Skadefellingstillatelse på bjørn i området Salangsdalen, Bardu, Salangen og Lavangen kommuner

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg 77642117 17.08.2012 2012/3129-10 434.21 Deres dato Deres ref. Bardu kommune Postboks 401 9365 BARDU Skadefellingstillatelse på bjørn i området Salangsdalen, Bardu, Salangen og Lavangen kommuner Fylkesmannen viser til at det den siste uken har vært meldinger om uro blant sau i Salangsdalen, melding om at flere lam har vært uten morsøye, melding om mye åtselfugl i enkelte områder, ekstraordinært tilsyn med kadaverhund etter at en søye ble funnet drept av bjørn. Og funn av en søye som måtte avlives etter et dokumentert bjørneangrep. Fylkesmannen fatter på eget initiativ slikt: Vedtak Fylkesmannen i Troms gir skadefellingstillatelse på én bjørn som gjør skade på sau i Salangsdalen, Fellingstillatelsen gjelder i deler av Bardu, Salangen og Lavangen kommuner. Fellingstillatelsen gjelder i tidsrommet fra og med 16.8.2012 til og med 20.8.2012. Binne med unge/r i følge er unntatt fra tillatelsen. Tillatelsen gjelder innenfor nærmere angitte vilkår. Grunnlag for avgjørelsen Vedtaket er gjort med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 og 77 jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9. Videre politiske føringer og lovverk som ligger til grunn er: - St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur - Innst. S. nr. 174 (2003-2004) - Lov av 29.5.1981 om viltet (viltloven) - Forvaltningsplan for rovvilt i region 8, vedtatt 21.9.2007 - Rovviltforliket 2011, representantforslag 163 S (2010-2011) og Stortingets behandling 17. juni 2011 - Brev fra Miljøverndepartementet av 25.8.2011 om Videre oppfølging av rovviltforliket 2011 Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Miljøvernavdelingen www.fylkesmannen.no/troms

Side 2 av 9 Internasjonale avtaler og rammer Norge har internasjonalt forpliktet seg til å ta vare på bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn gjennom Bernkonvensjonen som av Norge ble ratifisert i 1986. Konvensjonen inneholder krav til bevaring av flora og fauna i deres naturlige leveområder. Sammen med 191 andre land og EU har Norge signert konvensjonen om biologisk mangfold. Konvensjonen trådte i kraft i 1993. Land som har underskrevet avtalen er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Landene skal blant annet bevare truede arter og fremme samarbeid med andre land om biomangfold. De rovviltartene som finnes i Norge er i større og mindre grad felles bestander med våre naboland Sverige, Finland og Russland. Disse lands respektive forvaltningsregimer har stor betydning for den norske rovviltforvaltningen. Norge har også tilsluttet seg andre avtaler som kan ha betydning for forvaltningen av rovvilt. Spesielt kan Europarådets dyreholdskonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 samt ILO-konvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter nevnes. Rammene for norsk rovviltforvaltning er gitt i norsk miljøvernlovgivning og i de internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Nasjonale rammer Den 16. juni 2011 ble rovviltforliket i Stortinget inngått med enighet i alle partier. Forliket tar for seg forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn. Forliket sier også noe om videre forvaltning av kongeørn. Forliket sier at den norske rovviltforvaltningen skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Rovviltforliket av 2004 hadde sitt fundament i Stortingsmelding nr. 15 (2002 2003), rovvilt i norsk natur, og Stortingets behandling av denne gjennom innstilling S.nr. 174. Føringene i disse to dokumentene er fulgt opp i rovviltforskriften som igjen er hjemlet i naturmangfoldloven og i viltloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) som er Norges første lov om vern og bærekraftig bruk av naturen, både i og utenfor vernede områder, er ett av en rekke tiltak som følger opp den globale konvensjonen om biologisk mangfold. Velferden til viktige byttedyr for rovviltet, som tamrein og sau, er regulert gjennom lov av 19.6.2009 om dyrevelferd med tilhørende forskrifter. Det går frem av rovviltforliket 2011 at det skal legges vekt på regional forvaltning, med mål om at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Det skal utvises respekt for eiendomsretten samt enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Forvaltningen skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Den todelte målsettingen sier at Norge skal ha en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet, og samtidig ha en politikk som sikrer overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur.

