Fellingstillatelse på èn -1- jerv i Kitdalen beitelag sitt beiteområde,

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /9736 Deres dato: Deres ref: Storfjord kommune Oldersletta OTEREN Saksbehandler, innvalgstelefon Gøril Einarsen, Fellingstillatelse på èn -1- jerv i Kitdalen beitelag sitt beiteområde, Storfjord kommune Det vises til telefonsamtale 8. august fra Storfjord kommune ved Marit Figenschou, der det muntlig ble søkt om skadefellingstillatelse på jerv i beiteområdet i Kitdalen. Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser også til søknad om skadefelling av jerv, datert 17. juli Den 8. august ga Fylkesmannen fellingstillatelse på sms/e-post. Her kommer det formelle vedtaket. -Vedtak- Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen fellingstillatelse på 1 jerv i beiteområdet til Kitdalen beitelag i Storfjord kommune. Se kart. Skadefellingstillatelsen gjelder fra og med til og med , og innenfor nærmere angitte vilkår. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29, samt rovviltforskriften 8 tredje ledd. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Troms og Finnmark jf. forvaltningsloven 32. Vilkår knyttet til tillatelsen 1. Skadefellingen gjennomføres av Nord Troms interkommunale skadefellingslag. 2. Fellingsleder Olaf Opgård er ansvarlig for at alle medlemmene i fellingslaget er gjort kjent med avgrensningene og vilkårene for fellingstillatelsen. 3. Fellingsleder er ansvarlig for å gjøre dette brevet kjent for fellingslaget, samt å kontrollere at skyttere har oppfylt kravene om avlagt storviltprøve. Fellingsleder og deltakerne skal òg være registrerte som lisensjegere, jf. Forskrift om utøving av jakt, felling og fangst, av 22. mars 2002, 13 og 14. Deltakerne i fellingsforsøket forplikter seg til å utøve fellingen på en human og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Fylkesmannen gir dispensasjon fra viltlovens 21 bokstav c, E-postadresse: fmtfpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: 9815 Vadsø Besøksadresse: Strandvegen 13, Tromsø Damsveien 1, Vadsø Telefon: Org.nr

2 Side: 2/6 forutsatt at nødvendige tillatelser foreligger. Fellingslaget kan ikke utvides uten tillatelse fra Storfjord kommune. 4. Når felling av jerv har skjedd, skal dette omgående meldes til Fylkesmannen tlf på dagtid eller etter arbeidstid og til Statens naturoppsyn tlf Tid og sted for felling skal oppgis. Fellingsstedet skal påvises dersom Fylkesmannen, SNO eller politiet ber om det. 5. Det skal bare brukes våpen og ammunisjon som tilfredsstiller krava til jakt på jerv, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøving av jakt, felling og fangst. 6. Tispe og valper som opptrer/ observeres sammen er unntatt fellingstillatelsen. 7. Dersom jerv påskytes, men ikke gjenfinnes umiddelbart som dødt, skal fellingslaget gjennomføre skuddplassundersøkelse og innledende ettersøk. Skadefellingsleder er ansvarlig for at skadefellingen avsluttes slik at det alltid er tid for skuddplassundersøkelse og innledende ettersøk før mørket vanskeliggjør dette, likeledes at det ikke løsnes skudd så tidlig på morgenen at skuddplassundersøkelse og innledende ettersøk vanskeliggjøres/må utsettes på grunn av lysforholdene. Fylkesmannen og SNO skal varsles om påskytingen omgående. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. 8. Felte dyr skal ivaretas og håndteres på en slik måte at skrotten ikke ødelegges eller forringes unødig. Kontakt SNO for bistand til å håndtere skrotten. Felte dyr tilhører viltfondet. 9. Fylkesmannen vurderer fortløpende situasjonen, og kan på eget initiativ oppheve denne tillatelsen. 10. Fellingsområdet fremgår av kart og er skravert i blått.

