Søksmålsgjenstand, rettslig interesse og rettskraft

Søksmålsgjenstand, rettslig interesse og rettskraft Advokatfullmektigene Thomas Urdal Johnsen og Simen Smeby Lium Oslo Bergen London Singapore Kobe Shanghai

Innledning Læringskravene: Det kreves god forståelse av blant annet: Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse Overprøving og rettskraft

Still gjerne spørsmål underveis eller i pausen

Prosessforutsetninger Hva er en prosessforutsetning? - Vilkår for realitetsbehandling Absolutte og relative prosessforutsetninger - Absolutt: Retten må selv ta stilling til om prosessforutsetningen foreligger - Relativ: Prosessforutsetningen må påberopes av partene

Prosessforutsetninger (forts.) Sentrale prosessforutsetninger: 1. Domstolen må være stedlig, saklig og funksjonelt kompetent 2. Kravet må ikke være rettskraftig avgjort 3. Kravet må ikke være litispendent 4. Partsevne og prosessdyktighet 5. Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 6. Stevning/ankeerklæring må fylle lovens krav 7. Frister må være overholdt 8. Ikke avtalt voldgift 9. Forliksrådsbehandling, jf. tvl. 6-2 (2) 10. Nødvendig sikkerhetsstillelse (se f. eks tvisteloven 20-11) 11. Administrativ klage der dette er bestemt, jf. Rt. 2008 s. 478 12.Tilstedeværelse, jf. tvl. 16-8 16-10

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse Hensynene bak reglene om rettslig interesse: Hensynet til domstolene Domstolene skal løse rettsspørsmål, og ikke f. eks faktiske, moralske eller politiske spørsmål Det er dette domstolene er utrustet til, og prosessreglene utformet for! Hensynet til samfunnet Arbeidsfordeling i samfunnet Konkrete og ikke hypotetiske - rettsvirkninger er målet med en prosess Og det er mer rasjonelt for domstolene å ta stilling til et konkret faktum Hensynet til partene En uforholdsmessig vid søksmålsadgang vil kunne føre til en mengde formålsløse søksmål

En oppgave for domstolene?

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Tvl. 1-3: (1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav. (2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. Kravet til rettslig interesse er en absolutt prosessforutsetning. Men merk tvl. 9-6 (3) tredje pkt.: Er det klart grunnlag for det, kan retten frifinne saksøkte uten å ta stilling til et tvilsomt spørsmål om avvisning. Kravene må være oppfylt på alle stadier av saken Men se Rt. 1990 side 874 (Fusa-dommen)

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 363-364: Avgjørelsen av om søksmålet skal tillates fremmet etter 1-3, må bero på en helhetsvurdering. Til dels vil det kunne være en glidende overgang mellom vilkårene i regelen. Utgangspunktet er en konkret vurdering av de aktuelle omstendigheter i den enkelte sak. Bestemmelsen er utformet - og ment praktisert - slik at den nærmere forståelsen av bestemmelsen vil kunne endre seg over tid. De nærmere avgrensninger etter 1-3 vil nødvendigvis til en viss grad bero på skjønn, og i grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene.

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Tvl. 1-3 oppstiller tre vilkår : 1. Søksmålsgjenstand rettskrav 2. Søksmålssituasjon aktualitet (rettsuvisshet) 3. Søksmålssituasjon - tilknytning (aktiv og passiv søksmålskompetanse) Flytende grense mellom de tre vilkår helhetsvurdering Forholdet mellom vilkårene : Er det ene vilkår klart oppfylt, kan det være grunn til å stille lempeligere krav til de øvrige

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) 1. Søksmålsgjenstanden ( rettskrav ) Innholdsmessig krav Spørsmålet man må stille seg: Hva kan man gå til søksmål om? Saken må kunne avgjøres på grunnlag av rettsregler Avgjørelsen av kravet må føre til rettsvirkninger

