Sammenstilling av dokumentasjon vedrørende søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall i Simonsviken, Bergen kommune Utarbeidet av SAR AS 1
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. SØKNAD... 4 2.1. Vedlegg til søknaden:... 8 3. KOMMENTARER TIL UTTALELSER TIL SØKNAD...18 3.2. Vedlegg til brev av 29.12.09...25 4. OVERFØRING TIL NY SAKSBEHANDLINGSINSTANS...36 5. BEFARING SIMONSVIKEN...38 6. RISIKOVURDERING...39 7. AVSLUTTENDE KOMMENTAR...64 2
1. INNLEDNING SAR har søkt om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall av enkelte fraksjoner farlig avfall på eiendommen gnr. 149/bnr. 4, og gnr. 149/bnr. 1060, i Simonsviken, Bergen kommune. Søknaden ble sendt 18. september 2009 til Fylkesmannen i Hordaland. Forut for at søknaden ble sendt, ble det avholdt et møte med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland. Det ble i møtet orientert om planene, det ble avklart hvilken instans som skulle behandle søknaden og det ble diskutert hvilken informasjon som var ønskelig. Det er i utgangspunktet to ulike instanser som saksbehandler søknader om håndtering av farlig avfall, Fylkesmannen saksbehandler søknader om mottak og mellomlagring mens Klima-og forurensningsdirektoratet (KLIF) saksbehandler søknader om behandling av farlig avfall. Vår søknad består av begge deler og for å få til en effektiv samordning fikk vi informasjon om det ville være hensiktsmessig at samme instans skulle behandle både mellomlagring og behandling. Konklusjonen den gang var at SAR skulle sende søknaden til Fylkesmannen. Det har i den videre prosessen fra søknaden ble sendt i september 2009 og fram til i dag, vært utvekslet informasjon i form av blant annet mail-avklaringer, uttalelser fra berørte parter, kommentarer til uttalelsene, informasjonsmøter med naboer, befaring med myndigheter med mer. KLIF har nå bedt SAR om å sammenstille tidligere oversendt dokumentasjon og eventuell ny informasjon som er relevant for den videre saksbehandlingen. Det som følger videre i dette dokumentet er en slik sammenstilling. 3
2. SØKNAD Dokumentasjon ble oversendt fra SAR til Fylkesmannen i Hordaland 18.september 2010. Det er gjort en liten presisering i sammendraget i søknaden og dette er markert med kursiv tekst. Ut over denne presiseringen er det ikke gjort endringer i teksten i forhold til søknaden slik den ble sendt. Hele teksten er gjengitt under. I korrespondanse med Fylkesmannen før søknaden ble sendt inn, vi fikk avklart at det var ønskelig med en søknad i tekstform og at standard mal søknadsskjema ikke ville være godt tilpasset formålet, men at denne kunne sendes som eget vedlegg til søknaden, se vedlegg IV. Søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall Sammendrag SAR AS driver innsamling, mottak, mellomlagring og videreforsendelse av farlig avfall. Bedriften har tillatelse fra SFT datert 14.08.85 til innsamling av farlig avfall. SAR AS har hovedkontor i Tananger og avdelingskontor i Bergen, Florø, Kristiansund, Averøya og Hammerfest. Det søkes nå om tillatelse for mottak og mellomlagring av enkelte fraksjoner farlig avfall på eiendommen gnr. 149/bnr. 4, og gnr. 149/ bnr. 1060, begge i Simonsviken, Bergen kommune. Det søkes også om prosessering av oljeholdig avfall i bulk. Området er regulert til industriformål. All håndtering og mellomlagring av farlig avfall stykkgods skal foregå innendørs. Det vil også være biloppstilling og kildesortering av bulkvolumer vil i all hovedsak foregå innendørs. Den eneste utendørs-aktiviteten vil i hovedsak være fylling og tømming av tanker på kai. Virksomheten vil dermed slik vi ser det ikke medføre støy eller være visuelt skjemmende i forhold til omgivelsene. Søknaden beskriver tankkapasitet, avfallstyper, avfallsmengder, sikrings- og beredskapstiltak, samt prosessbeskrivelse. Søknaden består foruten dette søknadsdokumentet av følgende dokumenter: 1. kart 2. tegning av anlegg 3. kort beskrivelse av renseanlegg med flytskjema I tillegg er det etter avtale fylt ut standard søknadsskjema på fastsatt mal. 4
Opplysninger om søkerbedriften Bedriftens navn: SAR AS, Bergen Adr.: Kjerreidviken 10 B Postnr., -sted: 5141 Fyllingsdalen Kontaktperson: Geir Mo Tlf (kontaktperson): 48017879 Kommunenr. : 1201 Kommune: Bergen Foretaksnr.: NO 944 178 228 MVA Bransjenr.: 90 000 Antall ansatte: 20 (totalt i SAR, alle avdelinger: 110) Arbeidstid: 12 timer med 24 timers vaktordning Lokalisering Anlegget er på leid område i Simonsviken i Bergen kommune. Det er inngått avtale om langtidsleie av eiendommen. Kartskissen viser hvilke deler av eiendommen som er aktuelt for den omsøkte driften. Eiendommen er regulert til industriformål. Årlige mengder Årlige mengder mottatt avfall for SAR Bergen i Simonsviken vil variere. Vi søker om tillatelse til å få motta og prosessere inntil 20 000 tonn per år. Hoveddelen av dette vil være spillolje og oljeforurenset vann/slam i bulk. Farlig avfall stykkgods Som vedlagte tegning viser er det også planer om å ta i mot, kontrollere, omemballere og videresende farlig avfall stykkgods. Dette kan være oljeholdig masse, malingsavfall, syrer, baser, spraybokser, løsemidler, drivstoffrester med mer. Det søkes ikke om mottak av pyroteknisk, smittefarlig eller radioaktivt avfall. Mengde diverse farlig avfall stykkgods det søkes om å ha lagringstillatelse for er 500 tonn. Kapasitet mellomlagring av bulk SAR AS vil benytte 6 tanker plassert på kaiområdet. Disse skal benyttes til mellomlagring av forurenset vann/slop/spillolje (uklasset væske). Tankene som det her søkes om tillatelse for, har slik en gunstig plassering for båttransport. I tillegg er det plassert en tank på uteområdet like utenfor lagerhallen og ca 20 tanker inne i produksjons-/lagerhall. SAR har opsjon i leieavtalen med eiendomsbesitter (Simonsviken Næringspark AS) til videre utvidelse av tankkapasitet på kaiområdet. Denne opsjonen kan gjøres gjeldene dersom eiers planlagte fremtidige utvidelse av kaiområdet blir godkjent av offentlige myndigheter og gjennomført. Av den grunn kan det på et senere tidspunkt være aktuelt å mellomlagre inntil 2000 m3 i tillegg til omsøkte mengder på kaiområdet. 5