Side 3 av 9 I brev fra Direktoratet for naturforvaltning om betingede fellingstillatelser på gaupe, jerv og brunbjørn 2012/2013, datert 1.6.2012, ble region 8 Troms og Finnmark gitt en skadefellingskvote på fire bjørner. Dette med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3. Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) sier at Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttak ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 sier at Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Fylkesmannen kan iverksette felling etter rovviltforskriften 9 dersom skadesituasjonen tilsier det. Fylkesmannen skal i hvert enkelt tilfelle gjøre en vurdering av om felling er nødvendig sett i forhold til vilkårene i rovviltforskriften 9 jf. 1 og 6. Av rovviltforskriften 9 går det frem at det særlig skal tas hensyn til a, områdets betydning som beitemark b, skadens omfang og utvikling c, potensialet for fremtidige skader d, muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Skadebildet Den 11.8.2012 ble det funnet kadaver etter en søye i Salangsdalen, opp for Strømskroken. Denne ble dokumentert tatt av bjørn. Den 13.8.2012 beitet sauene rolig i dette området, men på østsida av Salangsdalen fikk Fylkesmannen melding om at flere lam var observert uten morsøye, og at det var en del kråke og korp i området. Fylkesmannen ga da midler til ekstraordinært tilsyn med kadaverhund for tre dager. Den 16.8.2012 ble det funnet en søye, hardt skadet av bjørn ved Kvølvbekken omtrent 3,5 km nord for det første kadaveret. Søya ble

Side 4 av 9 avlivet og SNO konkluderte med at søya ganske nylig var slått av bjørn. I tiden mellom funn av de to kadavrene ble det tidvis meldt om uro blant sau i tilgrensende områder. Begrunnelse for vedtaket I rovviltforliket av 2011 står det at «Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2011, og den videre oppfølgingen av denne», samt «Soneinndelingen må forvaltes tydelig». I brev fra Miljøverndepartementet av 25.8.2011 om Videre oppfølging av rovviltforliket 2011 går det frem at «det skal være forvaltningsmessig ulik praksis i henholdsvis prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder». Videre står det «I prioriterte beiteområder skal det praktiseres en lav terskel for tillatelse til uttak av rovvilt for å avverge skade på husdyr og tamrein,». Området hvor det gis skadefelling er i forvaltningsplan for rovvilt vedtatt 21.9.2007 et B- område for bjørn, her skal beitedyr gis tydelig prioritet fremfor bjørn. Fylkesmannen har lagt vesentlig vekt på at det av rovviltforliket 2011 fremgår at uttak av dyr som gjør skade på beitedyr i prioriterte beiteområder skal gjøres raskt, og at i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn tidligere bidra til å effektivisere slikt uttak. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig jf. naturmangfoldloven 8. Fylkesmannen har vurdert beslutningsgrunnlaget som godt. Det er god kunnskap om bjørnebestanden i Skandinavia, mye er samlet i rapport 2010 3 fra Det skandinaviske bjørneprosjektet: Bjørnens status og økologi i Skandinavia. Overvåkingen skjer gjennom Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. Stortinget har gjennom rovviltforliket 2011 bestemt at det skal tilstrebes at 13 kull med bjørnunger blir født i Norge hvert år. I region 8 er det tre adskilte A-områder for bjørn, bestandsmålet er 6 årlige ynglinger: To i indre Troms, to i Anarjohka, Karasjok og Kautokeino samt to ynglinger i Pasvik, Sør- Varanger kommune. I 2011 ble det ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer og hår i region 8 identifisert 58 bjørner: i Finnmark 46, herav 23 hanner og 23 binner, i Troms 12, herav 5 binner og 7 hanner. Både i 2011 og 2010 ble det registrert 28 binner i regionen. På grunn av vanskeligheter med å registrere årsunger har overvåkinga tatt i bruk DNAanalyse fra innsamlede ekskrementer og hår, til å beregne hvor mange kull som sannsynligvis er født i Norge hvert år. Metoden er utviklet av Det skandinaviske bjørneprosjektet, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Den tar utgangspunkt i det innsamlede DNAmaterialet og bygger blant annet på kunnskap om fordeling mellom kjønn og alder i den svenske bjørnebestanden. Den baserer seg også på kunnskap om hvor ofte binnene føder og hvor gamle de er første gang de føder, samt størrelsen på leveområdene og dødeligheten i bestanden. Parameterne justeres så i forhold til ulikheter mellom Sverige og Norge, før det mest sannsynlige antallet kull blir beregnet. Bjørnekullsimuleringsmodellen (BKS-modellen til Bischof & Swenson 2010) beregnet at det i region 8 var 2,4 ynglinger i 2011 og i 2010, mot 2,0 i 2009 og 2,5 i 2008. Bestandsmålet i regionen eller i A-området i Troms er altså ikke nådd, dette har Fylkesmannen ikke tillagt vesentlig vekt da det er i A-området bestandsmålet skal nås og opprettholdes.

