialtjenesten har et ansvar for å følge opp rusmiddelmisbrukeren under behandling i institusjon og sørge for oppfølging etter endt institusjonsopphold Institusjonstilbudet ble nylig overført fra fylkeskommunen til staten ved regionale helseforetak, og samtidig hjemlet i lov om spesialisthelsetjenester. Dette innebærer også at brukerne får rettigheter etter pasientrettighetsloven, deriblant krav på en individuell plan hvis nærmere vilkår er oppfylt. 6.2 Om situasjonen i Vågan kommune. I sosialtjenesten i Vågan er registrert ca 25 brukere med meget store rusproblemer, enten alkohol eller narkotika. Vel halvparten av disse har dobbeltdiagnose rus og psykiatri. 4 har pr i dag et behandlingstilbud på institusjon, 3 er inne i et medikamentelt rehabiliteringsopplegg. Flere er under utredning/søknad for behandling. Som en følge av rusproblemet, sliter mange av brukerne med boligproblemer. De blir ofte kastet ut pga manglende betaling av husleie, rot, fyll og bråk, og det er også vanskelig å finne ny bolig da borettslagene og private utleiere vegrer seg for disse leietakerne. Brukerne er også vanskelig å følge opp, da de - igjen pga sitt rusproblem ikke møter til avtalte timer, til behandling osv. Sosialkontoret har en stilling som ruskonsulent, hvorav ca 50% går til saksbehandling på salgs- og skjenkesaker og kontrollvirksomheten. Det er behov for en miljøarbeidertjeneste for å styrke tilbuds- og oppfølgingsdelen av rusomsorgen. Pr i dag har ikke sosialtjenesten disse ressursene, men problemet vil bli vurdert i forbindelse med neste rullering av Plan for psykisk helse. 23