Oversikt over tanker, størrelse og plassering Tanknr. Tankstr. i m3 Type væske Anm. Plassering 1 160 Uklasset Over bakken, stål Kai 2 160 Uklasset Over bakken, stål Kai 3 260 Uklasset Over bakken, stål Kai 4 200 Uklasset Over bakken, stål Kai 5 200 Uklasset Over bakken, stål Kai 6 200 Uklasset Over bakken, stål Kai 7 100 Uklasset Over bakken, stål Uteområde 8 50 Uklasset Over bakken, stål Innendørs 9 50 Uklasset Over bakken, stål Innendørs 10 50 Uklasset Over bakken, stål Innendørs 11 400 Uklasset Over bakken, stål Prosessanlegg Mulig framtidig utvidelse 2000 m3 fordelt på 2-4 tanker Uklasset Over bakken, stål Kai Total lagringsmengde på tank, inkludert opsjon: 3830 m3 Beskrivelse av prosessanlegg I en av lagerhallene er det plassert et prosessanlegg som tidligere har blitt brukt i forbindelse med driften hos tidligere eier Corus AS. Deler av dette prosessanlegget ønskes brukt av SAR AS til bearbeiding og forbehandling for deler av de omsøkte mengder. Det søkes dermed om å få benytte eksisterende renseanlegg til rensning av farlig avfall av typen spillolje, oljeholdig vann/slam, prosessvann og vaskevann. En søker om å få benytte samme utslippsledning som hører til dagens prosessanlegg. Det vil etableres en egen holdingtank (kontrolltank) og et prøvetakingspunkt før utslippspunktet. Et eget flytskjema med en forenklet beskrivelse av prosessanlegget er vedlagt. Under følger en kort beskrivelse av de ulike prosesstrinnene. RENSEMETODE FOR SPLITTING AV OLJEHOLDIG VANN 1. Mottak av forurenset væske. 2. Væske blir tatt inn i splitteprosess som består av justering av PH, oppvarming av væske og avskimming av olje. 3. Oljefase går videre til oljetanker og dreneres for evt. vann. 4. Vannfase overføres til utjevningstank og videre til nøytralisering (PH justeres opp igjen). 5. Væsken blir kjørt inn i flokkuleringstanker og lamellsedimenteringstanker. 6. Slamfase blir kjørt til slamfortykker og gjennom filterpresse. 7. Vannfase fra lamelltank går til holdingtank der en kan ta ut prøver, og videre til resipient. 8. Filterkake leveres til godkjent mottak. RENSEMETODE FOR UF-ANLEGG 1. Mottak av lett forurenset vann. 2. Metoden går ut på å rense vann for oljehydrokarboner. 3. Vann blir pumpet gjennom keramiske ultrafilter. 4. Vannfase går til resipient. 5. Konsentrert olje går til oljetanker. Beskrivelse av sikringssystemer TANKANLEGG Tankene står innenfor tankfarm med tett dekke og oppbygd ringmur. Tankene på kai vil få installert måleutstyr til måling av væskehøydene i tankene. Tankanlegget vil få montert fast opplegg for fylling og tømming via rørgater. Rørgater ut av ringmur vil være dobbelt frostsikret med ventiler. 6
STYKKGODS Håndtering av farlig avfall stykkgods vil foregå i flere områder innendørs i lagerhallene. Det vil være egne avmerkede områder for mottak, kontroll og omemballering, samt eget område for avfall til videreforsendelse. Disse områdene vil merkes og organiseres slik at samme type farlig avfall plasseres på samme sted. Det vil være oppsamlingssystem for å fange opp søl fra fat og beholdere dersom det ved et uhell skulle bli lekkasje. Prosedyreverk SAR har et styringssystem som er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001. SAR har i sitt kvalitetsstyringssystem etablert en rekke prosedyrer som angår drift av det planlagte anlegget. I tillegg er det under utarbeidelse nærmere driftsinstrukser som er rettet direkte mot drift av prosessanlegget. Eksempel på aktuelle, eksisterende prosedyrer: Prosedyre for mottak, innsamling, og transport av farlig avfall - Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall Prosedyre for videreforsendelse Prosedyre for kontroll av stasjonære lagertanker og tilh. utstyr Prosedyre for oljeutskillere Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall Prosedyre for vernerunde Prosedyre for avviksbehandling Generelle sikkerhetsregler Prosedyre for sikker jobbanalyse prosedyre for opplæring av personell Beredskapsplan Prosedyre for samsvarsvurdering Prosedyre for utslippskontroll Prosedyre for kjemikaliehåndtering og datablader Risikovurdering SAR har foretatt en risikovurdering ved alle sine eksisterende anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Funn fra disse risikovurderingene samt SAR sin lange erfaring innen drift av denne typen anlegg vil bli lagt til grunn for planlegging av forebyggende tiltak. Det vil bli foretatt en egen risikovurdering knyttet til anlegget i Simonsviken i løpet av første halvår med drift. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Dersom det skulle være behov for ytterligere opplysninger er det bare å ta kontakt. Med vennlig hilsen Per Kristian Nagell Adm. direktør 7
2.1. Vedlegg til søknaden: I. Kart over området II. Tegning av anlegg III. Kort beskrivelse av renseanlegg (flytskjema) IV. Utslippssøknad i henhold til SFT- mal. Etter avtale med Hallvard Hageberg, senioringeniør i Fylkemannen i Hordalands miljøvernavdeling, skulle denne sendes bare i elektronisk, underskrevet form til postmottak@fmho.no. 8
Vedlegg I Kart over området 9
Vedlegg II Tegning av anlegget 10
Vedlegg III 11
Vedlegg IV Søknadsmal Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter Etter avtale med Hallvard Hageberg, senioringeniør i Fylkemannen i Hordalands miljøvernavdeling, sendes søknaden bare i elektronisk, underskrevet form til postmottak@fmho.no. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... SAR AS, Bergen Telefon (sentralbord) Gateadresse... Kjerreidvika 10 B 55 94 78 78 Postadresse... Kjerreidvika 10 B Postnr., -sted... 5141 Fyllingsdalen Telefon (kontaktperson) Kontaktperson... Geir Mo 480 17 879 1.2 Kommunenr.... 1201 Kommune.. BERGEN 1.3 Bransjenr.... 90 000 1.4 Foretaksnr... NO 944 178 228 MVA Bedriftsnr... 1.5 Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold Annet, spesifiser:... Endret produksjon Avfallsdisponering... 1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 01.11.09. 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r)... 1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag... 20 I dag... 24 Søkes om... 20 Søkes om... 24 12