Side 5 av 9 Beslutningsgrunnlaget blir vurdert som tilstrekkelig, føre-var prinsippet i naturmangfoldloven 9 blir dermed ikke tillagt vesentlig vekt. Etter naturmangfoldloven 1 og 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta. Fylkesmannen legger i dette vedtaket vekt på naturmangfoldloven 14, da sau på utmarksbeite er en viktig samfunnsinteresse i dette området. Fylkesmannen vurderer at området har høy betydning som beitemark for sau. Det er en stor risiko for at skaden vil fortsette, og kanskje øke. Da det er vanskelig å finne kadaver i området, er det sannsynlig at skaden allerede er større en det som er dokumentert. Det er et potensiale for fremtidige skader. Muligheten for å gjennomføre effektive forebyggende tiltak, som ekstraordinært tilsyn, er svært begrenset av kapasitet og økonomi. Dette da det dreier seg om store beiteområder for mange sau. Sauebesetninger i området er hardt rammet av avlingssvikt, dette gjør at fôrmangel problematiserer en eventuell tidlig nedsanking. Naturmangfoldloven 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Fylkesmannen mener bestandsmålet, som er et kompromiss mellom beitenæring og rovvilt, fastsatt i rovviltforskriften 4 og det at området er et B-område for bjørn i regional forvaltningsplan for rovvilt vedtatt 21.9.2007 gjør at det ikke er Fylkesmannens oppgave å vurdere hva som er den ønskelige naturtilstanden i området, og således heller ikke om det er fravær eller tilstedeværelse av bjørn som utgjør en samlet belastning på økosystemet. Fylkesmannen har ikke vektlagt naturmangfoldloven 10. Naturmangfoldloven 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Som beskrevet ved drøfting av naturmangfoldloven 10 har ikke Fylkesmannen vurdert om en tillatelse til skadefelling eller et avslag på skadefelling ville ha medført en belastning på økosystemet, og dermed en miljøforringelse. Når det gjelder naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder har Fylkesmannen lagt til grunn at uttak gjennom ordinær jakt er å foretrekke, men at denne fellingstillatelsen gjelder et bestemt individ som gjør skade nå, slik at uttak følgelig ikke kan vente til jakttiden. Fylkesmannen har gitt skadefellingstillatelse inntil lisensfellingsperioden starter. Kvote for lisensfelling er enda ikke gitt. Fylkesmannen har generelt en høyere terskel for å gi skadefellingstillatelse i lisensfellingsperioden enn utenfor. Rammer for skadefellingen Ole Petter Melhus er skadefellingsleder for Bardu/Salangen interkommunale skadefellingslag. Bardu kommune fungerer som regnskapsfører for fellingslaget. Deltagere i Bardu/Salangen interkommunale skadefellingslag får godtgjørelse etter økonomisk ramme fastsatt av Fylkesmannen i Troms. I tillegg til økonomisk ramme får deltagere i skadefellingsforsøket