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Kjernen av rettskrav : Fullbyrdelsesdom ( A skal betale NOK x til B ) Fastsettelsesdom ( A er eier av eiendom E ) Rettsendringsdom ( Ekteskapet mellom A og B er opphørt ) Interessetvister, faktiske forhold, faglige/vitenskapelige vurderinger m.v. er ikke rettskrav Rene faktiske spørsmål Dårlig metode, Rt. 1972 side 1071 Medlemskap i foreninger m.v. Som hovedregel ikke rettskrav, se Rt. 1979 side 468 (Norsk Balalaikaorkester) og Rt. 1995 side 1111 (Bordtennisklubb) Unntak: klar økonomisk eller velferdsmessig betydning, f. eks medlemskap i politisk parti. Se Rt. 2001 side 136 (Fremskrittspartiet)

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Religiøse trossamfunn: Se Rt. 2004 side 1613 (avsnitt 32) Søksmål som forutsetter en bedømmelse av religiøse spørsmål, må avvises. Abstrakte rettsspørsmål er ikke rettskrav Ikke adgang til dom for hvordan en bestemt rettsregel er å forstå Ikke adgang til dom for at en rettsregel er i strid med en regel av høyere rang, f. eks Grunnloven eller internasjonale konvensjoner Men se om fastsettelsesdom for brudd på EMK: Rt. 2003 side 301 (Undersøkelser etter barneloven) + Ot.prp.nr.51 (2004-2005) side 154-155 Rettslige karakteristikker kan det kreves dom for Forutsetning: Karakteristikken er et stikkord for nærmere angitte rettsvirkninger (eks. eiendomsrett) Ugyldighet av forvaltningsvedtak ( rettskrav selv om rettsvirkningen av ugyldighet er usikker, se Rt. 2003 side 223). Ikke rettskrav : Uaktsomhet, mangel må da kreve dom for rettsvirkningen

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Særlig om kvalifikasjonsnormer Praktisk: Forskrifter Lenge usikkerhet Burhøns I-III: Rt.1984 side 1488, Rt. 1987 side 538, Rt. 1995 side 1823 Forarbeidene til tvisteloven: et spørsmål om å gi reelle prosessuelle muligheter for blant annet interesseorganisasjoner til å ivareta sine interesser Rt. 2006 side 1042 (Sulky)

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) 2. Aktualitet Den første del av kravet til søksmålssituasjonen. Tidsmessig avgrensning Spørsmålet: Når kan man gå til søksmål (om søksmålsgjenstanden)? Det må foreligge en reell rettsuvisshet i forholdet mellom partene et klart behov for en rettslig avklaring

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) 2. Aktualitet (forts.) Det må ikke være enighet om kravet Rt. 1998 side 124 (Andrew Lloyd-Webber) Unntak: Saksøker har behov for tvangsgrunnlag for kravet Saksøktes holdning til kravet kan ha betydning Rt. 1998 side 300 (Bryggerilogo) Rt. 1957 side 860 (Reinbeitedommen) Rt. 1964 side 534 (Kornforretning) Beror på omstendighetene om kravet kan fremmes dersom saksøkte ikke vil ta stilling til kravet Kravet må ha aktuell betydning for partene Vil avgjørelsen få rettsvirkninger for saksøker Saker av prinsipiell betydning kan også være aktuelle jf. Rt. 1990 side 874 (Fusa)

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) 2. Aktualitet (forts.) Rt. 1997 side 1983 (Kristelig Gymnasium) Avvisning manglende aktualitet fordi læreren hadde fått seg nytt arbeid Rt. 2006 side 460 (NRK Brennpunkt) Saken ble fremmet selv om NRK allerede hadde sendt programmet og tilsynelatende ikke lenger hadde aktuell rettslig interesse i å avklare forholdet til ytringsfriheten Forskjellen mellom avgjørelsene?