2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr.... 149 Bruksnr.... 4 og 1060 2.3 Kartvedlegg Målestokk 2.2 UTM-angivelse: Sonebelte... 32V Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater... 6700721 294406 2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse... Type bebyggelse... Avstand til nærmeste bolig... Type bolig... 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei Fastsatt av Corus 2.7 Er området regulert til industri? Ja Nei Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Båt, tankbil, lastebil og truck. Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) I dag Søkes om 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg. 3.3 Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg. 3.4 Er teknisk miljøanalyse gjennomført? Ja, vedlagt Nei x 3.5 Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om 3.6 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt Nei avfall vurdert? 3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg. 4. Utslipp til vann Det vil benyttes eksisterende avløpsnett for utslipp til vann, og vi henviser her til tidligere gitt utslippstillatelse for Corus Packaging Plus Norway AS. 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Utslippsted... 13
I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... ph... Avløpsstrøm (m 3 /h)... Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/l) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei virkning vurdert? 4.5 Kjølevann: Utslippssted... I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Temperaturøkning ( C)... Vannstrøm (m 3 /h)... Tilsetningskjemikalier... Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Hovedvassdrag Vannføring: min. normal maks. Lokalt fjordområde Hovedfjord... Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja Nei Beskrivelse vedlagt 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett Direkte til resipient 14
Resipient... Rensemetode... Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. 5. Utslipp til luft Ikke aktuelt for denne søknaden. 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Utslippssted... I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Avgasstrøm (Nm 3 /h)... Utslippshøyde over tak... Avgasstemperatur ( C).. Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/nm 3 ) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... 5.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei virkning vurdert? 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ kapasitet Brensel/fyringsolje (type) Utslippskomponenter Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/nm 3 ) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om 15
5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei 6. Avfall Vi henviser her til informasjon gitt i søknadsbrev stilet til Fylkesmannen i Hordaland, datert 18.09.09. 6.1 Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg. 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt Nei nering av avfall? Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt Nei forurensning/ulemper i omgivelsene? Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei forurensningene/ulempene? 7. Støy All truckkjøring vil foregå innendørs (i lagerhaller). Det vil være noe støy fra transport med laste- og tankbil mellom tankfarm og lagerbygning, men dette forventes å ligge under tillatte støygrenser. 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn Pr. uke 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag Søkes om beregnet 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: Risikoanalyse vil foretas i løpet av første driftshalvår. 8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: 16
Ja Nei Tiltak Lagringstanker Tanker står på tett dekke innenfor oppbygd ringmur. Overfylling/overløp Overfyllingsvern på tanker. Lekkasjer til kjølevannsnett Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett Tanker står på tett dekke innenfor oppbygd ringmur. Gasslekkasjer Utfall av renseanlegg Driftsrutiner og fysiske barrierer. 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt Oversendt SFT tidligere 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: kan ettersendes ved forespørsel. 10. Underskrift Sted:..Tananger, Rogaland... Dato: 18. september 2009... Underskrift:...Per Kristian Nagell, adm. direktør, SAR AS 17
3. KOMMENTARER TIL UTTALELSER TIL SØKNAD Saken ble lagt ut på offentlig høring av Fylkesmannen i Hordaland i 6.oktober. Det ble gitt uttalelser fra flere interessenter, fra naboer og fra Bergen kommune. SAR fikk deretter oversendt uttalelser til søknaden for å gi vår kommentar til disse. Dette er formulert i et brev datert 29.desember til Fylkesmannen i Hordaland. Det er her gitt systematisk kommentarer til de uttalelsene som SAR har mottatt. SAR går ut fra at det ikke foreligger flere uttalelser enn de vi har mottatt og kommentert. Våre kommentarer følger under: Kommentarer til høringsuttalelser, brev av 29.desember: Viser til e-post med kopi av høringsuttalser til vår søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall. SAR er blitt bedt om å kommentere høringsuttalelsene. Under er det satt opp utdrag og stikkord til den enkelte uttalelse (kursiv) og dette er videre kommentert. 