Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi er tilgjengelig over alt, selv på de mest avsidesliggende sider. Solfangere og solceller er enkle konstruksjoner som er holdbare og lette å vedlikeholde. Ulemper med solenergi Solvarmen er ikke særlig konsentrert. Det er vanskelig å samle nok solenergi til en hel by. Solenergien er ikke stabil. Sola skinner og gir mest energi om dagen, den gir mindre energi om natten, vinteren eller i overskyet vær. Da må vi enten lagre energien, noe som er dyrt og komplisert, eller benytte andre energikilder. Elektrisitet produsert av solceller er fortsatt dyrt. Bioenergi er energi fra planter, planteavfall og dyreavfall. Disse restene kaller vi for "biomasse". Den vanligste biomassen er ved, flis og dyregjødsel. Hvordan bruker vi bioenergi Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. I dette århundret har forskerne utviklet nye måter å bruke biomassen på. Dyregjødsel blir brutt ned av bak- 10
terier slik at det danner seg metangass/biogass. Gassen blir brent for å gi varme, men kan også brukes til drivstoff i biler. Den kan også brennes for å lage damp til elektrisitetsproduksjon. Biogass blir brukt på steder som har mye dyregjødsel. I India og Kina finnes det mange slike anlegg. Fordeler med bioenergi Biomasse finner vi over hele verden. Planter, planterester og dyrerester finnes i overflod i mange land. Biomasse er ofte gratis eller billig å anskaffe. Bioenergi er fornybar. Plante- og dyrerester fornyes stadig. Trær fra skogen er fornybare så lenge man ikke hogger mer enn det som vokser til. Maskinene som bearbeider og forbrenner biomassen er både enkle og rimelige. Biogass forurenser lite ved forbrenning og er enkel å lagre og håndtere. Ulemper med bioenergi Brennende biomasse gir fra seg karbondioksid, som bidrar til å øke drivhuseffekten. For stort uttak av ved vil føre til avskoging. Bruk av plante- og dyrerester til energiproduksjon gjør at restene ikke kommer tilbake i jorda. Dette vil føre til dårligere jordkvalitet. Geoenergi er varmeenergi som kommer fra jordas indre. Geoenergi finner vi som varmt vann eller damp. Enkelte steder, som på Island, er varmen fra magmaen svært nær overflaten. Her kan vi finne varmt vann eller 11
damp som kommer til overflaten av seg selv, eller som kan pumpes opp. Varmt vann kan ledes rundt i rør for oppvarming av hus. Damp kan brukes til å drive turbiner i elektrisitet produksjon. Geoenergi; Ein fornybar ressurs? Det varme vannet eller dampen samler seg ofte i lommer nede i jorda. Dersom man henter opp disse ressursene kan de av og til tømmes. Denne geoenergien er ikke fornybar. Dersom lommene får tilført vann fra grunnvannet, eller pumpes ned av mennesker blir ressursen fornybar. Fordeler med geoenergi Geoenergi kan være billig dersom den utnyttes nær kilden. Geoenergi forurenser ikke. En geoenergikilde kan gi sikker energi i lang tid. Ulemper med geoenergi Det kan være dyrt å finne lommene med varmt vann eller damp dypt under jorden. Dampen kan inneholde uønskede kjemiske stoffer. Det varme vannet eller dampen kan bli brukt opp. 12
Vannenergi er energien vi finner i vann som er i bevegelse. Helt siden det gamle Egypt har rennende vann blitt brukt til å utføre arbeid. Vannet driver et vannhjul med en aksling. Akslingen utfører et arbeid. De første vannhjulene ble brukt til å male korn, og til å pumpe vann til tørre områder. I de industrielle landene brukes i dag vannkraften stort sett til å produsere elektrisitet. I Norge er vannkraft den suverent største energikilden. Billig og sikker elektrisk strøm har muliggjort kraftkrevende industri mange steder i landet. Det har også blitt gjort forsøk med å utnytte energien i bølgene. Dette har ennå ikke blitt gjennomført i større skala. Fra vann til elektrisitet Elektrisitet fra vann krever at vannet kan falle mot en turbin, slik at den roterer. Vannet blir samlet i en dam eller et reservoar. Herfra faller vannet nedover i et rør eller en bratt tunnel. Det fallende vannet treffer skovlene på turbinen, den snurrer rundt og setter videre generatoren i gang med å lage elektrisitet. Elektrisiteten blir til slutt sendt ut til forbrukeren gjennom ledningsnettet. 13
Store damanlegg kan produsere enorme mengder med elektrisk kraft. Også forholdsvis små elver kan brukes til produksjon av vannkraft. Fordeler med vannenergi Vann er en fornybar ressurs. Vannkraftverk gir ikke fra seg forurensing. Vannet blir ikke ødelagt eller forgiftet av å bli brukt til energi produksjon. Rennende vann er gratis, pålitelig, og rimelig forutsigbart. Ved å lagre vannet i reservoarer får man tilførsel også i tørre perioder. Etter at kraftanlegget er bygget, er utgiftene til driften små. Dette gjør at strømprisen fra slike anlegg kan holdes svært lavt. Damanleggene kan også bli brukt til vanning og til å kontrollere flom. fordamping regn transport over land fordamping avr e nni ng grunnvann innsjøer og elver 14
Ulemper med vannenergi Store vannkraftanlegg er veldig dyre å bygge. Gode plasseringer for kraftanlegg blir brukt opp. Damanlegg ødelegger den naturlige strømmen av vann både over og under anlegget. Dette kan få alvorlige følger for økosystemene i området. Store damanlegg kan sette områder hvor det bor mennesker under vann. Fossil energi får vi fra de fossile energikildene. De fossile energikildene deler vi gjerne opp i kull, olje og naturgass. Det har gått minst 500 millioner år for å danne de fossile energiressursene vi har i dag. Alle disse stoffene er rester etter planter og dyr som levde for millioner av år siden. Restene ble utsatt for trykk og varme da tykke lag av ulike bergarter la seg oppå. Fordi disse restene er fra forhistorisk tid kaller vi de for fossile energikilder. Kull På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden. Kull har vært og er en av de viktigeste energi kildene på jorda. For mange land er kull en stor eksport artikkel. Kullet ligger i mellom lagene av andre bergarter. Man graver seg ned til disse lagene for å hente det opp. Dette kaller vi for gruvedrift. Gruvedriften kan være både vanskelig og farlig. I tusenvis av år brukte man små mengder kull til å varme opp huset og lage mat. På 1800-tallet fikk kullet 15