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) 3. Tilknytning Den andre del av kravet til søksmålssituasjonen. Spørsmålet: Hvem kan gå til søksmål (om søksmålsgjenstanden)? Søksmålskompetanse aktiv og passiv Det er som oftest saksøkers tilknytning til søksmålsgjenstanden som volder problemer Manglende tilknytning for saksøkte = frifinnelse

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) 3. Tilknytning (forts.) Helhetsvurdering om tilknytningen er sterk nok noen retningslinjer: Privatrettslige forhold Hovedregel: Saksøkerens egne rettigheter og plikter overfor saksøkte Unntak: Interessefellesskap Offentligrettslige forhold Har saksøker en slik tilknytning at det er naturlig og rimelig at han opptrer som saksøker? Fvl. 28: Rettslig klageinteresse Offentligrettslige trepartsforhold er det offentlige eller den private part rett saksøkt? Søksmålet må rettes mot den eller de parter som må gjøres til saksøkt for at en dom i saksøkers favør skal få reelle virkninger for ham/henne

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Rettslig interesse for organisasjoner m.v. Gjelder både i privatrettslige og offentligrettslige forhold Rettslig interesse for organisasjoner mv. er nå regulert i tvl. 1-4: (1) Foreninger og stiftelser kan reise søksmål i eget navn om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta, når vilkårene ellers i 1-3 er oppfylt. (2) Offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser kan på tilsvarende måte reise søksmål for å ivareta disse. Kodifisering av gjeldende rett, se f. eks Rt 1992 side 1618 (Fremtiden i Våre Hender) Rt. 1974 side 1272 (Foreningen Fri Film)

Søksmålsgjenstand og rettslig interesse (forts.) Tvisteloven 1-5: Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune eller fylkeskommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.

Rettskraft - innledning Rettskraft = Betegnelse på den egenskap ved en dom, eller annen rettsavgjørelse, som gjør at den er en endelig eller bindende løsning av det rettsforhold som er sakens tema. Formell rettskraft, tvl. 19-14 (1). Avgjørelse kan ikke lenger angripes ved ordinære rettsmidler (anke, oppfrisking) Bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak. Materiell rettskraft avgjørelsens betydning som bindende norm for fremtidige saker Negativ funksjon/positiv funksjon Sentrale problemstillinger: 1. Hva er rettskraftig avgjort? (den materielle rettskrafts objektive side) 2. Overfor hvem er avgjørelsen rettskraftig? (den materielle rettskrafts subjektive side) Hvilke avgjørelser kan ha rettskraft?

Rettskraft formål og legislative hensyn Sikkerhet og forutberegnelighet for partene. Forutsetning for domstolenes konfliktløsende funksjon Mothensyn: Risiko for at uriktige avgjørelser blir stående? Sikkerhetsventil 1: Dommer med svært grove feil - nulliteter, jf. Rt-1947-733. Sikkerhetsventil 2: Adgang til gjenåpning av saker som er rettskraftig avgjort, jf. tvl. kap. 31 - Ti års frist, jf. tvl. 31-6 (2)

Materiell rettskraft - innledning Negativ funksjon tvl. 19-15 (3): Reises det nytt søksmål om et krav som er avgjort ved rettskraftig dom, skal det avvises. Unntak: Avgjørelser med begrenset negativ rettskraft. Visse typer av familiesaker; foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett, bidragsplikt Overprøving av administrative tvangsmidler i helse- og sosialsektoren Positiv funksjon tvl. 19-15 (2): En rettskraftig avgjørelse av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken. Når inntrermateriell rettskraft? Når dommen blir formelt rettskraftig, tvl. 19-14.

Materiell rettskraft den objektive side Problemstillingen: Hva blir rettskraftig avgjort ved dommen? Hva som er bindende avgjort ved dommen er stort sett sammenfallende med hensyn til rettskraftens positive (avvisning) og negative (prejudisielle virkning) side Tre aktuelle underproblemstillinger: Hvilke rettsforhold er rettskraftig avgjort og hva er rettskraftig avgjort i dommen tolkning? Er det rettsforhold som reises i en senere sak identisk med ("det samme som") det rettsforhold som allerede er rettskraftig avgjort? Hva med etterfølgende rettsfakta omstendigheter etter domstidspunktet?