1)Bergen kommune vann og avløpsetaten I uttalelsen kommer det fram et spørsmål om rensemetoden for splitting av oljeholdig vann er tilstrekkelig. Ut over dette har etaten ingen innvendinger. Kommentar fra SAR: Anlegget har vært testet på tilsvarende vann som planlegges behandlet. Foreløpige prøveresultat har vært positive og slik vist at rensemetoden har fungert bra. Analyseresultat kan fremlegges på forespørsel. Det eksisterende anlegget vil bli tilpasset noe ytterligere for å få en optimal rensning av farlig avfall av typen spillolje, oljeholdig vann/slam, prosessvann og vaskevann. En søker om å få benytte samme utslippsledning som hører til dagens prosessanlegg. Som et viktig sikkerhetstiltak vil det bli etablert en egen holdingtank (kontrolltank) som det skal tas vannprøver fra før utslipp til sjø. På denne måten planlegges det en mye bedre sikring av at kvalitetskravene overholdes før utslipp, enn hva som var tilfelle ved tidligere aktivitet. Et eget flytskjema med en forenklet beskrivelse av prosessanlegget samt en kort beskrivelse av de ulike prosesstrinnene er lagt fram i den opprinnelige søknaden. 2)Bergen kommune helsevernetaten I uttalelsen kommer det fram generelle kommentarer om at: Det skal tilstrebes lavest mulig støynivå Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade Ulykker og skader skal forebygges Avfall skal håndteres og oppbevares på en helsemessig forsvarlig måte Luktplager skal unngås Det bes videre om at det gjennomføres støyfaglig utredning i henhold til T1442, retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges og synliggjøres. 18
Det kommenteres også at det bør utformes sikker tilkomst til området med hensyn til gående og syklende på gang/sykkelsti. Kommentar fra SAR: Støy SAR sin aktivitet innendørs vil slik vi ser det, ikke kunne medføre et støynivå som er merkbart for naboer. Aktivitet utendørs vil være transport, hovedsakelig i forbindelse med at bilene kjører ut om morgenen og inn ved arbeidsdagsslutt. Det er ikke planlagt aktivitet i form av transport på nattestid. Dersom det settes en tidsgrense på utendørs aktivitet slik som helsevern- etaten foreslår (2300-0700) vil SAR forholde oss til dette. Generelt vil SAR tilpasse driften og rette seg etter de aktuelle retningslinjer for støy og de forventede støykrav som settes i tillatelsen. Dersom dette ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for myndighetene, er det mulig å benytte et konsulentselskap til å gjennomføre en støyfaglig utredning i forhold til SAR sin planlagte aktivitet, altså begrensede mengder transportaktivitet. Dersom helsevernetaten vurderer det slik at det må gjøres en støyvurdering av området sett under ett med både eksisterende og framtidige mulige støykilder, ber vi om at kommunen initierer en slik støyfaglig utredning overfor grunneiere. Det vil etter vår vurdering være urimelig at SAR skal framlegge en slik vurdering på vegne av hele industri- og næringsområdet, også med tanke på at SAR kun kan ha informasjon og påvirke framtidig aktivitet for vår egen virksomhet. Forurensninger SAR kan forsikre at all aktivitet planlegges med tanke på forebygging av forurensende utslipp, forebygging av ulykker og skader og forebygging av luktproblematikk. Dersom det allikevel skulle oppstå uheldige situasjoner vil vi straks iverksette korrigerende tiltak. Når det gjelder fare for luktproblemer kjenner vi til at dette tidligere har vært et problem i området og vi forstår derfor at det er kommet opp bekymringsmeldinger knyttet til dette. SAR kan forsikre om at ved vanlig drift vil det ikke oppstå noen form for luktproblemer. Dersom SAR skulle motta avfallsvann som inneholder stoff som kan avgi lukt, vil vi tilføre luktfjernende kjemikalier. Dette har vi prosedyrer på og god erfaring med fra våre andre avdelinger. SAR får svært sjelden kommentarer/klager fra naboer eller egne ansatte om at det er plagsom lukt fra anleggene våre ellers i landet. Avfall SAR kan forsikre om at avfall vil bli håndtert og oppbevart på en miljømessig og helsemessig forsvarlig måte. Håndtering av avfall er vår kjernevirksomhet og vi har etablert gode rutiner for sikker håndtering og lagring av avfall. Det er vedlagt eksempel på noen av våre aktuelle drifts- prosedyrer. Håndtering av farlig avfall er godt regulert blant gjennom system for deklarering av farlig avfall. SAR følger de retningslinjer som er utarbeidet av NORSAS på vegne av SFT mfl. 3)Bergen kommune, Bergen Brannvesen Bergen Brannvesen finner søknaden generelt for mangelfull til å kunne gi en faglig uttale, spesielt da det av søknaden ikke framkommer om behandlingen gjelder stoffer som kommer inn under det regelverk som brannvesenet forvalter forskrift om farlige stoffer. Kommentar fra SAR: Avfall lagret på tanker vil være oljeholdig vann, spillolje, vaskevann og/eller slop. En god del av dette vandige avfallet ønsker vi å behandle selv i tidligere omtalt renseanlegg. Slik vi vurderer dette kommer denne type avfall ikke inn under forskrift om farlige stoffer pga høyt flammepunkt. Vår vurdering bygger blant annet på Veileder transport av farlig avfall 2009 fra NFFA, Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall fra NORSAS, 2009. Vurderingen bygger også på egne erfaringer med måling av flammepunkt på mottatte væsker og mottatt informasjon om flammepunkt oppgitt av avfallsprodusentene på deklarasjonsskjemaer. Det søkes også om tillatelse til å mellomlagre inntil 500 tonn stykkgods farlig avfall. Deler av dette vil komme inn under forskrift om farlige stoffer. I dag benytter SAR en underleverandør til denne 19