Side 6 av 9 dekt direkte og dokumenterte kostnader, disse er begrenset oppad til 15 000 kroner per fellingsforsøk. Utbetaling til Bardu kommune skjer etter at Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra Bardu kommune, i første rekke rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket, der det fremgår hvor lang tid som er benyttet og hvor mange deltagere som har vært involvert. Fylkesmannen gir en øvre økonomisk ramme for skadefellingsforsøket begrenset til 5 dager, 7 personer og en døgnsats på 1 400 kroner per døgn og person. I tillegg dekkes feriepenger med 12 % av døgnsats, og arbeidsgiveravgiften 7, 9 % av døngsats og feriepengetillegget. Dette blir en øvre økonomisk ramme på 59 216 kroner. Direkte og dokumenterte kostnader, begrenset oppad til 15 000 kroner per fellingsforsøk kommer i tillegg til den økonomiske rammen. Det skal ikke brukes ressurser dersom vanskelige forhold gjør at en svært lite trolig vil lykkes med oppdraget. For dekning av direkte og dokumenterte kostnader: Kommunen må sende inn utleggskrav for deltakerne i skadefellingslaget. Kravet må komme fra hver enkelt og må inneholde navn, adresse, postnr., poststed og bankkonto, samt total sum som kreves refundert. I tillegg må alle kvitteringer stiftes ved. Utleggskravet må ha dato og underskrift fra den som har hatt utleggene. Vi ber om at Bardu kommune i tillegg setter opp en enkel liste over de som har deltatt, og hvor ca. lenge hver enkelt har deltatt. Kommunen sender så listen, og alle skjema for utlegg, samlet inn til Fylkesmannen i Troms, pr. post: Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen v/andreas Røsæg Postboks 6105 9291 Tromsø Bruk av bil/skuter dekkes etter kilometersatser forutsatt at det er sendt inn «kjørebok» Det må fremgå når det er kjørt og fra hvilket sted til hvilket sted. Dersom det er kjørt med skuter utenfor løyper, og det er vanskelig å definere eksakt, skriv så nøyaktig det lar seg gjøre i hvilket område og hvor lang tid som er benyttet til kjøringen, og selvfølgelig også hvor langt det er kjørt. Andre direkte og dokumenterte kostnader kan for eksempel være dersom det var nødvendig å leie en hytte i forbindelse med skadefellingsforsøket, da må kvittering på betalt hytte legges ved. Kost/matpenger dekkes ikke. Kommunen er ansvarlig for at alle i fellingslaget som skal ha dekt utgifter gjennom ordningen med dekning av direkte og dokumenterte kostnader ved fellingsforsøk, blir gitt en rimelig tidsfrist til å sende skjema for utlegg inn til kommunen. Fylkesmannen behandler bare første forsendelse fra kommunen. Dette da det ellers kan komme inn skjema etter at de 15 000 som maksimalt kan utbetales ved hvert fellingsforsøk er oppbrukt. Derfor er det viktig at alle utlegg er med i kommunens oversendelse.

Side 7 av 9 Dersom den samlede summen av direkte og dokumenterte utgifter overstiger 15 000 kroner vil Fylkesmannen fordele utbetalingene prosentvis i forhold til totale krav, etter følgende metode: Krav fra den enkelte: K Sum alle utlegg: SU Prosent av 15 000: % Utbetalt til den enkelte: U Der: K/SU*100=% og 15000/100*%=U Følgende vilkår er knyttet til fellingstillatelsen: 1. Avgrensning av fellingsområdet: I sør: rett linje fra Flåget 984 moh (ca 3 km sørøst for Fossbakken) til samløp mellom Budalselva og Stordalselva. Herfra rett linje til Vesleklettan (1419 moh), og videre i rett linje til brua over Sørdalselva ved Sørgård. I øst: Fra Sørgård, veien ned til riksvei 847, langs denne til krysset ved E6 på Setermoen. I nord: Fra krysset riksvei 847 og E6 Setermoen i rett linje til Leirvassfjellet 537 moh og videre i rett linje til bro der RV 851 krysser Salangselva ved Kistefossen. Fra Kistefossen langs riksvei 851 mot Sjøvegan, videre langs riksvei 84 til den kommer inn på E6 ved Fossbakken. Derfra til Flåget 984 moh. 2. Følgende personer inngår i skadefellingslaget: - Ole Petter Melhus (skadefellingsleder) - Tore Helberg - Finn Hanstad - Kristian Hanstad - Håvard Nygård - Tor Einar Bones - Bjørnar Brandmo - Isak Nils Oskal - Vidar Larsen - Erling Reingjerdskog - Sigbjørn Larsen - Ronny Dørum - Kurt Jan Kvernmo - Karl Annar Pedersen - Pål Samueljord - Stein Inge Prestbakk 3. Fellingslagets størrelse må være slik at det sikres kommunikasjon mellom jegerne. Dette for å unngå at det felles flere dyr enn det fellingstillatelsen gjelder. Fellingsleder er ansvarlig for å gjøre dette brevet kjent for fellingslaget, samt å kontrollere at skyttere har oppfylt kravene om avlagt storviltprøve senest i 2011. Deltakerne i fellingsforsøket forplikter seg til å utøve fellingen på en human og sikkerhetsmessig