Materiell rettskraft den objektive side Hvilke rettsforhold blir rettskraftig avgjort? Utgangspunkt: De rettsforhold domsslutningen tar stilling til blir rettskraftig avgjort Rt-1992-1341 Prejudisielle rettsforhold er disse rettskraftig avgjort? Hovedregel: Prejudisielle rettsforhold eller innsigelser mot hovedkravet blir ikke rettskraftig avgjort Innsigelser Motregning/prisavslag Reservasjon innsigelser som likevel anses rettskraftig avgjort: Innsigelse som er så nært knyttet til hovedkravet at det må anses som argument mot dette, og som ikke støtter seg til et selvstendig rettsforhold. Eks. Prisavslag og krav på kjøpesum Rt-2000-1420

Materiell rettskraft den objektive side Hva er rettskraftig avgjort? Tolkning av dommer tolkningsprinsipper Objektiv tolkning Tolkningsmomenter som fremgår av dommen: sammenholde domsslutningen med premissene og partenes anførsler og argumentasjon Vitneførsel; dommeren som vitne?, tvl. 22-4 Separat sak om fortolkningen av dom; Rt-1996-1480; gjaldt tolkningen av Høyesteretts egen dom i Rt-1988-1327 som gjaldt omstøtelse av en kunstgave. Dissens om tolkningen.

Materiell rettskraft den objektive side Rettskraftens tidsmessige avgrensning hvilket tidspunkt knytter rettskraften seg til? Bare rettsstillingen på domstidspunktet som avgjøres. Hva med: Rettsstillingen før domsslutningen? Rettsstillingen etter domsslutningen?

Materiell rettskraft den objektive side Samme krav? Identitetsspørsmål - innledning Problemstillingen aktuell også i forhold til andre spørsmål i tvl.: Litispendens, tvl. 18-1 Kumulasjon, tvl. 15-1 og 9-16 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger, tvl. 11-2 (1) Adgang til å dra inn andre krav, tvl. 9-16 (1) Identitetsspørsmålet bør vurderes likt i alle tilfeller

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Generelt om identitetsvurderingen Identitetsspørsmålet må avgjøres etter en sammenligning mellom likheter/ulikheter mellom de to aktuelle rettsforholdene. Identitetsvurderingen må avgjøres etter generelle retningslinjer; Rt-2008-833: Avgjørelsen må skje etter en totalvurdering og etter generelle kriterier, jf. Rt-2000-199, pelsdyrhalldommen. At kriteriene bør være generelle, har sammenheng med at avgjørelsen regelmessig tas før hoved- eller ankeforhandling, og retten vil da ikke ha full innsikt i saksforholdet. Generelle kriterier kan også medvirke til å redusere tvister. Reelle hensyn: Domstolene vil ofte ikke ha full innsikt i saksforholdet Prosessbesparende - forutberegnlighet

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Momenter ved identitetsvurderingen Beror på en totalbedømmelse av flere forhold. Momenter: Er de rettsfølger som gjøres gjeldende kvalitativt ulike? Er det vesentlige forskjeller på vilkårsiden (faktisk/rettslig)? Er de interesser reglene skal beskytte i det vesentlige de samme? Tradisjonelle rettsoppfatninger Formålsbetraktninger: Hvilken løsning tilsier hensynene bak rettskraftreglene? Avgjørende er hvorvidt kravene i realiteten er identiske ikke selve utformingen av påstanden.