tjenesten i Bergensområdet. SAR ønsker i første omgang å selv håndtere den mengden stykkgods som i dag mottas og mellomlagres av vår underleverandør. I tabellen under er det gitt en kort oppsummering av hvilke type farlig avfall stykkgods det er aktuelt å ta i mot, kontrollere og videresende til eksternt behandlingsanlegg. Tallene er basert på avfall som håndterer i Bergensområdet i løpet av 2008 gjennom bruk av en underleverandør. Mesteparten av avfallet det her er snakk om stammer fra oljeselskap. Avfallstype (ref. NORSAS/SFT) Stoffnummer Mengde pr år (tonn) Spillolje 7012 12 Annet olje og fettavfall 7021 10 Oljeforurenset masse* 7022 280 Drivstoff og fyringsolje 7023 10 Oljefiltre 7024 8 Organiske løsemidler uten halogen 7042 60 Maling, lim, lakk 7051/ 7052 30 Spraybokser 7055 5 Nikkel/kadmium batterier 7084 20 Lysstoffrør 7086 10 Uorganiske salter og annet fast stoff 7091 4 Blyakkumulatorer 7092 16 Småbatterier/litiumbatterier 7093/94 2 Slagg/stø/aske/katalysator/blåsesand 7096 7 Uorganiske syrer 7131 5 Organisk avfall med halogen 7151 3 Organisk avfall uten halogen 7152 5 Fotokjemikalier 7220 6 * Oljeforurenset masse er for eksempel oljeholdige filler/matter, absorbenter, filter, brukte hydraulikkslanger, oljeholdig slam/sand fra oljeutskillere, separatorslam, bunnslam fra rengjøring av tanker, 4) Forsvarsbygg: I uttalelsen kommer det fram kommentarer om: Bekymring for grunnforurensning,- spredning av miljøgifter i grunnen Utslipp av oljeholdig prosessvann i større mengder enn hva vi antar vil være akseptabelt Fordi byfjorden er under rehabilitering er en usikker på om det bør tillates ytterligere forurensende aktivitet i tiltaksområde Uttrykker bekymring for at det skal oppstå uønskede hendelser i fm håndtering av farlig avfall,- og at dette kan få konsekvenser for nærområdet. Kommentar fra SAR: Utslipp til grunnen Når det gjelder spørsmålet om grunnforurensning og spredning av miljøgifter er det slik vi ser det ikke noe som skulle tilsi at dette skulle oppstå fra SAR sin aktivitet. Avfall blir lagret i tette fat eller containere og de blir kun plassert og mellomlagret på områder med tett dekke. Det skal ikke lagres avfall ute på områder som har avrenning til sjø eller grunn. Når det gjelder mellomlagring av flytende avfall på de faste tankene, slik som oljeholdig vann, er det etablert ekstra barrierer mot utslipp til sjø og grunn. Det er både kontrollert tankenes beskaffenhet i seg selv og det er etablert ringmurer med sikringsbasseng rundt alle tanker. Utslipp til sjø Når det gjelder bulkvolumer med oljeforurenset vann som planlegges prosessert ved renseanlegget, vil dette selvsagt ikke slippes ut til sjø før det er oppnådd god nok renseeffekt og vannkvaliteten skal tilfredsstille alle krav til utslipp som settes fra forurensningsmyndighetene. Det er etablert en holdingtank som det skal tas vannprøver av før utslipp til vann. På denne 20
måten planlegges det en mye bedre sikring av at kvalitetskravene overholdes før utslipp, enn hva som var tilfelle ved tidligere aktivitet. Forebygging av uønskede hendelser SAR har ved våre andre avdelinger etablert en rekke sikringstiltak for å forebygge mulighetene for uønskede hendeleser. Den samme praksis vil videreføres for anlegget i Simonsviken. Tankene står innenfor tankfarm med tett dekke og oppbygd ringmur. Tankene på kai vil få installert måleutstyr til måling av væskehøydene i tankene. Tankanlegget vil få montert fast opplegg for fylling og tømming via rørgater. Rørgater ut av ringmur vil være dobbelt frostsikret med ventiler. Håndtering av farlig avfall stykkgods vil foregå i flere områder/soner innendørs i lagerhallene. Det vil være egne avmerkede områder for mottak, kontroll og omemballering, samt eget område for avfall til videreforsendelse. Disse områdene vil merkes og organiseres slik at samme type farlig avfall plasseres på samme sted. Det vil være oppsamlingssystem for å fange opp søl fra fat og beholdere dersom det ved et uhell skulle bli lekkasje. Det vil dermed ikke være fare for utslipp til grunn eller sjø. SAR har et styringssystem som er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001. SAR har i sitt kvalitetsstyringssystem etablert en rekke prosedyrer som angår drift av det planlagte anlegget. Som eksempel på at våre prosedyrer hensyntar forebygging av uønskede hendelser er det her lagt ved noen av prosedyrene for drift: o o o o o Prosedyre for mottak, innsamling, og transport av farlig avfall Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall Prosedyre for videreforsendelse Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall Generelle sikkerhetsregler 5) Gravdal vel I uttalelsen kommer det fram at en har informasjon om at SAR har søkt om deponering. Det trekkes inn saken i Sløvåg og en stiller spørsmål til støy og forurensning fra skipene som skal levere avfallet. Kommentar fra SAR: Deponering Det er kommentert at SAR har søkt om deponering av farlig avfall. Det er viktig for oss å presisere at det ikke søkes om et farlig avfallsdeponi. Søknaden gjelder mottak og mellomlagring av farlig avfall stykkgods, slik som malingsavfall, løsemidler, spraybokser, oljekanner, batterier, oljefiller, oljefilter, drivstoffrester etc. Se mer informasjon i tabellen på forrige side. Alt stykkgods sendes videre til behandlingsanlegg for farlig avfall for endelig behandling der. Avfall med brennverdi blir levert til godkjente anlegg blant annet energikilde til oppvarming eller som støttebrensel i sementproduksjon. Uorganisk avfall uten brennverdi planlegges levert til sluttbehandling hos NOAH Langøya. Søknaden gjelder også mottak og behandling av flytende avfall av type oljeholdig vann. Dette er heller ikke en form for deponering men en renseprosess som skiller ut oljer og andre uønskede stoffer før utslipp til vann. Bekymring om støy og forurensning fra skip SAR forventer at det vil være langt mindre båtaktivitet i Simonsviken enn hva som tidligere har vært situasjonen. SAR planlegger ikke å ta i mot større mengder avfall direkte fra skip. Det vil være mest leveranse til mellomlagringstankene fra egne tankbiler. Dette kan for eksempel være avfall som oppstår i forbindelse med rengjøring av tanker på en supplybåt. Denne form for rengjøring vil foregå på samme steder som aktiviteten er i dag, for eksempel ved Ågotnes. Det kan være aktuelt å ta i bruk båter til å frakte videre avfall dersom en finner at dette ikke er egnet for behandling hos SAR i Simonsviken. Dette kan både være til våre egne renseanlegg i Tananger eller på Averøy eller det kan være til andre eksterne renseanlegg. Slik vi ser det kan det være aktuelt med 2-4 båtanløp i måneden for å frakte oljeholdig vann/slop til/fra eksterne anlegg. 21