3 Side: 3/6 Godtgjøring ved fellingsforsøk Kommunen kan utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøket. Deltagere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere. Jegere som deltar i fellingsforsøket skal ha bestått skyteprøve for storvilt. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av vedtaket. Klima- og miljødepartementet har fastsatt en døgnsats på 1600 kroner per døgn per deltager. Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen per deltager etter rapport fra fellingsleder. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring. Kommunens søknad om godtgjøring må inneholde timelister fra den enkelte deltager, underskrevet av den enkelte, og av skadefellingsleder. Innsats i 7,5 timer eller mer utløser full sats på 1600 kroner, innsats under 7,5 timer aktuelle døgn gir en utbetaling på 213,3 kroner per time. Godtgjøring skal kun gis for de dager av skadefellingsperioden der forsøk på skadefelling har pågått aktivt. Skadefellingen administreres av Storfjord kommune som fungerer som regnskapsførende enhet for fellingslaget i forbindelse med utbetalingene. Fylkesmannen gir en øvre økonomisk ramme for skadefellingsforsøket begrenset til 10 personer og 7 dager og en døgnsats på 1600 kroner per døgn og person. Dette gir en øvre økonomisk ramme på kr ,. I tillegg vil feriepenger og arbeidsgiveravgift bli dekket av Fylkesmannen. Skadefellingsleder sender inn til kommunen, samlet for hele skadefellingslaget, krav om godtgjøring ved fellingsforsøk, og krav om dekning av direkte og dokumenterte kostnader inntil kroner. Kravene fra hver deltager må inneholde navn, adresse, postnr, poststed og bankkonto, samt total sum som kreves refundert. Utleggskravet må ha dato og underskrift fra den som har hatt utleggene, og fra skadefellingsleder. Bakgrunn Den 17. juli i år søkte Storfjord kommune fellingstillatelse på jerv i Kitdalen fordi det var funnet ett lam dokumentert drept av jerv. Søknaden ble ikke realitetsbehandlet den gang. I stedet gjennomførte beitelaget ekstraordinært tilsyn i perioden 18. juli 25.juli, med tilskudd til akutte forebyggende tiltak fra Fylkesmannen. Det ble ikke observert tap til jerv i denne perioden. Den 7. august ble 10 kadaver undersøkt av SNO. Kadavrene ligger innenfor et avgrenset område, og SNO sier disse er ferske. 9 av disse har konklusjon dokumentert eller antatt sikker drept av jerv. Det store antallet kadaver tyder på at det kan være en akutt skadesituasjon som skyldes jerv. SNO sier det ble funnet flere sporrekker etter jerv langs elvebredden. Forvaltningsmål for rovvilt Hovedmålsetningen i norsk rovviltforvaltning er to-delt, jf. rovviltforliket av Den to-delte målsetningen sier at Norge skal ha en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet, og samtidig ha en politikk som sikrer overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Et viktig virkemiddel i norsk rovviltforvaltning er såkalt differensiert forvaltning. Dette innebærer i hovedsak at man skal skille rovdyr og beitedyr i tid og rom. Konkret innebærer dette at man har opprettet forvaltningssoner for de ulike rovviltartene, såkalte A-områder. Utenfor A- områdene skal beitedyr prioriteres og disse områdene kalles B-områder. I forvaltningsplan for rovvilt i region 8 Troms og Finnmark fremgår regionale forvaltningsmål for store rovdyr og delmål for å nå hovedmålsetningene. Ett av delmålene er å sørge for effektivt uttak av rovvilt som representerer skadepotensiale i B-områder.

4 Side: 4/6 Lovverk Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 b, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9 kan Fylkesmannen fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemda, jf. rovviltforskriften 8. Rovviltnemnda for region 8 har fattet vedtak om en kvote for betinga skadefelling av jerv på syv -7- dyr til Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Videre skal Fylkesmannen vurdere søknaden etter naturmangfoldloven Bestandsstatus og leveområder for jerv Det regionale bestandsmålet for jerv er 10 ynglinger i region 8, hvor av 3 i Finnmark og 7 i Troms. I Troms og Finnmark ligger man over bestandsmålet for jerv. Antall ynglinger i regionen i 2016, 2017, og 2018 har vært på henholdsvis 14 (6), 9 (4) og 10 (4) ynglinger hvor parentes er ynglinger i Finnmark fylke. I 2019 er det dokumentert 14 (5) ynglinger i region 8 per dags dato. 3 ynglinger er dokumentert i Storfjord, 1 av disse nær Kitdalen. Etter 2015 er det tatt ut 9 jerv i Storfjord på ordinær lisensjakt. Det har ikke vært tatt ut jerv på ekstraordinært uttak/hiuttak de siste årene. Fylkesmannens vurdering Området hvor det søkes om skadefelling ligger i både A og B-området for jerv. Det går fram av forvaltningsplanen i region 8, at utenfor A-områdene skal næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ha prioritet. Søknaden om skadefelling kommer utenfor lisensfellingsperioden for jerv. Rovviltnemda for region 8 har vedtatt en betinget skadefellingskvote på 7 jerv for perioden Kitdalen beitelag har søkt og fått innvilget tilsagn om tilskudd til tidlig nedsanking gjennom Fylkesmannens midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau. I tillegg har de fått innvilget ekstraordinært tilsyn i juli, for å hindre tap og avdekke eventuelle skader. Det aktuelle området er et viktig beiteområde for sau. Det er tidligere dokumentert betydelig skadehistorikk på sau knyttet til jerv i Kitdalen. I august 2018 ble det antatt/dokumentert 19 sau drept av jerv over en periode på èn uke. Det ble dokumentert et lam drept av jerv i juli i år, og det er nå funnet flere kadaver på samme sted og over et kort tidsrom. Disse sier SNO er ferske. Det er også sett jervespor i området. Fremtidig skadepotensiale vurderes som stort, da det er mye sau på beite i store, og vanskelig tilgjengelige utmarksområder. Erfaring fra tidligere skadesituasjoner forårsaket av jerv i Storfjord viser at omfanget av skader kan bli større enn dette. Med bakgrunn i de seneste dokumenterte jerveskaden, forventer vi at det vil bli oppstå ytterligere tap til jerv i dette beiteområdet fram til tidlig nedsankingen starter. Fylkesmannen har vurdert at det beste forebyggende tiltak i skadesituasjoner med jerv er akutt tidlig nedsanking. Videre kan man også sette inn ekstraordinært tilsyn, for å forsøke å holde jerven borte fra beitedyrene. Kitdalen beitelag har søkt om og skal gjennomføre planlagt tidlig nedsanking fra