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Metodisk tilnærming til identitetsvurderingen. Eksempel fra rettspraksis. Rt-2008-833. Viser på en pedagogisk god måte et eksempel på identitetsvurdering: Innledning: Beror på en totalvurdering etter generelle kriterier, jf ovenfor. Førstvoterende lister så opp de relevante momenter: De viktigste kriteriene er om de rettsfølger som gjøres gjeldende, er kvalitativt ulike, om det er store ulikheter mellom de faktiske og rettslige vilkår for disse rettsfølgene, og likhet eller ulikhet i de interesser som rettsreglene skal beskytte. Rettslig tradisjon vil også ha betydning. Var rettsfølgene kvalitativt ulike? Nei, i utgangspunkt kvalitativt like rettsfølger. Pengekrav. Beskyttet rettsreglene de samme interesser? Ja, beskyttet i det vesentlig samme interesser - aksjonær- og kreditorinteresser Styreansvarsreglene etter asl. 17-1 kan omfatte krav som kan fremmes etter asl. 2-9. Men vesentlige forskjeller så vidt gjaldt de faktiske og rettslige vilkår for rettsfølgene og utmålingsreglene. Objektivt ansvar kontra uaktsomhet, og krav til økonomisk tap Erstatningsutmåling: økonomisk tap kontra aksjekapital

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Jeg deler [lagmannsrettens vurderinger], men i motsetning til lagmannsretten mener jeg at lovhistorien har en viss vekt. Tidligere et subjektivt ansvarsgrunnlag (skyld) for erstatning. Den subjektive regelen hadde vist seg å medføre problemer i praksis, og for å bøte på dette, ble ansvar for innbetaling av aksjekapitalen gjort objektivt, slik det fremgår av 2-19. (61) Dette viser at 2-19 har en erstatningsrettslig bakgrunn og har sterk sammenheng med 17-1. Jeg nevner også at man tradisjonelt har sett et krav basert på culpaansvar og tilsvarende krav basert på objektivt ansvar, som samme krav. Vi ser at Høyesterett legger vekt på rettslig tradisjon.

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Høyesterett fant spørsmålet tvilsomt og la vekt på hensynene bak reglene om rettsvern samt rimelighetsbetraktninger (reelle hensyn); I tvilstilfelle mener jeg at en også kan legge vekt på konsekvenshensyn, slik kjæremålsutvalget gjorde i saken inntatt i Rt-2002-945. Rettskraftsinstituttet er blant annet begrunnet i at en sak bør få en endelig avslutning, og i at det ansporer partene til å forberede saken grundig - få alle forhold på bordet, både de faktiske og de juridiske. Dersom krav etter 17-1 og 2-19 er forskjellige krav, vil en kunne reise ny sak etter 2-19 etter at en sak om tilsvarende krav basert på 17-1 var tapt. Det virker etter mitt syn lite rimelig. Høyesterett kom til at kravene måtte regnes som samme krav og opphevet lagmannsrettens kjennelse.

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Pelsdyrhalldommen (Rt-2000-199) Avvisningsspørsmålet; Er erstatning etter avhendingsloven 14-14 et annet krav enn prisavslag etter 14-12? Dissens 3/2 - Flertallet kom til at det var to ulike krav. Var rettsfølgene kvalitativt ulike? Ikke kvalitativt ulike rettsfølger. Pengekrav. Beskyttet rettsreglene de samme interesser? Kan generelt sett være noe ulike interesser, jf. annenvoterendes votum Det avgjørende for flertallet var forskjellen i vilkårene for rettfølgene og utmålingsreglene. Objektivt ansvar kontra kontrollansvar, evt. skyld Erstatningsutmåling: direkte og indirekte tap kontra kostnadene ved å få mangelen rettet

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Mindretallet pekte videre på: Det var en viss sammenheng mellom kravene - et erstatningskrav vil måtte ta hensyn til et prisavslag grunnet de samme manglene. Rettslig tradisjon talte for at de to kravene var identiske. NOU til ny tvistelov: Flertallets løsning støttes av utvalget - peker også på systembetraktninger.