6) Kjell Nilsen med flere I uttalelsen kommer det fram flere kommentarer som listet opp under. a) Ufullstendig søknad,- ikke tilstrekkelig grunnlag for behandling av søknaden. b) Plassering ikke i tråd med granneloven &2 og forurensingsloven 7. c) Manglende konsekvensvurdering av utendørsaktiviteter i forhold til plassering i et boligområde d) Det må stilles krav til landstrøm for all skipstrafikk (har negativ erfaring ) e) Bruk av tidligere virksomhets konsesjon er irrelevant, blant annet fordi det her er snakk om nyetablering. f) Krav om at det skilles mellom driftstid innendørs og driftstid utendørs. g) Søknaden inneholder ikke informasjon om avstand til nærmeste bolig.,- grunn for å avvise søknaden h) Sikringssoner etablert av tidligere virksomhet er ikke relevant fordi det her skal håndteres farlig avfall. i) Krav at støy fra utendørs aktivitet reguleres, ref retningslinjer for begrensning av støy fra industrien med mer 2.juni 1975 j) Pkt 2.9 lokalisering kan ikke være vurdert ut fra miljøhensyn. Behandling av farlig avfall har ingen plass tett opptil et boligområde k) Pkt 3.1-3.7 må fylles ut, evt må det gis nærmere beskrivelse. l) Pkt 4 utslipp til vann,- her kan det ikke tas hensyn til tidligere konsesjon.pkt 4.1-4.9 må fylles ut m) Pkt 5 utslipp til luft,- det står at dette ikke er relevant, men dette stilles det spørsmål ved. Det vises til at det er det er bruk av transportmidler på området som vil medføre utslipp til luft n) Tidligere virksomhet har vært til betydelig sjenanse for omgivelsene både for utslipp og støy fra de samme støykilder som SAR vil benytte. Påpeker at det har vært utallige naboklare på tidligere aktivitet på området. o) Etableringssøknaden kan ikke behandles pga manglende dokumentasjon ift risikoanalyse og beredskapsplan. p) Det er underskrifter mot deponi av farlig avfall,- kommentere at det ikke er snakk om deponi Kommentar fra SAR: a) SAR beklager at det ikke er gitt så mye informasjon som naboene i dette tilfellet forventet. Standard søknadsskjema er slik vi vurderer det ikke godt tilpasset denne søknaden, vi har dermed vurdert å fylle ut deler av skjemaet som ble ansett som relevant som et supplement til søknadsbrevet. Vi håper at det etter denne runden med kommentarer til uttalelsene, vil foreligge nok informasjon til at involverte parter kan ha godt nok grunnlag for å foreta de nødvendige vurderingene. Dersom Fylkesmannen som saksbehandlende instans har behov for mer informasjon enn tidligere mottatt, ber vi om at det raskt gis tilbakemelding til SAR på det. b) Området er slik SAR kjenner til regulert til industriområdet. Det er etter vår kjennskap ikke satt begrensninger for denne type virksomhet med begrunnelse i granneloven eller forurensingsloven på dette faktiske området (gnr/bnr). SAR kan ikke se at vår søknad skal komme i konflikt med 7 i Forurensningsloven, utdrag referert her: 22
7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås... c) Se kommentaren over. Slik vi kjenner dette er det ikke et generelt regelverkskrav at SAR skal utarbeide en konsekvensutredning før etablering så lenge virksomheten som planlegges er i et område regulert til industri. Etat for byggesak og private planer i Bergen kommune har ikke kommentert i sin uttalelse til søknaden at det bør utarbeides en konsekvensutredning for eksempel etter krav i plan og bygningsloven. d) Det planlegges landstrøm som standard innretning. e) SAR er klar over at det her er snakk om nyetablering fordi det er en annen type virksomhet enn den som tidligere har vært på det aktuelle området. Vi er inneforstått med at saken behandles uavhengig av tidligere konsesjon. Vi mener likevel det er relevant informasjon å bringe fram at det søkes om å benytte et eksisterende renseanlegg og tilhørende utslippsledning. Vi mener det er viktig informasjon å komme med at eksisterende anlegg tilpasses og utbygges til en høyere standard enn hva som har vært tilfelle, særlig i forhold til kontroll av renset vann før utslipp. f) Dersom det i konsesjonen vil bli stilt ulike krav til driftstid innendørs og utendørs, går vi ut fra at innendørs driftstid kan være 24 timers drift slik at renseanlegget kan gå kontinuerlig ved behov. g) SAR beklager at det ikke er oppgitt antall meter til nærmeste bolig. Oversiktsskisse med områdeplassering, vedlegg 1 til søknaden, viser hvor boliger er plassert i forhold til den planlagte virksomheten, men oversiktskissen er ikke målsatt og det kommer dermed ikke fram nøyaktig hvor mange meter det er. Nøyaktig antall meter kan framskaffes dersom det er behov for dette i den videre behandlingen av saken. h) Kommentaren om at de sikringssoner som er etablert av tidligere virksomhet er ikke relevante, tas til etterretning. i) Generelt vil SAR tilpasse driften og rette seg etter de aktuelle retningslinjer for støy som gjelder og de forventede støykrav som settes i tillatelsen. j) Ref. punkt 2.9. Lokaliseringen er vurdert ut fra miljøhensyn. Det er ikke uvanlig at mottak og håndtering av farlig avfall foregår delvis utendørs. SAR ønsker å ha en høyere standard. Ved å benytte eksisterende bygningsmasse til mottak og mellomlagring av farlig avfall, samt parkering av kjøretøy vil en legge opp til en sikker og godt kontrollert virksomhet. Vi er også kjent med at det noen steder foregår mellomlagring av avfall på tanker uten tilstrekkelige sikringsstiltak, slik som ringmurer etc. I Simonsviken er det godt tilrettelagt for sikker lagring av bulk avfall både i form av tankenes egen beskaffenhet og de ekstra barrierer som finnes på stedet. Det vises for øvrig til kommentarer lenger framme om sikringstiltak med mer. k) Pkt 3.1 til 3.7 i skjemaet er slik vi ser det ikke relevante å fylle ut siden det her ikke er produkter som skal framstilles. ( Skjemaet er generelt for alle typer virksomheter som søker om en eller annen form for utslippstillatelse). l) Pkt 4.1 til 4.9 i skjemaet er ikke fylt ut fordi det er gitt informasjon om utslipp til vann og renseprosess i søknadsbrevet. Noe supplerende informasjon følger; Utslippspunktet fra renseanlegget er ca 45 meter fra land og på ca 20 meters dyp. Kjemikalier som planlegges 23