5 Side: 5/6 midten av august. Laget har også gjennomført ekstraordinært tilsyn tidligere i sommer, og sier de har økt tilsynet etter dette. Fylkesmannen vurderer at beitlaget har forsøkt å gjøre det som er rimelig for å forebygge tap til rovvilt. Vi har vurdert at det per dags dato ikke er sannsynlig at dyreeierne klarer å sette i gang med dette akutt tidlig nedsanking umiddelbart, og for å få dyrene ned innenfor et kort tidsrom. Vi anbefaler likevel at dyreeierne vurderer å starte sankingen tidligere enn planlagt, om fellingslaget ikke lykkes med å ta ut skadevolder. Fylkesmannen kan gi ekstra midler for dette. Etter naturmangfoldloven 1 og 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Jervetisper føder valper på vinteren. Valpene følger sammen med moren gjennom sommeren og kan klare seg selv fra tidlig på høsten. Ved gjennomføring av skadefelling av jerv er det i praksis vanskelig å være helt sikker på hvilket kjønn det dreier seg om før dyret er felt. Det er ikke uvanlig at jervetispa legger valpene igjen i kortere perioder for å vandre på næringssøk. Dette gjør at det blir utfordrende å skulle vurdere om det er et enslig individ eller et mordyr som felles. Valper som ble født tidlig i sesongen, kan overleve selv om tispa blir felt. Det er en måned til jervejakta starter, og det er på det nåværende tidspunkt sannsynlig at valper kan klare seg om mordyr blir felt. Det er likevel mulig at tispe med avhengige valper fortsatt går sammen. Felling av en tispe med valper som fortsatt er avhengige, kan medføre betydelig lidelse for valpene. For å være mer sikker på at tispe med avhengige valper ikke blir felt, har vi derfor valgt å unnta både tispe og valper som blir observert/opptrer sammen fra fellingstillatelsen. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken. Forvaltningen har meget god kunnskap om status og utbredelse for jerv og således et godt grunnlag for å vurdere hvilken effekt uttaket vil ha på bestanden. Fylkesmannen vurderer at uttak av 1 jerv ikke vil medføre en vesentlig negativ påvirkning på jervebestanden i regionen. Føre-var prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9 kommer dermed ikke til anvendelse. Fylkesmannen vurderer at uttak av 1 jerv ikke vil påvirke økosystemet nevneverdig, jf. naturmangfoldloven 10. Det er knyttet vilkår til gjennomføring av skadefellingen for å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 12. Konklusjon Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, forlenger Fylkesmannen fellingstillatelsen på èn -1- jerv i Kitdalen i Storfjord kommune. Tillatelsen er knyttet til skadegjørende jerv. Skadefellingstillatelsen gjelder fra og med til og med innenfor nærmere angitte vilkår. Ut fra hensynet til beitedyr, områdets betydning som beitemark og potensialet for skader, anser Fylkesmannen at det beste tiltaket for å forhindre omfattende skader er at det iverksettes fellingsforsøk på den skadevoldende jerven, og det gis fellingstillatelse på én jerv i dette området. Ut over dette anbefaler vi at dyreeierne så fort som mulig forbereder tidlig nedsanking, for å hindre ytterligere tap dersom ikke det lykkes å felle skadevolder.

6 Side: 6/6 Fylkesmannen har lagt stor vekt på områdets betydning for beitenæring i vår vurdering. Uttak av 1 jerv vurderes å ikke ha en vesentlig negativ effekt på jervebestanden i Troms Med hilsen Christer Michaelsen Fagkoordinator, naturmangfold og naturvernseksjonen Gøril Einarsen seniorrådgiver miljø Kopi: Storfjord kommune Mattilsynet SNO Politiet Kitdalen beitelag Dokumentet er elektronisk godkjent