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Hva er samme krav noen typetilfeller. Tradisjonelle oppfatninger: Krav om vederlag i kontraktsforhold krav om erstatning pga mislighold av avtalen? (Ikke samme krav, jf. Rt-1966-505) Krav om å være innehaver av rettigheter som f. eks eiendomsrett, panterett og bruksrett - regnes som ulike krav Krav om eiendomsrett Regnes som ett krav, uavhengig av hvilket grunnlag som påberopes for eiendomsretten, f. eks. kjøpekontrakt og hevd. Flere ugyldighetsgrunnlag for samme avtale / forvaltningsvedtak For eksempel- avtaleloven 31,33, 36 (vanligvis samme krav men unntak kan tenkes ved stor forskjell mellom faktiske vilkår og interesser - umyndighet/bedrageri)

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Hva er samme krav noen typetilfeller. Tradisjonelle oppfatninger: Oppsigelse avskjed i arbeidsforhold (Rt-1982-1721) (ikke samme krav ) Hovedkrav tilleggskrav (rentekrav) - Rt-1996-150 Krav om ugyldighet krav om erstatning pga. ugyldigheten. (Forskjellige rettsforhold, men se avledet objektiv rettskraft) Krav om heving av avtale krav om erstatning pga mislighold av avtalen? (ikke samme krav. Ulike rettsfølger og ulike vilkår) Krav om avtalerettslig ugyldighet krav basert på mislighold i spesielle kontraktsforhold, f. eks heving?

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Avledet objektiv rettskraft for avgjørelse av visse betingede krav Eksempler: Krav om ugyldighet krav om erstatning for ugyldighet Hovedkrav rentekrav Avgjørelsen om ugyldighet / hovedkravet får avledet objektiv rettskraft dersom det ikke gis medhold i ugyldigheten / hovedkravet. Avledet objektiv rettskraft innebærer et unntak fra hovedregelen om at rettskraften kun omfatter det krav som er tvistegjenstand i den tidligere saken.

Materiell rettskraft den objektive side - samme krav? Avledet objektiv rettskraft. Kjennetegn og vilkår Vilkår: at det består den spesielle rettslige kobling mellom rettsforholdene at de utgjør ledd i en kjede der avgjørelsen i det ene ledd med logisk nødvendighet betinger avgjørelsen i det neste, bare hvis erstatningskravet i sak to utelukkende baseres på et forhold som er rettskraftig avgjort i motsatt retning (NOU 2001:32) Kjennetegn: Uten avledet rettskraft, ville avgjørelsen i sak nr. 1 bli lagt prejudisielt til grunn i sak nr. 2 og medført frifinnelse av saksøkte, tvl. 19-15 (2). Rt-1993-1606: Byråsjef gikk til sak for å få kjent oppsigelse ugyldig. Kjæremålsutvalget kom til at spørsmålet allerede var rettskraftig avgjort tidligere i en annen sak, ved avgjørelse om at sak ikke skulle fremmes etter arbeidsmiljølovens prosessform var det rettskraftig avgjort at hun ikke var oppsagt. Saken ble avvist.

Materiell rettskraft den objektive side - etterfølgende rettsfakta? Gjenåpning Rettskraftsreglene er harmonisert med reglene om gjenopptakelse, slik at de gir en hensiktsmessig regulering av adgangen til ny prøving av saken, og slik at samme forhold ikke kan påberopes både som grunnlag for gjenopptakelse og ny sak Domstidspunktet er skjæringstidspunkt mellom gjenopptakelse og ny sak; Gjenåpning, tvl. 31-4 bokstav a) Kan begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, f. eks ukjente bevis. Rettskraftsvirkninger: Bevis og rettsfakta som kunne vært gjort gjeldende før saken ble tatt opp til doms kan ikke gjøres gjeldende i en senere sak. Det samme gjelder anførsel om feil bevisbedømmelse eller rettsanvendelse.

Materiell rettskraft den objektive side - etterfølgende rettsfakta? Ny sak på grunnlag av etterfølgende momenter? Skille mellom etterfølgende rettsfakta og etterfølgende forutsetningsvikt - dommer som tar stilling til hypotetisk rettsfakta. I utgangspunktet adgang til å angripe en dom på grunnlag av rettsfakta som er inntrådt etter dommen - facta supervenientes Eks. heving av leieforhold på grunn av nye rettsfakta kan også ses i sammenheng med de som tidligere er påberopt. Etterfølgende forutsetningsvikt for dommen F. eks antakelse om fremtidig ervervstap danner grunnlaget for erstatningsutmålingen. Den omstendighetene dommen legger til grunn, inntrer ikke Fremtidig tap blir f. eks vesentlig større enn forutsatt i dommen, eller motsatt.