brukt er svovelsyre og lut for å regulere ph-nivået, samt et polymer som et bindemiddel. Det vil ikke forekomme støtutslipp pga holdingtank. Utslipp vil alltid være under grenseverdier på oljeinnhold med mer, fordi prøver tas fra holdigtanken før utslipp. Det vil ikke være utslipp av kjølevann. Det skal ikke forekomme forurensning til grunn (se beskrivelse av sikringstiltak lenger framme). Sanitæravløpsvann vil være tilknyttet kommunalt nett. m) Pkt 5 utslipp til luft er vurdert som ikke relevant siden det ikke er snakk om prosessavgasser eller avgasser fra anlegg for energiproduksjon. Det er riktig at det ved bruk av transportmidler på området vil medføre utslipp som fra andre kjøretøy. n) SAR har forståelse for at naboer viser til at tidligere virksomhet medført sjenanse for omgivelsene både i form av utslipp og støy. Vi er likevel ikke enige i at dette er direkte sammenlignbart og at det derfor ikke bør tillates ny aktivitet som omsøkt i dette industriområde. SAR planlegger en helt annen virksomhet og det skal ikke være fare for utslipp til luft i form av lukt eller til sjø slik som det har kommet fram ved tidligere hendelser. Vi håper derfor at denne søknaden vurderes uavhengig av tidligere saker som har medført sjenanse for naboer. o) SAR tar til etterretning kommentaren om at søknaden kan ikke behandles pga manglende dokumentasjon ift risikoanalyse og beredskapsplan. SAR har foretatt risikovurderinger ved alle sine eksisterende anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Funn fra disse risikovurderingene samt SAR sin lange erfaring innen drift av denne typen anlegg blir lagt til grunn for planlegging av forebyggende tiltak. Det vil bli foretatt en egen risikovurdering knyttet til anlegget i Simonsviken i løpet av første halvår med drift. Se vedlagte risikovurderinger som er gjennomført tidligere i SAR for informasjon og eksempel. Generelle beredskapsplaner er laget for SAR. En lokal beredskapsplan med lokal informasjon vil bli utarbeidet før oppstart. Se vedlagte beredskapsplan for informasjon og som eksempel. Dersom det er behov for ytterligere dokumentasjon bes det om en tilbakemelding på dette. p) Til uttalelsen fra Kjell Nilsen med flere viser det til at det er vedlagt sider med underskrifter mot deponi av farlig avfall. Som kommentert lenger framme til Gravdal vel sin uttalelse, er det ikke planer om deponi av farlig avfall. For vår del er det viktig at det er riktig informasjon som kommer fram til naboer. 7) Velforeningen Nygårsviken 43-49 Her har vi bare mottatt side 1 og 4 av 4. På disse 2 sidene er det samme kommentarer som tilsvarende sider fra Kjell Nilsen med flere. 8) Beboere i Nygårdsvikveien og Furukolen Det er hovedsakelig samme kommentarer som fra Kjell Nilsen m/flere. I tillegg er det skrevet at en mener det er en dårlig sak å legge en industri som skal lagre og bearbeide giftig avfall i umiddelbar nærhet av boligområde og idrettsanlegg for barn og ungdom. Det vises til at det har vært problematisk med tidligere virksomhet i forhold til utslipp og at det derfor heller bør vri virksomheten i næringsområdet til noe annet med et langt mindre farepotensiale for omgivelsene. 9) Merete Fauske Det er uttalt at selv om aktivitet skal foregå innendørs, så kan uhell skje. Hun er bekymret for at dette skal bli en ny Sløvåg-sak. Felles kommentar fra SAR: Vi er blitt kjent med at det er kommet inn flere merknader fra naboer til vår søknad. Det er viktig for oss å presisere at vårt hovedfokus alltid er å håndtere avfall på en sikker måte slik at vår virksomhet ikke fører til forurensning. SAR har forståelse for at naboer viser til at tidligere virksomhet medført sjenanse for omgivelsene både i form av utslipp og støy. Vi er som tidligere nevnt ikke enige i at dette er direkte sammenlignbart. SAR planlegger en helt annen virksomhet og det skal ikke være fare for utslipp til luft i form av lukt eller til sjø slik som vi har forstått det har kommet fram ved tidligere hendelser i Simonsviken. Vi håper derfor at denne søknaden vurderes uavhengig av tidligere saker som har medført sjenanse for naboer. 24
SAR er svært opptatt av å ha en åpen og konstruktiv dialog med naboer. Vi har avholdt informasjonsmøte der det møtte opp ca 80 personer. Vi vil også gjerne invitere naboer og interesserte til virksomheten vår slik at vi kan vise fram hvordan avfall håndteres i praksis og at dette foregår under kontrollerte former uten fare for omgivelsene. Ta gjerne kontakt med oss dersom det skulle være behov for ytterligere opplysninger eller kommentarer. Med vennlig hilsen Karen Aanestad HMS&K-leder 3.2. Vedlegg til brev av 29.12.09 I. Prosedyre for mottak, innsamling, og transport av farlig avfall II. Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall III. Prosedyre for videreforsendelse IV. Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall V. Generelle sikkerhetsregler VI. Eksempel risikovurderinger (ikke vedlagt, se kapittel 6) VII. Eksempel beredskapsprosedyre (1 eks vedlegges) 25