Side 8 av 9 forsvarlig måte. Fylkesmannen gir dispensasjon fra viltlovens 21 bokstav c, forutsatt at nødvendige tillatelser foreligger. Kun personer som er innmeldt og registrert hos Fylkesmannen kan delta på denne fellingstillatelsen. 4. Når felling av bjørn har skjedd, skal dette omgående meldes til Fylkesmannen tlf. 928 20 753/414 49 454 (481 97 472 i helg), og til Statens naturoppsyn tlf. 951 19 572 Tid og sted for felling skal oppgis. Fellingsstedet skal påvises dersom Fylkesmannen, SNO eller politiet ber om det. 5. Ved felling skal det brukes våpen og ammunisjon som er godkjent for felling av elg, hjort og villrein. Anslagsenergi for ammunisjon med kulevekt mellom 9 og 10 gram skal være minst 2700 joule (275 kgm) på 100 meters avstand. For ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand. Det skal benyttes ekspanderende prosjektil. 6. Bjørnebinne med unger og binnens unger er unntatt fra fellingstillatelsen. 7. Dersom rovvilt påskytes, men ikke gjenfinnes umiddelbart som dødt, skal fellingslaget gjennomføre skuddplassundersøkelse og innledende ettersøk. Fylkesmannen (tlf. 928 20 753 evt. 414 49 454 og nærmeste politimyndighet (tlf. 02800) skal varsles om påskytingen omgående. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. 8. Felte dyr skal ivaretas og håndteres på en slik måte at skrotten ikke ødelegges eller forringes unødig. Felt dyr skal så raskt som mulig etter avtale bringes til nærmeste SNO kontor. Felte dyr tilhører viltfondet. Felt bjørn skal utvommes, alle deler av dyret skal tas vare på. Indre organer må ikke kasseres. Felt bjørn må også flås slik at skinnet er helt hode eller labber skal ikke kappes av. Skrotten av flådd bjørn henges opp i påvente av videre avklaring om håndtering. Avflådd hode og labber skal heller ikke kappes av skrotten. 9. Fylkesmannen vurderer fortløpende situasjonen, og kan på eget initiativ oppheve denne tillatelsen.

Side 9 av 9 Konklusjon Fylkesmannen gir skadefellingstillatelse på én bjørn som har gjort skade på sau i Salangsdalen. Fylkesmannen har lagt vesentlig vekt på at dette er B-område for bjørn, og at det skal være en lav terskel for uttak av rovvilt som representerer et skadepotensial på husdyr i slike områder. Vedtaket kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 0g 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Cathrine Henaug miljøverndirektør Heidi Marie Gabler fagansvarlig Kopi: Direktoratet for naturforvaltning, Pb. 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Statens naturoppsyn sentralt, Pb. 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Statens naturoppsyn Troms, Pb. 3672, 9278 Tromsø Norsk Institutt for naturforskning v/john Odden, 7485 Trondheim Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Nordland Reindriftsforvaltningen i Troms, Postboks 1183, 9326 Bardufoss Troms sau og geit, Terje Benjaminsen, Sandstrand, 9445 Tovik Troms Reindriftssamers fylkeslag, Kristine Eira, 9465 Tennevoll Landbruksavdelingen, Her Mattilsynet Boaronjarga 1, 9520 Kautokeino Mattilsynet regionskontoret for Troms og Finnmark Rovviltnemnda i region 8 v/willy Ørnebakk, Skytterstien 3 E, 9022 Krokelvdalen Lensmannen i Bardu Bardu kommune Lensmannen i Salangen Salangen kommune Lensmannen i Lavangen Lavangen kommune