Materiell rettskraft den objektive side - etterfølgende rettsfakta? Ny sak på grunnlag av etterfølgende forutsetningsvikt? Kan bristende forutsetninger gjøres gjeldende i ny sak? Rettspraksis; sprikende. Gir ikke anvisning på valg av løsning. - Rt-1934-1134: gjenåpningsgrunn - Rt-1999-1916: ny sak ble fremmet Juridisk teori; anser bristende forutsetninger som nye rettsfakta som kan begrunne ny sak Reelle hensyn; tilsier strenge vilkår for ny sak Innrettelseshensyn Hensynet til konsekvens og harmoni med; Gjenåpningsreglene De obligasjonsrettslige reglene om ugyldighet eller revisjon pga bristende forutsetninger

Materiell rettskraft den objektive side - etterfølgende rettsfakta? Ny sak på grunnlag av etterfølgende forutsetningsvikt? Lovgiver har falt ned på at spørsmålet om bristende forutsetninger bør vurderes avhengig av hvilken sakstype det er tale om og hva slags forhold som har endret seg. Tvisteloven løser ikke problemene på generelt grunnlag. MEN: Tvl. 19-15 (4): Har en domstol eller offentlig myndighet innen ti år truffet en endelig avgjørelse som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjøres gjeldende i ny sak om samme eller andre krav. En spesiell type bristende forutsetninger. Skadeserstatningsloven 3-8: Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i fremtidig erverv eller utgifter kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning

Materiell rettskraft den subjektive side Hvem er avgjørelsen bindende for? Hovedregel: Avgjørelsen kun bindende for partene, tvl. 19-15 (1) Hovedregelen er at en dom bare har rettskraftvirkninger for partene i saken (Rt-1999-792) Unntak: Utvidet subjektiv rettskraft Avledet subjektiv rettskraft, tvl. 19-15 (1) andre setning

Materiell rettskraft den subjektive side Hvem er avgjørelsen bindende for? Utvidet subjektiv rettskraft; Avgjørelser som er bindende for alle, eller alle innenfor bestemte kategorier. For eksempel saker om person- og familierettslige status, dødsformodningssaker Fellestrekk; Indispositive saker - rettens ansvar for sakens opplysning Utvidet rettskraft i en retning: Asl. / asal. 5-24; Dom som fastslår at GF-vedtak er ugyldig, har virkning for alle med rett til å reise slike søksmål

Materiell rettskraft den subjektive side Hvem er avgjørelsen bindende for? Avledet subjektiv rettskraft, tvl. 19-15 (1) andre setning Avgjørelsen er dessuten bindende for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden Eks: Tredjemann som kjøper den gjenstand eller rettighet som er tvistegjenstand i saken Selskapsdeltaker i ANS blir bundet av dom mot selskapet Eierseksjonsloven 43; dom mot fellesskapet bindende for sameierne Skifteloven 22 annet ledd; dom bindende for alle loddeiere Avledet subjektiv rettskraft gjelder ikke i representative søksmål, tvl. 1-4 Dommen binder f. eks ikke det enkelte medlem av forening eller stiftelse

Eksamensoppgaver i sivilprosess Som praktikum Som teorioppgave Som domsanalyse

Rekruttering Trainee-opphold I perioder opp til seks uker Tilbys studenter som er ferdige med de to første årene (kontakt:amt@wr.no) Studenter fra alle fakulteter, også utenlandske universiteter Stipendier Tilbys studenter som skriver avhandling innenfor de rettsområdene vi arbeider med (kontakt: mgo@wr.no) Stipend, kontor hos WR med WRs fasiliteter, deltakelse på seminarer mv. Advokatfullmektiger/advokater Enten rett fra studiet eller med noen års praksis (kontakt: mgo@wr.no)

Takk for oppmerksomheten lykke til på eksamen!