Vedlegg I Prosedyre for mottak, innsamling og transport av farlig avfall 1.0 HENSIKTEN Hensikten med denne prosedyren er å sikre en korrekt håndtering av farlig avfall ved innsamling, mottak og lagring. 2.0 OMFANG Prosedyren omfatter rutiner i forbindelse med innsamling, mottak og lagring av farlig avfall. 3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET Transportkoordinator har ansvaret for håndtering av bestillinger, koordinering av sjåførene og utarbeidelse av avtaler. Sjåfører har ansvaret for innsamlingen. Lagerledere har ansvaret for registrering i lagerdatabase og lagerstyring. Lagerleder (bulk) har, i samarbeid med bedriftens sikkerhetsrådgiver, ansvaret for en forsvarlig håndtering av farlig gods i virksomheten. Lageroperatører har ansvaret for kontroll, klassifisering, sortering og plassering av avfallet. 4.0 BESKRIVELSE Verneutstyr Det skal benyttes den typen verneutstyr arbeidsoppgavene krever. Dette er særlig viktig for å forebygge senskader som følger av eksponering og opptak av helse- og miljøfarlige stoffer. Transport fra kunde Ved transport av farlig avfall på offentlig vei, skal aktuelt dekl.skjema alltid følge med bilen. Ved transport fra kunde (uavhengig av om avfallet tilhører SAR eller ikke) skal sjåføren utføre og dokumentere kontrollpunktene under TRANSPORT-avsnittet på sjekklisten SAR- 24-1. Sjekklisten og tilhørende dekl.skjema skal alltid følge med avtalen/leveransen. Dersom tankbil kun benyttes for å pumpe avfallet over fra skipstank til lagringstank på kai, skal sjekklisten likevel fylles ut, selv om man da krysser av for ikke relevant. Dette gjøres for å sikre sporbarhet av oppdraget; dato, utførende sjåfør mv. Dersom det er tvil om at kunden har deklarert avfallet riktig skal dette tas opp med kunden, evt. også med Lagerledere. Ved transport fra kunde som kommer innenfor ISPSregelverket skal sjåføren i tillegg påse følgende: Kontroller evt. lasteromsdør. Sjekk at det ikke er fremmedlegemer i lasten. Unngå unødig opphold inne på ISPS-område. Unngå unødig stopp under transport. Ved stopp kontrolleres det at det ikke er kommet fremmedlegemer i lasten, før videre oppstart. Mottak og registrering Alle leveranser skal losses på plass anvist av Lagerledere. Stykkgods plasseres i mottakshallen og tankbil-leveranser pumpes inn på tank. Det opprettes samlelister og samledeklarasjoner for alle avfallstyper som skal samdeklareres. 26
Følgende hovedoppgaver skal utføres under mottakskontroll av stykkgods: Fullføre og dokumentere kontrollpunktene under avsnittet MOTTAKSKONTROLL OG LAGRING på sjekklisten. Dersom mottakskontrollen avdekker feil ved deklareringen, tas dette evt. opp med Lagerledere som vurderer behovet for videre testing/kontrollering av avfallet. Kvanta kontrolleres og korrigeres på deklarasjonen om det skulle være avvik fra det som er deklarert. Dersom det viser seg at ikke alle avfallstypene i leveransen er deklarert må disse overføres til nye deklarasjoner. Dersom avfallet skal samdeklareres, føres deklarasjonene umiddelbart opp på de respektive samlelistene. I tillegg legges deklarasjonene inn under riktig blanding (samledeklarasjon) i Lagerdatabasen. Ved omemballering må avfallet først undersøkes med tanke på eventuelle helse- og miljøfarlige egenskaper. Opplysninger om avfallet fås fra deklarasjonen, HMS-datablad (hvis vedlagt), transportuhellskortet, eller ved å kontakte kunden. Dersom det er tvil om hvordan omemballeringen skal foregå, skal Lagerledere kontaktes. Disse må videre vurdere om det skal utføres en sikker jobbanalyse. Hvis omemballering medfører ekstra kostnader for kunden skal dette meddeles denne. Ved mottak av syrer må en ikke bruke metallfat, da syrer etser metall. Bruk plastfat. Kontrollere at sjekklistene er korrekt utfylt. Kontrollere at EAL-kode, avfallstoffnr., mengde, kolli og lagerlokasjon er korrekt registrert i Lagerdatabasen slik at avfallet kan overføres til lager (elektronisk oppdatering av lager). Følgende hovedoppgaver skal utføres under mottakskontroll av tankbil: Fullføre og dokumentere kontrollpunktene under avsnittet MOTTAKSKONTROLL OG LAGRING på sjekklisten. Dersom mottakskontrollen avdekker feil ved deklareringen, tas dette evt. opp med Lagerledere som vurderer behovet for videre testing/kontrollering av avfallet. Kvanta kontrolleres og korrigeres på deklarasjon om det skulle være avvik fra det som er deklarert. Dersom avfallet skal samdeklareres, føres deklarasjonene umiddelbart opp på de respektive samlelistene. I tillegg legges deklarasjonene inn under riktig blanding (samledeklarasjon) i Lagerdatabasen. Kontrollere at det er samme avfallstype på tanken en skal pumpe avfallet inn på. Kontrollere at EAL-kode, produktnr., mengde, kolli og lagerlokasjon er korrekt registrert i Lagerdatabasen slik at avfallet kan overføres til lager (elektronisk oppdatering av lager). Mottak av visse typer farlig avfall som også kan inneholde næringsavfall: Iblant vil mottatt farlig avfall, av logistikkhensyn, omemballeres før videre behandling. Eksempelvis vil nesten tomme oljefat rennes av, oljen samles opp i samletank, og de tomme metallfatene presses og leveres videre som metallavfall. Oljen vil håndteres og rapporteres som farlig avfall/7011-7012 innlevert av kunde, mens metallavfallet er å anse som næringsavfall oppstått som en følge av SARs drift, altså ikke innlevert av kunde. Mottatte hydraulikkslanger med oljeinnhold kuttes opp slik at slangene får plass i en IBC (tett beholder), og håndteres videre på samme måte som oljefilter. Mottatte trykkslanger (3-5 tommers slanger) er for store til at de kan kuttes opp og leveres videre i IBC. Slike slanger sjekkes først for om de inneholder farlig avfall. Dersom slangene inneholder farlig avfall vil de spyles, og innholdet håndteres og rapporteres videre som farlig avfall/7030 innlevert av kunde, mens de spylte slangene håndteres som næringsavfall/slanger innlevert av kunde. Dersom slangene ikke inneholder farlig avfall vil de omdefineres til næringsavfall/slanger innlevert av kunde. Det vil skrives avvik som sendes kunden, både for å opplyse om feilhåndteringen, og sikre sporbarhet av omdefinering av farlig avfall til næringsavfall. 27